Nasjonale prøver

Transkript

1 Nasjonale prøver Veiledning til lærere Lesing 8. og 9. trinn «Nasjonale prøver er et nyttig verktøy for læreren, skolen og skoleeieren fordi det gir informasjon om hvordan eleven mestrer lesing, regning og engelsk» Bokmål

2 Innhold Nytt i Nasjonal prøve i lesing for 8. og 9. trinn... 3 Hva måler nasjonal prøve i lesing?... 4 Hvordan bruke resultatene som grunnlag for videre læring? FØR PRØVEN GJENNOMFØRING ETTER PRØVEN... 7 Resultater og oppfølging... 7 Oppfølging av resultatene i PAS... 7 Analyseverktøyet... 8 Mestringsnivåer... 8 Oppfølging av resultatene i lærerkollegiet Sammenlikning mellom prøven på 8. og 9. trinn Oppfølging av elevgruppen Oppgaveformat Teksttype Fagtilknytning Oppfølging av den enkelte elev Skoleleders ansvar Tips til informasjon og aktuelle ressurser Nytt i 2013 I år vil analyseverktøyet, regnearket som et verktøy for oppfølging av resultatene fra prøvene, være tilgjengelig for alle nasjonale prøver, også for engelsk. Nå foreligger det nasjonale prøver i lesing på alle de tre samiske språkene. Som en hjelp og inspirasjon til oppfølgingsarbeidet med prøvene har Utdanningsdirektoratet laget to filmer om gjennomføring av nasjonale prøver i lesing og regning. Disse ligger tilgjengelig på Utdanningsdirektoratets nettsider under nasjonale prøver. Du finner dem også på Nasjonale prøver, lesing 8. og 9. trinn Veiledning til lærere Side 2 av 19

3 1 Nasjonal prøve i lesing for 8. og 9. trinn Denne veiledningen er skrevet for deg som har elever som skal gjennomføre nasjonal prøve i lesing på 8. og 9. trinn. Veiledningen inneholder råd og retningslinjer for hva som bør gjøres før, under og etter prøvegjennomføringen. Siste del av veiledningen sier noe om hvordan resultatene kan brukes til videre oppfølging, og gir råd til arbeidet med lesing som grunnleggende ferdighet. Du kan lese mer om nasjonale prøver på Utdanningsdirektoratets nettsider Det er viktig at du har satt deg inn i innholdet i denne veiledningen i god tid før selve prøvedagen. Ta kontakt med skoleledelsen dersom du har spørsmål om gjennomføringen. Bakerst i veiledningen finner du en oversikt over skoleledelsens ansvar før, under og etter gjennomføringen. FAKTA OM NASJONALE PRØVER Hva er formålet med nasjonale prøver? Prøvene skal gi informasjon til elever, lærere, skoleledere, foreldre, skoleeiere, de regionale myndigheter og det nasjonale nivået som grunnlag for kvalitetsutvikling i opplæringen. Hva måler nasjonale prøver? Prøvene skal undersøke i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med læreplanens mål for de grunnleggende ferdighetene regning og lesing og i deler av faget engelsk. Nasjonale prøver gir informasjon om elever på alle nivåer og skiller seg fra kartleggingsprøver som gir informasjon om elever som trenger spesiell oppfølging. Må alle elever ta nasjonale prøver? Prøvene er obligatoriske. Skoleleder kan kun vurdere fritak for elever med rett til spesialundervisning eller særskilt språkopplæring for språklige minoriteter, hvor resultatet fra prøven eleven blir fritatt fra, ikke vil ha mye å si for elevens opplæring. Kan elever få tilrettelagt nasjonale prøver? Enkelte elever kan ha behov for særskilt tilrettelegging under gjennomføring av en nasjonal prøve. Skolelederen har ansvar for all slik tilrettelegging. Prøvene i regning og lesing er tilrettelagt for punktskrift- og tegnspråkbrukere. Hvem har ansvaret for gjennomføringen av nasjonale prøver? Ved offentlige skoler er det kommunen som har det overordnede ansvaret for gjennomføringen, ved private skoler er det skolestyret som har dette ansvaret. Skolelederen er ansvarlig for gjennomføringen av nasjonale prøver på sin skole etter retningslinjene som er gitt i veiledningen til skoleledere og skoleeiere. Nasjonale prøver, lesing 8. og 9. trinn Veiledning til lærere Side 3 av 19

4 Hva måler nasjonal prøve i lesing? Nasjonale prøver i lesing måler i hvilken grad elevenes leseferdigheter er i samsvar med kompetansemål i læreplanen, der leseferdigheter er integrert i alle fag. Dette innebærer at prøven er en prøve i lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag. Rammeverk for grunnleggende ferdigheter som du finner på Utdanningsdirektoratets nettsider beskriver hva lesing er, og hvordan ferdigheten utvikles. Lesing som grunnleggende ferdighet innebærer at elevene kan tilegne seg informasjon og forstå og vurdere et mangfold av tekster og teksttyper innenfor de enkelte fagene. Hvert fag har fagspesifikke tekster med ulike framstillingsformer. Prøven er den samme på 8. og 9. trinn og tar utgangspunkt i kompetansemål etter 7. trinn. Oppgavene og tekstene har forskjellig vanskegrad. På den måten vil elever som presterer svakt, klare noe, mens elever som presterer godt, vil få oppgaver de synes er utfordrende. Ulike tekster fordrer ulike lesemåter. Noen ganger må eleven finne svaret slik det står i teksten. Andre ganger må eleven selv tolke, reflektere eller foreta vurderinger, og noen av de åpne oppgavene krever også skriftlige begrunnelser. På bakgrunn av dette deler vi leseforståelse inn i følgende aspekter: 1. finne informasjon i teksten 2. tolke og forstå teksten 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold De tre aspektene finnes ikke som atskilte ferdigheter hos elevene. Det er derfor ikke relevant å se isolert på disse delkompetansene, men de kan si noe om hva som er hovedhensikten med den enkelte oppgaven. Nasjonale prøver, lesing 8. og 9. trinn Veiledning til lærere Side 4 av 19

5 Hvordan bruke resultatene som grunnlag for videre læring? All vurdering som gis underveis i opplæringen, kalles underveisvurdering og skal fremme læring. Alle elever har krav på dette, og det er viktig at elevene forstår målene i opplæringen som forventes av dem. Det er viktig at lærerne bruker informasjonen fra prøveresultatene til å tilpasse den videre opplæringen etter elevenes læringsbehov. God underveisvurdering kalles også Vurdering for læring og fire prinsipper er sentrale når man bruker resultatene fra prøven til videre arbeid. Følgende prinsipper er beskrevet i forskrift til opplæringslova kap. 3. FIRE PRINSIPPER Elevenes forutsetninger for å lære kan styrkes dersom elevene 1. forstår hva de skal lære, og hva som er forventet av dem 2. får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen 3. får råd om hvordan de kan forbedre seg 4. er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling Et sentralt poeng er: Hvilke mål skal jeg oppnå, hvor er jeg i forhold til disse målene, og hvordan skal jeg meg komme dit? Elevene skal forstå hva de skal lære, og hva som er forventet av dem Når du jobber med prøver og vurdering, er det viktig at elevene vet hvorfor de blir vurdert, og hva som forventes av dem. Elevene må vite hvorfor det er viktig å arbeide med lesing som grunnleggende ferdighet. Snakk derfor med elevene om hva som er hensikten med prøven, og hva prøven måler. Gi tilbakemeldinger og råd om veien videre Faglige tilbakemeldinger er en sentral del av vurdering- og oppfølgingsarbeidet. Disse skal fortelle om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen og skal inneholde råd og veiledning om hvordan elevene kan forbedre seg. Resultatene og informasjon fra prøven kan gi deg et bilde av hva elevene mestrer, og av hva de må arbeide videre med. Denne informasjonen bør du se i sammenheng med annen informasjon du har om elevene fra før, og bør brukes i dialog med elever og foreldre. Involver elevene Du bør involvere elevene når du gjennomgår prøven. Det å stille elevene spørsmål om hva de tror de har fått til, og hva de bør øve mer på, kan bidra til at de reflekterer over egen mestring. Etter at resultatene er gjennomgått, kan det være nyttig å la elevene være med på å reflektere over svarene sine og planlegge hva de kan gjøre for å forbedre seg. Elevenes egenvurderinger kan gi deg viktig informasjon om hva de synes er vanskelig, og hva de må arbeide mer med. Egenvurdering kan også bidra til at elevene får et mer bevisst forhold til egen kompetanse i lesing. Nasjonale prøver, lesing 8. og 9. trinn Veiledning til lærere Side 5 av 19

6 2 FØR PRØVEN Før prøven er det viktig at både elevene og deres foreldre kjenner til de nasjonale prøvene og hensikten med å gjennomføre dem. Elevene kan bli kjent med prøven i forkant av prøvegjennomføringen ved å bruke eksempeloppgaver og tidligere oppgaver som du finner på Utdanningsdirektoratets nettsider. Hensikten med å gjennomgå eksempeloppgavene er at elevene skal bli kjent med oppgaveformatet og bli trygge på prøvesituasjonen. Eksempeloppgavene er ikke fullverdige prøver, men gir eksempel på oppgavetyper som elevene møter i prøven. Det finnes ikke vurderingsveiledninger eller fasit til disse oppgavene, og resultatene skal ikke registreres i PAS. INFORMASJON TIL ELEVENE Det er viktig at du i forkant av prøven forteller elevene hva prøven måler, og hvorfor det er viktig med grunnleggende ferdigheter i lesing. I nasjonale prøver i lesing skal elevene lese tekster fra mange fag, for eksempel en artikkel fra samfunnsfag eller en tabell fra naturfag. Prøven er laget slik at den måler ferdigheter på alle nivåer, og elevene må være forberedt på at de kommer til å få oppgaver som de synes er vanskelige. Prøven måler grunnleggende ferdigheter i lesing i ulike fag. Elevene skal ha med seg blyant og kladdeark. Ingen andre hjelpemidler er tillatt. Prøvetiden er 90 minutter, og elevene må sitte prøvetiden ut. Prøven skal gi informasjon om hva elevene kan, og hva de kan ha utbytte av å arbeide mer med. Det lages nye prøver hvert år. Prøven har både lette, middels og vanskelige oppgaver, og elevene bør svare det de tror er riktig Riktig svar på oppgaven gir 1 eller 2 poeng. Det blir ikke trukket poeng for feil svar. Prøven består av åpne oppgaver og flervalgsoppgaver. Noen av oppgavene er interaktive. I de åpne oppgavene skal du skrive svaret. I flervalgsoppgaver skal du velge ett av flere svaralternativ. I interaktive oppgaver skal du flytte på ett eller flere objekter. INFORMASJON TIL FORELDRE Skolen mottar foreldrebrosjyrer om nasjonale prøver i trykt versjon på bokmål og nynorsk. Foreldre skal få utdelt denne ved skolestart. Brosjyren kan også lastes ned fra Utdanningsdirektoratets nettsider ( og her er det også versjoner av brosjyren på nord-, sør- og lulesamisk, og engelsk. Etter gjennomføringen er det viktig at resultatene og råd om veien videre blir kommunisert med foreldre, slik at de kan følge med på og støtte opp om utviklingen til eget barn. Nasjonale prøver, lesing 8. og 9. trinn Veiledning til lærere Side 6 av 19

7 3 GJENNOMFØRING INFORMASJON OM PRØVEGJENNOMFØRINGEN Elevene bør sitte slik at de ikke kan se prøvene til hverandre. På første side i prøveheftet er det informasjon til eleven. Les dette høyt sammen med elevene før prøven starter. Elevene kan levere besvarelsene før prøvetiden er ute, men alle elevene må sitte på plassen sin til den oppsatte prøvetiden er ute (90 min.). Du skal sørge for at elevene har blyant og kladdeark. Ingen andre hjelpemidler er tillatt. Du bør oppmuntre elevene til å arbeide godt med prøven og be dem se igjennom det de har gjort før innlevering. Du bør gi støtte og trygghet til elevene som gjennomfører prøven. 4 ETTER PRØVEN I denne delen får du informasjon om hvordan du skal registrere resultatene, hvordan de presenteres, og hvordan du kan bruke disse i den videre oppfølgingen av elevene. Resultater og oppfølging På slutten av prøvedagen vil en vurderingsveiledning/fasit til oppgavene bli publisert i PAS. Se brukerveiledning for PAS/PGS for mere informasjon. I de åpne oppgavene skal elevene selv skrive svaret. Disse oppgavene skal vurderes av deg i tråd med vurderingsveiledningen, der det er gitt eksempler på elevsvar for å hjelpe deg i vurderingsarbeidet. Du må vurdere om svaret er akseptabelt eller ikke, sette poeng og taste dette inn i PAS. Når du har registrert resultatene i PAS får du tilgang til ulike resultatrapporter, bl.a. grupperapport (NP01) og oppgaverapport (NP06). De endelige resultatene fra nasjonale prøver blir publisert i Skoleporten 6 til 8 uker etter gjennomføringen. For å komme raskere i gang med oppfølgingen av elevene får du tilgang til foreløpige poenggrenser for mestringsnivåene i PAS. De viser hvilket mestringsnivå elevene mest sannsynlig vil befinne seg på. Det er viktig å være klar over at den foreløpige beregningen kan avvike noe fra de endelige poenggrensene som blir publisert i Skoleporten. Oppfølging av resultatene i PAS Etter at du har registrert elevens resultater, kan du i tillegg til de ulike resultatrapportene i PAS også bruke et enkelt analyseverktøy i form av et regneark i oppfølgingen av elevene. Nasjonale prøver, lesing 8. og 9. trinn Veiledning til lærere Side 7 av 19

8 Dette finner du i PAS rapport med poengsummer per elev per oppgave og totalt (NP01) rapport med fordeling på de ulike svaralternativene, for eksempel at 25 prosent av elevene svarte svaralternativ A (NP06) et analyseverktøy, i form av et regneark, for oppfølging av resultater med foreløpige poenggrenser for mestringsnivå Analyseverktøyet Analyseverktøyet (regnearket i PAS) kan være til hjelp for å se hvilke aspekt ved lesing, oppgaveformat og teksttyper din elevgruppe mestrer godt eller trenger å arbeide mer med. Du vil også se hvilke fag de ulike oppgavene kan knyttes til. Sammen med mestringsbeskrivelsene kan resultatene vise tendenser for dine elever. For at resultatene du får presentert, skal kunne sammenlignes med resultatene på nasjonalt nivå og gi mest mulig solid informasjon, er de presentert på gruppenivå. De sier noe om tendenser i svarene for din elevgruppe. Det finnes ikke en slik oversikt på elevnivå fordi det ikke vil gi den samme pålitelige informasjonen. Rapportene i PAS gir deg informasjon om den enkelte elevs poeng på prøven. Mestringsbeskrivelsene viser hva som kjennetegner den typiske eleven på de ulike nivåene. Hvilken informasjon finner jeg i analyseverktøyet? hvilket leseaspekt hver oppgave måler (finne, tolke, reflektere) hvilken teksttype oppgaven omhandler (f.eks. informerende, argumenterende eller instruerende) hvilke fag hver oppgave kan knyttes til (f.eks. samfunnsfag og norsk) hva slags format oppgavene har (åpen, flervalg eller sammensatt) hvilken vanskegrad hver oppgave har elevgruppens resultater for de ulike oppgavene i prøven elevgruppens foreløpige resultater fordelt på mestringsnivå sett i forhold til landsgjennomsnittet Mestringsnivåer Elevene blir fordelt på de ulike mestringsnivåene etter den poengsummen de får på prøven. På 8. og 9. trinn er det tre mestringsnivåer, der nivå 1 er det laveste og nivå 5 det høyeste nivået. Til hvert nivå følger en kort tekst som beskriver ferdighetene til den typiske elev på dette nivået. I beskrivelsen for et nivå gjentas ikke ferdigheter som allerede er beskrevet på et lavere nivå. Nivåene er bygd opp med en progresjon, slik at en elev som har poengskår tilsvarende mestringsnivå 5, kan antas å ha ferdigheter som er beskrevet på nivå 1 til og med nivå 5. Krav til ferdigheter som evne til refleksjon, analyse og vurdering av egne svar, øker med stigende mestringsnivå. Nasjonale prøver, lesing 8. og 9. trinn Veiledning til lærere Side 8 av 19

9 Mestringsnivå 1 Finne Tolke Reflektere lokalisere tydelig uttrykte elementer i en tekst med lite konkurrerende informasjon trekke enkle slutninger eller oppfatte hovedtemaet i en tekst når innholdet er tydelig uttrykt i teksten bruke personlige meninger til å kommentere form eller innhold i en tekst Mestringsnivå 2 Finne Tolke Reflektere lokalisere tydelig uttrykte elementer i en tekst med noe konkurrerende informasjon trekke slutninger eller oppfatte hovedtemaet i en tekst på bakgrunn av informasjon som ikke er tydelig uttrykt bruke personlige erfaringer eller holdninger til å vurdere form eller innhold i en tekst Mestringsnivå 3 Finne Tolke Reflektere lokalisere elementer flere steder i en tekst som inneholder klart konkurrerende informasjon definere et ikke tydelig uttrykt tema i en tekst eller forstå sammenhenger mellom ulike deler av en tekst bruke personlige erfaringer eller formell kunnskap til å gi en begrunnet vurdering av form eller innhold i en tekst Mestringsnivå 4 Finne Tolke Reflektere lokalisere og kombinere ulike elementer som finnes flere steder i en tekst, og vurdere hvilke av dem som er relevante forstå hvordan ikke tydelig uttrykte elementer i en tekst henger sammen, eller hvordan disse henger sammen med teksten som helhet gi en begrunnet vurdering av form eller innhold i en tekst ved å sammenligne, kontrastere eller kategorisere informasjon Mestringsnivå 5 Finne Tolke Reflektere lokalisere og kombinere ulike elementer som finnes flere steder i en tekst, og skille relevant informasjon fra sterkt konkurrerende informasjon forstå tvetydigheter, meningsinnhold som står i motsetning til det forventede, eller meningsinnhold som er negativt uttrykt i en tekst vurdere form eller innhold i en tekst kritisk og analytisk, eller å utforme hypoteser ved å sammenligne, kontrastere eller kategorisere informasjon i en tekst Nasjonale prøver, lesing 8. og 9. trinn Veiledning til lærere Side 9 av 19

10 Det er viktig å være klar over at elevene innenfor hvert nivå har fått ulike poengsummer på prøven, og at enkelte elever kan ha fått en poengsum som ligger nær en grenseverdi mellom to nivåer. Beskrivelsene må derfor tolkes som en generell beskrivelse av ferdighetene til alle elever på dette mestringsnivået. Det kan hende at en elev vanligvis får til oppgaver som hun eller han ikke fikk til på nasjonale prøver, eller at beskrivelsen av elevens mestringsnivå ikke stemmer med det læreren vet om elevens ferdigheter. Derfor er det viktig at du også støtter deg til annen informasjon du har om elevene fra før. Mestringsnivå 1 omfatter også elever som har fått null eller svært få poeng på prøven. Det betyr at noen elever kan få en beskrivelse som er mer positiv enn det prøveresultatet til eleven viser. Beskrivelsen av mestringsnivå 1 kan likevel være til hjelp for hvordan eleven kan utvikle ferdighetene sine. Etter gjennomføringen er det viktig at resultater og råd om veien videre kommuniseres med foresatte, slik at de kan følge med på og støtte opp om eget barns utvikling. Oppfølging av resultatene i lærerkollegiet De grunnleggende ferdighetene er integrert i kompetansemålene til det enkelte faget. Selv om ferdighetene er uttrykt på ulik måte og i varierende grad i læreplanene, vil oppfølgingen av nasjonale prøver i lesing være viktig for lærere i alle fag, ikke bare for norsklæreren. Prøven inneholder tekster fra ulike fagområder, og den måler lesing som grunnleggende ferdighet på tvers av fag. Det er derfor naturlig å diskutere resultater fra nasjonale prøver i lærerkollegiet. Ved at lærerne i fellesskap oppsummerer resultatene av prøven, kan lærerkollegiet få oversikt over både hva elevene mestrer, og hva de bør arbeide mer med i de ulike fagene. Resultatene som du får ved å bruke regnearket i PAS, viser hvordan elevene har prestert på de ulike tekstene og oppgavene i prøven. Dersom resultatene for eksempel avdekker spesielle svakheter knyttet til en naturfags- eller samfunnsfagstekst, må lærerne i disse fagene involveres for å finne ut hva problemene kan skyldes, og hvilke tiltak som bør settes i verk. Det kan for eksempel dreie seg om mangelfull begrepsforståelse for fagspesifikke ord og begreper, eller det kan skyldes at elevene har problemer med å kombinere informasjon fra ulike kilder i sammensatte tekster, noe som er svært vanlig i disse fagene. Dersom elevgruppen har svake resultater på tekster som inneholder mye tallmateriale (prosent, kakediagram, regnskapstabeller), må matematikklæreren involveres. Når skolen analyserer prøveresultatene, er det viktig å ta hensyn til lokale forhold, blant annet lokalt læreplanarbeid, satsingsområder eller kjennetegn ved det enkelte årskullet eller den enkelte klasse. Spesielt ved små skoler og kommuner kan noen få elever som presterer veldig svakt eller veldig sterkt, gi store utslag på resultatene. Resultatene må også vurderes ut fra det generelle inntrykket av elevenes ferdigheter, motivasjon og arbeidsinnsats. Sammenlikning mellom prøven på 8. og 9. trinn Elevene på 8. og 9. trinn gjennomfører den samme prøven. Nasjonale prøver utvikles på samme måte hvert år, men med nye oppgaver. Det er mulig å sammenlikne gjennomsnittet og se om fordelingen på mestringsnivåene forandrer seg, eller om Nasjonale prøver, lesing 8. og 9. trinn Veiledning til lærere Side 10 av 19

11 elevene på de laveste mestringsnivåene gjør det bedre på 9. trinn i år enn på 8. trinn i fjor. Siden ingen av oppgavene i år er identiske med oppgavene fra i fjor, gir sammenlikningen begrenset informasjon. Vær klar over at resultatene til enkeltelever kan gi store utslag hvis dere ønsker å sammenligne årets resultater for de to trinnene. I noen tilfeller vil gjennomsnittet for 8. og 9. trinn være likt eller ligge nært hverandre. En elev som på 8. trinn lå lavt på mestringsnivå 3, kan ha utviklet leseferdighetene sine betydelig, men likevel havne høyt på samme mestringsnivå på 9. trinn. En elev som lå høyt på mestringsnivå 3 på 8. trinn, kan havne lavt på mestringsnivå 4 i prøven for 9. trinn, uten at elevens leseferdigheter har endret seg vesentlig. Hvis du vil analysere resultatutviklingen til enkeltelever, kan det være hensiktsmessig å regne om elevenes poengsum på prøven i år og prøven i fjor til prosent av toppskår, og på den måten se hvor mange prosentpoeng bedre eller dårligere elevene er på 9. enn på 8. trinn. Spørsmål til refleksjon og diskusjon Ser vi noen mønstre/tendenser i resultatene for vår skole? Har vi annen informasjon som bekrefter eller avkrefter resultatene fra nasjonale prøver? Viser resultatene fra nasjonale prøver at det er behov for ytterligere kartlegging? Hvilke konsekvenser får resultatene for skolens videre praksis? Er vi gode på noen områder, og hva kan det skyldes? Hva kan vi gjøre for å forbedre de resultatene vi ikke er fornøyde med? Oppfølging av elevgruppen For å forstå hva som skjuler seg bak elevgruppens resultater, kan det være hensiktsmessig å bruke informasjonen om hver enkelt oppgave som du finner i regnearket (publisert i PAS). Regnearket kan være til hjelp for å se hvilke leseaspekter, teksttyper og oppgaveformater din elevgruppe mestrer godt eller trenger å arbeide mer med. Samlet kan denne informasjonen bidra til å forstå elevenes resultater mer inngående enn mestringsbeskrivelsene. En tabell stiller for eksempel andre krav til leseren enn et diagram eller en argumenterende tekst når det gjelder å finne informasjon. Tekstens fagtilhørighet spiller også en rolle. Elevene kan for eksempel gjøre det dårlig på oppgaver der de skal tolke og forstå en grafisk framstilling av et naturfaglig tema, mens de samme elevene kan prestere svært godt når det skal tolke og forstå den skjønnlitterære teksten. Lengde og vanskegrad i den aktuelle teksten, samt elevenes interesse og forkunnskaper når det gjelder innholdet, spiller en stor rolle for leseprestasjonene. Å fokusere på tekster og oppgaver på en slik måte vil være svært nyttig i arbeidet med å forstå resultatene og jobbe videre med dem. Lesing er en sammensatt prosess, og hver enkelt leseoppgave blir til i et samspill mellom trekk ved teksten og trekk ved oppgaven. I tabellen er hver enkelt oppgave kategorisert med utgangspunkt i fire dimensjoner: hovedaspekt ved lesing, oppgaveformat, teksttype og fagtilknytning. Med utgangspunkt i tabellen kan du dermed få et inntrykk av hva som kjennetegner leseutfordringen i den enkelte oppgaven i prøvesettet. Ved å sammenholde gruppens resultat med det nasjonale gjennomsnittet kan du danne deg et bilde av Nasjonale prøver, lesing 8. og 9. trinn Veiledning til lærere Side 11 av 19

12 hvorvidt det er bestemte dimensjoner som synes å representere spesielle utfordringer for gruppen. Aspekt ved lesing Prøven er konstruert slik at ulike oppgaver krever ulike lesemåter. Noen oppgaver krever at eleven finner svaret slik det står i teksten. I andre oppgaver må eleven selv tolke, reflektere eller foreta vurderinger, og noen av de åpne oppgavene krever også skriftlige begrunnelser. Ettersom de tre hovedaspektene finne, tolke og reflektere ikke representerer tre isolerte ferdigheter, vil det forekomme oppgaver som kan fungere innenfor mer enn ett aspekt. I regnearket er oppgaven definert etter det aspektet som er vurdert som det mest fremtredende. Å finne informasjon i teksten innebærer å finne fram til informasjon som er direkte, tydelig, eller eksplisitt uttrykt i teksten. Et holdepunkt i vurderingen av hva som er tydelig, er at meningen er formulert innenfor rammene av en setning. Mye informasjon og høy informasjonstetthet i teksten kan gjøre det vanskelig selv om svaret finnes i teksten. I nivåbeskrivelsene kalles slike utfordringer konkurrerende informasjon. Konkurrerende informasjon gir vanskeligere tekster og åpner for å stille vanskeligere spørsmål. Å forstå og tolke teksten er en vid kategori som spenner fra enkle til kompliserte slutninger. Å tolke innebærer å binde sammen setninger, å sammenholde informasjon som finnes ulike steder i teksten, eller å lese mellom linjene. Forståelsen av teksten innebærer at eleven får oversikt over innhold og mening i teksten. Å reflektere over og vurdere tekstens form og innhold innebærer at eleven forholder seg selvstendig til teksten. Refleksjon er et spørsmål om erfaring og om modning, og spenner fra å kommentere innholdet i teksten med utgangspunkt i egne meninger, til å forholde seg til teksten som helhet og begrunne egne synspunkter, analyser eller vurderinger på en adekvat måte. Å identifisere formelle trekk ved tekster for eksempel å gjenkjenne motsetninger, å bestemme om en tekst er fortellende eller forklarende, eller kunne bruke kunnskap om språk og tekst innebærer et viktig steg på veien mot en selvstendig og kritisk leserposisjon. Oppgaveformat Oppgavene er utformet i ulike oppgaveformat, og hvert av dem krever ulike problemsløsingsstrategier. I en flervalgsoppgave må elevene vurdere hvilket av de oppgitte svaralternativene som gir det riktige svaret på det oppgaven spør om. Leseoppgaven innebærer dermed at eleven må lese og forholde seg til både teksten, spørsmålet og svaralternativene. De svaralternativene som ikke er riktige, refererer også til informasjon/innhold i teksten og representerer på den måten konkurrerende informasjon. Sammensatte flervalgsoppgaver kan ha ulik utforming. De kan for eksempel innebære å vurdere om flere påstander er riktig eller feil, angi korrekt sammenheng mellom relatert innhold, eller plassere en rekke hendelser i riktig rekkefølge. Det som er felles for disse oppgavene, er imidlertid at de består av flere deloppgaver knyttet til ulike deler av teksten, som må besvares riktig. Noen ganger gir de sammensatte flervalgsoppgavene opp til 2 poeng. I de åpne oppgavene skal eleven selv formulere og skrive et svar. Svarene vurderes som riktige eller gale på grunnlag av forståelse. Elevens rettskriving, ordvalg eller setningsbygning skal ikke vurderes. For noen elever innebærer imidlertid det å skrive svaret med egne ord en ekstra terskel. Det hender at elever lar være å besvare de åpne oppgavene, til tross for at svarene deres på andre oppgaver vitner om at de kan ha god forståelse for teksten. Nasjonale prøver, lesing 8. og 9. trinn Veiledning til lærere Side 12 av 19

13 Teksttype Oppgaver knyttet til sammenhengende tekstdeler er kategorisert med utgangspunkt i hva slags framstillingsmåte som dominerer teksten som helhet. Informerende tekster informerer om virkeligheten og kan for eksempel være hentet fra ulike typer fagbøker, tidsskrifter eller aviser. Argumenterende tekster har til hensikt å overbevise og påvirke og kan for eksempel være et leserinnlegg, en tale eller reklame. Instruerende tekster forklarer en prosess eller fremgangsmåte og kan for eksempel være oppskrifter eller bruksanvisninger. Fortellende tekster ordner hendelser etter en tidslinje. Både skjønnlitterære tekster og sakprosatekster kan bruke en fortellende fremstillingsmåte. Oppgaver som er knyttet til ikke-sammenhengende tekstdeler, er kategorisert med utgangpunkt i struktur, for eksempel kart, illustrasjon, figur, graf, tabell, liste og ulike former for informasjonsgrafikk. Fagtilknytning I tråd med lesing som grunnleggende ferdighet inneholder prøven tekster som er relevante for de ulike fagene på trinnet. Leseintensive fag vil være mer representert i prøven, men over tid vil alle fagene være med. Grunnlaget for fagtilknytningen kan være tematisk eller formell, og tekstene er ofte aktuelle i mer enn ett fag. Spørsmålene under kan brukes i dialogen med din elevgruppe eller enkeltelever etter gjennomføring. Spørsmål til elevgruppen Hva spør oppgaven om? Hva prøver oppgaven å finne ut om dere kan? Er det vanskelige ord og uttrykk dere ikke forstår? Hva får dere vite i oppgaven, og hva må dere finne ut selv for å løse den? Hvilke lesemåter og løsningsstrategier kan dere bruke? Er det forskjell på hvordan dere tenker når dere skriver svaret selv (åpent), og når du velger svar (flervalg)? Kan feilsvarene tyde på at vi har misforstått? Hva slags leseaspekter, oppgaver og oppgavetyper får vi til? Hva slags leseaspekter, oppgaver og oppgavetyper bør vi arbeide mer med? Nasjonale prøver, lesing 8. og 9. trinn Veiledning til lærere Side 13 av 19

14 Oppfølging av den enkelte elev Mestringsnivåene kan brukes som utgangspunkt i en samtale med eleven og i planleggingen av den videre oppfølgingen av eleven. I samarbeid med eleven kan du sette opp læringsmål for videre arbeid med ferdigheter i dine fag og snakke om hvordan eleven kan nå målene. Det er viktig å fokusere på noen få, realistiske mål om gangen. Fokuser på hva som er neste steg i elevens utvikling. Under er det presentert forslag til hvordan du kan arbeide videre med lesing med elever på alle nivåer. Mestringsnivå 1 Lesere på nivå 1 kan ha lesevansker eller språkproblemer, de kan være umotiverte eller rett og slett mangle trening. Kartlegging når det gjelder grunnleggende leseferdigheter som avkoding, leseflyt, lesehastighet og begrepsforståelse, bør vurderes. Generelt vil de svakeste leserne ha behov for tett oppfølging når det gjelder videreutvikling av leseferdighet. På nivå 1 bør tekstene være korte og enkle, form og innhold bør være kjent for eleven, og temaet bør interessere eleven. Eleven kan øve på: Å finne fram til viktig informasjon som er godt synlig eller sentralt plassert, for eksempel en tydelig uttrykt egenskap ved hovedpersonen i en fortelling, en tydelig uttrykt mening eller et lett synlig tall. Å oppfatte handlingen eller hovedtemaet i en tekst, for eksempel den viktigste hendelsen eller det viktigste argumentet i teksten. Å oppfatte meninger eller forhold som er framstilt i en tekst, og deretter selv komme med synspunkter. Mestringsnivå 2 På nivå 2 bør tekstene være relativt enkle, og form og innhold bør være kjent for eleven. Tekstene kan være sammensatte tekster med flere elementer som har mening hver for seg. Eleven kan øve på: Å finne fram til informasjon som er tydelig uttrykt, men der annen informasjon kan konkurrere om oppmerksomheten, for eksempel å finne fram til riktig informasjon i en tabell eller å finne fram til bestemte påstander som det spørres etter, i en argumenterende tekst. Å oppfatte hovedbudskapet i en tekst, for eksempel i en fabel, en fortelling eller et leserinnlegg, eller å tolke informasjon fra enkle grafiske framstillinger som kart og søylediagrammer. Å vurdere informasjon i en tekst i forhold til egne erfaringer og synspunkter, for eksempel å uttrykke enighet eller uenighet, eller å vurdere om hendelser eller reaksjonsmåter er sannsynlige. Nasjonale prøver, lesing 8. og 9. trinn Veiledning til lærere Side 14 av 19

15 Mestringsnivå 3 På nivå 3 kan tekstens innhold være ukjent for eleven, språket kan ha en viss kompleksitet, og teksten kan inneholde relativt mye informasjon. Eleven kan øve på: Å trekke ut ett eller flere informasjonselementer når det er mange elementer som konkurrerer om oppmerksomheten, for eksempel å lese av ulike tallverdier i et diagram, å slå opp i en ordliste eller å velge ut argumenter som befinner seg flere steder i for eksempel et kåseri eller en kronikk. Å forstå hva som er hovedtemaet når dette ikke er tydelig uttrykt, eller å forstå sammenhengen mellom ulike deler av teksten, for eksempel årsakssammenhenger, forholdet mellom personer og/eller hendelser, eller forholdet mellom tekst og illustrasjoner. Å vurdere form eller innhold og begrunne hvorfor ulike elementer i teksten framstår slik de gjør, eller er uttrykt slik de er, gjerne ved å bruke formell kunnskap om sjangertrekk, virkemidler og grafisk framstilling. Mestringsnivå 4 På nivå 4 kan teksten både ha form og innhold som er ukjent for eleven. Språket kan være avansert, og teksten kan inneholde mye informasjon der sammenhengen mellom ulike deler i teksten ikke er tydelig uttrykt. Eleven kan øve på: Å finne og kombinere informasjonen som befinner seg i flere deler av en sammensatt tekst, og der noe av informasjonen finnes i hovedteksten, noe i merknadene og noe i overskriften, for eksempel et trediagram, en tabell med reisetider eller en produktinformasjon. Å sammenlikne informasjon i ulike tekster om samme tema og finne fram til informasjon som forekommer i begge tekstene, og informasjon som bare forekommer i den ene eller den andre teksten, for eksempel ulike oppslagsverk (nett eller papir). Å forstå hvordan tekster er bygget opp, og hvordan ulike elementer henger sammen, for eksempel ved å lage oppsummerende overskrifter til avsnitt i ulike fagtekster, velge den beste av flere aktuelle overskrifter til et avsnitt, eller å gjenkjenne og forstå virkningen av litterære grep som tidsvekslinger, skifte av synsvinkel og bruk av språklige bilder. Å vurdere kvalitet, form eller innhold i ulike tekster og begrunne egne vurderinger, for eksempel å begrunne hvorfor en tekst er bedre skrevet enn en annen, eller å avgjøre hva som er hensikten med en tekst eller deler av en tekst, hvem teksten er skrevet for, eller hvorfor forfatteren har brukt ulike virkemidler. Nasjonale prøver, lesing 8. og 9. trinn Veiledning til lærere Side 15 av 19

16 Mestringsnivå 5 På nivå 5 kan teksten være lang og/eller kompleks, og formatet kan være ukjent for eleven. Teksten kan ha tema og innhold som er fremmed for eleven, og inneholde avanserte språklige virkemidler. Eleven kan øve på: Å sammenholde informasjon i flere tekster med forskjellig format og finne fram til det som er relevant for oppgaven, for eksempel en instruksjon eller oppskrift der en er avhengig av å kombinere opplysninger fra illustrasjoner, lister og løpende tekst. Å vise forståelse for indirekte og tvetydige framstillingsmåter, for eksempel bruk av ironi, sarkasmer eller negasjoner. Å forklare hendelser som står i motsetning til det forventede, for eksempel i tekster fra fjerne tider, steder eller miljøer. Å gjenkjenne støttende argumenter og motargumenter i argumenterende tekster. Å stille seg kritisk til innhold, framstillingsmåte eller layout i ulike tekster, for eksempel bruke kunnskap om teksters form, innhold, kilde eller opprinnelse til å avgjøre om teksten er troverdig. Å komme med begrunnede hypoteser om bakgrunnen for hendelser, påstander, personers atferd eller uventede forhold. Skoleleders ansvar Her er en enkel oversikt over hva skolelederens ansvar før, under og etter gjennomføringen. Oversikten tar utgangspunkt i innhold i veiledning til skoleeiere og skoleledere. FØR UNDER ETTER sørge for at alle elever på trinnet er påmeldt i PAS sjekke at skolen har mottatt sendingen med foreldrebrosjyrer og prøvehefter sørge for å sjekke at innholdet i prøvepakken er riktig (antall og målform) være tilgjengelig for lærere når de trenger hjelp og støtte til å forberede gjennomføringen sørge for at lærerne har kjennskap til veiledningsmateriellet sørge for at det er satt av tid i ukeplanen til gjennomføringen være tilgjengelig for lærere når de trenger hjelp og støtte sørge for at alle resultatene fra leseprøvene blir registrert innen fristen sørge for at antallet elever registrert i PAS stemmer overens med det reelle elevtallet på skolen følge opp resultatene på skolenivå i det lokale forbedrings- og utviklingsarbeidet legge til rette for at alle lærere følger opp resultatene i klassen Nasjonale prøver, lesing 8. og 9. trinn Veiledning til lærere Side 16 av 19

17 Oppsummerende sjekkliste for lærer Før informere elevene om prøvens formål og oppgavetyper informere elevene om prøvetid og eventuell tilrettelegging gjennomføre eksempeloppgaver sørge for at foreldre er informert om gjennomføringen, og at de har fått foreldrebrosjyren være tilgjengelig for foreldre som har spørsmål om prøven sette av tid i ukeplanen til gjennomføringen Under gi støtte og trygghet til elevene som gjennomfører prøven sørge for at elevene har fått all nødvendig informasjon se kap. 3 Gjennomføring Etter bruke resultatene i tilbakemeldinger til elever og foreldre for å fremme videre læring se resultatene i sammenheng med annen informasjon om eleven involvere elevene i arbeidet med resultatene Lykke til med prøvegjennomføringen! Nasjonale prøver, lesing 8. og 9. trinn Veiledning til lærere Side 17 av 19

18 Tips til informasjon og aktuelle ressurser OM NASJONALE PRØVER OG VURDERING Hvor finner jeg mer informasjon om vurdering og nasjonale prøver? Hvordan utvikles nasjonale prøver? Hva er rektor og kommunens oppgaver med nasjonale prøver? Hvordan registreres resultatene for nasjonale prøver i lesing? Hvor finner jeg en kort oversikt over nasjonale prøver? Hvor kan jeg lese mer om vurdering for læring? Rammeverk for nasjonale prøver NP/Rammeverk-for-nasjonale-prover/ Veileder til skoleleder og skoleeier Brukerveiledning til PAS/PGS NP/PASPGS-Brukarrettleiing-for-nasjonale-provervg1/ Brosjyre om nasjonale prøver til lærere og foreldre: OPPDATER MED URL NÅR 2013 VERSJON ER KLAR OM LESING Hva skal elevene kunne i ferdigheten å kunne lese? Hva er ferdigheten å kunne lese og hvordan utvikles den? Hvor kan jeg finne mer ressurser og materiell om lesing? Læreplan til Kunnskapsløftet Rammeverk for grunnleggende ferdigheter Nasjonale prøver, lesing 8. og 9. trinn Veiledning til lærere Side 18 av 19

19 Schweigaards gate 15 Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Telefon utdanningsdirektoratet.no