Bruk av multiple tekster døråpner eller stengsel for bedre læring. Helge Strømsø Pedagogisk forskningsinstitutt Universitetet i Oslo

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bruk av multiple tekster døråpner eller stengsel for bedre læring. Helge Strømsø Pedagogisk forskningsinstitutt Universitetet i Oslo"

Transkript

1 Bruk av multiple tekster døråpner eller stengsel for bedre læring Helge Strømsø Pedagogisk forskningsinstitutt Universitetet i Oslo

2 Læreboken

3 Multiple tekster

4 Multiple-documents literacy Multiple-documents literacy dreier seg om ferdigheter i å lokalisere, vurdere og bruke ulike tekstbaserte informasjonskilder med henblikk på å konstruere en sammenhengende, meningsfull representasjon av et tema eller en situasjon. (Bråten & Strømsø, 2010)

5 Bruk av multiple tekster døråpner eller stengsel for bedre læring? Irrelevant spørsmål? Å kunne forholde seg til en rekke ulike informasjonskilder om samme tema er en nødvendig kompetanse i et moderne samfunn. Elever må lære seg dette!

6 Utfordringer Bruk av flere informasjonskilder om et tema innebærer vanligvis økt kompleksitet og det blir mer utfordrende for elevene å skape sammenheng og mening i informasjonsmylderet. Elever (og studenter) arbeider i liten grad spontant med å vurdere og å skape sammenheng mellom multiple tekster.

7 Mulige fordeler Lesing av multiple tekster kan føre til konstruksjon av en dypere og mer integrert forståelse av et tema. Lesing av multiple tekster kan føre til konstruksjon av en mer fleksibel mental representasjon av innholdet, noe som innebærer at forståelsen av temaet er mindre knyttet til en bestemt tekst og at innholdet dermed blir lettere å hente fram igjen og anvende i nye situasjoner. Studier: Britt & Aglinskas (2002); Wolfe & Goldman (2005)

8 Ferdigheter 1. Integrere informasjon fra ulike kilder 2. Være oppmerksom på og vurdere kildeinformasjon

9 Jordens klima har til alle tider endret seg. Slike klimaendringer har fram til nylig hatt naturlige årsaker som for eksempel forandringer i solens styrke, endringer i jordens bane rundt solen og vulkanutbrudd. Nå kan det se ut til at menneskeheten for første gang står overfor en global klimaendring forårsaket av egne aktiviteter.

10 Jordens klima har til alle tider endret seg. Slike klimaendringer har fram til nylig hatt naturlige årsaker som for eksempel forandringer i solens styrke, endringer i jordens bane rundt solen og vulkanutbrudd. Nå kan det se ut til at menneskeheten for første gang står overfor en global klimaendring forårsaket av egne aktiviteter.

11 TEKST 1: Jordens klima har til alle tider endret seg. Slike klimaendringer har fram til nylig hatt naturlige årsaker som for eksempel forandringer i solens styrke, endringer i jordens bane rundt solen og vulkanutbrudd. Nå kan det se ut til at menneskeheten for første gang står overfor en global klimaendring forårsaket av egne aktiviteter. TEKST 2: Mange eksperter mener at økningen av drivhusgassen karbondioksid, som skyldes bruk av olje og gass, er et av de viktigste bidragene til den globale oppvarmingen. På nittitallet begynte Statoil, som de første i verden, å lagre denne drivhusgassen i havbunnen på Sleipnerfeltet i Nordsjøen.

12 Integrering av innhold: Mulige tiltak Mobilisere/styrke forkunnskaper Modellere og forklare strategier Plukke ut tekster som er relevante og gjerne relaterte til hverandre Begrense antall kilder

13 En avis er bedre enn et ukeblad. Et åpent område er bedre enn en gate. I begynnelsen er det bedre å løpe enn å gå. Du må trolig prøve noen ganger. Det krever visse ferdigheter, men disse er enkle å lære. Selv små barn har glede av det. Når du først har lyktes, blir det sjelden vesentlige problemer. Fugler vil sjeldent komme for nære. Derimot kan regnvær by på problemer. Det vil også bli vanskelig dersom mange mennesker gjør det samme. En trenger masse plass.

14 Hvordan lage og fly en drage En avis er bedre enn et ukeblad. Et åpent område er bedre enn en gate. I begynnelsen er det bedre å løpe enn å gå. Du må trolig prøve noen ganger. Det krever visse ferdigheter, men disse er enkle å lære. Selv små barn har glede av det. Når du først har lyktes, blir det sjelden vesentlige problemer. Fugler vil sjeldent komme for nære. Derimot kan regnvær by på problemer. Det vil også bli vanskelig dersom mange mennesker gjør det samme. En trenger masse plass.

15 (McNamara, Kintsch, Songer, & Kintsch, 1996)

16 Modellere og forklare strategier Elever arbeider i liten grad spontant med å integrere informasjon fra ulike tekster. Instruksjon om å gjøre det øker arbeidet med å integrere informasjon på tvers av tekster. Mulige strategier: Aktivt sammenligne innholdet i tekster (Britt & Garbys, 2001) Aktivt se etter uoverensstemmelser mellom tekster

17 Plukke ut tekster som er relevante og gjerne relaterte til hverandre Elever med begrensede forkunnskaper trenger mest bistand for å se relevansen Når tekster inneholder eksplisitte referanser til hverandre, har det vist seg å støtte leseren i å konstruere en integrert forståelse av innholdet (Wolfe & Goldman, 2005)

18 Begrense antall kilder Kompleksiteten i oppgaven øker med antall tekster I en studie der vgs elever leste 11 ulike dokumenter om en historisk hendelse, fikk de ikke økt forståelse for hendelsen når de leste mer enn 2 tekster. (Stahl et al., 1996)

19 Ferdigheter 1. Integrere informasjon fra ulike kilder 2. Være oppmerksom på og vurdere kildeinformasjon Sourcing (Britt & Garbys, 2000)

20 Sourcing 1. Identifikasjon av kildeinformasjon 2. Vurdering av kilden 3. Bruk av kildeinformasjon Kan ha betydning for : Hvordan vi forstår innholdet i tekster Hvilke informasjon vi vektlegger i tekster Hvordan vi vurdere forholdet mellom ulike tekster

21 Identifikasjon av kildeinformasjon Vi vet at elever (og studenter) ofte hopper over informasjon om kilden. Instruksjon har betydning for hvor mye oppmerksomhet kildeinformasjon får. Lokalisering av kildeinformasjon har sammenheng med sjanger. Det er ofte vanskeligere å identifisere kildeinformasjon ved lesing av web-tekster, enn ved lesing av papir tekster.

22

23 Identifikasjon av og hukommelse for kildeinformasjon kan også ha betydning for forståelsen av multiple dokumenter.

24 Syv autentiske tekster om klimaendringer med hovedfokus på årsaker, konsekvenser og tiltak.

25

26 Sammenheng mellom Hukommelse for kilde og leseforståelse Variabel Forkunnskaper - 2. Interesse.31** - 3. Hukommelse for kilde.24**.23** - 4. Intertekstuelle slutninger.40**.27**.41** Når en kjører regresjonsanalyser med disse variablene, predikerer Hukommelse for kilde elevenes resultater på prøven i leseforståelse ( Intertekstuelle slutninger ) når en først har kontrollert for effekten av Forkunnskaper og Interesse. (Strømsø, Bråten, & Britt, 2010)

27 Vurdering av kilden Hvor troverdig er kilden? Hvilke kriterier vektlegger vi ved vurdering av troverdighet?

28

29 Troverdighet

30 Kriterier for troverdighet

31 Sammenheng mellom vurderinger av troverdighet og leseforståelse 1. Det er en positiv sammenheng mellom hvor mye deltakerne stoler på de mest troverdige tekstene og leseforståelse. 2. Vektlegging av dokument type og utgiver korrelerer positivt med leseforståelse. (Bråten, Strømsø, & Britt, 2009)

32 1. I hvilken grad er studenter oppmerksomme på kildeinformasjon? 2. I hvilken grad bruker de kildeinformasjon for å belegge påstander?

33

34 Kildeovervåking (source monitoring) vurdert ved hjelp av høyt-tenkning (Strømsø, Bråten, Britt, & Ferguson, 2011) Alle studentene var oppmerksomme på kildeinformasjon under lesingen, men deres oppmerksomhet for og bruk av kildeinformasjon varierte enormt, fra 1 til 63 utsagn som refererte til kilder (M = 21.9). Implisitte referanser (f eks han, artikkelen) utgjorde 31% of kildeutsagnene. 34

35 Kildeovervåking (source monitoring) vurdert ved hjelp av høyt-tenkning (Strømsø, Bråten, Britt, & Ferguson, 2011) De fleste kildeutsagnene uttrykte bare oppmerksomhet for kildeinformasjon (66%), mens 27% tydet på en vurdering av kildens eller informasjonens troverdighet. Henholdsvis 6 og 1% tydet på bruk av kildeinformasjon for å predikere eller fortolke innhold. Mer enn halvparten av kildeutsagnene refererte til kilder i kilder. 35

36 Bruk av kilder i essays (Strømsø, Bråten, Britt, & Ferguson, 2011) 88% av studentene siterte kilder 48% av siteringene var implisitte 36% av siteringene viste til kilder som var referert i de leste tekstene ikke til de leste tekstene. Det er en positiv sammenheng mellom oppmerksomhet for kildeinformasjon ved lesing og presise referanser i essays (τ =.51, p <.001).

37 Mulige tiltak Oppmuntre elever til å merke seg kildeinformasjon og til å reflektere over forfatterens motiver. Oppmuntre elever til å vurdere kildens troverdighet. Drøfte hva som er relevante kriterier for troverdighet for ulike typer tekster. Tydeliggjøre at påstander ofte bør vise til kilder.

38 Takk for oppmerksomheten!

Lesing av multiple tekster

Lesing av multiple tekster Lesing av multiple tekster Nettverk for skolebibliotek og læremidler 31.okt. 2008 Helge Strømsø Pedagogisk forskningsinstitutt Universitetet i Oslo Multiple-documents literacy Multiple-documents literacy

Detaljer

Å tilrettelegge leseopplæringen til elever med norsk som Andrespråk. Marit Aasen og Hege Rangnes

Å tilrettelegge leseopplæringen til elever med norsk som Andrespråk. Marit Aasen og Hege Rangnes Å tilrettelegge leseopplæringen til elever med norsk som Andrespråk Marit Aasen og Hege Rangnes 26.11.15 1 Fem grunnprinsipper 1. Sterk sammenheng mellom vokabular og leseforståelse spesielt for flerspråklige

Detaljer

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Versjon 19. september 2007 Bokmål Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Her følger informasjon om den nasjonale prøven i lesing og hva prøven måler. 1. Lesing Nasjonale prøver i lesing

Detaljer

Mål, kjennetegn og kriterier. Ida Large Udir

Mål, kjennetegn og kriterier. Ida Large Udir Mål, kjennetegn og kriterier Ida Large Udir Fire prinsipper for god underveisvurdering 1. Elever og lærlinger skal forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem 2. Elever og lærlinger skal ha tilbakemeldinger

Detaljer

Det første prinsippet for god underveisvurdering - regelverk, læreplaner og begreper

Det første prinsippet for god underveisvurdering - regelverk, læreplaner og begreper Det første prinsippet for god underveisvurdering - regelverk, læreplaner og begreper 19.03.13 Fire prinsipper for god underveisvurdering 1. Elevene/lærlingene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes

Detaljer

Plan. - LESING bittelitt om hva det er og hvorfor det kan være så vanskelig å bli en god leser

Plan. - LESING bittelitt om hva det er og hvorfor det kan være så vanskelig å bli en god leser Plan - LESING bittelitt om hva det er og hvorfor det kan være så vanskelig å bli en god leser - LESESTRATEGIER før, under og etter lesing - TIPS & TRIKS konkrete råd Men aller først Hva forteller denne

Detaljer

Kompetanseutvikling og behovet for sammenheng mellom ulike satsinger i skolen. Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

Kompetanseutvikling og behovet for sammenheng mellom ulike satsinger i skolen. Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Kompetanseutvikling og behovet for sammenheng mellom ulike satsinger i skolen Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Hva er -metodikk? Det handler om god opplæring Hva er felles? - Ny GIV og FYR

Detaljer

Samling for ressurspersoner i Vurdering for læring 30.11.10

Samling for ressurspersoner i Vurdering for læring 30.11.10 Samling for ressurspersoner i Vurdering for læring 30.11.10 Fire prinsipper for god underveisvurdering 1. Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem 2. Elevene skal ha tilbakemeldinger

Detaljer

Grunnleggende prinsipper i læringsfremmende vurdering 21. September Egil Weider Hartberg

Grunnleggende prinsipper i læringsfremmende vurdering 21. September Egil Weider Hartberg Grunnleggende prinsipper i læringsfremmende vurdering 21. September 2011 Egil Weider Hartberg Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either

Detaljer

Veiledning del 1 til nasjonal prøve i lesing 2009

Veiledning del 1 til nasjonal prøve i lesing 2009 Versjon 21. juli 2009 Bokmål Veiledning del 1 til nasjonal prøve i lesing 2009 Informasjon om prøven og gjennomføringen 8. trinn 1 Informasjon om nasjonal prøve i lesing på 8. trinn Torsdag 17. september

Detaljer

Likeverdige offentlige tjenester og veiledning av personer med innvandrerbakgrunn

Likeverdige offentlige tjenester og veiledning av personer med innvandrerbakgrunn Likeverdige offentlige tjenester og veiledning av personer med innvandrerbakgrunn Kompetansemiljøet Integrering, NAV Tiltak Oslo 22.05.2017 // Tone Salthe Likeverdig karriereveiledning er ikke det samme

Detaljer

Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5

Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet Bruke og forstå Bruker enkel tekst- og bildeformatering og kjenner til noen digitale begreper. Lagrer arbeider på digitale ressurser og følger regler for

Detaljer

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver?

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Innhold PIRLS-studien PIRLS er en internasjonal studie som måler elevers leseferdigheter på fjerde trinn i de landene som deltar. PIRLS står for Progress in International

Detaljer

Hvorfor satse på lesing?

Hvorfor satse på lesing? Hvorfor satse på lesing? Resultatene fra bla. PISA-testene viser at ulikhetene mellom kjønn er større i Norge enn i de fleste land flere gutter enn jenter har negative holdninger til lesing og leser kun

Detaljer

ALU i 6 K regionen. Å tenke igjennom egne forkunnskaper

ALU i 6 K regionen. Å tenke igjennom egne forkunnskaper ALU i 6 K regionen Å tenke igjennom egne forkunnskaper 3. samling 01.02.201 Vigdis Refsahl Bredtvet kompetansesenter Lesing Avkode Forstå Indre holdepunkter Ytre holdepunkter Språk og struktur Bevisste

Detaljer

Mestringsbeskrivelser for nasjonale prøver i lesing

Mestringsbeskrivelser for nasjonale prøver i lesing Mestringsbeskrivelser for nasjonale prøver i lesing ARTIKKEL SIST ENDRET: 23.05.2017 Mestringsnivåer 5. trinn Mestringsnivå 1 Skalapoeng: til og med 42 Finne - lokalisere tydelig uttrykte elementer i en

Detaljer

Læringsfremmende vurderingskultur - Kompetanseutvikling gjennom MOOC. Vegard Meland Senter for Livslang Læring Høgskolen i Innlandet

Læringsfremmende vurderingskultur - Kompetanseutvikling gjennom MOOC. Vegard Meland Senter for Livslang Læring Høgskolen i Innlandet Læringsfremmende vurderingskultur - Kompetanseutvikling gjennom MOOC Vegard Meland Senter for Livslang Læring Høgskolen i Innlandet Hvorfor fokus på læringsfremmende vurdering? Inside the black box artikkel

Detaljer

NAV, Side 1

NAV, Side 1 En avis er bedre enn et ukeblad. Et åpent område er bedre enn en gate. I begynnelsen er det bedre å løpe enn å gå. Du må trolig prøve noen ganger. Det kreves visse ferdigheter, men disse er enkle å lære.

Detaljer

Veiledning i oppfølging av. resultater fra. nasjonal prøve i lesing. 5. trinn

Veiledning i oppfølging av. resultater fra. nasjonal prøve i lesing. 5. trinn Versjon 17. september 2008 Bokmål Veiledning i oppfølging av resultater fra nasjonal prøve i lesing 5. trinn Høsten 2008 1 Dette heftet er del 3 av et samlet veiledningsmateriell til nasjonal prøve i lesing

Detaljer

Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag

Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag Lisbeth M Brevik (l.m.brevik@ils.uio.no) NOVEMBER 2014 Plan for dagen To ord om vurdering for læring LESING SKRIVING - Mange praktiske eksempler

Detaljer

Hvor står vi hvor går vi?

Hvor står vi hvor går vi? - Framfor menneskehetens største miljø-utfordring - IPCC-2007: Enda klarere at menneskeheten endrer klimaet - Til Kina Hvor står vi hvor går vi? Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt,

Detaljer

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 5. trinn

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 5. trinn Versjon 19. september 2007 Bokmål Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 5. trinn Her følger informasjon om den nasjonale prøven i lesing og hva prøvene måler. 1. Lesing Nasjonale prøver i lesing

Detaljer

Lærer: vil du høre hvordan vi har tenkt?

Lærer: vil du høre hvordan vi har tenkt? Lærer: vil du høre hvordan vi har tenkt? PROBLEMLØSNING FOR SMÅTRINNET Tove Branæs Tone Skori Griser og høner På en gård er det griser og høner. Det er til sammen 24 dyr og 68 bein på gården. Hvor mange

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte

Detaljer

Lesing av fagtekst! - med eksempler fra naturfag! Wenche Erlien! Lesing av fagtekst!

Lesing av fagtekst! - med eksempler fra naturfag! Wenche Erlien! Lesing av fagtekst! - med eksempler fra naturfag! Wenche Erlien! Tema for foredraget! Hvorfor er lesing viktig for å lære fag? Hvordan kan systematisk arbeid med lesestrategier og aktiv lesing gi bedre læring? Praktiske eksempler

Detaljer

Bruk av digitale læringsmidler, læringsressurser og læringsomgivelser. Sten Ludvigsen, InterMedia, Universitetet ioslo Udir, Nov 2011

Bruk av digitale læringsmidler, læringsressurser og læringsomgivelser. Sten Ludvigsen, InterMedia, Universitetet ioslo Udir, Nov 2011 Bruk av digitale læringsmidler, læringsressurser og læringsomgivelser Sten Ludvigsen, InterMedia, Universitetet ioslo Udir, Nov 2011 Digitale Elever: lære om globale klimaendringer 66% virtuelle forsøk,

Detaljer

ALU i 6K REGIONEN. Å utdype mening i tekst. 4. samling Vigdis Refsahl. Bredtvet kompetansesenter

ALU i 6K REGIONEN. Å utdype mening i tekst. 4. samling Vigdis Refsahl. Bredtvet kompetansesenter ALU i 6K REGIONEN Å utdype mening i tekst 4. samling 22.03.2011 Vigdis Refsahl Bredtvet kompetansesenter Program 1. Om å være orddetektiver i tekst. Om å fokusere på ordstrukturer og oppklaring av ordenes

Detaljer

Lesing av fagtekst! Wenche Erlien!

Lesing av fagtekst! Wenche Erlien! Wenche Erlien! Tema for foredraget! Hvordan kan systematisk arbeid med lesestrategier gi bedre læring? begreper leseengasjement lesestrategier før under og etter lesing tydelige leseoppdrag Viktigste begrunnelser

Detaljer

Å studere læreres tenkning en kilde til å forstå deres praksis. Wenche Rønning Nordlandsforskning

Å studere læreres tenkning en kilde til å forstå deres praksis. Wenche Rønning Nordlandsforskning Å studere læreres tenkning en kilde til å forstå deres praksis Wenche Rønning Nordlandsforskning Grunnlag for presentasjonen To ulike forskningsprosjekter: Aktiv Læring i Skolen (ALiS); finansiert av NFR

Detaljer

Basert på Developing good academic practices (The Open University) Sitering, referering og plagiering

Basert på Developing good academic practices (The Open University) Sitering, referering og plagiering Basert på Developing good academic practices (The Open University) Sitering, referering og plagiering God akademisk praksis Alle som leser det du skriver skal lett forstå hva som er dine tanker og ideer

Detaljer

Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS

Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Diskuter oppgaven fra sist i Hva har jeg gjennomført? team eller grupper: Hvilken tekst jobbet elevene med? Hvilket formål

Detaljer

Veiledning del 1 til nasjonal prøve i lesing 2009

Veiledning del 1 til nasjonal prøve i lesing 2009 Versjon 21. juli 2009 Bokmål Veiledning del 1 til nasjonal prøve i lesing 2009 Informasjon om prøven og gjennomføringen 5. trinn 1 Informasjon om nasjonal prøve i lesing på 5. trinn Torsdag 17. september

Detaljer

Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag

Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag Marte Blikstad-Balas (marte.blikstad-balas@ils.uio.no) NOVEMBER 2014 Plan for dagen To ord om vurdering for læring LESING SKRIVING - Masse praktiske,

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Hvem er elevene med stort læringspotensial? Vi går igjennom disse fire punktene:

Hvem er elevene med stort læringspotensial? Vi går igjennom disse fire punktene: Kjære lærer, Tusen takk for at du tar deg tid til å identifisere elever med stort læringspotensial i realfag som skal delta i prosjekt LUR ved Mailand VGS. Før du fyller ut den vedlagte sjekklisten, ber

Detaljer

RAPPORT fra LINGCLIM skoleundersøkelse om forståelse av og holdninger til klima

RAPPORT fra LINGCLIM skoleundersøkelse om forståelse av og holdninger til klima RAPPORT fra LINGCLIM skoleundersøkelse om forståelse av og holdninger til klima Gjennomført september-desember 2013 Kjersti Fløttum og Vegard Rivenes, Institutt for fremmedspråk, Universitetet i Bergen

Detaljer

God lese- og skriveplanlegging. Unni Fuglestad og Inga Kjerstin Birkedal (Lesesenteret)

God lese- og skriveplanlegging. Unni Fuglestad og Inga Kjerstin Birkedal (Lesesenteret) God lese- og skriveplanlegging Unni Fuglestad og Inga Kjerstin Birkedal (Lesesenteret) Sentrale spørsmål Kva er god planlegging av læring? Kva er læring? Kva er kompetanse? Korleis integrere lesing og

Detaljer

Last ned Klima forklart - Christian Bjørnæs. Last ned

Last ned Klima forklart - Christian Bjørnæs. Last ned Last ned Klima forklart - Christian Bjørnæs Last ned Forfatter: Christian Bjørnæs ISBN: 9788274774827 Antall sider: 224 Format: PDF Filstørrelse:38.74 Mb Dette er en fortelling om klimaforskning. Forfatteren

Detaljer

Last ned Klima forklart - Christian Bjørnæs. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Klima forklart Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Klima forklart - Christian Bjørnæs. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Klima forklart Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi Last ned Klima forklart - Christian Bjørnæs Last ned Forfatter: Christian Bjørnæs ISBN: 9788274774827 Antall sider: 224 Format: PDF Filstørrelse: 15.07 Mb Dette er en fortelling om klimaforskning. Forfatteren

Detaljer

Veiledning i oppfølging av. resultater fra. nasjonal prøve i lesing. 8. trinn

Veiledning i oppfølging av. resultater fra. nasjonal prøve i lesing. 8. trinn Versjon 17. september 2008 Bokmål Veiledning i oppfølging av resultater fra nasjonal prøve i lesing 8. trinn Høsten 2008 1 Dette heftet er del 3 av et samlet veiledningsmateriell til nasjonal prøve i lesing

Detaljer

Nyheter og kritisk tenkning

Nyheter og kritisk tenkning Nyheter og kritisk tenkning Workshop kritisk tenkning, dag 2 Erik Ryen Fokus for seminaret 1. Hvilket potensiale ligger det i nyheter til å utvikle kritisk tenkning hos elevene? 2. Hvordan kan dette gjøres

Detaljer

Lesing av delvis motstridende tekster i syvende klasse

Lesing av delvis motstridende tekster i syvende klasse Wenke Mork Rogne Stipendiat ved Avdeling for humanistiske fag og lærerutdanning Høgskolen i Volda Helge I. Strømsø Professor ved Pedagogisk forskningsinstitutt Universitetet i Oslo Lesing av delvis motstridende

Detaljer

Faglig drypp: Ulike typer kommunikasjon

Faglig drypp: Ulike typer kommunikasjon Faglig drypp: Ulike typer kommunikasjon Utdrag fra Anne Øvstebø Vesterdals masteroppgave: Kommunikasjon mellom lærer og elever i et undersøkende og et tradisjonelt matematikklasserom. Evert Dean DIM-verksted

Detaljer

Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning

Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning Differensiering er en viktig strategi for å tilpasse opplæringen til elevenes ulike faglige behov. Derfor er det viktig å differensiere arbeidet

Detaljer

Ungdommers multiple tekstforståelse

Ungdommers multiple tekstforståelse Ungdommers multiple tekstforståelse En kvantitativ studie av forholdet mellom, kjønn, arbeidsminne, strategibruk og multippel tekstforståelse Morten Nytvedt Masteroppgave i pedagogisk-psykologisk rådgivning

Detaljer

Samarbeid gav ivrige lesere. NAFO Joron Pihl. Høgskolen i Oslo

Samarbeid gav ivrige lesere. NAFO Joron Pihl. Høgskolen i Oslo Samarbeid gav ivrige lesere NAFO 9.5.2011 Joron Pihl Høgskolen i Oslo «Multiplisitet prosjektet» «Multiplisitet, myndiggjøring, medborgerskap. Inkludering gjennom bruk av biblioteket som læringsarena (2007-2011)»

Detaljer

Kurstilbud fra Universitetsbiblioteket

Kurstilbud fra Universitetsbiblioteket Kurstilbud fra Universitetsbiblioteket KURSSKISSER Introduksjon til Universitetsbibliotekets tjenester og tilbud Sitering og etikk Litteratursøk til oppgaveskriving - basis Litteratursøk til oppgaveskriving

Detaljer

Nasjonale prøver i lesing

Nasjonale prøver i lesing Nasjonale prøver i lesing Et ledd i vurderingsarbeidet Oddny Judith Solheim 16. oktober, 2008 Nasjonale prøver i lys av et sammenhengende prøveog vurderingssystem Hvem er mottagerne av informasjon fra

Detaljer

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE Innledning I de 9. klassene hvor jeg var i praksis, måtte elevene levere inn formell rapport etter nesten hver elevøvelse. En konsekvens av dette kan etter

Detaljer

Hva sier egentlig prøveresultatene noe om?

Hva sier egentlig prøveresultatene noe om? Hva sier egentlig prøveresultatene noe om? - sammenhengen mellom formål, prøveutforming, resultater og slutninger Nasjonal konferanse om lesing 27.mars 2012 Oddny Judith Solheim Lesesenteret www.lesesenteret.no

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 8. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing 8. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål Nasjonale prøver Lesing 8. trinn Eksempeloppgave 1 Bokmål En gruppe elever gjennomførte et prosjekt om energibruk og miljøpåvirkning. Som en avslutning på prosjektet skulle de skrive leserbrev til en avis.

Detaljer

Lesing av fagtekst i naturfag. Wenche Erlien, Naturfagsenteret

Lesing av fagtekst i naturfag. Wenche Erlien, Naturfagsenteret Lesing av fagtekst i naturfag Wenche Erlien, Naturfagsenteret Naturfagsenteret Nasjonalt ressurssenter i naturfag Kjerneaktiviteter Tidsskriftet Naturfag Naturfagkonferansen naturfag.no www.naturfagsenteret.no

Detaljer

Undervisningsopplegg som tema i en utviklingsprosess

Undervisningsopplegg som tema i en utviklingsprosess Undervisningsopplegg som tema i en utviklingsprosess Å arbeide med den grunnleggende ferdigheten å kunne regne ved å ta utgangspunkt i et undervisningsopplegg (ITP-modellen). Denne ressursen kan brukes

Detaljer

Ord Lærerveiledning. Del 8: Arbeid med tekstboka side 103 138. Om tekstene. Å utvikle lesestrategier. Om tekstene. Arbeid med teksten etter lesing

Ord Lærerveiledning. Del 8: Arbeid med tekstboka side 103 138. Om tekstene. Å utvikle lesestrategier. Om tekstene. Arbeid med teksten etter lesing Ord Lærerveiledning Del 8: Arbeid med tekstboka side 103 138 Om tekstene Arbeid med teksten etter lesing Arbeid med teksten før lesing Arbeid med teksten under lesing Aktiviteter Om tekstene Tekstene i

Detaljer

Lesing i naturfag. Wenche Erlien

Lesing i naturfag. Wenche Erlien Lesing i naturfag Wenche Erlien Tema for foredraget Hvorfor er naturfaglige tekster utfordrende? Hvordan skape leseengasjement? Hvordan kan fokus på lesing bidra til bedre læring i naturfag? Forskerspiren

Detaljer

Lærere må lære elever å lære

Lærere må lære elever å lære Artikkel i Utdanning nr. / Lærere må lære elever å lære Undersøkelser har vist at mange norske skoleelever har for dårlig lesekompetanse. Dette kan ha flere årsaker, men en av dem kan være at elevene ikke

Detaljer

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Sørlandske lærerstemne 21. oktober 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring

Detaljer

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN Lesing i videregående skole Leseveiledning i fagundervisningen Vår 2013 Samlingsbasert kurs 1 Lesing i videregående skole leseveiledning i fagundervisningen 1.1 Bakgrunn Lesing

Detaljer

Last ned Skriftspråkets psykologi - Ivar Bråten. Last ned

Last ned Skriftspråkets psykologi - Ivar Bråten. Last ned Last ned Skriftspråkets psykologi - Ivar Bråten Last ned Forfatter: Ivar Bråten ISBN: 9788276340150 Antall sider: 70 Format: PDF Filstørrelse:34.52 Mb I denne boka hevder forfatteren at lesing og skriving

Detaljer

Veiledning. Nasjonale prøver i lesing for 8. og 9. trinn. Versjon: november 2010, bokmål

Veiledning. Nasjonale prøver i lesing for 8. og 9. trinn. Versjon: november 2010, bokmål Veiledning Nasjonale prøver i lesing for 8. og 9. trinn Versjon: november 2010, bokmål Nasjonale prøver i lesing for 8. og 9. trinn Her får du generell informasjon om nasjonale prøver i lesing og hva prøven

Detaljer

Last ned Organisasjonsteori - Jon Aarum Andersen. Last ned

Last ned Organisasjonsteori - Jon Aarum Andersen. Last ned Last ned Organisasjonsteori - Jon Aarum Andersen Last ned Forfatter: Jon Aarum Andersen ISBN: 9788215014678 Antall sider: 315 Format: PDF Filstørrelse:12.02 Mb Dette er en nyskapende innføringsbok i organisasjon

Detaljer

Hva lærerne rapporterer om egen undervisning i lesestrategier, 4. trinn

Hva lærerne rapporterer om egen undervisning i lesestrategier, 4. trinn Hva lærerne rapporterer om egen undervisning i lesestrategier, 4. trinn PIRLS-konferansen, Sola 6.12.17 Ingeborg M. Berge Forskningsspørsmål Hvilke strategier rapporterer lærerne at de underviser i og

Detaljer

ANALYSE AV DATA SOM GRUNNLAG FOR LÆRING

ANALYSE AV DATA SOM GRUNNLAG FOR LÆRING ANALYSE AV DATA SOM GRUNNLAG FOR LÆRING / Conexus Yngve Lindvig Conexus AS Grønland 32 B, 3045 Drammen post@conexus.no www.conexus.no Telefon: 02182 Analyse og analysekompetanse : Aldri har det vært så

Detaljer

Hva betyr det å lære sammen?

Hva betyr det å lære sammen? Samarbeid Om samarbeid Hvis du har et eple og jeg har et eple og vi bytter, har vi begge fortsatt ett eple. Men hvis du har en idé og jeg har en idé og vi bytter, vil vi begge ha to ideer. George Bernard

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus 20.03.14 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive

Detaljer

Solaktivitet og klimaendringer. Sigbjørn Grønås Geofysisk institutt, UiB

Solaktivitet og klimaendringer. Sigbjørn Grønås Geofysisk institutt, UiB Solaktivitet og klimaendringer Sigbjørn Grønås Geofysisk institutt, UiB Budskap Solaktivitet spiller en stor rolle for naturlige klimaendringer Mye usikkert i forståelsen av hvordan solaktivitet virker

Detaljer

Hvordan hjelpe barna til. å bli gode lesere?

Hvordan hjelpe barna til. å bli gode lesere? 1 Hvordan hjelpe barna til å bli gode lesere? Vigdis Refsahl 2 Lesing Avkode + Forståelse 3 Å stoppe opp mens man leser - Hva lurer jeg på? - Hva vet jeg om dette fra før? - Hva skjer videre? - Hva tenker

Detaljer

Digitale ferdigheter og digital dømmekraft Voksenopplæring Buskerud 16. august 2016

Digitale ferdigheter og digital dømmekraft Voksenopplæring Buskerud 16. august 2016 Digitale ferdigheter og digital dømmekraft Voksenopplæring Buskerud 16. august 2016 Min plan for dagen Hva er digital kompetanse og hvorfor er det så viktig? Digitale verktøy og ressurser Digital klasseledelse

Detaljer

Retningslinjer for skriftlige arbeider

Retningslinjer for skriftlige arbeider Retningslinjer for skriftlige arbeider Praktiske råd I løpet av masterstudiet i spesialpedagogikk må studentene levere inn flere forskjellige skriftlige arbeider. Oppgavetypene vil variere og emneplanene

Detaljer

Utvikling av informasjonskompetanse hos elever på barnetrinnet

Utvikling av informasjonskompetanse hos elever på barnetrinnet Utvikling av informasjonskompetanse hos elever på barnetrinnet Utfordringer for skolebiblioteket Marit Øraker Strømsøe November 2009 HOLUMSKOGEN SKOLE Nittedal - Akershus Bygget i 1998 Mediatekansvarlig

Detaljer

24.11.2010. Hvorfor får elevene problemer med tekstoppgaver? Hva kan vi gjøre for at elevene skal mestre tekstoppgaver bedre?

24.11.2010. Hvorfor får elevene problemer med tekstoppgaver? Hva kan vi gjøre for at elevene skal mestre tekstoppgaver bedre? Hvorfor får elevene problemer med tekstoppgaver? Hva kan vi gjøre for at elevene skal mestre tekstoppgaver bedre? Mona Røsseland Matematikksenteret (for tiden i studiepermisjon) Lærebokforfatter, MULTI

Detaljer

Kartlegging av barn og unges lese- og skrivevansker med Arbeidsprøven.

Kartlegging av barn og unges lese- og skrivevansker med Arbeidsprøven. Kartlegging av barn og unges lese- og skrivevansker med Arbeidsprøven. Forfattere: Duna K.E., Frost J., Godøy, O. og Monsrud, M. Bredtvet kompetansesenter 2003 Arbeidsprøven* er et materiell beregnet til

Detaljer

I dette undervisningsopplegget skal elevene bruke forhold og kunnskap om geometriske figurer til å innrede en vegg med plakater og ei dartskive.

I dette undervisningsopplegget skal elevene bruke forhold og kunnskap om geometriske figurer til å innrede en vegg med plakater og ei dartskive. Geometri og måling I dette undervisningsopplegget skal elevene bruke forhold og kunnskap om geometriske figurer til å innrede en vegg med plakater og ei dartskive. ARTIKKEL SIST ENDRET: 27.10.2015 Hovedområde

Detaljer

Læreplan i morsmål for språklige minoriteter

Læreplan i morsmål for språklige minoriteter Læreplan i morsmål for språklige minoriteter Gjelder fra 01.08.2007 http://www.udir.no/kl06/nor8-01 Formål Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående

Detaljer

LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Fastsatt 02.07.07, endret 06.08.07 LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående opplæring. Opplæringen

Detaljer

Norsk. Arbeidsgruppe. Bente Hagen. Ingebjørg Vatnøy

Norsk. Arbeidsgruppe. Bente Hagen. Ingebjørg Vatnøy Norsk Arbeidsgruppe Bente Hagen Ingebjørg Vatnøy Muntlige tekster Gjennomføre enkle foredrag og presentasjoner, tilpasset ulike mottakere. Vurdere egne og andres muntlige fremføringer. Formidler stoffet

Detaljer

Å utfordre og motivere i lese- og skriveopplæringen

Å utfordre og motivere i lese- og skriveopplæringen Å utfordre og motivere i lese- og skriveopplæringen Av Trude Alfsvåg og Ella M. C. Idsøe Elever med stort læringspotensial har evner til å arbeide med komplekse tekster og utfordrende oppgaver, og har

Detaljer

Hvorfor satse på lesing?

Hvorfor satse på lesing? Hvorfor satse på lesing? Resultatene fra bla. PISA-testene viser at ulikhetene mellom kjønn er større i Norge enn i de fleste land flere gutter enn jenter har negative holdninger til lesing og leser kun

Detaljer

Lesing og skriving i naturfag!

Lesing og skriving i naturfag! !!! - aktiviteter som fremmer læring! Wenche Erlien! Integrering av GRF i fag! Kunnskapsløftet tung bør å bære? (NIFU STEP rapport 42/2009). Læreplankravet om GRF har foreløpig ikke ført til særlige endringer

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år bruker vi lesebok for 5.trinn, Arbeidsbok 3 til

Detaljer

Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Status: Bearbeidet versjon etter høring. Fastsettes av Utdanningsdirektoratet. Om faget Fagets relevans og sentrale verdier

Detaljer

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske

Detaljer

Lese, skrive, reflektere Om vurdering i norskfaget

Lese, skrive, reflektere Om vurdering i norskfaget Lese, skrive, reflektere Om vurdering i norskfaget Henning Fjørtoft (@hennif) Førsteamanuensis i norsk fagdidaktikk 1 Vurdering Lesing og leseforståelse Skriving Helhet og sammenheng i norskfaget Vurdering

Detaljer

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal VEILEDET LESING HVILKE FORVENTNINGER HAR DERE TIL DENNE ØKTEN? PLAN: Hva er lesing? Hvorfor leser vi? Hva sier K-06? Hva er veiledet lesing? PAUSE Hvordan bruke veiledet lesing? Praksisfortellinger Foreldresamarbeid

Detaljer

EN PROFIL AV SPANSKLÆRERE I NORSK SKOLE: HVA MENER ELEVENE? HVORDAN PÅVIRKER LÆREREN ELEVENES MOTIVASJON?

EN PROFIL AV SPANSKLÆRERE I NORSK SKOLE: HVA MENER ELEVENE? HVORDAN PÅVIRKER LÆREREN ELEVENES MOTIVASJON? EN PROFIL AV SPANSKLÆRERE I NORSK SKOLE: HVA MENER ELEVENE? HVORDAN PÅVIRKER LÆREREN ELEVENES MOTIVASJON? Debora Carrai Høgskolen i Østfold ILS, Universitetet i Oslo Hva er elevenes mening om lærerens

Detaljer

Grunnleggende læringsressurser. Eureka!8 Kap.1 Arbeid med stoffer Renseteknologi S26-27 utgår

Grunnleggende læringsressurser. Eureka!8 Kap.1 Arbeid med stoffer Renseteknologi S26-27 utgår SKOLEÅR: 2018/2019 FAG: Naturfag FAGLÆRERE: Jørgen Eide, Kåre Andre Djupesland & Ellen Kristensen Uke Tema og kompetansemål Arbeidsmåter og Grunnleggende læringsressurser ferdigheter 34-36 formulere testbare

Detaljer

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Camilla Nilsson og Skjalg Thunes Tananger ungdomsskole, Sola kommune MÅL: At tilhørerne etter presentasjonen

Detaljer

Del I Lesing en sammensatt kompetanse

Del I Lesing en sammensatt kompetanse Innhold 5 Innhold Forord.... 9 Innledning.... 11 Lesingens rolle... 11 Tid for videre leseopplæring... 12 Leseopplæring alle læreres ansvar... 14 Bokas oppbygning... 18 Del I Lesing en sammensatt kompetanse

Detaljer

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Regionsamling Lærere, Oslo, Akershus, Østfold Tirsdag 10. april Universitetet i Oslo Velkommen Velkommen Konferanse i Oslo STED:

Detaljer

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Workshop Utforskende arbeidsmåter

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Workshop Utforskende arbeidsmåter Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Workshop Utforskende arbeidsmåter Eli Munkebye og Ingunn Skalstad 8. februar 2019 Workshop Hva vil det si å være utforskende? Eksempler

Detaljer

Praksiseksempel - Bruk av konstruert modelltekst i skriveopplæringen

Praksiseksempel - Bruk av konstruert modelltekst i skriveopplæringen Praksiseksempel - Bruk av konstruert modelltekst i skriveopplæringen Dette undervisningsopplegget handler om bevisstgjøring av formålet og mottakeren, og det bruker en konstruert modelltekst som forbilde

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013

NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013 November 2012 NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013 Lese for å lære er et videreutdanningstilbud (30 sp) for lærere som underviser i ungdomsskolen. Hovedmålet med kurset er å utvikle en

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016

Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016 Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016 Antall timer pr uke: 1 time Lærer: Evelyn Haugen Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus februar 2014 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either

Detaljer

14:00 15:30 UTFORSKENDE ARBEIDSMÅTER I ALLE FAG

14:00 15:30 UTFORSKENDE ARBEIDSMÅTER I ALLE FAG 14:00 15:30 UTFORSKENDE ARBEIDSMÅTER I ALLE FAG Hva opplever dere gir læring? Tenk par - del Hva vet vi gir læring? gode relasjoner trygt læringsmiljø motiverte og engasjerte elever aktive og reflekterende

Detaljer

3 Førforståelse. Ingen kan lære deg noe som ikke allerede halvveis slumrer i din vitens morgendemring

3 Førforståelse. Ingen kan lære deg noe som ikke allerede halvveis slumrer i din vitens morgendemring 24 3 Førforståelse Ingen kan lære deg noe som ikke allerede halvveis slumrer i din vitens morgendemring Fra K. Gibran. Profeten: Om kunnskap Med førforståelse menes den innsikt lesere har når de møter

Detaljer

Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag hva, hvordan, hvorfor?

Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag hva, hvordan, hvorfor? Guri A. Nortvedt, ILS/UiO Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag hva, hvordan, hvorfor? 28. oktober 2014 Forforståelse Hva forstår du med «regning»? Tallregning Brøk Prosent Praktiske oppgaver

Detaljer