Nasjonale prøver Informasjon til elever og foresatte

Transkript

1 Nasjonale prøver 2005 Informasjon til elever og foresatte

2 HVA? Nasjonale prøver er en landsomfattende kartlegging av elevenes grunnleggende ferdigheter i skriving, lesing, matematikk og engelsk. Disse ferdighetene er en forutsetning for læring i alle fag og har derfor avgjørende betydning for hvordan elevene klarer seg på skolen og senere i livet. Nasjonale prøver er altså ikke vanlige fagprøver, men en kartlegging av grunnleggende ferdigheter på noen utvalgte områder. Leseprøvene skal blant annet måle elevenes ferdighet i å hente ut informasjon fra en tekst, tolke og sette sammen informasjon og refl ektere selvstendig omkring tekstens form og innhold. Prøvene er utformet slik at både faglig sterke og faglig svake elever skal møte utfordringer. De nasjonale prøvene gjennomføres fire ganger i løpet av grunnskolen og videregående opplæring på 4., 7. og 10. trinn og på grunnkurset. De fleste prøvene tar ca. 2 timer, men skriveprøvene tar noe lengre tid, fra ca. 2 timer på 4. trinn til ca. 4 timer på 10. trinn og på grunnkurset i videregående opplæring.

3 HVORFOR? Hensikten med prøvene er først og fremst å gi lærere og skoler et bedre grunnlag for å tilpasse opplæringen til den enkelte elev, enten eleven har gode eller svake prestasjoner. Prøvene skal også synliggjøre elevenes ferdigheter på ulike områder. Dersom én elev har problemer med rettskrivingen og en annen med lesehastigheten, må de få ulik hjelp for å komme videre. De nasjonale prøvene må ses i sammenheng med undersøkelser som viser at mange norske elever går ut av skolen uten tilstrekkelige ferdigheter i blant annet lesing og skriving. Resultatet av prøvene skal dessuten gi et samlet bilde av ferdighetene blant norske elever, slik at det kan settes inn tiltak der det er nødendig. AVGANGSPRØVE OG EKSAMEN De nasjonale prøvene har et annet formål enn avgangsprøver og eksamener. Avgangsprøve og eksamen er, i likhet med standpunktkarakterer, en sluttvurdering. De nasjonale prøvene er en underveisvurdering som skal gi mulighet for videre læring, utvikling og forbedring, slik at elevene blant annet kan være bedre forberedt på å mestre avgangsprøver og eksamener. Resultatene fra de nasjonale prøvene kan benyttes som en del av grunnlaget for standpunktkarakterer. Det er imidlertid viktig å påpeke at standpunktkarakteren ikke skal settes på bakgrunn av en totimersprøve alene, men på grunnlag av elevens arbeid gjennom hele året, der den nasjonale prøven er bare ett element. FORBEREDELSER FOR ELEVEN Prøvene tar utgangspunkt i læreplanene. Prøvene er ikke fagprøver og krever derfor ikke spesielle forberedelser utover aktiv deltakelse i opplæringen. Det er ikke mulig å «lese seg opp» til prøvene dagen i forveien.

4 PROFILER Elevene får ikke karakterer på de nasjonale prøvene, men en tilbakemelding i form av profi ler. Profi lene viser elevens delkompetanse og mestring av ulike elementer i fagene, for eksempel evnen til å behandle problemer og bruke symboler i matematikk. Profi lene skal benyttes som underlag for en mer individuelt tilpasset opplæring. Når eleven skifter lærer eller skole, får nye lærere tilgang til profi lene, slik at de kan planlegge undervisningen ut fra elevens forutsetninger. Prøvene er utformet slik at det er mulig å følge utviklingen til den enkelte elev og elevgruppe over tid. DELTAKELSE De nasjonale prøvene er obligatoriske for alle offentlige og frittstående skoler. Fritak er mulig bare for elever som får spesialundervisning etter kapittel 5 i opplæringsloven. Elever som ikke har mulighet til å gjennomføre én eller fl ere av de nasjonale prøvene på prøvedagen, skal få tilbud om å gjennomføre prøven senere.

5 Dette er datoene for de nasjonale prøvene i 2005: NÅR? De første nasjonale prøvene ble gjennomført våren 2004, men ikke på alle områder og ikke på alle trinn. I 2005 vil det bli holdt nasjonale prøver i engelsk, matematikk, lesing og skriving for elever på 4., 7. og 10. trinn. I videregående opplæring vil alle prøvene bli gjennomført, med unntak av skriving, som det er frivillig for skolene å gjennomføre. 4. trinn 29. april: matematikk 2. mai: skriving 4. mai: lesing Ukene 17, 18 og 19: engelsk (lesing) 7. trinn 1. februar: engelsk (skriving) 3. februar: lesing 7. februar: skriving 9. februar: matematikk Ukene 4, 5 og 6: engelsk (lesing) 10. trinn 25. januar: engelsk (skriving) 27. januar: lesing 2. februar: skriving 15. mars: matematikk Ukene 9, 10 og 11: engelsk (lesing) Grunnkurs 27. januar: lesing 4. april: engelsk (skriving) 12. april: skriving 15. april: matematikk Ukene 14, 15 og 16: engelsk (lesing) I engelsk er prøven delt i to, med en skrivedel og en lesedel, og den vil bli holdt over to dager. På 4. trinn er det bare engelsk lesing. I 2005 er prøvene i skriving på hovedmålet. Det er ingen egne prøver for elever med norsk som andrespråk. De skal ha den samme prøven i lesing og skriving som elever med norsk som førstespråk. For samiske elever blir det i 2005 ingen prøve på samisk i skriving, og i lesing blir det prøve på samisk bare for 4. trinn. Samiske elever skal gjennomføre prøvene i engelsk og matematikk som skissert ovenfor.

6 MAGNOLIA DESIGN Illustrasjon: SKOLEPORTEN.NO Resultatene fra de nasjonale prøvene publiseres på nettstedet skoleporten. no. Publiseringen vises ikke på individnivå, men som gjennomsnittsverdier på skolenivå, kommunenivå, fylkesnivå og nasjonalt nivå. Av hensyn til personvernet blir ikke resultater for de minste skolene offentliggjort. Hvis det er færre enn 10 elever på årstrinnet på skolen, blir ikke resultatene vist på nettstedet. Men det er viktig å påpeke at alle resultatene skal rapporteres inn, og at de teller med i gjennomsnittene for kommunen, fylket og landet som helhet. Resultatene fra de nasjonale prøvene inngår i et større nasjonalt system for kvalitetsvurdering. Det omfatter blant annet informasjon knyttet til ressurser, læringsmiljø, læringsutbytte og gjennomføring. Resultatene fra de nasjonale prøvene er én av fl ere datakilder i kvalitetsvurderingssystemet. Offentliggjøringen av resultatene legger ikke til rette for rangering av skoler, men gjør det mulig for brukerne å sammenligne én skole med en annen eller med gjennomsnittet i kommunen eller i landet som helhet. Hensikten med dette informasjonssystemet er å bidra til en dialog mellom skoleledere, lærere, elever, foresatte og lokalpolitikere for å forbedre læringsmiljøet og læringsutbyttet. Kolstadgata 1 Postboks 2924 Tøyen 0608 OSLO Telefon Telefaks