Veiledning del 1 til nasjonal prøve i lesing 2009

Transkript

1 Versjon 21. juli 2009 Bokmål Veiledning del 1 til nasjonal prøve i lesing 2009 Informasjon om prøven og gjennomføringen 8. trinn 1

2 Informasjon om nasjonal prøve i lesing på 8. trinn Torsdag 17. september 2009 skal alle elever på 8. trinn i Norge gjennomføre den nasjonale prøven i lesing. Denne veiledningen del 1 inneholder beskrivelser av den nasjonale prøven i lesing, hva prøven måler og praktisk informasjon om prøvegjennomføringen og vurderingen. 1. Lesing som grunnleggende ferdighet Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes leseferdigheter er i samsvar med kompetansemål i LK06, der leseferdigheter er integrert. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing på norsk ikke er en prøve i norskfaget, men en prøve i lesing som grunnleggende ferdighet, det vil si som del av den kompetansen elevene skal utvikle i alle fag. Det finnes ulike måter å beskrive leseferdigheter på. Nasjonale prøver støtter seg til en inndeling i følgende tre aspekter ved lesing: Finne informasjon i teksten Tolke og forstå teksten Reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Disse aspektene gjenspeiles tydelig flere steder i kompetansemålene i LK06 i alle fag. I læreplanen for norskfaget, som tildeles et særlig ansvar for leseopplæringen, er aspektene ved lesing framhevet som viktige kompetansemål i seg selv, ofte formulert som lesestrategier. Allerede etter 2. trinn skal elevene kunne "bruke enkle lesestrategier og reflektere over leste tekster". Etter 4. trinn skal elevene kunne "lese barnelitteratur og fagtekster med flyt, sammenheng og forståelse for innholdet", og etter 7. trinn skal de kunne "bruke varierte strategier for å lese ulike typer tekst i ulikt tempo". De tre aspektene finnes imidlertid ikke som atskilte ferdigheter hos leserne, og det er derfor ikke et mål å prøve disse som ulike delkompetanser. Alle tre skal likevel være representert i prøven, men vil ikke nødvendigvis ha lik vektlegging i prøvene. For eksempel vil det tredje aspektet, Reflektere over og vurdere tekstens form og innhold komme sterkere inn i prøvene på 8. trinn enn på 5. trinn. Kompetansemålene i LK06 gjenspeiles også i tekstutvalget. Prøvene inneholder et varierende antall tekster, men av disse vil det alltid være minst én skjønnlitterær tekst og én saktekst. Tekster som inneholder illustrasjoner, tabeller, figurer, diagram osv., representerer sammensatte tekster i prøvene. I definisjonen av lesing legges det vekt på evne til å lese, forstå og bruke tekster som elevene kan komme til å møte både på skolen og ellers i livet, samt å kunne forholde seg selvstendig reflekterende til tekstenes form og innhold. Det er altså ikke bare evnen til å omsette bokstaver til meningsfulle ord og setninger det handler om. Leseferdighet slik den er beskrevet i LK06, og slik den måles i de nasjonale prøvene, handler om en ferdighet som er en forutsetning for å delta i samfunnet, både i videre utdanning, i arbeidslivet og i fritiden. 2. Om prøven De nasjonale prøvene i lesing er basert på kompetansemål i læreplanen for fag etter 7. trinn. Prøven i lesing er konstruert slik at ulike spørsmål krever ulike 2

3 lesemåter. Noen spørsmål krever at eleven finner svaret slik det står i teksten. Andre spørsmål krever at eleven selv kommer med tolkninger, begrunnelser, refleksjoner eller vurderinger. Å tolke kan innebære å binde sammen setninger, å sammenholde informasjon som finnes ulike steder i teksten, eller å lese mellom linjene. Forståelse av teksten innebærer at eleven får oversikt over tekstens innhold og mening. Refleksjon over tekstens form og innhold forutsetter at eleven forstår teksten som helhet, men innebærer samtidig at eleven tar i bruk sin egen kunnskap. Prøvene på 8. trinn kan i tråd med læreplanene inneholde tekster både på bokmål og nynorsk. Praktisk informasjon om prøvegjennomføringen Pakken med prøvehefter er sendt til rektor på skolen. På første side i prøveheftet er det informasjon til eleven. Det er viktig at læreren leser dette sammen med elevene før prøven starter. Prøvetiden er 90 minutter Elevene kan ha med skrivesaker. Ingen andre hjelpemidler er tillatt. Det kan legges inn en pause på 5 minutter i tillegg til prøvetiden, men elevene må være i prøvelokalet. Unntak kan gjøres for toalettbesøk. Elevene kan levere besvarelsene før prøvetiden er ute, men alle elevene må sitte på plass til den oppsatte prøvetiden er ute. Læreren bør oppmuntre elevene til å arbeide godt med prøven og se igjennom det de har gjort før innlevering. Læreren bør forberede stilleaktiviteter til elever som blir tidlig ferdig med prøven. Vurdering av elevbesvarelser På slutten av prøvedagen vil en vurderingsveiledning til oppgavene bli publisert i prøveadministrasjonssystemet (PAS). Innenfor hvert av de tre leseaspektene er det oppgaver med forskjellig vanskegrad og forskjellig format: flervalgsoppgaver, sammensatte flervalgsoppgaver og åpne oppgaver. Flervalgsoppgaver er enkle å vurdere fordi det er bare ett rett svar. Det svaralternativet elevene har valgt, tastes direkte inn i PAS. Læreren trenger derfor ikke å vurdere svaret Det vil automatisk bli registrert som riktig eller galt i registreringssystemet. Sammensatte flervalgsoppgaver består av flere deloppgaver. Læreren må vurdere om deloppgavene er riktig besvart, sette poeng i tråd med vurderingsveiledningen og taste dette inn i PAS. I de åpne oppgavene skal elevene selv skrive svaret. Disse oppgavene må også vurderes av læreren i forhold til vurderingsveiledningen (publiseres på prøvedagen). For å hjelpe lærerne i vurderingsarbeidet er det gitt eksempler på elevsvar i vurderingsveiledningen (fasit). Læreren må vurdere om det er et akseptabelt svar eller ikke, sette poeng og registrere dette inn PAS. 3

4 Etter at prøveresultatene er registrert i PAS, kan læreren hente ut resultatrapporter. 3. Oppfølging av prøveresultat Det vil bli utarbeidet veiledningsmateriell (veiledning del 3) til oppfølging av prøveresultat. Dette blir etter hvert publisert på Utdanningsdirektoratets nettside 4. Kommentarer til eksempeloppgaver på Oppgavene som kommenteres her, er hentet fra eksempeloppgavene som er publisert på Utdanningsdirektoratets hjemmesider Eksempeloppgavene i lesing på 8. trinn (bokmål/nynorsk) finner man på høyre side i artikkelen Eksempeloppgåver til nasjonale prøver. Kommentarene er organisert slik at de ulike aspektene ved lesing kommenteres etter tur. Disse aspektene er de samme uavhengig av tekst og teksttype. Det er ikke uvanlig at oppgaver som krever at elevene skal finne informasjon i teksten, er lettere enn oppgaver som krever tolking og refleksjon. Men det er ikke nødvendigvis alltid slik. Det kan finnes ganske lette tolkings- og refleksjonsoppgaver, og det å finne informasjon kan være vanskelig. Det er heller ikke noen nødvendig sammenheng mellom aspekt ved lesing og oppgaveformat. Åpne oppgaver kan kreve at eleven finner informasjon, og flervalgsoppgaver kan være laget på en slik måte at de krever refleksjon. Dette er det viktig å huske på i arbeidet med de nasjonale leseprøvene. Finne informasjon Oppgaver i denne kategorien ber elevene om å finne informasjon som står i teksten. I de enkleste oppgavene skal elevene finne informasjon som står eksplisitt uttrykt i en tekst der det er lite konkurrerende informasjon. Vanskegraden stiger når informasjonen står flere steder i teksten eller er mer skjult. Oppgaven blir også vanskeligere jo mer konkurrerende informasjon det er i teksten. Eksempeloppgave Hva slags lesestoff har økt mest fra 2003 til 2004 for begge kjønn? A Ukeblader B Tegneserier C E-post og Internett D Aviser Dette er en oppgave til teksten Lesevaner blant norske 10.-klassinger som ber om konkret informasjon som står i teksten. Eleven må kunne finne fram til den delen av teksten hvor informasjonen står, og her må de også være i stand til å lese et søylediagram. Vanlige feil i denne typen oppgaver er at eleven har vært unøyaktig og ikke funnet fram til den riktige informasjonen, men blandet sammen med annen informasjon som finnes i teksten på et annet sted. Elever som ikke kan lese diagrammer, vil også ha problemer med en slik oppgave. Tolke og forstå teksten Oppgaver som dreier seg om å tolke teksten, innebærer at elevene må trekke slutninger på bakgrunn av både eksplisitt og implisitt informasjon, lese mellom 4

5 linjene og forstå hvordan teksten logisk henger sammen, og hvordan deler henger sammen med helheten. Eksempeloppgave: Hanne har et annet syn på energibruk og miljøpåvirkning enn de to andre. Hva er den viktigste forskjellen mellom Hannes synspunkter og de to andres? Dette er en oppgave til teksten Energibruk og miljøpåvirkning. Oppgaven krever at eleven er i stand til å trekke ut hovedbudskapet i de tre leserinnleggene. På dette grunnlaget må de kunne trekke slutninger og se forskjeller i de ulike innleggenes synspunkter. Slik vil vurderingsveiledningen til denne oppgaven være: Oppgavens hensikt: Å forstå hva en tekst handler om og kunne tolke og trekke slutninger på bakgrunn av informasjon i teksten. Riktig svar - 1 poeng: At Hanne ønsker å bygge ut og utnytte de energikildene vi har ELLER at Hanne ikke har noe imot klimaendring. ELLER at Marius og Petter er opptatt av å bevare miljøet. Kan nevne begge syn eller bare det ene. Hun synes at forandringene er positive, og stiller seg veldig positivt til gasskraftverk og klimaforandringer Marius og Petter tenker mer på naturen og hva som vil skje videre. De tenker langsiktig, mens Hanne vil bruke det vi har og leve godt nå. Hun tenker mer kortsiktig. Komfort går foran naturen, hun vil ha billigere strøm og gasskraftverk som vil skade naturen. Hun mener vi må utnytte de energikildene vi har. Det er at bygger vi gasskraftverk, blir det billigere strøm og flere arbeidsplasser. Hun mener vi må utvikle det vi har. Guttene tenker mest på å bevare naturen Galt svar 0 poeng: Svar som viser at eleven ikke har forstått den viktigste forskjellen mellom Hanne og de to andre ELLER svar som viser at eleven har misforstått innholdet. Hanne mener at vi må ta vare på naturen ellers vil det bli problemer i fremtiden. Hanne vil bare ha sol og varme Hanne tenker på hvordan hun kan komme seg bort fra kalde Norge, de andre vil bli her å gjøre noe med problemet. Ho vil til syden. Irrelevante, unøyaktige, ufullstendige og vage svar. Hanne er for noe, mens de andre klager over alt det dumme vi gjør. Hun uttrykker seg mer enn de andre gjør. Hanne mener at alle bør gjøre noe (vi) mens de to andre sier at du må gjøre noe. Ingen svar 5

6 Vanlige feil i denne typen oppgaver er at eleven har problemer med å oppfatte hovedbudskapet, og henger seg heller opp i detaljer (Hanne vil bare ha sol og varme). Eleven kan også blande sammen hvem som sier hva (Hanne mener vi må ta vare på naturen ellers vil det bli problemer i fremtiden). Elever som uttrykker seg vagt og unøyaktig eller ikke forklarer godt nok det de ønsker å si, vil heller ikke få poeng på en slik oppgave (Hun uttrykker seg mer enn de andre gjør). Reflektere og vurdere over innhold og form Oppgaver i denne kategorien ber elevene om å relatere tekstenes innhold til egne holdninger og synspunkter og komme med selvstendige innspill. Oppgavene kan også be elevene om å vurdere tekstens form, for eksempel grafiske virkemidler, layout, sjangertrekk, stil og tone, eller om teksten fungerer i forhold til mottakergruppen og hensikten. Eksempeloppgave: Vi kan snakke om hva som står i et brev (innholdet). Vi kan snakke om måten et brev er skrevet på (form eller stil). Uavhengig av hvilket brev du er enig i, hvilken av de tre brevskriverne synes du skrev det beste brevet? Forklar svaret ditt ved å vise til måten dette brevet er skrevet på. Dette er en oppgave til teksten Energibruk og miljøpåvirkning. Denne oppgaven ber eleven kommentere hvilket brev de vurderer som det beste. Her skal de da vise til eksempler fra brevet. De må begrunne sin vurdering ut fra det de finner i teksten. Slik vil vurderingsveiledningen til denne oppgaven være: Oppgavens hensikt: Å reflektere over tekstens form kritisk eller analytisk, vurdere kvaliteten på brevene. Riktig svar 1 poeng: Svar som gir uttrykk for en mening om kvaliteten på brevet/brevene ved å referere til spesifikke form-elementer ved et eller flere av brevene. Jeg mener at Marius skrev det beste brevet. Det er fordi han har laget en morsom form på leserbrevet. Han gjentar seg selv og lager en slags rytme, og samtidig klarer han å uttrykke det han mener på en bra måte. Jeg synes det fra Marius, det var meningsrikt, seriøst og litt ironisk. Brevet fra Marius er best skrevet, det treffer hver enkelt av oss og får oss til å tenke og forstå at dette er et problem som gjelder oss alle. Marius sikter til leserne ved å skrive Hei, du! hele tiden, og avslutte med Hei du! Jeg likte brevet Marius hadde skrevet, Hei du metoden gjorde at du føler han prater direkte med deg! Jeg synes Hanne sitt brev var best skrevet, ryddigere og lettere å forstå og lese. Hun går rett på sak og sier sin mening. 6

7 Syns det siste brevet er best. Det er direkte og stiller mange bra spørsmål som får oss til å tenke. Jeg synes Petter skrev best. Han stilte spørsmål ved ting så leseren kan danne egne meninger. Galt svar 0 poeng: Svar som ikke refererer til spesifikke elementer ved et eller flere av brevene. ELLER svar som ikke uttrykker klart hvilket brev det refereres til. Generelle vendinger som bra, interessant, saklig eller godt skrevet er for vagt. Hun skriver på en måte som uttrykker fakta. Nr 1 Sier sin mening Uttrykker seg klart Det første brevet er det eneste som er skrevet saklig. Det mest interessante Petter har god begrunnelse og fakta. Jeg liker brev der personen provoserer, det koser meg. Det er brukt gjentakelser. Brevet er engasjerende og har et vendepunkt helt på slutten. Svar som bare kommenterer innholdet Petter sitt er skrevet best! Jorda og vi lever sammen. Vi bygger opp et økosystem for alle oss som lever i verden. Derfor må vi ta hensyn til det vi gjør, og hva det kan føre til. Hanne, fordi jeg er også for billigere strøm Ingen svar Denne type oppgaver, som går ut på å vurdere tekstens form, er ofte vanskelige for elevene. Det er mange som kommenterer innhold istedenfor form. En annen vanlig type feil er at elevene er for vage og generelle i sine kommentarer (Det første brevet er det eneste som er skrevet saklig). Det er også en del elever som ikke leser oppgaven godt nok og mangler begrunnelser eller ikke oppfyller de krav som blir stilt i spørsmålet (Det er brukt gjentakelser. Brevet er engasjerende og har et vendepunkt helt på slutten). 7