Rettleiing. Nasjonale prøver i lesing for 8. og 9. steget. Versjon: november 2010, nynorsk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rettleiing. Nasjonale prøver i lesing for 8. og 9. steget. Versjon: november 2010, nynorsk"

Transkript

1 Rettleiing Nasjonale prøver i lesing for 8. og 9. steget Versjon: november 2010, nynorsk

2 Nasjonale prøver i lesing for 8. og 9. steget Her får du generell informasjon om nasjonale prøver i lesing og kva prøva måler. Vidare er det presentert tips til korleis ein kan analysere og følgje opp resultata, og generelle råd om korleis ein kan arbeide med å utvikle lesing som grunnleggjande ferdigheit. Denne rettleiinga gjeld for nasjonale prøver på både 8. og 9. steget. Prøva for 9. steget er identisk med prøva på 8. steget. Det blir derfor berre referert til prøva på 8. steget i denne rettleiinga. Prøva skal gjennomførast på papir. Meir informasjon om gjennomføringa står i retningslinjer for gjennomføring av nasjonale prøver som er publisert på Kva måler prøva? Nasjonale prøver i lesing for 8. steget skal måle i kva grad leseferdigheitene til elevane er i samsvar med kompetansemål i LK06, der leseferdigheiter er integrerte i alle fag. Dette inneber at prøva ikkje er ei prøve i norskfaget, men ei prøve i lesing som grunnleggjande ferdigheit, det vil seie som del av den kompetansen elevane skal utvikle i alle fag. Det finst ulike måtar å beskrive leseferdigheiter på. Nasjonale prøver støttar seg til ei inndeling i følgjande tre aspekt ved lesing: 1. Finne informasjon i teksten 2. Tolke og forstå teksten 3. Reflektere over og vurdere form og innhald i teksten 1. Finne informasjon i teksten Oppgåver i denne kategorien ber elevane om å finne informasjon som står i teksten. I dei enklaste oppgåvene skal elevane finne informasjon som står eksplisitt uttrykt i ein tekst der det er lite konkurrerande informasjon. Vanskegraden stig når informasjonen er meir skjult og jo meir konkurrerande informasjon det er i teksten. 2. Tolke og forstå teksten Oppgåver som dreier seg om å tolke teksten, inneber at elevane må trekkje slutningar på bakgrunn av både eksplisitt og implisitt informasjon, lese mellom linjene og forstå korleis teksten logisk heng saman, og korleis delar heng saman med heilskapen. 3. Reflektere over og vurdere form og innhald i teksten Oppgåver i denne kategorien ber elevane om å relatere innhaldet i tekstane til eigne haldningar og synspunkt og å komme med sjølvstendige innspel. Oppgåvene kan også be elevane om å vurdere forma på teksten, til dømes grafiske verkemiddel, layout, eller om teksten, med sjangertrekk, stil og tone, kommuniserer med mottakargruppa og verkar etter føremålet. Desse aspekta er tydeleg formidla fleire stader i kompetansemåla i LK06 i alle fag. I læreplanen for norskfaget, som har eit særleg ansvar for leseopplæringa, er aspekta ved lesing framheva som viktige kompetansemål i seg sjølv, ofte formulerte som lesestrategiar. Allereie etter 2. steget skal elevane kunne "bruke enkle lesestrategier og reflektere over leste tekster". Etter 4. steget skal elevane kunne "lese barnelitteratur og fagtekster med flyt, sammenheng og forståelse for innholdet", og etter 7. steget skal dei kunne "bruke varierte strategier for å lese ulike typer tekst i ulikt tempo". Dei tre aspekta finst likevel ikkje som åtskilde ferdigheiter hos lesarane, og det er derfor ikkje eit mål å prøve dei som ulike delkompetansar. Alle tre skal likevel vere representerte i prøva, men dei vil ikkje nødvendigvis ha lik vektlegging i prøva for 5. steget som prøva for 8. steget. Til dømes 2

3 vil det tredje aspektet, Reflektere over og vurdere form og innhald i teksten, komme sterkare inn i prøvene på 8. steget enn på 5. steget. Kompetansemåla i LK06 viser seg òg i tekstutvalet. Prøvene inneheld eit varierande tal av tekstar, men av dei vil det alltid vere minst éin skjønnlitterær tekst og éin saktekst. Tekstar som inneheld illustrasjonar, tabellar, figurar, diagram osv., representerer samansette tekstar i prøvene. I definisjonen av lesing er det lagt vekt på evne til å lese, forstå og bruke tekstar som elevane kan komme til å møte både på skolen og elles i livet, og å kunne innrette seg sjølvstendig reflekterande til form og innhald i tekstane. Det er altså ikkje berre evna til å omsetje bokstavar til meiningsfulle ord og setningar det handlar om. Leseferdigheit slik ho er forklart i LK06, og slik ho blir målt i dei nasjonale prøvene, handlar om ei ferdigheit som er ein føresetnad for å delta i samfunnet, både i vidare utdanning, i arbeidslivet og i fritida. Prøva er konstruert slik at ulike spørsmål krev ulike lesemåtar. Nokre spørsmål krev at eleven finn svaret slik det står i teksten. Andre spørsmål krev at eleven sjølv kjem med tolkingar, grunngivingar, refleksjonar eller vurderingar. Å tolke inneber å binde saman setningar, å samanhalde informasjon som finst ulike stader i teksten, eller å lese mellom linjene. Forståing av teksten inneber at eleven får oversikt over innhald og meining i teksten. Refleksjon over form og innhald i teksten føreset at eleven forstår teksten som heilskap, men inneber samtidig at eleven tek i bruk sin eigen kunnskap. Kva er viktig å vite om prøva? Pakka med prøvehefte er send til rektor på skolen. På første sida i prøveheftet er det informasjon til eleven. Det er viktig at læraren les dette saman med elevane før prøva startar. Prøvetida er 90 minutt. Elevane kan ha med skrivesaker. Ingen andre hjelpemiddel er tillatne. Elevane kan levere svara før prøvetida er ute, men alle elevane må sitje på plass til den oppsette prøvetida er ute. Læraren bør oppmuntre elevane til å arbeide godt med prøva og sjå igjennom det dei har gjort før innlevering. Læraren bør førebu stilleaktivitetar til elevar som blir tidleg ferdige med prøva. Vurdering av elevsvara På slutten av prøvedagen vil ei vurderingsrettleiing/fasit til oppgåvene bli publisert i prøveadministrasjonssystemet (PAS). Innanfor kvart av dei tre leseaspekta er det oppgåver med ulik vanskegrad og ulikt format: fleirvalsoppgåver, samansette fleirvalsoppgåver og opne oppgåver. Fleirvalsoppgåver er enkle å vurdere fordi det er berre eitt rett svar. Det svaralternativet elevane har valt, blir tasta direkte inn i PAS. Læraren treng derfor ikkje å vurdere svaret. Det vil automatisk bli registrert som rett eller gale i registreringssystemet. Samansette fleirvalsoppgåver består av fleire deloppgåver. Læraren må vurdere om det er svart rett på deloppgåvene, setje poeng etter vurderingsrettleiinga/fasiten og registrere dette inn i PAS. I dei opne oppgåvene skal elevane sjølve skrive svaret. Desse oppgåvene skal også vurderast av læraren i tråd med vurderingsrettleiinga/fasiten. Det er òg gitt eksempel på elevsvar for å hjelpe lærarane i vurderingsarbeidet. Læraren må vurdere om det er eit akseptabelt svar eller ikkje, setje poeng og taste dette inn i PAS. Etter at prøveresultata er registrerte i PAS, kan læraren hente ut resultatrapportar. 3

4 Analyse og oppfølging av resultata Her får du tips til korleis resultata frå prøva kan følgjast opp i elevgruppa og i lærarkollegiet, og generelle råd om korleis ein kan arbeide med å utvikle grunnleggjande ferdigheit i lesing. Korleis blir resultata presenterte? Resultata til elevane på nasjonale prøver skal presenterast ved hjelp av ein skala med ulike meistringsnivå. Skalaen 8. steget har fem nivå. Elevane blir fordelte på dei ulike nivåa med utgangspunkt i sin poengsum på prøvene. Til kvart nivå på skalaen følgjer ein kort tekst som beskriv ferdigheitene til ein typisk elev på nivået. Plasseringa av elevane på skalaen kan vere utgangspunkt for tilbakemelding til elevar og føresette om resultata på prøvene. Poengintervallet for kvart nivå på skalaen er fastsett av Utdanningsdirektoratet på bakgrunn av analyse og vurdering av resultata på nasjonalt nivå. Det er viktig å vere klar over at elevane innanfor kvart nivå har fått ulik poengsum på prøva, og at enkelte elevar kan ha fått ein poengsum som ligg nær ein grenseverdi mellom to nivå. Beskrivingane må derfor ikkje tolkast som ei absolutt eller uttømmande beskriving av den enkelte eleven, men som ei generell beskriving av ferdigheitene til alle elevane på dette nivået på skalaen. Det kan hende at eleven vanlegvis får til oppgåver som ho eller han ikkje fekk til på den nasjonale prøva, eller at beskrivinga av meistringsnivået til eleven ikkje stemmer med det læraren veit om ferdigheitene til eleven. Læraren må derfor også støtte seg til annan informasjon om eleven når resultata frå nasjonale prøver skal følgjast opp. Meistringsnivå 1 omfattar også elevar som har fått null eller veldig få poeng på prøvene. Det vil seie at nokre elevar får ei beskriving som er meir positiv enn det læraren veit om ferdigheitene til eleven. Beskrivinga av meistringsnivå 1 kan likevel vere til hjelp i høve til korleis eleven kan utvikle sine ferdigheiter. Skala for nasjonale prøver i lesing på 8. steget Nedanfor er meistringsnivåa for lesing på 8. steget presenterte. Den typiske elev på dette nivået kan: Meistringsnivå 1 Finne lokalisere tydeleg uttrykte element i ein tekst med lite konkurrerande informasjon Tolke trekkje enkle slutningar eller oppfatte hovudtemaet i ein tekst når innhaldet er tydeleg uttrykt i teksten Reflektere bruke personlege meiningar til å kommentere form eller innhald i ein tekst Meistringsnivå 2 Finne lokalisere tydeleg uttrykte element i ein tekst med noko konkurrerande informasjon Tolke trekkje slutningar eller oppfatte hovudtemaet i ein tekst på bakgrunn av informasjon som ikkje er tydeleg uttrykt Reflektere bruke personlege erfaringar eller haldningar til å vurdere form eller innhald i ein tekst 4

5 Meistringsnivå 3 Finne lokalisere element fleire stader i ein tekst som inneheld klart konkurrerande informasjon Tolke definere eit ikkje tydeleg uttrykt tema i ein tekst eller forstå samanhengar mellom ulike delar av ein tekst Reflektere bruke personlege erfaringar eller formell kunnskap til å gi ei grunngitt vurdering av form eller innhald i ein tekst Meistringsnivå 4 Finne lokalisere og kombinere ulike element som finst fleire stader i ein tekst, og vurdere kven av dei som er relevante Tolke forstå korleis ikkje tydeleg uttrykte element i ein tekst heng saman, eller korleis dei heng saman med teksten som heilskap Reflektere gi ei grunngitt vurdering av form eller innhald i ein tekst ved å samanlikne, kontrastere eller kategorisere informasjon Meistringsnivå 5 Finne lokalisere og kombinere ulike element som finst fleire stader i ein tekst, og skilje relevant informasjon frå sterkt konkurrerande informasjon Tolke forstå tvitydige utsegner, meiningsinnhald som står i motsetning til det ein ventar, eller meiningsinnhald som er negativt uttrykt i ein tekst Reflektere vurdere form eller innhald i ein tekst kritisk og analytisk, eller å utforme hypotesar ved å samanlikne, kontrastere eller kategorisere informasjon i ein tekst Oppbygginga av meistringsnivåa Når resultata til elevane skal følgjast opp, kan beskrivinga av dei fem meistringsnivåa vere eit utgangspunkt. Nivåbeskrivingane i lesing er som tidlegare nemnd knytte direkte til dei tre leseaspekta: å finne informasjon i teksten (finne) å forstå og tolke teksten (tolke) å reflektere over og vurdere form og innhald i teksten (reflektere) Frå nivå 1 til 5 er det gjort greie for ein aukande kompleksitet i sjølve oppgåvene. I tillegg vil vanskegraden i oppgåva vere avhengig av ei rad faktorar knytte til sjølve teksten, som sjanger, tekstformat, tekstlengd, språk og stil. Vanskegraden vil dessutan alltid vere avhengig av i kva grad teksttype, tema og innhald er kjende for den enkelte eleven. Kvart av dei fem meistringsnivåa inneheld beskrivingar av dei tre leseaspekta (finne, tolke og reflektere). Ved å studere nivåbeskrivingane for kvart aspekt vil det gå fram at vanskegraden aukar langs fleire ulike dimensjonar. Legg merke til at nivåa beskriv vanskegrad på oppgåvene og ikkje på tekstane. Det kan sjølvsagt vere oppgåver på ulike nivå til same tekst. For aspektet å finne informasjon i teksten er det først og fremst tekstmengd og informasjonstettleik som skil meistringsnivåa. På nivå 1 og 2 har teksten lite eller noko konkurrerande informasjon som er aktuell for å løyse oppgåva. På nivå 3 vil informasjonen både finnast fleire stader i teksten, og det vil vere klart konkurrerande informasjon. På nivå 4 og 5 aukar vanskegraden ved at elevane må kombinere informasjon frå fleire stader i teksten, og i tillegg avgjere kor relevant informasjonen er. 5

6 Innanfor aspektet å forstå og tolke teksten varierer vanskegraden langs fleire dimensjonar, alt etter kor stort tolkingsrom som språklege bilete, teksten eller delar av teksten opnar for. På dei lågaste nivåa skal elevane oppfatte tydeleg uttrykte hovudtema eller bodskap i teksten og trekkje enkle slutningar. Dette inneber også å skilje mellom viktig og mindre viktig informasjon. På nivå 3 og 4 skal elevane også sjå samanhengar mellom ulike delar av teksten, og tolke samanhengar som ikkje er tydeleg uttrykte. Dette kan òg innebere å oppfatte motsetningar i og mellom tekstar. På nivå 5 må eleven tolke tvitydige utsegner i teksten. For aspektet å reflektere over og vurdere form og innhald i teksten må eleven ta stilling til form eller innhald i teksten, eller begge delar. I nivå 1 og 2 er det stort sett personlege meiningar og erfaringar som eleven skal bruke. På høgare nivå kan elevane også bli bedt om å bruke formell kunnskap om innhaldet eller om forma på teksten til å gi grunngitte vurderingar. Å reflektere over forma på teksten på dei høgare nivåa krev at elevane kan vise til og forklare struktur, verkemiddel og språk i teksten. Eleven må òg kunne grunngi synspunkt som finst i teksten, etter oppgitte kriterium, sjølv om eleven sjølv ikkje står for det synet som står der. Innanfor dette aspektet flytter oppgåvene seg frå enkle kommentarar til grunngitte vurderingar. Vidare arbeid med nasjonale prøver i lesing Nedanfor er det presentert forslag til korleis resultata frå nasjonale prøver i lesing kan følgjast opp. For å forstå kva eit resultat på eit bestemt meistringsnivå inneber, er det viktig å halde prøveresultatet opp mot det ein elles veit om eleven. Føresetnadene til eleven når det gjeld ordavkoding, lesefart, ord- og språkforståing, konsentrasjon og motivasjon er faktorar som kan påverke eit resultat i leseforståing. Sjølv om elevar på eit meistringsnivå er forskjellige, er det mogleg å trekkje fram nokre typiske trekk ved elevar på kvart nivå, og kva dei kan ha nytte av å arbeide vidare med. Oppfølging av elevar på dei ulike meistringsnivåa Elevar på nivå 1 kan ha lesevanskar eller språkproblem, og kartlegging når det gjeld grunnleggjande leseferdigheiter som avkoding, flyt, lesefart og omgrepsforståing, bør vurderast. Blant elevar på nivå 2 og 3 kan det vere ulike årsaker til at elevane ikkje oppnår betre resultat på prøva. Ei vurdering av kva for oppgåver eleven ikkje meistrar på leseprøva, vil gi informasjon om kva det bør trenast på. Generelt vil elevar på nivå 2 og 3 ha behov for tett oppfølging når det gjeld vidareutvikling av leseferdigheit. For elevar på nivå 4 og 5 ligg utfordringane i stor grad i å vidareutvikle allereie gode leseferdigheiter, og da i møte med tekstar som byr på ein viss motstand. Sterke lesarar kan allereie på 8. steget bli introduserte for meir avanserte fagtekstar i ulike fag. Elevar som ligg i nedre delen av kvart nivå, vil ha utbytte av å øve på leseoppgåver som er omtalte for dette aktuelle nivået. Elevar som ligg i midtarste eller øvre delen av nivået, kan øve på oppgåver som ligg i nivået over. Generelt gjeld det at øvingar som er foreslått på eitt nivå, også kan brukast på andre nivå. Dette må læraren vurdere i kvart enkelt tilfelle. 6

7 Nivå 1 På nivå 1 bør tekstane vere korte og enkle, form og innhald bør vere kjende for eleven, og temaet bør interessere eleven. Eleven kan øve på: Å finne fram til viktig informasjon som er godt synleg eller sentralt plassert, til dømes ein tydeleg uttrykt eigenskap ved hovudpersonen i ei forteljing, ei tydeleg uttrykt meining eller eit lett synleg tal. Å oppfatte handlinga eller hovudtemaet i ein tekst, til dømes den viktigaste hendinga eller det viktigaste argumentet i teksten. Å oppfatte meiningar eller tilhøve som er framstilte i ein tekst, og deretter sjølv komme med synspunkt. Nivå 2 På nivå 2 bør tekstane vere relativt enkle, og form og innhald bør vere kjende for eleven. Tekstane kan vere samansette tekstar med fleire element som har meining kvar for seg. Eleven kan øve på: Å finne fram til informasjon som er tydeleg uttrykt, men der annan informasjon kan konkurrere om merksemda, til dømes å finne fram til riktig informasjon i ein tabell eller å finne fram til bestemte påstandar som det er spurt etter i ein argumenterande tekst. Å oppfatte hovudbodskapen i ein tekst, til dømes ein fabel, ei forteljing eller eit lesarinnlegg, eller å tolke informasjon frå enkle grafiske framstillingar som kart og søylediagram. Å vurdere informasjon i ein tekst i høve til eigne erfaringar og synspunkt, til dømes å uttrykkje semje eller usemje, eller å vurdere om hendingar eller reaksjonsmåtar er sannsynlege. Nivå 3 På nivå 3 kan innhaldet i teksten vere ukjent for eleven, språket kan ha ein viss kompleksitet, og teksten kan innehalde relativt mykje informasjon. Eleven kan øve på: Å trekkje ut eitt eller fleire informasjonselement når det er mange element som konkurrerer om merksemda, til dømes å lese av ulike talverdiar i eit diagram, å slå opp i ei ordliste eller å velje ut argument som finst fleire stader i til dømes eit kåseri eller ein kronikk. Å forstå kva som er hovudtemaet når dette ikkje er tydeleg uttrykt, eller å forstå samanhengen mellom ulike delar av teksten, til dømes årsakssamanhengar, tilhøvet mellom personar og/eller hendingar, eller tilhøvet mellom tekst og illustrasjonar. Å vurdere form eller innhald og grunngi kvifor ulike element i teksten framstår slik dei gjer, eller er uttrykte slik dei er, gjerne ved bruk av formell kunnskap om sjangertrekk, verkemiddel og grafisk framstilling. Nivå 4 På nivå 4 kan teksten både ha form og innhald som er ukjende for eleven. Språket kan vere avansert, og teksten kan innehalde mykje informasjon der samanhengen mellom ulike delar i teksten ikkje er tydeleg uttrykt. Eleven kan øve på: Å finne og kombinere informasjonen som står i fleire delar av ein samansett tekst, og der noko av informasjonen finst i hovudteksten, noko i merknadene og noko i overskrifta, til 7

8 dømes eit trediagram, ein tabell med reisetider eller ein produktinformasjon. Å samanlikne informasjon i ulike tekstar om same tema og finne fram til informasjon som finst i begge tekstane, og informasjon som berre finst i den eine eller den andre teksten, til dømes ulike oppslagsverk (nett eller papir). Å forstå korleis tekstar er bygde opp, og korleis ulike element heng saman, til dømes ved å lage oppsummerande overskrifter til avsnitt i ulike fagtekstar, velje den beste av fleire aktuelle overskrifter til eit avsnitt, eller å gjenkjenne og forstå verknaden av litterære grep som tidsvekslingar, skifte av synsvinkel og bruk av språklege bilete. Å vurdere kvalitet, form eller innhald i ulike tekstar og grunngi eigne vurderingar, til dømes å grunngi kvifor ein tekst er betre skriven enn ein annan, eller å avgjere kva som er føremålet med ein tekst eller delar av ein tekst, kven teksten er skriven for, eller kvifor forfattaren har brukt ulike verkemiddel. Nivå 5 På nivå 5 kan teksten være lang og/eller kompleks, og formatet kan vere ukjent for eleven. Teksten kan ha tema og innhald som er framande for eleven og innehalde avanserte språklege verkemiddel. Eleven kan øve på: Å samanhalde informasjon i fleire tekstar med forskjellig format og finne fram til det som er relevant for oppgåva, til dømes ein instruksjon eller ei oppskrift der ein er avhengig av å kombinere opplysningar frå illustrasjonar, lister og løpande tekst. Å vise forståing for indirekte og tvitydige framstillingsmåtar, til dømes bruk av ironi, sarkasmar eller negasjonar. Å forklare hendingar som står i motsetning til det forventa, til dømes i tekstar frå fjerne tider, stader eller miljø. Å gjenkjenne støttande argument og motargument i argumenterande tekstar. Å stille seg kritisk til innhald, framstillingsmåte eller layout i ulike tekstar, til dømes bruke kunnskap om form, innhald, kjelde eller opphav til teksten for å avgjere om teksten er truverdig. Å komme med grunngitte hypotesar om bakgrunnen for hendingar, påstandar, åtferda til personar eller uventa tilhøve. Vidare oppfølging av resultata For å få ei oversikt over sterke og svake sider som lesarar i høve til prøva både i elevgruppa og hos enkeltelevar, kan det være lurt å studere kva som kjenneteiknar dei ulike tekstane og oppgåvene som elevane har hatt problem med. Ei slik oversikt kan danne grunnlaget for ein gjennomgang av resultata både i samla gruppe eller i samtalar med enkeltelevar. Det kan til dømes vere interessant å sjå om grunnen til svake leseresultat er at elevane ikkje har svart på oppgåva. Blanke svar Grunnen til at elevar ikkje svarer på ei oppgåve, kan vere at dei ikkje forstår oppgåva, at dei ikkje rekk å svare, eller at dei ikkje prøver. Er blanke svar knytte til spesielle tekstar? Er det flest blanke svar på slutten av prøva? Er det flest blanke svar på dei opne oppgåvene? Feilsvar Grunnen til at elevar ikkje får godkjende svar på avkryssingsoppgåver, kan vere at dei har misforstått teksten eller oppgåva, at dei bare gjettar kva som er rett utan å ha lese teksten eller oppgåva, eller at dei markerer meir enn eitt svaralternativ. 8

9 Grunnen til at elevane svarer feil på ei open oppgåve, er anten at dei har misforstått teksten eller oppgåva, eller at dei har uttrykt seg for vagt eller ufullstendig i høve til det oppgåva krev. I det siste tilfellet er det viktig å finne ut om problemet kjem av dårleg lesekompetanse, dårleg evne til å uttrykkje seg skriftleg eller manglande innsats. Spørsmål til oppfølging kan vere: Er det fleire galne svar på nokre tekstar enn på andre tekstar? Kva kjenneteiknar i så fall desse tekstane? Er dei galne svara i større grad knytte til dei opne oppgåvene enn til avkryssingsoppgåvene (jf. skrivekompetanse, innsats)? Er dei galne svara i større grad knytte til eitt av dei tre aspekta enn til dei andre (finne informasjon, forstå og tolke, reflektere og vurdere)? Gjennomgang av prøva Her følgjer forslag til korleis ein kan gjennomgå resultata av prøva i samla elevgruppe og med den enkelte eleven. Læraren kan gjennomgå prøva på bakgrunn av ein analyse av resultata i gruppa. Læraren må da: Forklare elevane kva som karakteriserer dei ulike tekstane (sjanger, form, føremål). Forklare elevane kva dei ulike oppgåvene måler, og kva for lesestrategiar elevane kan bruke for å løyse dei. Diskutere kva som skil eit godkjent svar frå eit ikkje godkjent svar på opne oppgåver. Diskutere ulike svaralternativ på fleirvalsoppgåver og forklare kvifor det berre er eitt som er rett. Når ein skal gjennomgå prøvene med den enkelte eleven, er det viktig å ta utgangspunkt i det ein veit om føresetnadene til eleven for å klare dei ulike oppgåvene. Andre og meir diagnostiserande lesetestar (til dømes testar knytte til ordavkoding eller lesefart) og/eller elevsamtalar kan medverke ytterlegare til å avdekkje om problema kjem av: ordavkoding lesefart leseforståing konsentrasjon motivasjon språkproblem andre faktorar Oppfølging av resultata i lærarkollegiet Norsklæraren vil i dei fleste tilfella vere den som har vurdert elevsvara, og som i hovudsak har mest kunnskap om leseferdigheitene til elevane. Norsklæraren vil kanskje også vere den som gjennom utdanning og praksis har best tekstkompetanse. Derfor vil norsklæraren ha eit hovudansvar når det gjeld leseopplæringa, men det er samtidig viktig at resultata frå leseprøva ikkje berre blir verande ansvaret og eigedommen til norsklæraren. Lesing er i LK06 ei grunnleggjande ferdigheit på tvers av fag. Den enkelte faglæraren har eit ansvar for at elevane forstår dei tekstane som blir brukte i faget. Viser det seg at elevane i ei gruppe har store problem med å forstå grafiske framstillingar, kan det vere naturlig at lærarane i matematikk, naturfag eller samfunnsfag vier nettopp denne teksttypen stor merksemd. Svært mykje av det elevane skal lære i dei ulike faga, føreset lesing. Leseprøva inneheld derfor tekstar og oppgåver som kan finnast i mange ulike fag. Prøva kan til dømes innehalde 9

10 faktatekstar med natur- eller samfunnsfagleg innhald, instruksjonar og oppskrifter, ulike former for grafiske framstillingar baserte på talmateriale eller tekstar som argumenterer eller reflekterer omkring moralske dilemma. Dersom mange elevar har dårlege lesestrategiar, må lærarar i alle fag ta ansvar for å lære bort gode strategiar. Derfor bør alle lærarane involverast når ein skal gjennomgå resultata frå prøva, og resultata bør danne grunnlaget for ein felles plan for arbeidet med leseopplæring på steget. Dersom mange elevar har dårlege lesestrategiar, må lærarar i alle fag ta ansvar for å undervise i gode strategiar. Derfor bør ein involvere alle lærarane når ein skal gjennomgå resultata frå prøva, og resultata bør danne grunnlag for ein felles plan for arbeid med leseopplæring på steget. I lærarkollegiet er det naturleg å diskutere resultata frå nasjonale prøver. Resultata vil i dei aller fleste tilfella variere mellom elevgrupper. For å få mest mogleg informasjon frå nasjonale prøver i lesing, kan ein til dømes samanlikne éi elevgruppe med andre elevgrupper, skolen samla, kommunen, fylket eller det nasjonale gjennomsnittet. I tillegg til å sjå på gjennomsnittet kan ein òg sjå på den prosentvise fordelinga på ulike meistringsnivå. I PAS kan ein sjå den prosentvise fordelinga på meistringsnivåa for si gruppe. Her kan ein sjå korleis elevane fordeler seg på dei ulike mestringsnivåa. I PAS kan ein òg hente ut ein rapport med rett/gale per oppgåve og totalt per elev. Ved å sjå på denne rapporten kan ein sjå om det er nokre oppgåvetypar eller tekstar den enkelte eleven eller heile elevgruppa ikkje meistrar. På den måten kan ein jobbe intensivt med til dømes sakprosatekstar eller tabellar. I denne samanhengen vil det vere relevant å sjå på om det har vore utvikling frå 8. til 9. steget når det gjeld enkelte oppgåve- eller teksttypar. Ved analyse av resultatutviklinga til enkeltelevar vil det vere føremålstenleg å rekne om elevane sin poengsum på prøva i år og prøva i fjor til prosent av toppskår, og på den måten sjå kor mange prosentpoeng betre eller dårlegare elevane er på 9. steget enn på 8. steget. Mykje informasjon går tapt dersom ein utelukkande studerer endringar i meistringsnivåa. Til dømes kan ein elev som på 8. steget låg lågt på meistringsnivå 3, ha utvikla leseferdigheitene sine monaleg, men likevel berre hamne høgt på det same meistringsnivået på prøva på 9. steget. Ein elev som låg høgt på meistringsnivå 3 på 8. steget, kan ha klatra opp til ei svak plassering på meistringsnivå 4 på prøva på 9. steget, men leseferdigheitene til eleven kan i praksis berre ha endra seg svært lite. Når skolen analyserer prøveresultata, er det viktig å ta omsyn til lokale forhold, mellom anna lokalt læreplanarbeid. Følgjande spørsmål kan vere naturlege å stille når lærarane i fellesskap vurderer korleis resultata har endra seg frå åttande til niande steget: Stemmer resultatutviklinga med det generelle inntrykket lærarane har av ferdigheiter, motivasjon og arbeidsinnsats hos eleven? Kan endringar komme av at eleven har mista spesialundervisning eller andre støttetiltak? Kan framgang komme av at eleven i større grad følgjer undervisninga i full klasse? Er det enkelte tekst- eller oppgåvetypar som elevane har hatt særlege problem med det eine året, og som ikkje viste seg det andre året? Når skolen skal tolke utviklinga frå 8. til 9. steget, kan det vere lurt å la elevane sjølve reflektere over dei to leseprøvene som dei har gjennomført. Eigenvurderingane til elevane kan innehalde opplysningar som vil påverke tolkinga av resultata. Eigenvurderingar kan dessutan medverke til at elevane får eit meir bevisst forhold til sine eigne leseferdigheiter og lesestrategiar. Skolen og lærarkollegiet kan òg vurdere kor mykje betre det er forventa at 9. steget skal gjere det enn 8. steget. Her er det viktig å vurdere ut frå undervisningsopplegg, satsingsområde eller kjenneteikn ved det enkelte årskullet. Her må ein vurdere ut frå lokale forhold. Spesielt ved små utval (små skolar, små kommunar) kan enkelte veldig svake eller veldig sterke elevar gi stort 10

11 utslag på resultata. Eit viktig spørsmål kan til dømes vere om det er nokon spesielle årsaker til at 8. steget skal gjere det betre enn 9. steget. 11

Veiledning i oppfølging av. resultater fra. nasjonal prøve i lesing. 8. trinn

Veiledning i oppfølging av. resultater fra. nasjonal prøve i lesing. 8. trinn Versjon 17. september 2008 Bokmål Veiledning i oppfølging av resultater fra nasjonal prøve i lesing 8. trinn Høsten 2008 1 Dette heftet er del 3 av et samlet veiledningsmateriell til nasjonal prøve i lesing

Detaljer

Veiledning. Nasjonale prøver i lesing for 8. og 9. trinn. Versjon: november 2010, bokmål

Veiledning. Nasjonale prøver i lesing for 8. og 9. trinn. Versjon: november 2010, bokmål Veiledning Nasjonale prøver i lesing for 8. og 9. trinn Versjon: november 2010, bokmål Nasjonale prøver i lesing for 8. og 9. trinn Her får du generell informasjon om nasjonale prøver i lesing og hva prøven

Detaljer

Rettleiing del 1 til nasjonal prøve i lesing 2009

Rettleiing del 1 til nasjonal prøve i lesing 2009 Versjon 21. juli 2009 Nynorsk Rettleiing del 1 til nasjonal prøve i lesing 2009 Informasjon om prøva og gjennomføringa 8. steget 1 Informasjon om nasjonal prøve i lesing på 8. steget Torsdag 17. september

Detaljer

Rettleiing. Nasjonale prøver i lesing for 5. steget. Versjon: juli 2010, nynorsk

Rettleiing. Nasjonale prøver i lesing for 5. steget. Versjon: juli 2010, nynorsk Rettleiing Nasjonale prøver i lesing for 5. steget Versjon: juli 2010, nynorsk Nasjonale prøver i lesing for 5. steget Her får du generell informasjon om nasjonale prøver i lesing. Vidare er det presentert

Detaljer

Veiledning i oppfølging av. resultater fra. nasjonal prøve i lesing. 5. trinn

Veiledning i oppfølging av. resultater fra. nasjonal prøve i lesing. 5. trinn Versjon 17. september 2008 Bokmål Veiledning i oppfølging av resultater fra nasjonal prøve i lesing 5. trinn Høsten 2008 1 Dette heftet er del 3 av et samlet veiledningsmateriell til nasjonal prøve i lesing

Detaljer

Veiledning del 1 til nasjonal prøve i lesing 2009

Veiledning del 1 til nasjonal prøve i lesing 2009 Versjon 21. juli 2009 Bokmål Veiledning del 1 til nasjonal prøve i lesing 2009 Informasjon om prøven og gjennomføringen 8. trinn 1 Informasjon om nasjonal prøve i lesing på 8. trinn Torsdag 17. september

Detaljer

Rettleiing. Nasjonale prøver i rekning for 5. trinn. Versjon: juli 2010, nynorsk

Rettleiing. Nasjonale prøver i rekning for 5. trinn. Versjon: juli 2010, nynorsk Rettleiing Nasjonale prøver i rekning for 5. trinn Versjon: juli 2010, nynorsk Nasjonale prøver i rekning for 5. steget Her får du informasjon om nasjonale prøver i rekning og kva prøva måler. Vidare er

Detaljer

Nasjonale prøver

Nasjonale prøver Nasjonale prøver 17.08.2012 LESING 8. og 9. steget Rettleiing til lærarar Nynorsk Innhald 1 Nasjonal prøve i lesing for 8. og 9. steget... 3 Kva måler prøva?... 4 Korleis bruke prøva i arbeidet med vurdering

Detaljer

Rettleiing del 3. Oppfølging av. resultata frå. nasjonal prøve i rekning. 8. steget

Rettleiing del 3. Oppfølging av. resultata frå. nasjonal prøve i rekning. 8. steget Versjon 8. september 2009 Nynorsk Rettleiing del 3 Oppfølging av resultata frå nasjonal prøve i rekning 8. steget Hausten 2009 1 Dette heftet er del 3 av eit samla rettleiingsmateriell til nasjonal prøve

Detaljer

Nasjonale prøver

Nasjonale prøver Nasjonale prøver 17.08.2012 Lesing 5. steget Rettleiing til lærarar Nynorsk Innhald 1 Nasjonal prøve i lesing for 5. steget... 3 Kva måler prøva?... 4 Korleis bruke prøva i arbeidet med vurdering for læring?...

Detaljer

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Versjon 19. september 2007 Bokmål Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Her følger informasjon om den nasjonale prøven i lesing og hva prøven måler. 1. Lesing Nasjonale prøver i lesing

Detaljer

Nasjonale prøver

Nasjonale prøver Nasjonale prøver 01.08.13 Rettleiing til lærarar Lesing 8. steget «Nasjonale prøver er eit nyttig verktøy for læraren, skulen og skuleeigaren fordi det gjev informasjon om korleis eleven meistrar lesing,

Detaljer

Veiledning del 1 til nasjonal prøve i lesing 2009

Veiledning del 1 til nasjonal prøve i lesing 2009 Versjon 21. juli 2009 Bokmål Veiledning del 1 til nasjonal prøve i lesing 2009 Informasjon om prøven og gjennomføringen 5. trinn 1 Informasjon om nasjonal prøve i lesing på 5. trinn Torsdag 17. september

Detaljer

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og korleis denne eksamen skal vurderast. Rettleiinga skal vere kjend for elever,

Detaljer

Vurderingsrettleiing 2011

Vurderingsrettleiing 2011 Vurderingsrettleiing 2011 ENG0012 Engelsk 10.trinn Til sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Vurderingsrettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen 2011 Denne vurderingsrettleiinga gir informasjon

Detaljer

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 5. trinn

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 5. trinn Versjon 19. september 2007 Bokmål Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 5. trinn Her følger informasjon om den nasjonale prøven i lesing og hva prøvene måler. 1. Lesing Nasjonale prøver i lesing

Detaljer

Retningslinjer for gjennomføring

Retningslinjer for gjennomføring Retningslinjer for gjennomføring 2012 Kartleggingsprøver i grunnskolen Versjon desember 2012 nynorsk 1 Innhald 1. Føremålet med kartleggingsprøver... 3 2. Praktiske opplysningar... 3 2.1. Tidspunkt for

Detaljer

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2016

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2016 Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2016 ENG1002/ENG1003 Engelsk fellesfag For sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Eksamensrettleiing for engelsk fellesfag Eksamensrettleiing til sentralt

Detaljer

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2017 Framandspråk Elevar og privatistar Sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga

Detaljer

Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn.

Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn. Norsk: kjenneteikn på måloppnåing Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn. ARTIKKEL SIST ENDRET: 01.04.2016 Kva er kjenneteikn på måloppnåing? Kjenneteikn

Detaljer

Nasjonale prøver

Nasjonale prøver Nasjonale prøver 17.08.2012 Lesing 8. og 9. trinn Veiledning til lærere Bokmål Innhold 1 Nasjonal prøve i lesing for 8. og 9. trinn... 3 Hva måler prøven?... 4 Hvordan bruke prøven i arbeidet med vurdering

Detaljer

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2016 Framandspråk Elevar og privatistar Sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga

Detaljer

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2016 NOR1211 NOR1231 Norsk hovudmål NOR1212 NOR1232 Norsk sidemål NOR1218 NOR1238 Norsk for elevar med samisk/finsk som andrespråk Sentralt gitt skriftleg

Detaljer

Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn.

Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn. Engelsk: kjenneteikn på måloppnåing Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn. ARTIKKEL SIST ENDRET: 26.04.2017 Kva er kjenneteikn på måloppnåing? Kjenneteikn

Detaljer

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2018 SPR3008 Internasjonal engelsk Sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk SPR3008 Internasjonal engelsk Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt

Detaljer

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2014 ENG1002/ENG1003 Engelsk fellesfag For sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Eksamensrettleiing for engelsk fellesfag Eksamensrettleiing til sentralt

Detaljer

Rettleiar. Undervisningsvurdering ein rettleiar for elevar og lærarar

Rettleiar. Undervisningsvurdering ein rettleiar for elevar og lærarar Rettleiar Undervisningsvurdering ein rettleiar for elevar og lærarar Til elevar og lærarar Føremålet med rettleiaren er å medverke til at elevane og læraren saman kan vurdere og forbetre opplæringa i fag.

Detaljer

Rammeverk for lokalt gitt skriftleg eksamen

Rammeverk for lokalt gitt skriftleg eksamen Fylkeskommunane sitt landssamarbeid Rammeverk for lokalt gitt skriftleg eksamen Revidert: 13.11.2018 Nynorsk Innhaldsliste Rammeverk for lokalt gitt skriftleg eksamen... 3 Oppgåvenemnder... 3 Kvalitetssikrar,

Detaljer

Veiledning. Nasjonale prøver i regning for 8. og 9. trinn. Versjon: juli 2010, bokmål

Veiledning. Nasjonale prøver i regning for 8. og 9. trinn. Versjon: juli 2010, bokmål Veiledning Nasjonale prøver i regning for 8. og 9. trinn Versjon: juli 2010, bokmål Nasjonale prøver i regning for 8. og 9. trinn Her får du informasjon om nasjonale prøver i regning og hva prøven måler.

Detaljer

Vurderingsrettleiing 2011

Vurderingsrettleiing 2011 Vurderingsrettleiing 2011 NOR0214/NOR0215 Norsk hovudmål og norsk sidemål Sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Vurderingsrettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen 2011 Denne vurderingsrettleiinga

Detaljer

Kjenneteikn på måloppnåing i norsk

Kjenneteikn på måloppnåing i norsk Munnleg kommunikasjon presentere norskfaglege og tverrfaglege emne med relevant terminologi og formålsteneleg bruk av digitale verktøy og medium vurdere eigne og andre sine munnlege framføringar ut frå

Detaljer

Nasjonale prøver

Nasjonale prøver Nasjonale prøver 01.08.13 Veiledning til lærere Lesing 8. og 9. trinn «Nasjonale prøver er et nyttig verktøy for læreren, skolen og skoleeieren fordi det gir informasjon om hvordan eleven mestrer lesing,

Detaljer

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Kvifor satse på lesing? si rolle i ungdomstrinnsatsinga Praktiske eksempel / erfaringar frå piloteringa Nettresurssar Kva er tilgjengeleg for kven Eksempel

Detaljer

Vurderingsrettleiing 2008

Vurderingsrettleiing 2008 Vurderingsrettleiing 2008 NOR0017 Norsk Vurderingsrettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen etter Kunnskapsløftet 2008 Nynorsk Denne rettleiinga inneheld ein felles del (Del 1) med informasjon om

Detaljer

Fagfornyelsen - andre runde innspill til kjernelementer i skolefagene

Fagfornyelsen - andre runde innspill til kjernelementer i skolefagene Fagfornyelsen - andre runde innspill til kjernelementer i skolefagene Uttalelse - Utdanningsforbundet Status: Innsendt av: Innsenders e-post: Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet av

Detaljer

Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon

Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon Hovudtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplanar er ein kontinuerleg prosess ved skolen 2. Lærarane forklarer elevane kva

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 5. TRINN 2017/2018 Hovudlæreverk: God i ord. Reflektera over eiga læring. Tekstsamling Språkboka s. 8-25

ÅRSPLAN I NORSK FOR 5. TRINN 2017/2018 Hovudlæreverk: God i ord. Reflektera over eiga læring. Tekstsamling Språkboka s. 8-25 ÅRSPLAN I NORSK FOR 5. TRINN 2017/2018 Hovudlæreverk: God i ord Veke TEMA MÅL (K06) LÆRINGSMÅL INNHALD (Lærebøker..) 34 Forord Motivera for arbeid med Språkboka s. 5-7 faget Verta kjend Inn i teksten s.

Detaljer

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2013 Engelsk ENG0012 Sentralt gitt skriftleg eksamen etter 10. trinn for elevar og for vaksne deltakarar og privatistar Nynorsk Eksamensrettleiing for

Detaljer

Fyll inn datoar i rutene etter kvart som du set deg mål og når dei. Mitt mål Språk: Dette kan eg

Fyll inn datoar i rutene etter kvart som du set deg mål og når dei. Mitt mål Språk: Dette kan eg Lytting C1 Eg kan følgje eit munnleg innlegg eller ein samtale av noka lengd, sjølv når innhaldet er ustrukturert og det ikkje finst nokon tydeleg raud tråd. Eg kan forstå eit stort spekter av idiomatiske

Detaljer

Læreplan i mat og helse

Læreplan i mat og helse Læreplan i mat og helse Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagrelevans og sentrale verdiar Mat og helse er eit sentralt fag for å utvikle forståing for samanhengen mellom kosthald og helse

Detaljer

Læreplan i klima- og miljøfag

Læreplan i klima- og miljøfag Læreplan i klima- og miljøfag Føremål: Kunnskap om berekraftig utvikling og innsikt i klima- og miljøspørsmål vert stadig viktigare når komande generasjonar skal velje yrke og delta aktivt i samfunnslivet.

Detaljer

Veiledning del 3. Oppfølging av resultater fra. nasjonal prøve i regning. 8. trinn

Veiledning del 3. Oppfølging av resultater fra. nasjonal prøve i regning. 8. trinn Versjon 8. september 2009 Bokmål Veiledning del 3 Oppfølging av resultater fra nasjonal prøve i regning 8. trinn Høsten 2009 1 Dette heftet er del 3 av et samlet veiledningsmateriell til nasjonal prøve

Detaljer

Nasjonale prøver 01.09.14

Nasjonale prøver 01.09.14 Nasjonale prøver 01.09.14 Veiledning til lærere Lesing 5. trinn «Nasjonale prøver gir informasjon om hvordan eleven mestrer lesing, regning og engelsk». Bokmål Innhold 1 Nasjonal prøve i lesing for 5.

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015. Lærer: Turid Nilsen

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015. Lærer: Turid Nilsen ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Turid Nilsen Matematikkverket består av: Grunntall 1a + 1b Ressursperm Nettsted med oppgaver Grunnleggende ferdigheter Grunnleggjande ferdigheiter

Detaljer

Årsplan i norsk for 6. klasse

Årsplan i norsk for 6. klasse Periode/ veke Gjennomgåande tema Rettskriving Årsplan i norsk for 6. klasse 2016-2017 Emne Kompetansemål Arbeidsmetodar Elevvurdering Meistre sentrale regler formverk og ortografi og skrive tekster med

Detaljer

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettleie og behandle søknader Rettleie og vurdere rettar Rettleie om retten til grunnskoleopplæring Kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring

Detaljer

Veiledning del 3. Oppfølging av resultater fra. nasjonal prøve i regning. 5. trinn

Veiledning del 3. Oppfølging av resultater fra. nasjonal prøve i regning. 5. trinn Versjon 8. september 2009 Bokmål Veiledning del 3 Oppfølging av resultater fra nasjonal prøve i regning 5. trinn Høsten 2009 1 Dette heftet er del 3 av et samlet veiledningsmateriell til nasjonal prøve

Detaljer

Mestringsbeskrivelser for nasjonale prøver i lesing

Mestringsbeskrivelser for nasjonale prøver i lesing Mestringsbeskrivelser for nasjonale prøver i lesing ARTIKKEL SIST ENDRET: 23.05.2017 Mestringsnivåer 5. trinn Mestringsnivå 1 Skalapoeng: til og med 42 Finne - lokalisere tydelig uttrykte elementer i en

Detaljer

Nasjonale prøver

Nasjonale prøver Nasjonale prøver 17.08.2012 Rettleiing til lærarar Rekning 8. og 9. steget Nynorsk Innhold Endringar ved årets gjennomføring... 3 1 OM PRØVA... 4 Kva måler prøva?... 5 Korleis bruke prøva i arbeidet med

Detaljer

Teknisk rapport og analyse av resultat frå Nasjonale prøvar i engelsk 2008

Teknisk rapport og analyse av resultat frå Nasjonale prøvar i engelsk 2008 Teknisk rapport og analyse av resultat frå Nasjonale prøvar i engelsk 2008 V/Eli Moe, UiB, april 2009 I rapporten har vi prøvd å gi opplysningar om dei nasjonale prøvane i engelsk lesing 2008, både for

Detaljer

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2015 NOR1211 NOR1231 Norsk hovudmål NOR1212 NOR1232 Norsk sidemål NOR1218 NOR1238 Norsk for elevar med samisk som andrespråk Elevar og privatistar Nynorsk

Detaljer

Av en født forbryters dagbok

Av en født forbryters dagbok Kompetansemål etter 10. årstrinn Av en født forbryters dagbok ei novelle av Johan Borgen Munnlege tekstar Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: Delta i utforskande samtaler om litteratur, teater

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skulen sin gjennomføring av nasjonale prøver. Hjartdal kommune - Sauland skule. Fylkesmannen i Telemark

TILSYNSRAPPORT. Skulen sin gjennomføring av nasjonale prøver. Hjartdal kommune - Sauland skule. Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen i Telemark Hjartdal kommune v/rådmann Rune Engehult 3692 SAULAND TILSYNSRAPPORT Skulen sin gjennomføring av nasjonale prøver Hjartdal kommune - Sauland skule Innhald 1. Innleiing... 3 2. Om

Detaljer

Veiledning til læreplanen i samfunnsfag. 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve

Veiledning til læreplanen i samfunnsfag. 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve Veiledning til læreplanen i samfunnsfag 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve Oppdraget vårt Veiledningen skulle lages over fire kapitler Kapittel 1: Innledning Kapittel 2: Fagets egenart Skulle

Detaljer

Nasjonal prøve i lesing for 8. og 9. trinn

Nasjonal prøve i lesing for 8. og 9. trinn Nasjonal prøve i lesing for 8. og 9. trinn Rettleiing til lærarar 2017 Oppfølging og vidare arbeid med prøva Fotograf Jannecke Jill Moursund Nynorsk Utdanningsdirektoratet 2013 2 Innhaldsliste Nasjonale

Detaljer

Årsplan for Norsk

Årsplan for Norsk Årsplan for Norsk 9 2017-2018 Med utgangspunkt i revidert læreplan av hausten 2013: http://www.udir.no/kl06/nor1-05 Ramme: 5 veketimar Læreverk: Frå Saga til CD 9a og 9b Norskfaget inneheld ein stor variasjon

Detaljer

Finn hovudpåstand og argument i ein argumenterande tekst

Finn hovudpåstand og argument i ein argumenterande tekst Finn hovudpåstand og argument i ein argumenterande tekst Å prøva å finna hovudpåstand og argument i ein argumenterande tekst er ein god overordna lesestrategi for lesing av slike tekstar. ARTIKKEL SIST

Detaljer

Rettleiing del 1 til nasjonal prøve i lesing 2009

Rettleiing del 1 til nasjonal prøve i lesing 2009 Versjon 21. juli 2009 Nynorsk Rettleiing del 1 til nasjonal prøve i lesing 2009 Informasjon om prøva og gjennomføringa 5. steget 1 Informasjon om nasjonal prøve i lesing på 5. steget Torsdag 17. september

Detaljer

Samansette tekster og Sjanger og stil

Samansette tekster og Sjanger og stil MAPPEOPPGÅVE 5 Samansette tekster og Sjanger og stil Skreve av Kristiane, Renate, Espen og Marthe Glu 5-10, vår 2011 I denne oppgåva skal me først forklare kva ein samansett tekst er, og kvifor samansette

Detaljer

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2018

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2018 Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2018 ENG1002/ENG1003 Engelsk fellesfag Sentralt gitt skriftleg eksamen Nynors Eksamensrettleiing for engelsk fellesfag Denne eksamensrettleiinga gir informasjon

Detaljer

Retningslinjer for gjennomføring av kartleggingsprøver i grunnskolen våren 2011

Retningslinjer for gjennomføring av kartleggingsprøver i grunnskolen våren 2011 Versjon februar 2011 Nynorsk Retningslinjer for gjennomføring av kartleggingsprøver i grunnskolen våren 2011 Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 Oslo Besøksadresser: Schweigaardsgate 15 B, Oslo Britveien

Detaljer

Årsplan i norsk for 6. klasse

Årsplan i norsk for 6. klasse Periode/ veke Gjennomgåande tema Rettskriving lyst Årsplan i norsk for 6. klasse 2017-2018 Emne Kompetansemål Arbeidsmetodar Elevvurdering Bokslukerprisen.no Meistre sentrale regler formverk og ortografi

Detaljer

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2017 NOR1211 NOR1231 Norsk hovudmål NOR1212 NOR1232 Norsk sidemål NOR1218 NOR1238 Norsk for elevar med samisk/finsk som andrespråk Sentralt gitt skriftleg

Detaljer

Nasjonale prøver

Nasjonale prøver Nasjonale prøver 17.08.2012 Lesing 5. trinn - Veiledning til lærere Bokmål Innhold 1 Nasjonal prøve i lesing for 5. trinn... 3 Hva måler prøven?... 4 Hvordan bruke prøven i arbeidet med vurdering for læring?...

Detaljer

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2015

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2015 Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2015 ENG1002/ENG1003 Engelsk fellesfag For sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Eksamensrettleiing for engelsk fellesfag Eksamensrettleiing til sentralt

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Vurderingsrettleiing 2012

Vurderingsrettleiing 2012 Vurderingsrettleiing 2012 NOR0214/NOR0215 Norsk hovudmål og norsk sidemål Sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Vurderingsrettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen i norsk, grunnskolen 2012 Denne

Detaljer

Læreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande utdanningsprogram

Læreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande utdanningsprogram Læreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande Fastsett som forskrift av Kunnskapsdepartementet 8. mars 2006. Gjeld frå 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/geo1-01 Føremål Føremålet med geografifaget

Detaljer

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 Lærer: Turid Nilsen Matematikkverket består av: - Ressursperm - Grunntall 2a + 2b - CD-rom Forfattere: Bjørn Bakke og Inger Nygjelten Bakke Grunnleggende

Detaljer

Nasjonale prøver i lesing for 5. trinn

Nasjonale prøver i lesing for 5. trinn Nasjonale prøver i lesing for 5. trinn Rettleiing til lærarar 2018 Oppfølging og vidare arbeid med prøva Fotograf Jannecke Jill Moursund Nynorsk Innhaldsliste Nasjonale prøver i lesing... 3 Leseforståing...

Detaljer

Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring. No gjeld det

Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring. No gjeld det Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring No gjeld det No gjeld det 1. august 2009 endra ein forskrifta til opplæringslova kapitel 3 Individuell vurdering i grunnskulen og i vidaregåande

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst. Plan for vurdering ved Gimle skule

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst. Plan for vurdering ved Gimle skule Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst Plan for vurdering ved Gimle skule 1 Målsetting med planen Alle elever har både pliktar og rettar i opplæringsløpet. Pliktane fastset at elevane skal møte

Detaljer

Vurdering på barnesteget. No gjeld det

Vurdering på barnesteget. No gjeld det Vurdering på barnesteget No gjeld det 2 No gjeld det 1. august 2009 endra ein forskrifta til opplæringslova kapitel 3 Individuell vurdering i grunnskulen og i vidaregåande opplæring. Denne brosjyren gjev

Detaljer

RAUMA KOMMUNE Kultur- og oppvekstetaten

RAUMA KOMMUNE Kultur- og oppvekstetaten RAUMA KOMMUNE Kultur- og oppvekstetaten Instruks for munnleg eksamen for lærar Frå forskrift til opplæringslova 3-18. Lokalt gitt eksamen Kommunen har ansvaret for gjennomføringa av alle lokale eksamenar.

Detaljer

Nasjonale prøver

Nasjonale prøver Nasjonale prøver 01.08.13 Veiledning til lærere Lesing 5. trinn «Nasjonale prøver er et nyttig verktøy for læreren, skolen og skoleeieren fordi det gir informasjon om hvordan eleven mestrer lesing, regning

Detaljer

Fyll inn datoar i rutene etter kvart som du set deg mål og når dei. Mitt mål Språk: Dette kan eg

Fyll inn datoar i rutene etter kvart som du set deg mål og når dei. Mitt mål Språk: Dette kan eg Lytting B2 Eg kan forstå samtalar i kvardagssituasjonar på standardspråk om kjende og mindre kjende tema. Eg kan forstå informasjon og beskjedar om abstrakte og konkrete tema på standardspråk når det blir

Detaljer

Læreplan i foto og grafikk - valfrie programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i foto og grafikk - valfrie programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplankode: Læreplan i foto og grafikk - valfrie programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet. Gjeld frå http://www.udir.no/... Formål

Detaljer

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 4. TRINN 2013/2014 Læreverk: Cumulus Faglærer: Liv Ytre-Arne

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 4. TRINN 2013/2014 Læreverk: Cumulus Faglærer: Liv Ytre-Arne ÅRPLN I MFUNNFG FOR 4. TRINN 20132014 Læreverk: Cumulus Faglærer: Liv Ytre-rne U G U T E P T. MÅL (K06) TEM RBEIDFORM VURDERING Personvern Underveisvurderin Følgje enkle reglar for personvern når ein Lære

Detaljer

Fyll inn datoar i rutene etter kvart som du set deg mål og når dei. Mitt mål Språk: Dette kan eg

Fyll inn datoar i rutene etter kvart som du set deg mål og når dei. Mitt mål Språk: Dette kan eg Lytting C2 Eg har ingen problem med å forstå munnleg språk, sjølv når det blir snakka forholdsvis fort. Eg kan forstå aksentar og dialektar som avvik noko frå standardspråket, dersom eg kan bruke tid på

Detaljer

Årsplan for Norsk

Årsplan for Norsk Årsplan for Norsk 8 2017-2018 Ramme: 4 veketimar Læreverk: Frå Saga til CD 8 Norskfaget inneheld ein stor variasjon av innhald, og blir vurdert med 3 likestilte karakterar ved utgang i 10. klasse. Innhaldet

Detaljer

PP 3 Oppgåvetypar til skriftleg eksamen

PP 3 Oppgåvetypar til skriftleg eksamen PP 3 Oppgåvetypar til skriftleg eksamen 1 Oppgåvetypar til skriftleg eksamen Eksamensoppgåvene er baserte på kompetansemåla frå hovudområda: Skriftleg kommunikasjon (Vg2 og Vg3) Språk, litteratur og kultur

Detaljer

SPØRJESKJEMA FOR ELEVAR

SPØRJESKJEMA FOR ELEVAR SPØRJESKJEMA FOR ELEVAR Spørsmåla handlar om forhold som er viktige for læringa di. Det er ingen rette eller feile svar, vi vil berre vite korleis du opplever situasjonen på skulen din. Det er frivillig

Detaljer

Å løyse kvadratiske likningar

Å løyse kvadratiske likningar Å løyse kvadratiske likningar Me vil no sjå på korleis me kan løyse kvadratiske likningar, og me tek utgangspunkt i ei geometrisk tolking der det kvadrerte leddet i likninga blir tolka geometrisk som eit

Detaljer

3.2.4 Døme for vidaregåande opplæring: Religiøs, etnisk og kulturell variasjon

3.2.4 Døme for vidaregåande opplæring: Religiøs, etnisk og kulturell variasjon Uansett om elevane skal svare på den individuelle oppgåva skriftleg eller munnleg, kan læraren og elevane avtale når og korleis det kan vere formålstenleg med tilbakemeldingar. Læraren kan bruke undervegsvurderinga

Detaljer

HALVÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN HØSTEN 2016

HALVÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN HØSTEN 2016 HALVÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN HØSTEN 2016 Grunnleggjande ferdigheiter Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei medverkar til utvikling av og er ein del av fagkompetansen.

Detaljer

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR TRINN

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR TRINN Skolens navn: Adresse: 9593 Breivikbotn Telefon: 78 45 27 25 / 26 ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 3.-4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012 LÆRER: June Brattfjord Kompetansemålene som vektlegges for skoleåret

Detaljer

Halvårsplan 4. trinn Måndalen skule vår 2014

Halvårsplan 4. trinn Måndalen skule vår 2014 Halvårsplan 4. trinn Måndalen skule vår 2014 Tema: Litt av kvart 2-5 : Kjenna att og bruke enkle finna opplysningar i ein samansett tekst ved å kombinera ord og illustrasjon laga forteljingar ved å kombinera

Detaljer

Læreplan i Vg1 informasjonsteknologi og medieproduksjon

Læreplan i Vg1 informasjonsteknologi og medieproduksjon Læreplan i Vg1 informasjonsteknologi og medieproduksjon Om faget Fagrelevans Informasjonsteknologi og medieproduksjon inngår i alle delar av eit moderne samfunn, der teknologi stadig gir nye måtar å kommunisere

Detaljer

Påstandar i Ståstadsanalysen (nynorsk)

Påstandar i Ståstadsanalysen (nynorsk) Påstandar i Ståstadsanalysen (nynorsk) Hovudtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplanar er ein kontinuerleg prosess ved skolen 2. Lærarane forklarer elevane kva som

Detaljer

Læreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande utdanningsprogram

Læreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande utdanningsprogram Læreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande utdanningsprogram Fastsett som forskrift av Kunnskapsdepartementet 8. mars 2006. Fastsett: 08.03.2006 Gyldig fra 01.08.2006 Føremål Føremålet med geografifaget

Detaljer

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2019 NOR1211 NOR1231 Norsk hovudmål NOR1212 NOR1232 Norsk sidemål NOR1218 NOR1238 Norsk for elevar med samisk/finsk som andrespråk Sentralt gitt skriftleg

Detaljer

Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane

Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane Sentralt gitt eksamen NOR0214, NOR0215 og NOR1415, 10. årstrinn Våren 2016 Åndalsnes 30.06.16 Anne Mette Korneliussen

Detaljer

Veiledning. Nasjonale prøver i regning for 5. trinn. Versjon: juli 2010, bokmål

Veiledning. Nasjonale prøver i regning for 5. trinn. Versjon: juli 2010, bokmål Veiledning Nasjonale prøver i regning for 5. trinn Versjon: juli 2010, bokmål Nasjonale prøver i regning for 5. trinn Her får du informasjon om nasjonale prøver i regning og hva prøven måler. Videre presenteres

Detaljer

Retningslinjer for gjennomføringa av nasjonale prøver hausten 2010

Retningslinjer for gjennomføringa av nasjonale prøver hausten 2010 Versjon september 2010 Nynorsk Retningslinjer for gjennomføringa av nasjonale prøver hausten 2010 Postadresse: Postboks 2924 Tøyen, 0608 Oslo Besøksadresser: Kolstadgata 1, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata

Detaljer

Årsplan i matematikk 8.trinn, 2014-2015 Faglærere: Lars Skaale Hauge, Hans Tinggård Dillekås og Ina Hernar Lærebok: Nye Mega 8A og 8B

Årsplan i matematikk 8.trinn, 2014-2015 Faglærere: Lars Skaale Hauge, Hans Tinggård Dillekås og Ina Hernar Lærebok: Nye Mega 8A og 8B Årsplan i matematikk 8.trinn, 2014-2015 Faglærere: Lars Skaale Hauge, Hans Tinggård Dillekås og Ina Hernar Lærebok: 8A og 8B Grunnleggende ferdigheter i faget: Munnlege ferdigheiter i matematikk inneber

Detaljer

Eksamensrettleiing. NOR0214 og NOR0215 norsk hovudmål og norsk sidemål Sentralt gitt skriftleg eksamen etter 10. trinn elevar og vaksne

Eksamensrettleiing. NOR0214 og NOR0215 norsk hovudmål og norsk sidemål Sentralt gitt skriftleg eksamen etter 10. trinn elevar og vaksne Eksamensrettleiing om vurdering av eksamenssvar 2015 NOR0214 og NOR0215 norsk hovudmål og norsk sidemål Sentralt gitt skriftleg eksamen etter 10. trinn elevar og vaksne Nynorsk Eksamensrettleiing for vurdering

Detaljer

ÅRSPLAN SAMFUNNSFAG, 8.trinn

ÅRSPLAN SAMFUNNSFAG, 8.trinn ÅRSPLAN SAMFUNNSFAG, 8.trinn Grunnleggjande ferdigheiter Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei er ein del av og medverkar til å utvikle kompetansen i faget. I samfunnsfag

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. KLASSE 2015/16

ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. KLASSE 2015/16 VEKENR EMNE SIDETAL/ ANDRE KJELDER KOMPETANSEMÅL I LÆREPLANEN GRUNNLEGGANDE DUGLEIK ARBEIDSMÅTAR VURDERING 34-35 Velkommen tilbake til språkkjøkkenet. 35-40 Kommunikasjon Kva verkar inn på kommunikasjonen?

Detaljer

Formål og hovedinnhold matematikk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold matematikk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold matematikk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Føremål Matematikk er ein del av den globale kulturarven vår. Mennesket har til alle tider brukt og utvikla matematikk for å systematisere

Detaljer