Nasjonale prøver

Transkript

1 Nasjonale prøver Lesing 8. og 9. trinn Veiledning til lærere Bokmål

2 Innhold 1 Nasjonal prøve i lesing for 8. og 9. trinn... 3 Hva måler prøven?... 4 Hvordan bruke prøven i arbeidet med vurdering for læring? FØR PRØVEN... 7 Informasjon til elevene... 7 Informasjon til foresatte UNDER GJENNOMFØRINGEN ETTER PRØVEN Vurdering av resultatene Resultater og oppfølging Oppfølging av resultatene i PAS Mestringsnivåer Oppfølging av resultatene i lærerkollegiet Sammenlikning mellom prøven på 8. og 9. trinn Oppfølging av elevgruppen Prøven som ledd i leseopplæringen Oppfølging av den enkelte eleven Skoleleders ansvar Tips til informasjon og aktuelle ressurser Nasjonale prøver, lesing 8. og 9. trinn Veiledning til lærere Side 2 av 24

3 1 Nasjonal prøve i lesing for 8. og 9. trinn Denne veiledningen er skrevet for deg som har elever som skal gjennomføre nasjonal prøve i lesing på 8. trinn og 9.trinn. Veiledningen inneholder råd og retningslinjer for hva som bør gjøres før, under og etter prøvegjennomføringen. Siste del av veiledningen sier noe om hvordan resultatene kan brukes til videre oppfølging, og gir råd til arbeidet med lesing som grunnleggende ferdighet. Du kan lese mer om nasjonale prøver på Utdanningsdirektoratets nettsider ( Det er viktig at du har satt deg inn i innholdet i denne veiledningen i god tid før selve prøvedagen. Ta kontakt med skoleledelsen dersom du har spørsmål om gjennomføringen. Bakerst i veiledningen finner du en oversikt over skoleleders ansvar før, under og etter gjennomføringen. NASJONALE PRØVER Hva er formålet med nasjonale prøver? Prøvene skal gi informasjon til elever, lærere, skoleledere, foresatte, skoleeiere, de regionale myndigheter og det nasjonale nivået som grunnlag for kvalitetsutvikling i opplæringen. Hva måler nasjonale prøver? Prøvene skal undersøke i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med læreplanens mål for de grunnleggende ferdighetene regning og lesing og i deler av faget engelsk. Nasjonale prøver gir informasjon om elever på alle nivåer og skiller seg fra kartleggingsprøver som gir informasjon om elever som trenger spesiell oppfølging. Må alle elever ta nasjonale prøver? Prøvene er obligatoriske. Skolelederen kan kun vurdere fritak for elever med rett til spesialundervisning eller særskilt språkopplæring for språklige minoriteter, hvor resultatet fra prøven eleven blir fritatt fra, ikke vil ha mye å si for elevens opplæring. Kan elever få tilrettelagt nasjonale prøver? Enkelte elever kan ha behov for særskilt tilrettelegging under gjennomføringen av en nasjonal prøve. Skolelederen har ansvar for all slik tilrettelegging. Prøvene i regning og lesing er tilrettelagt for punktskrift- og tegnspråkbrukere. Hvem har ansvaret for gjennomføringen av nasjonale prøver? Ved offentlige skoler er det kommunen som har det overordnede ansvaret for gjennomføringen, ved private skoler er det skolestyret som har dette ansvaret. Skolelederen er ansvarlig for gjennomføringen av nasjonale prøver på sin skole etter retningslinjene som er gitt i veiledningen til skoleledere og skoleeiere. Nasjonale prøver, lesing 8. og 9. trinn Veiledning til lærere Side 3 av 24

4 Hva måler prøven? Nasjonale prøver i lesing måler i hvilken grad elevenes leseferdigheter er i samsvar med kompetansemål i læreplanen, der leseferdigheter er integrert i alle fag. Dette innebærer at prøven er en prøve i lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag. Rammeverk for grunnleggende ferdigheter som du finner på Utdanningsdirektoratets nettsider beskriver hva lesing er, og hvordan ferdigheten utvikles. Lesing som grunnleggende ferdighet innebærer at elevene kan tilegne seg informasjon og forstå og vurdere et mangfold av tekster og teksttyper innenfor de enkelte fagene. Hvert fag har fagspesifikke tekster med ulike framstillingsformer. Prøven er den samme på 8. og 9. trinn og tar utgangspunkt i kompetansemål etter 7. trinn. Oppgavene og tekstene har forskjellig vanskegrad. På den måten vil elever som presterer svakt, klare noe, mens elever som presterer godt, vil få oppgaver de synes er utfordrende. Ulike tekster fordrer ulike lesemåter. Noen ganger må eleven finne svaret slik det står i teksten. Andre ganger må eleven selv tolke, reflektere eller foreta vurderinger, og noen av de åpne oppgavene krever også skriftlige begrunnelser. På bakgrunn av dette deler vi leseforståelse inn i følgende aspekter: 1. finne informasjon i teksten 2. tolke og forstå teksten 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold De tre aspektene finnes ikke som atskilte ferdigheter hos elevene. Det er derfor ikke relevant å se isolert på disse delkompetansene, men de kan si noe om hva som er hovedhensikten med den enkelte oppgaven. Nasjonale prøver, lesing 8. og 9. trinn Veiledning til lærere Side 4 av 24

5 Hvordan bruke prøven i arbeidet med vurdering for læring? Vurdering for læring handler om å bruke informasjon om dine elever til å tilpasse opplæringen og gi elevene råd om veien videre. Resultatene fra nasjonale prøver kan brukes slik dersom resultatene analyseres og brukes videre i opplæringen av deg som lærer og av elevene selv. For å bruke resultatene fra prøven til videre arbeid med lesing som grunnleggende ferdighet, vil det være nyttig å se dette i sammenheng med fire prinsipper for vurdering for læring. Disse prinsippene er sentrale i arbeidet med underveisvurdering som er beskrevet i forskrift til opplæringsloven. FIRE PRINSIPPER Elevenes forutsetninger for å lære kan styrkes dersom elevene 1. forstår hva de skal lære, og hva som er forventet av dem 2. får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen 3. får råd om hvordan de kan forbedre seg 4. er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling Elevene skal forstå hva de skal lære, og hva som er forventet av dem Når du jobber med prøver og vurdering, er det viktig at elevene vet hvorfor de blir vurdert, og hva som forventes av dem. Elevene må vite hvorfor det er viktig å arbeide med lesing som grunnleggende ferdighet. Snakk derfor med elevene om hva som er hensikten med prøven, og hva prøven måler. Elevene må også informeres om hvordan de skal svare på ulike oppgavetyper, og hva de skal gjøre hvis de ikke forstår en oppgave. Prøveformen kan være ukjent for noen elever, og god forberedelse kan skape forutsigbarhet og trygghet. Elevene må være forberedt på at de kan få oppgaver som er vanskelige. Bruk gjerne eksempeloppgavene på Utdanningsdirektoratets nettsider. Gi tilbakemeldinger og råd om veien videre Vurdering kan brukes til å gi elevene tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen, og råd om hvordan de kan forbedre seg. Mestringsbeskrivelser og informasjon om oppgavene i prøven kan gi deg et bilde av hva dine elever mestrer, og hva de må arbeide videre med. Denne informasjonen bør du se i sammenheng med annen informasjon du har om elevene fra før, og den bør brukes i dialogen med elevene og deres foresatte. Foresatte må få informasjon om hva eleven mestrer, og hva de må arbeide mer med, slik at de har mulighet til å delta i oppfølgingen. Involver elevene Du bør involvere elevene når du går igjennom prøven. Det å stille elevene spørsmål om hva de tror de har fått til, og hva de bør øve mer på, kan bidra til at de reflekterer over egen mestring. Etter at resultatene er gjennomgått, kan det være nyttig å la elevene være med på å reflektere over svarene sine og planlegge hva de kan gjøre for å forbedre seg. Her kan regnearket med resultater i PAS som presenteres i kapittel 4, være til hjelp i deler av oppfølgingen. Elevenes egenvurderinger kan gi deg viktig informasjon om hva de synes er vanskelig, og hva de må arbeide mer med. Egenvurdering kan også bidra til at elevene får et mer bevisst forhold til sine egne leseferdigheter. Nasjonale prøver, lesing 8. og 9. trinn Veiledning til lærere Side 5 av 24

6 Viktig å tenke igjennom før prøvegjennomføringen Hvordan skal jeg forberede elevene i forkant av prøven? Hvordan skal jeg bruke resultatene i tilbakemeldinger jeg gir til elever og foresatte for å fremme videre læring? Hvordan skal jeg involvere elevene i arbeidet med resultatene? Nasjonale prøver, lesing 8. og 9. trinn Veiledning til lærere Side 6 av 24

7 2 FØR PRØVEN Før prøven er det viktig at både elevene og deres foresatte kjenner til nasjonale prøver og hensikten med å gjennomføre disse. Elevene kan bli kjent med prøven i forkant av prøvegjennomføringen ved å bruke eksempeloppgaver og tidligere oppgaver som du finner på Utdanningsdirektoratets nettsider. Hensikten med å gjennomgå eksempeloppgavene er at elevene skal bli kjent med oppgaveformatet og bli trygge på prøvesituasjonen. Eksempeloppgavene er ikke fullverdige prøver, men gir eksempel på oppgavetyper som elevene møter i prøven. Det finnes ikke vurderingsveiledninger eller fasit til disse oppgavene, og resultatene skal ikke registreres i PAS. Informasjon til elevene Det er viktig at du i forkant av prøven forteller elevene hva prøven måler, og hvorfor det er viktig med grunnleggende ferdigheter i lesing. I nasjonale prøver i lesing skal elevene lese tekster fra mange fag, for eksempel en artikkel fra samfunnsfag eller en tabell fra naturfag. Prøven er laget slik at den måler ferdigheter på alle nivåer, og elevene må være forberedt på at de kommer til å få oppgaver som de synes er vanskelige. INFORMASJON TIL ELEVENE FØR PRØVEN Prøven måler grunnleggende ferdigheter i lesing og ikke i faget norsk. Prøven skal gi læreren informasjon om hva den enkelte eleven trenger for å bli bedre i lesing. Oppgavene er laget til kompetansemål for 7. trinn. Det lages nye oppgaver og prøver hvert år. Prøven har både lette, middels og vanskelige oppgaver. Prøven er laget slik at den måler ferdigheter på alle nivåer. Elevene må være forberedt på at de kommer til å få oppgaver som de synes er vanskelige. Prøven gjennomføres på papir. Prøven består av åpne oppgaver og flervalgsoppgaver. I åpne oppgaver skal elevene skrive svaret. I flervalgsoppgaver skal elevene velge ett av flere svaralternativ. Prøvetiden er 90 minutter, og elevene må sitte prøvetiden ut. Elevene skal ha med seg blyant og kladdeark. Ingen andre hjelpemidler er tillatt. Hvis elevene ikke er sikre på svaret, bør de svare det de tror er riktig. Informasjon til foresatte Det er viktig at foresatte får god informasjon om prøven i forkant av gjennomføringen. Skolen mottar en foreldrebrosjyre i trykt versjon på bokmål og nynorsk. I denne brosjyren blir det informert om alle de nasjonale prøvene. Foresatte til elever som skal gjennomføre nasjonale prøver, skal få utdelt en slik brosjyre ved skolestart. Brosjyren er oversatt til samisk (nord-, sør- og lulesamisk) og engelsk, og kan lastes ned som pdf-filer fra Utdanningsdirektoratets nettsider. Nasjonale prøver, lesing 8. og 9. trinn Veiledning til lærere Side 7 av 24

8 SJEKKLISTE FOR LÆREREN Jeg har gjennomført eksempeloppgaver snakket med elevene om hensikten med prøven snakket om at prøven skal hjelpe elevene videre i opplæringen sørget for at foresatte er informert om gjennomføringen, og at de har fått foreldrebrosjyren vært tilgjengelig for foresatte som har spørsmål om prøven satt av tid i ukeplanen til gjennomføringen forberedt stilleaktiviteter til elever som blir tidlig ferdige med prøven Nasjonale prøver, lesing 8. og 9. trinn Veiledning til lærere Side 8 av 24

9 3 UNDER GJENNOMFØRINGEN Her finner du informasjon om hva du bør vite om prøven på selve prøvedagen. PRAKTISK INFORMASJON OM PRØVEN Pakken med prøvehefter er sendt til rektor på skolen og kan først åpnes på selve prøvedagen. På første side i prøveheftet er det informasjon til eleven. Det er viktig at du leser dette høyt sammen med elevene før prøven starter. Elevene kan levere besvarelsene før prøvetiden er ute, men alle elevene må sitte på plass til den oppsatte prøvetiden er ute. Elevene skal ha med seg blyant og kladdeark. Ingen andre hjelpemidler er tillatt. Du bør oppmuntre elevene til å arbeide godt med prøven og be dem se igjennom det de har gjort før innlevering. Elevene bør sitte slik at de ikke kan se prøvene til hverandre. SJEKKLISTE FOR LÆREREN Jeg har informert elevene om formålet med prøven og oppgavetyper prøvetid, hjelpemidler og eventuell tilrettelegging Jeg skal støtte og gi trygghet til de elever som skal gjennomføre prøven Nasjonale prøver, lesing 8. og 9. trinn Veiledning til lærere Side 9 av 24

10 4 ETTER PRØVEN I denne delen får du informasjon om hvordan du skal registrere resultatene, hvordan resultatene presenteres, og hvordan du kan bruke resultatene i den videre oppfølgingen av dine elever. Vurdering av resultatene På slutten av prøvedagen vil en vurderingsveiledning/fasit til oppgavene bli publisert i prøveadministrasjonssystemet (PAS). Se brukerveiledning for PAS/PGS som er publisert på Utdanningsdirektoratets nettsider for mer informasjon. Prøven inneholder oppgaver med forskjellig format: flervalgsoppgaver, sammensatte flervalgsoppgaver og åpne oppgaver. Flervalgsoppgaver har bare ett rett svar. Det svaralternativet elevene har valgt, tastes direkte inn i PAS. Det vil automatisk bli registrert som riktig eller galt i registreringssystemet. Sammensatte flervalgsoppgaver består av flere deloppgaver. Du skal vurdere om deloppgavene er riktig besvart, sette poeng etter vurderingsveiledningen og registrere dette inn i PAS. I de åpne oppgavene skal elevene selv skrive svaret. Disse oppgavene skal vurderes av deg i tråd med vurderingsveiledningen, der det er gitt eksempler på elevsvar for å hjelpe deg i vurderingsarbeidet. Du må vurdere om svaret er akseptabelt eller ikke, sette poeng og taste dette inn i PAS. Resultater og oppfølging De endelige resultatene fra nasjonale prøver blir publisert i Skoleporten 6 til 8 uker etter gjennomføringen. For å bedre oppfølgingen av dine elever får du tilgang til resultatene i PAS kort tid etter gjennomføringen. Du finner også foreløpige poenggrenser for mestringsnivåene i PAS. De viser hvilket mestringsnivå dine elever mest sannsynlig vil befinne seg på. Det er viktig å være klar over at den foreløpige beregningen kan avvike noe fra de endelige poenggrensene som blir publisert i Skoleporten. Oppfølging av resultatene i PAS Etter at du har registrert elevens resultater, kan du hente ut ulike resultatrapporter i PAS og et enkelt analyseverktøy i form av et regneark som du kan bruke i oppfølgingen av dine elever. Dette finner du i PAS rapport med poengsummer per elev per oppgave og totalt (NP 01) rapport med fordeling på de ulike svaralternativene, for eksempel at 25 prosent av elevene svarte svaralternativ A (NP 06) et regneark for oppfølging med foreløpige poenggrenser for mestringsnivå Nasjonale prøver, lesing 8. og 9. trinn Veiledning til lærere Side 10 av 24

11 Regnearket er under utprøving høsten 2012 og skal danne grunnlag for utbedring av grupperapportene i PAS. Utdanningsdirektoratet vil samarbeide med lærere høsten 2012 for å få tilbakemeldinger på hvordan regnearket har blitt brukt i oppfølgingen av elevenes resultater. Hvilken informasjon finner jeg i regnearket for oppfølging? hvilket leseaspekt hver oppgave måler (finne, tolke, reflektere) hvilken teksttype oppgaven omhandler (f.eks. informerende, argumenterende eller instruerende) hvilke fag hver oppgave kan knyttes til (f.eks. samfunnsfag og norsk) hva slags format oppgavene har (åpen, flervalg eller sammensatt) hvilken vanskegrad hver oppgave har elevgruppens resultater for de ulike oppgavene i prøven elevgruppens foreløpige resultater fordelt på mestringsnivå sett i forhold til landsgjennomsnittet Regnearket kan være til hjelp for å se hvilke aspekt ved lesing, oppgaveformat og teksttyper din elevgruppe mestrer godt eller trenger å arbeide mer med. Du vil også se hvilke fag de ulike oppgavene kan knyttes til. Sammen med mestringsbeskrivelsene kan resultatene vise tendenser for dine elever. For at resultatene du får presentert, skal kunne sammenlignes med resultatene på nasjonalt nivå og gi mest mulig solid informasjon, er de presentert på gruppenivå. De sier noe om tendenser i svarene for din elevgruppe. Det finnes ikke en slik oversikt på elevnivå fordi det ikke vil gi den samme pålitelige informasjonen. Rapportene i PAS gir deg informasjon om den enkelte elevs poeng på prøven. Mestringsbeskrivelsene viser hva som kjennetegner den typiske eleven på de ulike nivåene. Mestringsnivåer Elevene blir fordelt på de ulike mestringsnivåene etter den poengsummen de får på prøven. På 8. og 9. trinn er det tre mestringsnivåer, der nivå 1 er det laveste og nivå 5 det høyeste nivået. Til hvert nivå følger en kort tekst som beskriver ferdighetene til den typiske elev på dette nivået. I beskrivelsen for et nivå gjentas ikke ferdigheter som allerede er beskrevet på et lavere nivå. Nivåene er bygd opp med en progresjon, slik at en elev som har poengskår tilsvarende mestringsnivå 5, kan antas å ha ferdigheter som er beskrevet på nivå 1 til og med nivå 5. Krav til ferdigheter som evne til refleksjon, analyse og vurdering av egne svar, øker med stigende mestringsnivå. Nasjonale prøver, lesing 8. og 9. trinn Veiledning til lærere Side 11 av 24

12 Mestringsnivå 1 Finne Tolke Reflektere Mestringsnivå 2 Finne Tolke Reflektere Mestringsnivå 3 Finne Tolke Reflektere lokalisere tydelig uttrykte elementer i en tekst med lite konkurrerende informasjon trekke enkle slutninger eller oppfatte hovedtemaet i en tekst når innholdet er tydelig uttrykt i teksten bruke personlige meninger til å kommentere form eller innhold i en tekst lokalisere tydelig uttrykte elementer i en tekst med noe konkurrerende informasjon trekke slutninger eller oppfatte hovedtemaet i en tekst på bakgrunn av informasjon som ikke er tydelig uttrykt bruke personlige erfaringer eller holdninger til å vurdere form eller innhold i en tekst lokalisere elementer flere steder i en tekst som inneholder klart konkurrerende informasjon definere et ikke tydelig uttrykt tema i en tekst eller forstå sammenhenger mellom ulike deler av en tekst bruke personlige erfaringer eller formell kunnskap til å gi en begrunnet vurdering av form eller innhold i en tekst Mestringsnivå 4 Finne Tolke Reflektere lokalisere og kombinere ulike elementer som finnes flere steder i en tekst, og vurdere hvilke av dem som er relevante forstå hvordan ikke tydelig uttrykte elementer i en tekst henger sammen, eller hvordan disse henger sammen med teksten som helhet gi en begrunnet vurdering av form eller innhold i en tekst ved å sammenligne, kontrastere eller kategorisere informasjon Mestringsnivå 5 Finne Tolke Reflektere lokalisere og kombinere ulike elementer som finnes flere steder i en tekst, og skille relevant informasjon fra sterkt konkurrerende informasjon forstå tvetydigheter, meningsinnhold som står i motsetning til det forventede, eller meningsinnhold som er negativt uttrykt i en tekst vurdere form eller innhold i en tekst kritisk og analytisk, eller å utforme hypoteser ved å sammenligne, kontrastere eller kategorisere informasjon i en tekst Det er viktig å være klar over at elevene innenfor hvert nivå har fått ulike poengsummer på prøven, og at enkelte elever kan ha fått en poengsum som ligger nær en grenseverdi mellom to nivåer. Beskrivelsene må derfor tolkes som en generell beskrivelse av ferdighetene til alle elever på dette mestringsnivået. Det kan hende at en elev vanligvis får til oppgaver som hun eller han ikke fikk til på nasjonale prøver, eller at beskrivelsen av elevens mestringsnivå ikke stemmer med det Nasjonale prøver, lesing 8. og 9. trinn Veiledning til lærere Side 12 av 24

13 læreren vet om elevens ferdigheter. Derfor er det viktig at du også støtter deg til annen informasjon du har om elevene fra før. Mestringsnivå 1 omfatter også elever som har fått null eller svært få poeng på prøven. Det betyr at noen elever kan få en beskrivelse som er mer positiv enn det prøveresultatet til eleven viser. Beskrivelsen av mestringsnivå 1 kan likevel være til hjelp for hvordan eleven kan utvikle ferdighetene sine. Etter gjennomføringen er det viktig at resultater og råd om veien videre kommuniseres med foresatte, slik at de kan følge med på og støtte opp om eget barns utvikling. SJEKKLISTE FOR LÆREREN Jeg skal sørge for at elevene og foreldrene får tilbakemelding om resultatene snakke med elevene om resultatene og følge dem opp se resultatene i sammenheng med annen informasjon om eleven Oppfølging av resultatene i lærerkollegiet De grunnleggende ferdighetene er integrert i kompetansemålene til det enkelte faget. Selv om ferdighetene er uttrykt på ulik måte og i varierende grad i læreplanene, vil oppfølgingen av nasjonale prøver i lesing være viktig for lærere i alle fag, ikke bare for norsklæreren. Prøven inneholder tekster fra ulike fagområder, og den måler lesing som grunnleggende ferdighet på tvers av fag. Det er derfor naturlig å diskutere resultater fra nasjonale prøver i lærerkollegiet. Ved at lærerne i fellesskap oppsummerer resultatene av prøven, kan lærerkollegiet få oversikt over både hva elevene mestrer, og hva de bør arbeide mer med i de ulike fagene. Resultatene som du får ved å bruke regnearket i PAS, viser hvordan elevene har prestert på de ulike tekstene og oppgavene i prøven. Dersom resultatene for eksempel avdekker spesielle svakheter knyttet til en naturfags- eller samfunnsfagstekst, må lærerne i disse fagene involveres for å finne ut hva problemene kan skyldes, og hvilke tiltak som bør settes i verk. Det kan for eksempel dreie seg om mangelfull begrepsforståelse for fagspesifikke ord og begreper, eller det kan skyldes at elevene har problemer med å kombinere informasjon fra ulike kilder i sammensatte tekster, noe som er svært vanlig i disse fagene. Dersom elevgruppa har svake resultater på tekster som inneholder mye tallmateriale (prosent, kakediagram, regnskapstabeller), må matematikklæreren involveres. Når skolen analyserer prøveresultatene, er det viktig å ta hensyn til lokale forhold, blant annet lokalt læreplanarbeid, satsingsområder eller kjennetegn ved det enkelte årskullet eller den enkelte klasse. Spesielt ved små skoler og kommuner kan noen få elever som presterer veldig svakt eller veldig sterkt, gi store utslag på resultatene. Resultatene må også vurderes ut fra det generelle inntrykket av elevenes ferdigheter, motivasjon og arbeidsinnsats. Sammenlikning mellom prøven på 8. og 9. trinn Elevene på 8. og 9. trinn gjennomfører den samme prøven. Nasjonale prøver utvikles på samme måte hvert år, men med nye oppgaver. Det er mulig å sammenlikne Nasjonale prøver, lesing 8. og 9. trinn Veiledning til lærere Side 13 av 24

14 gjennomsnittet og se om fordelingen på mestringsnivåene forandrer seg, eller om elevene på de laveste mestringsnivåene gjør det bedre på 9. trinn i år enn på 8. trinn i fjor. Siden ingen av oppgavene i år er identiske med oppgavene fra i fjor, gir sammenlikningen begrenset informasjon. Vær klar over at resultatene til enkeltelever kan gi store utslag hvis dere ønsker å sammenligne årets resultater for de to trinnene. I noen tilfeller vil gjennomsnittet for 8. og 9. trinn være likt eller ligge nært hverandre. En elev som på 8. trinn lå lavt på mestringsnivå 3, kan ha utviklet leseferdighetene sine betydelig, men likevel havne høyt på samme mestringsnivå på 9. trinn. En elev som lå høyt på mestringsnivå 3 på 8. trinn, kan havne lavt på mestringsnivå 4 i prøven for 9. trinn, uten at elevens leseferdigheter har endret seg vesentlig. Hvis du vil analysere resultatutviklingen til enkeltelever, kan det være hensiktsmessig å regne om elevenes poengsum på prøven i år og prøven i fjor til prosent av toppskår, og på den måten se hvor mange prosentpoeng bedre eller dårligere elevene er på 9. enn på 8. trinn. Spørsmål til refleksjon og diskusjon Ser vi noen mønstre/tendenser i resultatene for vår skole? Har vi annen informasjon som bekrefter eller avkrefter resultatene fra nasjonale prøver? Viser resultatene fra nasjonale prøver at det er behov for ytterligere kartlegging? Hvilke konsekvenser får resultatene for skolens videre praksis? Er vi gode på noen områder, og hva kan det skyldes? Hva kan vi gjøre for å forbedre de resultatene vi ikke er fornøyde med? Oppfølging av elevgruppen For å forstå hva som skjuler seg bak elevgruppens resultater, kan det være hensiktsmessig å bruke informasjonen om hver enkelt oppgave som du finner i regnearket (publisert i PAS). Regnearket kan være til hjelp for å se hvilke leseaspekter, teksttyper og oppgaveformater din elevgruppe mestrer godt eller trenger å arbeide mer med. Samlet kan denne informasjonen bidra til å forstå elevenes resultater mer inngående enn mestringsbeskrivelsene. En tabell stiller for eksempel andre krav til leseren enn et diagram eller en argumenterende tekst når det gjelder å finne informasjon. Tekstens fagtilhørighet spiller også en rolle. Elevene kan for eksempel gjøre det dårlig på oppgaver der de skal tolke og forstå en grafisk framstilling av et naturfaglig tema, mens de samme elevene kan prestere svært godt når det skal tolke og forstå den skjønnlitterære teksten. Lengde og vanskegrad i den aktuelle teksten, samt elevenes interesse og forkunnskaper når det gjelder innholdet, spiller en stor rolle for leseprestasjonene. Å fokusere på tekster og oppgaver på en slik måte vil være svært nyttig i arbeidet med å forstå resultatene og jobbe videre med dem. Lesing er en sammensatt prosess, og hver enkelt leseoppgave blir til i et samspill mellom trekk ved teksten og trekk ved oppgaven. I tabellen er hver enkelt oppgave kategorisert med utgangspunkt i fire dimensjoner: hovedaspekt ved lesing, oppgaveformat, teksttype og fagtilknytning. Med utgangspunkt i tabellen kan du dermed få et inntrykk av hva som kjennetegner leseutfordringen i den enkelte oppgaven i prøvesettet. Ved å sammenholde gruppens resultat med det nasjonale gjennomsnittet kan du danne deg et bilde av Nasjonale prøver, lesing 8. og 9. trinn Veiledning til lærere Side 14 av 24

15 hvorvidt det er bestemte dimensjoner som synes å representere spesielle utfordringer for gruppa. Aspekt ved lesing Prøven er konstruert slik at ulike oppgaver krever ulike lesemåter. Noen oppgaver krever at eleven finner svaret slik det står i teksten. I andre oppgaver må eleven selv tolke, reflektere eller foreta vurderinger, og noen av de åpne oppgavene krever også skriftlige begrunnelser. Ettersom de tre hovedaspektene finne, tolke og reflektere ikke representerer tre isolerte ferdigheter, vil det forekomme oppgaver som kan fungere innenfor mer enn ett aspekt. I regnearket er oppgaven definert etter det aspektet som er vurdert som det mest fremtredende. Å finne informasjon i teksten innebærer å finne fram til informasjon som er direkte, tydelig, eller eksplisitt uttrykt i teksten. Et holdepunkt i vurderingen av hva som er tydelig, er at meningen er formulert innenfor rammene av en setning. Mye informasjon og høy informasjonstetthet i teksten gjør det vanskelig selv om svaret kan finnes i teksten. I nivåbeskrivelsene kalles slike utfordringer konkurrerende informasjon. Konkurrerende informasjon gir vanskeligere tekster og åpner for å stille vanskeligere spørsmål. Å forstå og tolke teksten er en vid kategori som spenner fra enkle til kompliserte slutninger. Å tolke innebærer å binde sammen setninger, å sammenholde informasjon som finnes ulike steder i teksten, eller å lese mellom linjene. Forståelsen av teksten innebærer at eleven får oversikt over innhold og mening i teksten. Å reflektere over og vurdere tekstens form og innhold innebærer at eleven forholder seg selvstendig til teksten. Refleksjon er et spørsmål om erfaring og om modning, og spenner fra å kommentere innholdet i teksten med utgangspunkt i egne meninger, til å forholde seg til teksten som helhet og begrunne egne synspunkter, analyser eller vurderinger på en adekvat måte. Å identifisere formelle trekk ved tekster for eksempel å gjenkjenne motsetninger, å bestemme om en tekst er fortellende eller forklarende, eller kunne bruke kunnskap om språk og tekst innebærer et viktig steg på veien mot en selvstendig og kritisk leserposisjon. Oppgaveformat Oppgavene er utformet i ulike oppgaveformat, og hvert av dem krever ulike problemsløsingsstrategier. I en flervalgsoppgave må elevene vurdere hvilket av de oppgitte svaralternativene som gir det riktige svaret på det oppgaven spør om. Leseoppgaven innebærer dermed at eleven må lese og forholde seg til både teksten, spørsmålet og svaralternativene. De svaralternativene som ikke er riktige, refererer også til informasjon/innhold i teksten og representerer på den måten konkurrerende informasjon. Sammensatte flervalgsoppgaver kan ha ulik utforming. De kan for eksempel innebære å vurdere om flere påstander er riktig eller feil, angi korrekt sammenheng mellom relatert innhold, eller plassere en rekke hendelser i riktig rekkefølge. Det som er felles for disse oppgavene, er imidlertid at de består av flere deloppgaver knyttet til ulike deler av teksten, som må besvares riktig. Noen ganger gir de sammensatte flervalgsoppgavene opp til 2 poeng. I de åpne oppgavene skal eleven selv formulere og skrive et svar. Svarene vurderes som riktige eller gale på grunnlag av forståelse. Elevens rettskriving, ordvalg eller setningsbygning skal ikke vurderes. For noen elever innebærer imidlertid det å skrive svaret med egne ord en ekstra terskel. Det hender at elever lar være å besvare de åpne oppgavene, til tross for at svarene deres på andre oppgaver vitner om at de kan ha god forståelse for teksten. Nasjonale prøver, lesing 8. og 9. trinn Veiledning til lærere Side 15 av 24

16 Teksttype Oppgaver knyttet til sammenhengende tekstdeler er kategorisert med utgangspunkt i hva slags framstillingsmåte som dominerer teksten som helhet. Informerende tekster informerer om virkeligheten og kan for eksempel være hentet fra ulike typer fagbøker, tidsskrifter eller aviser. Argumenterende tekster har til hensikt å overbevise og påvirke og kan for eksempel være et leserinnlegg, en tale eller reklame. Instruerende tekster forklarer en prosess eller fremgangsmåte og kan for eksempel være oppskrifter eller bruksanvisninger. Fortellende tekster ordner hendelser etter en tidslinje. Både skjønnlitterære tekster og sakprosatekster kan bruke en fortellende fremstillingsmåte. Oppgaver som er knyttet til ikke-sammenhengende tekstdeler, er kategorisert med utgangpunkt i struktur, for eksempel kart, illustrasjon, figur, graf, tabell, liste og ulike former for informasjonsgrafikk. Fagtilknytning I tråd med lesing som grunnleggende ferdighet inneholder prøven tekster som er relevante for de ulike fagene på trinnet. Leseintensive fag vil være mer representert i prøven, men over tid vil alle fagene være med. Grunnlaget for fagtilknytningen kan være tematisk eller formell, og tekstene er ofte aktuelle i mer enn ett fag. Prøven som ledd i leseopplæringen Prøven og resultatene på prøven kan være et godt utgangspunkt for en samtale om lesing. Når du skal gjennomgå prøven, med elevene, kan du snakke med dem om ulike sider ved den prøven de nettopp har gjennomført: Hva karakteriserer de ulike tekstene (sjanger, form, hensikt)? Hva måler de ulike oppgavene? Hvilke lesestrategier kan brukes for å besvare de ulike oppgavene? Hva skiller et godkjent svar fra et ikke godkjent svar på åpne oppgaver? Hva skiller det riktige svaret fra feil svar i flervalgsoppgaver? Disse spørsmålene kan være utgangpunkt for en fruktbar samtale om lesing som grunnleggende ferdighet. Informasjonen om oppgaver og tekster som er beskrevet i tabellen og andre steder i denne veiledningen, kan med stor fordel trekkes inn i samtalen med elevene Den beste måten både å forberede og følge opp resultatene fra nasjonale prøver i lesing på, er å drive god leseopplæring i alle fag. Du driver god leseopplæring når du - bevisstgjør elevene på de enkelte fags tekster og tekstenes egenart - lar elevene møte et mangfold av tekster i ulike sjangre - gir elevene tid og rammer til konsentrert lesing - gir elevene en grunn for å lese (formål med lesingen) og lærer elevene å målrette lesingen sin Nasjonale prøver, lesing 8. og 9. trinn Veiledning til lærere Side 16 av 24

17 - hjelper elevene med å få et overblikk over teksten og skaper en forventning om hva teksten handler om - lærer elevene at leseforståelsen blir bedre dersom de knytter det de leser til det de kan fra før - diskuterer med elevene hvilke lesemåter/lesestrategier som kan være lure å bruke i tråd med formålet med leseoppgaven - lærer elevene måter å overvåke sin egen leseforståelse på - arbeider med ord og begreper - lærer elevene strategier for å forstå lange og/eller ukjente ord - legger til rette for at elevene kan snakke om det de har lest - lærer elevene å vurdere om lesemåten/strategien de valgte, fungerte etter hensikten - oppsummerer aktiviteten i plenum - oppfordrer elevene til å lese i fritiden, og hjelper elevene med å finne fram til lesestoff som interesserer dem Til grunn for disse konkrete kjennetegnene ved god leseopplæring ligger det noen sentrale prinsipper. Det første handler om å sette ord på hva man gjør når man leser. I slike situasjoner ligger det til rette for å introdusere ulike måter å lese på. Det er avgjørende at elevene både får rik erfaring med ulike måter å lese på og anledning til å snakke om erfaringer med ulike lesemåter: For eksempel hva virker, hva virker ikke, og hvorfor? På den måten skaper du bevissthet om at lesing er et arbeid som krever innsats, og som kan gjøres på ulike måter avhengig av formålet med lesingen. Slik bevissthet vil hjelpe elevene til å se nytten av ulike strategier som redskaper for læring i de ulike fagene. Et annet sentralt prinsipp er overgangen fra lærerstyrt instruksjon til at elevene gradvis overtar ansvaret for egen leseforståelse. I denne prosessen er det avgjørende at elevene erfarer at de faktisk har nytte av å ta i bruk de redskapene som er introdusert i undervisningen. Et kritisk punkt i denne utviklingen er å forstå at redskapene er midler til å nå et mål og ikke et mål i seg selv. Utviklingen av denne formen for selvstendighet tar lang tid og foregår gjennom hele skoleløpet. Spørsmålene under kan brukes i dialogen med din elevgruppe eller enkeltelever etter gjennomføring. Nasjonale prøver, lesing 8. og 9. trinn Veiledning til lærere Side 17 av 24

18 Spørsmål til elevgruppen Hva spør oppgaven om? Hva prøver oppgaven å finne ut om dere kan? Er det vanskelige ord og uttrykk dere ikke forstår? Hva får dere vite i oppgaven, og hva må dere finne ut selv for å løse den? Hvilke lesemåter og løsningsstrategier kan dere bruke? Er det forskjell på hvordan dere tenker når dere skriver svaret selv (åpent), og når du velger svar (flervalg)? Kan feilsvarene tyde på at vi har misforstått? Hva slags leseaspekter, oppgaver og oppgavetyper får vi til? Hva slags leseaspekter, oppgaver og oppgavetyper bør vi arbeide mer med? Nasjonale prøver, lesing 8. og 9. trinn Veiledning til lærere Side 18 av 24

19 Oppfølging av den enkelte eleven Mestringsnivåene kan brukes som utgangspunkt i en samtale med eleven og i planleggingen av den videre oppfølgingen av eleven. I samarbeid med eleven kan du sette opp læringsmål for videre arbeid med ferdigheter i dine fag og snakke om hvordan eleven kan nå målene. Det er viktig å fokusere på noen få, realistiske mål om gangen. Fokuser på hva som er neste steg i elevens utvikling. Under er det presentert forslag til hvordan du kan arbeide videre med lesing med elever på alle nivåer. Nivå 1 Lesere på med lav poengsum på nivå 1 kan ha lesevansker eller språkproblemer, de kan være umotiverte eller rett og slett mangle trening. Kartlegging når det gjelder grunnleggende leseferdigheter som avkoding, leseflyt, lesehastighet og begrepsforståelse, bør vurderes. Generelt vil de svakeste leserne ha behov for tett oppfølging når det gjelder videreutvikling av leseferdighet. På nivå 1 bør tekstene være korte og enkle, form og innhold bør være kjent for eleven, og temaet bør interessere eleven. Eleven kan øve på: Å finne fram til viktig informasjon som er godt synlig eller sentralt plassert, for eksempel en tydelig uttrykt egenskap ved hovedpersonen i en fortelling, en tydelig uttrykt mening eller et lett synlig tall. Å oppfatte handlingen eller hovedtemaet i en tekst, for eksempel den viktigste hendelsen eller det viktigste argumentet i teksten. Å oppfatte meninger eller forhold som er framstilt i en tekst, og deretter selv komme med synspunkter. Nivå 2 På nivå 2 bør tekstene være relativt enkle, og form og innhold bør være kjent for eleven. Tekstene kan være sammensatte tekster med flere elementer som har mening hver for seg. Eleven kan øve på: Å finne fram til informasjon som er tydelig uttrykt, men der annen informasjon kan konkurrere om oppmerksomheten, for eksempel å finne fram til riktig informasjon i en tabell eller å finne fram til bestemte påstander som det spørres etter, i en argumenterende tekst. Å oppfatte hovedbudskapet i en tekst, for eksempel i en fabel, en fortelling eller et leserinnlegg, eller å tolke informasjon fra enkle grafiske framstillinger som kart og søylediagrammer. Å vurdere informasjon i en tekst i forhold til egne erfaringer og synspunkter, for eksempel å uttrykke enighet eller uenighet, eller å vurdere om hendelser eller reaksjonsmåter er sannsynlige. Nivå 3 På nivå 3 kan tekstens innhold være ukjent for eleven, språket kan ha en viss kompleksitet, og teksten kan inneholde relativt mye informasjon. Eleven kan øve på: Å trekke ut ett eller flere informasjonselementer når det er mange elementer som Nasjonale prøver, lesing 8. og 9. trinn Veiledning til lærere Side 19 av 24

20 konkurrerer om oppmerksomheten, for eksempel å lese av ulike tallverdier i et diagram, å slå opp i en ordliste eller å velge ut argumenter som befinner seg flere steder i for eksempel et kåseri eller en kronikk. Å forstå hva som er hovedtemaet når dette ikke er tydelig uttrykt, eller å forstå sammenhengen mellom ulike deler av teksten, for eksempel årsakssammenhenger, forholdet mellom personer og/eller hendelser, eller forholdet mellom tekst og illustrasjoner. Å vurdere form eller innhold og begrunne hvorfor ulike elementer i teksten framstår slik de gjør, eller er uttrykt slik de er, gjerne ved å bruke formell kunnskap om sjangertrekk, virkemidler og grafisk framstilling. Nivå 4 På nivå 4 kan teksten både ha form og innhold som er ukjent for eleven. Språket kan være avansert, og teksten kan inneholde mye informasjon der sammenhengen mellom ulike deler i teksten ikke er tydelig uttrykt. Eleven kan øve på: Å finne og kombinere informasjonen som befinner seg i flere deler av en sammensatt tekst, og der noe av informasjonen finnes i hovedteksten, noe i merknadene og noe i overskriften, for eksempel et trediagram, en tabell med reisetider eller en produktinformasjon. Å sammenlikne informasjon i ulike tekster om samme tema og finne fram til informasjon som forekommer i begge tekstene, og informasjon som bare forekommer i den ene eller den andre teksten, for eksempel ulike oppslagsverk (nett eller papir). Å forstå hvordan tekster er bygget opp, og hvordan ulike elementer henger sammen, for eksempel ved å lage oppsummerende overskrifter til avsnitt i ulike fagtekster, velge den beste av flere aktuelle overskrifter til et avsnitt, eller å gjenkjenne og forstå virkningen av litterære grep som tidsvekslinger, skifte av synsvinkel og bruk av språklige bilder. Å vurdere kvalitet, form eller innhold i ulike tekster og begrunne egne vurderinger, for eksempel å begrunne hvorfor en tekst er bedre skrevet enn en annen, eller å avgjøre hva som er hensikten med en tekst eller deler av en tekst, hvem teksten er skrevet for, eller hvorfor forfatteren har brukt ulike virkemidler. Nivå 5 På nivå 5 kan teksten være lang og/eller kompleks, og formatet kan være ukjent for eleven. Teksten kan ha tema og innhold som er fremmed for eleven, og inneholde avanserte språklige virkemidler. Eleven kan øve på: Å sammenholde informasjon i flere tekster med forskjellig format og finne fram til det som er relevant for oppgaven, for eksempel en instruksjon eller oppskrift der en er avhengig av å kombinere opplysninger fra illustrasjoner, lister og løpende tekst. Å vise forståelse for indirekte og tvetydige framstillingsmåter, for eksempel bruk av ironi, sarkasmer eller negasjoner. Å forklare hendelser som står i motsetning til det forventede, for eksempel i tekster fra fjerne tider, steder eller miljøer. Å gjenkjenne støttende argumenter og motargumenter i argumenterende tekster. Å stille seg kritisk til innhold, framstillingsmåte eller layout i ulike tekster, for Nasjonale prøver, lesing 8. og 9. trinn Veiledning til lærere Side 20 av 24

21 eksempel bruke kunnskap om teksters form, innhold, kilde eller opprinnelse til å avgjøre om teksten er troverdig. Å komme med begrunnede hypoteser om bakgrunnen for hendelser, påstander, personers atferd eller uventede forhold. Nasjonale prøver, lesing 8. og 9. trinn Veiledning til lærere Side 21 av 24

22 Skoleleders ansvar Her er en enkel oversikt over skoleleders ansvar før, under og etter gjennomføringen. Oversikten tar utgangspunkt i innhold i veiledning til skoleeiere og skoleledere. FØR UNDER ETTER sørge for at gjennomføringen av nasjonale prøver på skolen er i tråd med de retningslinjene som er gitt i veiledningen til skoleeiere og skoleledere sørge for at alle elever på trinnet er påmeldt i PAS ha god kjennskap til PAS/PGS og yte brukerstøtte til sine lærere være tilgjengelig for lærere når de trenger hjelp og støtte til å forberede gjennomføringen sjekke at skolen har mottatt prøvehefter, og at antall og målform stemmer oppbevare prøveheftene på et trygt sted og ikke gjøre innholdet kjent før prøvedagen å sørge for at alle elever på egen skole er registrert i PAS å sørge for at det er satt av tid i timeplanen til gjennomføring være tilgjengelig for lærere når de trenger hjelp og støtte under gjennomføringen sørge for at alle resultatene fra leseprøvene blir registrert innen fristen sørge for at antallet elever registrert i PAS stemmer overens med det reelle elevtallet på skolen følge opp resultatene på skolenivå i det lokale forbedrings- og utviklingsarbeidet legge til rette for at alle lærere følger opp resultatene i klassen og i samtale med elever og foresatte teste skolens datamaskiner og nettverk, og ha et system for brukerstøtte se egne punkter i brukerveiledningen til PAS/PGS Nasjonale prøver, lesing 8. og 9. trinn Veiledning til lærere Side 22 av 24

23 Tips til informasjon og aktuelle ressurser OM NASJONALE PRØVER OG VURDERING Hvor finner jeg mer informasjon om vurdering og nasjonale prøver? Hvordan utvikles nasjonale prøver? Hva er rektor og kommunens oppgaver med nasjonale prøver? Hvordan registreres resultatene for nasjonale prøver i lesing? Hvor finner jeg en kort oversikt over nasjonale prøver? Hvor kan jeg lese mer om vurdering for læring? Vurdering på Rammeverk for nasjonale prøver Veileder til skoleleder og skoleeier Brukerveiledning til PAS/PGS Brosjyre om nasjonale prøver til lærere og foreldre Vurdering for læring på OM LESING Hva skal elevene kunne i ferdigheten å kunne lese? Hva er ferdigheten å kunne lese og hvordan utvikles den? Hvor kan jeg finne mer ressurser og materiell om lesing? Læreplan til Kunnskapsløftet Rammeverk for grunnleggende ferdigheter Nasjonale prøver, lesing 8. og 9. trinn Veiledning til lærere Side 23 av 24

24 Schweigaards gate 15 Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Telefon utdanningsdirektoratet.no