LESESTRATEGIER I ALLE FAG- MIDDEL, IKKE MÅL. Skolemøtet for Rogaland, Ingeborg M. Berge og Unni Fuglestad, Lesesenteret UiS

Transkript

1 LESESTRATEGIER I ALLE FAG- MIDDEL, IKKE MÅL Skolemøtet for Rogaland, Ingeborg M. Berge og Unni Fuglestad, Lesesenteret UiS

2 LESESTRATEGIER I ALLE FAG PLAN FOR ØKTA Hva er lesekompetanse og hva kjennetegner gode leselærere? Lesestrategier: hva er det, og hvordan blir det praktisert i norsk skole i dag? Hvordan kan strategiarbeid støtte dybdeforståelse? Å planlegge undervisning for elevens læring og leseutvikling Arbeid med tekst

3 LESEKOMPETANSE

4 HVA ER LESING?

5 HVA ER LESING? Å lese er å forstå, bruke, vurdere, reflektere over og engasjere seg i skriftlig tekst for å oppnå sine mål, for å utvikle sin kunnskap og sitt potensial og for å delta i samfunnet. (OECD 2016)

6 FELLESTREKK VED SPESIELT GODE (LESE)LÆRERE God planlegging Klar tanke om hva elevene skal lære Sammenheng mellom mål for lesinga, tekst og aktivitet Eksplisitt undervisning og modellering i lesestrategier Systematisk og kontinuerlig arbeid Anmarkrud, Ø. (2007): Spesielt dyktige læreres leseundervisning med fokus på leseforståelse. I Bråten, I. (red): Leseforståelse. Lesing i kunnskapssamfunnet teori og praksis. og Roe (2014): Lesedidaktikk

7 HVA ER LESESTRATEGIER?

8 HVA SKILLER LESESTRATEGIER FRA ANDRE ARBEIDSMÅTER? DISKUTER I PAR

9 LESESTRATEGIER? Målretta forsøk på å avkode tekst effektivt, forstå ord og konstruere mening i tekst. (Afflerback, Pearson & Paris, 2008) "[A]lle de grepene som leseren gjør for å fremme leseforståelse". (Roe, 2011, s. 84)

10 LESESTRATEGIER OVERFLATESTRATEGIER Strategier i arbeid på ordnivå og i å hente ut informasjon som er tydelig uttrykt i teksten. DYBDESTRATEGIER Strategier for meningsskaping og for å få mer inngående forståelse for tekstens innhold, form og formål.

11 EKSPLISITT STRATEGIOPPLÆRING 1. Modellering med forklaring 2. Tilpassa veiledning og støtte Forstår jeg det jeg leser? Hva gjør jeg når jeg ikke forstår? 3. Utprøving av strategier i nye sammenhenger: fag, tekster og læringsmål 4. Metakognitive refleksjoner med vurdering av prosess og læringsutbytte

12 REFLEKTER OVER SKOLENS ELLER EGEN PRAKSIS MED LESESTRATEGIER: HVA SER DU SOM FORMÅLET MED Å UNDERVISE I LESESTRATEGIER?

13 Eksplisitt opplæring i lesestrategier er en måte å sette ord på de praksisene som kommer av seg selv for de mest privilegerte i skolen. Å arbeide med strategier gir alle elevene tilgang til reglene i spillet. (Gee, sitert i Skaftun 2014, s. 18)

14 DYBDELÆRING «Skolen skal gi rom for dybdelæring slik at elevene utvikler forståelse av sentrale elementer og sammenhenger innenfor et fag, og slik at de lærer å bruke faglige kunnskaper og ferdigheter i kjente og ukjente sammenhenger. I arbeidet med fagene skal elevene møte oppgaver og delta i varierte aktiviteter av stadig økende kompleksitet.» Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen, 2017, s.11 «Dypere innsikt utvikles når elevene ser sammenhenger mellom kunnskapsområder, og når de behersker et mangfold av strategier for å tilegne seg, dele og forholde seg kritisk til kunnskap.» Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen, 2017, s.12

15 PIRLS NORGE 2016 Hva rapporterer lærerne om egen undervisning i lesestrategier?

16 FIRE ASPEKT VED LESING 14 spørsmål til lærerne kategorisert etter de fire forståelsesaspektene 1. FINNE OG HENTE UT EKSPLISITT INFORMASJON FRA TEKSTEN 2. TREKKE ENKLE SLUTNINGER 3. TOLKE OG SAMMENHOLDE INFORMASJON 4. VURDERE SPRÅK, INNHOLD OG VIRKEMIDLER I TEKSTER

17 OVERFLATESTRATEGIER NÅR LÆREREN GIR ELEVENE OPPGAVER DER DE SKAL: finne informasjon i teksten gjette fortsettelsen på teksten de leser

18 OVERFLATESTRATEGIER NÅR LÆREREN GIR ELEVENE OPPGAVER DER DE SKAL: finne informasjon i teksten gjette fortsettelsen på teksten de leser

19 DYBDESTRATEGIER NÅR LÆREREN GIR ELEVENE OPPGAVER DER DE SKAL: o finne hovedideen o forklare eller underbygge sin forståelse o bruke flere perspektiver for å forbedre forståelsen o sammenligne det de leser med andre ting de har lest/erfaringer de har hatt o koble nytt innhold til kunnskap elevene har fra før o generalisere og trekke slutninger

20 DYBDESTRATEGIER NÅR LÆREREN GIR ELEVENE OPPGAVER DER DE SKAL: o Beskrive stilen og strukturen i teksten de har lest o Finne forfatterens perspektiv eller formål Funn: De fleste underviser i disse månedlig, mange «aldri, eller nesten aldri».

21 DYBDESTRATEGIER NÅR LÆREREN GIR ELEVENE OPPGAVER DER DE SKAL: Utfordre meninger som er uttrykt i teksten Funn: De fleste gjør det.

22 VIDERE ARBEID MED LESESTRATEGIER? sammenligne og finne kontraster i tekster beskrive tekstens form (stil og struktur) finne og vurdere formål med teksten vurdere teksten kritisk Reflekter over: I hvilken grad jobber vi med disse dybdestrategiene hos oss?

23 Å PLANLEGGE UNDERVISNING FOR ELEVENS LÆRING OG LESEUTVIKLING

24 SPØR EN ELEV: 1. Hva gjør du? 2. Hvorfor er du bedt om å gjøre dette? 3. Hva vil det hjelpe deg til? 4. Hvordan henger dette sammen med noe du har gjort før? 5. Hvordan skal du vise hva du har lært? (Wiggins & McTighe 2005)

25 BAKLENGS PLANLEGGING Steg 3. Hvordan vil du planlegge undervisningen slik at de lærer? Steg 1. Hva skal elevene lære? Steg 2. Hvordan skal de få vist at de har lært?

26

27 Kompetanse er å kunne tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning.

28 MÅL Hva skal elevene forstå? 28

29 HVA GJØR KOMPETENTE ELEVER? FERDIG- HETER KUNN- SKAP Elever som har kunnskap kan: Reprodusere, gi eksempel på, referere til, nevne, beskrive Elever som har ferdigheter kan: Lese, skrive, regne ut, designe, bruke FORSTÅ -ELSE Elever som har forståelse kan Forklare Fortolke Anvende Skifte perspektiv Vise empati Vise selvinnsikt

30 ETTER Hvordan kan elevene vise at de forstår? 30

31 UNNGÅ OVERFLATELÆRING Det er viktig å la elevene møte komplekse, realistiske og autentiske situasjoner også tidlig i skoleløpet, slik at de skjønner at de går på skolen for å møte komplekse utfordringer, og ikke først og fremst for å terpe på byggesteiner. (Hartberg, Dobson og Gran 2012:100)

32 FINN IDEER TIL VURDERINGSOPPGAVER MED UTGANGSPUNKT I VERBENE Undersøke ulike interessegruppers syn Diskutere bruk og misbruk av ressurser. Reflektere over spørsmål ved hjelp av mange kilder. Diskutere formål og relevans ved kildene. Drøfte hvordan interesser og ideologi kan prege synet... Bør vi ha ulv i Norge?

33 Delta i en debattkafé der du diskuterer ut fra en gitt rolle (bonde, naturverner, miljøvernminister, landbruksminister) om vi bør ha ulv i Norge.

34 VALG AV TEKSTER

35 Fag Leseaktivitet Teksttype Norsk Få innsikt, finne informasjon, forstå, forholde seg kritisk og selvstendig til, tolke, reflektere over, vurdere Bredt utvalg sjangre fra nåtid og fortid på skjerm og papir Eksempler på sentrale lesestrategier Teksttolking, å lese med fordobling... Matematikk Finne informasjon, forstå og bruke symbolspråk og uttrykksformer, sortere, reflektere, analysere, sammenfatte informasjon fra ulike element, vurdere form og innhold. Tekster fra dagligliv og yrkesliv, sammensatte tekster som inneholder matematiske uttrykk, grafer, diagram, tabeller, symbol, formler, logiske resonnement. Repetert lesing... Naturfag Forstå og bruke naturfaglige begreper, symboler, figurer, argumenter, kunne identifisere, tolke, bruke og sammenligne informasjon, kritisk vurdere troverdighet og relevans Sammensatte tekster i bøker, aviser, bruksanvisninger, regelverk, brosjyrer og digitale kilder. Visualisering, samlesing... Samfunnsfag Forstå, utforske, tolke, reflektere, søke målrettet etter informasjon behandle, bruke informasjon, sammenligne informasjon fra ulike kilder, kritisk vurdere kilders relevans, troverdighet og formål Faglige tekster, visuelle framstillinger, bilder, film, tegninger, grafer, tabeller og kart. Kildekritikk, kontekstualisering, sammenligning...

36 UNDER LESING Hvordan kan vi legge til rette for at elevene forstår det de leser? 36

37 UNDER LESING Hva vil være vanskelig for elevene? Hva slags støtte trenger de? Modellere bruk av strategier

38 Bygge ulike stillas for elevene Huske Organisere Utdype Overvåke Hukommelsesstrategi (repeteringsstrategi): oppsummere, gjenfortelle Eksempel: nøkkelord, tankekart, oppsummering, referat Organiseringsstrategi: skille ut viktig informasjon, visualisere teksten Eksempel: tankekart, to-kolonne notat, tidslinje, ulike typer illustrasjoner Utdypingsstrategi: oppklare, finne sammenhenger, knytte tekster til tidligere kunnskap Eksempel: ulike typer strukturerte samtaler, tekst til tekst strategier, stille spørsmål til teksten, Venn-diagram, refleksjonslogg Overvåkingsstrategi: finne ut hva en forstår og hva en ikke forstår Eksempel: tenke høyt, stille spørsmål til seg selv, sette strek under ord en ikke forstår, refleksjonslogg

39

40 FØR LESING Hvordan kan vi legge til rette for at elevene er klare for lesing og læring? 40

41 FØR LESING Hvorfor skal elevene lese dette? Hva slags bakgrunnskunnskaper har elevene?

42 Hvordan kan en starte for å hekte elevene på? Mye bakgrunnskunnskap Varierende bakgrunnskunnskap Hurtigskriving, læringslogger, idemyldring, tankekart, samtal i par, bilder Grubletegning, fleip eller fakta, drama, forventningsguide, problematisk situasjon Lite bakgrunnskunnskap Praktiske eksperiment, rekvisitter, lærers formidling, andre medier (film, bilder, musikk)

43

44

45 PRAKSISFORTELLINGER CATEGORY.PHP? CATEGORYID=22680

46

47 ARBEID MED TEKST

48 Huske, organisere, utdype, overvåke? Bruk lesetegn undervegs i lesinga:! -utropstegn? - spørsmålstegn understreking Utdrag: 2.2. Kompetanse i fagene Still et spørsmål til tekstutdraget du har lest 2.3. Grunnleggende ferdigheter 2.4 Å lære å lære

49 SAMTAL I GRUPPER Oppsummer og diskuter teksten o Bruk lesetegna til å oppsummere og dele det du har lest o Drøft spørsmålet du har stilt til teksten Utdrag: 2.2. Kompetanse i fagene 2.3. Grunnleggende ferdigheter 2.4 Å lære å lære

50 Alle elever er ulike, og hva som er elevens beste, er et kjernespørsmål i all opplæring. Dette spørsmålet må besvares på nytt hver dag av alle som jobber i skolen.

51 KILDER Afflerback, P., Pearson, P. D. & Paris, S. G. (2008). Clarifying differences between reading skills and reading strategies. The Reading Teacher, 61, Anmarkrud, Ø. (2007): Spesielt dyktige læreres leseundervisning med fokus på leseforståelse. I Bråten, I. (red): Leseforståelse. Lesing i kunnskapssamfunnet teori og praksis. og Roe (2014): Lesedidaktikk Berge, I.M, Helgevold, L. & Schulz-Heidorf, K. (2017). Hva lærerne rapporterer om egen undervisning i lesestrategier. I Gabrielsen, E. (red.), Klar framgang! Leseferdigheter på 4. og 5. trinn i et femtenårsperspektiv. (s ). Oslo: Universitetsforlaget. Fuglestad, U., Hoem, T.F & Håland, A. (2017). God leseplanlegging. Oslo: Cappelen Damm Akademisk Kunnskapsdepartementet (2017). Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Hentet fra Roe, A. (2011). Lesedidaktikk etter den første leseopplæringen (2.utgave). Oslo: Universitetsforlaget. Skaftun, A. (2014). Leseopplæring og fagenes literacy. I A. Skaftun, O.J. Solheim & P.H. Uppstad (red.), Leseboka; leseopplæring i alle fag på ungdomstrinnet (s ). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Wiggins, G. & McTighe, J. (2005). Understanding by Design (Expanded 2nd edition. ed.): Association for Supervision and Curriculum Development. Tilgjengelig på: