Rettleiing. Nasjonale prøver i lesing for 5. steget. Versjon: juli 2010, nynorsk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rettleiing. Nasjonale prøver i lesing for 5. steget. Versjon: juli 2010, nynorsk"

Transkript

1 Rettleiing Nasjonale prøver i lesing for 5. steget Versjon: juli 2010, nynorsk

2 Nasjonale prøver i lesing for 5. steget Her får du generell informasjon om nasjonale prøver i lesing. Vidare er det presentert tips til korleis ein kan analysere og følgje opp resultata, og generelle råd om korleis ein kan arbeide med å utvikle lesing som grunnleggjande ferdigheit. Prøva skal gjennomførast på papir. Meir informasjon om gjennomføringa står i brukarrettleiingane på Kva måler prøva? Nasjonale prøver i lesing skal måle i kva grad leseferdigheitene til elevane er i samsvar med kompetansemål i LK06, der leseferdigheiter er integrerte i alle fag. Dette inneber at prøva ikkje er ei prøve i norskfaget, men ei prøve i lesing som grunnleggjande ferdigheit, det vil seie som del av den kompetansen elevane skal utvikle i alle fag. Det finst ulike måtar å beskrivee leseferdigheiter på. Nasjonale prøver støttar seg til ei inndeling i følgjande tre aspekt ved lesing: 1. Finne informasjon i teksten 2. Tolke og forstå teksten 3. Reflektere over og vurdere form og innhald i teksten 1. Finne informasjon i teksten Oppgåver i denne kategorien ber elevane om å finne informasjon som står i eksten. I dei enklastee oppgåvenee skal elevane finne informasjon som står eksplisitt uttrykt i ein tekst der det er lite konkurrerande informasjon. Vanskegraden stig når informasjonen er meir skjult og jo meir konkurrerande informasjon det er i teksten. 2. Tolke og forstå eksten Oppgåver som dreier seg om å tolke teksten, inneber at elevane må trekkje slutningar på bakgrunn av både eksplisitt og implisitt informasjon, lese mellom linjene og forstå korleis teksten logisk heng saman, og korleis delar henger saman med heilskapen. 3. Reflektere over og vurdere form og innhald i teksten Oppgåver i denne kategorien ber elevane om å relateree innhaldet i tekstane til eigne haldningar og synspunkt og å komme med sjølvstendige innspel. Oppgåvene kan også be elevane om å vurdere forma på eksten, til dømes grafiske verkemiddel, layout, eller om teksten, med sjangertrekk, stil og tone, kommuniserer med mottakargruppa og verkar etter føremålet. Desse aspekta er tydeleg formidla fleire stader i kompetansemåla i LK06 i alle fag. I læreplanen for norskfaget, som har eit særleg ansvar for leseopplæringa, er aspekta ved lesing framheva som viktige kompetansemål i seg sjølv, ofte formulertee som lesestrategiar. Allereie etter 2. steget skal elevane kunne "bruke enkle lesestrategier og reflektere over leste tekster". Etter 4. steget skal elevane kunne "lese barnelitteratur og fagtekster med flyt, sammenheng og forståelse for innholdet", og etter 7. steget skal dei kunne "bruke varierte strategier for å lese ulike typer tekst i ulikt tempo". Dei tre aspekta finst likevel ikkje som åtskilde ferdigheiter hos lesarane, og det er derfor ikkje eit mål å prøve dei som ulike delkompetansar. Alle tre skal likevel vere representerte i prøva, men dei vil ikkje nødvendigvis ha lik vektleggingg i prøva for 5. steget som i prøva for 8. og 9. steget. Til dømes vil det tredjee aspektet, Reflektere over og vurdere form og innhald i teksten, komme sterkaree inn i prøvene på 8. og 9. steget enn på 5. steget. 2

3 Kompetansemåla i LK06 viser seg òg i tekstutvalet. Prøvene inneheld eit varierande tal med tekstar, men av dei vil det alltid vere minst éin skjønnlitterær tekstt og éin saktekst. Tekstar som inneheld illustrasjonar, tabellar, figurar, diagram osv., representere er samansette tekstar i prøvene. I definisjonen av lesing er det lagt vekt på evne til å lese, forstå og bruke tekstar som elevane kan komme til å møte både på skolen og elles i livet, og å kunne innrette seg sjølvstendig reflekterande til form og innhald i tekstane. Det er altså ikkje berree evna til å omsetje bokstavar til meiningsfulle ord og setningar det handlar om. Leseferdigheit slik ho er forklart i LK06, og slik ho blir målt i dei nasjonale prøvene, handlar om ei ferdigheit som er ein føresetnad for å delta i samfunnet, både i vidare utdanning, i arbeidslivet og i fritida. Prøva er konstruert slik at ulike spørsmål krev ulike lesemåtar. Nokre spørsmål krev at eleven finn svaret slik det står i teksten. Andre spørsmål krev at eleven sjølv kjem med tolkingar, grunngivingar, refleksjonar eller vurderingar. Å tolke inneber å binde saman setningar, å samanhalde informasjon som finst ulike stader i teksten, eller å lese mellom linjene. Forståing av teksten inneber at eleven får oversikt over innhald og meining i teksten. Refleksjon over form og innhald i teksten føreset at eleven forstår teksten som heilskap, men inneber samtidig at eleven tek i bruk sin eigen kunnskap. Kva er viktig å vite om prøva? Pakka med prøvehefte er send til rektor på skolen. På første sida i prøveheftett er det informasjon til eleven. Det er viktig at læraren les dette saman med elevane før prøva startar. Prøvetida er 90 minutt. Elevanee kan ha med skrivesaker. Ingen andre hjelpemiddel er tillatne. Elevane kan levere svara før prøvetida er ute, men alle elevane må sitje på plass til den oppsette prøvetida er ute. Læraren bør oppmuntre elevane til å arbeide godt med prøva og sjå igjennom det dei har gjort før innlevering. Læraren bør førebu stilleaktivitetar til elevar som blir tidleg ferdige med prøva. Korleis skal eg vurdere elevsvara? På slutten av prøvedagen vil ei vurderingsrettleiing/fasit til oppgåvene bli publisert i prøveadministrasjonssystemet (PAS). Innanfor kvart av dei tre leseaspekta er det oppgåver med ulikt format: fleirvalsoppgåver, samansette fleirvalsoppgåver og opne oppgåver. Fleirvalsoppgåver er enkle å vurdere fordi det er berre eitt rett svar. Det svaralternativet elevane har valt, blir tasta direkte inn i PAS. Læraren treng derfor ikkje å vurdere svaret. Det vil automatisk bli registrert som rett eller gale i registreringssystemet. Samansette fleirvalsoppgåver består av fleire deloppgåver. Læraren må vurdere om det er svart rett på deloppgåvene, setje poeng etter vurderingsrettleiinga/fasiten og registrere dette inn i PAS. I dei opne oppgåvene skal elevane sjølve skrive svaret. Desse oppgåvene skal også vurderast av læraren i tråd med vurderingsrettleiinga/fasiten. Det er òg gitt eksempel på elevsvar for å hjelpe lærarane i vurderingsarbeidet. Læraren må vurdere om det er eit akseptabelt svar eller ikkje, setje poeng og taste dette inn i PAS. Etter at prøveresultata er registrerte i PAS, kan læraren hente ut resultatrapportar. 3

4 Analyse og oppfølging av resultataa Her får du tips til korleis resultata frå prøva kan føljast opp i elevgruppa og i lærarkollegiet, og generelle råd om korleis ein kan arbeide med å utvikle grunnleggjande ferdigheit i lesing. Korleis blir resultata presenterte? Resultata til elevanee på nasjonale prøver skal presenterast ved hjelp av ein skala med ulike meistringsnivå. Skalaen for 5. steget har tre meistringsnivå. Elevane blir fordelte på dei ulike nivåa med utgangspunkt i sin poengsum på prøvene. Til kvart nivå på skalaen følgjer ein kort tekst som beskriv ferdigheitenee til ein typisk elev på nivået. Plasseringa av elevane på skalaen kan veree utgangspunkt for tilbakemelding til elevar og føresettee om resultata på prøvene. Poengintervallet for kvart nivå på skalaen er fastsett av Utdanningsdirektoratet på bakgrunn av analyse og vurdering av resultata på nasjonalt nivå. Det er viktig å vere klar over at elevane innanfor kvart nivå har fått ulik poengsum på prøva, og at enkelte elevar kan ha fått ein poengsum som ligg nær ein grenseverdi mellom to nivå. Beskrivingane må derfor ikkje tolkast som ei absolutt eller uttømmande beskriving av den enkelte eleven, men som ei generell beskriving av ferdigheitene til alle elevane på dette nivået på skalaen. Det kan hende at eleven vanlegvis får til oppgåver som ho eller han ikkje fekk til på den nasjonale prøva, eller at beskrivinga av meistringsnivået til eleven ikkje stemmer med det læraren veit om ferdigheitene til eleven. Læraren må derforr også støtte seg til annan informasjon om eleven når resultataa frå nasjonale prøver skal følgjast opp. Meistringsnivå 1 omfattar også elevar som har fått null eller veldig få poeng på prøvene. Det vil seie at nokre elevar får ei beskriving som er meir positiv enn det læraren veit om ferdigheitene til eleven. Beskrivinga av meistringsnivå 1 kan likevel vere til hjelp for å kjenne til korleis eleven kan utvikle sine ferdigheiter. Skala for nasjonale prøver i lesing på 5. stegett Nedanfor er meistringsnivåa for lesing på 5. steget presenterte. Den typiske elev på dette nivået kan: Meistringsnivå 1 Finne Tolke Reflektere Meistringsnivå 2 Finne Tolke Reflektere Meistringsnivå 3 Finne Tolke lokaliseree tydeleg uttrykte element i ein tekst med lite konkurrerande informasjon trekkje enkle slutningar og kombinere informasjon frå fleire stader i teksten bruke personlege meiningar til å kommentere innhaldet i teksten lokaliseree tydeleg uttrykte element i ein tekst med klart konkurrerande informasjon oppfatte hovudtemaet og forstå samanhengar som ikkje er tydeleg uttrykte i teksten identifisere formelle trekk ved tekstar og ta stilling til eller vurdere innhaldet i teksten skilje sterkt konkurrerande informasjon frå informasjon som er relevant for oppgåva forstå motsetningsfylt innhald og kompleksee samanhengar i teksten 4

5 Reflektere bruke kunnskap om språk og tekst til å identifisere og innrette seg etter meir komplekse trekk ved form og innhald i teksten Oppbygginga av meistringsnivåa Nivåbeskrivingane i lesing er som tidlegaree nemnd knytte direkte til tre aspekt ved lesing: å finne informasjon i teksten (finne) å forstå og tolke teksten (tolke) å reflektere over og vurdere form og innhald i teksten (reflektere) Desse aspekta samlar beskrivinga av lesing på dei tre nivåa. Innafor kvart av aspekta vil det vere aukande vanskegrad på dei oppgåvene elevane på det aktuelle nivået kan meistre. Ved å studere nivåbeskrivingane for kvart aspekt vil det gå fram at vanskegradenn aukar langs fleire ulike dimensjonar. Legg merke til at nivåa beskriv vanskegraden på oppgåvene og ikkje på tekstane. I tillegg vil vanskegraden på oppgåva vere avhengig av ei rad faktorar knytte til sjølve teksten, som sjanger, tekstformat, tekstlengd, språk og stil. Vanskegraden vil dessutan alltid vere avhengig av i kva grad teksttype, tema og innhald er kjende for den enkelte eleven. Å finne informasjonn i teksten inneber å finne fram til informasjonn som er direkte, tydeleg, eller eksplisitt uttrykt i eksten. Eit haldepunkt i vurderinga av kva som er tydeleg, er at meininga er formulert innanfor rammene av ei setning. Mykje informasjon og høg informasjonstettleik i teksten gjer det vanskelegare å halde tunga rett i munnen også når svaret kan finnast i eksten. I nivåbeskrivingane blir slike utfordringar kalla konkurrerande informasjon. Konkurrerandee informasjon i teksten gir vanskelegare tekstar og opnar for å stille vanskelegare spørsmål. Elevar på nivå 1 handtererr i liten grad tekstar med konkurrerande informasjon, mens elevar på nivå 2 og 3 i liten grad blir forstyrra av dette. Å forstå og tolke eksten er ein vid kategori som spenner frå enkle slutningar om innhaldet i to setningar som følgjer etter kvarandre, til dei mest kompliserte slutningane vi vanlegvis kallar å lese mellom linjene. Nivåa 1, 2 og 3 er omtalte med tanke på å få fram dettee spennet. På det lågaste nivået kan elevane forstå meir lokale meiningssamanhengar i teksten, mens elevar på det øvste nivået kan lese og forstå samanhengar mellom enkelte delar i teksten og teksten som heilskap, også når teksten rommar motsetningsfullt innhald, til dømes når det ikkje berre er éin måte å tolke innhaldet på. Å reflektere over og vurdere form og innhald i teksten inneber at eleven er sjølvstendig i høve til teksten. Refleksjon er eit spørsmål om erfaring og om modning, og spenner frå å kommentere innhaldet i teksten med utgangspunkt i eigne meiningar, til å halde seg til teksten som heilskap og grunngi eigne synspunkt, analysar eller vurderingar på ein adekvat måte. Å identifiseree formellee trekk ved tekstar til dømes å gjenkjenne motsetningar eller å bestemme om ein tekst er forteljande eller forklarande inneber eit viktig steg på vegen mot ein sjølvstendig og kritisk lesarposisjon. Å kunne bruke kunnskap om språk og tekst er enda eit viktig steg. Dette kan høyrast veldig avansert ut, men vi skal hugse på at ein elev som til dømes tek for seg fantastiske trekk i ei forteljing, og forklarer kva det fantastiske består i på ein overtydandee måte, faktisk utfører ei ganske avansert handling. Vidare arbeid med nasjonale prøver i lesing Nedanfor er det presentert forslag til korleis resultata frå nasjonale prøver i lesing på 5. steget kan følgjast opp. For å forstå kva eit resultat på eit bestemt meistringsnivå inneber, er det viktig å halde prøveresultatet opp mot det ein elles veit om eleven. Føresetnadene til eleven når det gjeld ordavkoding, lesefart, ord- og språkforståing, konsentrasjon og motivasjon er faktorar som kan påverkee eit resultat i leseforståing. Sjølv om elevar på eit meistringsnivå er forskjellige, er det 5

6 mogleg å trekkje fram nokre typiske trekk ved elevar på kvart nivå, og kva dei kan ha nytte av å arbeide vidare med. Oppfølging av elevar på dei ulike meistringsnivåa For lesarane på nivå 3 ligg utfordringane i stor grad i å utfalde og vidareutviklee allereie gode tolkingsferdigheiter og sjølvstendig refleksjon på tekstar som i tilstrekkeleg grad byr på motstand. Lesarar på nivå 2 vil vere ei mindre homogen gruppe med større spreiing og variasjon. Generelt gjeld det også her å styre elevane mot grensa for eiga ferdigheit og bevisstgjere elevane på deira eigne lesemåtar. Lesarar på nivå 1 kan også veree svært forskjellige. Det kan dreie seg om elevar med tilløp til lesevanskar, om umotiverte elevar, og om elevar som rett og slett manglar trening. Vidare kartlegging av faktorar som har mykje å seie for leseforståing, til dømes ordlesing, leseflyt, omgrepsforståing, lesestrategiar og motivasjon, bør vurderast. I arbeid med lesarar på nivå 1 er det naturleg å velje relativt korte og enkle tekstar der tema og form er kjende for eleven. For umotiverte elevar er ytre motivasjon ei viktig drivkraft, og for denne gruppa elevar er det spesielt viktig å finne tekstar med tema som interessererr og motiverer. Lesarar på nivå 2 og 3 kan med fordel arbeide med tekstar der form og/eller innhald er delvis ukjende. Nivå 1 Elevar som skårar på nivå 1 kan ha utbytte av å (øve på å) finne informasjon i tekstar som har konkurrerande informasjon forstå og formulere den samla meininga eller temaet i tekstar som ikkje er for komplekse for eleven ta stilling til og halde seg vurderande til noko av innhaldet i teksten. Særleg på dette nivået har vurderinga eigenverdi med tanke på å byggje sjølvtillit. Nivå 2 Elevar som skårar på nivå 2 kan ha utbytte av å (øve på å) finne informasjon i tekstar som byr på utfordringar forstå og formulere den samla meininga eller temaet i tekstar der dei til dømes ikkje forstår alle orda, og der det krev littt arbeid å formulere samanhengar i teksten argumentere for si forståing av teksten overfor medelevar beskrive formelle trekk ved tekstar gjengi ulike framstillingar av same tema formulere og grunngi eiga forståing og vurdering av innhaldet i teksten Nivå 3 Elevar som skårar på nivå 3 kan ha utbytte av å (øve på å) arbeide kjeldekritisk: finne fram til kjelder, finne og samanhalde informasjon frå ulike kjelder forstå og formulere den samla meininga eller temaet i krevjande tekstar stille kritiske spørsmål til teksten samanlikne og vurdere krevjande tekstar Dette må ein ikkje forstå som ei oppskrift som er allment gyldig. Elevar er forskjellige og vil ha forskjellige behov, som kanskje går på tvers av nivåa. Ikkje desto mindre kan lista av punkt synleggjere nokre idear til leseopplæringa. Alle elevar uavhengig av alder og nivå vil ha nytte av å byggje opp brei leseerfaring og av å få utfordringar som krev at dei strekkjer seg litt ekstra. Slike utfordringar kan vere av ulikt slag. 6

7 Erfaringsbreidd i tema og framstillingsform er viktig som beredskap når elevane møter nye tekstar. Forteljande framstilling er svært dominerande i leseverda til mange elevar. Her er det viktig å syte for variasjon. Kunnskapsløftet framhevar til dømes kor viktig det er å arbeide med samansette tekstar. Å lese tekstar som er vanskelegare enn det elevane møter i lærebøkene, kan også vere fruktbart. Det er ikkje alltid vi forstår alle orda i det vi les, og ofte er det slik at vi utvidar ordforrådet vårt ved å utforske det som er litt vanskeleg. Vidare oppfølging av resultata For å få ei oversikt over sterke og svake sider som lesarar i høve til prøva både i elevgruppa og hos enkeltelevar, kan det være lurt å studere kva som kjenneteiknar dei ulike tekstane og oppgåvene som elevane har hatt problem med. Ei slik oversikt kan danne grunnlaget for ein gjennomgang av resultata både i samla gruppe eller i samtalar med enkeltelevar. Det kan til dømes vere interessant å sjå om grunnen til svake leseresultat er at elevane ikkje har svart på oppgåva. Blanke svar Grunnenn til at elevar ikkje svarer på ei oppgåve, kan vere at dei ikkje forstår oppgåva, at dei ikkje rekk å svare, eller at dei ikkje prøver. Er blanke svar knytte til spesielle tekstar? Er det flest blanke svar på slutten av prøva? Er det flest blanke svar på dei opne oppgåvene? Feilsvar Grunnenn til at elevar ikkje får godkjende svar på avkryssingsoppgåver, kan vere at dei har misforstått teksten eller oppgåva, at dei bare gjettar kva som er rett utan å ha lese teksten eller oppgåva, eller at dei markerer meir enn eittt svaralternativ. Grunnenn til at elevane svarer feil på ei open oppgåve, er anten at dei har misforstått teksten eller oppgåva, eller at dei har uttryktt seg for vagt eller ufullstendig i høve til det oppgåva krev. I det siste tilfellet er det viktig å finne ut om problemet kjem av dårleg lesekompetanse, dårleg evne til å uttrykkje seg skriftleg eller manglande innsats. Spørsmål til oppfølging kan vere: Er det fleire galne svar på nokre tekstar enn på andre tekstar? Kva kjenneteiknar i så fall desse tekstane? Er dei galne svara i større grad knytte til dei opne oppgåvene enn til avkryssingsoppgåvene (jf. skrivekompetanse, innsats)? Er dei galne svara i større grad knytte til eitt av dei tre aspekta enn til dei andre (finne informasjon, forstå og tolke, reflektere og vurdere)? Gjennomgang av prøva Her følgjer forslag til korleis ein kan gjennomgå resultata av prøva i samla elevgruppe og med den enkelte eleven. Læraren kan gjennomgå prøva på bakgrunn av ein analyse av resultata i gruppa. Læraren må da: Forklare elevane kva som karakteriserer dei ulike tekstanee (sjanger, form, føremål). Forklare elevane kva dei ulike oppgåvene måler, og kva for lesestrategiar elevanee kan bruke for å løyse dei. Diskutere kva som skil eit godkjent svar frå eit ikkje godkjent svar på opne oppgåver. Diskutere ulike svaralternativ på fleirvalsoppgåver og forklare kvifor det berre er eitt som er rett. 7

8 Når ein skal gjennomgå prøvene med den enkelte eleven, er det viktig å ta utgangspunkt i det ein veit om føresetnadene til eleven for å klare dei ulike oppgåvene. Andre og meir diagnostiserandee lesetestar (til dømes testar knytte til ordavkoding eller lesefart) og/eller elevsamtalar kan medverke ytterlegare til å avdekkje om problema kjem av: ordavkoding lesefart leseforståing konsentrasjon motivasjon språkproblem andre faktorar Oppfølging av resultata i lærarkollegiet Norsklæraren vil i dei fleste tilfella vere den som har vurdert elevsvara, og som i hovudsak har mest kunnskap om leseferdigheitene til elevane. Norsklæraren vil kanskje òg vere den som gjennom utdanning og praksis har best tekstkompetanse. Derfor vil norsklæraren ha eit hovudansvar når det gjeld leseopplæringa, men det er samtidig viktig at resultata frå leseprøva ikkje berre blir verande ansvaret og eigedommen til norsklæraren. Lesing er i LK06 ei grunnleggjande ferdigheit på tvers av fag. Den enkelte faglæraren har eit ansvar for at elevane forstår dei tekstane som blir brukte i faget. Viser det seg at elevane i ei gruppe har store problem med å forstå grafiske framstillingar, kan det vere naturleg at lærarar i matematikk, naturfag eller samfunnsfag vier nettopp denne teksttypen stor merksemd. Svært mykje av det elevane skal lære i dei ulike faga, føreset lesing. Leseprøva inneheld derfor tekstar og oppgåver som finst i mange ulike fag. Prøva kan til dømes innehalde faktatekstar med natur- eller samfunnsfagleg innhald, instruksjonar og oppskrifter, ulike formerr for grafiske framstillingar baserte på talmateriale eller tekstar som argumenterer eller reflekterer omkring moralske dilemma. Dersom mange elevar har dårlege lesestrategiar, må lærarar i alle fag ta ansvar for å lære bort gode strategiar. Derfor bør alle lærarane involverast når ein skal gjennomgå resultata frå prøva, og resultata bør danne grunnlagg for ein felles plan for arbeidet med leseopplæring på steget. 8

Veiledning i oppfølging av. resultater fra. nasjonal prøve i lesing. 5. trinn

Veiledning i oppfølging av. resultater fra. nasjonal prøve i lesing. 5. trinn Versjon 17. september 2008 Bokmål Veiledning i oppfølging av resultater fra nasjonal prøve i lesing 5. trinn Høsten 2008 1 Dette heftet er del 3 av et samlet veiledningsmateriell til nasjonal prøve i lesing

Detaljer

Rettleiing. Nasjonale prøver i lesing for 8. og 9. steget. Versjon: november 2010, nynorsk

Rettleiing. Nasjonale prøver i lesing for 8. og 9. steget. Versjon: november 2010, nynorsk Rettleiing Nasjonale prøver i lesing for 8. og 9. steget Versjon: november 2010, nynorsk Nasjonale prøver i lesing for 8. og 9. steget Her får du generell informasjon om nasjonale prøver i lesing og kva

Detaljer

Rettleiing del 1 til nasjonal prøve i lesing 2009

Rettleiing del 1 til nasjonal prøve i lesing 2009 Versjon 21. juli 2009 Nynorsk Rettleiing del 1 til nasjonal prøve i lesing 2009 Informasjon om prøva og gjennomføringa 8. steget 1 Informasjon om nasjonal prøve i lesing på 8. steget Torsdag 17. september

Detaljer

Veiledning i oppfølging av. resultater fra. nasjonal prøve i lesing. 8. trinn

Veiledning i oppfølging av. resultater fra. nasjonal prøve i lesing. 8. trinn Versjon 17. september 2008 Bokmål Veiledning i oppfølging av resultater fra nasjonal prøve i lesing 8. trinn Høsten 2008 1 Dette heftet er del 3 av et samlet veiledningsmateriell til nasjonal prøve i lesing

Detaljer

Rettleiing. Nasjonale prøver i rekning for 5. trinn. Versjon: juli 2010, nynorsk

Rettleiing. Nasjonale prøver i rekning for 5. trinn. Versjon: juli 2010, nynorsk Rettleiing Nasjonale prøver i rekning for 5. trinn Versjon: juli 2010, nynorsk Nasjonale prøver i rekning for 5. steget Her får du informasjon om nasjonale prøver i rekning og kva prøva måler. Vidare er

Detaljer

Veiledning. Nasjonale prøver i lesing for 8. og 9. trinn. Versjon: november 2010, bokmål

Veiledning. Nasjonale prøver i lesing for 8. og 9. trinn. Versjon: november 2010, bokmål Veiledning Nasjonale prøver i lesing for 8. og 9. trinn Versjon: november 2010, bokmål Nasjonale prøver i lesing for 8. og 9. trinn Her får du generell informasjon om nasjonale prøver i lesing og hva prøven

Detaljer

Veiledning del 1 til nasjonal prøve i lesing 2009

Veiledning del 1 til nasjonal prøve i lesing 2009 Versjon 21. juli 2009 Bokmål Veiledning del 1 til nasjonal prøve i lesing 2009 Informasjon om prøven og gjennomføringen 8. trinn 1 Informasjon om nasjonal prøve i lesing på 8. trinn Torsdag 17. september

Detaljer

Rettleiing del 3. Oppfølging av. resultata frå. nasjonal prøve i rekning. 8. steget

Rettleiing del 3. Oppfølging av. resultata frå. nasjonal prøve i rekning. 8. steget Versjon 8. september 2009 Nynorsk Rettleiing del 3 Oppfølging av resultata frå nasjonal prøve i rekning 8. steget Hausten 2009 1 Dette heftet er del 3 av eit samla rettleiingsmateriell til nasjonal prøve

Detaljer

Nasjonale prøver

Nasjonale prøver Nasjonale prøver 17.08.2012 Lesing 5. steget Rettleiing til lærarar Nynorsk Innhald 1 Nasjonal prøve i lesing for 5. steget... 3 Kva måler prøva?... 4 Korleis bruke prøva i arbeidet med vurdering for læring?...

Detaljer

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Versjon 19. september 2007 Bokmål Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Her følger informasjon om den nasjonale prøven i lesing og hva prøven måler. 1. Lesing Nasjonale prøver i lesing

Detaljer

Nasjonale prøver

Nasjonale prøver Nasjonale prøver 17.08.2012 LESING 8. og 9. steget Rettleiing til lærarar Nynorsk Innhald 1 Nasjonal prøve i lesing for 8. og 9. steget... 3 Kva måler prøva?... 4 Korleis bruke prøva i arbeidet med vurdering

Detaljer

Veiledning del 1 til nasjonal prøve i lesing 2009

Veiledning del 1 til nasjonal prøve i lesing 2009 Versjon 21. juli 2009 Bokmål Veiledning del 1 til nasjonal prøve i lesing 2009 Informasjon om prøven og gjennomføringen 5. trinn 1 Informasjon om nasjonal prøve i lesing på 5. trinn Torsdag 17. september

Detaljer

Nasjonale prøver

Nasjonale prøver Nasjonale prøver 01.08.13 Rettleiing til lærarar Lesing 8. steget «Nasjonale prøver er eit nyttig verktøy for læraren, skulen og skuleeigaren fordi det gjev informasjon om korleis eleven meistrar lesing,

Detaljer

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og korleis denne eksamen skal vurderast. Rettleiinga skal vere kjend for elever,

Detaljer

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 5. trinn

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 5. trinn Versjon 19. september 2007 Bokmål Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 5. trinn Her følger informasjon om den nasjonale prøven i lesing og hva prøvene måler. 1. Lesing Nasjonale prøver i lesing

Detaljer

Vurderingsrettleiing 2011

Vurderingsrettleiing 2011 Vurderingsrettleiing 2011 ENG0012 Engelsk 10.trinn Til sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Vurderingsrettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen 2011 Denne vurderingsrettleiinga gir informasjon

Detaljer

Retningslinjer for gjennomføring

Retningslinjer for gjennomføring Retningslinjer for gjennomføring 2012 Kartleggingsprøver i grunnskolen Versjon desember 2012 nynorsk 1 Innhald 1. Føremålet med kartleggingsprøver... 3 2. Praktiske opplysningar... 3 2.1. Tidspunkt for

Detaljer

Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn.

Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn. Engelsk: kjenneteikn på måloppnåing Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn. ARTIKKEL SIST ENDRET: 26.04.2017 Kva er kjenneteikn på måloppnåing? Kjenneteikn

Detaljer

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2017 Framandspråk Elevar og privatistar Sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga

Detaljer

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Kvifor satse på lesing? si rolle i ungdomstrinnsatsinga Praktiske eksempel / erfaringar frå piloteringa Nettresurssar Kva er tilgjengeleg for kven Eksempel

Detaljer

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2016 Framandspråk Elevar og privatistar Sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga

Detaljer

Vurderingsrettleiing 2011

Vurderingsrettleiing 2011 Vurderingsrettleiing 2011 NOR0214/NOR0215 Norsk hovudmål og norsk sidemål Sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Vurderingsrettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen 2011 Denne vurderingsrettleiinga

Detaljer

Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn.

Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn. Norsk: kjenneteikn på måloppnåing Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn. ARTIKKEL SIST ENDRET: 01.04.2016 Kva er kjenneteikn på måloppnåing? Kjenneteikn

Detaljer

Rammeverk for lokalt gitt skriftleg eksamen

Rammeverk for lokalt gitt skriftleg eksamen Fylkeskommunane sitt landssamarbeid Rammeverk for lokalt gitt skriftleg eksamen Revidert: 13.11.2018 Nynorsk Innhaldsliste Rammeverk for lokalt gitt skriftleg eksamen... 3 Oppgåvenemnder... 3 Kvalitetssikrar,

Detaljer

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2016

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2016 Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2016 ENG1002/ENG1003 Engelsk fellesfag For sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Eksamensrettleiing for engelsk fellesfag Eksamensrettleiing til sentralt

Detaljer

SPØRJESKJEMA FOR ELEVAR

SPØRJESKJEMA FOR ELEVAR SPØRJESKJEMA FOR ELEVAR Spørsmåla handlar om forhold som er viktige for læringa di. Det er ingen rette eller feile svar, vi vil berre vite korleis du opplever situasjonen på skulen din. Det er frivillig

Detaljer

Vurderingsrettleiing 2008

Vurderingsrettleiing 2008 Vurderingsrettleiing 2008 NOR0017 Norsk Vurderingsrettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen etter Kunnskapsløftet 2008 Nynorsk Denne rettleiinga inneheld ein felles del (Del 1) med informasjon om

Detaljer

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2018 SPR3008 Internasjonal engelsk Sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk SPR3008 Internasjonal engelsk Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt

Detaljer

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2016 NOR1211 NOR1231 Norsk hovudmål NOR1212 NOR1232 Norsk sidemål NOR1218 NOR1238 Norsk for elevar med samisk/finsk som andrespråk Sentralt gitt skriftleg

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015. Lærer: Turid Nilsen

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015. Lærer: Turid Nilsen ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Turid Nilsen Matematikkverket består av: Grunntall 1a + 1b Ressursperm Nettsted med oppgaver Grunnleggende ferdigheter Grunnleggjande ferdigheiter

Detaljer

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2014 ENG1002/ENG1003 Engelsk fellesfag For sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Eksamensrettleiing for engelsk fellesfag Eksamensrettleiing til sentralt

Detaljer

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettleie og behandle søknader Rettleie og vurdere rettar Rettleie om retten til grunnskoleopplæring Kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring

Detaljer

Rettleiing del 1 til nasjonal prøve i lesing 2009

Rettleiing del 1 til nasjonal prøve i lesing 2009 Versjon 21. juli 2009 Nynorsk Rettleiing del 1 til nasjonal prøve i lesing 2009 Informasjon om prøva og gjennomføringa 5. steget 1 Informasjon om nasjonal prøve i lesing på 5. steget Torsdag 17. september

Detaljer

Veiledning til læreplanen i samfunnsfag. 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve

Veiledning til læreplanen i samfunnsfag. 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve Veiledning til læreplanen i samfunnsfag 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve Oppdraget vårt Veiledningen skulle lages over fire kapitler Kapittel 1: Innledning Kapittel 2: Fagets egenart Skulle

Detaljer

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2013 Engelsk ENG0012 Sentralt gitt skriftleg eksamen etter 10. trinn for elevar og for vaksne deltakarar og privatistar Nynorsk Eksamensrettleiing for

Detaljer

Av en født forbryters dagbok

Av en født forbryters dagbok Kompetansemål etter 10. årstrinn Av en født forbryters dagbok ei novelle av Johan Borgen Munnlege tekstar Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: Delta i utforskande samtaler om litteratur, teater

Detaljer

Rettleiar. Undervisningsvurdering ein rettleiar for elevar og lærarar

Rettleiar. Undervisningsvurdering ein rettleiar for elevar og lærarar Rettleiar Undervisningsvurdering ein rettleiar for elevar og lærarar Til elevar og lærarar Føremålet med rettleiaren er å medverke til at elevane og læraren saman kan vurdere og forbetre opplæringa i fag.

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 Lærer: Turid Nilsen Matematikkverket består av: - Ressursperm - Grunntall 2a + 2b - CD-rom Forfattere: Bjørn Bakke og Inger Nygjelten Bakke Grunnleggende

Detaljer

Samansette tekster og Sjanger og stil

Samansette tekster og Sjanger og stil MAPPEOPPGÅVE 5 Samansette tekster og Sjanger og stil Skreve av Kristiane, Renate, Espen og Marthe Glu 5-10, vår 2011 I denne oppgåva skal me først forklare kva ein samansett tekst er, og kvifor samansette

Detaljer

Vurderingsrettleiing 2012

Vurderingsrettleiing 2012 Vurderingsrettleiing 2012 NOR0214/NOR0215 Norsk hovudmål og norsk sidemål Sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Vurderingsrettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen i norsk, grunnskolen 2012 Denne

Detaljer

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2018

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2018 Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2018 ENG1002/ENG1003 Engelsk fellesfag Sentralt gitt skriftleg eksamen Nynors Eksamensrettleiing for engelsk fellesfag Denne eksamensrettleiinga gir informasjon

Detaljer

Veiledning del 3. Oppfølging av resultater fra. nasjonal prøve i regning. 8. trinn

Veiledning del 3. Oppfølging av resultater fra. nasjonal prøve i regning. 8. trinn Versjon 8. september 2009 Bokmål Veiledning del 3 Oppfølging av resultater fra nasjonal prøve i regning 8. trinn Høsten 2009 1 Dette heftet er del 3 av et samlet veiledningsmateriell til nasjonal prøve

Detaljer

HALVÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN HØSTEN 2016

HALVÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN HØSTEN 2016 HALVÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN HØSTEN 2016 Grunnleggjande ferdigheiter Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei medverkar til utvikling av og er ein del av fagkompetansen.

Detaljer

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2015

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2015 Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2015 ENG1002/ENG1003 Engelsk fellesfag For sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Eksamensrettleiing for engelsk fellesfag Eksamensrettleiing til sentralt

Detaljer

Kjenneteikn på måloppnåing i norsk

Kjenneteikn på måloppnåing i norsk Munnleg kommunikasjon presentere norskfaglege og tverrfaglege emne med relevant terminologi og formålsteneleg bruk av digitale verktøy og medium vurdere eigne og andre sine munnlege framføringar ut frå

Detaljer

Nasjonale prøver 01.09.14

Nasjonale prøver 01.09.14 Nasjonale prøver 01.09.14 Veiledning til lærere Lesing 5. trinn «Nasjonale prøver gir informasjon om hvordan eleven mestrer lesing, regning og engelsk». Bokmål Innhold 1 Nasjonal prøve i lesing for 5.

Detaljer

Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon

Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon Hovudtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplanar er ein kontinuerleg prosess ved skolen 2. Lærarane forklarer elevane kva

Detaljer

Rettleiing del 3. Oppfølging av. resultata frå. nasjonal prøve i lesing på engelsk. 5. steget

Rettleiing del 3. Oppfølging av. resultata frå. nasjonal prøve i lesing på engelsk. 5. steget Versjon 8. september 2009 Nynorsk Rettleiing del 3 Oppfølging av resultata frå nasjonal prøve i lesing på engelsk 5. steget Hausten 2009 1 Dette heftet er del 3 av eit samla rettleiingsmateriell til nasjonal

Detaljer

3.2.4 Døme for vidaregåande opplæring: Religiøs, etnisk og kulturell variasjon

3.2.4 Døme for vidaregåande opplæring: Religiøs, etnisk og kulturell variasjon Uansett om elevane skal svare på den individuelle oppgåva skriftleg eller munnleg, kan læraren og elevane avtale når og korleis det kan vere formålstenleg med tilbakemeldingar. Læraren kan bruke undervegsvurderinga

Detaljer

Retningslinjer for gjennomføring av kartleggingsprøver i grunnskolen våren 2011

Retningslinjer for gjennomføring av kartleggingsprøver i grunnskolen våren 2011 Versjon februar 2011 Nynorsk Retningslinjer for gjennomføring av kartleggingsprøver i grunnskolen våren 2011 Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 Oslo Besøksadresser: Schweigaardsgate 15 B, Oslo Britveien

Detaljer

Læreplan i mat og helse

Læreplan i mat og helse Læreplan i mat og helse Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagrelevans og sentrale verdiar Mat og helse er eit sentralt fag for å utvikle forståing for samanhengen mellom kosthald og helse

Detaljer

Læreplan i foto og grafikk - valfrie programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i foto og grafikk - valfrie programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplankode: Læreplan i foto og grafikk - valfrie programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet. Gjeld frå http://www.udir.no/... Formål

Detaljer

Fyll inn datoar i rutene etter kvart som du set deg mål og når dei. Mitt mål Språk: Dette kan eg

Fyll inn datoar i rutene etter kvart som du set deg mål og når dei. Mitt mål Språk: Dette kan eg Lytting C1 Eg kan følgje eit munnleg innlegg eller ein samtale av noka lengd, sjølv når innhaldet er ustrukturert og det ikkje finst nokon tydeleg raud tråd. Eg kan forstå eit stort spekter av idiomatiske

Detaljer

Nasjonale prøver

Nasjonale prøver Nasjonale prøver 17.08.2012 Rettleiing til lærarar Rekning 8. og 9. steget Nynorsk Innhold Endringar ved årets gjennomføring... 3 1 OM PRØVA... 4 Kva måler prøva?... 5 Korleis bruke prøva i arbeidet med

Detaljer

Vurdering på barnesteget. No gjeld det

Vurdering på barnesteget. No gjeld det Vurdering på barnesteget No gjeld det 2 No gjeld det 1. august 2009 endra ein forskrifta til opplæringslova kapitel 3 Individuell vurdering i grunnskulen og i vidaregåande opplæring. Denne brosjyren gjev

Detaljer

Veiledning del 3. Oppfølging av resultater fra. nasjonal prøve i regning. 5. trinn

Veiledning del 3. Oppfølging av resultater fra. nasjonal prøve i regning. 5. trinn Versjon 8. september 2009 Bokmål Veiledning del 3 Oppfølging av resultater fra nasjonal prøve i regning 5. trinn Høsten 2009 1 Dette heftet er del 3 av et samlet veiledningsmateriell til nasjonal prøve

Detaljer

Retningslinjer for gjennomføringa av nasjonale prøver hausten 2010

Retningslinjer for gjennomføringa av nasjonale prøver hausten 2010 Versjon september 2010 Nynorsk Retningslinjer for gjennomføringa av nasjonale prøver hausten 2010 Postadresse: Postboks 2924 Tøyen, 0608 Oslo Besøksadresser: Kolstadgata 1, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata

Detaljer

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Vurdering for læring som gjennomgående tema Pedagogiske nettressurser Åpne dører

Detaljer

Formål og hovedinnhold matematikk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold matematikk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold matematikk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Føremål Matematikk er ein del av den globale kulturarven vår. Mennesket har til alle tider brukt og utvikla matematikk for å systematisere

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skulen sin gjennomføring av nasjonale prøver. Hjartdal kommune - Sauland skule. Fylkesmannen i Telemark

TILSYNSRAPPORT. Skulen sin gjennomføring av nasjonale prøver. Hjartdal kommune - Sauland skule. Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen i Telemark Hjartdal kommune v/rådmann Rune Engehult 3692 SAULAND TILSYNSRAPPORT Skulen sin gjennomføring av nasjonale prøver Hjartdal kommune - Sauland skule Innhald 1. Innleiing... 3 2. Om

Detaljer

RAUMA KOMMUNE Kultur- og oppvekstetaten

RAUMA KOMMUNE Kultur- og oppvekstetaten RAUMA KOMMUNE Kultur- og oppvekstetaten Instruks for munnleg eksamen for lærar Frå forskrift til opplæringslova 3-18. Lokalt gitt eksamen Kommunen har ansvaret for gjennomføringa av alle lokale eksamenar.

Detaljer

Samansette tekstar. Aina, Linn og Silje

Samansette tekstar. Aina, Linn og Silje Samansette tekstar Aina, Linn og Silje Innleiing Vi vil i denne oppgåva først presentere kva ein samansett tekst er og kvifor dei samansette tekstane er eit av hovudområda i norskfaget. Deretter vil vi

Detaljer

Fagfornyelsen - andre runde innspill til kjernelementer i skolefagene

Fagfornyelsen - andre runde innspill til kjernelementer i skolefagene Fagfornyelsen - andre runde innspill til kjernelementer i skolefagene Uttalelse - Utdanningsforbundet Status: Innsendt av: Innsenders e-post: Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet av

Detaljer

ÅRSPLAN, NORSK

ÅRSPLAN, NORSK ÅRSPLAN, NORSK 2016-2017 6.KLASSE Tid Kompetanse og læringsmål Emne Kva 1 veke reflektere over eiga læring Noko å glede seg til motivere for arbeidet med faget Lesemotivasjon Kommunikasjon og 4 *lytte

Detaljer

Nasjonale prøver

Nasjonale prøver Nasjonale prøver 01.08.13 Veiledning til lærere Lesing 5. trinn «Nasjonale prøver er et nyttig verktøy for læreren, skolen og skoleeieren fordi det gir informasjon om hvordan eleven mestrer lesing, regning

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. trinn 2014/2015

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. trinn 2014/2015 ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. trinn 2014/2015 Faglærer: Læreverk: Hege Skogly Grunntall 2a og 2b, Bakke og Bakke Ressursperm og nettsted Grunnleggende ferdigheter i faget (Fra læreplanverket for Kunnskapsløftet,

Detaljer

Nasjonale prøver

Nasjonale prøver Nasjonale prøver 17.08.2012 Lesing 5. trinn - Veiledning til lærere Bokmål Innhold 1 Nasjonal prøve i lesing for 5. trinn... 3 Hva måler prøven?... 4 Hvordan bruke prøven i arbeidet med vurdering for læring?...

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

LESING OG SKRIVING I YF

LESING OG SKRIVING I YF LESING OG SKRIVING I YF Ressurser i Språkløyper.no Lesesenteret og Skrivesenteret Støle, Berge, Magerøy-Grande & Angvik GOD LESEOPPLÆRING Økt 1 Kva er lesing? Kva kjenneteiknar ein god lesar? Kva kjenneteiknar

Detaljer

Nasjonale prøver

Nasjonale prøver Nasjonale prøver 05.08.2014 Rettleiing til lærarar Engelsk 5. steget «Nasjonale prøver gir informasjon om korleis eleven meistrar lesing, regning og engelsk». Nynorsk Innhald 1 Nasjonal prøve i engelsk

Detaljer

Halvårsplan, hausten 2011

Halvårsplan, hausten 2011 Halvårsplan, hausten 2011 Skule Straumen skule Rektor e-post Inger Marie Tørresdal imt@tysver.kommune.no Prosjektansvarleg Grete Fjeldheim Vestbø e-post GFVestbo@tysver.kommune.no Skriv kort kva skulen

Detaljer

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse.

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse. Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse. Av 39 kompetansemål kan 18 behandles med utgangspunkt i naturfaget.

Detaljer

Halvårsplan 4. trinn Måndalen skule vår 2014

Halvårsplan 4. trinn Måndalen skule vår 2014 Halvårsplan 4. trinn Måndalen skule vår 2014 Tema: Litt av kvart 2-5 : Kjenna att og bruke enkle finna opplysningar i ein samansett tekst ved å kombinera ord og illustrasjon laga forteljingar ved å kombinera

Detaljer

Læreplan i Vg1 informasjonsteknologi og medieproduksjon

Læreplan i Vg1 informasjonsteknologi og medieproduksjon Læreplan i Vg1 informasjonsteknologi og medieproduksjon Om faget Fagrelevans Informasjonsteknologi og medieproduksjon inngår i alle delar av eit moderne samfunn, der teknologi stadig gir nye måtar å kommunisere

Detaljer

Kartleggingsprøver 2016

Kartleggingsprøver 2016 Kartleggingsprøver 2016 Retningslinjer og rettleiing til skoleeigarar og skoleleiarar Sist oppdatert desember 2015 Nynorsk Innhald 1. OM KARTLEGGINGSPRØVER... 3 1.1 Formål: Kvifor kartleggingsprøver på

Detaljer

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 28. mai 2015 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 5. TRINN 2017/2018 Hovudlæreverk: God i ord. Reflektera over eiga læring. Tekstsamling Språkboka s. 8-25

ÅRSPLAN I NORSK FOR 5. TRINN 2017/2018 Hovudlæreverk: God i ord. Reflektera over eiga læring. Tekstsamling Språkboka s. 8-25 ÅRSPLAN I NORSK FOR 5. TRINN 2017/2018 Hovudlæreverk: God i ord Veke TEMA MÅL (K06) LÆRINGSMÅL INNHALD (Lærebøker..) 34 Forord Motivera for arbeid med Språkboka s. 5-7 faget Verta kjend Inn i teksten s.

Detaljer

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2017 NOR1211 NOR1231 Norsk hovudmål NOR1212 NOR1232 Norsk sidemål NOR1218 NOR1238 Norsk for elevar med samisk/finsk som andrespråk Sentralt gitt skriftleg

Detaljer

Årsplan i matematikk 8.trinn, 2014-2015 Faglærere: Lars Skaale Hauge, Hans Tinggård Dillekås og Ina Hernar Lærebok: Nye Mega 8A og 8B

Årsplan i matematikk 8.trinn, 2014-2015 Faglærere: Lars Skaale Hauge, Hans Tinggård Dillekås og Ina Hernar Lærebok: Nye Mega 8A og 8B Årsplan i matematikk 8.trinn, 2014-2015 Faglærere: Lars Skaale Hauge, Hans Tinggård Dillekås og Ina Hernar Lærebok: 8A og 8B Grunnleggende ferdigheter i faget: Munnlege ferdigheiter i matematikk inneber

Detaljer

Årsplan for Norsk

Årsplan for Norsk Årsplan for Norsk 9 2017-2018 Med utgangspunkt i revidert læreplan av hausten 2013: http://www.udir.no/kl06/nor1-05 Ramme: 5 veketimar Læreverk: Frå Saga til CD 9a og 9b Norskfaget inneheld ein stor variasjon

Detaljer

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2015 NOR1211 NOR1231 Norsk hovudmål NOR1212 NOR1232 Norsk sidemål NOR1218 NOR1238 Norsk for elevar med samisk som andrespråk Elevar og privatistar Nynorsk

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. KLASSE 2015/16

ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. KLASSE 2015/16 VEKENR EMNE SIDETAL/ ANDRE KJELDER KOMPETANSEMÅL I LÆREPLANEN GRUNNLEGGANDE DUGLEIK ARBEIDSMÅTAR VURDERING 34-35 Velkommen tilbake til språkkjøkkenet. 35-40 Kommunikasjon Kva verkar inn på kommunikasjonen?

Detaljer

Årsplan i norsk for 6. klasse

Årsplan i norsk for 6. klasse Periode/ veke Gjennomgåande tema Rettskriving Årsplan i norsk for 6. klasse 2016-2017 Emne Kompetansemål Arbeidsmetodar Elevvurdering Meistre sentrale regler formverk og ortografi og skrive tekster med

Detaljer

Påstandar i Ståstadsanalysen (nynorsk)

Påstandar i Ståstadsanalysen (nynorsk) Påstandar i Ståstadsanalysen (nynorsk) Hovudtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplanar er ein kontinuerleg prosess ved skolen 2. Lærarane forklarer elevane kva som

Detaljer

Læreplan i foto og grafikk - valfrie programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i foto og grafikk - valfrie programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplan i foto og grafikk - valfrie programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 12. januar 2016 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Eksamensrettleiing. NOR0214 og NOR0215 norsk hovudmål og norsk sidemål Sentralt gitt skriftleg eksamen etter 10. trinn elevar og vaksne

Eksamensrettleiing. NOR0214 og NOR0215 norsk hovudmål og norsk sidemål Sentralt gitt skriftleg eksamen etter 10. trinn elevar og vaksne Eksamensrettleiing om vurdering av eksamenssvar 2015 NOR0214 og NOR0215 norsk hovudmål og norsk sidemål Sentralt gitt skriftleg eksamen etter 10. trinn elevar og vaksne Nynorsk Eksamensrettleiing for vurdering

Detaljer

Veiledning. Nasjonale prøver i regning for 5. trinn. Versjon: juli 2010, bokmål

Veiledning. Nasjonale prøver i regning for 5. trinn. Versjon: juli 2010, bokmål Veiledning Nasjonale prøver i regning for 5. trinn Versjon: juli 2010, bokmål Nasjonale prøver i regning for 5. trinn Her får du informasjon om nasjonale prøver i regning og hva prøven måler. Videre presenteres

Detaljer

Årsplan i norsk, 4. klasse, 2014-2015

Årsplan i norsk, 4. klasse, 2014-2015 Årsplan i norsk, 4. klasse, 2014-2015 TID KOMPETANSEMÅL Elevane skal kunne INNHALD/LÆRESTOFF Elevane skal arbeide med ARBEIDSMÅTAR Aktuelle arbeidsmåtar i faget VURDERING Veke 34-52 Munnleg kommunikasjon

Detaljer

Teknisk rapport og analyse av resultat frå Nasjonale prøvar i engelsk 2008

Teknisk rapport og analyse av resultat frå Nasjonale prøvar i engelsk 2008 Teknisk rapport og analyse av resultat frå Nasjonale prøvar i engelsk 2008 V/Eli Moe, UiB, april 2009 I rapporten har vi prøvd å gi opplysningar om dei nasjonale prøvane i engelsk lesing 2008, både for

Detaljer

Årsplan i norsk, skuleåret 2015-2016

Årsplan i norsk, skuleåret 2015-2016 Årsplan i norsk, skuleåret 2015-2016 Klasse: 8a b Lindås ungdomsskule 5955 LINDÅS Tlf. 56375054 Faglærarar: Solveig Skeidsvoll Frode Waardal Hovudkjelder: Frå Saga til CD, læreverk frå Forlaget Fag Kultur

Detaljer

felles fag på 6. og 7. årssteget

felles fag på 6. og 7. årssteget Forsøk med framandspråk som felles fag på 6. og 7. årssteget til foreldre og elevar 2010 2012 Vi reiser meir og møter stadig fleire språk og kulturar. Kontakt med omverda blir viktigare. Barn opplever

Detaljer

Årsplan for Norsk

Årsplan for Norsk Årsplan for Norsk 8 2017-2018 Ramme: 4 veketimar Læreverk: Frå Saga til CD 8 Norskfaget inneheld ein stor variasjon av innhald, og blir vurdert med 3 likestilte karakterar ved utgang i 10. klasse. Innhaldet

Detaljer

Nasjonale prøver i lesing for 5. trinn

Nasjonale prøver i lesing for 5. trinn Nasjonale prøver i lesing for 5. trinn Rettleiing til lærarar 2018 Oppfølging og vidare arbeid med prøva Fotograf Jannecke Jill Moursund Nynorsk Innhaldsliste Nasjonale prøver i lesing... 3 Leseforståing...

Detaljer

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 4. TRINN 2013/2014 Læreverk: Cumulus Faglærer: Liv Ytre-Arne

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 4. TRINN 2013/2014 Læreverk: Cumulus Faglærer: Liv Ytre-Arne ÅRPLN I MFUNNFG FOR 4. TRINN 20132014 Læreverk: Cumulus Faglærer: Liv Ytre-rne U G U T E P T. MÅL (K06) TEM RBEIDFORM VURDERING Personvern Underveisvurderin Følgje enkle reglar for personvern når ein Lære

Detaljer

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse.

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse. Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse. Av 40 kompetansemål kan 18 behandles med utgangspunkt i naturfaget.

Detaljer

Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med:

Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med: Tid Kompetansemål frå kunnskapsløftet Elevane skal kunne: V 34-40 lytte til og vidareutvikle innspel frå andre og skilje mellom meiningar og fakta uttrykke og grunngi eigne standpunkt og vise respekt for

Detaljer

Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring. No gjeld det

Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring. No gjeld det Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring No gjeld det No gjeld det 1. august 2009 endra ein forskrifta til opplæringslova kapitel 3 Individuell vurdering i grunnskulen og i vidaregåande

Detaljer

Regionalt fagnettverk. Den første lese- og skriveopplæringa Norsk trinn

Regionalt fagnettverk. Den første lese- og skriveopplæringa Norsk trinn Regionalt fagnettverk Den første lese- og skriveopplæringa Norsk 1.-2. trinn 23.01.2018 Dagsorden Oppstart og presentasjon Gjennomgang av mellomliggjande arbeid Høgtlesing og bruk av småbøker Oppsummering

Detaljer

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. januar 2007 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer