Nasjonale prøver

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nasjonale prøver 01.09.14"

Transkript

1 Nasjonale prøver Veiledning til lærere Regning 5. trinn «Nasjonale prøver gir informasjon om hvordan elevene mestrer lesing, regning og engelsk» Bokmål

2 Innhold 1 Nasjonal prøve i regning for 5. trinn... 3 Hva måler nasjonal prøve i regning?... 4 Hvordan bruke prøvene i arbeidet med underveisvurdering? FØR PRØVEN GJENNOMFØRING ETTER PRØVEN... 9 Nye muligheter for oppfølging... 9 Hvordan følge opp resultatene? Oppfølging av resultatene i lærerkollegiet Oppfølging av elevgruppen Oppfølging av den enkelte elev Skoleleders ansvar Sjekkliste for lærer Tips til informasjon og aktuelle ressurser Nytt i 2014 Fra og med i år kan nasjonale prøver i regning og engelsk brukes til å måle utvikling over tid. Det vil si at vi på sikt kan se om elevenes resultater blir bedre. Til nå har skoler og skoleeiere bare kunnet sammenligne seg selv med andre samme år. For å bedre mulighetene for oppfølging vil resultatene i år også bli presentert på en ny skala. Med den nye skalaen vil skoleeiere, skoler og du som lærer få bedre og mer presis informasjon enn tidligere. Endringene har ingen direkte konsekvenser for hvordan elevene skal følges opp, men verktøy og rapporter i PAS revideres i tråd med endringene. I tiden fram mot gjennomføringen av nasjonale prøver vil mer materiell og informasjon legges ut på Det er derfor viktig at du leser informasjonen du finner der i tillegg til denne veiledningen. Nasjonale prøver, regning 5. trinn - Veiledning til lærere Side 2 av 17

3 1 Nasjonal prøve i regning for 5. trinn Veiledningen er skrevet for deg som har elever som skal gjennomføre nasjonal prøve i regning på 5. trinn. Veiledningen inneholder råd og retningslinjer for hva som bør gjøres før, under og etter prøvegjennomføringen. Siste del av veiledningen sier noe om hvordan resultatene kan brukes i underveisvurderingen, og gir råd til arbeidet med å utvikle regning som grunnleggende ferdighet. Du kan lese mer om nasjonale prøver og oppfølging av resultatene på Utdanningsdirektoratets nettsider Det er viktig at du har satt deg inn i innholdet i denne veiledningen i god tid før selve prøvedagen Ta kontakt med skoleledelsen dersom du har spørsmål. OM NASJONALE PRØVER Hva er nasjonale prøver? Nasjonale prøver gir informasjon om hvordan elever mestrer lesing, regning og engelsk. Resultatene skal brukes i arbeidet med kvalitetsutvikling. Lærere kan bruke prøvene og resultatene i arbeidet med underveisvurdering. Hva måler nasjonale prøver? Prøvene undersøker i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med læreplanens mål for de grunnleggende ferdighetene regning og lesing og i deler av faget engelsk. Nasjonale prøver gir informasjon om elever på alle nivåer. Må alle elever ta nasjonale prøver? Prøvene er obligatoriske og en rettighet for alle elever. Elever med rett til spesialundervisning eller rett til særskilt norskopplæring kan få fritak fra nasjonale prøver. Disse elevene skal ikke automatisk få fritak. De kan kun få fritak dersom det er klart at prøveresultatet ikke vil ha mye å si for deres videre opplæring. Skolelederen vurderer fritak. Kan elever få tilrettelagte prøver? Enkelte elever kan ha behov for særskilt tilrettelegging. Dette har skolelederen ansvar for. Prøvene i regning og lesing er tilrettelagt for punktskrift- og tegnspråkbrukere. Hvem har ansvaret for gjennomføringen av nasjonale prøver? Ved offentlige skoler er det kommunen som har det overordnede ansvaret for gjennomføringen. Ved private skoler er det skolestyret som har ansvaret. Skolelederen er ansvarlig for at skolen gjennomfører nasjonale prøver i samsvar med retningslinjene som er gitt i veiledningen til skoleledere og skoleeiere. Nasjonale prøver, regning 5. trinn - Veiledning til lærere Side 3 av 17

4 Hva måler nasjonal prøve i regning? Nasjonal prøve i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med kompetansemål i Kunnskapsløftet (LK06) der regneferdigheter er integrert. Dette innebærer at prøven er en prøve i regning som grunnleggende ferdighet i alle fag. Rammeverk for grunnleggende ferdigheter, som du finner på Utdanningsdirektoratets nettsider, beskriver hva regning er og hvordan ferdigheten utvikles. Prøven for 5. trinn tar utgangspunkt i kompetansemål etter 4. trinn. Problembehandling, logisk resonnement, tolkning og analysering av diagram og tabeller, er eksempler på sentrale områder i læreplanene for flere fag, der det å kunne regne inngår som en grunnleggende ferdighet. Elevene må forstå oppgaven, reflektere over hvordan de best kan løse den, og vurdere om resultatene er rimelige. Innholdet er knyttet til områdene tall, måling og statistikk, og handler om tallforståelse, måleferdighet og tallbehandling knyttet til et bredt spekter av oppgaver og utfordringer i faglige og dagligdagse sammenhenger. Å kjenne igjen regnesymboler og kunne utføre regneoperasjoner inngår som en del av bruken. Problemstillingene i oppgavene er situasjoner som elevene kan kjenne seg igjen i. Tall: Området tall dreier seg om hvordan tall inngår i systemer og mønstre, relasjoner mellom tall og kvantifisering av mengder og størrelser. Det omfatter også det å bruke tall og gjøre beregninger i praktiske sammenhenger og vurdere hvor rimelige svarene er. Måling: Måling går ut på å sammenligne og knytte tallstørrelser til objekter og mengder. Måling dreier seg også om å vurdere resultater og framstilling av data fra observasjoner og målinger. Temaer som temperatur, masse, lengde, areal, volum, vinkler, tid og priser hører med i dette området. Statistikk: Området statistikk handler om å organisere, analysere, presentere og vurdere data og grafiske framstillinger. I analysen av data hører det med å beskrive generelle trekk ved datamaterialet. SENTRALT INNHOLD I PRØVEN FOR 5. TRINN plassverdisystemet (betydningen av sifrenes verdi som plassholder i titallsystemet) de fire regneartene (addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og divisjon) ulike representasjoner av brøk enkel regning med desimaltall sammensatte oppgaver enheter og omgjøring temperatur, tid, masse, vinkler, lengde, areal og volum mynter og sedler i kjøp og salg grafiske framstillinger og avlesing av tabeller og diagram Nasjonale prøver, regning 5. trinn - Veiledning til lærere Side 4 av 17

5 Hvordan bruke prøvene i arbeidet med underveisvurdering? All vurdering som gis underveis i opplæringen, kalles underveisvurdering og skal fremme læring. Prøvene og prøveresultatene gir deg mye informasjon som du kan bruke i dialogen med elevene og til å tilpasse opplæringen. Det er viktig å være klar over at resultatene gir et begrenset bilde av elevenes ferdighet i regning, og du må derfor se dette i sammenheng med alt det du vet om dine elever fra før. God underveisvurdering kalles også Vurdering for læring. Det er særlig fire prinsipper som kjennetegner god underveisvurdering, Disse prinsippene er beskrevet i forskrift til opplæringsloven kapittel 3. Fire prinsipper Elevenes forutsetninger for å lære kan styrkes dersom elevene 1. forstår hva de skal lære, og hva som er forventet av dem 2. får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen 3. får råd om hvordan de kan forbedre seg 4. er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen utvikling Sentrale poeng for elevene er: Hvilke mål i regning skal jeg oppnå, hvor er jeg i forhold til disse målene, og hvordan skal jeg komme dit? Forstår elevene hva prøven måler, og hva som forventes av dem? Når du jobber med prøver og vurdering generelt, er det viktig at elevene vet hva som forventes av dem. Mestringsbeskrivelsene viser tydelig hva som forventes av elevene på de ulike nivåene. Elevene bør også få vite hva som er hensikten med prøven, og hva den måler. Fortell elevene at prøveresultatene skal være en hjelp for deg som lærer til å justere og tilpasse opplæringen. Elevene bør også få vite hvordan de skal svare på ulike oppgavetyper, og hva de skal gjøre hvis de ikke forstår en oppgave. Du må også gi beskjed om hvor lang tid de har på prøven. Forbered elevene på at de kan få oppgaver som de ikke klarer å svare på. Hvordan får elevene tilbakemeldinger og råd om veien videre? Faglig relevante tilbakemeldinger er en sentral del av vurderings- og oppfølgingsarbeidet. Elevene skal vite hvor de står og få råd og veiledning om hvordan de kan forbedre seg. Informasjonen du får i PAS, kan gi deg nyttig informasjon om hvilke oppgaver elevene dine mestrer og hvilke områder de trenger å arbeide mer med. Fordi resultatene kun gir et begrenset bilde av elevenes ferdigheter og kompetanse, er det viktig at du ser dem i sammenheng med det du ellers vet om elevene dine. Foreldre bør også få tilbakemeldinger slik at de får mulighet til å delta i oppfølgingen. Blir elevene involvert i arbeidet med prøvene og resultatene? Du bør involvere elevene når du skal gjennomgå prøveresultatet. Det å stille elevene spørsmål om hva de tror de har fått til, og hva de bør øve mer på, kan bidra til at de reflekterer over egen mestring. Rapportene i PAS kan være et godt utgangspunkt for slike samtaler med enkeltelever og klassen som helhet. Etter at resultatene er gjennomgått, kan det være nyttig å la elevene være med på å reflektere over svarene sine med medelever, og planlegge hva de kan gjøre for å forbedre seg. Nasjonale prøver, regning 5. trinn - Veiledning til lærere Side 5 av 17

6 Elevenes egenvurderinger kan gi deg viktig informasjon om hva de synes er vanskelig, og hva de må arbeide mer med. Egenvurdering bidrar også til at elevene får et mer bevisst forhold til egne ferdigheter og egen kompetanse. SPØRSMÅL TIL REFLEKSJON OG DISKUSJON Hvordan skal jeg informere elevene om hensikten med prøven? Hvordan skal jeg bruke resultatene for å kunne gi faglig relevante tilbakemeldinger som fremmer videre læring? Hvordan skal jeg involvere elevene i det videre arbeidet med resultatene? Hvordan kan elevene være med og vurdere sitt eget arbeid? Nasjonale prøver, regning 5. trinn - Veiledning til lærere Side 6 av 17

7 2 FØR PRØVEN Før prøvegjennomføringen er det viktig at både elevene og deres foreldre kjenner til formålet med de nasjonale prøvene og hensikten med å gjennomføre dem. Elevene bør gjøre seg kjent med prøvetypen på forhånd ved å gjennomføre eksempeloppgaver som finnes på Utdanningsdirektoratets hjemmeside. Elevene skal løse eksempeloppgavene for å bli kjent med oppgaveformatene og bli trygge i prøvesituasjonen. Eksempeloppgavene er ikke fullverdige prøver, men gir eksempel på oppgavetyper som elevene møter i prøven. Det finnes ikke fasit til oppgavene og resultatene skal ikke registreres i PAS. INFORMASJON TIL ELEVENE Fortell elevene hva prøven måler og hvorfor det er viktig med grunnleggende ferdigheter i regning. I prøven skal elevene gjennomføre regneoppgaver som de kan bruke i mange fag. Prøven gjennomføres elektronisk. Prøvetiden er 90 minutter, og elevene må sitte tiden ut. Elevene skal ha med seg skrivesaker og kladdeark. Ingen andre hjelpemidler er tillatt. Prøven skal gi informasjon om hva elevene kan, og hva de kan ha utbytte av å arbeide mer med. Det lages nye prøver hvert år. Prøven har både lette, middels og vanskelige oppgaver, og elevene bør svare det de tror er riktig. Elevene må være forberedt på at de kommer til å få oppgaver som de synes er vanskelige. Riktig svar på oppgaven gir 1 poeng. Prøven består av åpne oppgaver og flervalgsoppgaver. Noen av oppgavene er interaktive. I åpne oppgaver skal elevene enten skrive et svar, merke antall ruter i et rutenett eller stille klokka. I flervalgsoppgaver skal elevene enten velge ett av flere svaralternativer, sortere tall i riktig rekkefølge eller koble sammen ulike representasjoner av samme tall. I interaktive oppgaver skal elevene flytte på ett eller flere objekter. INFORMASJON TIL FORELDRE Skolen mottar en FAU-flyer og en foreldrebrosjyre om nasjonale prøver i trykt versjon på bokmål og nynorsk i god tid før gjennomføring. Foreldrebrosjyren skal deles ut til alle foreldrene. Foreldrebrosjyren er oversatt til engelsk og til nord-, sør- og lulesamisk. Alle brosjyrene kan lastes ned på Etter gjennomføringen er det viktig at resultatene og råd om veien videre blir kommunisert med foreldrene, slik at de kan følge med på og støtte opp om utviklingen til eget barn. Nasjonale prøver, regning 5. trinn - Veiledning til lærere Side 7 av 17

8 3 GJENNOMFØRING Prøven gjennomføres i Prøvegjennomføringssystemet (PGS). Informasjon om den tekniske gjennomføringen står i PAS/PGS-brukerveiledningen som du finner på Utdanningsdirektoratets nettsider. ELEVENES PÅLOGGING Elevene skal logge seg på den elektroniske prøven i regning på: https://pgsc.udir.no Påloggingen forutsetter at brukernavn og passord som elevene skal bruke for å gjennomføre de elektroniske prøvene, er hentet fra PAS. Elevene trenger et dagspassord. Hvordan de får dette, er beskrevet nærmere i brukerveiledningen for PAS/PGS. Elevene bør sitte slik at de ikke ser hverandres prøver under gjennomføringen. Du bør oppmuntre elevene til å arbeide godt med prøven og be dem se igjennom det de har gjort før innlevering. Du bør gi støtte og trygghet til elevene som gjennomfører prøven. Nasjonale prøver, regning 5. trinn - Veiledning til lærere Side 8 av 17

9 4 ETTER PRØVEN I denne delen får du informasjon om hvordan resultatene presenteres i Prøveadministrasjonssystemet (PAS), og hvordan du kan bruke dem i den videre oppfølgingen av elevene. Nye muligheter for oppfølging Måling av utvikling over tid i engelsk og regning Fra og med i år kan resultater fra nasjonale prøver i regning og engelsk brukes til å måle utvikling over tid. Det vil si at vi på sikt kan se om elevenes resultatene blir bedre. Endringen gir et bedre kunnskapsgrunnlag for kvalitetsvurdering og utviklingsarbeid både for skolen og for skoleeier. Målingen skjer ved at et representativt utvalg på omtrent 6 % av elevene på landsbasis besvarer en del oppgaver som er like hvert år (såkalte ankeroppgaver), sammen med en del oppgaver som alle de andre også svarer på. Svarene fra dette utvalget blir brukt til å lenke årets prøve til neste års prøve. Eleven selv vil oppleve dette som en helt vanlig nasjonal prøve. Ny skala for publisering av resultatene Til nå har elevenes poengsum på prøven bestemt hvilket mestringsnivå elevene fikk. Elevers poengsummer kan imidlertid ikke sammenliknes direkte mellom ulike prøver fra ulike år. Det vil alltid være forskjeller i vanskegrad på de ulike oppgavene i prøvene, siden oppgavene er forskjellige. Vi trenger derfor en felles skala som beskriver samme ferdighet hos eleven med samme tall, selv om resultatene er fra ulike prøver. For å få til dette lenkes prøvene sammen ved hjelp av ankeroppgavene. Det vil si at det etableres en sammenheng mellom de to prøvene som i utgangspunktet er forskjellige. Til dette arbeidet brukes en egen metode kalt Item Response Theory (IRT). Dette er den mest brukte metoden til å utvikle skalaer for tester og til å beskrive elevers ferdigheter på ulike nivåer. Deretter regnes elevenes resultater om til skalapoeng. Da vet vi at samme tall beskriver samme ferdighet/resultat, uavhengig av hvilken prøve eleven tok. IRT-analysen gir oss også bedre informasjon om elevenes resultater, noe som gjør at vi kan forbedre verktøyene for oppfølging. Den nye skalaen har 50 som gjennomsnitt og 10 som standardavvik. Standardavviket er et mål for spredningen, for hvordan elevene fordeler seg på skalaen. Når vi skal beregne skolenes og skoleeiernes resultater, brukes gjennomsnittet av elevenes skalapoeng. Endringene gjør at skolenes resultater blir mer presise. Til nå har grensene for hvert mestringsnivå blitt beregnet på nytt hvert år, slik at den nasjonale fordelingen ble tilnærmet lik tidligere år. I år beregnes grensene for mestringsnivåene på den nye skalaen ut fra årets resultat. Deretter vil grensene være like hvert år. Dette medfører at det blir mulig for skoleledere og skoleeiere å se om andel elever på hvert mestringsnivå vil endre seg over tid. Du vil få tilgang til elevenes besvarelser i PGS-C der du vil se riktige/gale svar på enkeltoppgaver i grupperapporten i PAS. Du får tilgang til grupperapport for elever som har tatt ankerprøven ved å velge oppgavesett 4 i PAS. Oppgavene i den ordinære prøven offentliggjøres som vanlig. Nasjonale prøver, regning 5. trinn - Veiledning til lærere Side 9 av 17

10 Hvordan følge opp resultatene? For at du skal kunne følge opp dine elever kort tid etter gjennomføringen, kan du hente ut resultater fra Prøveadministrasjonssystemet (PAS). Her finner du også veiledning del 2. Etter årets gjennomføring vil det være tilgjengelig en ny rapport i PAS som viser elevenes skalapoeng sammen med oppgavene i prøven for hvert mestringsnivå. Den nye rapporten er tilgjengelig ca. tre uker etter at gjennomføringen starter. Rapporten gir oversikt over resultatet til klassen/gruppen og hver enkelt elev, sett opp mot nasjonalt nivå. I PAS finnes det også en oversikt som du kan bruke for å følge opp resultatene på prøvene rett etter gjennomføringen. Her får du informasjon om hva oppgavene måler, og fagtilknytning og oppgaveformat for hver oppgave. Denne informasjonen kan være nyttig å bruke som grunnlag for samtaler med elevene dine og til å justere egen opplæring. Det er også viktig at du bruker andre kilder som dialog, observasjon og elevarbeider for å få informasjon om den enkelte elevs ferdigheter i regning. Siden alle elevenes resultater må foreligge for å kunne beregne nye grenser for mestringsnivåene, kan ikke foreløpige mestringsnivåer lenger publiseres underveis i gjennomføringen. Foreløpige grenser for mestringsnivåene vil publiseres ca. tre uker etter at gjennomføringen starter. Mer informasjon om publisering av resultater, verktøyene og nye visninger og grafer i PAS finner du på Utdanningsdirektoratets nettside. Veiledning del 2 til nasjonale prøver i regning For å følge opp regning som grunnleggende ferdighet i ulike fag, er det utarbeidet en veiledning del 2, med oppgaver, resultater, fasit og løsningsforslag fra årets nasjonale prøve. Denne veiledningen vil du finne i PAS umiddelbart etter prøvegjennomføringsperioden. Løsningsforslagene kan være et godt utgangspunkt for å følge opp og bedre elevenes egne strategier og regnemetoder. De gale svaralternativene i flervalgsoppgavene er typiske feilsvar som kan tyde på faglige misoppfatninger. Disse kan være grunnlag for diskusjon og samtale i elevgruppa. Oppgavene gir eksempler på relevante problemstillinger for regning i ulike fag. Mestringsnivåer På 5. trinn er det tre mestringsnivåer, der nivå 1 er det laveste og nivå 3 det høyeste nivået. Til hvert nivå følger det en kort tekst som beskriver ferdighetene til den typiske eleven på dette nivået. I beskrivelsen for et nivå gjentas ikke ferdigheter som allerede er beskrevet på et lavere nivå. Nivåene er bygd opp med en progresjon slik at en elev som får mestringsnivå 3, kan antas å ha ferdigheter som er beskrevet på nivå 1 til og med nivå 3. Krav til ferdigheter, som evne til refleksjon, analyse og vurdering av egne svar, øker med stigende mestringsnivå. Nasjonale prøver, regning 5. trinn - Veiledning til lærere Side 10 av 17

11 Mestringsnivå 1 - Den typiske eleven på dette nivået kan plassverdisystemet for hele tall utføre addisjon og subtraksjon med hele tall i tallområdet utføre enkel multiplikasjon og divisjon regne med størrelser som har samme enhet regne mellom enhetene m og cm foreta tidsberegninger med dager, uker, måneder, år og enkle klokkeslett kjenne igjen norske mynter og bruke dem i kjøp og salg lese og lage enkle tabeller og diagram Mestringsnivå 2 - Den typiske eleven på dette nivået kan videreføre strukturer i enkle tallmønster utføre regneoperasjoner med hele positive tall utover tallområdet uttrykke enkle brøker på ulike måter beregne areal i form av opptelling av enheter regne mellom enhetene kg og g, L og dl, m, km og mil lese av skalaer og beregne enkle tidsintervall regne med norske mynter og sedler bearbeide informasjon i tabeller og diagram Mestringsnivå 3 - Den typiske eleven på dette nivået kan utføre regneoperasjoner med negative tall, enkle desimaltall og brøker velge riktig regneart og metode i sammensatte oppgaver gjøre enkle overslag og vurdere rimeligheten av egne svar beregne areal og volum regne med ulike måleenheter regne med tid løse praktiske oppgaver med kjøp og salg tolke og presentere tallmateriale i tabeller og diagram Det er viktig å være klar over at elevene innenfor hvert nivå har fått til ulike oppgaver på prøven, og at enkelte elever kan ha fått et resultat som ligger nær en grenseverdi mellom to nivåer. Beskrivelsene må derfor tolkes som en generell beskrivelse av ferdighetene til alle elever på dette mestringsnivået. Mestringsnivå 1 omfatter også elever som har fått ingen eller svært få riktige svar på prøven. Det betyr at noen elever kan få en beskrivelse som er mer positiv enn det prøveresultatet til eleven viser. Beskrivelsen av mestringsnivå 1 kan likevel være til hjelp for hvordan eleven kan utvikle ferdighetene sine. Det kan hende at en elev vanligvis får til oppgaver som hun eller han ikke fikk til på den nasjonale prøven, eller at beskrivelsen av elevens mestringsnivå ikke stemmer med det du vet om elevens ferdigheter. Derfor er det naturlig at du også støtter deg til annen informasjon når resultatene fra den nasjonale prøven skal brukes til å følge opp elevene. Etter gjennomføringen er det viktig at resultater og råd om veien videre kommuniseres med foreldre, slik at de kan følge med på og støtte opp om eget barns utvikling. Nasjonale prøver, regning 5. trinn - Veiledning til lærere Side 11 av 17

12 Oppfølging av resultatene i lærerkollegiet Regning er en grunnleggende ferdighet i alle fag. Oppfølgingen av prøven i regning er derfor viktig for flere lærere enn matematikklæreren. Ved at lærerne oppsummerer resultatene av prøven i fellesskap, kan alle få oversikt over både hva elevene mestrer, og hva en bør arbeide mer med i de ulike fagene. Veiledning del 2 gir eksempler på relevante oppgaver for oppfølging av prøven i ulike fag. Når skolen analyserer prøveresultatene, er det viktig å ta hensyn til lokale forhold, blant annet lokalt læreplanarbeid, satsingsområder eller kjennetegn ved det enkelte årskullet eller den enkelte elevgruppen. Spesielt ved små skoler og kommuner kan noen få elever som presterer veldig svakt eller veldig sterkt, gi store utslag på resultatene. Resultatene må også vurderes ut fra det generelle inntrykket av elevenes ferdigheter, motivasjon og arbeidsinnsats. SPØRSMÅL TIL REFLEKSJON OG DISKUSJON Ser vi mønstre eller tendenser i resultatene for vår skole eller i våre klasser? Har vi annen informasjon som bekrefter eller avkrefter resultatene fra nasjonale prøver? Indikerer resultatene fra nasjonale prøver at det er behov for ytterligere kartlegging? Hvilke konsekvenser får resultatene for skolens videre praksis? Hva kan vi gjøre for å forbedre de resultatene vi ikke er fornøyd med? Nasjonale prøver, regning 5. trinn - Veiledning til lærere Side 12 av 17

13 Oppfølging av elevgruppen For å forstå hva som skjuler seg bak elevgruppens resultater, kan det være hensiktsmessig å bruke informasjonen om hver enkelt oppgave som du finner i PAS. Informasjonen om oppgavene kan bidra til å forstå elevenes resultater mer inngående enn mestringsbeskrivelsene. Hvilke områder, emner og oppgaveformater er det din elevgruppe mestrer godt eller trenger å arbeide mer med? Område Resultatet i gruppen kan gi en indikasjon på det elevene mestrer innenfor områdene tall, måling og statistikk, og hvilke emner fra disse områdene som elevene bør arbeide mer med for å bedre sine regneferdigheter (for eksempel omgjøring av enheter i måling). Oppgaveformat Arbeid med flervalgsoppgaver er nyttig i flere sammenhenger. Ved å relatere svaralternativene til problemstillingen i oppgaven får elevene øvelse i å vurdere om svarene er rimelige. De ulike svaralternativene kan også være grunnlag for diskusjon om ulike løsningsstrategier. En del typiske feilsvar går ofte igjen i svarene på flervalgsoppgavene. Disse feilsvarene kan tyde på faglige misoppfatninger. Læreren kan bruke oppgavene i veiledning til lærere del 2 og diskutere svaralternativene muntlig med elevene. Hvis en elev har tydelige misoppfatninger, må læreren ta tak i de aktuelle fagområdene. Fagtilknytning Prøven har oppgaver som er relevante for de fleste fag i LK06. Hver oppgave er ofte aktuell for mer enn ett fag. SPØRSMÅL TIL ELEVGRUPPEN Hva prøver oppgaven å finne ut om dere kan? Er det vanskelige ord og uttrykk dere ikke forstår? Hva får dere vite i oppgaven, og hva må dere finne ut selv for å løse den? Hvilke løsningsstrategier kan dere bruke? Er det forskjell på hvordan dere tenker når dere skriver svaret selv (åpen oppgave), og når dere velger svar (flervalgsoppgave)? Hva slags emner, områder, oppgaver og oppgavetyper mestrer vi? Hva slags emner, områder, oppgaver og oppgavetyper bør vi arbeide mer med? Nasjonale prøver, regning 5. trinn - Veiledning til lærere Side 13 av 17

14 Oppfølging av den enkelte elev Informasjonen du får fra rapportene i PAS og mestringsbeskrivelsene kan brukes som utgangspunkt i samtale med eleven og i oppfølgingsarbeidet. I samarbeid med eleven kan du sette opp læringsmål for videre arbeid med ferdigheten i regning og snakke om hvordan eleven kan nå målene. Det er viktig å fokusere på noen få, realistiske mål om gangen. Fokuser på hva som er neste steg i elevens utvikling. Under er det presentert forslag til hva eleven på hvert mestringsnivå kan ha utbytte av å arbeide med på alle nivåer. Mestringsnivå 1 Eleven vil ha utbytte av å: arbeide mer med å forstå plassverdisystemet bruke basemateriell, penger, kuleramme og gjøre praktiske erfaringer bruke tid på å forstå bedre hva det vil si å addere, subtrahere, multiplisere og dividere forbedre egne regnemåter og trene på regningsartene trene på å forklare egne løsningsstrategier og lytte og tolke andres strategier bruke norske mynter og sedler til kjøp og salg bruke analog og digital klokke for å bli trygge på tidsbegrepet gjøre praktiske erfaringer med mål for lengde, masse og volum Mestringsnivå 2 Eleven kan ha utbytte av å: arbeide med å forstå brøk og desimaltall erfare sammenhengen mellom ulike enheter lage seg ulike strategier for å være i stand til å løse sammensatte oppgaver vurdere rimeligheten av egne svar Mestringsnivå 3 Eleven vil ha utbytte av å: arbeide videre med sammensatte oppgaver, problemløsingsoppgaver og vurdere rimeligheten av egne svar Alle faglærere har ansvar for at elever arbeider med grunnleggende ferdigheter i regning. Elevene vil ha nytte av å arbeide med logiske resonnement og problemløsning. De må kunne skaffe seg et overblikk over oppgaven, arbeide med å forstå begreper og få mulighet til å resonnere, forklare og argumentere for egne løsninger og samtidig få trening i å vurdere rimeligheten av egne svar. Elevene må bli fortrolige med ulike representasjoner og hensiktsmessige løsningsstrategier. Nasjonale prøver, regning 5. trinn - Veiledning til lærere Side 14 av 17

15 Skoleleders ansvar FØR UNDER ETTER sørge for at alle elever på trinnet er påmeldt i PAS være tilgjengelig for lærere når de ha god kjennskap til PAS/PGS trenger hjelp og fristen og yte brukerstøtte til sine lærere støtte være tilgjengelig for lærere når de trenger hjelp og støtte til å forberede gjennomføringen skolen distribuere/sørge for at læreren får dagspassord sørge for at det er satt av tid i ukeplanen til gjennomføringen ha testet skolens datamaskiner og nettverk, og ha et system for brukerstøtte se egne punkter i brukerveiledningen til PAS/PGS sørge for at alle gjennomfører innen sørge for at antallet elever registrert i PAS stemmer overens med det reelle elevtallet på følge opp resultatene på skolenivå i det lokale forbedrings- og utviklingsarbeidet legge til rette for at alle lærere følger opp resultatene i klassen Sjekkliste for lærer FØR informere elevene om prøvens formål og oppgavetyper informere elevene om prøvetid og eventuell tilrettelegging gjennomføre eksempeloppgaver sørge for at foreldre er informert om gjennomføringen, og at de har fått foreldrebrosjyren være tilgjengelig for foreldre som har spørsmål om prøven sette av tid i ukeplanen til gjennomføringen UNDER gi støtte og trygghet til elevene som gjennomfører prøven sørge for at elevene har fått all nødvendig informasjon se kapittel 3 Gjennomføring ETTER bruke resultatene i tilbakemeldinger til elever og foreldre for å fremme videre læring se resultatene i sammenheng med annen informasjon om eleven involvere elevene i arbeidet med resultatene Lykke til med prøvegjennomføringen! Nasjonale prøver, regning 5. trinn - Veiledning til lærere Side 15 av 17

16 Tips til informasjon og aktuelle ressurser OM NASJONALE PRØVER OG VURDERING Hvor finner jeg mer informasjon om vurdering og nasjonale prøver? Hvordan gjennomfører elevene prøven elektronisk? Hvor kan jeg lese mer om vurdering for læring? Brukerveiledning til PAS/PGS Brukarrettleiing-prover/ OM REGNING Hva skal elevene kunne i ferdigheten å kunne regne? Hva er ferdigheten å kunne regne, og hvordan utvikles den? Hvor kan jeg finne mer ressurser og materiell om regning? Hvor kan jeg finne spill og aktiviteter i regning til elevene? Læreplan til Kunnskapsløftet: Rammeverk for grunnleggende ferdigheter: Matematikksenterets nettsider: Nasjonale prøver, regning 5. trinn - Veiledning til lærere Side 16 av 17

17 Schweigaards gate 15 Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Telefon utdanningsdirektoratet.no

Veiledning. Nasjonale prøver i regning for 5. trinn. Versjon: juli 2010, bokmål

Veiledning. Nasjonale prøver i regning for 5. trinn. Versjon: juli 2010, bokmål Veiledning Nasjonale prøver i regning for 5. trinn Versjon: juli 2010, bokmål Nasjonale prøver i regning for 5. trinn Her får du informasjon om nasjonale prøver i regning og hva prøven måler. Videre presenteres

Detaljer

Nasjonale prøver 01.09.14

Nasjonale prøver 01.09.14 Nasjonale prøver 01.09.14 Veiledning til lærere Lesing 5. trinn «Nasjonale prøver gir informasjon om hvordan eleven mestrer lesing, regning og engelsk». Bokmål Innhold 1 Nasjonal prøve i lesing for 5.

Detaljer

Nasjonale prøver 01.09.2014

Nasjonale prøver 01.09.2014 Nasjonale prøver 01.09.2014 Veiledning til lærere Engelsk 5. trinn «Nasjonale prøver gir informasjon om hvordan eleven mestrer lesing, regning og engelsk». Bokmål Innhold 1 Nasjonale prøve i engelsk for

Detaljer

Nasjonale prøver 01.09.2014

Nasjonale prøver 01.09.2014 Nasjonale prøver 01.09.2014 Veiledning til lærere Engelsk 8. trinn «Nasjonale prøver gir informasjon om hvordan eleven mestrer lesing, regning og engelsk». Bokmål Innhold 1 Nasjonal prøve i engelsk for

Detaljer

Trondheim 29. november 2012

Trondheim 29. november 2012 Trondheim 29. november 2012 Grethe Ravlo Universitetslektor Leder gruppa som utvikler nasjonale prøver i regning Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen NTNU PROGRAM Nasjonal prøve i regning Trondheim

Detaljer

Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv. Øystein Neegaard, 14.05.2012

Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv. Øystein Neegaard, 14.05.2012 Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv Øystein Neegaard, 14.05.2012 1 Hva er nasjonale prøver? Om nasjonale prøver på Udir Resultata skal brukast av skolar og skoleeigarar som grunnlag for ei kvalitetsutvikling

Detaljer

Nasjonale prøver 12.11.2012

Nasjonale prøver 12.11.2012 Nasjonale prøver 12.11.2012 Veiledning til lærere Regning 5. trinn. DEL 2 Bokmål Innhold Hvordan bruke resultatene i undervisningen?... 3 Oversikt over oppgavene til nasjonale prøver i regning 2012...

Detaljer

Nasjonale prøver 17.10.2013

Nasjonale prøver 17.10.2013 Nasjonale prøver 17.10.2013 Veiledning til lærere Regning 5. trinn. Del 2 Bokmål Innhold Hvordan bruke resultatene i undervisningen?... 3 Oversikt over oppgavene til nasjonal prøve i regning 2013 versjon

Detaljer

Nasjonale prøver 01.11.2012

Nasjonale prøver 01.11.2012 Nasjonale prøver 01.11.2012 Veiledning til lærere Regning 8. og 9. trinn. DEL 2 Bokmål Innhold Hvordan bruke resultatene i opplæringen?... 3 Oversikt over oppgavene til nasjonale prøver i regning 2012...

Detaljer

Nasjonale prøver 17.08.2012

Nasjonale prøver 17.08.2012 Nasjonale prøver 17.08.2012 Veiledning til lærere Regning 8. og 9. trinn Bokmål Innhold Endringer i årets gjennomføring 2012... 3 1 OM PRØVEN... 4 Hva måler prøven?... 5 Hvordan bruke prøven i arbeidet

Detaljer

Nasjonale prøver 18.09.2013

Nasjonale prøver 18.09.2013 Nasjonale prøver 18.09.2013 Veiledning til lærere Regning 8. og 9. trinn. Del 2 Bokmål Innhold Hvordan bruke resultatene i undervisningen?... 3 Oversikt over oppgavene til nasjonal prøve i regning 2013...

Detaljer

Prøver er ett vurderingsverktøy blant flere

Prøver er ett vurderingsverktøy blant flere Prøver er ett vurderingsverktøy blant flere Prøver i underveisvurderingen Hva slags informasjon trenger jeg/vi? Hvilken type informasjon gir prøven? Hva forteller resultatene meg om min gruppe? Hvordan

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/1393-1 Arkiv: B65 Sakbeh.: Ole Johansen Sakstittel: ORIENTERING NASJONALE PRØVER

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/1393-1 Arkiv: B65 Sakbeh.: Ole Johansen Sakstittel: ORIENTERING NASJONALE PRØVER Saksfremlegg Saksnr.: 08/1393-1 Arkiv: B65 Sakbeh.: Ole Johansen Sakstittel: ORIENTERING NASJONALE PRØVER Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2014

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2014 Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 14 Sammendrag I 14 blir resultatene publisert på en ny skala der det nasjonale snittet er skalapoeng. Guttene presterer noe bedre

Detaljer

Kartleggingsprøve i digitale ferdigheter 4. trinn. Veiledning til lærere

Kartleggingsprøve i digitale ferdigheter 4. trinn. Veiledning til lærere Kartleggingsprøve i digitale ferdigheter 4. trinn Veiledning til lærere Bokmål februar 2014 Innhold 1 Kartleggingsprøve i digitale ferdigheter for 4. trinn... 3 Hva måler kartleggingsprøven i digitale

Detaljer

Kartleggingsprøve i digitale ferdigheter 4. trinn. Veiledning til lærere

Kartleggingsprøve i digitale ferdigheter 4. trinn. Veiledning til lærere Kartleggingsprøve i digitale ferdigheter 4. trinn Veiledning til lærere Bokmål Februar 2015 Innhold 1 Kartleggingsprøve i digitale ferdigheter for 4. trinn... 3 Hva måler kartleggingsprøven i digitale

Detaljer

Nasjonale prøver 2014

Nasjonale prøver 2014 Nasjonale prøver 2014 Veiledning til lærere Regning 5. trinn DEL 2 Bokmål Innhold Hvordan bruke resultatene i undervisningen?... 3 Oversikt over oppgavene til nasjonal prøve i regning 2014 versjon 1 (V1)...

Detaljer

Kjennetegn på måloppnåelse TALL OG ALGEBRA. Kunne plassverdisystemet for hele- og desimaltall

Kjennetegn på måloppnåelse TALL OG ALGEBRA. Kunne plassverdisystemet for hele- og desimaltall MATEMATIKK 6.trinn KOMPETANSEMÅL Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse TALL OG ALGEBRA Elevene skal: Beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltall.

Detaljer

Hvordan bruke prøver som redskap for god underveisvurdering? Rogaland

Hvordan bruke prøver som redskap for god underveisvurdering? Rogaland Hvordan bruke prøver som redskap for god underveisvurdering? Rogaland Hva skal vi snakke om? Prøver som grunnlag for kunnskapsbaserte beslutninger I klasserommet I lærerkollegiet I kommunen Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

ENDRINGER I NASJONALE PRØVER

ENDRINGER I NASJONALE PRØVER ENDRINGER I NASJONALE PRØVER Ny skala og måling av utvikling over tid Per Kristian Larsen Vurdering 2 ELEV & LÆRER Et verktøy i underveisvurderingen Elevers forutsetninger for å lære kan styrkes dersom

Detaljer

Nasjonal prøve i regning

Nasjonal prøve i regning Nasjonal prøve i regning Veiledning til lærere Oppfølging og videre arbeid med prøven på 8. og 9. trinn + = 2015 Bokmål Innhold Oppfølging og videre arbeid med prøven...4 Hva måler den nasjonale prøven

Detaljer

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Matematikk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 3ab Lærer: Therese Hermansen og Monica Strand Brunvoll Uke Årshjul Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode

Detaljer

Nasjonale prøver i grunnleggende ferdigheter i å kunne regne i alle fag 5. og 8. (9.) trinn

Nasjonale prøver i grunnleggende ferdigheter i å kunne regne i alle fag 5. og 8. (9.) trinn Nasjonale prøver i grunnleggende ferdigheter i å kunne regne i alle fag 5. og 8. (9.) trinn Oslo 28. oktober 2014 Grethe Ravlo Nasjonalt Senter for Matematikk i Opplæringen NTNU Tre spørsmål: Hva måler

Detaljer

Nasjonale prøver. Veiledning til lærere Regning 8. og 9. trinn. DEL 2 01.10.2014. Bokmål

Nasjonale prøver. Veiledning til lærere Regning 8. og 9. trinn. DEL 2 01.10.2014. Bokmål Nasjonale prøver 01.10.2014 Veiledning til lærere Regning 8. og 9. trinn. DEL 2 Bokmål Innhold Hvordan bruke resultatene i undervisningen?... 3 Oversikt over oppgavene til nasjonal prøve i regning 2014

Detaljer

Saksfremlegg. Hovedutvalg for Barn- og unge tar orienteringen til etteretning

Saksfremlegg. Hovedutvalg for Barn- og unge tar orienteringen til etteretning Saksfremlegg Saksnr.: Arkiv: Sakbeh.: Sakstittel: 09/324-1 B65 Ole Johansen ORIENTERING NASJONALE PRØVER 2008 Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Årsplan i matematikk 4.klasse, 2015-2016

Årsplan i matematikk 4.klasse, 2015-2016 Årsplan i matematikk 4.klasse, 2015-2016 Antall timer pr uke: 5. timer Lærere: Marte Fjelddalen, Helene V. Foss, Evelyn Haugen Læreverk: Multi Gyldendal Grunnbok 4A og 4B + Oppgavebok 4 Nettstedet: www.gyldendal.no/multi

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE GRUNNSKOLEADMINISTRASJONEN

BÆRUM KOMMUNE GRUNNSKOLEADMINISTRASJONEN BÆRUM KOMMUNE GRUNNSKOLEADMINISTRASJONEN NOTAT Dato: 01.12.2015 Arkivkode: J.postID: Dok. nr: Arkivsaksnr: Til: Sektorutvalg barn og unge Fra: Siv Herikstad Vedrørende: Resultater nasjonale prøver 5. trinn,

Detaljer

Læringstrapp tall og plassverdisystemet

Læringstrapp tall og plassverdisystemet Læringstrapp tall og plassverdisystemet 4. Bruke enkle brøker som 1/2, 1 /4, 1 /3, 1 /6, 1 /8, 1 /10 og enkle desimaltall som 0,5, 0,25, 0,75, og 0,1 i praktiske sammenhenger. Gjenkjenne partall, oddetall,

Detaljer

Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015

Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015 Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015 Resultater fra nasjonale prøver på 5. trinn høsten 2015 er nå publisert i Skoleporten. Her er et sammendrag for Nord-Trøndelag: - I snitt

Detaljer

plassere negative hele tall på tallinje

plassere negative hele tall på tallinje Kompetansemål etter 7. trinn Tall og algebra: 1. beskrive plassverdisystemet for desimaltall, regne med positive og negative hele tall, desimaltall, brøker og prosent, og plassere dem på tallinje 2. finne

Detaljer

NASJONALE PRØVER 2015. En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret 2015-16

NASJONALE PRØVER 2015. En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret 2015-16 NASJONALE PRØVER 2015 En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret 2015-16 Gjennomføring av nasjonale prøver 2015 Nasjonale prøver for 5.trinn ble gjennomført i oktober 2015.

Detaljer

Fagplan, 4. trinn, Matematikk

Fagplan, 4. trinn, Matematikk Fagplan, 4. trinn, Matematikk Måned Kompetansemål - K06 Læringsmål / delmål Kjennetegn på måloppnåelse / kriterier Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: August UKE 33, 34 OG 35. September UKE 36-39

Detaljer

Læreverk: Multi grunnbok 3A og 3B, Oppgavebok, Multi kopiperm, Multi 1-4 grublishefte og Multi sine nettsider.

Læreverk: Multi grunnbok 3A og 3B, Oppgavebok, Multi kopiperm, Multi 1-4 grublishefte og Multi sine nettsider. ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. TRINN 2014/2015 Utarbeidet av: Elly Østensen Rørvik Læreverk: Multi grunnbok 3A og 3B, Oppgavebok, Multi kopiperm, Multi 1-4 grublishefte og Multi sine nettsider. UKE TEMA KOMPETANSEMÅL

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. TRINN HØSTEN 2013 Læreverk: Multi Faglærer: Astrid Løland Fløgstad MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING Data og statistikk

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. TRINN HØSTEN 2013 Læreverk: Multi Faglærer: Astrid Løland Fløgstad MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING Data og statistikk 34 35 36 37 38 39 40 42 43 44 45 46 ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. TRINN HØSTEN 2013 Læreverk: Multi Faglærer: Astrid Løland Fløgstad MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING Data og statistikk samle, sortere,

Detaljer

Årsplan matematikk 1. trinn skoleåret 15/16

Årsplan matematikk 1. trinn skoleåret 15/16 Årsplan matematikk 1. trinn skoleåret 15/16 FAG Den lokale læreplanen for faget må: Sees i sammenheng med det aktuelle trinn Sikre at skolen jobber med alle kompetansemål i faget Aktuelle elementer fra

Detaljer

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling INNHOLD Innføring av grunnleggende ferdigheter i LK06 Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving, klasseledelse Rundtur i nettressursene Verktøy for implementering

Detaljer

Nasjonale prøver 2014. GODESET SKOLE skoleåret 2014-2015

Nasjonale prøver 2014. GODESET SKOLE skoleåret 2014-2015 Nasjonale prøver 2014 GODESET SKOLE skoleåret 2014-2015 Fakta om nasjonale prøver Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing, regning

Detaljer

Årsplan i matematikk for 5. trinn, skoleåret 2009/2010. Læreverk Abakus 5A og 5B (grunnbøker+oppgavebøker), digitale læringsressurser

Årsplan i matematikk for 5. trinn, skoleåret 2009/2010. Læreverk Abakus 5A og 5B (grunnbøker+oppgavebøker), digitale læringsressurser Årsplan i matematikk for 5. trinn, skoleåret 2009/2010. Hovedområde Læreverk Abakus 5A og 5B (grunnbøker+oppgavebøker), digitale sressurser for 5. trinn Fra Lese-forlivet-planen brukes jevnlig i alle fag

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN HØSTEN

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN HØSTEN 34 35 36 37 38 39 40 42 43 44 45 ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN HØSTEN 2014 Læreverk: Multi Faglærer: Astrid Løland Fløgstad MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING lese avlassere og beskrive posisjoner

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2015

Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2015 Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2015 Sammendrag I snitt presterer elevene likt i engelsk og regning i 2014 og 2015. Endringen i prestasjoner fra 2014 til 2015 i engelsk

Detaljer

Reiskap for læring - god vurdering styrkjer læringa. Haugesund 31. oktober Kjersti Flåten Utdanningsdirektoratet

Reiskap for læring - god vurdering styrkjer læringa. Haugesund 31. oktober Kjersti Flåten Utdanningsdirektoratet Reiskap for læring - god vurdering styrkjer læringa Haugesund 31. oktober Kjersti Flåten Utdanningsdirektoratet Individuell vurdering i kontekst http://www.udir.no/utvikling/kvalitet-iopplaringen/ Hva

Detaljer

Årsplan Matematikk 2014 2015 Årstrinn: 7. årstrinn Lærere:

Årsplan Matematikk 2014 2015 Årstrinn: 7. årstrinn Lærere: Årsplan Matematikk 2014 2015 Årstrinn: 7. årstrinn Lærere: Cordula Norheim, Åsmund Gundersen, Renate Dahl Akersveien 4, 0177 OSLO, Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN

FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Klasseledelse FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva

Detaljer

Årsplan i Matematikk

Årsplan i Matematikk Årsplan i Matematikk Tidspunkt (uke eller mnd) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: 5A Kap 1: God start Kunne utvikle og bruke ulike regnemetoder for addisjon og subtraksjon

Detaljer

REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE

REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE 1 REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE På Landås skole har alle lærere, i alle fag, på alle trinn ansvar for elevenes regneutvikling. Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer

Detaljer

Likninger - en introduksjon på 8. trinn Hva er en likning og hva betyr å løse den?

Likninger - en introduksjon på 8. trinn Hva er en likning og hva betyr å løse den? side 1 Detaljert eksempel om Likninger - en introduksjon på 8. trinn Hva er en likning og hva betyr å løse den? Dette er et forslag til undervisningsopplegg der utgangspunktet er sentrale problemstillinger

Detaljer

Eksempel fra veiledning til læreplan i matematikk. Se skolenettet.no/veiledninger

Eksempel fra veiledning til læreplan i matematikk. Se skolenettet.no/veiledninger side 1 Detaljert eksempel om Matematikk i restaurant- og matfag Dette forslaget til undervisningsopplegg viser hvordan kompetansemål fra læreplan i matematikk kan knyttes til kompetansemål i felles programfag

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som

Detaljer

Årsplan i matematikk 6.trinn 2015/2016

Årsplan i matematikk 6.trinn 2015/2016 Årsplan i matematikk 6.trinn 2015/2016 Tidspunkt Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Uke 36 /37 Tall og tallforståelse -siffer og tall -beskrive plassverdisystemet

Detaljer

Læreplan, nivå 1. Innhold / tema. Hovedområde Kompetansemål Elevene skal kunne: Tall og algebra:

Læreplan, nivå 1. Innhold / tema. Hovedområde Kompetansemål Elevene skal kunne: Tall og algebra: Kartlegging / vurdering av nivå Begynn året med et kort kurs i tall-lære og matematiske symboler. Deretter kartlegging som plasserer elevene i nivågruppe. De som kan dette, jobber med tekstoppgaver / problemløsning.

Detaljer

VEILEDER FOR SKOLEEIERE OG SKOLELEDERE NASJONALE PRØVER RESULTATER OG OPPFØLGING

VEILEDER FOR SKOLEEIERE OG SKOLELEDERE NASJONALE PRØVER RESULTATER OG OPPFØLGING VEILEDER FOR SKOLEEIERE OG SKOLELEDERE NASJONALE PRØVER RESULTATER OG OPPFØLGING 1 FORORD Skolene skal gjennomføre nasjonale prøver som en del av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Fagplan i matematikk for 9. trinn 2014/15. Faglærer: Terje Tønnessen

Fagplan i matematikk for 9. trinn 2014/15. Faglærer: Terje Tønnessen Fagplan i matematikk for 9. trinn 2014/15. Faglærer: Terje Tønnessen Standarder (gjennom hele semesteret) : - Å kunne uttrykke seg muntlig. Å forstå og kunne bruke det matematiske språket, implementeres

Detaljer

NASJONALE PRØVER HØSTEN 2010

NASJONALE PRØVER HØSTEN 2010 KAE/versjon 100211 Saksbeh: Kjell-Arne Ekeberg Behandling: TU: 090311 KST 300311 NASJONALE PRØVER HØSTEN 2010 Forslag til vedtak: 1. Resultatene fra de nasjonale prøvene tas til orientering. 2. De foreslåtte

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

Praksiseksempel Regning som grunnleggende ferdighet

Praksiseksempel Regning som grunnleggende ferdighet Praksiseksempel Regning som grunnleggende ferdighet Fylkesmannens samling 20.11.14 Janneke Tangen Tenk på et tall Legg til 3 Gang svaret med 2 Trekk fra tallet du tenkte på Legg til 4 Trekk fra tallet

Detaljer

RAPPORT NASJONAL PRØVE I REGNING 5. TRINN 2008. Grethe Ravlo Gina Onsrud Astrid Bondø Gjertrud Berg Vivi Pedersen Randi Egede-Nissen

RAPPORT NASJONAL PRØVE I REGNING 5. TRINN 2008. Grethe Ravlo Gina Onsrud Astrid Bondø Gjertrud Berg Vivi Pedersen Randi Egede-Nissen RAPPORT NASJONAL PRØVE I REGNING 5. TRINN 2008 Grethe Ravlo Gina Onsrud Astrid Bondø Gjertrud Berg Vivi Pedersen Randi Egede-Nissen NSMO/NTNU februar 2009 Den nasjonale prøven i regning 5.trinn 2008 Rapport

Detaljer

ÅRSPLAN. Grunnleggende ferdigheter

ÅRSPLAN. Grunnleggende ferdigheter ÅRSPLAN Skoleåret: 2015/16 Trinn: 5 Fag: Matematikk Utarbeidet av: Trine og Ulf Mnd. Kompetansemål Læringsmål (delmål) kriterier for måloppnåelse Aug Sep Okt Nov Beskrive og bruke plassverdisystemet for

Detaljer

MATEMATIKK. September

MATEMATIKK. September MATEMATIKK Periode Hovedområde Kompetansemål Innhold / metode August Tall og algebra Sette sammen og dele opp tiergrupper Gjenkjenne, samtale om og videreføre September strukturer i enkle tallmønstre Bruke

Detaljer

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Versjon 19. september 2007 Bokmål Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Her følger informasjon om den nasjonale prøven i lesing og hva prøven måler. 1. Lesing Nasjonale prøver i lesing

Detaljer

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE.

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. Prinsipper og strategier ved Olsvik skole. FORORD Olsvik skole har utarbeidet en helhetlig plan i regning som viser hvilke mål og arbeidsmåter som er forventet

Detaljer

KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINNET Tall:

KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINNET Tall: KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINNET Tall: 1. Telle til 100, dele opp og byggemengder oppt il 10, sette sammen og dele opp tiergrupper. 2. Bruke tallinjen til beregninger og å angi tallstørrelser. 3. Gjøre overslag

Detaljer

VEILEDER FOR SKOLEEIERE OG SKOLELEDERE NASJONALE PRØVER

VEILEDER FOR SKOLEEIERE OG SKOLELEDERE NASJONALE PRØVER VEILEDER FOR SKOLEEIERE OG SKOLELEDERE NASJONALE PRØVER 21.1.2011 HENSIKTEN MED DENNE VEILEDNINGEN Veiledningen skal være til hjelp for skoleeiere og skoleledere i deres arbeid med å følge opp resultater

Detaljer

Årsplan i 7. klasse matematikk 2016-2106

Årsplan i 7. klasse matematikk 2016-2106 Årsplan i 7. klasse matematikk 2016-2106 Antall timer pr : 4 Lærere: Marianne Fjose Læreverk: Multi 7a og 7b, Gyldendal undervisning Nettstedene: gyldendal.no/multi Moava.org Grunnleggende ferdigheter:

Detaljer

Årsplan Matematikk 2015 2016 Årstrinn: 5. årstrinn

Årsplan Matematikk 2015 2016 Årstrinn: 5. årstrinn Akersveien 4, 0177 OSLO oppdatert 27.08. 15 Tlf: 23 29 25 00 Årsplan Matematikk 2015 2016 Årstrinn: 5. årstrinn Eli Aareskjold, Kjetil Kolvik, Cordula K. Norheim Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Læreverk

Detaljer

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver?

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Innhold PIRLS-studien PIRLS er en internasjonal studie som måler elevers leseferdigheter på fjerde trinn i de landene som deltar. PIRLS står for Progress in International

Detaljer

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Ove Eide: Henger skoleskriving og eksamensskriving bedre sammen etter revidering av læreplanen?

Detaljer

Multi 4A s.1-17 Oppgavebok s. 2-6

Multi 4A s.1-17 Oppgavebok s. 2-6 ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2014/2015 Utarbeidet av: Hilde Marie Bergfjord Læreverk: Multi 4 UK TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING E 34 Repetisjon 35 36 Koordinatsystemet Multi

Detaljer

RAPPORT. NASJONAL PRØVE I REGNING 8. og 9. TRINN 2013. Grethe Ravlo Bård Vinje Ole Harald Johansen Roberth Åsenhus

RAPPORT. NASJONAL PRØVE I REGNING 8. og 9. TRINN 2013. Grethe Ravlo Bård Vinje Ole Harald Johansen Roberth Åsenhus RAPPORT NASJONAL PRØVE I REGNING 8. og 9. TRINN 2013 Grethe Ravlo Bård Vinje Ole Harald Johansen Roberth Åsenhus NSMO/NTNU mars 2014 Den nasjonale prøven i regning for 8. og 9. trinn 2013 Rapport basert

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 3. KLASSE 2015/2016. Endringer kan forekomme

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 3. KLASSE 2015/2016. Endringer kan forekomme ÅRSPLAN I MATEMATIKK 3. KLASSE 2015/2016 Endringer kan forekomme Uke Kompetansemål Innhold Arbeidsmåter Vurdering 34 35 Statistikk: Elevene skal kunne samle, sortere, notere og illustrere data på formålstjenlige

Detaljer

Læringsmål i regning. Eksempel på lokal læreplan i å kunne regne som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE

Læringsmål i regning. Eksempel på lokal læreplan i å kunne regne som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmål i regning Eksempel på lokal læreplan i å kunne regne som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmålene er eksempler på lokale læreplaner i grunnleggende ferdigheter for voksne.

Detaljer

Oppland, 29.-30. april

Oppland, 29.-30. april Oppland, 29.-30. april Oppdrag: Status og videreutvikling av prøvefeltet Hvordan bruke resultater i lokalt utviklingsarbeid på skolene og på kommunenivået? Mål for kvalitet: 1. Alle elever som går ut av

Detaljer

Årsplan i matematikk 6.trinn 2015/2016

Årsplan i matematikk 6.trinn 2015/2016 Uke nr. Kap. Emne/Tema: Kompetansemål etter 7. årstrinn: 34-39 Kap. 1 Hele tall. Beskrive og bruke Titallsystemet. plassverdisystemet for Tall og Avrunding. desimaltal, rekne med regning Addisjon og positive

Detaljer

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34-45

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34-45 MAL ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6 TRINN 2014/2015. Utarbeidet av: Britt G. Reigstad Læreverk: Multi 6a, 6b, Oppgavebok, Parallellbok, Multi kopiperm og Multi grublishefte 5-7 UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 4. KLASSE 2015/2016. Endringer kan forekomme

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 4. KLASSE 2015/2016. Endringer kan forekomme ÅRSPLAN I MATEMATIKK 4. KLASSE 2015/2016 Endringer kan forekomme Uke Kompetansemål Innhold Arbeidsmåter Vurdering 34 35 Geometri: Elevene skal kunne lese av, plassere og beskrive posisjoner i rutenett,

Detaljer

DIGITAL VURDERING. Kompetanse i addisjon MULIGHETER, FORDELER, UTFORDRINGER. Stort fokus på vurdering. To krav til god vurdering.

DIGITAL VURDERING. Kompetanse i addisjon MULIGHETER, FORDELER, UTFORDRINGER. Stort fokus på vurdering. To krav til god vurdering. DIGITAL VURDERING Kompetanse i addisjon På en skole fikk 100 elever på 4. trinn denne oppgaven: MULIGHETER, FORDELER, UTFORDRINGER Bjørnar Alseth 18 av elevene svarte galt. 82 svarte riktig. Vi lager en

Detaljer

- individuelt arbeid - tavleundervisning - ulike aktiviteter - undersøkelser - regnefortellinger - lesing av diagrammer

- individuelt arbeid - tavleundervisning - ulike aktiviteter - undersøkelser - regnefortellinger - lesing av diagrammer RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i matematikk for 3. trinn 2014/15 TID TEMA KOMPETANSEMÅL Eleven skal kunne: Uke 34-35 36-39 Flersifrede tall - addisjon og subtraksjon med tresifrede tall - ulike

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Vurderingskriterier kjennetegn på måloppnåelse

Vurderingskriterier kjennetegn på måloppnåelse Kompetansemål 1.trinn Mål for opplæringen er at Eleven skal kunne: 1. Telle til 50, dele og sette sammen mengder opp til 10 2. Gjøre overslag over mengder, telle opp, sammenligne tall og tallstørrelser

Detaljer

Veiledning. Nasjonale prøver i lesing for 8. og 9. trinn. Versjon: november 2010, bokmål

Veiledning. Nasjonale prøver i lesing for 8. og 9. trinn. Versjon: november 2010, bokmål Veiledning Nasjonale prøver i lesing for 8. og 9. trinn Versjon: november 2010, bokmål Nasjonale prøver i lesing for 8. og 9. trinn Her får du generell informasjon om nasjonale prøver i lesing og hva prøven

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

ÅRSPLAN I MATTE 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2012-2013

ÅRSPLAN I MATTE 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2012-2013 ÅRSPLAN I MATTE 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2012-2013 Lærer: Knut Brattfjord og Hege Skogly Læreverk: Grunntall 5 a og b, 6 a og b og 7 a og b av Bakke og Bakke, Elektronisk Undervisningsforlag AS Målene

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I MATEMATIKK ELEVER 2015

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I MATEMATIKK ELEVER 2015 RAMMER FOR MUNIG EKSAMEN I MAEMAIKK EEVER 2015 Fagkoder: MA1012, MA1014, MA1016, MA1018, MA1101,MA1105, MA1106, MA1110, REA3021, REA3023, REA3025, REA3027, REA3029 Årstrinn: Vg1, Vg2 og Vg3 Gjelder for

Detaljer

Kompetansemål etter 7. årstrinn.

Kompetansemål etter 7. årstrinn. Kompetansemål etter 7. årstrinn. Tall og algebra: 1. Beskrive plassverdisystem for desimaltall, rene med positive og negative hele tall, desimaltall, brøker og prosent, og plassere dem på tallinje. 2.

Detaljer

Eksamen 05.12.2013. MAT0010 Matematikk Del 1. Del 1 + ark fra Del 2. Bokmål

Eksamen 05.12.2013. MAT0010 Matematikk Del 1. Del 1 + ark fra Del 2. Bokmål Eksamen 05.12.2013 MAT0010 Matematikk Del 1 Skole: Kandidatnr.: Del 1 + ark fra Del 2 Bokmål Bokmål Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemidler på Del 1: Framgangsmåte og forklaring: 5 timer totalt:

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. trinn 2014/2015

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. trinn 2014/2015 ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. trinn 2014/2015 Faglærer: Læreverk: Hege Skogly Grunntall 2a og 2b, Bakke og Bakke Ressursperm og nettsted Grunnleggende ferdigheter i faget (Fra læreplanverket for Kunnskapsløftet,

Detaljer

Eksamensveiledning for elever og privatister. i praktisk matematikk på yrkesfaglige programområder. MAT1001 Vg1 P-Y. Gjelder fra våren 2016

Eksamensveiledning for elever og privatister. i praktisk matematikk på yrkesfaglige programområder. MAT1001 Vg1 P-Y. Gjelder fra våren 2016 Eksamensveiledning for elever og privatister i praktisk matematikk på yrkesfaglige programområder MAT1001 Vg1 P-Y Gjelder fra våren 2016 Veiledningen er utarbeidet for elever og privatister. Den tar utgangspunkt

Detaljer

Matematikk 1. 4. årstrinn Smøla kommune

Matematikk 1. 4. årstrinn Smøla kommune Lokal læreplan i Matematikk 1. 4. årstrinn Smøla kommune Grunnskolen 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Hovedområder.. side 3 Gjennomføring.. side 10 Målark. side 11 Digitale ressurser.. side 19 2 HOVEDOMRÅDER Matematikkplanen

Detaljer

Rapport fra kartleggingsprøve i regning for Vg1 høsten 2009

Rapport fra kartleggingsprøve i regning for Vg1 høsten 2009 Rapport fra kartleggingsprøve i regning for Vg1 høsten 2009 Bjørnar Alseth og Are Turmo Oktober 2009 Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Innhold Innledning 3 Teknisk analyse

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/91-1 Arkiv: B65 Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014 Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens

Detaljer

Årsplan i matematikk for 6. klasse 2015-16

Årsplan i matematikk for 6. klasse 2015-16 Antall timer pr uke: 3,5 Lærer: Randi Minnesjord Læreverk: Multi 6 a og 6 b Gyldendal Nettstedene: www.moava.org og kikkora Grunnleggjande ferdigheiter (fra Kunnskapsløftet): Grunnleggjande ferdigheiter

Detaljer

arbeidsinnsats i timene og hjemme negative hele tall(...)" Naturlige tall innføring muntlig aktivitet i "beskrive referansesystemet og

arbeidsinnsats i timene og hjemme negative hele tall(...) Naturlige tall innføring muntlig aktivitet i beskrive referansesystemet og Uke 34-38 Uke 39-40 ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 7. TRINN 2015/2016 Læreverk: Grunntall Lærer: Carl Petter Tresselt "Beskrive og bruke plassverdisystemet for Tall individuell og felles gjennomgang arbeidsinnsats

Detaljer

Kartleggingsprøve i lesing 1. trinn

Kartleggingsprøve i lesing 1. trinn Kartleggingsprøve i lesing 1. trinn Veiledning til lærere 2014 «Formålet med kartleggingsprøver er å undersøke om det er enkeltelever som trenger ekstra oppfølging i ferdigheter og fag.» Bokmål mars 2014

Detaljer

Undervisning i matematikk og den grunnleggende ferdigheten å kunne regne. Inspirasjonsdag RKK Vesterålen / Lødingen 7.

Undervisning i matematikk og den grunnleggende ferdigheten å kunne regne. Inspirasjonsdag RKK Vesterålen / Lødingen 7. Undervisning i matematikk og den grunnleggende ferdigheten å kunne regne Inspirasjonsdag RKK Vesterålen / Lødingen 7. Februar 2012 Plan for dagen: 09.00-10.15: Informasjon om senterets arbeid og ressurser.

Detaljer

Addisjon og subtraksjon av brøker finne fellesnevner

Addisjon og subtraksjon av brøker finne fellesnevner side 1 Detaljert eksempel om Addisjon og subtraksjon av brøker finne fellesnevner Dette er et forslag til undervisningsopplegg der elevene skal finne fellesnevner ved hjelp av addisjon og subtraksjon av

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 April, 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Kjennetegn på hva? Om «kjennetegn på måloppnåelse» i matematikk

Kjennetegn på hva? Om «kjennetegn på måloppnåelse» i matematikk Vurdering Kjennetegn på hva? Om «kjennetegn på» i matematikk Av Svein Lie og Inger Throndsen En evaluering av prosjektet Bedre vurderingspraksis viser at lærerne har hatt problemer med å følge tankegangen

Detaljer

Eksamen 25.05.2010. MAT0010 Matematikk Elever (10. årstrinn) Del 1. Del 1 + ark fra Del 2. Bokmål

Eksamen 25.05.2010. MAT0010 Matematikk Elever (10. årstrinn) Del 1. Del 1 + ark fra Del 2. Bokmål Eksamen 25.05.2010 MAT0010 Matematikk Elever (10. årstrinn) Del 1 Skole: Bokmål Kandidatnr.: Del 1 + ark fra Del 2 Bokmål Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemidler på Del 1: Framgangsmåte og forklaring:

Detaljer

Fagplan Matte, 3. trinn, 2010/2011

Fagplan Matte, 3. trinn, 2010/2011 Fagplan Matte, 3. trinn, 2010/2011 Måned Kompetansemål K06 Læringsmål / Delmål Kjennetegn på måloppnåelse / kriterier August 34-35 Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: samle, sortere, notere og

Detaljer