Veiledning i oppfølging av. resultater fra. nasjonal prøve i lesing. 8. trinn

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Veiledning i oppfølging av. resultater fra. nasjonal prøve i lesing. 8. trinn"

Transkript

1 Versjon 17. september 2008 Bokmål Veiledning i oppfølging av resultater fra nasjonal prøve i lesing 8. trinn Høsten

2 Dette heftet er del 3 av et samlet veiledningsmateriell til nasjonal prøve i lesing på 8. trinn. Informasjon om prøven (del 1) og vurderingsveiledning/fasit (del 2) er tilgjengelig på Utdanningsdirektoratets nettside eller i PAS. Denne veiledningen (del 3) gir en innføring i hvordan skalaen kan forstås. Videre presenteres tips til hvordan resultatene kan følges opp i elevgruppen og i lærerkollegiet, samt generelle råd om hvordan man kan arbeide med utvikling av ferdigheten. Viktig å vite om skala Elevenes resultater på nasjonale prøver skal presenteres ved hjelp av en skala med ulike mestringsnivåer. Skalaen for 5. trinn har tre mestringsnivåer, mens skalaen for 8. trinn har fem nivåer. Elevene fordeles på de ulike nivåene med utgangspunkt i sin poengsum på prøvene. Til hvert nivå på skalaen følger en kort tekst som beskriver ferdighetene til en typisk elev på nivået. Elevenes plassering på skalaen kan være utgangspunkt for tilbakemelding til elever og foresatte om resultatene på prøvene. Poengintervallet for hvert nivå på skalaen er fastsatt av Utdanningsdirektoratet på bakgrunn av analyse og vurdering av resultatene på nasjonalt nivå. Det er viktig å være klar over at elevene innenfor hvert nivå har fått ulik poengsum på prøven, og at enkelte elever kan ha fått en poengsum som ligger nær en grenseverdi mellom to nivåer. Beskrivelsene må derfor ikke tolkes som en absolutt eller uttømmende beskrivelse av den enkelte elev, men som en generell beskrivelse av ferdighetene til alle elever på dette nivået på skalaen. Det kan hende at eleven vanligvis får til oppgaver som hun eller han ikke fikk til på den nasjonale prøven, eller at beskrivelsen av elevens mestringsnivå ikke stemmer med det læreren vet om elevens ferdigheter. Læreren må derfor også støtte seg til annen informasjon om eleven når resultatene fra nasjonale prøver skal følges opp. Mestringsnivå 1 omfatter også elever som har fått null eller veldig få poeng på prøvene. Det betyr at noen elever får en beskrivelse som er mer positiv enn det læreren vet om elevens ferdigheter. Beskrivelsen av mestringsnivå 1 kan likevel være til hjelp i forhold til hvordan eleven kan utvikle sine ferdigheter. 2

3 1. Skala for nasjonale prøver i lesing på 8. trinn Nedenfor presenteres mestringsnivåene for lesing på 8. trinn. Den typiske elev på dette nivået kan: Mestringsnivå 1 Finne lokalisere tydelig uttrykte elementer i en tekst med lite konkurrerende informasjon Tolke trekke enkle slutninger eller oppfatte hovedtemaet i en tekst når innholdet er tydelig uttrykt i teksten Reflektere bruke personlige meninger til å kommentere form eller innhold i en tekst Mestringsnivå 2 Finne lokalisere tydelig uttrykte elementer i en tekst med noe konkurrerende informasjon Tolke trekke slutninger eller oppfatte hovedtemaet i en tekst på bakgrunn av informasjon som ikke er tydelig uttrykt Reflektere bruke personlige erfaringer eller holdninger til å vurdere form eller innhold i en tekst Mestringsnivå 3 Finne lokalisere elementer flere steder i en tekst som inneholder klart konkurrerende informasjon Tolke definere et ikke tydelig uttrykt tema i en tekst eller forstå sammenhenger mellom ulike deler av en tekst Reflektere bruke personlige erfaringer eller formell kunnskap til å gi en begrunnet vurdering av form eller innhold i en tekst Mestringsnivå 4 Finne lokalisere og kombinere ulike elementer som finnes flere steder i en tekst og vurdere hvilke av dem som er relevante Tolke forstå hvordan ikke tydelig uttrykte elementer i en tekst henger sammen, eller hvordan disse henger sammen med teksten som helhet Reflektere gi en begrunnet vurdering av form eller innhold i en tekst ved å sammenligne, kontrastere eller kategorisere informasjon Mestringsnivå 5 Finne lokalisere og kombinere ulike elementer som finnes flere steder i en tekst, og skille relevant informasjon fra sterkt konkurrerende informasjon Tolke forstå tvetydigheter, meningsinnhold som står i motsetning til det forventede, eller meningsinnhold som er negativt uttrykt i en tekst Reflektere vurdere form eller innhold i en tekst kritisk og analytisk, eller å utforme hypoteser ved å sammenligne, kontrastere eller kategorisere informasjon i en tekst 3

4 2. Mestringsnivåenes oppbygging Når elevenes resultater skal følges opp, kan beskrivelsen av de fem mestringsnivåene være et utgangspunkt. Nivåbeskrivelsene i lesing er knyttet direkte til de tre leseaspektene: å finne informasjon i teksten (finne) å forstå og tolke teksten (tolke) å reflektere over og vurdere teksten (reflektere) Fra nivå 1 til 5 beskrives en økende kompleksitet i selve oppgavene. I tillegg vil oppgavens vanskegrad være avhengig av en rekke faktorer knyttet til selve teksten, som sjanger, tekstformat, tekstlengde, språk og stil. Vanskegraden vil dessuten alltid være avhengig av i hvilken grad teksttype, tema og innhold er kjent for den enkelte elev. Hvert av de fem mestringsnivåene inneholder beskrivelser av de tre leseaspektene (finne, tolke og reflektere). Ved å studere nivåbeskrivelsene for hvert aspekt vil det framgå at vanskegraden øker langs flere ulike dimensjoner. Legg merke til at nivåene beskriver vanskegrad på oppgavene og ikke tekstene. Det vil selvsagt kunne være oppgaver på ulike nivåer til samme tekst. For aspektet å finne informasjon i teksten er det først og fremst tekstmengde og informasjonstetthet som skiller mestringsnivåene. På nivå 1 og 2 har teksten lite eller noe konkurrerende informasjon som er aktuell for å løse oppgaven. På nivå 3 vil informasjonen både finnes flere steder i teksten, og det vil være klart konkurrerende informasjon. På nivå 4 og 5 økes vanskegraden ved at elevene må kombinere informasjon fra flere steder i teksten, og i tillegg avgjøre hvor relevant informasjonen er. Innenfor aspektet å forstå og tolke teksten varierer vanskegraden langs flere dimensjoner, alt etter hvor stort tolkningsrom som språklige bilder, teksten eller deler av teksten åpner for. På de laveste nivåene skal elevene oppfatte tydelig uttrykte hovedtema eller budskap i teksten og trekke enkle slutninger. Dette innebærer også å skille mellom viktig og mindre viktig informasjon. På nivå 3 og 4 skal elevene også se sammenhenger mellom ulike deler av teksten, og tolke sammenhenger som ikke er tydelig uttrykt. Dette kan også innebære å oppfatte motsetninger i og mellom tekster. På nivå 5 må eleven tolke tvetydigheter i teksten. For aspektet å reflektere over og vurdere teksten må eleven ta stilling til tekstens form eller innhold, eller begge deler. I nivå 1 og 2 er det stort sett personlige meninger og erfaringer som eleven skal bruke. På høyere nivåer kan elevene også bli bedt om å bruke formell kunnskap om innholdet eller om tekstens form til å gi begrunnede vurderinger. Å reflektere over tekstens form på de høyere nivåene krever at elevene kan vise til og forklare tekstens struktur, virkemidler og språk. Eleven må også kunne begrunne synspunkter som forekommer i teksten, etter oppgitte kriterier, selv om eleven selv ikke står for 4

5 det synet som framkommer. Innenfor dette aspektet beveger oppgavene seg fra enkle kommentarer til begrunnede vurderinger. 3. Videre arbeid med nasjonal prøve i lesing Nedenfor presenteres forslag til hvordan resultatene fra nasjonal prøve i lesing kan følges opp. 3.1 Oppfølging av elever på de ulike mestringsnivåene Elever på nivå 1 kan ha lesevansker eller språkproblemer, og kartlegging når det gjelder grunnleggende leseferdigheter som avkoding, flyt, lesehastighet og begrepsforståelse bør vurderes. Blant elever på nivå 2 og 3 kan det være ulike årsaker til at elevene ikke oppnår bedre resultater på prøven. En vurdering av hvilke oppgaver eleven ikke mestrer på leseprøven, vil gi informasjon om hva det bør trenes på. Generelt vil elever på nivå 2 og 3 ha behov for tett oppfølging når det gjelder videreutvikling av leseferdighet. For elever på nivå 4 og 5 ligger utfordringene i stor grad i å videreutvikle allerede gode leseferdigheter, og da i møte med tekster som byr på en viss motstand. Sterke lesere kan allerede på 8. trinn introduseres for mer avanserte fagtekster i ulike fag. Elever som ligger i nedre del av hvert nivå, vil ha utbytte av å øve på leseoppgaver som er beskrevet for dette aktuelle nivået. Elever som ligger i midterste eller øvre del av nivået, kan øve på oppgaver som ligger i nivået over. Generelt gjelder det at øvelser som er foreslått på ett nivå, også kan brukes på andre nivåer. Dette må læreren vurdere i hvert enkelt tilfelle. Nivå 1 På nivå 1 bør tekstene være korte og enkle, form og innhold bør være kjent for eleven, og temaet bør interessere eleven. Eleven kan øve på: Å finne fram til viktig informasjon som er godt synlig eller sentralt plassert, for eksempel en tydelig uttrykt egenskap ved hovedpersonen i en fortelling, en tydelig uttrykt mening eller et lett synlig tall. Å oppfatte handlingen eller hovedtemaet i en tekst, for eksempel den viktigste hendelsen eller det viktigste argumentet i teksten. Å oppfatte meninger eller forhold som er framstilt i en tekst, og deretter selv komme med synspunkter. 5

6 Nivå 2 På nivå 2 bør tekstene være relativt enkle, og form og innhold bør være kjent for eleven. Tekstene kan være sammensatte tekster med flere elementer som har mening hver for seg. Eleven kan øve på: Å finne fram til informasjon som er tydelig uttrykt, men der annen informasjon kan konkurrere om oppmerksomheten, for eksempel å finne fram til riktig informasjon i en tabell eller å finne fram til bestemte påstander som det spørres etter i en argumenterende tekst. Å oppfatte hovedbudskapet i en tekst, for eksempel en fabel, en fortelling eller et leserinnlegg, eller å tolke informasjon fra enkle grafiske framstillinger som kart og søylediagrammer. Å vurdere informasjon i en tekst i forhold til egne erfaringer og synspunkter, for eksempel å uttrykke enighet eller uenighet, eller å vurdere om hendelser eller reaksjonsmåter er sannsynlige. Nivå 3 På nivå 3 kan tekstens innhold være ukjent for eleven, språket kan ha en viss kompleksitet, og teksten kan inneholde relativt mye informasjon. Eleven kan øve på: Å trekke ut ett eller flere informasjonselementer når det er mange elementer som konkurrerer om oppmerksomheten, for eksempel å avlese ulike tallverdier i et diagram, å slå opp i en ordliste eller å velge ut argumenter som befinner seg flere steder i for eksempel et kåseri eller en kronikk. Å forstå hva som er hovedtemaet når dette ikke er tydelig uttrykt, eller å forstå sammenhengen mellom ulike deler av teksten, for eksempel årsakssammenhenger, forholdet mellom personer og/eller hendelser, eller forholdet mellom tekst og illustrasjoner. Å vurdere form eller innhold og begrunne hvorfor ulike elementer i teksten framstår slik de gjør, eller er uttrykt slik de er, gjerne ved bruk av formell kunnskap om sjangertrekk, virkemidler og grafisk framstilling. Nivå 4 På nivå 4 kan teksten både ha form og innhold som er ukjent for eleven. Språket kan være avansert, og teksten kan inneholde mye informasjon der sammenhengen mellom ulike deler i teksten ikke er tydelig uttrykt. Eleven kan øve på: Å finne og kombinere informasjonen som befinner seg i flere deler av en sammensatt tekst, og der noe av informasjonen finnes i hovedteksten, noe i merknadene og noe i overskriften, for eksempel et trediagram, en tabell med reisetider eller en produktinformasjon. Å sammenlikne informasjon i ulike tekster om samme tema og finne fram til informasjon som forekommer i begge tekstene, og informasjon som bare forekommer i den ene eller den andre teksten, for eksempel ulike oppslagsverk (nett eller papir). 6

7 Å forstå hvordan tekster er bygget opp. og hvordan ulike elementer henger sammen, for eksempel ved å lage oppsummerende overskrifter til avsnitt i ulike fagtekster, velge den beste av flere aktuelle overskrifter til et avsnitt, eller å gjenkjenne og forstå virkningen av litterære grep som tidsvekslinger, skifte av synsvinkel og bruk av språklige bilder. Å vurdere kvalitet, form eller innhold i ulike tekster og begrunne egne vurderinger, for eksempel å begrunne hvorfor en tekst er bedre skrevet enn en annen, eller å avgjøre hva som er hensikten med en tekst eller deler av en tekst, hvem teksten er skrevet for, eller hvorfor forfatteren har brukt ulike virkemidler. Nivå 5 På nivå 5 kan teksten være lang og/eller kompleks, og formatet kan være ukjent for eleven. Teksten kan ha tema og innhold som er fremmed for eleven og inneholde avanserte språklige virkemidler. Eleven kan øve på: Å sammenholde informasjon i flere tekster med forskjellig format og finne fram til det som er relevant for oppgaven, for eksempel en instruksjon eller oppskrift der en er avhengig av å kombinere opplysninger fra illustrasjoner, lister og løpende tekst. Å vise forståelse for indirekte og tvetydige framstillingsmåter, for eksempel bruk av ironi, sarkasmer eller negasjoner. Å forklare hendelser som står i motsetning til det forventede, for eksempel i tekster fra fjerne tider, steder eller miljøer. Å gjenkjenne støttende argumenter og motargumenter i argumenterende tekster. Å stille seg kritisk til innhold, framstillingsmåte eller layout i ulike tekster, for eksempel bruke kunnskap om teksters form, innhold, kilde eller opprinnelse til å avgjøre tekstens troverdighet. Å komme med begrunnede hypoteser om bakgrunnen for hendelser, påstander, personers atferd eller uventede forhold. 3.2 Tilbakemelding og oppfølging av resultatene For å få en oversikt over elevgruppens eller enkeltelevers sterke og svake sider som lesere i forhold til prøven, kan det være lurt å studere hva som kjennetegner de ulike tekstene og oppgavene som elevene har hatt problemer med. En slik oversikt kan danne grunnlaget for en gjennomgang av resultatene både i samlet gruppe eller i samtaler med enkeltelever. Det kan for eksempel være interessant å se om grunnen til svake leseresultater er at elevene ikke har svart på oppgaven. Blanke svar Grunnen til at elever ikke svarer på en oppgave, kan være at de ikke forstår oppgaven, at de ikke rekker å besvare den, eller at de ikke forsøker. Er blanke svar knyttet til spesielle tekster? Er det flest blanke svar på slutten av prøven? Er det flest blanke svar på de åpne oppgavene? 7

8 Feilsvar Grunnen til at elever ikke får godkjent svar på avkryssingsoppgaver, kan være at de har misforstått teksten eller oppgaven, at de bare gjetter hva som er riktig uten å ha lest teksten eller oppgaven, eller at de markerer mer enn ett svaralternativ. Grunnen til at elevene svarer feil på en åpen oppgave, er enten at de har misforstått teksten eller oppgaven, eller at de har uttrykt seg for vagt eller ufullstendig i forhold til det oppgaven krever. I det siste tilfellet er det viktig å finne ut om problemet skyldes dårlig lesekompetanse, dårlig evne til å uttrykke seg skriftlig eller manglende innsats. Spørsmål til oppfølging kan være: Er det flere gale svar på noen tekster enn på andre tekster? Hva kjennetegner i så fall disse tekstene? Er de gale svarene i større grad knyttet til de åpne oppgavene enn til avkryssingsoppgavene (jf. skrivekompetanse, innsats)? Er de gale svarene i større grad knyttet til ett av de tre aspektene enn til de andre (finne informasjon, forstå og tolke, reflektere og vurdere)? Gjennomgang av prøven Her følger forslag til hvordan man kan gjennomgå resultatene av prøven i samlet elevgruppe og med den enkelte elev. Læreren kan gjennomgå prøven på bakgrunn av en analyse av gruppens resultater. Læreren må da: Forklare elevene hva som karakteriserer de ulike tekstene (sjanger, form, hensikt). Forklare elevene hva de ulike oppgavene måler og hvilke lesestrategier elevene kan bruke for å løse dem. Diskutere hva som skiller et godkjent svar fra et ikke godkjent svar på åpne oppgaver. Diskutere ulike svaralternativer på flervalgsoppgaver og forklare hvorfor det bare er ett som er riktig. Når prøvene skal gjennomgås med den enkelte elev, er det viktig å ta utgangspunkt i det en vet om elevens forutsetninger for å klare de forskjellige oppgavene. Andre og mer diagnostiserende lesetester (for eksempel ordavkodingstester eller lesehastighetstester) og/eller elevsamtaler kan bidra ytterligere til å avdekke hvorvidt problemene skyldes: ordavkoding lesehastighet leseforståelse konsentrasjon motivasjon språkproblemer andre faktorer 8

9 3.3 Oppfølging av resultater i lærerkollegiet Norsklæreren vil i de fleste tilfeller være den som har vurdert elevbesvarelsene, og som i hovedsak har mest kunnskap om elevenes leseferdigheter. Norsklæreren vil kanskje også være den som gjennom sin utdanning og praksis har best tekstkompetanse. Derfor vil norsklæreren ha et hovedansvar når det gjelder leseopplæringen, men det er samtidig viktig at resultatene fra leseprøven ikke bare forblir norsklærerens ansvar og eiendom. Lesing er i LK06 en grunnleggende ferdighet på tvers av fag. Den enkelte faglærer har et ansvar for at elevene forstår de tekstene som brukes i faget. Viser det seg at elevene i en gruppe har store problemer med å forstå grafiske framstillinger, kan det være naturlig at lærerne i matematikk, naturfag eller samfunnsfag vier nettopp denne teksttypen stor oppmerksomhet. Svært mye av det elevene skal lære i de ulike fagene, forutsetter lesing. Leseprøven inneholder derfor tekster og oppgaver som kan forekomme i mange ulike fag. Prøven kan for eksempel inneholde faktatekster med natur- eller samfunnsfaglig innhold, instruksjoner og oppskrifter, ulike former for grafiske framstillinger basert på tallmateriale eller tekster som argumenterer eller reflekterer omkring moralske dilemmaer. Dersom mange elever har dårlige lesestrategier, må lærere i alle fag ta ansvar for å lære bort gode strategier. Derfor bør alle lærere involveres når resultatene fra prøven skal gjennomgås, og resultatene bør danne grunnlag for en felles plan for arbeid med leseopplæring på trinnet. 9

Veiledning. Nasjonale prøver i lesing for 8. og 9. trinn. Versjon: november 2010, bokmål

Veiledning. Nasjonale prøver i lesing for 8. og 9. trinn. Versjon: november 2010, bokmål Veiledning Nasjonale prøver i lesing for 8. og 9. trinn Versjon: november 2010, bokmål Nasjonale prøver i lesing for 8. og 9. trinn Her får du generell informasjon om nasjonale prøver i lesing og hva prøven

Detaljer

Veiledning i oppfølging av. resultater fra. nasjonal prøve i lesing. 5. trinn

Veiledning i oppfølging av. resultater fra. nasjonal prøve i lesing. 5. trinn Versjon 17. september 2008 Bokmål Veiledning i oppfølging av resultater fra nasjonal prøve i lesing 5. trinn Høsten 2008 1 Dette heftet er del 3 av et samlet veiledningsmateriell til nasjonal prøve i lesing

Detaljer

Nasjonale prøver

Nasjonale prøver Nasjonale prøver 01.08.13 Veiledning til lærere Lesing 8. og 9. trinn «Nasjonale prøver er et nyttig verktøy for læreren, skolen og skoleeieren fordi det gir informasjon om hvordan eleven mestrer lesing,

Detaljer

Veiledning del 3. Oppfølging av resultater fra. nasjonal prøve i regning. 5. trinn

Veiledning del 3. Oppfølging av resultater fra. nasjonal prøve i regning. 5. trinn Versjon 8. september 2009 Bokmål Veiledning del 3 Oppfølging av resultater fra nasjonal prøve i regning 5. trinn Høsten 2009 1 Dette heftet er del 3 av et samlet veiledningsmateriell til nasjonal prøve

Detaljer

Mestringsbeskrivelser for nasjonale prøver i lesing

Mestringsbeskrivelser for nasjonale prøver i lesing Mestringsbeskrivelser for nasjonale prøver i lesing ARTIKKEL SIST ENDRET: 23.05.2017 Mestringsnivåer 5. trinn Mestringsnivå 1 Skalapoeng: til og med 42 Finne - lokalisere tydelig uttrykte elementer i en

Detaljer

Nasjonale prøver

Nasjonale prøver Nasjonale prøver 17.08.2012 Lesing 8. og 9. trinn Veiledning til lærere Bokmål Innhold 1 Nasjonal prøve i lesing for 8. og 9. trinn... 3 Hva måler prøven?... 4 Hvordan bruke prøven i arbeidet med vurdering

Detaljer

Veiledning del 3. Oppfølging av resultater fra. nasjonal prøve i regning. 8. trinn

Veiledning del 3. Oppfølging av resultater fra. nasjonal prøve i regning. 8. trinn Versjon 8. september 2009 Bokmål Veiledning del 3 Oppfølging av resultater fra nasjonal prøve i regning 8. trinn Høsten 2009 1 Dette heftet er del 3 av et samlet veiledningsmateriell til nasjonal prøve

Detaljer

Nasjonale prøver i lesing for 8. trinn

Nasjonale prøver i lesing for 8. trinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Nasjonale prøver i lesing for 8. trinn Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, Universitetet i Oslo Institutt for lærerutdanning og

Detaljer

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Versjon 19. september 2007 Bokmål Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Her følger informasjon om den nasjonale prøven i lesing og hva prøven måler. 1. Lesing Nasjonale prøver i lesing

Detaljer

Nasjonale prøver 01.09.14

Nasjonale prøver 01.09.14 Nasjonale prøver 01.09.14 Veiledning til lærere Lesing 5. trinn «Nasjonale prøver gir informasjon om hvordan eleven mestrer lesing, regning og engelsk». Bokmål Innhold 1 Nasjonal prøve i lesing for 5.

Detaljer

Veiledning del 1 til nasjonal prøve i lesing 2009

Veiledning del 1 til nasjonal prøve i lesing 2009 Versjon 21. juli 2009 Bokmål Veiledning del 1 til nasjonal prøve i lesing 2009 Informasjon om prøven og gjennomføringen 8. trinn 1 Informasjon om nasjonal prøve i lesing på 8. trinn Torsdag 17. september

Detaljer

Nasjonale prøver

Nasjonale prøver Nasjonale prøver 01.08.13 Veiledning til lærere Lesing 5. trinn «Nasjonale prøver er et nyttig verktøy for læreren, skolen og skoleeieren fordi det gir informasjon om hvordan eleven mestrer lesing, regning

Detaljer

Nasjonale prøver

Nasjonale prøver Nasjonale prøver 17.08.2012 Lesing 5. trinn - Veiledning til lærere Bokmål Innhold 1 Nasjonal prøve i lesing for 5. trinn... 3 Hva måler prøven?... 4 Hvordan bruke prøven i arbeidet med vurdering for læring?...

Detaljer

Nasjonale prøver i lesing

Nasjonale prøver i lesing Nasjonale prøver i lesing Et ledd i vurderingsarbeidet Oddny Judith Solheim 16. oktober, 2008 Nasjonale prøver i lys av et sammenhengende prøveog vurderingssystem Hvem er mottagerne av informasjon fra

Detaljer

Rettleiing. Nasjonale prøver i lesing for 8. og 9. steget. Versjon: november 2010, nynorsk

Rettleiing. Nasjonale prøver i lesing for 8. og 9. steget. Versjon: november 2010, nynorsk Rettleiing Nasjonale prøver i lesing for 8. og 9. steget Versjon: november 2010, nynorsk Nasjonale prøver i lesing for 8. og 9. steget Her får du generell informasjon om nasjonale prøver i lesing og kva

Detaljer

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 5. trinn

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 5. trinn Versjon 19. september 2007 Bokmål Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 5. trinn Her følger informasjon om den nasjonale prøven i lesing og hva prøvene måler. 1. Lesing Nasjonale prøver i lesing

Detaljer

Veiledning. Nasjonale prøver i regning for 5. trinn. Versjon: juli 2010, bokmål

Veiledning. Nasjonale prøver i regning for 5. trinn. Versjon: juli 2010, bokmål Veiledning Nasjonale prøver i regning for 5. trinn Versjon: juli 2010, bokmål Nasjonale prøver i regning for 5. trinn Her får du informasjon om nasjonale prøver i regning og hva prøven måler. Videre presenteres

Detaljer

Veiledning del 1 til nasjonal prøve i lesing 2009

Veiledning del 1 til nasjonal prøve i lesing 2009 Versjon 21. juli 2009 Bokmål Veiledning del 1 til nasjonal prøve i lesing 2009 Informasjon om prøven og gjennomføringen 5. trinn 1 Informasjon om nasjonal prøve i lesing på 5. trinn Torsdag 17. september

Detaljer

Hva sier egentlig prøveresultatene noe om?

Hva sier egentlig prøveresultatene noe om? Hva sier egentlig prøveresultatene noe om? - sammenhengen mellom formål, prøveutforming, resultater og slutninger Nasjonal konferanse om lesing 27.mars 2012 Oddny Judith Solheim Lesesenteret www.lesesenteret.no

Detaljer

Lesing som grunnleggende ferdighet Motivasjon og lesestrategier Nasjonale prøver

Lesing som grunnleggende ferdighet Motivasjon og lesestrategier Nasjonale prøver Lesing som grunnleggende ferdighet Motivasjon og lesestrategier Nasjonale prøver Volda, 26. november 2010 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo Lesing er en komplisert

Detaljer

Veiledning. Nasjonale prøver i regning for 8. og 9. trinn. Versjon: juli 2010, bokmål

Veiledning. Nasjonale prøver i regning for 8. og 9. trinn. Versjon: juli 2010, bokmål Veiledning Nasjonale prøver i regning for 8. og 9. trinn Versjon: juli 2010, bokmål Nasjonale prøver i regning for 8. og 9. trinn Her får du informasjon om nasjonale prøver i regning og hva prøven måler.

Detaljer

Nasjonale leseprøver hva de måler og hvordan resultatene kan brukes

Nasjonale leseprøver hva de måler og hvordan resultatene kan brukes Nasjonale leseprøver hva de måler og hvordan resultatene kan brukes av astrid roe De nasjonale leseprøvene tar utgangspunkt i målene for lesing i læreplanen, der lesing er en grunnleggende ferdighet på

Detaljer

Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv. Øystein Neegaard, 14.05.2012

Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv. Øystein Neegaard, 14.05.2012 Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv Øystein Neegaard, 14.05.2012 1 Hva er nasjonale prøver? Om nasjonale prøver på Udir Resultata skal brukast av skolar og skoleeigarar som grunnlag for ei kvalitetsutvikling

Detaljer

Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5

Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet Bruke og forstå Bruker enkel tekst- og bildeformatering og kjenner til noen digitale begreper. Lagrer arbeider på digitale ressurser og følger regler for

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Norsk for 5. trinn 2017/18

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Norsk for 5. trinn 2017/18 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i Norsk for 5. trinn 2017/18 Det vil gjennom hele skoleåret være fokus på å inkludere de fem grunnleggende ferdighetene i norskfaget. Disse vil bli tilpasset nivået

Detaljer

Den nasjonale prøven i lesing på 8. trinn

Den nasjonale prøven i lesing på 8. trinn Den nasjonale prøven i lesing på 8. trinn Rapport basert på resultatene fra utvalgsundersøkelsen Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Innledning Denne rapporten er basert

Detaljer

Kjønn og lesing i nasjonale og internasjonale leseundersøkelser. NOLES 5. februar 2014 Astrid Roe

Kjønn og lesing i nasjonale og internasjonale leseundersøkelser. NOLES 5. februar 2014 Astrid Roe Kjønn og lesing i nasjonale og internasjonale leseundersøkelser NOLES 5. februar 2014 Astrid Roe Reading Literacy i PISA: Lesekompetanse er ikke bare et grunnlag for å lære i alle fag, det er også nødvendig

Detaljer

Til lærere. Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring?

Til lærere. Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring? Til lærere Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring? Nasjonale prøver som redskap for læring Vurdering for læring handler om å bruke informasjon om dine elever for å tilpasse opplæringen og

Detaljer

Ressurslærersamling 2

Ressurslærersamling 2 Ressurslærersamling 2 Pedagogisk bruk av nasjonale prøver i lesing Unni Fuglestad og Toril Frafjord Hoem 13.01.16 lesesenteret.no Plan for ressurslærersamlingene 1. samling Lesing som grunnleggende ferdighet

Detaljer

Læringsstrategi Tankekart Nøkkelord Understrekning

Læringsstrategi Tankekart Nøkkelord Understrekning Antall uker 2-3 Klar tale! Side 11-25 i Fabel Nynorsk grammatikk side 59-93 Tankekart Nøkkelord Understrekning Lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster Presentere

Detaljer

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske

Detaljer

Rettleiing. Nasjonale prøver i lesing for 5. steget. Versjon: juli 2010, nynorsk

Rettleiing. Nasjonale prøver i lesing for 5. steget. Versjon: juli 2010, nynorsk Rettleiing Nasjonale prøver i lesing for 5. steget Versjon: juli 2010, nynorsk Nasjonale prøver i lesing for 5. steget Her får du generell informasjon om nasjonale prøver i lesing. Vidare er det presentert

Detaljer

Skoleeiers oppfølging nasjonale prøver. Tromsø kommune

Skoleeiers oppfølging nasjonale prøver. Tromsø kommune Skoleeiers oppfølging nasjonale prøver Tromsø kommune Kommunens fokus på nasjonale prøver Mediafokus Oppfølging 13.10 Årlig rapportering på resultat, gjennomføring og etterarbeid Nødvendig å sikre kvalitet

Detaljer

Til lærere Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring?

Til lærere Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring? Til lærere 2014 Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring? Nasjonale prøver som redskap for læring Underveisvurdering handler om å bruke informasjon om elevene dine til å tilpasse opplæringen

Detaljer

Til lærere. Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring? _Nasjonale_prøver_Lærere_A5_bokmål.indd :49

Til lærere. Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring? _Nasjonale_prøver_Lærere_A5_bokmål.indd :49 Til lærere Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring? 13-095_Nasjonale_prøver_Lærere_A5_bokmål.indd 1 27.05.13 13:49 Nasjonale prøver som redskap for læring Underveisvurdering handler om å

Detaljer

Den nasjonale prøven i lesing på 5. trinn Rapport basert på resultatene fra utvalgsundersøkelsen

Den nasjonale prøven i lesing på 5. trinn Rapport basert på resultatene fra utvalgsundersøkelsen Den nasjonale prøven i lesing på 5. trinn Rapport basert på resultatene fra utvalgsundersøkelsen Lesesenteret Universitetet i Stavanger Innledning Denne rapporten er basert på resultatene fra et representativt

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/1393-1 Arkiv: B65 Sakbeh.: Ole Johansen Sakstittel: ORIENTERING NASJONALE PRØVER

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/1393-1 Arkiv: B65 Sakbeh.: Ole Johansen Sakstittel: ORIENTERING NASJONALE PRØVER Saksfremlegg Saksnr.: 08/1393-1 Arkiv: B65 Sakbeh.: Ole Johansen Sakstittel: ORIENTERING NASJONALE PRØVER Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under

Detaljer

Fortsatt grunn til bekymring for norske gutters lesing?

Fortsatt grunn til bekymring for norske gutters lesing? Fortsatt grunn til bekymring for norske gutters lesing? Oddny Judith Solheim Hva lærte du på skolen i dag? 15.10.2013 lesesenteret.no Over kneiken? Leseferdighet på 4. og 5. trinn i et tiårsperspektiv

Detaljer

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter Norsk 1.og 2.trinn Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn Muntlige kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lytte, ta ordet og gi respons til andre i samtaler Lytte til tekster

Detaljer

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver?

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Innhold PIRLS-studien PIRLS er en internasjonal studie som måler elevers leseferdigheter på fjerde trinn i de landene som deltar. PIRLS står for Progress in International

Detaljer

Årsplan i norsk 7. trinn

Årsplan i norsk 7. trinn Årsplan i norsk 7. trinn Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: 35-38 Lese og læringsstrategier : - bruke ulike lesestrategier tilpasset formålet med lesingen. - referere og

Detaljer

ENDRINGER I NASJONALE PRØVER

ENDRINGER I NASJONALE PRØVER ENDRINGER I NASJONALE PRØVER Ny skala og måling av utvikling over tid Per Kristian Larsen Vurdering 2 ELEV & LÆRER Et verktøy i underveisvurderingen Elevers forutsetninger for å lære kan styrkes dersom

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober

Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober Av Sture Nome, rådgiver ved Senter for skriveopplæring og skriveforsking, HiST. Hva er lesing etter Leselosmodellen? Hva er lesing?

Detaljer

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk Et tillegg til rammeverk for grunnleggende ferdigheter Fotograf Jannecke Jill Moursund Innhold Innledning... 3 Rammeverk for grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 8

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 8 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2017-2018 Side 1 av 8 Periode 1: UKE 33-UKE 38 Kompetansemål: Orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir

Detaljer

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk. Et tillegg til rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Innhold. 1 Innledning

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk. Et tillegg til rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Innhold. 1 Innledning Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk Et tillegg til rammeverk for grunnleggende ferdigheter. ARTIKKEL SIST ENDRET: 25.11.2015 Innhold 1 Innledning 2 Rammeverk for grunnleggende ferdigheter

Detaljer

ENDRINGER I NASJONALE PRØVER

ENDRINGER I NASJONALE PRØVER ENDRINGER I NASJONALE PRØVER Ny skala og måling av utvikling over tid Per Kristian Larsen Vurdering 2 Et verktøy i underveisvurderingen ELEV & LÆRER Et verktøy i underveisvurderingen Elevers forutsetninger

Detaljer

ENDRINGER I NASJONALE PRØVER

ENDRINGER I NASJONALE PRØVER ENDRINGER I NASJONALE PRØVER Ny skala og måling av utvikling over tid Per Kristian Larsen Vurdering 2 Et verktøy i underveisvurderingen ELEV & LÆRER Et verktøy i underveisvurderingen Elevers forutsetninger

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn, Vi kan lese mer 4. trinn og Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år

Detaljer

PIRLS Victor van Daal, Ragnar Gees Solheim Nina Nøttaasen Gabrielsen, Anne Charlotte Begnum. Oslo, 10 desember 2007.

PIRLS Victor van Daal, Ragnar Gees Solheim Nina Nøttaasen Gabrielsen, Anne Charlotte Begnum. Oslo, 10 desember 2007. PIRLS 2006 Victor van Daal, Ragnar Gees Solheim Nina Nøttaasen Gabrielsen, Anne Charlotte Begnum Oslo, 10 desember 2007 Lesing i PIRLS PIRLS vektlegger forståelsesaspektet i lesing, og at det er to grunner

Detaljer

Veiledning del 3. Oppfølging av. resultater fra. nasjonal prøve i lesing på engelsk. 5. trinn

Veiledning del 3. Oppfølging av. resultater fra. nasjonal prøve i lesing på engelsk. 5. trinn Versjon 8. september 2009 Bokmål Veiledning del 3 Oppfølging av resultater fra nasjonal prøve i lesing på engelsk 5. trinn Høsten 2009 1 Dette heftet er del 3 av et samlet veiledningsmateriell til nasjonal

Detaljer

ENDRINGER I NASJONALE PRØVER

ENDRINGER I NASJONALE PRØVER ENDRINGER I NASJONALE PRØVER Ny skala og måling av utvikling over tid Per Kristian Larsen Vurdering 2 Et verktøy i underveis- vurderingen ELEV & LÆRER Et verktøy i underveisvurderingen Elevers forutsetninger

Detaljer

PP 3 Oppgavetyper til skriftlig eksamen

PP 3 Oppgavetyper til skriftlig eksamen PP 3 Oppgavetyper til skriftlig eksamen 1 Oppgavetyper til skriftlig eksamen Eksamensoppgavene er basert på kompetansemålene fra hovedområdene: Skriftlig kommunikasjon (Vg2 og Vg3) Språk, litteratur og

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2- 3,lettlestbøker,

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

Sammendrag av analyserapporter fra nasjonale prøver i 2012

Sammendrag av analyserapporter fra nasjonale prøver i 2012 Sammendrag av analyserapporter fra nasjonale prøver i 2012 Dette er et sammendrag av de tre analyserapportene fra gjennomføringen av nasjonale prøver høsten 2012. Det ble gjennomført nasjonale prøver i

Detaljer

Grunnskoleopplæring. Innhold

Grunnskoleopplæring. Innhold Grunnskoleopplæring Innhold Skolefakta... 2 Elevtall... 2 Antall ansatte på skolen... 2 Pedagogiske årsverk... 2 Lederårsverk... 2 Andre årsverk... 2 Antall ansatte i Aktivitetsskolen... 2 Prosentvis dekning

Detaljer

Haukås skole. Revidert april-2011 Lise Mikkelsen og Ingelin Burkeland

Haukås skole. Revidert april-2011 Lise Mikkelsen og Ingelin Burkeland Haukås skole Revidert april-2011 Lise Mikkelsen og Ingelin Burkeland INNHOLD Grunnlag og mål for planen s. 3 Grunnleggende ferdigheter i norskfaget s. 4 Læreverk s. 5 Læringsstrategier s. 5 Lesing s. 6

Detaljer

Regning er en grunnleggende ferdighet som går på tvers av fag. Ferdigheten å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder

Regning er en grunnleggende ferdighet som går på tvers av fag. Ferdigheten å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder Aspekter ved regning som skal vektlegges i ulike fag Regning er en grunnleggende ferdighet som går på tvers av fag. Ferdigheten å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder ARTIKKEL SIST

Detaljer

LeseLOS i Halden kommune. NAFO-konferansen 15. mai 2012 Elin Lande

LeseLOS i Halden kommune. NAFO-konferansen 15. mai 2012 Elin Lande LeseLOS i Halden kommune NAFO-konferansen 15. mai 2012 Elin Lande Leseveileder Leseveileder ble ansatt mai 2010 Skolepolitisk plattform med satsningsområder Ansatt for å finne et felles verktøy for kartlegging

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år bruker vi lesebok for 3. trinn, Arbeidsbok 1 og 2

Detaljer

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter Rammeverk for grunnleggende ferdigheter Rammeverket skal brukes av læreplangrupper som er oppnevnt av Utdanningsdirektoratet for å bistå i arbeidet med å utvikle og revidere læreplaner for fag i Læreplanverket

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015. Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom

ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015. Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015 Faglærer: Læreverk: Hege Skogly Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Vurdering for læring som gjennomgående tema Pedagogiske nettressurser Åpne dører

Detaljer

Muntlig kommunikasjon (LK06) Skriftlig kommunikasjon (LK06) Språk, litteratur og kultur (LK06) Tema/ innhold Grammatikk Arbeidsmåte Vurdering

Muntlig kommunikasjon (LK06) Skriftlig kommunikasjon (LK06) Språk, litteratur og kultur (LK06) Tema/ innhold Grammatikk Arbeidsmåte Vurdering Årsplan i norsk 7.trinn (2017-2018) Uke Muntlig kommunikasjon (LK06) Skriftlig kommunikasjon (LK06) Språk, litteratur og kultur (LK06) Tema/ innhold Grammatikk Arbeidsmåte Vurdering 34-37 på bokmål og

Detaljer

Ressurslærersamling 2

Ressurslærersamling 2 Ressurslærersamling 2 Pedagogisk bruk av nasjonale prøver i lesing Unni Fuglestad og Toril Frafjord Hoem 01.11.2016 lesesenteret.no Plan for ressurslærersamlingene 1. samling Lesing som grunnleggende ferdighet

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole Norsk 10.trinn Kompetansemål Muntlige tekster uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon delta i utforskende samtaler om litteratur,

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år bruker vi lesebok for 5.trinn, Arbeidsbok 3 til

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST LÆREVERK: VI KAN LESE 3.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2, lettlestbøker,

Detaljer

Astrid Roe Instituttfor lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet I Oslo

Astrid Roe Instituttfor lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet I Oslo Hva forteller nasjonale og internasjonale undersøkelser om norske elevers lesekompetanse og lesevaner? Arbeid med lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag Astrid Roe Instituttfor lærerutdanning og

Detaljer

Norsk 5. kl

Norsk 5. kl Antall timer pr uke: 5,5 timer Lærere: Marianne Fjose og Eva Ternstein Læreverk: Teigen/Sunne/Brovold/Bjørndal/Aslam: Salto 5A Elevbok, Gyldendal undervisning Teigen/Sunne/Brovold/Bjørndal/Aslam: Salto

Detaljer

Foreldrestøtte i leseutviklingen

Foreldrestøtte i leseutviklingen Foreldrestøtte i leseutviklingen Barnet ditt har behov for at dere hjemme gir dem veiledning og støtte i leseutviklingen. Det er ikke lett å vite hva en konkret kan gjøre for å hjelpe, men her er noen

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc)

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i Norsk for 5. trinn 2015/16 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 34-42 Les og lær. Finn det viktigste

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2017-2018 Periode 1: UKE 33-UKE 39 Gjenkjenne virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, symboler og

Detaljer

Hvorfor satse på lesing?

Hvorfor satse på lesing? Hvorfor satse på lesing? Resultatene fra bla. PISA-testene viser at ulikhetene mellom kjønn er større i Norge enn i de fleste land flere gutter enn jenter har negative holdninger til lesing og leser kun

Detaljer

Revidert læreplan i norsk. Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter

Revidert læreplan i norsk. Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter Revidert læreplan i norsk Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter Struktur Kort om oppdrag og oppdragsbrev Kort om hva som er endret i planen Kort om hovedområder

Detaljer

Norsk revidert januar Arbeidsgruppe

Norsk revidert januar Arbeidsgruppe Norsk revidert januar 01 Arbeidsgruppe Caroline A. Bullen Jorunn Andersen Gunn Arnøy Tastarustå skole Tastarustå skole Tastaveden skole 1 Muntlig kommunikasjon Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på

Detaljer

Nasjonale prøver 01.09.2014

Nasjonale prøver 01.09.2014 Nasjonale prøver 01.09.2014 Veiledning til lærere Engelsk 5. trinn «Nasjonale prøver gir informasjon om hvordan eleven mestrer lesing, regning og engelsk». Bokmål Innhold 1 Nasjonale prøve i engelsk for

Detaljer

Forslag til årsplan i norsk for 5.trinn 2013/14

Forslag til årsplan i norsk for 5.trinn 2013/14 Forslag til årsplan i norsk for 5.trinn 2013/14 Hovedområder: Muntlige tekster Skriftlige tekster Sammensatte tekster Språk og kultur Muntlige tekster Mål for opplæringen er at elevene skal kunne Samhandle

Detaljer

Rammeverket er revidert i forbindelse med fagfornyelsen. Det reviderte rammeverket ble fastsatt av Kunnskapsdepartementet 8. november 2017.

Rammeverket er revidert i forbindelse med fagfornyelsen. Det reviderte rammeverket ble fastsatt av Kunnskapsdepartementet 8. november 2017. Rammeverk for grunnleggende ferdigheter Rammeverket er revidert i forbindelse med fagfornyelsen. Det reviderte rammeverket ble fastsatt av Kunnskapsdepartementet 8. november 017. ARTIKKEL SIST ENDRET:

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen.

Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen. Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen. Den gode lese- og skriveopplæringen *er avhengig av lærerens kompetanse. *kan forebygge lese- og skrivevansker. *skal kunne fange

Detaljer

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Årsplan: Norsk 2015 2016 Årstrinn: Lærer: 8. årstrinn Lena, Lasse, Anne Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Mål for opplæringen

Detaljer

Lokal fagplan. Norsk 1. trinn 4.trinn. Midtbygda skole. Lokal fagplan NORSK 1. til 4. trinn. Utarbeidet av:

Lokal fagplan. Norsk 1. trinn 4.trinn. Midtbygda skole. Lokal fagplan NORSK 1. til 4. trinn. Utarbeidet av: Lokal fagplan 1. trinn 4.trinn Midtbygda skole 1. trinn leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer uttrykke egne følelser og meninger fortelle sammenhengende

Detaljer

Veileder om opplæring i punktskrift, mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidler

Veileder om opplæring i punktskrift, mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidler Veileder om opplæring i, mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidler Punktskrift Punktskrift brukes av personer som er blinde, og av personer som har så ned satt synsfunksjon at de ikke kan lese visuell

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN 2011/2012 FAGERTUN SKOLE

ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN 2011/2012 FAGERTUN SKOLE LÆREMIDLER: Kontekst 8 10, Gyldendal Norsk forlag. MÅL FOR FAGET: I henhold til Læreplanverket for kunnskapsløftet s. 41-55 METODER/ARBEIDSMÅTER: Utforske språk og tekst, individuelt, parvis og i grupper

Detaljer

ENDRINGER I NASJONALE PRØVER

ENDRINGER I NASJONALE PRØVER ENDRINGER I NASJONALE PRØVER Ny skala og måling av utvikling over tid Per Kristian Larsen Vurdering 2 ELEV & LÆRER Et verktøy i underveisvurderingen Elevers forutsetninger for å lære kan styrkes dersom

Detaljer

Hva vet vi om de gode leserne bortsett fra at de leser? Resultater og innsikt fra digitale og tradisjonelle leseprøver

Hva vet vi om de gode leserne bortsett fra at de leser? Resultater og innsikt fra digitale og tradisjonelle leseprøver Hva vet vi om de gode leserne bortsett fra at de leser? Resultater og innsikt fra digitale og tradisjonelle leseprøver Tove Stjern Frønes ILS, UiO Riktignok er vanskelighetene uhyre store. Fremfor alt

Detaljer

Lesing av fagtekst! - med eksempler fra naturfag! Wenche Erlien! Lesing av fagtekst!

Lesing av fagtekst! - med eksempler fra naturfag! Wenche Erlien! Lesing av fagtekst! - med eksempler fra naturfag! Wenche Erlien! Tema for foredraget! Hvorfor er lesing viktig for å lære fag? Hvordan kan systematisk arbeid med lesestrategier og aktiv lesing gi bedre læring? Praktiske eksempler

Detaljer

SKOLEÅR: 2016/2017. FAGLÆRERE: Jørgen Eide & Arne Christian Ringsbu Uke Tema og kompetansemål Arbeidsmåter og læringsresurser Eureka 8 TRINN: 8.

SKOLEÅR: 2016/2017. FAGLÆRERE: Jørgen Eide & Arne Christian Ringsbu Uke Tema og kompetansemål Arbeidsmåter og læringsresurser Eureka 8 TRINN: 8. SKOLEÅR: 2016/2017 FAG: Naturfag FAGLÆRERE: Jørgen Eide & Arne Christian Ringsbu Uke Tema og kompetansemål Grunnleggende ferdigheter læringsresurser Eureka 8 TRINN: 8. VFL og elevenes egenevaluering 35-38

Detaljer

Fyll inn datoer etter hvert som du setter deg mål og kryss av når du når dem. Mitt mål Språk: Jeg kan det

Fyll inn datoer etter hvert som du setter deg mål og kryss av når du når dem. Mitt mål Språk: Jeg kan det Lytting B2 Jeg kan forstå samtaler i hverdagssituasjoner på standardspråk om kjente og mindre kjente temaer. Jeg kan forstå informasjon og beskjeder om abstrakte og konkrete temaer på standardspråk, hvis

Detaljer

Årsplan i norsk 7. trinn

Årsplan i norsk 7. trinn Årsplan i norsk 7. trinn Periode og tema Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurdering: Uke 34-37 Si hva du mener (Valg) Jeg kan vurdere egne antagelser. Jeg kan vende meg på en relevant måte til kjente

Detaljer

Forslag til undervisningsopplegg - bruk av elevsvar for videre læring

Forslag til undervisningsopplegg - bruk av elevsvar for videre læring Forslag til undervisningsopplegg - bruk av elevsvar for videre læring Ressursen er knyttet til etterarbeid av nasjonale prøver i regning, og skisserer et undervisningsopplegg hvor elevsvarene brukes aktivt

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 6. trinn 2017/18

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 6. trinn 2017/18 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 6. trinn 2017/18 Det vil gjennom hele skoleåret være fokus på å inkludere de fem grunnleggende ferdighetene i norskfaget. Disse vil bli tilpasset nivået

Detaljer

Analysene er gjort i forhold til kvalitetskriterier som er fastsatt i rammeverk for nasjonale prøver.

Analysene er gjort i forhold til kvalitetskriterier som er fastsatt i rammeverk for nasjonale prøver. Nasjonale prøver 2013 - fagmiljøenes analyse av prøvene Dette er et sammendrag av analyserapportene etter gjennomføring av nasjonale prøver 2013. Analysene er gjort av fagmiljøene som har laget prøvene,

Detaljer

Årsplan i norsk 7. trinn

Årsplan i norsk 7. trinn Årsplan i norsk 7. trinn Periode og tema Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurdering: 34-36 Lese og læringsstrategier Jeg behersker ulike lesemetoder og endrer lesemåte ved behov. Jeg mestrer ulike

Detaljer

Årsplan i norsk Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole

Årsplan i norsk Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole Årsplan i norsk Trinn 8 Skoleåret 2016-2017 Faglærere: KAVI, HOBE Læreverk: Nye kontekst 8-10 (Gyldendal) Tids rom Kompetansemål Eleven skal kunne: Tema/Læringsmål: 34 Bli kjent og skape relasjoner gjennom

Detaljer

Teksten er blitt til i samarbeid med Lesesenteret, NAFO og et utvalg lærere og skoleledere.

Teksten er blitt til i samarbeid med Lesesenteret, NAFO og et utvalg lærere og skoleledere. God leseopplæring for lærere på ungdomstrinnet I dette dokumentet presenterer vi hva forskning sier om elevers lesekompetanse og leseundervisning i norsk skole. Du kan også lese om hva lesing som grunnleggende

Detaljer