Å bygge stillaser rundt lesing av fagtekster

Transkript

1 Å bygge stillaser rundt lesing av fagtekster Lise Helgevold lesesenteret.no

2 Hva bør læreren gjøre? Ha kunnskap om lesing, faget, undervisning og elevene Skape faste og forutsigbare rammer Etablere gjensidig respekt Gi elevene medansvar Ha trygge og felles regler for samhandling Gi støtte og konstruktive tilbakemeldinger Ha klart definerte og oppnåelige mål / oppgaver

3 Hva gjør kompetente elever? Elever som har kunnskap kan: reprodusere, gi eksempel på, referere til, nevne Elever som har ferdigheter kan: Lese, skrive, regne ut, designe, bruke Elever som har forståelse kan forklare, tolke, vurdere, kombinere, generalisere, aktualisere, sammenligne, skifte perspektiv Har en generell begrepsforsforståelse (Fjørtoft 2009)

4 Formålet med muntlige /skriftlige aktiviteter i undervisningen/ læringen å snakke / skrive seg til innsikt prosess å snakke / skrive for å vise innsikt produkt

5 Samtaleformer i klasserommet.. IRE-samtalen Lærer Initierer elev girrespons Læresamtalen dialog åpne spørsmål lærer Evaluerer ikke evaluering

6 Måter å skrive på i klasserommet Vise/kontrollerer- Presentasjonsspråk For en leser Formidle innsikt, tanker argumenter Følge en eller flere ideer Struktur Gjennomarbeidet Fokus på sjanger og språk (normativt) Læreprosessen: Tankespråk For meg selv Utforske Prøve ut nye ideer og tanker Ustrukturert og spontant Ikke normativt

7

8 1. Det skal være 3 eller 4 elever med i gruppen 2. Alle i gruppen skal snakke etter tur 3. Alle skal starte med startordene. Se på tavla hvis du lurer på hva startordene er: Det handler om... Jeg har lært at Jeg har hørt at Dette minner meg om Tekstspørsmål Tankespørsmål Jeg lurer på hvorfor Jeg tror at hovedideen er

9 Mitt tekstspørsmål er. Det er et let og sett sammenspørsmål fordi mitt tekstspørsmål er. Det er et akkurat der spørsmål fordi Jeg har et tankespørsmål: Jeg trenger både boka og hodet mitt

10

11 Lesestrategier: Hvordan arbeider vi? Bevisst valg av strategier Lese, tenke, skrive, lytte, samtale, Bevisst valg av arbeidsformer Individuelt /par-arbeid/små grupper/ hel klasse Skriftlig eller muntlig VI KAN ARBEIDE INDIVIDUELT, I PAR ELLER I GRUPPER MED DE FLESTE STRATEGIER Bevisst undervisning i metakognitive ferdigheter

12 Lesestrategier lesestrategier er tilsiktede målrettede forsøk på å kontrollere og modifisere egen innsats med å avkode tekst effektivt, forstå ord og konstruere mening fra tekst (Afflerbach, Pearson & Paris, 2008) strategibegrepet handler om målretting, bevissthet og refleksjon, eksempelvis må et tankekart må være knyttet opp mot dette for å være en strategisk handling. Hvis ikke, er det bare en aktivitet eller en handling

13 Chr, Krog. Gode venner først gjør jeg det lærer modellerer samtale- og skriveaktiviteter så gjør vi det sammen veiledet praksis, individuelt og i grupper så gjør dere det alene nye arbeidsformer prøves ut i ulike fag/ sammenhenger så snakker vi om erfaringene samtaler om effekten av ulike arbeidsmåter og om sammenheng mellom innsats og utbytte

14 Hvilke strategier bruker elevene og hvordan bruker de dem? Både sterkere og svakere lesere kjenner til en rekke lesestrategier og sier at de bruker dem. Begrunnelse for bruk: For å huske det de har lært Det er især i før lesing og under lesning av teksten at elevene omtaler noen strategier som de anvender. Når spørsmålene angår aktiviteter etter lesning, sier de både de sterkere og de svakere at de besvarer oppgaver. (Helgevold, under arbeid)

15 Backwards by design (Grant Wiggins) Å tenke som en vurderer Planlegg undervisningen Hva skal elevene lære? Hvordan skal elevene dokumentere læringen?

16 Ulemper med tradisjonell undervisning/ tradisjonelle prøver Læreboka alene definerer pensum Tester hukommelse mer enn forståelse Fokuserer ikke på grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving: Den viktigste sjangeren å beherske på skolen er svar på prøver Sjangeren inviterer til korte, stikkordspregede tekster ofte ikke mer enn et avsnitt, enkeltord eller punktlister. Oppmuntrer til skippertakspugging Elever med svake skriveferdigheter får ikke vist hva de kan Relativt reliable men trolig lav validitet (Fjørtoft 2009:51ff)

17 E N G tekst + oppgaver Tilfeldig arbeid med strategiske ferdigheter A S J E M E En undervisning gjennomsyret av det å utvikle strategiske ferdigheter Målretting Førforståelse Metakogni Koding - Ordforråd sjon Lise Helgevold og Liv Engen, Lesesenteret Leseforståelse 2010 N T o g 17

18 Målretting Førforståelse Koding Ordforråd Metakognisjon Engasjement og ambisjoner Leseforståelse En undervisning gjennomsyret av det å utvikle strategiske ferdigheter Lise Helgevold og Liv Engen, Lesesenteret

19

20 Orienterer seg i teksten Se på systematisere tittel og avsnittsoverskrifter Se på vurdere funksjonen - til bilder og bildetekster Se på vurdere funksjonen - til grafer, kart, diagrammer, modeller og tabeller Se på notere ord som er uthevet i teksten (konkrete læringsmål.) Vurdere teksten: Hvem har skrevet den, for hvilket formål Teksttype Tonen i teksten Relevans +++

21

22 Farao Livet etter døden Indusdalen Hva utgravingene har lært oss Nilen Pyramidene Mohenjo Daro Gjemt og glemt Folket i Nildalen Bokstaver og papir Den mystiske elvekvinnen Kileskrift og leirtavler Tall og kalender Folk ved de store elvene Babylon Ur De første jorddyrkene Mesopotamia Elvekulturen

23 Orienterer seg i teksten Hvorfor skal jeg systematisere tittel og avsnittsoverskrifter? Hvordan hjelper det meg? Se på - vurdere funksjonen - til bilder og bildetekster Se på - vurdere funksjonen - til grafer, kart, diagrammer, modeller og tabeller) Se på notere ord som er uthevet i teksten (konkrete læringsmål.) Hva har det å si for din lesing når du kommer til ord som er vanskelige? (Ordforråd)

24 Utnytter egne forkunnskaper for å foregripe innholdet Spørsmål for å aktivisere bakgrunnskunnskaper: Hva minner dette deg om? Hvorfor Hva kan/vet du om dette fra før? Spørsmål for å foregripe innholdet: Hva tror du teksten kommer til å handle om /hva kommer til å skje. Hvorfor tror du det Vurderer (opprettholder eller endrer) egne antakelser

25 Hva tror du denne teksten handler om, hva kan du lære av å lese dette avsnittet? Hva vet du om. kjenner du noen som har vært i sjøforsvaret? Fra ny start, side 19

26 Utnytter egne forkunnskaper for å foregripe innholdet Hva minner dette deg om? Hvorfor skal jeg kalle fram bakgrunnskunnskaper? På hvilken måte hjelper det meg? Hva tror du teksten kommer til å handle om Hva kommer til å skje. Hvorfor tror du det Hvorfor er det lurt å foregripe innholdet? Hvordan gjør jeg når jeg foregriper innholdet? Er det nyttig slik jeg gjør det?

27 Utnytter egne forkunnskaper for å foregripe innholdet Spørsmål til refleksjon rundt bakgrunnskunnskaper: Hva minner dette deg om? Hvorfor Hvordan får du det til? Hva kan/vet du om dette fra før? Spørsmål til refleksjon om å foregripe innholdet: Hvorfor skal du foregripe innholdet i en tekst? Hva erfarer du+ hva kommer til å skje. Hva tror du? Fordi.. Vurderer (opprettholder eller endrer) egne antakelser

28 28

29 Strukturerer informasjon fra teksten Ordnede kunnskaper må til for å lære og bruke det en vet, for å få grep om det en ikke kan (Kunnskapsløftet, generell del) Det er enklere å forstå en tekst dersom informasjonsbitene har/ settes inn i en tydelig struktur (Div. leseforsking) Utvikle ferdighet: Strukturerer informasjon Enkelte strategier fungerer best skriftlig, mens andre passer best som støtte for læresamtaler og muntlige presentasjoner Fagtekster fordrer gjerne andre struktureringsstrategier enn skjønnlitterære tekster. Eksempelvis: Varianter av kolonnenotater fungerer godt i en forklarende tekst med tydelige hovedideer og detaljer, mens tankekart synes å være mer hensiktsmessig i tekster med mindre tydelig struktur Hva har jeg lært Hvordan har jeg arbeidet? Hva lærer jeg av? Hvorfor har jeg lært dette? På hvilken måte er dette nyttig for meg å lære?

30 Tankekart kan brukes for å Vurdere egen forståelse, egen læring Gi visuell oversikt over teksten (orientere seg i tekst støtte muntlig og/eller skriftlig gjenkalling og gjenskaping Tankekart aktivisere førforståelse organisere informasjon synliggjøre sammenhenger i tekst

31 Venndiagram Stiller spørsmål til teksten Lesing Skriving To enkle og nyttige strategier Spørreord Tekst- og tankespørsmål

32 We learn more by looking for the answer to a question and not finding it than we do from learning the answer itself. Lloyd Alexander ( )

33 Stiller spørsmål til teksten To enkle og nyttige strategier Spørreord Tekst- og tankespørsmål

34 Stille spørsmål til teksten Hva Hvordan Hvor Når Hvem Hvorfor Del ut kort med relevante spørrepronomen ( teksten (avhengig av Elevene arbeider i grupper leser finner sine opplysninger/ lager sine spørsmål Erfaringene oppsummeres etter lesing 34

35 TEKST spørsmål TANKE spørsmål Akkurat der jeg Forfatteren og Let og sett sammen.. På egenhånd

36 Finne informasjon fra tekst Gjengi informasjon fra teksten Tolke og forstå Sammenholde, kombinere, reflektere over informasjon Gjenskaper teksten Reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Vurderer tekstens form og innhold

37 Gjengi innholdet i teksten Å lese for å finne og gjengi faktainformasjon er både enkelt og krevende. Hva er viktige fakta? Hvordan lære seg å sortere konkurrerende opplysninger? Hvordan utvikle nøyaktighet? Hvordan skal målformuleringen være?

38 Gjengi innholdet i teksten Les et aktuelt tekstavsnitt høyt setning for setning, tenk høyt for og sammen med elevene rundt spørsmål som: Hvis vi bare skulle velge ut et ord fra denne setningen, hvilket ord burde det være? La elevene arbeide i toergrupper. Først leser den ene et avsnitt. Partneren skal finne det mest sentrale ordet i hver setning. Muntlig / skriftlig? Deretter bytter de roller. Oppsummer arbeidet i samlet gruppe. Lag en oversikt over de mest sentrale ordene. Har toergruppene merket seg forskjellige ord til hver setning, må gruppen drøfte seg fram til enighet om hva som er det aller viktigste. Bruk ordene som støtte for innholdsreferatet Drøft hvordan og hvorfor det er nyttig å støtte seg på en slik oversikt når innholdet i en tekst skal refereres. 38

39 Gjenskapingsstrategier Oppsummere En setningssammendrag (maks 15 ord) Treminuttssamtale Oppsummere (se ensetningssammendrag) Trekke fram noe som er spesielt interessant Stille spørsmål Foregripe Femradersdikt (fritt etter Roe, 2007, s ) Emneordet/uttrykket To ord som beskriver, karakteriser emnet/temaet Tre sentrale ord fra tekst/forelesning Fire ord om følelser, tanker om temaet (minst to skal være positive) Gjenta første linje Høyttenking i toergrupper ABC-dugnad Noter ett stikkord til hver bokstav i alfabetet (velegnet som gruppearbeid) Visualisere (tegne, rollespill)

40 40

41 Analysere forholdet mellom innhold og form Hva lærte du av å lese denne teksten? Hva har forfatteren gjort for å få fram informasjon, synspunkt og ny kunnskap? Hva har forfatteren gjort for å minne deg om det du kan fra før? Hvilke grep har forfatter og forlag gjort for å framheve sentrale ord og faglige uttrykk? Hvis teksten er illustrert hvilken funksjon har illustrasjonene? Hvilken del av teksten lærte du mest av hvorfor Hvilken del av teksten synes du er mest interessant hvorfor? 41

42 Leseforståelse strukturere (tankekart, kolonnenotat) stille spørsmål (tekst, tanke, spørreordene, åpne/lukka, teksttrukturer, argumenter, ) gjengi (nøkkelord, referat, huske) gjenskape (notater/logg for å skape selv) Fagenes tekster: brev, miniforedrag, argumenterende tekster, brev, journaler vurdere tekstens form og innhold Metakognitive ferdigheter Hva har jeg lært? Hvordan kan jeg vite om jeg har lært nok? (Mål samtaler med andre) Hvordan har jeg arbeidet? Hva lærer jeg mye av? Hva ville jeg gjort bedre?

43 En lesesituasjon Mål: Kompetansemål fra Kunnskapsløftet Mål i forhold til innholdet i tekstene Tekster: Ulike tekster som elevene kan velge mellom Lesing og arbeid med tekstene: Lesestrategier strukturere (tankekart, kolonnenotat, stille spørsmål (tekst, tanke, spørreordene, åpne/lukka spm) gjengi (nøkkelord, ordliste, referat) gjenskape (bruke notater/logg for å skape selv) vurdere tekstens form og innhold (par-samtaler) Vurdering av arbeidet: Dette har jeg lært Dette har jeg gjort Eleven må demonstrere sin kompetanse gjennom å utføre bestemte handlinger (autentiske oppgaver) Anvende kunnskaper og ferdigheter på samme måte som i den virkelige verden O B S E R V A S J O N

44 LESELOS undervisningsplanlegging 6. trinn: VIKINGTIDEN Læringsmål Valg av tekster Valg av strategier Elevene viser hvordan de arbeider og lærer Elevene viser hva de har lært Vurdering av læring, innsats og arbeid

45 Læringsmål Du skal kunne beskrive LEVEKÅR i Vikingtida: Du skal kunne fortelle og forklare om livet til to vikingkonger Du skal kunne fortelle og forklare to historiske hendelser i Vikingtiden Du skal lage og kunne snakke om en tidslinje (kongerekke eller historiske hendelser) Du skal gjenskape innholdet fra tekstene om vikingtiden og gjøre rede for personer eller handlinger i teksten. Dette skal du gjøre i to brev. Du skal vise at du kan skrive, lese og forstå ordene i ordlista. Du skal også bruke ordene når du skriver (når du noterer mens du leser og i brevene). Du skal lage et eget læringsmål over noe du synes er svært interessant og lage et miniforedrag om dette. Dette skal du framføre for andre. 45

46 fortelje om hovudtrekk ved samfunnsutviklinga i Noreg fra Vikingtida til slutten av dansketida, og gjer greie for eit sentralt tema i denne perioden Fattig - rik LEVEKÅR konge undersåtter Velg deg en hendelse (eks. vikingtokt, slag, ting, hauglegging, blot) eller et problem ( å dra i viking, å kristne landet, å være trell, å være fattig, å være konge) Mens du leser: Skriv fakta - skriv hva du undrer deg over lag spørsmål skriv egne tanker Nå er du forberedt til oppgave: Du skal skrive to brev fra hendelsen eller problemet du har valgt. Det ene er fra kongens hirdmenn mens det andre er fra

47 Du skal skrive to brev fra hendelsen eller problemet du har valgt. Det ene er fra kongens hirdmann mens det andre er fra en trell. Det er du som skal være hirdmannen og trellen. Hvem skriver du til? Du må fortelle fakta i brevet. Du skal bruke de fleste av ordene i ordlisten. Du skal fortelle hva du opplever, hva du tenker og hva du føler. Disse ordene kan hjelpe deg modig, sterk, uredd/redd, farlig, uventet, trygg/utrygg, jubel, gråt Begynn brevet slik: Hilsen. Avslutt med: Fra

48 Velg: 1 fortelje om hovudtrekk ved samfunnsutviklinga i Noreg fra Vikingtida og gjere greie for eit sentralt tema i denne perioden LEVEKÅR Lag en tidslinje over periodene før og etter vikingtiden med en detaljert oversikt over vikingkonger. Skriv og tegn litt om hver konge Velg tre (to) konger som du studerer nøye. Bruk et to-kolonnenotat til notatene dine - hvor og når de levde - familieforhold - hva de er kjent for/historiske hendelser de var med på - forklar hvordan du tror livet til kongene var (jeg tror fordi) Bruke tidslinjen i fremføringen din, og du skal huske hvor minst fire av kongene hører til på tidslinjen. 2 Lag en tidslinje over periodene før og etter vikingtiden med en detaljert oversikt over historiske hendinger i vikingtida. Skriv og tegn litt om hver hendelse Velg to (en) historiske hendelser som du studerer nøye. Bruk et to-kolonnenotat til notatene dine - hva slags hendelse var det - når fant hendelsen sted - hvem var involvert (hvem var med på dette) - forklar hvorfor denne hendelsen skjedde (jeg tror. fordi) - forklar hva denne hendelsen hadde å si for de som levde da Bruke tidslinjen i fremføringen din, og du skal huske hvor minst fire av de historiske hendelsene hører til på tidslinjen.

49 Forslag til litteratur: Læreboka/lærebøker Giæver Pedersen, Meese, Istad: Vikingkonger geniale erobrere og ville eventyrere Johansen, Kvåle Rue: Snorre Lindstrøm Holdberg: Min første bok om Vikingtiden Link til Vikingkonger gamle naboer Link til nettskolen Globalnytt Link til mennesker i tid Link til Barnebokkritikk

50 ORDFORRÅD ORDLISTE Disse ordene/begrepene skal du lære deg. Du skal vite hvordan de skrives og hva de betyr. Velg ordstrategi. Du skal også bruke dem når du arbeider med dette emnet, når du snakker og skriver. periode høvding maktkamp ting - lagting vikingtokt hauglegge viking kristning vikingtiden kongesønn kongsemne slag hird berserk blot kristen tro hedensk tro Ord jeg finner selv Metakognitive ferdigheter Forstår jeg innholdet? Hvordan lærer jeg meg nye ord? Hvordan klarer jeg å bruke nye ord når jeg snakker og skriver? Hva er lett hva er vanskelig?

51 Vikingkonger 1 Harald Hårfagre 2 Barndom 3. Foreldre og søsken 3. Hvor bodde han 3. 2 Koner og kjærester 3. Han hadde mange koner 3. Koner = uvennskap 3. Hvorfor han hadde langt hår 3. Utrolig mange barn 2 Norge blir samlet til et rike 3. 2 Etter at kongen er død Olav Trygvason

52 Historiske hendelser På tinget Vikingtokt Kristningen av Norge

53 Den metakognitive samtalen Metakognisjon knyttet til Førforståelse Kvifor skal du alltid orientere deg i teksten før du les? Kva gjer du når du orienterer deg i teksten? Kvifor gjer du det på den måten? Er det andre måtar å finne ut kva teksten handlar om? Korleis hjelper bileta og overskriftene deg når du skal kalle fram bakgrunnskunnskapar?

54 Metakognitive konferanser knyttet til førforståelsesområde Hvorfor skal du alltid orientere deg i teksten før du leser? - Fordi da vet jeg hva stykket kommer til å handle om og da blir jeg minnet på hva jeg kan om dette fra før. Hva gjør du når du orienterer deg i teksten? - Jeg ser på bildene Hvorfor gjør du det på den måten? - For det (Oppfølgingsspørsmål) Finnes det andre måter å finne ut hva teksten handler om? - Ja, jeg kan se på overskriftene Hvordan hjelper bildene og overskriftene deg når du skal kalle fram bakgrunnskunnskaper? - Jeg husker det vi hadde om dette.. - Jeg får bilder i hodet og da tenker jeg på Denne metakognitive konferansen viser at eleven er på god vei. Han har noe innsikt om betydningen av å utnytte egen førforståelse, men trenger innspill fra læreren for å gi utdypende svar. Hva skal dette registreres som? Så lenge eleven må ha noen ledende spørsmål underveis i samtalen er det naturlig å huke av i rubrikken mestrer med støtte.

55 Den metakognitive samtalen Metakognisjon knyttet til Leseforståelse Korleis arbeida du med teksten? Kva var bra med den måten du valte å arbeide på? Er det noko du vil gjere annleis neste gang? Stoppet du undervegs og tenkte igjennom det du leste? Eventuelt kva? Handla teksten om det du trudde? Forstod du denne teksten? Kva forstod du ikkje? Kva kan du gjere for å forstå? Kva handla tekstane om?

56 Den metakognitive samtalen Metakognisjon knyttet til Målretting Kvifor er det lurt å ha læringsmål? Kva kan læringsmål hjelpe deg med når du les? Kva synes du om læringsmåla for timen? Metakognisjon knyttet til Ordforråd Kva gjorde du når det dukka opp vanskelige ord eller setningar? Var det ein lur måte å gjere det på? Kunne du gjort det annleis?

57