Samling for skoleeiere og skoleledere

Transkript

1 Samling for skoleeiere og skoleledere Lesing som grunnleggende ferdighet Toril Frafjord Hoem og Unni Fuglestad lesesenteret.no

2 Plan ha en oversikt over sentrale tema i satsingsområdet lesing i UiU reflektere over hvordan en kan arbeide med å utvikle en skoles praksis 2

3 Tema for ressurslærersamlingene 1 Lesing som grunnleggende ferdighet komponenter i god leseundervisning 2 Pedagogisk bruk av nasjonale prøver i lesing 3 Undervisningsplanlegging med fokus på leseopplæring 3

4 Tema for ressurslærersamlingene 1 Lesing som grunnleggende ferdighet komponenter i god leseundervisning 4

5 Hva er lesing? Å lese er å forstå, bruke, reflektere over og engasjere seg i skriftlig tekst for å oppnå sine mål, for å utvikle sin kunnskap og sitt potensial og for å delta i samfunnet. (OECD 2007) 5

6 Fag Leseaktivitet Teksttype Norsk Matematikk Naturfag Samfunnsfag Få innsikt, finne informasjon, forstå, forholde seg kritisk og selvstendig til, tolke, reflektere over, vurdere Finne informasjon, forstå og bruke symbolspråk og uttrykksformer, sortere, reflektere, analysere, sammenfatte informasjon fra ulike element, vurdere form og innhold. Forstå og bruke naturfaglige begreper, symboler, figurer, argumenter, kunne identifisere, tolke, bruke og sammenligne informasjon, kritisk vurdere troverdighet og relevans Forstå, utforske, tolke, reflektere, søke målrettet etter informasjon behandle, bruke informasjon, sammenligne informasjon fra ulike kilder, kritisk vurdere kilders Bredt utvalg sjangre fra nåtid og fortid på skjerm og papir Tekster fra dagligliv og yrkesliv, sammensatte tekster som inneholder matematiske uttrykk, grafer, diagram, tabeller, symbol, formler, logiske resonnement. Sammensatte tekster i bøker, aviser, bruksanvisninger, regelverk, brosjyrer og digitale kilder. Faglige tekster, visuelle framstillinger, bilder, film, tegninger, grafer, tabeller og kart. Eksempler på sentrale lesestrategier Teksttolking, å lese med fordobling... Repetert lesing... Visualisering, samlesing... Kildekritikk, kontekstualisering sammenligning...

7 Så hvordan leser vi i skolen i dag? Læreboka spiller en dominerende rolle i faget (Skjelbred og Aamotsbakke, 2010; Hodgson, Rønning og Tomlinson, 2012; Ekspertgruppa om lærerrollen, 2016). Elevene blir i stor grad overlatt til seg selv med lesingen: Les fra s. til og svar på spørsmål (Maagerø og Skjelbred, 2008). Fokuserer ikke på grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og muntlighet Pinsettlesing (Løvland, 2011) Tomgangsskriving (Mehlum, 2004) IRE-samtaler (Cazden, 2001) 7

8 Hva er en god (lese)lærer? 8

9 Noen fellestrekk ved spesielt dyktige (lese)lærere Systematisk og kontinuerlig arbeid i klasserommet God planlegging med klar sammenheng mellom mål, tekst og arbeidsmåte Høy kvalitet på klasseromssamtaler og diskusjoner ved bruk av åpne spørsmål Bredt tekstutvalg, kobling mellom ulike tekster og bruk av tekster Eksplisitt undervisning og modellering i lesestrategier Utvikle ordforråd og aktivere forkunnskaper Lesing som sosial prosess Anmarkrud, Ø. (2007): Spesielt dyktige læreres leseundervisning med fokus på leseforståelse. I Bråten, I. (red): Leseforståelse. Lesing i kunnskapssamfunnet teori og praksis. og Roe, A. (2014): Lesedidaktikk etter den første leseopplæringen.

10 Komponenter i god leseundervisning Utvikler lesere som er motiverte og engasjerte Utvikler lesere med gode kodingsferdigheter Utvikler lesere med gode språklige ferdigheter Lar elevene bruke det de har lest på fagrelevante måter Utvikler strategiske lesere o/utvikling/ungdo mstrinnet/lesing/

11 Hva kjennetegner lærerarbeid? Autonomi Pedagogisk frihet og fravær av kontroll Accountability Ansvar for elevenes læringsutbytte Større krav om å begrunne pedagogisk praksis i forskning Usikkerhet og dilemmaer Ikke faste standarder 11

12 Erfaring fra skoler i endring Endring av praksis er ein prosess som krever handling over tid! Endringsprosesser på egen skole kan være smertefullt... Dersom hele kollegiet kommer dithen at vi stiller spørsmål til egen praksis i klasserommet, tror jeg vi kan gjøre nyttige framskritt Kanskje utviklingsmøter kan ta utgangspunkt i en problemstilling og et spørsmål i stedet for en innledning og et forslag? 12

13 Hvilke spørsmål kan vi som skole stille for å utvikle lesepraksisen vår? Område for utvikling: Forskning viser at mange elever ikke er motivert for lesing Spørsmål til eksisterende praksis Hva kan vi gjøre for at elevene skal ha forventninger til teksten? Hva kan vi gjøre for å skape engasjement for lesing? Mulige handlingsalternativer: Benytte førlesingsstrategier for frontloading - Gruble-tegning - Idemyldring - Drama 13

14 Hvilke spørsmål kan skoler stille for å utvikle lesepraksisen sin? Område for utvikling: Forskning viser at elever strever med fagspråket Spørsmål til eksisterende praksis Hva gjør vi for at elevene skal utvikle et fagspesifikt vokabular? Mulige handlingsalternativer: Begrepskart Ordbok Bruke ordene i meningsfulle sammenhenger Knytte fagspesifikt vokabular til kriterier for kvalitet 14

15 Hvilke spørsmål kan skoler stille for å utvikle lesepraksisen sin? Område for utvikling: Forskning viser at gode lesere bruker mange avkodingsstrategier. Forsking viser at elevene ikke leser bilder eller figurer på en fagrelevant måte. Spørsmål til eksisterende praksis Hva gjør vi i vår leseundervisning for å trene elevene i å avkode ord, bilder og figurer? Mulige handlingsalternativer: Dele opp i morfem Høytlesing Omforming 15

16 Hvilke spørsmål kan skoler stille for å utvikle lesepraksisen sin? Område for utvikling: Forskning viser at elevene ikke bruker lesestrategier aktivt Forskning viser at elevene er flinkest til å finne informasjon, ikke til å reflektere over tekster Spørsmål til eksisterende praksis Hvilke typer strategier legger vi mest vekt på? Hvordan gir vi elevene mulighet til å uttrykke seg om det de har lest? Mulige handlingsalternativer:??? 16

17 Erfaringsutveksling Til erfaringsutvekslingen skal dere ta med artefakter: Teksten dere leste Oppgavene/oppdragene dere ga elevene Stillaser som ble bygget underveis Elevtekster/produkter/elevutsagn/ osv. fra undervisningsopplegget. Vi må tørre å diskutere egen praksis, der en kan dele både positive og negative erfaringer, og der det er rom for å spørre hvorfor gjør du det slik? I presentasjonen av opplegget skal dere 1. Si noe om hva som var målet for opplegget. 2. Vise fram og begrunne stillaser som ble bygget underveis for at elevene skulle være i stand til å gjennomføre oppgaven de fikk. 3. Reflektere over hvordan det gikk sammen med tilhørerne (Stille utfordrende spørsmål til hverandre). 17

18 Refleksjonsnøkler Fortell mer om... Hva er det du ser og hører som får deg til å si det... 18

19 Tema for ressurslærersamlingene 1 Lesing som grunnleggende ferdighet komponenter i god leseundervisning 2 Pedagogisk bruk av nasjonale prøver i lesing 3 Undervisningsplanlegging med fokus på leseopplæring 19

20 Tema for ressurslærersamlingene 3 Undervisningsplanlegging med fokus på leseopplæring 20

21 Å planlegge for kompetanseutvikling Forskning viser: at det bør være god sammenheng mellom mål, innhold, arbeidsmåter og vurdering Spørsmål til eksisterende praksis I hvilken grad finner vi sammenheng mellom mål, innhold, arbeidsmåter og vurdering i våre planer? Mulige handlingsalternativer Baklengs planlegging Rike vurderingsoppgaver Kriterier for kvalitet 21

22 Kompetanseoppnåelse forutsetter dybdelæring (NOU2015:8) FERDIG- HETER FORSTÅ- ELSE KUNN- SKAP Elever som har kunnskap kan: Huske, reprodusere, gjengi, referere til, nevne... Elever som har ferdigheter kan: Lese, skrive, regne ut, designe, bruke, springe, være motiverte.. Elever som har forståelse kan Anvende Forklare Fortolke Skrifte perspektiv Argumentere Vise empati Vise selvinnsikt... 22

23 Hvordan planlegge for kompetanse? 3 ulike tidsspenn for planlegging Det lange (år) Det mellomlange (noen uker - emner) Det korte (hver dag - detaljer) 23

24 Tenke som en aktivitetsdesigner (Wiggins og Mac Tighe 2000) Lage halvårsplaner (Fordeler emner i lærebøkene på måneder + kobler dem til kompetansemål) Planlegge aktiviteter som er spennende i emnet (Hva elevene skal gjøre for å lære fagstoffet) Planlegge vurderingssituasjoner (Prøver, presentasjoner, rapporter, arbeid i timen, lekser, muntlig aktivitet i timene, skriftlig arbeid osv.) 24

25 Tenke som en vurderer: planlegge baklengs Steg 3. Hvordan vil du planlegge undervisningen slik at de lærer? Steg 1. Hva skal elevene lære? Steg 2. Hvordan skal de få vist at de har lært? Kompetanse er evnen til a løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer 25

26 26

27 Starte med å sette sammen klynger av kompetansemål drøfte årsaker til og verknader av sentrale internasjonale konfliktar på og talet. reflektere over samfunnsfaglege spørsmål ved hjelp av informasjon frå ulike digitale og papirbaserte kjelder og diskutere formål og relevans til kjeldene. skrive samfunnsfaglege tekstar med presis bruk av fagomgrep, grunngjevne konklusjonar og kjeldetilvisingar

28 Tips 1: For å finne hovedspørsmål, legg til for å forstå etter kompetansemålet og fullfør setningen. drøfte årsaker til og verknader av sentrale internasjonale konfliktar på og 2000-talet... for å forstå hvorfor det er så vanskelig å skape fred i Midtøsten for å forstå hvorfor mennesker i samme land går til krig mot hverandre for å forstå at to ulike ideologier nesten førte verden ut i en tredje verdenskrig... 28

29 Tips 2: utforske den faglige substansen med utgangspunkt i SUBSTANTIV og ADJEKTIV 29 drøfte årsaker til og verknader av sentrale internasjonale konfliktar på og 2000-talet reflektere over samfunnsfaglege spørsmål ved hjelp av informasjon frå ulike digitale og papirbaserte kjelder og diskutere formål og relevans til kjeldene skrive samfunnsfaglege tekstar med presis bruk av fagomgrep, grunngjevne konklusjonar og kjeldetilvisingar Hvorfor er det så vanskelig å skape fred i Midt-Østen? Multiple tekster kan gi en dypere forståelse av en konflikt Det å lære et fag er å lære språket i faget, lese og ytre seg på fagrelevante måter. 29

30 30 Tips 3: Vær på utkikk etter faglige begreper

31 Tips 4: Finn ideer til vurderingsoppgaver med utgangspunkt i VERBENE drøfte årsaker til og verknader av sentrale internasjonale konfliktar på og 2000-talet reflektere over samfunnsfaglege spørsmål ved hjelp av informasjon frå ulike digitale og papirbaserte kjelder og diskutere formål og relevans til kjeldene skrive samfunnsfaglege tekstar med presis bruk av fagomgrep, grunngjevne konklusjonar og kjeldetilvisingar Hva skal elevene bruke lesinga si til? 31 31

32 Lesing + skriving + muntlighet = sant Elevene må ikke bare lære fakta i et emne, men også fruktbare måter å presentere emnet på i klasserommet Hvorfor er det så vanskelig å skape fred i Midt-Østen? Ideer til vurderingsoppgaver: Elevene skal reflektere og formidle egne synspunkter med utgangspunkt i de ulike tekstene de leser Elevene skal formulere egne spørsmål og svar på hvorfor det er så vanskelig å skape fred i Midtøsten og oppgi kilder på en relevant måte(aftenposten junior kan være modelltekst) 32

33 Sette sammen flere tekster Lesefasen Førlesefasen Modelltekst til etterlesefasen 33 De bombet det sentrale grønnsakmarkedet i Gaza by for to timer siden. 80 skadde, 20 drept, alt kom hit til Shifa. Hades! Vi vasser i død. Blod og amputater. Masse barn. Gravid kvinne. Jeg har aldri oppleve noe så fryktelig. Nå hører vi tanks. Fortell videre, send videre, rop det videre. Alt. GJØR NOE! GJØR MER! Vi lever i historieboka nå, alle!

34 Under lesing Læreren må bygge ulike former for stillas og gi ulike lesebestillinger for at elevene skal kunne drøfte årsaker til og verknader av sentrale internasjonale konfliktar på og 2000-talet og reflektere over samfunnsfaglege spørsmål ved hjelp av informasjon frå ulike digitale og papirbaserte kjelder og diskutere formål og relevans til kjeldene. 34

35 Bygge stillas for elevene (lesebestillinger) Hjelp til å huske Oppsummere, gjenfortelle Eksempel: nøkkelord, tankekart, oppsummering, referat Hjelp til å organisere Skille ut viktig informasjon, visualisere teksten Eksempel: tankekart, to-kolonne notat, tidslinje, ulike typer illustrasjoner Hjelp til å utdype Oppklare, finne sammenhenger, knytte tekster til tidligere kunnskaper Eksempel: ulike typer strukturerte samtaler, tekst til tekst strategier, stille spørsmål til teksten, Venn-diagram, refleksjonslogg Hjelp til å overvåke Finne ut hva en kan og hva en ikke kan Tenke høgt, stille spørsmål, sette strek under ord en ikke forstår, refleksjonslogg Hukommelse Organisering Utdyping Overvåking 35

36 Hvordan skal en starte for å hekte elevene på? når elevene har mye bakgrunnskunnskaper: Hurtigskriving, læringslogger Tankekart ABC- idemyldring Bilder når elevene har ulik bakgrunnskunnskap: Problematisk situasjon Drama, lærer i rolle Grubletegning Fleip eller fakta Førlesingsloop når elevene har lite bakgrunnskunnskaper: Lærers formidling Andre medier (film, bilder, rekvisitter ) «Hands-on» aktiviteter for å framskaffe erfaringer 36

37 Tema for ressurslærersamlingene 1 Lesing som grunnleggende ferdighet komponenter i god leseundervisning 2 Pedagogisk bruk av nasjonale prøver i lesing 3 Undervisningsplanlegging med fokus på leseopplæring 37

38 Tema for ressurslærersamlingene 2 Pedagogisk bruk av nasjonale prøver i lesing 38

39 Forslag til bruk av nasjonale prøver Lærerveiledning og analyserapport blir lagt i PAS skoleleder må ta ansvar for at lærerne blir kjent med disse. 39

40 Den beste måten både å forberede og følge opp resultatene fra nasjonale prøver i lesing på, er å drive god leseopplæring i alle fag! 40