Lesing som grunnleggende ferdighet. Karmøy y 05.januar 2010 Åse Kathrine Gjestsen, Lesesenteret
|
|
- Cathrine Erlandsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Lesing som grunnleggende ferdighet Karmøy y 05.januar 2010 Åse Kathrine Gjestsen, Lesesenteret
2 Kulturell Sosial Undervisning Oppgave Tekst Leser Pearson & Raphael, 1990
3 ,,literacy the ability to understand and use those written language forms required by society and/or valued by the individual. Young readers can construct meaning from a variety of texts. They read to learn, to participate in communities of readers in is understanding, using and reflecting on written text, in order to achieve one s goals, to develop one s knowledge and potential and to participate in society PISA - (OECD 2003)
4 grunnleggende ferdigheter kompetansemål læringsstrategier
5 (KL-06 s. 39) Lesing som grunnleggende ferdighet Å kunne lese i norsk er en grunnleggende ferdighet som norskfaget har et særskilt ansvar for gjennom den første leseopplæringen og den videre leseopplæringen gjennom hele det 13 årige løpet (..) (KL-06 s. 44) (..) skal elevene i arbeid med de ulike fagene tilegne seg de grunnleggende ferdighetene som er forutsetninger for videre utvikling og læring.
6 Apropos: Å lese i alle fag Læringsstrategier er fremgangsmåter elevene bruker for å organisere sin egen læring. Det er strategier for å planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid for å nå nasjonalt fastsatte læringsmål. Det innebærer også refleksjoner over nyervervet kunnskap og anvendelsen av den i nye situasjoner. Gode læringsstrategier fremmer elevenes motivasjon for læring og evne til å løse nye oppgaver også i videre utdanning, arbeid og fritid. Prinsipper for opplæring, side 33
7 Skolen skal stimulere elevene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning (Læringsplakaten) Hvordan kan skolen best legge til rette for at elevene tilegner seg og bruker hensiktsmessige lærestrategier?
8 Lesing er Hva må elevene lære? Hvordan skal jeg undervise?
9 å skape engasjement og ambisjoner å utvikle språklige ferdigheter Lesing er å lese med forståelse og bruke denne kunnskapen i egen lesing og læring å kunne kode om
10 Å lese er å kode om? Bokstaver Stavelser Konsonantforbindelser Ikke lydrette ord Meningsbærende enheter Leddsetninger Setninger Avsnitt Kapitler Hele tekster Sjangrer
11 The Simple View Lesing = Avkoding x Forståelse (Gough & Tunmere, 1986) Leseflyt
12 Leseferdighet Avkoding Språkforståelse Enkeltord Kontekst Bokstaver og orddeler Gjenkjenning av hele ord (Elbro, 2001)
13 Fra Høien og Lundberg (1997) Dysleksi. Fra teori til praksis
14 Automatisert avkoding Det holder ikke at avkodingen skjer raskt og sikkert. Automatisering innebærer at avkodingen skjer: uten at den tapper oppmerksomhet at den er obligatorisk uten at man kan gå inn og legge merke til hvordan man gjør det.
15 Inferenser Forståelsesprosess Situasjonsmodell Tekst Representasjon Parser Mening og form Ord representasjon Bakgrunnskunnskap Lingvistisk system Fonologi Syntaks Morfologi Leksikon Mening Morfologi Syntaks Ortografiske enheter Fonolgiske enheter Ortografi Omkoding til fonologi Visuelt input (Perfetti, 1999)
16 Leseforståelse Construction Integration model (Kintch, 2004) Story grammar (Mandler & Johnston, 1977) Top down Bottom up Vektlegger leseforståelse med utgangspunkt i teksten på makro- eller mikrostrukturelt nivå.
17 Hva gjør vi når vi leser? Bilen stoppet og døra gikk opp. Motorsykkelen stoppet og døra gikk opp. Tre skilpadder hvilte på en tømmerstokk. En fisk svømte under dem. (Pearson og Anderson, 1984 oversatt av A. Roe 2008)
18 Hva gjør vi når vi leser? Bruker språklig kompetanse. Avkoder og omkoder. Lager bilder. Fyller på med erfaring. Lager sammenheng ! Vi lager inferenser fyller hullene så godt vi kan Kontrollerer egen forståelse. Justerer ved nye opplysninger.
19 En prosessorientert forståelsesopplæring Forståelsen er ikke et sluttprodukt, men en prosess som foregår og utvikles kontinuerlig når det leses Hva skal elevene forstå noe om? Faget - litteraturen Innholdet i teksten Egen lese- og læreprosess
20 Leseforståelse hva virker? National Reading Panel, 2001
21 Aspekter (lag) i leseforståelse (jf rammeverk fra PIRLS og PISA) Finne informasjon fra tekst Kombinere, tolke og reflektere over informasjon Reflektere selvstendig omkring tekstens form og innhold
22 Nasjonale prøver Mestringsnivåenes oppbygging Nivåbeskrivelsene i lesing er knyttet direkte til tre aspekter ved lesing: å finne informasjon i teksten (finne) å forstå og tolke teksten (tolke) å reflektere over og vurdere teksten (reflektere)
23 Mestringsnivå 1 Finne og lokalisere tydelig uttrykte elementer i en tekst med lite konkurrerende informasjon Tolke og trekke enkle slutninger og kombinere informasjon fra flere steder i teksten Reflektere og bruke personlige meninger til å kommentere tekstens innhold Mestringsnivå 2 Finne og lokalisere tydelig uttrykte elementer i en tekst med klart konkurrerende informasjon Tolke og oppfatte hovedtemaet og forstå sammenhenger som ikke er tydelig uttrykt i teksten Reflektere og identifisere formelle trekk ved tekster og ta stilling til eller vurdere tekstens innhold Mestringsnivå 3 Finne og skille sterkt konkurrerende informasjon fra informasjon som er relevant for oppgaven Tolke og forstå motsetningsfylt innhold og komplekse sammenhenger i teksten Reflektere og bruke kunnskap om språk og tekst til å identifisere og forholde seg til mer komplekse trekk ved tekstens form og innhold
24 Mestringsnivå 1 Finne og lokalisere tydelig uttrykte elementer i en tekst med lite konkurrerende informasjon Tolke og trekke enkle slutninger eller oppfatte hovedtemaet i en tekst når innholdet er tydelig uttrykt i teksten Reflektere og bruke personlige meninger til å kommentere form eller innhold i en tekst Mestringsnivå 2 Finne og lokalisere tydelig uttrykte elementer i en tekst med noe konkurrerende informasjon Tolke og trekke slutninger eller oppfatte hovedtemaet i en tekst på bakgrunn av informasjon som ikke er tydelig uttrykt Reflektere og bruke personlige erfaringer eller holdninger til å vurdere form eller innhold i en tekst Mestringsnivå 3 Finne og lokalisere elementer flere steder i en tekst som inneholder klart konkurrerende informasjon Tolke og definere et ikke tydelig uttrykt tema i en tekst eller forstå sammenhenger mellom ulike deler av en tekst Reflektere og bruke personlige erfaringer eller formell kunnskap til å gi en begrunnet vurdering av form eller innhold i en tekst Mestringsnivå 4 Finne og lokalisere og kombinere ulike elementer som finnes flere steder i en tekst og vurdere hvilke av dem som er relevante Tolke og forstå hvordan ikke tydelig uttrykte elementer i en tekst henger sammen, eller hvordan disse henger sammen med teksten som helhet Reflektere og gi en begrunnet vurdering av form eller innhold i en tekst ved å sammenligne, kontrastere eller kategorisere informasjon Mestringsnivå 5 Finne og lokalisere og kombinere ulike elementer som finnes flere steder i en tekst, og skille relevant informasjon fra sterkt konkurrerende informasjon Tolke og forstå tvetydigheter, meningsinnhold som står i motsetning til det forventede, eller meningsinnhold som er negativt uttrykt i en tekst Reflektere og vurdere form eller innhold i en tekst kritisk og analytisk,eller å utforme hypoteser ved å sammenligne, kontrastere eller kategorisere informasjon i en tekst
25 Motivasjon Metakognisjon Strategikunnskap Bakgrunnskunnskap Grunnprinsipp Bearbeiding Intensjon Organisering Modellering
26 Metakognisjon Metakognitiv kunnskap er individets kunnskap om sine egne kognitive prosesser (Flavell, 1977). Oppgave - Situasjonsbetingelser - Overvåkingsstrategier - Selvregulering - Motivasjonelle og affektive faktorer (Flavell, 1977, Flavell & Wellman, 1977, Brown, 1978, Paris & Winograd, 1990, Israel, 2005)
27 Metakognitive ferdigheter Elever som er metakognitive er bevisste og aktivt involvert i forhold til egen læring. De vet når de forstår og når de ikke forstår, og når de ikke forstår vet de hva de skal gjøre med det: -lese om igjen -ordne informasjon -spørre De har strategier for å planlegge, regulere og overvåke egen forståelse og læring.
28 Motivasjon Metakognisjon Strategikunnskap Bakgrunnskunnskap Grunnprinsipp Bearbeiding Intensjon Organisering Modellering
29 Bakgrunnskunnskap Alle lesere tolker teksten ut i fra sin egen bakgrunn, erfaringer og kunnskap. En slik førforståelse av teksten skaper en fortolkningsramme. Skjemateorier (Anderson & Pearson, 1984;van den Broek, 1994) Tekstforståelse i dette perspektivet, kan relateres til: leserens kjennskap til teksten tema graden av sammenfall mellom leserens bakgrunn og det spesifikke innholdet i teksten omfanget av kunnskapsbasen innen beslektede områder innen det aktuelle emnet (Block & Pressley, 2002)
30 Bakgrunnskunnskap Den viktigste enkeltfaktoren for forståelse Styrker evnen til å gjøre inferenser og trekke slutninger. Viktig for Hva en forstår Hvordan en organiserer kunnskapen Hva en husker (Samuelstuen og Bråten, 2005)
31 Hvilke kunnskaper trenger elevene før de skal lese den aktuelle teksten? Kan jeg forutsette at elevene kan dette? Hvordan kan jeg hjelpe elevene til å aktivere bakgrunnskunnskapen sin? Hvordan kan jeg hjelpe dem til å bruke denne kunnskapen aktivt når de leser?
32 Motivasjon Metakognisjon Strategikunnskap Bakgrunnskunnskap Grunnprinsipp Bearbeiding Intensjon Organisering Modellering
33 Why do we hide for the children what we do for learning? (Carol Santa)
34 Intensjon Lærerens hemmelighet Elevene må få vite hvorfor de skal lese Lesemål Læringsmål
35 Intensjon Intensjonen med lesingen styrer måten vi leser på. Elevene må vite at vi leser på forskjellige måter når vi leser for å; -kose oss -for å lære -for å skaffe oss informasjon -for å bli flinkere til å lese
36 Eksempler på læringsmål om kunne faglige nøkkelbegreper i teksten. Disse skal elevene kunne lese, skri ve og forklare eller bruke i faglige samtaler. kunne minst ti nye ord. Disse skal elevene kunne lese, skrive og forklare eller bruke i faglige samtaler. skrive faktasetninger fra teksten (antallet avhenger av tekstmengde) lage spørsmål (med eller uten svar) fra teksten (ved hjelp av spørreord, tekst- eller tankespørsmål osv, antallet avhenger av tekstmengden.) oppsummere innholdet gjøre rede for personer eller handlinger i teksten trekke paralleller mellom innholdet i teksten og eget liv vurdere tekstens innhold og form innholdet i teksten
37 Eksempler på læringsmål om arbeidsmetoder velge lesestrategi, etter beskjed fra lærer, i samarbeid med lærer eller på selvstendig grunnlag. For at eleven skal kunne klare dette selv, må han ha lært å arbeide med ulike strategier. elevene velger ulike lesestrategier når de skal arbeide med teksten og reflekterer over arbeid og utbytte skal kunne forklare og reflektere over valgt arbeidsmåte
38 Motivasjon Metakognisjon Strategikunnskap Bakgrunnskunnskap Grunnprinsipp Bearbeiding Intensjon Modellering Organisering
39 Modellering Innføring og tilrettelegging er viktig dersom arbeidsmåtene skal bli gode redskaper. Innlæringsprosessen kan deles inn i fire trinn. Introduksjon Modell læring / mediert læring Arbeidsformen presenteres for elevene Læreren leder elevene steg for steg gjennom arbeidsprosessen Lærerstyrt veiledning Elevene prøver ut med veiledning Selvstendig bruk Selvstendig arbeid
40 Motivasjon Metakognisjon Strategikunnskap Bakgrunnskunnskap Grunnprinsipp Bearbeiding Intensjon Modellering Organisering
41 Arbeidsminne Hukommelse Holder den nære fortid fast Lagrer informasjon ei kort tid Utfører kognitive prosesser Kapasiteten varierer fra individ til individ Oppmerksomhet Tenkning Persepsjon (Baddeley, 1986).
42 Organisering og struktur Elevene trenger å lære hvordan lærestoffet er strukturert for selv å kunne nyttiggjøre seg denne organiseringen i eget arbeid.
43 Motivasjon Metakognisjon Strategikunnskap Bakgrunnskunnskap Grunnprinsipp Bearbeiding Intensjon Modellering Organisering
44 Aktiv læring When education under the influence of a scholastic conception of knowledge which ignores everything but scientifically formulated facts and truths, fails to recognize that primay or initial subject matter always exist as matter of an active doing, involving the use of the body and the handling for material, the subject matter of instruction is isolated for the needs and purposes of the learner, and so becomes just a something to be memorized and reproduced upon demand. Recognition of the natural course of development, on the contrary, always sets out with situations which involve learning by doing. (Dewey, 1916;Democacy and education, p 275)
45 Learning by doing, interaction and reflection. (Dewey, 1916) Bearbeiding Elevene lærer å forstå ved å utføre mange forskjellige tankekrevende aktiviteter innenfor et emne. (Santa & Engen, 1996) Elevene må få mange muligheter til å: lese tenke samtale lytte skrive tegne etc om det de skal lære.
46
47 Motivasjon Metakognisjon Strategikunnskap Bakgrunnskunnskap Grunnprinsipp Bearbeiding Intensjon Modellering Organisering
48 Strategier Deliberate cognitive process of selecting, enacting and monitoring a plan to attain a goal. (J.F.Almasi, 2002)
49 Ulike måter å lese på Tekstlesingsstrategier - stillelesing - høytlesing - korlesing individuell lesing - skumlesing letelesing nærlesing - opplevelseslesing
50 Strategikunnskap Målet er at elevene skal utvikle mange hensiktsmessige strategier som fremmer læring og en fleksibel bruk av disse. Dette krever kunnskap på mange plan; - om seg selv som leser - formålet med lesingen - bakgrunnskunnskap - kunnskap om tekst - hva oppgavene krever - evne til å overvåke oppgaveløsingen - evne til å regulere omstrukturere og eventuelt endre metode
51 Forståelsesstrategier Hva handler lesestrategier om? Hvordan elevene på en aktiv, målrettet, effektiv og fleksibel måte kan tilpasse seg ulike læringssituasjoner og ulikt lærestoff Metakognitive strategier Hukommelsesstrategier Utdypingsstrategier Organiseringsstrategier Overvåkings/kontrollstrategier
52 Forståelses-strategier Gjengir innholdet i teksten Strukturerer informasjon fra teksten Stiller spørsmål ut fra teksten Trekker slutninger med utgangspunkt i teksten Sammenligner momenter i teksten (personer,steder, ideer, fakta osv.) Analyserer og vurderer form og innhold
53 Gode lesere: Kjennetegn på gode lesere Utnytter bakgrunnskunnskap og lesere som strever Er aktive mens de leser Bearbeider og organiserer stoffet Skriver i tilknytning til lesing Snakker om og diskuterer hva de leser Leser mye på eget initiativ Elever som strever: Ofte dårlig teknisk leseferdighet Går rett på lesingen uten å hente fram bakgrunnskunnskapen Leser på en passiv måte Leser uten å bearbeide og organisere stoffet Skriver ikke i tilknytning til lesing Snakker ikke med andre om det de leser Leser ikke noe særlig utenom det som er pålagt
Grunnleggende ferdighet i lesing
Grunnleggende ferdighet i lesing 1 Om grunnleggende ferdigheter de grunnleggende ferdighetene er selve kjernen i Kunnskapsløftet disse ferdighetene er den basis hver og en av oss må ha for å kunne delta
DetaljerMestringsbeskrivelser for nasjonale prøver i lesing
Mestringsbeskrivelser for nasjonale prøver i lesing ARTIKKEL SIST ENDRET: 23.05.2017 Mestringsnivåer 5. trinn Mestringsnivå 1 Skalapoeng: til og med 42 Finne - lokalisere tydelig uttrykte elementer i en
DetaljerPlan for lese- og læringsstrategier på Sokndal skole!
Plan for lese- og læringsstrategier på Sokndal skole! Lære å lære! At vide hvad man ikke veder og en slags allvidenhed! Piet Hein Sammen skaper vi kunnskap for livet! 1 Innhold: Læreplanen -06 s.3 Lese-
DetaljerVelkommen til kurs. Kunnskapsløftet - Læringsstrategier, modul 1,
Velkommen til kurs Bakgrunn for prosjektet Kommunal satsing med eget prosjekt i læringsstrategier som en del av kunnskapsløftet Prosjektleder skoleåret 07/08 Felles innføring Litteratur, bokpakke Arbeid
DetaljerBruk av lesekartleggingsprøver som utgangspunkt for veiledning
Bruk av lesekartleggingsprøver som utgangspunkt for veiledning Ellen Heber, Lesing er.. - avkoding multiplisert med forståelse.når én av faktorene går mot null, vil produktet gå mot null, uavhengig av
DetaljerVELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE
VELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE For foreldre som vil lære mer om lesing Ingrid von der Lippe Einfrid Tysnes HVORFOR HAR VI INVITERT DERE? Hvordan jobber vi med lesing på Storetveit? Litt om
DetaljerVeiledning i oppfølging av. resultater fra. nasjonal prøve i lesing. 5. trinn
Versjon 17. september 2008 Bokmål Veiledning i oppfølging av resultater fra nasjonal prøve i lesing 5. trinn Høsten 2008 1 Dette heftet er del 3 av et samlet veiledningsmateriell til nasjonal prøve i lesing
DetaljerHva sier egentlig prøveresultatene noe om?
Hva sier egentlig prøveresultatene noe om? - sammenhengen mellom formål, prøveutforming, resultater og slutninger Nasjonal konferanse om lesing 27.mars 2012 Oddny Judith Solheim Lesesenteret www.lesesenteret.no
DetaljerHva kan en lære om elevens leseferdighet gjennom å høre dem lese ukjent tekst
Hva kan en lære om elevens leseferdighet gjennom å høre dem lese ukjent tekst Kjersti Lundetræ Førsteamanuensis 21.03.2018 lesesenteret.no 2 (Høien & Lundberg, 2012) Leseferdighet God leseferdighet innebærer
DetaljerKartleggingsprøver i lesing og lesing som grunnleggende ferdghet
Kartleggingsprøver i lesing og lesing som grunnleggende ferdghet Margunn Mossige LYF Spørsmål Hva må du kunne for å bruke kartleggingsprøvene som grunnlag for tiltak for dine elever? Hva tester kartleggingsprøvene?
DetaljerALU i 6 K regionen. Å tenke igjennom egne forkunnskaper
ALU i 6 K regionen Å tenke igjennom egne forkunnskaper 3. samling 01.02.201 Vigdis Refsahl Bredtvet kompetansesenter Lesing Avkode Forstå Indre holdepunkter Ytre holdepunkter Språk og struktur Bevisste
DetaljerSandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no
Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Leseteorieri lys av minoritetsspråklige deltakere med liten eller ingen skolebakgrunn Solveig-Alma Lyster (2012): Teori om lesing er spesielt
DetaljerFormål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske
DetaljerVeiledning i oppfølging av. resultater fra. nasjonal prøve i lesing. 8. trinn
Versjon 17. september 2008 Bokmål Veiledning i oppfølging av resultater fra nasjonal prøve i lesing 8. trinn Høsten 2008 1 Dette heftet er del 3 av et samlet veiledningsmateriell til nasjonal prøve i lesing
DetaljerLese- og lesestrategiplan for Ajer ungdomsskole LESEPLAN FOR AJER UNGDOMSKOLE 2011
LESEPLAN FOR AJER UNGDOMSKOLE 2011 1 ØKT LÆRINGSUTBYTTE ØLU VISJON: Å LESE FOR Å LÆRE MÅL: Elevene ved Ajer ungdomsskole skal få de muligheter og den støtte den enkelte elev trenger, for å utvikle: Leseglede
DetaljerJamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen!
Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen! Læringsstrategier Tilpasset opplæring Noen tanker om hvilken betydning strategivalgene får for elevene, og hva som påvirker disse valgene. Vigdis
DetaljerVURDERING FOR LÆRING OG SELVREGULERING
VURDERING FOR LÆRING OG SELVREGULERING M E T T E B U N T I N G O G Å S H I L D V. W Å L E H Ø G S K O L E N I T E L E M A R K DU SKA LEDE ARBEIDET Forskrift til opplæringsloven gir elevene rett til å vurdere
DetaljerLære å lære. Læringsstrategier som verktøy for læring i Nordre Land kommune
Læringsstrategier som verktøy for læring i Nordre Land De elever som lærer best, er de som overvåker sin egen læringsprosess, reflekterer over og aktivt påvirker den. Læringsstrategier: Er framgangsmåter
DetaljerViktige forhold med tanke på senere leseferdighet. Bjørg Liseth Pedersen
Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet Bjørg Liseth Pedersen En pedagogisk relasjon Anerkjennelse likeverd enkeltmenneskets ukrenkelige verdi barn som medmenneske Barns utvikling er avhengig
DetaljerDybdelæring i læreplanfornyelsen
Dybdelæring i læreplanfornyelsen Workshop - 6. november 2018 DEKOMP / FØN Intensjon Starte arbeidet med å utvikle felles forståelse av begrepet dybdelæring og hvordan dybdelæring kommer til uttrykk i klasserommet.
DetaljerLESESTRATEGIER I ALLE FAG- MIDDEL, IKKE MÅL. Skolemøtet for Rogaland, Ingeborg M. Berge og Unni Fuglestad, Lesesenteret UiS
LESESTRATEGIER I ALLE FAG- MIDDEL, IKKE MÅL Skolemøtet for Rogaland, 16.11.18 Ingeborg M. Berge og Unni Fuglestad, Lesesenteret UiS LESESTRATEGIER I ALLE FAG PLAN FOR ØKTA Hva er lesekompetanse og hva
DetaljerLeseplan for Hundvåg skole
Leseplan for Hundvåg skole INNHOLD: INNHOLD 2 FORORD 3 Å KUNNE LESE SOM GRUNNLEGGENDE FERDIGHET 4 DETALJPLANLEGGING AV EN LÆRINGSØKT 5 LESESTRATEGIER 6 LÆRINGSSTRATEGIER 6 LESEPLANER FOR TRINN 11-17 Leseplan
DetaljerHva kjennetegner den gode leser?
Hva kjennetegner den gode leser? Lærer/elev observerer lesing Liv Engen, Lesesenteret, UiS Hva skjer når vi leser? Øyet følger svarte bokstaver på det hvite papiret fra venstre mot høyre, igjen og igjen.
Detaljer28.10.15. Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet. Dette lærer du. Innledning
28.10.15 Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet Dette lærer du Hvilke faktorer påvirker utviklingen av o rdavkodings- og staveferdigheter? Hva må lærere være oppmerksomme p å for å oppdage
DetaljerLæreplan i fremmedspråk
Læreplan i fremmedspråk Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Fremmedspråk handler om å forstå og bli forstått. Faget skal bidra til å fremme elevenes personlige
DetaljerÅ styrke leseferdigheten i elektrofag er å styrke elevenes faglighet
Å styrke leseferdigheten i elektrofag er å styrke elevenes faglighet Praktiske eksempler på arbeid med ord og begreper INGEBORG M.BERGE * FYR-SAMLING 2016 * LESESENTERET, UIS Grunnleggende ferdigheter
DetaljerHvorfor satse på lesing?
Hvorfor satse på lesing? Resultatene fra bla. PISA-testene viser at ulikhetene mellom kjønn er større i Norge enn i de fleste land flere gutter enn jenter har negative holdninger til lesing og leser kun
DetaljerKjønn og lesing i nasjonale og internasjonale leseundersøkelser. NOLES 5. februar 2014 Astrid Roe
Kjønn og lesing i nasjonale og internasjonale leseundersøkelser NOLES 5. februar 2014 Astrid Roe Reading Literacy i PISA: Lesekompetanse er ikke bare et grunnlag for å lære i alle fag, det er også nødvendig
DetaljerYrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen
Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen Anders Isnes FYR-samling 30. november 2015 TEMAET ER: Undervisning og læring som setter varige spor! Motivasjon relevans - yrkesretting Overordnet budskap
DetaljerLæremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon)
Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Disposisjon Presentasjon av prosjektet Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene Kjennetegn
DetaljerSOL systematisk observasjon av lesing
Vedlegg 12 SOL systematisk observasjon av lesing SOL er et kartleggingsverktøy for å fastslå hvor elevene er i sin leseutvikling. SOLkartleggingsverktøyet inneholder 10 nivå med klare kriterier for hva
DetaljerLeseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober
Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober Av Sture Nome, rådgiver ved Senter for skriveopplæring og skriveforsking, HiST. Hva er lesing etter Leselosmodellen? Hva er lesing?
DetaljerAktivering av bakgrunnskunnskap 6 min.
Aktivering av bakgrunnskunnskap 6 min. Hva innebærer det for deg å være en leselærer/drive eksplisitt leseopplæring? Ø Skriv ned dine refleksjoner. 2 min. Ø Samtal i par. 2 min. Hvilke forventninger skaper
DetaljerKva vil det seia å vera leselærar i alle fag? Anne Håland Noles, 1. feb., 2011
Kva vil det seia å vera leselærar i alle fag? Anne Håland Noles, 1. feb., 2011 Stor norsk studie: Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene, 2006-2009 (Amotsbakken og Skjelbred, 2010) Mykje
DetaljerHvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen.
Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen. Den gode lese- og skriveopplæringen *er avhengig av lærerens kompetanse. *kan forebygge lese- og skrivevansker. *skal kunne fange
DetaljerLesing og læringsstrategier
Lesing og læringsstrategier Margunn Mossige Et eksempel på god undervsning Tenk over: Hva er det som gjør at elevene engasjerer seg i og forstår teksten? www.skoleipraksis. no Knut Skrindo Oslo katedralskole
DetaljerLæreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering
Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Status: Bearbeidet versjon etter høring. Fastsettes av Utdanningsdirektoratet. Om faget Fagets relevans og sentrale verdier
DetaljerHaukås skole. Revidert april-2011 Lise Mikkelsen og Ingelin Burkeland
Haukås skole Revidert april-2011 Lise Mikkelsen og Ingelin Burkeland INNHOLD Grunnlag og mål for planen s. 3 Grunnleggende ferdigheter i norskfaget s. 4 Læreverk s. 5 Læringsstrategier s. 5 Lesing s. 6
DetaljerHALVÅRSPLAN I NORSK. 3.TRINN, Høsten Muntlig kommunikasjon
HALVÅRSPLAN I NORSK 3.TRINN, Høsten 2017. Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære
DetaljerHva lærerne rapporterer om egen undervisning i lesestrategier, 4. trinn
Hva lærerne rapporterer om egen undervisning i lesestrategier, 4. trinn PIRLS-konferansen, Sola 6.12.17 Ingeborg M. Berge Forskningsspørsmål Hvilke strategier rapporterer lærerne at de underviser i og
DetaljerNivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5
Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet Bruke og forstå Bruker enkel tekst- og bildeformatering og kjenner til noen digitale begreper. Lagrer arbeider på digitale ressurser og følger regler for
DetaljerFagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune
Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune BAKGRUNN Læreplanen LK06 og Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling «Sammen for kvalitet», definerer lesing som et satsingsområde. Fagplanen
DetaljerKartleggingsprøver i lesing og lesing som grunnleggende ferdighet
Kartleggingsprøver i lesing og lesing som grunnleggende ferdighet Margunn Mossige LYF Spørsmål Hva må du kunne for å bruke kartleggingsprøvene som grunnlag for tiltak for dine elever? Hva tester kartleggingsprøvene?
DetaljerDybdelæring i norskfaget Stavanger Trondheim Bergen Kristiansand Oslo
Dybdelæring i norskfaget Stavanger Trondheim Bergen Kristiansand Oslo Program Kl. 12.00 13.20: Norskfaget i fremtidens skole v/ Kari K. Bjerke Når meninger møtes v/ Anne Kristine Øgreid Kl. 13.20 13.35:
DetaljerHvordan forbereder lærerutdanningen studentene på medansvaret for karrierelæring som hele skolens oppgave?
Hvordan forbereder lærerutdanningen studentene på medansvaret for karrierelæring som hele skolens oppgave? Geir Berg-Lennertzen, Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag, Nord universitet Mari
DetaljerDel I Lesing en sammensatt kompetanse
Innhold 5 Innhold Forord.... 9 Innledning.... 11 Lesingens rolle... 11 Tid for videre leseopplæring... 12 Leseopplæring alle læreres ansvar... 14 Bokas oppbygning... 18 Del I Lesing en sammensatt kompetanse
DetaljerNasjonale prøver i lesing
Nasjonale prøver i lesing Et ledd i vurderingsarbeidet Oddny Judith Solheim 16. oktober, 2008 Nasjonale prøver i lys av et sammenhengende prøveog vurderingssystem Hvem er mottagerne av informasjon fra
DetaljerLesing som grunnleggende ferdighet i Elektro
Lesing som grunnleggende ferdighet i Elektro FYR-skolering * Oslo 16.11.2015 Ingeborg M. Berge * LESESENTERET, UIS Grunnleggende ferdigheter er integrert i læreplanen på fagenes premisser, og opplæringen
DetaljerOslo kommune Lakkegata skole VEILEDET LESING
VEILEDET LESING Hva er lesing? Lesing = avkoding X forståelse Veiledet lesing et helhetlig leseprogram Lytte, snakke, lese og skrive er likeverdige komponenter Veiledet lesing er hjertet i leseprogrammet
DetaljerÅrsplan i Norsk 4.trinn
Årsplan i Norsk 4.trinn Tidspunkt (uke eller mnd) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Tema August september Tema: Dikt, fakta, spill Repetisjon: Stor bokstav og punktum.
DetaljerMotivasjon og mestring. Mette Bunting Høgskolen i Telemark
Motivasjon og mestring Mette Bunting Høgskolen i Telemark Mette Bunting, Høgskolen i Telemark Livslyst Tankestrøm Gå sammen to og to En er A og en er B A skal fortelle B i ett minutt om hva som er viktig
DetaljerROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 7. TRINN
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 7. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: 152 Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen
DetaljerIntensive lesekurs ganger pr. uke. 2. Arbeidsøkt 90 minutter. 3. Varighet 8-10 uker. 4. Maks 4 elever med tilnærmet lignende pedagogiske behov
Intensive lesekurs 1. 4 5 ganger pr. uke 2. Arbeidsøkt 90 minutter 3. Varighet 8-10 uker 4. Maks 4 elever med tilnærmet lignende pedagogiske behov 5. Kvalifisert lærer 6. Samordning med annen leseopplæring
DetaljerÅsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. juni 2007. Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER. Åsveien skole glad og nysgjerrig
Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER 1 Åsveien skole glad og nysgjerrig FORORD Formannskapet i Trondheim vedtok at læringsstrategier skulle være et
DetaljerTilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter
Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Sørlandske lærerstemne 21. oktober 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring
DetaljerMANGFOLD, MESTRING, MULIGHETER - med rom for alle og blikk for den enkelte NORSK
MANGFOLD, MESTRING, MULIGHETER - med rom for alle og blikk for den enkelte VURDERINGSKRITERIER NORSK Norskfaget er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling.
DetaljerVisjon, verdier, elevsyn og læringssyn
Apeltun skole Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn Visjon og verdier I Apeltun skoles visjon er fellesskapet en viktig verdi. Vi vil se stjerner. Vi inkluderer elever, foreldre og ansatte på skolen.
DetaljerÅrsplan i norsk 3. trinn, Ersfjordbotn skole,
Årsplan i norsk 3. trinn, Ersfjordbotn skole, 2015-2016 Læreverk: Zeppelin 3. Språkbok og lesebok. Akka, bakka., Stavskrift, Leseforståelse og andre oppgaver fra ulike bøker. Periode Kompetansemål Innhold
DetaljerPISA i et internationalt perspektiv hvad der er idegrundlaget og hvad kan den bruges til? Júlíus K. Björnsson November 2012
PISA i et internationalt perspektiv hvad der er idegrundlaget og hvad kan den bruges til? Júlíus K. Björnsson November 2012 Hvor kommer PISA fra? Kjent metodologi NAPE prøvene i USA bl.a. Like studier
DetaljerÅrsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015
Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den
DetaljerÅrsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014
Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den
DetaljerRammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk
Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk Et tillegg til rammeverk for grunnleggende ferdigheter Fotograf Jannecke Jill Moursund Innhold Innledning... 3 Rammeverk for grunnleggende ferdigheter
DetaljerSKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN 4. 7. TRINN
SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN Et felles løft der alle må fokusere på leseopplæring i alle fag og på alle trinn! 4. 7. TRINN Hovedområder Motivasjon og positiv holdning til lesing Språklig
DetaljerÅ styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger
Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har
DetaljerÅrsplan i Norsk 4.trinn
Årsplan i Norsk 4.trinn 2016-2017 Tidspunkt (uke eller mnd) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Tema August september Tema: Dikt, fakta, spill Repetisjon: Stor bokstav
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus 20.03.14 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive
DetaljerLesing i yrkesfag LYF. Modulplan for hele kurset Sentral idé: Å lese for å lære - alle lærere er leselærere
Lesing i yrkesfag LYF Modulplan for hele kurset Å lese for å lære - alle lærere er leselærere Generell kompetanse: Deltakerne skal få økt kompetanse på områdene lesing, læring og vurdering for å kunne
DetaljerEgenvurdering. Elevens vurdering av egen læring. Anne Kristin Rønsen
Egenvurdering Elevens vurdering av egen læring Anne Kristin Rønsen www.hsh.no Egenvurdering plassert i VFL - tre prosesser, tre agenter og fem nøkkelstrategier Hvor skal eleven? Hvor står eleven nå? Hvordan
DetaljerTilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter
Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Askøy 11. november 2005 del 2 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende
DetaljerSKOLEKONFERANSE I TROMSØ
SKOLEKONFERANSE I TROMSØ Dysleksi Norge ÅMA 1 KVALITETSSTEMPEL SKOLEN MÅ SØKE DYSLEKSI NORGE SERTIFISERER Dysleksi Norge ÅMA 2 - FOREBYGGER - OPPDAGER - SETTER INN TILTAK - FØLGER MED PÅ NY FORSKNING -
DetaljerInnhold. Vedlegg
Vedlegg 1-2018 Innhold Læringskompetanse for fremtiden - standard for praksis i bergensskolen... 1 Standard for lesing som grunnleggende ferdighet... 2 Standard for skriving som grunnleggende ferdighet...
DetaljerØkt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS
Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Diskuter oppgaven fra sist i Hva har jeg gjennomført? team eller grupper: Hvilken tekst jobbet elevene med? Hvilket formål
DetaljerÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG
ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2- 3,lettlestbøker,
DetaljerSlik bruker du pakken. Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement
Slik bruker du pakken Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement Dette er informasjon til deg/dere som skal lede fremdriften i kollegiet. Her finner du en oversikt over pakkens innhold
DetaljerLanguage descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk
Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger
DetaljerGod begynneropplæring i lesing
God begynneropplæring i lesing Kjersti Lundetræ og Kristin Sunde 21.03.2018 lesesenteret.no Innspill fra FB Rask bokstavlæring! Klappeleker! Språkleker! Store eller små bokstaver? Lekbasert læring! Skriv
DetaljerVeiledet lesing Åset skole. Hilde Kristin Lorentsen, Språk- og leseveileder v/åset skole
Veiledet lesing Åset skole Veiledet lesing Veiledet lesing er hjertet i et helhetlig program. Det gir en lærer og en gruppe elever muligheten til å snakke, lese og tenke seg meningsfullt gjennom en tekst.
DetaljerÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011
ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende
DetaljerVELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE
Storetveit skole 2013 VELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE For foreldre som vil lære mer om lesing Ingrid von der Lippe Einfrid Tysnes Storetveit skole 2013 Hvorfor har vi invitert dere? Hva vil
DetaljerBergen Undervisning i læringsstrategier og leseforståelse - i alle fag - på alle trinn. Gerd Fredheim
Bergen 12.11.10 Undervisning i læringsstrategier og leseforståelse - i alle fag - på alle trinn Gerd Fredheim Lese Å begynne på skolen er for mange barn ensbetydende med å lære å lese. Noen barn avslører
DetaljerRammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk. Et tillegg til rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Innhold. 1 Innledning
Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk Et tillegg til rammeverk for grunnleggende ferdigheter. ARTIKKEL SIST ENDRET: 25.11.2015 Innhold 1 Innledning 2 Rammeverk for grunnleggende ferdigheter
DetaljerNorsk 10. trinn , Haraldsvang skole
Norsk 10. trinn 2019-2020, Haraldsvang skole UKE KOMPETANSEMÅL Emne Arbeidsmåte, læremidler 33 34-38 Lyrikkanalyse 39-40 +42-43 Grammatisk analyse Skrive og lese på sidemål lese og skrive i ulike sjangre,
DetaljerPLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 1.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG
PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 1.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG Hovedområder 1. trinn Positiv holdning til bøker og bokstaver Språklig kompetanse, bevissthet Elevene Fonologisk bevisshet.
DetaljerLOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: Norsk 8. klasse
LOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: Norsk 8. klasse Lærer: Tove de Lange Sødal FORMÅL MED FAGET: Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Faget skal
DetaljerLeseLOS i Halden kommune. NAFO-konferansen 15. mai 2012 Elin Lande
LeseLOS i Halden kommune NAFO-konferansen 15. mai 2012 Elin Lande Leseveileder Leseveileder ble ansatt mai 2010 Skolepolitisk plattform med satsningsområder Ansatt for å finne et felles verktøy for kartlegging
DetaljerRENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Norsk for 5. trinn 2017/18
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i Norsk for 5. trinn 2017/18 Det vil gjennom hele skoleåret være fokus på å inkludere de fem grunnleggende ferdighetene i norskfaget. Disse vil bli tilpasset nivået
DetaljerLokal læreplan. Skoleåret: 2015/16 Trinn: 5 Fag: Norsk Utarbeidet av: Harald, Camilla, Carsten. Karl Johans Minne skole. Grunnleggende ferdigheter
Lokal læreplan Skoleåret: 2015/16 Trinn: 5 Fag: Norsk Utarbeidet av: Harald, Camilla, Carsten Uke Kompetansemål Læringsmål (delmål) kriterier for måloppnåelse Tema Grunnleggende ferdigheter Arbeidsmetode,
DetaljerÅ arbeide med språk ungdomstrinn og videregående Samling for språkkommuner dag
Å arbeide med språk ungdomstrinn og videregående Samling for språkkommuner dag 1-20.9.16 Vi blir litt kjent Gå sammen to og to og presenter dere for hverandre Presenter sidemannen for de andre på gruppa
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger Ny GIV Akershus fylkeskommune 12.11.2012 v/ Line Tyrdal Line Tyrdal 2011 Assessment for Learning is the process of seeking and interpreting evidence for use by learners
DetaljerLÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK
LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan
DetaljerSystematisk Observasjon av Lesing
Systematisk Observasjon av Lesing Lesing = avkoding X forst åelse (Gough & Tunmer 1984) Observasjon av avkodi ngsferdigheter. Observasjon av forståelsesstrategier. Leseutviklingen satt inn i vår pyramide
DetaljerLesing og skolens satsingsområder
1 Lesing og skolens satsingsområder Auka læringsutbytte i 6 K Nord Gubrandsdalen Vigdis Refsahl Statped sør-øst, avd. språk/tale 2 Lesing Avkode Forstå Indre Ytre Språk og Bevisste holdepunkter holdepunkter
DetaljerÅrsplan i norsk 6. trinn
Årsplan i norsk 6. trinn Periode og tema Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurdering: 34-36 kommunikasjon: Foredrag Uttrykke seg med et variert ordforråd tilpasset kommunikasjonssituasjonen Presentere
DetaljerHALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN
HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN KOMPETANSEMÅL: Muntlig kommunikasjon: lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om dem lytte etter, forstå,
DetaljerOppdatert januar 2012 Helhetlig leseopplæringsplan Olsvik skole
Oppdatert januar 2012 Helhetlig leseopplæringsplan Olsvik skole Skolens strategier for å få funksjonelt gode og engasjerte lesere 1 Å lese - en basis for livslang læring Vi på Olsvik skole tror at eleven
DetaljerLæreverk: New Flight 1/ New Flight 1 Extra, Cappelen, (Textbook, Workbook, Grammar)
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i engelsk for 8. trinn 2015/16 Læreverk: New Flight 1/ New Flight 1 Extra, Cappelen, (Textbook, Workbook, Grammar) Med forbehold om endringer! «Å kunne lese i engelsk
DetaljerNy GIV Akershus fylkeskommune v/ Line Tyrdal
Vurdering FOR læringtilbakemeldinger og framovermeldinger Ny GIV Akershus fylkeskommune 25.10.2011 v/ Line Tyrdal Line Tyrdal 2011 HVA ER EN GOD TILBAKEMELDING? Feedback is one of the most powerful influences
DetaljerRefleksjon. Snakk med sidemannen 2 min. om hva som kjennetegner strategiske lesere. Systematisk observasjon av lesing
Refleksjon Snakk med sidemannen 2 min. om hva som kjennetegner strategiske lesere Tekster og tekstvalg. Krav til tekster generelt Lesbarhet Vanskegrad Leselighet knyttneve-regelen Lix Layout og typografi
Detaljer5. TRINN NORSK PERIODEPLAN 1
1 5. TRINN NORSK PERIODEPLAN 1 KOMPETANSEMÅL MUNTLIG KOMMUNIKASJON Mål for opplæringen er at elevene skal kunne: uttrykke seg med et variert ordforråd tilpasset kommunikasjonssituasjonen presentere et
DetaljerÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015. Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom
ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015 Faglærer: Læreverk: Hege Skogly Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom Grunnleggende ferdigheter
Detaljer