Nasjonale prøver

Transkript

1 Nasjonale prøver Lesing 5. steget Rettleiing til lærarar Nynorsk

2 Innhald 1 Nasjonal prøve i lesing for 5. steget... 3 Kva måler prøva?... 4 Korleis bruke prøva i arbeidet med vurdering for læring? FØR PRØVA... 7 Informasjon til elevane... 7 Informasjon til føresette UNDER GJENNOMFØRINGA ETTER PRØVA Vurdering av resultata Resultat og oppfølging Oppfølging av resultata i PAS Meistringsnivåa Oppfølging av resultata i lærarkollegiet Oppfølging av elevgruppa Prøva som ledd i leseopplæringa Oppfølging av den enkelte eleven Ansvaret til skoleleiaren Tips til informasjon og aktuelle ressursar Nasjonale prøver, lesing 8. og 9. steget Rettleiing til lærarar Side 2 av 22

3 1 Nasjonal prøve i lesing for 5. steget Denne rettleiinga er skriven for deg som har elevar som skal gjennomføre nasjonal prøve i lesing på 5. steget. Rettleiinga inneheld råd og retningslinjer for kva som bør gjerast før, under og etter prøvegjennomføringa. Siste del av rettleiinga seier noko om korleis resultata kan brukast til vidare oppfølging, og gir råd til arbeidet med lesing som grunnleggjande ferdigheit. Du kan lese meir om nasjonale prøver på Utdanningsdirektoratetsnettsider ( Det er viktig at du har sett deg inn i innhaldet i denne rettleiinga i god tid før sjølve prøvedagen. Ta kontakt med skoleleiinga dersom du har spørsmål om gjennomføringa. Bakarst i rettleiinga finn du ei oversikt over kva skoleleiinga har ansvaret for før, under og etter gjennomføringa. NASJONALE PRØVER Kva er føremålet med nasjonale prøver? Prøvene skal gi informasjon til elevar, lærarar, skoleleiarar, føresette, skoleeigarar, dei regionale styresmaktene og det nasjonale nivået som grunnlag for kvalitetsutvikling i opplæringa. Kva måler nasjonale prøver? Prøvene skal undersøkje i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med læreplanen sine mål for dei grunnleggjande ferdigheitene i rekning og lesing og i delar av faget engelsk. Nasjonale prøver gir informasjon om elevar på alle nivå og skil seg frå kartleggingsprøver som gir informasjon om elevar som treng spesiell oppfølging. Må alle elevar ta nasjonale prøver? Prøvene er obligatoriske. Skoleleiaren kan berre vurdere fritak for elevar med rett til spesialundervisning eller særskild språkopplæring for språklege minoritetar, der resultatet frå prøva eleven blir friteken frå, ikkje vil ha mykje å seie for eleven si opplæring. Kan elevar få prøvene tilrettelagde? Enkelte elevar kan ha behov for særskild tilrettelegging under gjennomføringa av ei nasjonal prøve. Skoleleiaren har ansvaret for all slik tilrettelegging. Prøvene i rekning og lesing er tilrettelagde for punktskrift- og teiknspråkbrukarar. Kven har ansvaret for gjennomføringa av nasjonale prøver? Ved offentlege skolar er det kommunen som har det overordna ansvaret for gjennomføringa, ved private skolar er det skolestyret som har dette ansvaret. Skoleleiaren er ansvarleg for gjennomføringa av nasjonale prøver på sin skole etter retningslinjene som er gitt i rettleiinga til skoleleiarar og skoleeigarar. Nasjonale prøver, lesing 8. og 9. steget Rettleiing til lærarar Side 3 av 22

4 Kva måler prøva? Nasjonal prøve i lesing måler i kva grad leseferdigheitene til elevane er i samsvar med kompetansemål i læreplanen, der leseferdigheiter er integrerte i alle fag. Dette inneber at prøva er ei prøve i lesing som grunnleggjande ferdigheit i alle fag. Rammeverk for grunnleggende ferdigheter som du finn på Utdanningsdirektoratets nettsider beskriv kva lesing er, og korleis ferdigheita blir utvikla. Lesing som grunnleggjande ferdigheit inneber at elevane kan tileigne seg informasjon og forstå og vurdere eit mangfald av tekstar og teksttypar innanfor dei enkelte faga. Kvart fag har fagspesifikke tekstar med ulike framstillingsformer. Oppgåvene og tekstane har ulik vanskegrad. På den måten vil dei svakaste elevane klare noko, mens dei flinkaste også vil få oppgåver dei synest er utfordrande. Ulike tekstar fordrar ulike lesemåtar. Somme gonger må eleven finne svaret slik det står i teksten. Andre gonger må eleven sjølv tolke, reflektere eller gjere vurderingar, og nokre av dei opne oppgåvene krev også skriftlege grunngivingar. På bakgrunn av dette deler vi leseforståing inn i følgjande aspekt: 1. finne informasjon i teksten 2. tolke og forstå teksten 3. reflektere over og vurdere form og innhald i teksten Dei tre aspekta finst ikkje som åtskilde ferdigheiter hos elevane. Det er derfor ikkje relevant å sjå isolert på desse delkompetansane, men dei kan seie noko om kva som er hovudføremålet med den enkelte oppgåva. Nasjonale prøver, lesing 8. og 9. steget Rettleiing til lærarar Side 4 av 22

5 Korleis bruke prøva i arbeidet med vurdering for læring? Vurdering for læring handlar om å bruke informasjon om elevane dine til å tilpasse opplæringa og gi elevane råd om vegen vidare. Resultata frå nasjonale prøver kan brukast slik dersom resultata blir analyserte og brukte vidare i opplæringa av deg som lærar og av elevane sjølve. For å bruke resultata frå prøva til vidare arbeid med lesing som grunnleggjande ferdigheit, vil det vere nyttig å sjå dette i samanheng med fire prinsipp for vurdering for læring. Desse prinsippa er sentrale i arbeidet med undervegsvurdering som er forklart i forskrift til opplæringslova. FIRE PRINSIPPER Elevane sine føresetnader for å lære kan styrkjast dersom elevane 1. forstår kva dei skal lære, og kva som er forventa av dei 2. får tilbakemeldingar som fortel dei om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen 3. får råd om korleis dei kan forbetre seg 4. er involverte i eige læringsarbeid ved mellom anna å vurdere eige arbeid og utvikling Elevane skal forstå kva dei skal lære, og kva som er forventa av dei Når du jobbar med prøver og vurdering, er det viktig at elevane veit kvifor dei blir vurderte, og kva som er forventa av dei. Elevane må vite kvifor det er viktig å arbeide med lesing som grunnleggjande ferdigheit. Snakk derfor med elevane om kva som er føremålet med prøva, og kva prøva måler. Elevane må òg informerast om korleis dei skal svare på ulike oppgåvetypar, og kva dei skal gjere dersom dei ikkje forstår ei oppgåve. Prøveforma kan vere ukjend for somme elevar, og god førebuing kan gjere prøveforma føreseieleg og skape tryggleik. Elevane må vere budde på at dei kan få oppgåver som er vanskelege. Bruk gjerne eksempeloppgåvene på Utdanningsdirektoratets nettsider. Gi tilbakemeldingar og råd om vegen vidare Vurdering kan brukast til å gi elevane tilbakemeldingar som fortel dei om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen og råd om korleis dei kan forbetre seg. Meistringsbeskrivingar og informasjon om oppgåvene i prøva kan gi deg eit bilete av kva elevane dine meistrar, og kva dei må arbeide vidare med. Denne informasjonen bør du sjå i samanheng med annan informasjon du har om elevane frå før, og brukast i dialogen med elevane og deira føresette. Føresette må få informasjon om kva eleven meistrar, og kva dei må arbeide meir med, slik at det blir mogleg for dei å delta i oppfølginga. Involver elevane Du bør involvere elevane når du går igjennom prøva. Det å spørje elevane om kva dei trur dei har fått til, og kva dei bør øve meir på, kan medverke til at dei reflekterer over eiga meistring. Etter at resultata er gjennomgått, kan det vere nyttig å la elevane vere med på å reflektere over svara sine og planleggje kva dei kan gjere for å forbetre seg. Her kan reknearket med resultata i PAS som er presentert i kapittel 4, vere til hjelp i delar av oppfølginga. Eigenvurderingar frå elevane kan gi deg viktig informasjon om kva dei synest er vanskeleg, og kva dei må arbeide meir med. Eigenvurdering kan òg medverke til at elevane får eit meir bevisst forhold til sine eigne leseferdigheiter. Nasjonale prøver, lesing 8. og 9. steget Rettleiing til lærarar Side 5 av 22

6 Viktig å tenkje igjennom før prøvegjennomføringa Korleis skal eg førebu elevane i forkant av prøva? Korleis skal eg bruke resultata i tilbakemeldingar eg gir til elevar og føresette for å fremje vidare læring? Korleis skal eg involvere elevane i arbeidet med resultata? Nasjonale prøver, lesing 8. og 9. steget Rettleiing til lærarar Side 6 av 22

7 2 FØR PRØVA Før prøva er det viktig at både elevane og deira føresette kjenner til nasjonale prøver og føremålet med å gjennomføre dei. Elevane kan bli kjende med prøva i forkant av prøvegjennomføringa ved å bruke eksempeloppgåver og tidlegare oppgåver som du finn på Utdanningsdirektoratets nettsider. Føremålet med å gjennomgå eksempeloppgåvene er at elevane skal bli kjende med oppgåveformatet og bli trygge på prøvesituasjonen. Eksempeloppgåvene er ikkje fullverdige prøver, men gir eksempel på oppgåvetypar som elevane møter i prøva. Det finst ikkje vurderingsrettleiingar eller fasit til desse oppgåvene, og resultata skal ikkje registrerast i PAS. Informasjon til elevane Det er viktig at du i forkant av prøva fortel elevane kva prøva måler, og kvifor det er viktig med grunnleggjande ferdigheiter i lesing. I nasjonale prøver i lesing skal elevane lese tekstar frå mange fag, til dømes ein artikkel frå samfunnsfag eller ein tabell frå naturfag. Prøva er laga slik at ho måler ferdigheiter på alle nivå, og elevane må vere førebudde på at dei kjem til å få oppgåver som dei synest er vanskelege. INFORMASJON TIL ELEVANE FØR PRØVA Prøva måler grunnleggjande ferdigheiter i lesing og ikkje i faget norsk. Prøva skal gi læraren informasjon om kva den enkelte eleven treng for å bli betre i lesing. Oppgåvene er laga til kompetansemål for 4. steget. Det blir laga nye oppgåver og prøver kvart år. Prøva har både lette, middels og vanskelege oppgåver. Prøva er laga slik at ho måler ferdigheiter på alle nivå. Elevane må vere førebudde på at dei kjem til å få oppgåver som dei synest er vanskelege. Prøva skal gjennomførast på papir. Prøva består av opne oppgåver og fleirvalsoppgåver. I opne oppgåver skal elevane skrive svaret. I fleirvalsoppgåver skal elevane velje eitt av fleire svaralternativ. Prøvetida er 90 minutt, og elevane må sitje prøvetida ut. Elevane skal ha med seg blyant og kladdeark. Ingen andre hjelpemiddel er tillatne. Dersom elevane ikkje er sikre på svaret, bør dei svare det dei trur er rett. Informasjon til føresette Det er viktig at føresette får god informasjon om prøva i forkant av gjennomføringa. Skolen får ein foreldrebrosjyre i trykt versjon på bokmål og nynorsk. I denne brosjyren blir det informert om alle dei nasjonale prøvene. Føresette til elevar som skal gjennomføre nasjonale prøver, skal få utdelt ein slik brosjyre ved skolestart. Brosjyren er omsett til samisk (nord-, sør- og lulesamisk) og engelsk, og kan lastast ned som pdf-filer frå Utdanningsdirektoratets nettsider. Nasjonale prøver, lesing 8. og 9. steget Rettleiing til lærarar Side 7 av 22

8 SJEKKLISTE FOR LÆRAREN Eg har gjennomført eksempeloppgåver snakka med elevane om føremålet med prøva snakka om at prøva skal hjelpe elevane vidare i opplæringa sytt for at føresette er informerte om gjennomføringa, og at dei har fått foreldrebrosjyren vore tilgjengeleg for føresette som har spørsmål om prøva eg har sett av tid i vekeplanen til gjennomføringa førebudd stilleaktivitetar til elevar som blir tidleg ferdige med prøva Nasjonale prøver, lesing 8. og 9. steget Rettleiing til lærarar Side 8 av 22

9 3 UNDER GJENNOMFØRINGA Her finn du informasjon om kva du bør vite om prøva på sjølve prøvedagen. PRAKTISK INFORMASJON OM PRØVA Pakka med prøvehefte er send til rektor på skolen og kan først opnast på sjølve prøvedagen. På første side i prøveheftet er det informasjon til eleven. Det er viktig at du les dette høgt saman med elevane før prøva startar. Elevane kan levere svara før prøvetida er ute, men alle elevane må sitje på plass til den oppsette prøvetida er ute. Du bør oppmuntre elevane til å arbeide godt med prøva og be dei sjå igjennom det dei har gjort før innleveringa. Elevane skal ha med seg blyant og kladdeark. Ingen andre hjelpemiddel er tillatne. Elevane bør sitje slik at dei ikkje kan sjå prøvene til kvarandre. SJEKKLISTE FOR LÆRAREN Eg har informert elevane om Eg skal føremålet med prøva og oppgåvetypar prøvetid, hjelpemiddel og eventuell tilrettelegging støtte og gi tryggleik til dei elevane som skal gjennomføre prøva Nasjonale prøver, lesing 8. og 9. steget Rettleiing til lærarar Side 9 av 22

10 4 ETTER PRØVA I denne delen får du informasjon om korleis du skal registrere resultata, korleis resultata blir presenterte, og korleis du kan bruke resultata i den vidare oppfølginga av elevane dine. Vurdering av resultata På slutten av prøvedagen vil ei vurderingsrettleiing/fasit til oppgåvene bli publisert i prøveadministrasjonssystemet (PAS). Sjå brukarrettleiing for PAS/PGS som er publisert på Utdanningsdirektoratets nettsider for meir informasjon. Prøva inneheld oppgåver med forskjellig format: fleirvalsoppgåver, samansette fleirvalsoppgåver og opne oppgåver. Fleirvalsoppgåver har berre eitt rett svar. Det svaralternativet elevane har valt, blir tasta direkte inn i PAS. Det vil automatisk bli registrert som rett eller gale i registreringssystemet. Samansette fleirvalsoppgåver består av fleire deloppgåver. Du skal vurdere om det er svart rett på deloppgåvene, setje poeng etter vurderingsrettleiinga og registrere dette inn i PAS. I dei opne oppgåvene skal elevane sjølve skrive svaret. Desse oppgåvene skal vurderast av deg i tråd med vurderingsrettleiinga, og det er gitt døme på elevsvar for å hjelpe deg i vurderingsarbeidet. Du må vurdere om svaret er akseptabelt eller ikkje, setje poeng og taste dette inn i PAS. Resultat og oppfølging Dei endelege resultata frå nasjonale prøver blir publiserte i Skoleporten 6 til 8 veker etter gjennomføringa. For å betre oppfølginga av elevane dine får du tilgang til resultata i PAS kort tid etter gjennomføringa. Du finn òg førebelse poenggrenser for meistringsnivåa på i PAS. Dei viser kva for meistringsnivå elevane dine mest sannsynleg vil vere på. Det er viktig å vere klar over at den førebelse utrekninga kan avvike noko frå dei endelege poenggrensene som blir publiserte i Skoleporten. Oppfølging av resultata i PAS Etter at du har registrert eleven sine resultat, kan du hente ut ulike resultatrapportar i PAS og eit enkelt analyseverktøy i form av eit rekneark som du kan bruke i oppfølginga av elevane dine. Dette finn du i PAS rapport med poengsummar per elev per oppgåve og totalt (NP 01) rapport med fordeling på dei ulike svaralternativa, til dømes at 25 prosent av elevane svarte svaralternativ A (NP 06) eit rekneark for oppfølging med førebelse poenggrenser for meistringsnivå Reknearket er under utprøving hausten 2012 og skal danne grunnlag for utbetring av grupperapportane i PAS. Utdanningsdirektoratet vil samarbeide med lærarar hausten Nasjonale prøver, lesing 8. og 9. steget Rettleiing til lærarar Side 10 av 22

11 2012 for å få tilbakemeldingar på korleis reknearket har vore brukt i oppfølginga av resultata til elevane. Kva for informasjon om oppfølging finn eg i reknearket? kva leseaspekt kvar oppgåve måler (finne, tolke, reflektere) kva teksttype oppgåva omhandlar (til dømes informerande, argumenterande eller instruerande) kva fag kvar oppgåve kan knytast til (til dømes samfunnsfag og norsk) kva slags format oppgåvene har (ope, fleirval eller samansett) kva vanskegrad kvar oppgåve har elevgruppa sine resultat for dei ulike oppgåvene i prøva førebelse resultat for elevgruppa fordelte på meistringsnivå sett i forhold til landsgjennomsnittet Reknearket kan vere til hjelp for å sjå kva for aspekt ved lesing, oppgåveformat og teksttypar elevgruppa di meistrar godt eller treng å arbeide meir med. Du vil også sjå kva for fag dei ulike oppgåvene kan knytast til. Saman med meistringsbeskrivingane kan resultata vise tendensar for elevane dine. For at resultata du får presentert, skal kunne samanliknast med resultata på nasjonalt nivå og gi mest mogleg solid informasjon, blir dei presenterte på gruppenivå. Dei seier noko om tendensar i svara for elevgruppa di. Det finst ikkje ei slik oversikt på elevnivå fordi det ikkje vil gi den same pålitelege informasjonen. Rapportane i PAS gir deg informasjon om poeng på prøva til den enkelte eleven. Meistringsbeskrivingane viser kva som kjenneteiknar den typiske eleven på dei ulike nivåa. Meistringsnivåa Elevane blir fordelte på dei ulike meistringsnivåa etter den poengsummen dei får på prøva. På 5. steget er det tre meistringsnivå, der nivå 1 er det lågaste og nivå 3 det høgaste nivået. Til kvart nivå følgjer ein kort tekst som beskriv ferdigheitene til den typiske eleven på dette nivået. I beskrivinga for eit nivå blir ikkje ferdigheiter tekne opp att som allereie er beskrivne på eit lågare nivå. Nivåa er bygde opp med ein progresjon, slik at ein elev som har poengskår tilsvarande meistringsnivå 3, må ein gå ut frå har ferdigheiter som er beskrivne på nivå 1 til og med nivå 3. Krav til ferdigheiter som evne til refleksjon, analyse og vurdering av eigne svar, aukar med stigande meistringsnivå. Nasjonale prøver, lesing 8. og 9. steget Rettleiing til lærarar Side 11 av 22

12 Meistringsnivå 1 Finne Tolke Reflektere Meistringsnivå 2 Finne Tolke Reflektere Meistringsnivå 3 Finne Tolke Reflektere lokalisere tydeleg uttrykte element i ein tekst med lite konkurrerande informasjon trekkje enkle slutningar eller oppfatte hovudtemaet i ein tekst når innhaldet er tydeleg uttrykt i teksten bruke personlege meiningar til å kommentere form eller innhald i ein tekst lokalisere tydeleg uttrykte element i ein tekst med klart konkurrerande informasjon oppfatte hovudtemaet og forstå samanhengar som ikkje er tydeleg uttrykte i teksten identifisere formelle trekk ved tekstar og ta stilling til eller vurdere innhaldet i teksten skilje sterkt konkurrerande informasjon frå informasjon som er relevant for oppgåva forstå motsetningsfylt innhald og komplekse samanhengar i teksten bruke kunnskap om språk og tekst til å identifisere og takle meir komplekse trekk ved form og innhald i teksten Det er viktig å vere klar over at elevane innafor kvart nivå har fått ulike poengsummar på prøva, og at enkelte elevar kan ha fått ein poengsum som ligg nær ein grenseverdi mellom to nivå. Beskrivingane må derfor tolkast som ei generell beskriving av ferdigheitene til alle elevane på dette meistringsnivået. Det kan hende at ein elev til vanleg får til oppgåver som ho eller han ikkje fekk til på nasjonale prøver, eller at beskrivinga av meistringsnivået til eleven ikkje stemmer med det læraren veit om ferdigheitene til eleven. Derfor er det òg viktig at du støttar deg til annan informasjon du har om elevane frå før. Meistringsnivå 1 omfattar også elevar som har fått null eller svært få poeng på prøva. Det vil seie at nokre elevar kan få ei beskriving som er meir positiv enn det prøveresultatet til eleven viser. Beskrivinga av meistringsnivå 1 kan likevel vere til hjelp for korleis eleven kan utvikle ferdigheitene sine. Etter gjennomføringa er det viktig at resultata og råd om vegen vidare blir kommunisert med føresette, slik at dei kan følgje med på og støtte opp om utviklinga til sitt eige barn. SJEKKLISTE FOR LÆRAREN Eg skal syte for at elevane og foreldra får tilbakemelding om resultata snakke med elevane om resultata og følgje dei opp sjå resultata i samanheng med annan informasjon om eleven Nasjonale prøver, lesing 8. og 9. steget Rettleiing til lærarar Side 12 av 22

13 Oppfølging av resultata i lærarkollegiet Dei grunnleggjande ferdigheitene er integrerte i kompetansemåla til det enkelte faget. Sjølv om ferdigheitene er uttrykte på ulik måte og i varierande grad i læreplanane, vil oppfølginga av nasjonale prøver i lesing vere viktig for lærarar i alle fag, ikkje berre for norsklæraren. Prøva inneheld tekstar frå ulike fagområde, og ho måler lesing som grunnleggjande ferdigheit på tvers av fag. Det er derfor naturleg å diskutere resultata frå nasjonale prøver i lærarkollegiet. Ved at lærarane i fellesskap oppsummerer resultata av prøva, kan lærarkollegiet få oversikt over både kva elevane meistrar, og kva dei bør arbeide meir med i dei ulike faga. Resultata som du får ved å bruke reknearket i PAS, viser korleis elevene har prestert på dei ulike tekstane og oppgåvene i prøva. Dersom resultata til dømes avdekkjer spesiell veikskap knytt til ein naturfags- eller samfunnsfagstekst, må lærarane i desse faga involverast for å finne ut kva problema kan komma av, og kva tiltak som bør setjast i verk. Det kan til dømes dreie seg om mangelfull omgrepsforståing for fagspesifikke ord og omgrep, eller det kan komme av at elevane har problem med å kombinere informasjon frå ulike kjelder i samansette tekstar, noko som er svært vanleg i desse faga. Dersom elevgruppa har svake resultat på tekstar som inneheld mykje talmateriale (prosent, kakediagram, rekneskapstabellar), må matematikklæraren involverast. Når skolen analyserer prøveresultata, er det viktig å ta omsyn til lokale forhold, mellom anna lokalt læreplanarbeid, satsingsområde eller kjenneteikn ved det enkelte årskullet eller den enkelte klassen. Spesielt ved små skolar og kommunar kan nokre få elevar som presterer veldig svakt eller veldig sterkt, gi store utslag på resultata. Resultata må også vurderast ut frå det generelle inntrykket av ferdighetene, motivasjonen og arbeidsinnsatsen til elevane. Spørsmål til refleksjon og diskusjon Ser vi mønster eller tendensar i resultata for vår skole? Har vi annan informasjon som stadfestar eller avkreftar resultata frå nasjonale prøver? Viser resultata frå nasjonale prøver at det er behov for ytterlegare kartlegging? Kva for konsekvensar får resultata for den vidare praksisen ved skolen? Er vi gode på nokre område, og kva kan det komme av? Kva kan vi gjere for å forbetre dei resultata vi ikkje er nøgde med? Oppfølging av elevgruppa For å forstå kva som skjuler seg bak resultata til elevgruppa, kan det vere føremålstenleg å bruke informasjonen om kvar enkelt oppgåve som du finn i reknearket (publisert i PAS). Reknearket kan vere til hjelp for å sjå kva leseaspekt, teksttypar og oppgåveformat elevgruppa di meistrar godt eller treng å arbeide meir med. Samla kan denne informasjonen medverke til å forstå resultata til elevane meir inngåande enn meistringsbeskrivingane. Ein tabell set til dømes andre krav til lesaren enn eit diagram eller ein argumenterande tekst når det gjeld å finne informasjon. Kva fag teksten tilhøyrer, spelar òg ei rolle. Elevane kan til dømes gjere det dårleg på oppgåver der dei skal tolke og forstå ei grafisk framstilling av eit naturfagleg tema, mens dei same elevane kan prestere svært godt når dei skal tolke og forstå den skjønnlitterære teksten. Lengd Nasjonale prøver, lesing 8. og 9. steget Rettleiing til lærarar Side 13 av 22

14 og vanskegrad i den aktuelle teksten, og interesse og forkunnskap hos elevane når det gjeld innhaldet, spelar ei stor rolle for leseprestasjonane. Å fokusere på tekstar og oppgåver på ein slik måte vil vere svært nyttig i arbeidet med å forstå resultata og jobbe vidare med dei. Lesing er ein samansett prosess, og kvar enkelt leseoppgåve blir til i eit samspel mellom trekk ved teksten og trekk ved oppgåva. I tabellen er kvar enkelt oppgåve kategorisert med utgangspunkt i fire dimensjonar: hovudaspekt ved lesing, oppgåveformat, teksttype og fagtilknyting. Med utgangspunkt i tabellen kan du dermed få eit inntrykk av kva som kjenneteiknar leseutfordringa i den enkelte oppgåva i prøvesettet. Ved å samanhalde resultatet for gruppa med det nasjonale gjennomsnittet, kan du danne deg eit bilete av om det er bestemte dimensjonar som ser ut til å representere spesielle utfordringar for gruppa. Aspekt ved lesing Prøva er konstruert slik at ulike oppgåver krev ulike lesemåtar. Nokre oppgåver krev at eleven finn svaret slik det står i teksten. I andre oppgåver må eleven sjølv tolke, reflektere eller vurdere, og nokre av dei opne oppgåvene krev òg skriftlege grunngivingar. Ettersom dei tre hovudaspekta finne, tolke og reflektere ikkje representerer tre isolerte ferdigheiter, vil det vere oppgåver som kan fungere innafor meir enn eitt aspekt. I reknearket er oppgåva definert etter det aspektet som er vurdert som det mest særmerkte, Å finne informasjon i teksten inneber å finne fram til informasjon som er direkte, tydeleg, eller eksplisitt uttrykt i teksten. Eit haldepunkt i vurderinga av kva som er tydeleg, er at meininga er formulert innanfor rammene av ei setning. Mykje informasjon og høg informasjonstettleik i teksten gjer det vanskeleg sjølv om svaret kan finnast i teksten. I nivåbeskrivingane blir slike utfordringar kalla konkurrerande informasjon. Konkurrerande informasjon gir vanskelegare tekstar og opner for å stille vanskelegare spørsmål. Å forstå og tolke teksten er ein vid kategori som spenner frå enkle til kompliserte slutningar. Å tolke inneber å binde saman setningar, å samanhalde informasjon som finst ulike stader i teksten, eller å lese mellom linjene. Å forstå teksten inneber at eleven får oversikt over innhald og meining i teksten. Å reflektere over og vurdere innhald og form i teksten inneber at eleven er sjølvstendig i høve til teksten. Refleksjon er eit spørsmål om erfaring og om modning, og spenner frå å kommentere innhaldet i teksten med utgangspunkt i eigne meninger, til å sjå på teksten som heilskap og grunngi eigne synspunkt, analysar eller vurderingar på ein adekvat måte. Å identifisere formelle trekk ved tekstar til dømes å kjenne att motsetningar, å bestemme om ein tekst er forteljande eller forklarande, eller å kunne bruke kunnskap om språk og tekst inneber eit viktig steg på vegen mot ein sjølvstendig og kritisk lesarposisjon. Oppgåveformat Oppgåvene er utforma i ulike oppgåveformat, og kvart av dei krev ulike problemsløysingsstrategiar. I ei fleirvalsoppgåve må elevane vurdere kva for eit av dei oppgitte svaralternativa som gir det rette svaret på det oppgåva spør om. Leseoppgåva inneber dermed at eleven må lese og samanhalde både teksten, spørsmålet og svaralternativa. Dei svaralternativa som ikkje er rette, refererer òg til informasjon/innhald i teksten og representerer på den måten konkurrerande informasjon. Samansette fleirvalsoppgåver kan ha ulik utforming. Dei kan til dømes innebere å vurdere om fleire påstandar er rette eller galne, vise den korrekte samanhengen mellom relatert innhald, eller Nasjonale prøver, lesing 8. og 9. steget Rettleiing til lærarar Side 14 av 22

15 plassere ei rad hendingar i rett rekkjefølgje. Det som er felles for desse oppgåvene, er likevel at dei består av fleire deloppgåver knytte til ulike delar av teksten, som det må svarast rett på. Somme gonger gir dei samansette fleirvalsoppgåvene opp til 2 poeng. I dei opne oppgåvene skal eleven sjølv formulere og skrive eit svar. Svara blir vurderte som rette eller galne på grunnlag av forståing. Rettskriving, ordval eller setningsbygning som eleven bruker, skal ikke vurderast. For ein del elevar inneber likevel det å skrive svaret med eigne ord ein ekstra terskel. Det hender at elevar lèt vere å svare på dei opne oppgåvene, trass i at svara deira på andre oppgåver vitnar om at dei kan ha god forståing for teksten. I slike tilfelle kan oppgåver det ikkje er svart på, vere eit uttrykk for manglande innsats. Teksttype Oppgåver knytte til samanhengande tekstdelar er kategoriserte med utgangspunkt i kva slags framstillingsmåte som dominerer teksten som heilskap. Informerande tekstar informerer om verkelegheita og kan til dømes vere henta frå ulike typar fagbøker, tidsskrift eller aviser. Argumenterande tekstar har til føremål å overtyde og påverke og kan til dømes vere eit lesarinnlegg, ein tale eller reklame. Instruerande tekstar forklarer ein prosess eller framgangsmåte og kan til dømes vere oppskrifter eller bruksrettleiingar. Forteljande tekstar ordnar hendingar etter ei tidslinje. Både skjønnlitterære tekstar og sakprosatekstar kan bruke ein forteljande framstillingsmåte. Oppgåver som er knytte til ikkje-samanhengande tekstdelar, er kategoriserte med utgangpunkt i struktur, til dømes kart, illustrasjon, figur, graf, tabell, liste og ulike former for informasjonsgrafikk. Fagtilknyting I tråd med lesing som grunnleggjande ferdigheit inneheld prøva tekstar som er relevante for dei ulike faga på steget. Leseintensive fag vil vere meir representerte i prøva, men over tid vil alle faga vere med. Grunnlaget for fagtilknytinga kan vere tematisk eller formell, og tekstane er ofte aktuelle i meir enn eitt fag. Nasjonale prøver, lesing 8. og 9. steget Rettleiing til lærarar Side 15 av 22

16 Prøva som ledd i leseopplæringa Prøva og resultata på prøva kan vere eit godt utgangspunkt for ein samtale om lesing. Når du gjennomgår prøva med elevane, kan du snakke med dei om ulike sider ved den prøva dei nettopp har gjennomført: Kva karakteriserer dei ulike tekstane (sjanger, form, føremål)? Kva måler dei ulike oppgåvene? Kva for lesestrategiar kan brukast for å svare på dei ulike oppgåvene? Kva skil eit godkjent svar frå eit ikkje godkjent svar på opne oppgåver? Kva skil det rette svaret frå feil svar i fleirvalsoppgåver? Desse spørsmåla kan vere utgangpunkt for ein fruktbar samtale om lesing som grunnleggjande ferdigheit. Informasjonen om oppgåver og tekstar som er omtalte i tabellen og andre stader i denne rettleiinga, kan med stor fordel trekkjast inn i samtalen med elevane. Den beste måten både å førebu og følgje opp resultata frå dei nasjonale prøvene i lesing på, er å drive god leseopplæring i alle fag. Du driv god leseopplæring når du: - bevisstgjer elevane på tekstane i dei enkelte faga og eigenarten ved tekstane - lèt elevane møte eit mangfald av tekstar i ulike sjangrar - gir elevane tid og rammer til konsentrert lesing - gir elevane ein grunn for å lese (føremål med lesinga) og lærer elevane å målrette lesinga si - hjelper elevane med å få eit overblikk over teksten og skaper ei forventning om kva teksten handlar om - lærer elevane at leseforståing blir betre dersom dei knyter det dei les til det dei kan frå før - diskuterer med elevane kva for lesemåtar/lesestrategiar som kan vere lure å bruke i tråd med føremålet med leseoppgåva - lærer elevane måtar å overvake si eiga leseforståing på - arbeider med ord og omgrep - lærer elevane strategiar for å forstå lange og/eller ukjende ord - legg til rette for at elevane kan snakke om det dei har lese - lærer elevane å vurdere om lesemåten/strategien dei valde, fungerte etter føremålet - oppsummerer aktiviteten i plenum - oppfordrar elevane til å lese i fritida og hjelper elevane med å finne fram til lesestoff som interesserer dei Til grunn for desse konkrete kjenneteikna ved god leseopplæring ligg det nokre sentrale prinsipp. Det første handlar om å setje ord på kva ein gjer når ein les. I slike situasjonar ligg det til rette for å introdusere ulike måtar å lese på. Det er avgjerande at elevane både får rik erfaring med ulike måtar å lese på og høve til å snakke om erfaringar med ulike lesemåtar: Til dømes kva verkar, kva verkar ikkje, og kvifor? På den måten skaper du bevisstheit om at lesing er eit arbeid som krev innsats, og som kan gjerast på ulike måtar Nasjonale prøver, lesing 8. og 9. steget Rettleiing til lærarar Side 16 av 22

17 avhengig av føremålet med lesinga. Slik bevisstheit vil hjelpe elevane til å sjå nytten av ulike strategiar som reiskapar for læring i dei ulike faga. Eit anna sentralt prinsipp er overgangen frå lærarstyrt instruksjon til at elevane gradvis overtek ansvaret for eiga leseforståing. I denne prosessen er det avgjerande at elevane erfarer at dei faktisk har nytte av å ta i bruk dei redskapane som er introduserte i undervisninga. Eit kritisk punkt i denne utviklinga er å forstå at reiskapane er middel til å nå eit mål og ikkje eit mål i seg sjølv. Utviklinga av denne form for sjølvstende tek lang tid og går føre seg gjennom heile skoleløpet. Spørsmåla under kan brukast i dialogen med elevgruppa di eller med enkeltelevar etter gjennomføringa. Spørsmål til elevgruppa Kva spør oppgåva om? Kva prøver oppgåva å finne ut om de kan? Er det vanskelege ord og uttrykk de ikkje forstår? Kva får de vite i oppgåva, og kva må de finne ut sjølv for å løyse ho? Kva for lesemåtar og løysingsstrategiar kan de bruke? Er det skilnad på korleis de tenkjer når de skriv svaret sjølv (ope), og når du vel svar (fleirval)? Kan feilsvara tyde på at vi har misforstått? Kva slags leseaspekt, oppgåver og oppgåvetypar får vi til? Kva slags leseaspekt, oppgåver og oppgåvetypar bør vi arbeide meir med? Nasjonale prøver, lesing 8. og 9. steget Rettleiing til lærarar Side 17 av 22

18 Oppfølging av den enkelte eleven Meistringsnivåa kan brukast som utgangspunkt i samtale med eleven og i planlegging av den vidare oppfølginga av eleven. I samarbeid med eleven kan du setje opp læringsmål for vidare arbeid med ferdigheita i dine fag og snakke om korleis eleven kan nå måla. Det er viktig å fokusere på nokre få, realistiske mål om gongen. Fokuser på kva som er neste steg i eleven si utvikling. Under er det presentert forslag til korleis du kan arbeide vidare med lesing med elevar på alle nivåa. Nivå 1 Lesarar med låg poengsum på nivå 1 kan ha lesevanskar eller språkproblem, dei kan vere umotiverte eller rett og slett mangle trening. Kartlegging når det gjeld grunnleggjande leseferdigheiter som avkoding, leseflyt, lesefart og omgrepsforståing, bør vurderast. Generelt vil dei svakaste lesarane ha behov for tett oppfølging når det gjeld vidareutvikling av leseferdigheit. På nivå 1 bør tekstane vere korte og enkle, form og innhald bør vere kjende for eleven, og temaet bør interessere eleven. Eleven kan arbeide med: Å finne fram til viktig informasjon som er godt synleg eller sentralt plassert, til dømes i byrjinga av eit avsnitt. Å kombinere informasjon frå ulike stader i teksten, forstå og formulere handlinga eller hovudtemaet i ein tekst, til dømes den viktigaste hendinga eller det mest iaugefallande faglege innhaldet. Å oppfatte meiningar eller forhold som er framstilte i ein tekst og deretter sjølv komme med synspunkt. Nivå 2 På nivå 2 kan det vere etter måten stor variasjon i elevane si leseferdigheit. Med elevar på nivå 2 er det spesielt viktig å identifisere interesser og behov hos ulike elevar som utgangspunkt for opplæringa. På nivå 2 kan innhaldet i teksten vere ukjent for elevane. Tekstane kan ha ein viss språkleg kompleksitet og vere samansette av fleire element som har meining kvar for seg. Elevane kan arbeide med: Å trekkje ut bestemte informasjonselement når det er fleire element som konkurrerer om merksemda. Å forstå og formulere hovudbodskapen i ein tekst, finne fram til og kombinere informasjon frå ulike delar av teksten, trekkje slutningar og forstå samanhengar, til dømes årsakssamanhengar, forholdet mellom personar og/eller hendingar, eller forholdet mellom tekst og illustrasjonar. Å formulere og grunngi si eiga forståing og vurdering av innhaldet i teksten, og argumentere for eiga forståing av teksten overfor medelevar. Nivå 3 For lesarar på nivå 3 ligg utfordringane ofte i å vidareutvikle allereie gode Nasjonale prøver, lesing 8. og 9. steget Rettleiing til lærarar Side 18 av 22

19 leseferdigheiter, og da i møte med tekstar som byr på ein viss motstand. På nivå 3 kan teksten både ha ei form og eit innhald som er ukjende for elevane. Språket kan vere komplekst, og teksten kan innehalde mykje informasjon. Elevane kan arbeide med: Å skilje relevant frå mindre relevant informasjon når det er mange element som konkurrerer om merksemda. Å forstå og formulere den samla meininga eller temaet i ein tekst når dette ikke er tydeleg uttrykt, forstå korleis ein tekst er bygd opp, til dømes ved å lage oppsummerande overskrifter til kvart avsnitt. Å vurdere form eller innhald i ulike tekstar og grunngi eigne vurderingar, gjerne ved bruk av formell kunnskap om sjangertrekk, verkemiddel og grafisk framstilling. Nasjonale prøver, lesing 8. og 9. steget Rettleiing til lærarar Side 19 av 22

20 Ansvaret til skoleleiaren Her er ei enkel oversikt over kva skoleleiaren har ansvaret for før, under og etter gjennomføringa. Oversikta tek utgangspunkt i innhald i rettleiinga til skoleeigarar og skoleleiarar. FØR UNDER ETTER syte for at gjennomføringa av nasjonale prøver på skolen er i tråd med dei retningslinjene som er gitt i rettleiinga til skoleeigarar og skoleleiarar syte for at alle elevane på steget er påmelde i PAS ha god kjennskap til PAS/PGS og yte brukarstøtte til lærarane sine vere tilgjengeleg for lærarane når dei treng hjelp og støtte til å førebu gjennomføringa sjekke at skolen har fått prøvehefte, og at talet og målform stemmer oppbevare prøvehefta på ein trygg stad og ikkje gjere innhaldet kjent før prøvedagen. teste skolen sine datamaskiner og nettverket, og ha eit system for brukarstøtte sjå eigne punkt i brukarrettleiinga til PAS/PGS syte for at alle elevane på eigen skole er registrerte i PAS syte for at det er sett av tid i timeplanen til gjennomføringa vere tilgjengeleg for lærarane når dei treng hjelp og støtte til å førebu gjennomføringa syte for at alle resultata frå leseprøvene blir registrerte innan fristen syte for at talet på elevar registrerte i PAS stemmer overeins med det reelle elevtalet på skolen følgje opp resultata på skolenivå i det lokale forbetrings- og utviklingsarbeidet leggje til rette for at alle lærarane følgjer opp resultata i klassen og i samtale med elevar og føresette Nasjonale prøver, lesing 8. og 9. steget Rettleiing til lærarar Side 20 av 22

21 Tips til informasjon og aktuelle ressursar OM NASJONALE PRØVER OG VURDERING Kvar finn eg meir informasjon om vurdering og nasjonale prøver? Korleis blir nasjonale prøver utvikla? Kva er rektor og kommunen sine oppgåver med nasjonale prøver? Korleis blir resultata for nasjonale prøver i lesing registrerte? Kvar finn eg ei kort oversikt over nasjonale prøver? Kvar kan eg lese meir om vurdering for læring? Vurdering på Rammeverk for nasjonale prøver Rettleiar til skoleleiaren og skoleeigaren Brukarrettleiing til PAS/PGS Brosjyre om nasjonale prøver til lærarar og føresette Vurdering for læring på OM LESING Kva skal elevane kunne i ferdigheita å kunne lese Kva er ferdigheita å kunne lese, og korleis blir ho utvikla? Kvar kan eg finne meir ressursar og materiell om lesing? Læreplan til Kunnskapsløftet Rammeverk for grunnleggjande ferdigheiter Nasjonale prøver, lesing 8. og 9. steget Rettleiing til lærarar Side 21 av 22

22 Schweigaards gate 15 Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Telefon utdanningsdirektoratet.no