Hva lærerne rapporterer om egen undervisning i lesestrategier, 4. trinn
|
|
- Ellen Jensen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hva lærerne rapporterer om egen undervisning i lesestrategier, 4. trinn PIRLS-konferansen, Sola Ingeborg M. Berge
2 Forskningsspørsmål Hvilke strategier rapporterer lærerne at de underviser i og hvor ofte rapporterer lærerne at de underviser i ulike strategier? Varierer strategiundervisningen mellom klassene?
3 Lesestrategier «Lesestrategier er tilsiktede målrettede forsøk på å kontrollerer og modifisere innsats med å avkode tekst effektivt, forstå ord og konstruere mening i tekst.» (Afflerbach, Pearson og Paris, 2008 ) Overflatestrategier: Strategier i arbeid på ordnivå og i å hente ut informasjon som er tydelig uttrykt i teksten. Dybdestrategier: Strategier for meningsskaping og for å få mer inngående forståelse for tekstens innhold, form og formål. (Alexander 2005, Pressley, 200; Royer, Carlo, Dufresne & Mestre, 1996)
4 14 delspørsmål til lærerne kategorisert etter de fire forståelsesaspektene
5 FUNN Hvilke strategier rapporterer lærerne at de underviser i og hvor ofte rapporterer lærerne at de underviser i ulike strategier? Overflatestrategi: «Hvor ofte gjør du følgende for å fremme utvikling av ferdigheter eller strategier i leseforståelse?» «Finne informasjon i teksten»
6 FUNN Hvilke strategier rapporterer lærerne at de underviser i og hvor ofte rapporterer lærerne at de underviser i ulike strategier? Overflatestrategi: «Hvor ofte gjør du følgende for å fremme utvikling av ferdigheter eller strategier i leseforståelse?» «Gjette fortsettelsen på teksten de leser»
7 FUNN Hvilke strategier rapporterer lærerne at de underviser i og hvor ofte rapporterer lærerne at de underviser i ulike strategier? Dybdestrategier: «Tolke og sammenholde informasjon» 7 delspm. - alle lærerne underviste i disse, mange ukentlig. 2 delspm. «Beskrive stilen og strukturen i teksten de har lest» og «Finne forfatterens perspektiv eller formål» - de fleste underviser i disse månedlig, mange «aldri, eller nesten aldri».
8 FUNN Hvilke strategier rapporterer lærerne at de underviser i og hvor ofte rapporterer lærerne at de underviser i ulike strategier? Dybdestrategi: «Hvor ofte gjør du følgende når du underviser denne klassen?» «Oppmuntre elevene til å utfordre meninger som er uttrykt i teksten»
9 FUNN Hvilke strategier rapporterer lærerne at de underviser i og hvor ofte rapporterer lærerne at de underviser i ulike strategier? Eksplisitt strategiundervisning: «Når du har leseopplæring og/eller leseaktiviteter med elevene, hvor ofte gjør du følgende? «Lærer eller modellerer for dem skumlesing eller skannestrategier»
10 FUNN Varierer strategiundervisningen mellom klassene? 2001: Lærere som underviste i klasser med høy gj.snittskår arbeidet mer med lesestrategier enn lærere som underviste i klasser med lav skår (Solheim & Tønnesen, 2002). 2016: Små forskjeller. Lærere i klasser med høy skår underviser mer i disse strategiene: «beskrive stilen eller strukturen i teksten de har lest» «finne forfatterens perspektiv eller formål»
11 Ø Det undervises i mange ulike lesestrategier; fra ordlesing, modellering av enkeltstrategier til utvikling av dypere forståelse. Ø Det undervises i mange ulike dybdestrategier. Ø Lærere oppmuntrer ofte elever «til å utfordre meninger som er uttrykt i teksten». Grunn til optimisme:
12 Videre arbeid med lesestrategier Ø Det undervises signifikant mer i overflate- enn dybdestrategier. Ø Utviklingsmuligheter for hyppigere arbeid med dybdestrategier f.eks ved å: sammenligne og finne kontraster i teksten beskrive tekstens form (stil og struktur) finne og vurdere formål med teksten vurdere teksten kritisk
13 Tekstmangfoldet og kompleksiteten i tekster elevene møter, gjør at de har behov for å kunne reflektere over tekstens budskap og innhold og sammenholde det med innhold i andre tekster. (NOU 2015:8, 28)
14 Litteratur: Afflerbach, P., Pearson, P.D. & Paris, S.G. (2008). Clarifying differences between reading skills and reading strategies. The Reading Teacher, 61, Alexander, P.A. (2005). The path to competence: a lifespan developmenal perspective on reading. Educational Journal of Litereacy Research, 37 (4), Mullis, I.V.S. & Martin, M.O. (Eds.) (2015). PIRLS 2016 Assessment Framework. Retrieved from Boston College, TIMSS & PIRLS International Study Center website: NOU 2015:8. (2015). Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Oslo: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, Informasjonsforvaltning Pressley, M. (2000). What schould comprehension instruction be instruction of? I M. Kamil, P. Mosenthal, P. D. & Dole& R. Barr (red.), Handbook and reading research (vol. III). Mahhwah: Erlbaum Assocites Publishers. Royer, J. M., Carlo, M. S., Dufresne, R. & Mestre, J. (1996). The assessment of levels of domain expertise while reading. Cognition and Instruction 14, Solheim, R.G. & F. E. Tønnessen (2002). Hvorfor leser klasser så forskjellig? En sammenligning av de 20 klassene med de beste og de 20 klassene med de svakeste leseresultatene i PIRLS Stavanger: Lesesenteret.
LESESTRATEGIER I ALLE FAG- MIDDEL, IKKE MÅL. Skolemøtet for Rogaland, Ingeborg M. Berge og Unni Fuglestad, Lesesenteret UiS
LESESTRATEGIER I ALLE FAG- MIDDEL, IKKE MÅL Skolemøtet for Rogaland, 16.11.18 Ingeborg M. Berge og Unni Fuglestad, Lesesenteret UiS LESESTRATEGIER I ALLE FAG PLAN FOR ØKTA Hva er lesekompetanse og hva
DetaljerPrøveutformingens betydning for rapporterte kjønnsforskjeller
Prøveutformingens betydning for rapporterte kjønnsforskjeller en sammenligning av kjønnsforskjeller i PIRLS og nasjonale prøver i lesing på 5. trinn Oddny Judith Solheim og Kjersti Lundetræ I mange sammenhenger
Detaljermotivasjonsforsterkende tiltak. Vi har samlet et utvalg av lesestrategiene i tabell 1-3.
Lesestrategier en kunnskapsoversikt Illustrasjon: Adobe Stock av lisbeth m. brevik, michael tengberg og linda ekström Bruk av lesestrategier skal bidra til at elever forstår tekster de ellers ikke ville
DetaljerHva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver?
Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Innhold PIRLS-studien PIRLS er en internasjonal studie som måler elevers leseferdigheter på fjerde trinn i de landene som deltar. PIRLS står for Progress in International
DetaljerSpesielt dyktige læreres leseundervisning hva inneholder den og hvordan ser den ut?
Spesielt dyktige læreres leseundervisning hva inneholder den og hvordan ser den ut? Nasjonal konferanse om lesing 18. 19. mars 2013 Øistein Anmarkrud, UiO Ellers var der ingen Lyd i Klassen; thi det var
DetaljerHva er læringsstrategier?
Hva er læringsstrategier? 1 Av Margunn Mossige, Lesesenteret, Universitetet i Stavanger Ny GIV, 2012 Når vi skal arbeide mye med læringsstratgier, kan det være nyttig å kjenne til den kunnskap som ligger
DetaljerKan vi gi elever på femte trinn læreboka og be dem lese den på egenhånd?
Kan vi gi elever på femte trinn læreboka og be dem lese den på egenhånd? Undersøkelser viser at selve læreboklesingen arbeides det lite med. Elevene overlates mye til se g selv når de skal ta seg gjennom
DetaljerPISA og PIRLS. Om norske elevers leseresultater
PISA og PIRLS Om norske elevers leseresultater av Astrid Roe, Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, Universitetet i Oslo og Ragnar Gees Solheim, Lesesenteret, Universitetet i Stavanger Programme
DetaljerVURDERING FOR LÆRING OG SELVREGULERING
VURDERING FOR LÆRING OG SELVREGULERING M E T T E B U N T I N G O G Å S H I L D V. W Å L E H Ø G S K O L E N I T E L E M A R K DU SKA LEDE ARBEIDET Forskrift til opplæringsloven gir elevene rett til å vurdere
DetaljerHva kan en lære om elevens leseferdighet gjennom å høre dem lese ukjent tekst
Hva kan en lære om elevens leseferdighet gjennom å høre dem lese ukjent tekst Kjersti Lundetræ Førsteamanuensis 21.03.2018 lesesenteret.no 2 (Høien & Lundberg, 2012) Leseferdighet God leseferdighet innebærer
DetaljerHva sier egentlig prøveresultatene noe om?
Hva sier egentlig prøveresultatene noe om? - sammenhengen mellom formål, prøveutforming, resultater og slutninger Nasjonal konferanse om lesing 27.mars 2012 Oddny Judith Solheim Lesesenteret www.lesesenteret.no
DetaljerEksplisitt leseforståelsesundervisning
Eksplisitt leseforståelsesundervisning NOLES Gardermoen 29.mai, 2008 Rune Andreassen Høgskolen i Østfold rune.andreassen@hiof.no Undervisning i leseforståelse Implisitt Påvirke leseforståelsen indirekte.
DetaljerKan vi gi elever på femte trinn læreboka og be dem lese den på egenhånd?
Kan vi gi elever på femte trinn læreboka og be dem lese den på egenhånd? Artikkelen presenterer hovedfunnene i en masteroppgave i spesialpedagogikk. Funnene viser at det er nær sammenheng mellom elevenes
DetaljerGod undervisning i lesestrategier
God undervisning i lesestrategier Bare et spørsmål om godt kontrollerte intervensjoner? Skriv! Les! Nordisk forskerkonferanse Universitetet i Stavanger Øistein Anmarkrud Oversikt En litteraturgjennomgang
DetaljerPIRLS Victor van Daal, Ragnar Gees Solheim Nina Nøttaasen Gabrielsen, Anne Charlotte Begnum. Oslo, 10 desember 2007.
PIRLS 2006 Victor van Daal, Ragnar Gees Solheim Nina Nøttaasen Gabrielsen, Anne Charlotte Begnum Oslo, 10 desember 2007 Lesing i PIRLS PIRLS vektlegger forståelsesaspektet i lesing, og at det er to grunner
DetaljerFortsatt grunn til bekymring for norske gutters lesing?
Fortsatt grunn til bekymring for norske gutters lesing? Oddny Judith Solheim Hva lærte du på skolen i dag? 15.10.2013 lesesenteret.no Over kneiken? Leseferdighet på 4. og 5. trinn i et tiårsperspektiv
DetaljerHva vet vi allerede om PIRLS 2011?
Hva vet vi allerede om PIRLS 2011? Ragnar Gees Solheim Den første gjennomgangen av resultatene fra PIRLS 2011 i Norge ble presentert i forbindelse med offentliggjøringen av den internasjonale rapporten
DetaljerVeiledning i oppfølging av. resultater fra. nasjonal prøve i lesing. 8. trinn
Versjon 17. september 2008 Bokmål Veiledning i oppfølging av resultater fra nasjonal prøve i lesing 8. trinn Høsten 2008 1 Dette heftet er del 3 av et samlet veiledningsmateriell til nasjonal prøve i lesing
DetaljerTIMSS og PIRLS viser framgang i norske elevers prestasjoner
TIMSS og PIRLS viser framgang i norske elevers prestasjoner Temanotat 2012:1 Resultater fra de internasjonale undersøkelsene TIMSS og PIRLS 2011 viser at det er en klar bedring i norske grunnskoleelevers
DetaljerFortsatt grunn til bekymring for norske gutters lesing?
Fortsatt grunn til bekymring for norske gutters lesing? Kjersti Lundetræ og Oddny Judith Solheim Jenter i teten Skal vi tro det vi leser, er jenter vinnerne i utdanningssystemet. De gjør det bedre enn
DetaljerLeseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober
Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober Av Sture Nome, rådgiver ved Senter for skriveopplæring og skriveforsking, HiST. Hva er lesing etter Leselosmodellen? Hva er lesing?
DetaljerNasjonale prøver i lesing
Nasjonale prøver i lesing Et ledd i vurderingsarbeidet Oddny Judith Solheim 16. oktober, 2008 Nasjonale prøver i lys av et sammenhengende prøveog vurderingssystem Hvem er mottagerne av informasjon fra
DetaljerØkt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS
Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Diskuter oppgaven fra sist i Hva har jeg gjennomført? team eller grupper: Hvilken tekst jobbet elevene med? Hvilket formål
DetaljerLast ned Å lykkes med elevvurdering - Therese N. Hopfenbeck. Last ned
Last ned Å lykkes med elevvurdering - Therese N. Hopfenbeck Last ned Forfatter: Therese N. Hopfenbeck ISBN: 9788245016888 Antall sider: 205 Format: PDF Filstørrelse:10.85 Mb Hva trenger du som lærer å
DetaljerLæremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon)
Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Disposisjon Presentasjon av prosjektet Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene Kjennetegn
DetaljerHva strever elever på 4. og 5. trinn med? - fokus på avkodingsferdigheter
Hva strever elever på 4. og 5. trinn med? - fokus på avkodingsferdigheter 18.02.16 lesesenteret.no Kristin Sunde Inga Kjerstin Birkedal Hva er lesing? Leseforståelse = avkoding språkforståelse 2 Motivasjon
DetaljerFlerspråklige elevers leseresultater
Flerspråklige elevers leseresultater Olaug Strand, Åse Kari H. Wagner og Njål Foldnes 08.12.17 readingcentre.no Mangfold og flerspråklighet i norske klasserom 2 Definisjon av enspråklige og flerspråklige
DetaljerLæringsstrategi. bedre skole 2 2009
Læringsstrategi 42 bedre skole 2 2009 Lesestrategier i undervisningen Av Rune Andreassen og Helge Strømsø I tillegg til å avkode enkeltord, må en god leser kunne variere lesemåte avhengig av tekst, formål
DetaljerInformasjonsbrosjyre til foresatte ved skoler som deltar i Two Teachers
Informasjonsbrosjyre til foresatte ved skoler som deltar i Two Teachers Alle foto: Elisabeth Tønnessen Kjære foresatte Barnet ditt skal begynne i første klasse på en skole som har takket ja til å være
DetaljerOrdavkoding og leseferdighet i PIRLS
Ordavkoding og leseferdighet i PIRLS Nina Nøttaasen Gabrielsen og Kjersti Lundetræ Innledning Leseferdighet er den viktigste ferdigheten elevene tilegner seg i løpet av de første skoleårene. Den er et
DetaljerTidlige intensive tiltak for elever i faresonen for å utvikle lese og skrivevansker Erfaringer fra På sporet - prosjektet
Tidlige intensive tiltak for elever i faresonen for å utvikle lese og skrivevansker Erfaringer fra På sporet - prosjektet Oddny Judith Solheim Kjersti Lundetræ Per Henning Uppstad Opplæringslova 1-3.
DetaljerDel I Lesing en sammensatt kompetanse
Innhold 5 Innhold Forord.... 9 Innledning.... 11 Lesingens rolle... 11 Tid for videre leseopplæring... 12 Leseopplæring alle læreres ansvar... 14 Bokas oppbygning... 18 Del I Lesing en sammensatt kompetanse
DetaljerTIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for skolene. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger
Identifikasjonsboks TIMSS & PIRLS 2011 Spørreskjema for skolene Bokmål 4. trinn Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger ILS Universitetet i Oslo 0317 Oslo IEA, 2011 Spørreskjema for skolene
DetaljerPIRLS 2011 oppbygging og metode
PIRLS 2011 oppbygging og metode Ragnar Gees Solheim Bakgrunnen for PIRLS I artikkel 2, «Hva vet vi allerede om PIRLS?», redegjøres det innledningsvis for Norges deltakelse i den første internasjonale leseundersøkelsen
DetaljerÅ fremme begrepsforståelse i naturfag
Å fremme begrepsforståelse i naturfag Berit Haug Stipendiat Høstekonferanse Forskerføtter & Leserøtter 4. november 2013 Overordnet mål Hvordan kan begrepsundervisning styrke naturfaglig forståelse? - hvordan
DetaljerFagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune
Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune BAKGRUNN Læreplanen LK06 og Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling «Sammen for kvalitet», definerer lesing som et satsingsområde. Fagplanen
DetaljerÅ arbeide med språk ungdomstrinn og videregående Samling for språkkommuner dag
Å arbeide med språk ungdomstrinn og videregående Samling for språkkommuner dag 1-20.9.16 Vi blir litt kjent Gå sammen to og to og presenter dere for hverandre Presenter sidemannen for de andre på gruppa
DetaljerInnhold. Vedlegg
Vedlegg 1-2018 Innhold Læringskompetanse for fremtiden - standard for praksis i bergensskolen... 1 Standard for lesing som grunnleggende ferdighet... 2 Standard for skriving som grunnleggende ferdighet...
DetaljerVeiledning i oppfølging av. resultater fra. nasjonal prøve i lesing. 5. trinn
Versjon 17. september 2008 Bokmål Veiledning i oppfølging av resultater fra nasjonal prøve i lesing 5. trinn Høsten 2008 1 Dette heftet er del 3 av et samlet veiledningsmateriell til nasjonal prøve i lesing
DetaljerTidlig innsats. Når lesing blir vanskelig. Vigdis Refsahl. BroAschehoug - grunnskole
Tidlig innsats Når lesing blir vanskelig Vigdis Refsahl Tidlig innsats i forhold til lese- og skriveopplæring på 1. 7. trinn Tidlig innsats handler om å kvalitetssikre skolens leseopplæring på særlig sårbare
Detaljer28.10.15. Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet. Dette lærer du. Innledning
28.10.15 Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet Dette lærer du Hvilke faktorer påvirker utviklingen av o rdavkodings- og staveferdigheter? Hva må lærere være oppmerksomme p å for å oppdage
DetaljerGrunnleggende ferdigheter i PEL-faget. Mette Bunting Åshild V. Wåle
Grunnleggende ferdigheter i PEL-faget Mette Bunting Åshild V. Wåle Grunnleggende ferdigheter Notodden Innhold: Fagplanene for PEL-faget Fokus på Læringsutbyttebeskrivelsene Litteratur og pensum Eksempel
Detaljer11 (13!) forskjellige formler for omkretsen til en sirkel?
11 (13!) forskjellige formler for omkretsen til en sirkel? Om lærerstudenters matematikkunnskap ved studiestart Utdanningskonferansen 7. februar Stavanger 2018 Morten Søyland Kristensen Innhold: Presentasjon
DetaljerElever som strever med leseflyt
Elever som strever med leseflyt Edle Bentsen 20.04.18 Edle Bentsen lesesenteret.no Dokumentere leseferdighet? 2 Hvordan kan vi vurdere og styrke elevers leseferdighet uten bruk av kartleggingsmateriell?
DetaljerHovedresultater fra TIMSS 2015
Hovedresultater fra TIMSS 2015 Pressekonferanse 29. november 2016 TIMSS Hva er TIMSS TIMSS undersøker elevenes kompetanse i matematikk og naturfag. Gjennom spørreskjemaer samles det i tillegg inn relevant
DetaljerEngasjement i leseopplæringen. Strategier og engasjement PIRLS Ved Sture Nome
Engasjement i leseopplæringen Strategier og engasjement PIRLS Ved Sture Nome Hva skal til for å gjøre elevene til interesserte, engasjerte og fokuserte lesere? Når elevene leser med interesse, engasjement
DetaljerGuri A. Nortvedt. Erfaringer fra fire gjennomføringer med kartleggingsprøver i regning
Guri A. Nortvedt Erfaringer fra fire gjennomføringer med kartleggingsprøver i regning 2014-2017 Kartleggingsprøvene Problemstillinger artikkelen svarer på Hva viser kartleggingsprøvene at elever med resultater
DetaljerBruk av elevresultater i skolen - institusjonelt arbeid mellom resultatstyring og faglig-profesjonelt ansvar
Bruk av elevresultater i skolen - institusjonelt arbeid mellom resultatstyring og faglig-profesjonelt ansvar 13.10.17 Skolelederdagen Sølvi Mausethagen solvi.mausethagen@hioa.no Practices of data use in
DetaljerLæreres bruk av lesestrategier
Læreres bruk av lesestrategier En del av den tause kunnskapen av lisbeth m. brevik Ny forskning i videregående skole viser mer aktiv bruk av lesestrategier enn tidligere antatt og langt mer enn lærerne
DetaljerAktivering av bakgrunnskunnskap 6 min.
Aktivering av bakgrunnskunnskap 6 min. Hva innebærer det for deg å være en leselærer/drive eksplisitt leseopplæring? Ø Skriv ned dine refleksjoner. 2 min. Ø Samtal i par. 2 min. Hvilke forventninger skaper
DetaljerLesing og læringsstrategier
Lesing og læringsstrategier Margunn Mossige Et eksempel på god undervsning Tenk over: Hva er det som gjør at elevene engasjerer seg i og forstår teksten? www.skoleipraksis. no Knut Skrindo Oslo katedralskole
DetaljerUndervisning i lesestrategier
Undervisning i lesestrategier - En kvantitativ studie Ellen Therese G. Thuland og Cecilie S. Heskestad Masteroppgave i pedagogisk psykologisk rådgivning ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet Pedagogisk
DetaljerPIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn
PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn Ragnar Gees Solheim Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking Universitetet i Stavanger TIMSS & PIRLS 2011 TIMSS gjennomføres
DetaljerNasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking
Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking Lesesenteret, Universitetet i Stavanger Lesesenteret Undervisning ved Universitetet i Stavanger Lærerutdanning Master- og doktorgradsprogrammer Videreutdanning
DetaljerGrunnleggende ferdighet i lesing
Grunnleggende ferdighet i lesing 1 Om grunnleggende ferdigheter de grunnleggende ferdighetene er selve kjernen i Kunnskapsløftet disse ferdighetene er den basis hver og en av oss må ha for å kunne delta
DetaljerDigitale leseprøver som u1ordring og mulighet. Stavanger, Lesedigg ved Sture Nome, Prosjektleder læringsstøaende prøve i lesing
Digitale leseprøver som u1ordring og mulighet Stavanger, Lesedigg 8.4.14. ved Sture Nome, Prosjektleder læringsstøaende prøve i lesing Bakgrunn for utvikling av digitale leseprøver Lesesenterets oppdrag
DetaljerLeseplan for Hundvåg skole
Leseplan for Hundvåg skole INNHOLD: INNHOLD 2 FORORD 3 Å KUNNE LESE SOM GRUNNLEGGENDE FERDIGHET 4 DETALJPLANLEGGING AV EN LÆRINGSØKT 5 LESESTRATEGIER 6 LÆRINGSSTRATEGIER 6 LESEPLANER FOR TRINN 11-17 Leseplan
DetaljerLast ned Prinsipper for god leseopplæring - Jørgen Frost. Last ned
Last ned Prinsipper for god leseopplæring - Jørgen Frost Last ned Forfatter: Jørgen Frost ISBN: 9788202218157 Antall sider: 173 Format: PDF Filstørrelse:17.75 Mb Denne boka gir lærerstudenter og andre
DetaljerKjønn og lesing i nasjonale og internasjonale leseundersøkelser. NOLES 5. februar 2014 Astrid Roe
Kjønn og lesing i nasjonale og internasjonale leseundersøkelser NOLES 5. februar 2014 Astrid Roe Reading Literacy i PISA: Lesekompetanse er ikke bare et grunnlag for å lære i alle fag, det er også nødvendig
DetaljerHvordan benytte naturfaglige nettressurser i nettverksarbeidet og til spredning i eget kollegium?
Hvordan benytte naturfaglige nettressurser i nettverksarbeidet og til spredning i eget kollegium? Kirsten Fiskum og Berit Haug Samling 4 for realfagskommuner pulje 1 26.09.2016 http://www.naturfagsenteret.no/
DetaljerVi kan lykkes i realfag
Vi kan lykkes i realfag TIMSS 2015: resultater og analyser Ole Kristian Bergem Hege Kaarstein Trude Nilsen Innhold 1. Om TIMSS og resultater 2. Lærerkompetanse og læringsutbytte 3. Undervisningkvalitet
DetaljerGod begynneropplæring i lesing
God begynneropplæring i lesing Kjersti Lundetræ og Kristin Sunde 21.03.2018 lesesenteret.no Innspill fra FB Rask bokstavlæring! Klappeleker! Språkleker! Store eller små bokstaver? Lekbasert læring! Skriv
DetaljerStrategiopplæring og engasjement for lesing
Strategiopplæring og engasjement for lesing Kurspakke i lesing med 10 delpakker Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Egenpresentasjon Sture Nome Lesesenteret Lærebokforfatter Erfaring fra kurs og foredrag
DetaljerHvordan lykkes som lektorstudent?
Hvordan lykkes som lektorstudent? - Hva forventes og hvordan få mest mulig læring ut av undervisningstilbudet Ida Hatlevik, postdoktor ved ILS Plan for dobbelttimen Hva kjennetegner læreres profesjonskompetanse?
DetaljerÅ tilrettelegge leseopplæringen til elever med norsk som Andrespråk. Marit Aasen og Hege Rangnes
Å tilrettelegge leseopplæringen til elever med norsk som Andrespråk Marit Aasen og Hege Rangnes 26.11.15 1 Fem grunnprinsipper 1. Sterk sammenheng mellom vokabular og leseforståelse spesielt for flerspråklige
DetaljerTekstboksen nedenfor viser en kortfattet oversikt over viktige elementer i PIRLSundersøkelsen:
Hva er PIRLS? Bakgrunnen for PIRLS Bak Progress in International Reading Literacy Study (PIRLS) står The International Association for the Evaluation of Educational Achievement (IEA). IEA var i 1991 ansvarlig
DetaljerEksplisitt undervisning i leseforståelse En sammenligning av ELU - og CORI - leseprogram
Eksplisitt undervisning i leseforståelse En sammenligning av ELU - og CORI - leseprogram Det utdanningsvitenskapelige fakultet Pedagogisk forskningsinstitutt Masteroppgave PED 4190 Universitet i Oslo Berina
DetaljerSpråkløyper: Nasjonal strategi for språk, lesing og skriving (2016-2019)
Språkløyper: Nasjonal strategi for språk, lesing og skriving (20162019) HVORFOR TRENGER VI EN NASJONAL STRATEGI FOR SPRÅK, LESING OG SKRIVING? Gode språklige ferdigheter er avgjørende for barns lek og
DetaljerHvordan observere forståelse?
Lisbeth M Brevik Hvordan observere forståelse? Skolelederdagene 25.6.2013 Studie 1 Studie 2 Studie 3 Doktorgradsstipendiat Læreres narrativer om egen undervisning i lesing Elevers resultater på kartleggingsprøver
DetaljerBruk av multiple tekster døråpner eller stengsel for bedre læring. Helge Strømsø Pedagogisk forskningsinstitutt Universitetet i Oslo
Bruk av multiple tekster døråpner eller stengsel for bedre læring Helge Strømsø Pedagogisk forskningsinstitutt Universitetet i Oslo Læreboken Multiple tekster Multiple-documents literacy Multiple-documents
DetaljerALU i 6 K regionen. Å tenke igjennom egne forkunnskaper
ALU i 6 K regionen Å tenke igjennom egne forkunnskaper 3. samling 01.02.201 Vigdis Refsahl Bredtvet kompetansesenter Lesing Avkode Forstå Indre holdepunkter Ytre holdepunkter Språk og struktur Bevisste
DetaljerÅ styrke leseferdigheten i elektrofag er å styrke elevenes faglighet
Å styrke leseferdigheten i elektrofag er å styrke elevenes faglighet Praktiske eksempler på arbeid med ord og begreper INGEBORG M.BERGE * FYR-SAMLING 2016 * LESESENTERET, UIS Grunnleggende ferdigheter
DetaljerSPRÅKKOMMUNER. Samling for ressurspersoner. 20. og 21. september 2016 SPRÅK dag 1
SPRÅKKOMMUNER Samling for ressurspersoner 20. og 21. september 2016 SPRÅK dag 1 Vi blir kjent Gå sammen to og to og presenter dere for hverandre Presenter sidemannen for de andre på gruppa di Navn Arbeidssted
DetaljerPoenget da, er at du skal lese det en gang til for å lære deg det veldig godt
Poenget da, er at du skal lese det en gang til for å lære deg det veldig godt Tre læreres leseopplæring på åttende trinn Karianne Ormstad Foss Masteroppgave i nordisk-, især norskdidaktikk Institutt for
DetaljerLesing av sammensatte tekster
Lesing av sammensatte tekster Med utgangspunkt i et undervisningseksempel i norsk vg1 Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet * skolering, Oslo h 2014 22.10.14 lesesenteret.no 2 Tekstbegrepet Før
DetaljerVeiledning del 1 til nasjonal prøve i lesing 2009
Versjon 21. juli 2009 Bokmål Veiledning del 1 til nasjonal prøve i lesing 2009 Informasjon om prøven og gjennomføringen 8. trinn 1 Informasjon om nasjonal prøve i lesing på 8. trinn Torsdag 17. september
DetaljerSlik bruker du pakken. Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement
Slik bruker du pakken Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement Dette er informasjon til deg/dere som skal lede fremdriften i kollegiet. Her finner du en oversikt over pakkens innhold
DetaljerElever på nett. Digital lesing i PISA 2009
Elever på nett Digital lesing i PISA 2009 PISAs prøve i digital lesing Tilleggsprøve i 2009, gjennomført i 16 OECD-land (og 3 partnerland) Norden: Norge, Danmark, Island og Sverige Egen prøve som avholdes
DetaljerDel 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 5. trinn
Versjon 19. september 2007 Bokmål Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 5. trinn Her følger informasjon om den nasjonale prøven i lesing og hva prøvene måler. 1. Lesing Nasjonale prøver i lesing
DetaljerLeseLOS i Halden kommune. NAFO-konferansen 15. mai 2012 Elin Lande
LeseLOS i Halden kommune NAFO-konferansen 15. mai 2012 Elin Lande Leseveileder Leseveileder ble ansatt mai 2010 Skolepolitisk plattform med satsningsområder Ansatt for å finne et felles verktøy for kartlegging
DetaljerLast ned Å lese for livet. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Å lese for livet Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Å lese for livet Last ned ISBN: 9788202226220 Antall sider: 157 Format: PDF Filstørrelse:13.36 Mb Boka vil hjelpe alle som underviser i småskolen til å få bedre innsikt i hvordan barn lærer å
DetaljerHar prøver og tester en rolle i finsk skole?
CENTRE FOR EDUCATIONAL ASSESSMENT Har prøver og tester en rolle i finsk skole? Mari-Pauliina Vainikainen Associate professor Research Group for Educational Assessment Faculty of Education and Culture Tampere
DetaljerVisible Learning av John Hattie. Terje Kristensen, ILS, UiO 1
Visible Learning av John Hattie Terje Kristensen, ILS, UiO 1 Kreditering Et sammendrag på grunnlag av et arbeid som høgskolelektor Svein Hoff ved Høgskolen i Bergen har gjort, og en debatt som foregikk
DetaljerDel 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn
Versjon 19. september 2007 Bokmål Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Her følger informasjon om den nasjonale prøven i lesing og hva prøven måler. 1. Lesing Nasjonale prøver i lesing
DetaljerSammenhenger mellom noen kvalitetsindikatorer knyttet til elevenes undervisningstilbud og resultatene på PIRLS
Sammenhenger mellom noen kvalitetsindikatorer knyttet til elevenes undervisningstilbud og resultatene på PIRLS Egil Gabrielsen Innledning Bakgrunnsinformasjonen som er innhentet i PIRLS via spørreskjema
DetaljerRammeverk for kartleggingsprøver på trinn. Innhold ARTIKKEL SIST ENDRET:
Rammeverk for kartleggingsprøver på 1.-4. trinn ARTIKKEL SIST ENDRET: 06.03.2018 Forberede, bestille, gjennomføre og følge opp kartleggingsprøvene Innhold Del I Hensikt med rammeverket - 1.1 Innledning
DetaljerGod formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen
God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen Kompetansemål Hva sier vurderingsforskriftene? Sentrale begreper i vurderingsarbeidet Mål som beskriver hva eleven
DetaljerTre myter om engelsk på yrkesfag Betydningen av å se elevenes helhetlige kompetanse
Tre myter om engelsk på yrkesfag Betydningen av å se elevenes helhetlige kompetanse av lisbeth m. brevik Ny forskning på engelskfaget i videregående skole viser at det er avgjørende å se elevenes helhetlige
DetaljerOm grunnleggende ferdigheter
Om grunnleggende ferdigheter de grunnleggende ferdighetene er selve kjernen i Kunnskapsløftet Kjernekompetanser : ikke noe man har, men noe man tilegner seg (DeSeCo, Rychen og Salganik, 2003) Elever som
DetaljerTIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for lærerne. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger
Identifikasjonsboks TIMSS & PIRLS 2011 Spørreskjema for lærerne Bokmål 4. trinn Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger ILS Universitetet i Oslo 0317 Oslo IE, 2011 Spørreskjema for lærerne
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Bekkelaget skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2018 Bekkelaget skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Bekkelaget skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Bekkelaget skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerDen videre leseopplæringen
Den videre leseopplæringen En undersøkelse av praksis på mellomtrinnet Foto: grandeduc/fotolia.com av ole halvard ljosland En undersøkelse viser at lærere har høy bevissthet om hva som skal til for å støtte
DetaljerFra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan kan vi drive en mer eksplisitt leseopplæring? Ved Universitetslektor Sture Nome
Fra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan kan vi drive en mer eksplisitt leseopplæring? Ved Universitetslektor Sture Nome Målet for gjennomgangen er At dere skal få en innføring i bruken av lesestrategier
DetaljerHar Normprosjektet bidratt til å styrke elevenes skriveferdigheter?
Normprosjektet: Resultater pr. 9.03.15 Notat til Ludvigsen-utvalget 1 Har Normprosjektet bidratt til å styrke elevenes skriveferdigheter? Kort presentasjon av forskningsresultater fra Normprosjektet, ved
DetaljerVurderingsgruppa Midtregionen i Agder
Vurderingsgruppa Midtregionen i Agder!"#!$"#"$! "#" ""$" %& &#" '!$& ($")#") ($& "#!" $ %""#!& "* && +",- $" (&# %"'("#!& ""&" "&$" &# " &$" )). ""* "$"/&# "&$ &&" *&&" && *+ 0#&0#1 234"51 ' " "$ "54"
DetaljerBacheloroppgave i GLU 11 5-10 G5BAC3900
TIMSS 2011 og svake resultater i algebra på 8. trinn av Arne Hannisdal 612 Veileder: Lars Reinholdtsen, matematikk Bacheloroppgave i GLU 11 5-10 G5BAC3900 Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning
Detaljerlesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet
lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet Læreplanen LK06 og Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling «Sammen for kvalitet», definerer lesing som satsingsområde. Fagplanen i lesing skal bidra
DetaljerVeiledning del 1 til nasjonal prøve i lesing 2009
Versjon 21. juli 2009 Bokmål Veiledning del 1 til nasjonal prøve i lesing 2009 Informasjon om prøven og gjennomføringen 5. trinn 1 Informasjon om nasjonal prøve i lesing på 5. trinn Torsdag 17. september
DetaljerLesing i mat og helse
Lesing i mat og helse Å kunne lese i mat og helse inneber å granske, tolke og reflektere over faglege tekstar med stigande vanskegrad. Det handlar om å kunne samle, samanlikne og systematisere informasjon
Detaljer