Nasjonale prøver

Transkript

1 Nasjonale prøver Veiledning til lærere Regning 5. trinn «Nasjonale prøver gir informasjon om hvordan elevene mestrer lesing, regning og engelsk» Bokmål

2 Innhold 1 Nasjonal prøve i regning for 5. trinn... 3 Hva måler nasjonal prøve i regning?... 4 Hvordan bruke prøvene i arbeidet med underveisvurdering? FØR PRØVEN GJENNOMFØRING ETTER PRØVEN... 9 Nye muligheter for oppfølging... 9 Hvordan følge opp resultatene? Oppfølging av resultatene i lærerkollegiet Oppfølging av elevgruppen Oppfølging av den enkelte elev Skoleleders ansvar Sjekkliste for lærer Tips til informasjon og aktuelle ressurser Nytt i 2014 Fra og med i år kan nasjonale prøver i regning og engelsk brukes til å måle utvikling over tid. Det vil si at vi på sikt kan se om elevenes resultater blir bedre. Til nå har skoler og skoleeiere bare kunnet sammenligne seg selv med andre samme år. For å bedre mulighetene for oppfølging vil resultatene i år også bli presentert på en ny skala. Med den nye skalaen vil skoleeiere, skoler og du som lærer få bedre og mer presis informasjon enn tidligere. Endringene har ingen direkte konsekvenser for hvordan elevene skal følges opp, men verktøy og rapporter i PAS revideres i tråd med endringene. I tiden fram mot gjennomføringen av nasjonale prøver vil mer materiell og informasjon legges ut på Det er derfor viktig at du leser informasjonen du finner der i tillegg til denne veiledningen. Nasjonale prøver, regning 5. trinn - Veiledning til lærere Side 2 av 17

3 1 Nasjonal prøve i regning for 5. trinn Veiledningen er skrevet for deg som har elever som skal gjennomføre nasjonal prøve i regning på 5. trinn. Veiledningen inneholder råd og retningslinjer for hva som bør gjøres før, under og etter prøvegjennomføringen. Siste del av veiledningen sier noe om hvordan resultatene kan brukes i underveisvurderingen, og gir råd til arbeidet med å utvikle regning som grunnleggende ferdighet. Du kan lese mer om nasjonale prøver og oppfølging av resultatene på Utdanningsdirektoratets nettsider Det er viktig at du har satt deg inn i innholdet i denne veiledningen i god tid før selve prøvedagen Ta kontakt med skoleledelsen dersom du har spørsmål. OM NASJONALE PRØVER Hva er nasjonale prøver? Nasjonale prøver gir informasjon om hvordan elever mestrer lesing, regning og engelsk. Resultatene skal brukes i arbeidet med kvalitetsutvikling. Lærere kan bruke prøvene og resultatene i arbeidet med underveisvurdering. Hva måler nasjonale prøver? Prøvene undersøker i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med læreplanens mål for de grunnleggende ferdighetene regning og lesing og i deler av faget engelsk. Nasjonale prøver gir informasjon om elever på alle nivåer. Må alle elever ta nasjonale prøver? Prøvene er obligatoriske og en rettighet for alle elever. Elever med rett til spesialundervisning eller rett til særskilt norskopplæring kan få fritak fra nasjonale prøver. Disse elevene skal ikke automatisk få fritak. De kan kun få fritak dersom det er klart at prøveresultatet ikke vil ha mye å si for deres videre opplæring. Skolelederen vurderer fritak. Kan elever få tilrettelagte prøver? Enkelte elever kan ha behov for særskilt tilrettelegging. Dette har skolelederen ansvar for. Prøvene i regning og lesing er tilrettelagt for punktskrift- og tegnspråkbrukere. Hvem har ansvaret for gjennomføringen av nasjonale prøver? Ved offentlige skoler er det kommunen som har det overordnede ansvaret for gjennomføringen. Ved private skoler er det skolestyret som har ansvaret. Skolelederen er ansvarlig for at skolen gjennomfører nasjonale prøver i samsvar med retningslinjene som er gitt i veiledningen til skoleledere og skoleeiere. Nasjonale prøver, regning 5. trinn - Veiledning til lærere Side 3 av 17

4 Hva måler nasjonal prøve i regning? Nasjonal prøve i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med kompetansemål i Kunnskapsløftet (LK06) der regneferdigheter er integrert. Dette innebærer at prøven er en prøve i regning som grunnleggende ferdighet i alle fag. Rammeverk for grunnleggende ferdigheter, som du finner på Utdanningsdirektoratets nettsider, beskriver hva regning er og hvordan ferdigheten utvikles. Prøven for 5. trinn tar utgangspunkt i kompetansemål etter 4. trinn. Problembehandling, logisk resonnement, tolkning og analysering av diagram og tabeller, er eksempler på sentrale områder i læreplanene for flere fag, der det å kunne regne inngår som en grunnleggende ferdighet. Elevene må forstå oppgaven, reflektere over hvordan de best kan løse den, og vurdere om resultatene er rimelige. Innholdet er knyttet til områdene tall, måling og statistikk, og handler om tallforståelse, måleferdighet og tallbehandling knyttet til et bredt spekter av oppgaver og utfordringer i faglige og dagligdagse sammenhenger. Å kjenne igjen regnesymboler og kunne utføre regneoperasjoner inngår som en del av bruken. Problemstillingene i oppgavene er situasjoner som elevene kan kjenne seg igjen i. Tall: Området tall dreier seg om hvordan tall inngår i systemer og mønstre, relasjoner mellom tall og kvantifisering av mengder og størrelser. Det omfatter også det å bruke tall og gjøre beregninger i praktiske sammenhenger og vurdere hvor rimelige svarene er. Måling: Måling går ut på å sammenligne og knytte tallstørrelser til objekter og mengder. Måling dreier seg også om å vurdere resultater og framstilling av data fra observasjoner og målinger. Temaer som temperatur, masse, lengde, areal, volum, vinkler, tid og priser hører med i dette området. Statistikk: Området statistikk handler om å organisere, analysere, presentere og vurdere data og grafiske framstillinger. I analysen av data hører det med å beskrive generelle trekk ved datamaterialet. SENTRALT INNHOLD I PRØVEN FOR 5. TRINN plassverdisystemet (betydningen av sifrenes verdi som plassholder i titallsystemet) de fire regneartene (addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og divisjon) ulike representasjoner av brøk enkel regning med desimaltall sammensatte oppgaver enheter og omgjøring temperatur, tid, masse, vinkler, lengde, areal og volum mynter og sedler i kjøp og salg grafiske framstillinger og avlesing av tabeller og diagram Nasjonale prøver, regning 5. trinn - Veiledning til lærere Side 4 av 17

5 Hvordan bruke prøvene i arbeidet med underveisvurdering? All vurdering som gis underveis i opplæringen, kalles underveisvurdering og skal fremme læring. Prøvene og prøveresultatene gir deg mye informasjon som du kan bruke i dialogen med elevene og til å tilpasse opplæringen. Det er viktig å være klar over at resultatene gir et begrenset bilde av elevenes ferdighet i regning, og du må derfor se dette i sammenheng med alt det du vet om dine elever fra før. God underveisvurdering kalles også Vurdering for læring. Det er særlig fire prinsipper som kjennetegner god underveisvurdering, Disse prinsippene er beskrevet i forskrift til opplæringsloven kapittel 3. Fire prinsipper Elevenes forutsetninger for å lære kan styrkes dersom elevene 1. forstår hva de skal lære, og hva som er forventet av dem 2. får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen 3. får råd om hvordan de kan forbedre seg 4. er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen utvikling Sentrale poeng for elevene er: Hvilke mål i regning skal jeg oppnå, hvor er jeg i forhold til disse målene, og hvordan skal jeg komme dit? Forstår elevene hva prøven måler, og hva som forventes av dem? Når du jobber med prøver og vurdering generelt, er det viktig at elevene vet hva som forventes av dem. Mestringsbeskrivelsene viser tydelig hva som forventes av elevene på de ulike nivåene. Elevene bør også få vite hva som er hensikten med prøven, og hva den måler. Fortell elevene at prøveresultatene skal være en hjelp for deg som lærer til å justere og tilpasse opplæringen. Elevene bør også få vite hvordan de skal svare på ulike oppgavetyper, og hva de skal gjøre hvis de ikke forstår en oppgave. Du må også gi beskjed om hvor lang tid de har på prøven. Forbered elevene på at de kan få oppgaver som de ikke klarer å svare på. Hvordan får elevene tilbakemeldinger og råd om veien videre? Faglig relevante tilbakemeldinger er en sentral del av vurderings- og oppfølgingsarbeidet. Elevene skal vite hvor de står og få råd og veiledning om hvordan de kan forbedre seg. Informasjonen du får i PAS, kan gi deg nyttig informasjon om hvilke oppgaver elevene dine mestrer og hvilke områder de trenger å arbeide mer med. Fordi resultatene kun gir et begrenset bilde av elevenes ferdigheter og kompetanse, er det viktig at du ser dem i sammenheng med det du ellers vet om elevene dine. Foreldre bør også få tilbakemeldinger slik at de får mulighet til å delta i oppfølgingen. Blir elevene involvert i arbeidet med prøvene og resultatene? Du bør involvere elevene når du skal gjennomgå prøveresultatet. Det å stille elevene spørsmål om hva de tror de har fått til, og hva de bør øve mer på, kan bidra til at de reflekterer over egen mestring. Rapportene i PAS kan være et godt utgangspunkt for slike samtaler med enkeltelever og klassen som helhet. Etter at resultatene er gjennomgått, kan det være nyttig å la elevene være med på å reflektere over svarene sine med medelever, og planlegge hva de kan gjøre for å forbedre seg. Nasjonale prøver, regning 5. trinn - Veiledning til lærere Side 5 av 17

6 Elevenes egenvurderinger kan gi deg viktig informasjon om hva de synes er vanskelig, og hva de må arbeide mer med. Egenvurdering bidrar også til at elevene får et mer bevisst forhold til egne ferdigheter og egen kompetanse. SPØRSMÅL TIL REFLEKSJON OG DISKUSJON Hvordan skal jeg informere elevene om hensikten med prøven? Hvordan skal jeg bruke resultatene for å kunne gi faglig relevante tilbakemeldinger som fremmer videre læring? Hvordan skal jeg involvere elevene i det videre arbeidet med resultatene? Hvordan kan elevene være med og vurdere sitt eget arbeid? Nasjonale prøver, regning 5. trinn - Veiledning til lærere Side 6 av 17

7 2 FØR PRØVEN Før prøvegjennomføringen er det viktig at både elevene og deres foreldre kjenner til formålet med de nasjonale prøvene og hensikten med å gjennomføre dem. Elevene bør gjøre seg kjent med prøvetypen på forhånd ved å gjennomføre eksempeloppgaver som finnes på Utdanningsdirektoratets hjemmeside. Elevene skal løse eksempeloppgavene for å bli kjent med oppgaveformatene og bli trygge i prøvesituasjonen. Eksempeloppgavene er ikke fullverdige prøver, men gir eksempel på oppgavetyper som elevene møter i prøven. Det finnes ikke fasit til oppgavene og resultatene skal ikke registreres i PAS. INFORMASJON TIL ELEVENE Fortell elevene hva prøven måler og hvorfor det er viktig med grunnleggende ferdigheter i regning. I prøven skal elevene gjennomføre regneoppgaver som de kan bruke i mange fag. Prøven gjennomføres elektronisk. Prøvetiden er 90 minutter, og elevene må sitte tiden ut. Elevene skal ha med seg skrivesaker og kladdeark. Ingen andre hjelpemidler er tillatt. Prøven skal gi informasjon om hva elevene kan, og hva de kan ha utbytte av å arbeide mer med. Det lages nye prøver hvert år. Prøven har både lette, middels og vanskelige oppgaver, og elevene bør svare det de tror er riktig. Elevene må være forberedt på at de kommer til å få oppgaver som de synes er vanskelige. Riktig svar på oppgaven gir 1 poeng. Prøven består av åpne oppgaver og flervalgsoppgaver. Noen av oppgavene er interaktive. I åpne oppgaver skal elevene enten skrive et svar, merke antall ruter i et rutenett eller stille klokka. I flervalgsoppgaver skal elevene enten velge ett av flere svaralternativer, sortere tall i riktig rekkefølge eller koble sammen ulike representasjoner av samme tall. I interaktive oppgaver skal elevene flytte på ett eller flere objekter. INFORMASJON TIL FORELDRE Skolen mottar en FAU-flyer og en foreldrebrosjyre om nasjonale prøver i trykt versjon på bokmål og nynorsk i god tid før gjennomføring. Foreldrebrosjyren skal deles ut til alle foreldrene. Foreldrebrosjyren er oversatt til engelsk og til nord-, sør- og lulesamisk. Alle brosjyrene kan lastes ned på Etter gjennomføringen er det viktig at resultatene og råd om veien videre blir kommunisert med foreldrene, slik at de kan følge med på og støtte opp om utviklingen til eget barn. Nasjonale prøver, regning 5. trinn - Veiledning til lærere Side 7 av 17

8 3 GJENNOMFØRING Prøven gjennomføres i Prøvegjennomføringssystemet (PGS). Informasjon om den tekniske gjennomføringen står i PAS/PGS-brukerveiledningen som du finner på Utdanningsdirektoratets nettsider. ELEVENES PÅLOGGING Elevene skal logge seg på den elektroniske prøven i regning på: Påloggingen forutsetter at brukernavn og passord som elevene skal bruke for å gjennomføre de elektroniske prøvene, er hentet fra PAS. Elevene trenger et dagspassord. Hvordan de får dette, er beskrevet nærmere i brukerveiledningen for PAS/PGS. Elevene bør sitte slik at de ikke ser hverandres prøver under gjennomføringen. Du bør oppmuntre elevene til å arbeide godt med prøven og be dem se igjennom det de har gjort før innlevering. Du bør gi støtte og trygghet til elevene som gjennomfører prøven. Nasjonale prøver, regning 5. trinn - Veiledning til lærere Side 8 av 17

9 4 ETTER PRØVEN I denne delen får du informasjon om hvordan resultatene presenteres i Prøveadministrasjonssystemet (PAS), og hvordan du kan bruke dem i den videre oppfølgingen av elevene. Nye muligheter for oppfølging Måling av utvikling over tid i engelsk og regning Fra og med i år kan resultater fra nasjonale prøver i regning og engelsk brukes til å måle utvikling over tid. Det vil si at vi på sikt kan se om elevenes resultatene blir bedre. Endringen gir et bedre kunnskapsgrunnlag for kvalitetsvurdering og utviklingsarbeid både for skolen og for skoleeier. Målingen skjer ved at et representativt utvalg på omtrent 6 % av elevene på landsbasis besvarer en del oppgaver som er like hvert år (såkalte ankeroppgaver), sammen med en del oppgaver som alle de andre også svarer på. Svarene fra dette utvalget blir brukt til å lenke årets prøve til neste års prøve. Eleven selv vil oppleve dette som en helt vanlig nasjonal prøve. Ny skala for publisering av resultatene Til nå har elevenes poengsum på prøven bestemt hvilket mestringsnivå elevene fikk. Elevers poengsummer kan imidlertid ikke sammenliknes direkte mellom ulike prøver fra ulike år. Det vil alltid være forskjeller i vanskegrad på de ulike oppgavene i prøvene, siden oppgavene er forskjellige. Vi trenger derfor en felles skala som beskriver samme ferdighet hos eleven med samme tall, selv om resultatene er fra ulike prøver. For å få til dette lenkes prøvene sammen ved hjelp av ankeroppgavene. Det vil si at det etableres en sammenheng mellom de to prøvene som i utgangspunktet er forskjellige. Til dette arbeidet brukes en egen metode kalt Item Response Theory (IRT). Dette er den mest brukte metoden til å utvikle skalaer for tester og til å beskrive elevers ferdigheter på ulike nivåer. Deretter regnes elevenes resultater om til skalapoeng. Da vet vi at samme tall beskriver samme ferdighet/resultat, uavhengig av hvilken prøve eleven tok. IRT-analysen gir oss også bedre informasjon om elevenes resultater, noe som gjør at vi kan forbedre verktøyene for oppfølging. Den nye skalaen har 50 som gjennomsnitt og 10 som standardavvik. Standardavviket er et mål for spredningen, for hvordan elevene fordeler seg på skalaen. Når vi skal beregne skolenes og skoleeiernes resultater, brukes gjennomsnittet av elevenes skalapoeng. Endringene gjør at skolenes resultater blir mer presise. Til nå har grensene for hvert mestringsnivå blitt beregnet på nytt hvert år, slik at den nasjonale fordelingen ble tilnærmet lik tidligere år. I år beregnes grensene for mestringsnivåene på den nye skalaen ut fra årets resultat. Deretter vil grensene være like hvert år. Dette medfører at det blir mulig for skoleledere og skoleeiere å se om andel elever på hvert mestringsnivå vil endre seg over tid. Du vil få tilgang til elevenes besvarelser i PGS-C der du vil se riktige/gale svar på enkeltoppgaver i grupperapporten i PAS. Du får tilgang til grupperapport for elever som har tatt ankerprøven ved å velge oppgavesett 4 i PAS. Oppgavene i den ordinære prøven offentliggjøres som vanlig. Nasjonale prøver, regning 5. trinn - Veiledning til lærere Side 9 av 17

10 Hvordan følge opp resultatene? For at du skal kunne følge opp dine elever kort tid etter gjennomføringen, kan du hente ut resultater fra Prøveadministrasjonssystemet (PAS). Her finner du også veiledning del 2. Etter årets gjennomføring vil det være tilgjengelig en ny rapport i PAS som viser elevenes skalapoeng sammen med oppgavene i prøven for hvert mestringsnivå. Den nye rapporten er tilgjengelig ca. tre uker etter at gjennomføringen starter. Rapporten gir oversikt over resultatet til klassen/gruppen og hver enkelt elev, sett opp mot nasjonalt nivå. I PAS finnes det også en oversikt som du kan bruke for å følge opp resultatene på prøvene rett etter gjennomføringen. Her får du informasjon om hva oppgavene måler, og fagtilknytning og oppgaveformat for hver oppgave. Denne informasjonen kan være nyttig å bruke som grunnlag for samtaler med elevene dine og til å justere egen opplæring. Det er også viktig at du bruker andre kilder som dialog, observasjon og elevarbeider for å få informasjon om den enkelte elevs ferdigheter i regning. Siden alle elevenes resultater må foreligge for å kunne beregne nye grenser for mestringsnivåene, kan ikke foreløpige mestringsnivåer lenger publiseres underveis i gjennomføringen. Foreløpige grenser for mestringsnivåene vil publiseres ca. tre uker etter at gjennomføringen starter. Mer informasjon om publisering av resultater, verktøyene og nye visninger og grafer i PAS finner du på Utdanningsdirektoratets nettside. Veiledning del 2 til nasjonale prøver i regning For å følge opp regning som grunnleggende ferdighet i ulike fag, er det utarbeidet en veiledning del 2, med oppgaver, resultater, fasit og løsningsforslag fra årets nasjonale prøve. Denne veiledningen vil du finne i PAS umiddelbart etter prøvegjennomføringsperioden. Løsningsforslagene kan være et godt utgangspunkt for å følge opp og bedre elevenes egne strategier og regnemetoder. De gale svaralternativene i flervalgsoppgavene er typiske feilsvar som kan tyde på faglige misoppfatninger. Disse kan være grunnlag for diskusjon og samtale i elevgruppa. Oppgavene gir eksempler på relevante problemstillinger for regning i ulike fag. Mestringsnivåer På 5. trinn er det tre mestringsnivåer, der nivå 1 er det laveste og nivå 3 det høyeste nivået. Til hvert nivå følger det en kort tekst som beskriver ferdighetene til den typiske eleven på dette nivået. I beskrivelsen for et nivå gjentas ikke ferdigheter som allerede er beskrevet på et lavere nivå. Nivåene er bygd opp med en progresjon slik at en elev som får mestringsnivå 3, kan antas å ha ferdigheter som er beskrevet på nivå 1 til og med nivå 3. Krav til ferdigheter, som evne til refleksjon, analyse og vurdering av egne svar, øker med stigende mestringsnivå. Nasjonale prøver, regning 5. trinn - Veiledning til lærere Side 10 av 17

11 Mestringsnivå 1 - Den typiske eleven på dette nivået kan plassverdisystemet for hele tall utføre addisjon og subtraksjon med hele tall i tallområdet utføre enkel multiplikasjon og divisjon regne med størrelser som har samme enhet regne mellom enhetene m og cm foreta tidsberegninger med dager, uker, måneder, år og enkle klokkeslett kjenne igjen norske mynter og bruke dem i kjøp og salg lese og lage enkle tabeller og diagram Mestringsnivå 2 - Den typiske eleven på dette nivået kan videreføre strukturer i enkle tallmønster utføre regneoperasjoner med hele positive tall utover tallområdet uttrykke enkle brøker på ulike måter beregne areal i form av opptelling av enheter regne mellom enhetene kg og g, L og dl, m, km og mil lese av skalaer og beregne enkle tidsintervall regne med norske mynter og sedler bearbeide informasjon i tabeller og diagram Mestringsnivå 3 - Den typiske eleven på dette nivået kan utføre regneoperasjoner med negative tall, enkle desimaltall og brøker velge riktig regneart og metode i sammensatte oppgaver gjøre enkle overslag og vurdere rimeligheten av egne svar beregne areal og volum regne med ulike måleenheter regne med tid løse praktiske oppgaver med kjøp og salg tolke og presentere tallmateriale i tabeller og diagram Det er viktig å være klar over at elevene innenfor hvert nivå har fått til ulike oppgaver på prøven, og at enkelte elever kan ha fått et resultat som ligger nær en grenseverdi mellom to nivåer. Beskrivelsene må derfor tolkes som en generell beskrivelse av ferdighetene til alle elever på dette mestringsnivået. Mestringsnivå 1 omfatter også elever som har fått ingen eller svært få riktige svar på prøven. Det betyr at noen elever kan få en beskrivelse som er mer positiv enn det prøveresultatet til eleven viser. Beskrivelsen av mestringsnivå 1 kan likevel være til hjelp for hvordan eleven kan utvikle ferdighetene sine. Det kan hende at en elev vanligvis får til oppgaver som hun eller han ikke fikk til på den nasjonale prøven, eller at beskrivelsen av elevens mestringsnivå ikke stemmer med det du vet om elevens ferdigheter. Derfor er det naturlig at du også støtter deg til annen informasjon når resultatene fra den nasjonale prøven skal brukes til å følge opp elevene. Etter gjennomføringen er det viktig at resultater og råd om veien videre kommuniseres med foreldre, slik at de kan følge med på og støtte opp om eget barns utvikling. Nasjonale prøver, regning 5. trinn - Veiledning til lærere Side 11 av 17

12 Oppfølging av resultatene i lærerkollegiet Regning er en grunnleggende ferdighet i alle fag. Oppfølgingen av prøven i regning er derfor viktig for flere lærere enn matematikklæreren. Ved at lærerne oppsummerer resultatene av prøven i fellesskap, kan alle få oversikt over både hva elevene mestrer, og hva en bør arbeide mer med i de ulike fagene. Veiledning del 2 gir eksempler på relevante oppgaver for oppfølging av prøven i ulike fag. Når skolen analyserer prøveresultatene, er det viktig å ta hensyn til lokale forhold, blant annet lokalt læreplanarbeid, satsingsområder eller kjennetegn ved det enkelte årskullet eller den enkelte elevgruppen. Spesielt ved små skoler og kommuner kan noen få elever som presterer veldig svakt eller veldig sterkt, gi store utslag på resultatene. Resultatene må også vurderes ut fra det generelle inntrykket av elevenes ferdigheter, motivasjon og arbeidsinnsats. SPØRSMÅL TIL REFLEKSJON OG DISKUSJON Ser vi mønstre eller tendenser i resultatene for vår skole eller i våre klasser? Har vi annen informasjon som bekrefter eller avkrefter resultatene fra nasjonale prøver? Indikerer resultatene fra nasjonale prøver at det er behov for ytterligere kartlegging? Hvilke konsekvenser får resultatene for skolens videre praksis? Hva kan vi gjøre for å forbedre de resultatene vi ikke er fornøyd med? Nasjonale prøver, regning 5. trinn - Veiledning til lærere Side 12 av 17

13 Oppfølging av elevgruppen For å forstå hva som skjuler seg bak elevgruppens resultater, kan det være hensiktsmessig å bruke informasjonen om hver enkelt oppgave som du finner i PAS. Informasjonen om oppgavene kan bidra til å forstå elevenes resultater mer inngående enn mestringsbeskrivelsene. Hvilke områder, emner og oppgaveformater er det din elevgruppe mestrer godt eller trenger å arbeide mer med? Område Resultatet i gruppen kan gi en indikasjon på det elevene mestrer innenfor områdene tall, måling og statistikk, og hvilke emner fra disse områdene som elevene bør arbeide mer med for å bedre sine regneferdigheter (for eksempel omgjøring av enheter i måling). Oppgaveformat Arbeid med flervalgsoppgaver er nyttig i flere sammenhenger. Ved å relatere svaralternativene til problemstillingen i oppgaven får elevene øvelse i å vurdere om svarene er rimelige. De ulike svaralternativene kan også være grunnlag for diskusjon om ulike løsningsstrategier. En del typiske feilsvar går ofte igjen i svarene på flervalgsoppgavene. Disse feilsvarene kan tyde på faglige misoppfatninger. Læreren kan bruke oppgavene i veiledning til lærere del 2 og diskutere svaralternativene muntlig med elevene. Hvis en elev har tydelige misoppfatninger, må læreren ta tak i de aktuelle fagområdene. Fagtilknytning Prøven har oppgaver som er relevante for de fleste fag i LK06. Hver oppgave er ofte aktuell for mer enn ett fag. SPØRSMÅL TIL ELEVGRUPPEN Hva prøver oppgaven å finne ut om dere kan? Er det vanskelige ord og uttrykk dere ikke forstår? Hva får dere vite i oppgaven, og hva må dere finne ut selv for å løse den? Hvilke løsningsstrategier kan dere bruke? Er det forskjell på hvordan dere tenker når dere skriver svaret selv (åpen oppgave), og når dere velger svar (flervalgsoppgave)? Hva slags emner, områder, oppgaver og oppgavetyper mestrer vi? Hva slags emner, områder, oppgaver og oppgavetyper bør vi arbeide mer med? Nasjonale prøver, regning 5. trinn - Veiledning til lærere Side 13 av 17

14 Oppfølging av den enkelte elev Informasjonen du får fra rapportene i PAS og mestringsbeskrivelsene kan brukes som utgangspunkt i samtale med eleven og i oppfølgingsarbeidet. I samarbeid med eleven kan du sette opp læringsmål for videre arbeid med ferdigheten i regning og snakke om hvordan eleven kan nå målene. Det er viktig å fokusere på noen få, realistiske mål om gangen. Fokuser på hva som er neste steg i elevens utvikling. Under er det presentert forslag til hva eleven på hvert mestringsnivå kan ha utbytte av å arbeide med på alle nivåer. Mestringsnivå 1 Eleven vil ha utbytte av å: arbeide mer med å forstå plassverdisystemet bruke basemateriell, penger, kuleramme og gjøre praktiske erfaringer bruke tid på å forstå bedre hva det vil si å addere, subtrahere, multiplisere og dividere forbedre egne regnemåter og trene på regningsartene trene på å forklare egne løsningsstrategier og lytte og tolke andres strategier bruke norske mynter og sedler til kjøp og salg bruke analog og digital klokke for å bli trygge på tidsbegrepet gjøre praktiske erfaringer med mål for lengde, masse og volum Mestringsnivå 2 Eleven kan ha utbytte av å: arbeide med å forstå brøk og desimaltall erfare sammenhengen mellom ulike enheter lage seg ulike strategier for å være i stand til å løse sammensatte oppgaver vurdere rimeligheten av egne svar Mestringsnivå 3 Eleven vil ha utbytte av å: arbeide videre med sammensatte oppgaver, problemløsingsoppgaver og vurdere rimeligheten av egne svar Alle faglærere har ansvar for at elever arbeider med grunnleggende ferdigheter i regning. Elevene vil ha nytte av å arbeide med logiske resonnement og problemløsning. De må kunne skaffe seg et overblikk over oppgaven, arbeide med å forstå begreper og få mulighet til å resonnere, forklare og argumentere for egne løsninger og samtidig få trening i å vurdere rimeligheten av egne svar. Elevene må bli fortrolige med ulike representasjoner og hensiktsmessige løsningsstrategier. Nasjonale prøver, regning 5. trinn - Veiledning til lærere Side 14 av 17

15 Skoleleders ansvar FØR UNDER ETTER sørge for at alle elever på trinnet er påmeldt i PAS være tilgjengelig for lærere når de ha god kjennskap til PAS/PGS trenger hjelp og fristen og yte brukerstøtte til sine lærere støtte være tilgjengelig for lærere når de trenger hjelp og støtte til å forberede gjennomføringen skolen distribuere/sørge for at læreren får dagspassord sørge for at det er satt av tid i ukeplanen til gjennomføringen ha testet skolens datamaskiner og nettverk, og ha et system for brukerstøtte se egne punkter i brukerveiledningen til PAS/PGS sørge for at alle gjennomfører innen sørge for at antallet elever registrert i PAS stemmer overens med det reelle elevtallet på følge opp resultatene på skolenivå i det lokale forbedrings- og utviklingsarbeidet legge til rette for at alle lærere følger opp resultatene i klassen Sjekkliste for lærer FØR informere elevene om prøvens formål og oppgavetyper informere elevene om prøvetid og eventuell tilrettelegging gjennomføre eksempeloppgaver sørge for at foreldre er informert om gjennomføringen, og at de har fått foreldrebrosjyren være tilgjengelig for foreldre som har spørsmål om prøven sette av tid i ukeplanen til gjennomføringen UNDER gi støtte og trygghet til elevene som gjennomfører prøven sørge for at elevene har fått all nødvendig informasjon se kapittel 3 Gjennomføring ETTER bruke resultatene i tilbakemeldinger til elever og foreldre for å fremme videre læring se resultatene i sammenheng med annen informasjon om eleven involvere elevene i arbeidet med resultatene Lykke til med prøvegjennomføringen! Nasjonale prøver, regning 5. trinn - Veiledning til lærere Side 15 av 17

16 Tips til informasjon og aktuelle ressurser OM NASJONALE PRØVER OG VURDERING Hvor finner jeg mer informasjon om vurdering og nasjonale prøver? Hvordan gjennomfører elevene prøven elektronisk? Hvor kan jeg lese mer om vurdering for læring? Brukerveiledning til PAS/PGS Brukarrettleiing-prover/ OM REGNING Hva skal elevene kunne i ferdigheten å kunne regne? Hva er ferdigheten å kunne regne, og hvordan utvikles den? Hvor kan jeg finne mer ressurser og materiell om regning? Hvor kan jeg finne spill og aktiviteter i regning til elevene? Læreplan til Kunnskapsløftet: Rammeverk for grunnleggende ferdigheter: Matematikksenterets nettsider: Nasjonale prøver, regning 5. trinn - Veiledning til lærere Side 16 av 17

17 Schweigaards gate 15 Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Telefon utdanningsdirektoratet.no