Bruk av multiple tekster døråpner eller stengsel for bedre læring. Helge Strømsø Pedagogisk forskningsinstitutt Universitetet i Oslo
|
|
- Charlotte Engebretsen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Bruk av multiple tekster døråpner eller stengsel for bedre læring Helge Strømsø Pedagogisk forskningsinstitutt Universitetet i Oslo
2 Læreboken
3 Multiple tekster
4 Multiple-documents literacy Multiple-documents literacy dreier seg om ferdigheter i å lokalisere, vurdere og bruke ulike tekstbaserte informasjonskilder med henblikk på å konstruere en sammenhengende, meningsfull representasjon av et tema eller en situasjon. (Bråten & Strømsø, 2010)
5 Bruk av multiple tekster døråpner eller stengsel for bedre læring? Irrelevant spørsmål? Å kunne forholde seg til en rekke ulike informasjonskilder om samme tema er en nødvendig kompetanse i et moderne samfunn. Elever må lære seg dette!
6 Utfordringer Bruk av flere informasjonskilder om et tema innebærer vanligvis økt kompleksitet og det blir mer utfordrende for elevene å skape sammenheng og mening i informasjonsmylderet. Elever (og studenter) arbeider i liten grad spontant med å vurdere og å skape sammenheng mellom multiple tekster.
7 Mulige fordeler Lesing av multiple tekster kan føre til konstruksjon av en dypere og mer integrert forståelse av et tema. Lesing av multiple tekster kan føre til konstruksjon av en mer fleksibel mental representasjon av innholdet, noe som innebærer at forståelsen av temaet er mindre knyttet til en bestemt tekst og at innholdet dermed blir lettere å hente fram igjen og anvende i nye situasjoner. Studier: Britt & Aglinskas (2002); Wolfe & Goldman (2005)
8 Ferdigheter 1. Integrere informasjon fra ulike kilder 2. Være oppmerksom på og vurdere kildeinformasjon
9 Jordens klima har til alle tider endret seg. Slike klimaendringer har fram til nylig hatt naturlige årsaker som for eksempel forandringer i solens styrke, endringer i jordens bane rundt solen og vulkanutbrudd. Nå kan det se ut til at menneskeheten for første gang står overfor en global klimaendring forårsaket av egne aktiviteter.
10 Jordens klima har til alle tider endret seg. Slike klimaendringer har fram til nylig hatt naturlige årsaker som for eksempel forandringer i solens styrke, endringer i jordens bane rundt solen og vulkanutbrudd. Nå kan det se ut til at menneskeheten for første gang står overfor en global klimaendring forårsaket av egne aktiviteter.
11 TEKST 1: Jordens klima har til alle tider endret seg. Slike klimaendringer har fram til nylig hatt naturlige årsaker som for eksempel forandringer i solens styrke, endringer i jordens bane rundt solen og vulkanutbrudd. Nå kan det se ut til at menneskeheten for første gang står overfor en global klimaendring forårsaket av egne aktiviteter. TEKST 2: Mange eksperter mener at økningen av drivhusgassen karbondioksid, som skyldes bruk av olje og gass, er et av de viktigste bidragene til den globale oppvarmingen. På nittitallet begynte Statoil, som de første i verden, å lagre denne drivhusgassen i havbunnen på Sleipnerfeltet i Nordsjøen.
12 Integrering av innhold: Mulige tiltak Mobilisere/styrke forkunnskaper Modellere og forklare strategier Plukke ut tekster som er relevante og gjerne relaterte til hverandre Begrense antall kilder
13 En avis er bedre enn et ukeblad. Et åpent område er bedre enn en gate. I begynnelsen er det bedre å løpe enn å gå. Du må trolig prøve noen ganger. Det krever visse ferdigheter, men disse er enkle å lære. Selv små barn har glede av det. Når du først har lyktes, blir det sjelden vesentlige problemer. Fugler vil sjeldent komme for nære. Derimot kan regnvær by på problemer. Det vil også bli vanskelig dersom mange mennesker gjør det samme. En trenger masse plass.
14 Hvordan lage og fly en drage En avis er bedre enn et ukeblad. Et åpent område er bedre enn en gate. I begynnelsen er det bedre å løpe enn å gå. Du må trolig prøve noen ganger. Det krever visse ferdigheter, men disse er enkle å lære. Selv små barn har glede av det. Når du først har lyktes, blir det sjelden vesentlige problemer. Fugler vil sjeldent komme for nære. Derimot kan regnvær by på problemer. Det vil også bli vanskelig dersom mange mennesker gjør det samme. En trenger masse plass.
15 (McNamara, Kintsch, Songer, & Kintsch, 1996)
16 Modellere og forklare strategier Elever arbeider i liten grad spontant med å integrere informasjon fra ulike tekster. Instruksjon om å gjøre det øker arbeidet med å integrere informasjon på tvers av tekster. Mulige strategier: Aktivt sammenligne innholdet i tekster (Britt & Garbys, 2001) Aktivt se etter uoverensstemmelser mellom tekster
17 Plukke ut tekster som er relevante og gjerne relaterte til hverandre Elever med begrensede forkunnskaper trenger mest bistand for å se relevansen Når tekster inneholder eksplisitte referanser til hverandre, har det vist seg å støtte leseren i å konstruere en integrert forståelse av innholdet (Wolfe & Goldman, 2005)
18 Begrense antall kilder Kompleksiteten i oppgaven øker med antall tekster I en studie der vgs elever leste 11 ulike dokumenter om en historisk hendelse, fikk de ikke økt forståelse for hendelsen når de leste mer enn 2 tekster. (Stahl et al., 1996)
19 Ferdigheter 1. Integrere informasjon fra ulike kilder 2. Være oppmerksom på og vurdere kildeinformasjon Sourcing (Britt & Garbys, 2000)
20 Sourcing 1. Identifikasjon av kildeinformasjon 2. Vurdering av kilden 3. Bruk av kildeinformasjon Kan ha betydning for : Hvordan vi forstår innholdet i tekster Hvilke informasjon vi vektlegger i tekster Hvordan vi vurdere forholdet mellom ulike tekster
21 Identifikasjon av kildeinformasjon Vi vet at elever (og studenter) ofte hopper over informasjon om kilden. Instruksjon har betydning for hvor mye oppmerksomhet kildeinformasjon får. Lokalisering av kildeinformasjon har sammenheng med sjanger. Det er ofte vanskeligere å identifisere kildeinformasjon ved lesing av web-tekster, enn ved lesing av papir tekster.
22
23 Identifikasjon av og hukommelse for kildeinformasjon kan også ha betydning for forståelsen av multiple dokumenter.
24 Syv autentiske tekster om klimaendringer med hovedfokus på årsaker, konsekvenser og tiltak.
25
26 Sammenheng mellom Hukommelse for kilde og leseforståelse Variabel Forkunnskaper - 2. Interesse.31** - 3. Hukommelse for kilde.24**.23** - 4. Intertekstuelle slutninger.40**.27**.41** Når en kjører regresjonsanalyser med disse variablene, predikerer Hukommelse for kilde elevenes resultater på prøven i leseforståelse ( Intertekstuelle slutninger ) når en først har kontrollert for effekten av Forkunnskaper og Interesse. (Strømsø, Bråten, & Britt, 2010)
27 Vurdering av kilden Hvor troverdig er kilden? Hvilke kriterier vektlegger vi ved vurdering av troverdighet?
28
29 Troverdighet
30 Kriterier for troverdighet
31 Sammenheng mellom vurderinger av troverdighet og leseforståelse 1. Det er en positiv sammenheng mellom hvor mye deltakerne stoler på de mest troverdige tekstene og leseforståelse. 2. Vektlegging av dokument type og utgiver korrelerer positivt med leseforståelse. (Bråten, Strømsø, & Britt, 2009)
32 1. I hvilken grad er studenter oppmerksomme på kildeinformasjon? 2. I hvilken grad bruker de kildeinformasjon for å belegge påstander?
33
34 Kildeovervåking (source monitoring) vurdert ved hjelp av høyt-tenkning (Strømsø, Bråten, Britt, & Ferguson, 2011) Alle studentene var oppmerksomme på kildeinformasjon under lesingen, men deres oppmerksomhet for og bruk av kildeinformasjon varierte enormt, fra 1 til 63 utsagn som refererte til kilder (M = 21.9). Implisitte referanser (f eks han, artikkelen) utgjorde 31% of kildeutsagnene. 34
35 Kildeovervåking (source monitoring) vurdert ved hjelp av høyt-tenkning (Strømsø, Bråten, Britt, & Ferguson, 2011) De fleste kildeutsagnene uttrykte bare oppmerksomhet for kildeinformasjon (66%), mens 27% tydet på en vurdering av kildens eller informasjonens troverdighet. Henholdsvis 6 og 1% tydet på bruk av kildeinformasjon for å predikere eller fortolke innhold. Mer enn halvparten av kildeutsagnene refererte til kilder i kilder. 35
36 Bruk av kilder i essays (Strømsø, Bråten, Britt, & Ferguson, 2011) 88% av studentene siterte kilder 48% av siteringene var implisitte 36% av siteringene viste til kilder som var referert i de leste tekstene ikke til de leste tekstene. Det er en positiv sammenheng mellom oppmerksomhet for kildeinformasjon ved lesing og presise referanser i essays (τ =.51, p <.001).
37 Mulige tiltak Oppmuntre elever til å merke seg kildeinformasjon og til å reflektere over forfatterens motiver. Oppmuntre elever til å vurdere kildens troverdighet. Drøfte hva som er relevante kriterier for troverdighet for ulike typer tekster. Tydeliggjøre at påstander ofte bør vise til kilder.
38 Takk for oppmerksomheten!
Lesing av multiple tekster
Lesing av multiple tekster Nettverk for skolebibliotek og læremidler 31.okt. 2008 Helge Strømsø Pedagogisk forskningsinstitutt Universitetet i Oslo Multiple-documents literacy Multiple-documents literacy
DetaljerÅ tilrettelegge leseopplæringen til elever med norsk som Andrespråk. Marit Aasen og Hege Rangnes
Å tilrettelegge leseopplæringen til elever med norsk som Andrespråk Marit Aasen og Hege Rangnes 26.11.15 1 Fem grunnprinsipper 1. Sterk sammenheng mellom vokabular og leseforståelse spesielt for flerspråklige
DetaljerDel 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn
Versjon 19. september 2007 Bokmål Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Her følger informasjon om den nasjonale prøven i lesing og hva prøven måler. 1. Lesing Nasjonale prøver i lesing
DetaljerMål, kjennetegn og kriterier. Ida Large Udir
Mål, kjennetegn og kriterier Ida Large Udir Fire prinsipper for god underveisvurdering 1. Elever og lærlinger skal forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem 2. Elever og lærlinger skal ha tilbakemeldinger
DetaljerDet første prinsippet for god underveisvurdering - regelverk, læreplaner og begreper
Det første prinsippet for god underveisvurdering - regelverk, læreplaner og begreper 19.03.13 Fire prinsipper for god underveisvurdering 1. Elevene/lærlingene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes
DetaljerPlan. - LESING bittelitt om hva det er og hvorfor det kan være så vanskelig å bli en god leser
Plan - LESING bittelitt om hva det er og hvorfor det kan være så vanskelig å bli en god leser - LESESTRATEGIER før, under og etter lesing - TIPS & TRIKS konkrete råd Men aller først Hva forteller denne
DetaljerKompetanseutvikling og behovet for sammenheng mellom ulike satsinger i skolen. Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer
Kompetanseutvikling og behovet for sammenheng mellom ulike satsinger i skolen Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Hva er -metodikk? Det handler om god opplæring Hva er felles? - Ny GIV og FYR
DetaljerSamling for ressurspersoner i Vurdering for læring 30.11.10
Samling for ressurspersoner i Vurdering for læring 30.11.10 Fire prinsipper for god underveisvurdering 1. Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem 2. Elevene skal ha tilbakemeldinger
DetaljerGrunnleggende prinsipper i læringsfremmende vurdering 21. September Egil Weider Hartberg
Grunnleggende prinsipper i læringsfremmende vurdering 21. September 2011 Egil Weider Hartberg Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either
DetaljerVeiledning del 1 til nasjonal prøve i lesing 2009
Versjon 21. juli 2009 Bokmål Veiledning del 1 til nasjonal prøve i lesing 2009 Informasjon om prøven og gjennomføringen 8. trinn 1 Informasjon om nasjonal prøve i lesing på 8. trinn Torsdag 17. september
DetaljerLikeverdige offentlige tjenester og veiledning av personer med innvandrerbakgrunn
Likeverdige offentlige tjenester og veiledning av personer med innvandrerbakgrunn Kompetansemiljøet Integrering, NAV Tiltak Oslo 22.05.2017 // Tone Salthe Likeverdig karriereveiledning er ikke det samme
DetaljerNivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5
Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet Bruke og forstå Bruker enkel tekst- og bildeformatering og kjenner til noen digitale begreper. Lagrer arbeider på digitale ressurser og følger regler for
DetaljerHva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver?
Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Innhold PIRLS-studien PIRLS er en internasjonal studie som måler elevers leseferdigheter på fjerde trinn i de landene som deltar. PIRLS står for Progress in International
DetaljerHvorfor satse på lesing?
Hvorfor satse på lesing? Resultatene fra bla. PISA-testene viser at ulikhetene mellom kjønn er større i Norge enn i de fleste land flere gutter enn jenter har negative holdninger til lesing og leser kun
DetaljerALU i 6 K regionen. Å tenke igjennom egne forkunnskaper
ALU i 6 K regionen Å tenke igjennom egne forkunnskaper 3. samling 01.02.201 Vigdis Refsahl Bredtvet kompetansesenter Lesing Avkode Forstå Indre holdepunkter Ytre holdepunkter Språk og struktur Bevisste
DetaljerMestringsbeskrivelser for nasjonale prøver i lesing
Mestringsbeskrivelser for nasjonale prøver i lesing ARTIKKEL SIST ENDRET: 23.05.2017 Mestringsnivåer 5. trinn Mestringsnivå 1 Skalapoeng: til og med 42 Finne - lokalisere tydelig uttrykte elementer i en
DetaljerLæringsfremmende vurderingskultur - Kompetanseutvikling gjennom MOOC. Vegard Meland Senter for Livslang Læring Høgskolen i Innlandet
Læringsfremmende vurderingskultur - Kompetanseutvikling gjennom MOOC Vegard Meland Senter for Livslang Læring Høgskolen i Innlandet Hvorfor fokus på læringsfremmende vurdering? Inside the black box artikkel
DetaljerNAV, Side 1
En avis er bedre enn et ukeblad. Et åpent område er bedre enn en gate. I begynnelsen er det bedre å løpe enn å gå. Du må trolig prøve noen ganger. Det kreves visse ferdigheter, men disse er enkle å lære.
DetaljerVeiledning i oppfølging av. resultater fra. nasjonal prøve i lesing. 5. trinn
Versjon 17. september 2008 Bokmål Veiledning i oppfølging av resultater fra nasjonal prøve i lesing 5. trinn Høsten 2008 1 Dette heftet er del 3 av et samlet veiledningsmateriell til nasjonal prøve i lesing
DetaljerLesing og skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag
Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag Lisbeth M Brevik (l.m.brevik@ils.uio.no) NOVEMBER 2014 Plan for dagen To ord om vurdering for læring LESING SKRIVING - Mange praktiske eksempler
DetaljerHvor står vi hvor går vi?
- Framfor menneskehetens største miljø-utfordring - IPCC-2007: Enda klarere at menneskeheten endrer klimaet - Til Kina Hvor står vi hvor går vi? Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt,
DetaljerDel 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 5. trinn
Versjon 19. september 2007 Bokmål Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 5. trinn Her følger informasjon om den nasjonale prøven i lesing og hva prøvene måler. 1. Lesing Nasjonale prøver i lesing
DetaljerLærer: vil du høre hvordan vi har tenkt?
Lærer: vil du høre hvordan vi har tenkt? PROBLEMLØSNING FOR SMÅTRINNET Tove Branæs Tone Skori Griser og høner På en gård er det griser og høner. Det er til sammen 24 dyr og 68 bein på gården. Hvor mange
DetaljerRefleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring
Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte
DetaljerLesing av fagtekst! - med eksempler fra naturfag! Wenche Erlien! Lesing av fagtekst!
- med eksempler fra naturfag! Wenche Erlien! Tema for foredraget! Hvorfor er lesing viktig for å lære fag? Hvordan kan systematisk arbeid med lesestrategier og aktiv lesing gi bedre læring? Praktiske eksempler
DetaljerBruk av digitale læringsmidler, læringsressurser og læringsomgivelser. Sten Ludvigsen, InterMedia, Universitetet ioslo Udir, Nov 2011
Bruk av digitale læringsmidler, læringsressurser og læringsomgivelser Sten Ludvigsen, InterMedia, Universitetet ioslo Udir, Nov 2011 Digitale Elever: lære om globale klimaendringer 66% virtuelle forsøk,
DetaljerALU i 6K REGIONEN. Å utdype mening i tekst. 4. samling Vigdis Refsahl. Bredtvet kompetansesenter
ALU i 6K REGIONEN Å utdype mening i tekst 4. samling 22.03.2011 Vigdis Refsahl Bredtvet kompetansesenter Program 1. Om å være orddetektiver i tekst. Om å fokusere på ordstrukturer og oppklaring av ordenes
DetaljerLesing av fagtekst! Wenche Erlien!
Wenche Erlien! Tema for foredraget! Hvordan kan systematisk arbeid med lesestrategier gi bedre læring? begreper leseengasjement lesestrategier før under og etter lesing tydelige leseoppdrag Viktigste begrunnelser
DetaljerÅ studere læreres tenkning en kilde til å forstå deres praksis. Wenche Rønning Nordlandsforskning
Å studere læreres tenkning en kilde til å forstå deres praksis Wenche Rønning Nordlandsforskning Grunnlag for presentasjonen To ulike forskningsprosjekter: Aktiv Læring i Skolen (ALiS); finansiert av NFR
DetaljerBasert på Developing good academic practices (The Open University) Sitering, referering og plagiering
Basert på Developing good academic practices (The Open University) Sitering, referering og plagiering God akademisk praksis Alle som leser det du skriver skal lett forstå hva som er dine tanker og ideer
DetaljerØkt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS
Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Diskuter oppgaven fra sist i Hva har jeg gjennomført? team eller grupper: Hvilken tekst jobbet elevene med? Hvilket formål
DetaljerVeiledning del 1 til nasjonal prøve i lesing 2009
Versjon 21. juli 2009 Bokmål Veiledning del 1 til nasjonal prøve i lesing 2009 Informasjon om prøven og gjennomføringen 5. trinn 1 Informasjon om nasjonal prøve i lesing på 5. trinn Torsdag 17. september
DetaljerLesing og skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag
Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag Marte Blikstad-Balas (marte.blikstad-balas@ils.uio.no) NOVEMBER 2014 Plan for dagen To ord om vurdering for læring LESING SKRIVING - Masse praktiske,
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
DetaljerHvem er elevene med stort læringspotensial? Vi går igjennom disse fire punktene:
Kjære lærer, Tusen takk for at du tar deg tid til å identifisere elever med stort læringspotensial i realfag som skal delta i prosjekt LUR ved Mailand VGS. Før du fyller ut den vedlagte sjekklisten, ber
DetaljerRAPPORT fra LINGCLIM skoleundersøkelse om forståelse av og holdninger til klima
RAPPORT fra LINGCLIM skoleundersøkelse om forståelse av og holdninger til klima Gjennomført september-desember 2013 Kjersti Fløttum og Vegard Rivenes, Institutt for fremmedspråk, Universitetet i Bergen
DetaljerGod lese- og skriveplanlegging. Unni Fuglestad og Inga Kjerstin Birkedal (Lesesenteret)
God lese- og skriveplanlegging Unni Fuglestad og Inga Kjerstin Birkedal (Lesesenteret) Sentrale spørsmål Kva er god planlegging av læring? Kva er læring? Kva er kompetanse? Korleis integrere lesing og
DetaljerLast ned Klima forklart - Christian Bjørnæs. Last ned
Last ned Klima forklart - Christian Bjørnæs Last ned Forfatter: Christian Bjørnæs ISBN: 9788274774827 Antall sider: 224 Format: PDF Filstørrelse:38.74 Mb Dette er en fortelling om klimaforskning. Forfatteren
DetaljerLast ned Klima forklart - Christian Bjørnæs. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Klima forklart Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Klima forklart - Christian Bjørnæs Last ned Forfatter: Christian Bjørnæs ISBN: 9788274774827 Antall sider: 224 Format: PDF Filstørrelse: 15.07 Mb Dette er en fortelling om klimaforskning. Forfatteren
DetaljerVeiledning i oppfølging av. resultater fra. nasjonal prøve i lesing. 8. trinn
Versjon 17. september 2008 Bokmål Veiledning i oppfølging av resultater fra nasjonal prøve i lesing 8. trinn Høsten 2008 1 Dette heftet er del 3 av et samlet veiledningsmateriell til nasjonal prøve i lesing
DetaljerNyheter og kritisk tenkning
Nyheter og kritisk tenkning Workshop kritisk tenkning, dag 2 Erik Ryen Fokus for seminaret 1. Hvilket potensiale ligger det i nyheter til å utvikle kritisk tenkning hos elevene? 2. Hvordan kan dette gjøres
DetaljerLesing av delvis motstridende tekster i syvende klasse
Wenke Mork Rogne Stipendiat ved Avdeling for humanistiske fag og lærerutdanning Høgskolen i Volda Helge I. Strømsø Professor ved Pedagogisk forskningsinstitutt Universitetet i Oslo Lesing av delvis motstridende
DetaljerFaglig drypp: Ulike typer kommunikasjon
Faglig drypp: Ulike typer kommunikasjon Utdrag fra Anne Øvstebø Vesterdals masteroppgave: Kommunikasjon mellom lærer og elever i et undersøkende og et tradisjonelt matematikklasserom. Evert Dean DIM-verksted
DetaljerForståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning
Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning Differensiering er en viktig strategi for å tilpasse opplæringen til elevenes ulike faglige behov. Derfor er det viktig å differensiere arbeidet
DetaljerUngdommers multiple tekstforståelse
Ungdommers multiple tekstforståelse En kvantitativ studie av forholdet mellom, kjønn, arbeidsminne, strategibruk og multippel tekstforståelse Morten Nytvedt Masteroppgave i pedagogisk-psykologisk rådgivning
DetaljerSamarbeid gav ivrige lesere. NAFO Joron Pihl. Høgskolen i Oslo
Samarbeid gav ivrige lesere NAFO 9.5.2011 Joron Pihl Høgskolen i Oslo «Multiplisitet prosjektet» «Multiplisitet, myndiggjøring, medborgerskap. Inkludering gjennom bruk av biblioteket som læringsarena (2007-2011)»
DetaljerKurstilbud fra Universitetsbiblioteket
Kurstilbud fra Universitetsbiblioteket KURSSKISSER Introduksjon til Universitetsbibliotekets tjenester og tilbud Sitering og etikk Litteratursøk til oppgaveskriving - basis Litteratursøk til oppgaveskriving
DetaljerNasjonale prøver i lesing
Nasjonale prøver i lesing Et ledd i vurderingsarbeidet Oddny Judith Solheim 16. oktober, 2008 Nasjonale prøver i lys av et sammenhengende prøveog vurderingssystem Hvem er mottagerne av informasjon fra
DetaljerOPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE
OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE Innledning I de 9. klassene hvor jeg var i praksis, måtte elevene levere inn formell rapport etter nesten hver elevøvelse. En konsekvens av dette kan etter
DetaljerHva sier egentlig prøveresultatene noe om?
Hva sier egentlig prøveresultatene noe om? - sammenhengen mellom formål, prøveutforming, resultater og slutninger Nasjonal konferanse om lesing 27.mars 2012 Oddny Judith Solheim Lesesenteret www.lesesenteret.no
DetaljerNasjonale prøver. Lesing 8. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål
Nasjonale prøver Lesing 8. trinn Eksempeloppgave 1 Bokmål En gruppe elever gjennomførte et prosjekt om energibruk og miljøpåvirkning. Som en avslutning på prosjektet skulle de skrive leserbrev til en avis.
DetaljerLesing av fagtekst i naturfag. Wenche Erlien, Naturfagsenteret
Lesing av fagtekst i naturfag Wenche Erlien, Naturfagsenteret Naturfagsenteret Nasjonalt ressurssenter i naturfag Kjerneaktiviteter Tidsskriftet Naturfag Naturfagkonferansen naturfag.no www.naturfagsenteret.no
DetaljerUndervisningsopplegg som tema i en utviklingsprosess
Undervisningsopplegg som tema i en utviklingsprosess Å arbeide med den grunnleggende ferdigheten å kunne regne ved å ta utgangspunkt i et undervisningsopplegg (ITP-modellen). Denne ressursen kan brukes
DetaljerOrd Lærerveiledning. Del 8: Arbeid med tekstboka side 103 138. Om tekstene. Å utvikle lesestrategier. Om tekstene. Arbeid med teksten etter lesing
Ord Lærerveiledning Del 8: Arbeid med tekstboka side 103 138 Om tekstene Arbeid med teksten etter lesing Arbeid med teksten før lesing Arbeid med teksten under lesing Aktiviteter Om tekstene Tekstene i
DetaljerLesing i naturfag. Wenche Erlien
Lesing i naturfag Wenche Erlien Tema for foredraget Hvorfor er naturfaglige tekster utfordrende? Hvordan skape leseengasjement? Hvordan kan fokus på lesing bidra til bedre læring i naturfag? Forskerspiren
DetaljerLærere må lære elever å lære
Artikkel i Utdanning nr. / Lærere må lære elever å lære Undersøkelser har vist at mange norske skoleelever har for dårlig lesekompetanse. Dette kan ha flere årsaker, men en av dem kan være at elevene ikke
DetaljerTilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter
Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Sørlandske lærerstemne 21. oktober 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring
DetaljerGlobale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet
Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk
DetaljerHØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs
HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN Lesing i videregående skole Leseveiledning i fagundervisningen Vår 2013 Samlingsbasert kurs 1 Lesing i videregående skole leseveiledning i fagundervisningen 1.1 Bakgrunn Lesing
DetaljerLast ned Skriftspråkets psykologi - Ivar Bråten. Last ned
Last ned Skriftspråkets psykologi - Ivar Bråten Last ned Forfatter: Ivar Bråten ISBN: 9788276340150 Antall sider: 70 Format: PDF Filstørrelse:34.52 Mb I denne boka hevder forfatteren at lesing og skriving
DetaljerVeiledning. Nasjonale prøver i lesing for 8. og 9. trinn. Versjon: november 2010, bokmål
Veiledning Nasjonale prøver i lesing for 8. og 9. trinn Versjon: november 2010, bokmål Nasjonale prøver i lesing for 8. og 9. trinn Her får du generell informasjon om nasjonale prøver i lesing og hva prøven
DetaljerLast ned Organisasjonsteori - Jon Aarum Andersen. Last ned
Last ned Organisasjonsteori - Jon Aarum Andersen Last ned Forfatter: Jon Aarum Andersen ISBN: 9788215014678 Antall sider: 315 Format: PDF Filstørrelse:12.02 Mb Dette er en nyskapende innføringsbok i organisasjon
DetaljerHva lærerne rapporterer om egen undervisning i lesestrategier, 4. trinn
Hva lærerne rapporterer om egen undervisning i lesestrategier, 4. trinn PIRLS-konferansen, Sola 6.12.17 Ingeborg M. Berge Forskningsspørsmål Hvilke strategier rapporterer lærerne at de underviser i og
DetaljerANALYSE AV DATA SOM GRUNNLAG FOR LÆRING
ANALYSE AV DATA SOM GRUNNLAG FOR LÆRING / Conexus Yngve Lindvig Conexus AS Grønland 32 B, 3045 Drammen post@conexus.no www.conexus.no Telefon: 02182 Analyse og analysekompetanse : Aldri har det vært så
DetaljerHva betyr det å lære sammen?
Samarbeid Om samarbeid Hvis du har et eple og jeg har et eple og vi bytter, har vi begge fortsatt ett eple. Men hvis du har en idé og jeg har en idé og vi bytter, vil vi begge ha to ideer. George Bernard
DetaljerTest of English as a Foreign Language (TOEFL)
Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus 20.03.14 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive
DetaljerSolaktivitet og klimaendringer. Sigbjørn Grønås Geofysisk institutt, UiB
Solaktivitet og klimaendringer Sigbjørn Grønås Geofysisk institutt, UiB Budskap Solaktivitet spiller en stor rolle for naturlige klimaendringer Mye usikkert i forståelsen av hvordan solaktivitet virker
DetaljerHvordan hjelpe barna til. å bli gode lesere?
1 Hvordan hjelpe barna til å bli gode lesere? Vigdis Refsahl 2 Lesing Avkode + Forståelse 3 Å stoppe opp mens man leser - Hva lurer jeg på? - Hva vet jeg om dette fra før? - Hva skjer videre? - Hva tenker
DetaljerDigitale ferdigheter og digital dømmekraft Voksenopplæring Buskerud 16. august 2016
Digitale ferdigheter og digital dømmekraft Voksenopplæring Buskerud 16. august 2016 Min plan for dagen Hva er digital kompetanse og hvorfor er det så viktig? Digitale verktøy og ressurser Digital klasseledelse
DetaljerRetningslinjer for skriftlige arbeider
Retningslinjer for skriftlige arbeider Praktiske råd I løpet av masterstudiet i spesialpedagogikk må studentene levere inn flere forskjellige skriftlige arbeider. Oppgavetypene vil variere og emneplanene
DetaljerUtvikling av informasjonskompetanse hos elever på barnetrinnet
Utvikling av informasjonskompetanse hos elever på barnetrinnet Utfordringer for skolebiblioteket Marit Øraker Strømsøe November 2009 HOLUMSKOGEN SKOLE Nittedal - Akershus Bygget i 1998 Mediatekansvarlig
Detaljer24.11.2010. Hvorfor får elevene problemer med tekstoppgaver? Hva kan vi gjøre for at elevene skal mestre tekstoppgaver bedre?
Hvorfor får elevene problemer med tekstoppgaver? Hva kan vi gjøre for at elevene skal mestre tekstoppgaver bedre? Mona Røsseland Matematikksenteret (for tiden i studiepermisjon) Lærebokforfatter, MULTI
DetaljerKartlegging av barn og unges lese- og skrivevansker med Arbeidsprøven.
Kartlegging av barn og unges lese- og skrivevansker med Arbeidsprøven. Forfattere: Duna K.E., Frost J., Godøy, O. og Monsrud, M. Bredtvet kompetansesenter 2003 Arbeidsprøven* er et materiell beregnet til
DetaljerI dette undervisningsopplegget skal elevene bruke forhold og kunnskap om geometriske figurer til å innrede en vegg med plakater og ei dartskive.
Geometri og måling I dette undervisningsopplegget skal elevene bruke forhold og kunnskap om geometriske figurer til å innrede en vegg med plakater og ei dartskive. ARTIKKEL SIST ENDRET: 27.10.2015 Hovedområde
DetaljerLæreplan i morsmål for språklige minoriteter
Læreplan i morsmål for språklige minoriteter Gjelder fra 01.08.2007 http://www.udir.no/kl06/nor8-01 Formål Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående
DetaljerLÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER
Fastsatt 02.07.07, endret 06.08.07 LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående opplæring. Opplæringen
DetaljerNorsk. Arbeidsgruppe. Bente Hagen. Ingebjørg Vatnøy
Norsk Arbeidsgruppe Bente Hagen Ingebjørg Vatnøy Muntlige tekster Gjennomføre enkle foredrag og presentasjoner, tilpasset ulike mottakere. Vurdere egne og andres muntlige fremføringer. Formidler stoffet
DetaljerÅ utfordre og motivere i lese- og skriveopplæringen
Å utfordre og motivere i lese- og skriveopplæringen Av Trude Alfsvåg og Ella M. C. Idsøe Elever med stort læringspotensial har evner til å arbeide med komplekse tekster og utfordrende oppgaver, og har
DetaljerHvorfor satse på lesing?
Hvorfor satse på lesing? Resultatene fra bla. PISA-testene viser at ulikhetene mellom kjønn er større i Norge enn i de fleste land flere gutter enn jenter har negative holdninger til lesing og leser kun
DetaljerLesing og skriving i naturfag!
!!! - aktiviteter som fremmer læring! Wenche Erlien! Integrering av GRF i fag! Kunnskapsløftet tung bør å bære? (NIFU STEP rapport 42/2009). Læreplankravet om GRF har foreløpig ikke ført til særlige endringer
DetaljerÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG
ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år bruker vi lesebok for 5.trinn, Arbeidsbok 3 til
DetaljerLæreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering
Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Status: Bearbeidet versjon etter høring. Fastsettes av Utdanningsdirektoratet. Om faget Fagets relevans og sentrale verdier
DetaljerFormål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske
DetaljerLese, skrive, reflektere Om vurdering i norskfaget
Lese, skrive, reflektere Om vurdering i norskfaget Henning Fjørtoft (@hennif) Førsteamanuensis i norsk fagdidaktikk 1 Vurdering Lesing og leseforståelse Skriving Helhet og sammenheng i norskfaget Vurdering
DetaljerVEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal
VEILEDET LESING HVILKE FORVENTNINGER HAR DERE TIL DENNE ØKTEN? PLAN: Hva er lesing? Hvorfor leser vi? Hva sier K-06? Hva er veiledet lesing? PAUSE Hvordan bruke veiledet lesing? Praksisfortellinger Foreldresamarbeid
DetaljerEN PROFIL AV SPANSKLÆRERE I NORSK SKOLE: HVA MENER ELEVENE? HVORDAN PÅVIRKER LÆREREN ELEVENES MOTIVASJON?
EN PROFIL AV SPANSKLÆRERE I NORSK SKOLE: HVA MENER ELEVENE? HVORDAN PÅVIRKER LÆREREN ELEVENES MOTIVASJON? Debora Carrai Høgskolen i Østfold ILS, Universitetet i Oslo Hva er elevenes mening om lærerens
DetaljerGrunnleggende læringsressurser. Eureka!8 Kap.1 Arbeid med stoffer Renseteknologi S26-27 utgår
SKOLEÅR: 2018/2019 FAG: Naturfag FAGLÆRERE: Jørgen Eide, Kåre Andre Djupesland & Ellen Kristensen Uke Tema og kompetansemål Arbeidsmåter og Grunnleggende læringsressurser ferdigheter 34-36 formulere testbare
DetaljerHvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1
Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Camilla Nilsson og Skjalg Thunes Tananger ungdomsskole, Sola kommune MÅL: At tilhørerne etter presentasjonen
DetaljerDel I Lesing en sammensatt kompetanse
Innhold 5 Innhold Forord.... 9 Innledning.... 11 Lesingens rolle... 11 Tid for videre leseopplæring... 12 Leseopplæring alle læreres ansvar... 14 Bokas oppbygning... 18 Del I Lesing en sammensatt kompetanse
DetaljerDen naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis
Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Regionsamling Lærere, Oslo, Akershus, Østfold Tirsdag 10. april Universitetet i Oslo Velkommen Velkommen Konferanse i Oslo STED:
DetaljerDen naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Workshop Utforskende arbeidsmåter
Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Workshop Utforskende arbeidsmåter Eli Munkebye og Ingunn Skalstad 8. februar 2019 Workshop Hva vil det si å være utforskende? Eksempler
DetaljerPraksiseksempel - Bruk av konstruert modelltekst i skriveopplæringen
Praksiseksempel - Bruk av konstruert modelltekst i skriveopplæringen Dette undervisningsopplegget handler om bevisstgjøring av formålet og mottakeren, og det bruker en konstruert modelltekst som forbilde
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013
November 2012 NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013 Lese for å lære er et videreutdanningstilbud (30 sp) for lærere som underviser i ungdomsskolen. Hovedmålet med kurset er å utvikle en
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016
NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og
DetaljerÅrsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016
Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016 Antall timer pr uke: 1 time Lærer: Evelyn Haugen Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus februar 2014 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either
Detaljer14:00 15:30 UTFORSKENDE ARBEIDSMÅTER I ALLE FAG
14:00 15:30 UTFORSKENDE ARBEIDSMÅTER I ALLE FAG Hva opplever dere gir læring? Tenk par - del Hva vet vi gir læring? gode relasjoner trygt læringsmiljø motiverte og engasjerte elever aktive og reflekterende
Detaljer3 Førforståelse. Ingen kan lære deg noe som ikke allerede halvveis slumrer i din vitens morgendemring
24 3 Førforståelse Ingen kan lære deg noe som ikke allerede halvveis slumrer i din vitens morgendemring Fra K. Gibran. Profeten: Om kunnskap Med førforståelse menes den innsikt lesere har når de møter
DetaljerRegning som grunnleggende ferdighet i alle fag hva, hvordan, hvorfor?
Guri A. Nortvedt, ILS/UiO Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag hva, hvordan, hvorfor? 28. oktober 2014 Forforståelse Hva forstår du med «regning»? Tallregning Brøk Prosent Praktiske oppgaver
Detaljer