Nasjonale prøver

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nasjonale prøver"

Transkript

1 Nasjonale prøver LESING 8. og 9. steget Rettleiing til lærarar Nynorsk

2 Innhald 1 Nasjonal prøve i lesing for 8. og 9. steget... 3 Kva måler prøva?... 4 Korleis bruke prøva i arbeidet med vurdering for læring? FØR PRØVA... 7 Informasjon til elevane... 7 Informasjon til føresette UNDER GJENNOMFØRINGA ETTER PRØVA Vurdering av resultata Resultat og oppfølging Oppfølging av resultata i PAS Meistringsnivåa Oppfølging av resultata i lærarkollegiet Samanlikning mellom prøva på 8. og 9. steget Oppfølging av elevgruppa Prøva som ledd i leseopplæringa Oppfølging av den enkelte eleven Ansvaret til skoleleiaren Tips til informasjon og aktuelle ressursar Nasjonale prøver, lesing 8. og 9. steget Rettleiing til lærarer Side 2 av 23

3 1 Nasjonal prøve i lesing for 8. og 9. steget Denne rettleiinga er skriven for deg som har elevar som skal gjennomføre nasjonal prøve i lesing på 8. og 9. steget. Rettleiinga inneheld råd og retningslinjer for kva som bør gjerast før, under og etter prøvegjennomføringa. Siste del av rettleiinga seier noko om korleis resultata kan brukast til vidare oppfølging, og gir råd til arbeidet med lesing som grunnleggjande ferdigheit. Du kan lese meir om nasjonale prøver på Utdanningsdirektoratetsnettsider ( Det er viktig at du har sett deg inn i innhaldet i denne rettleiinga i god tid før sjølve prøvedagen. Ta kontakt med skoleleiinga dersom du har spørsmål om gjennomføringa. Bakarst i rettleiinga finn du ei oversikt over kva skoleleiinga har ansvaret for før, under og etter gjennomføringa. NASJONALE PRØVER Kva er føremålet med nasjonale prøver? Prøvene skal gi informasjon til elevar, lærarar, skoleleiarar, føresette, skoleeigarar, dei regionale styresmaktene og det nasjonale nivået som grunnlag for kvalitetsutvikling i opplæringa. Kva måler nasjonale prøver? Prøvene skal undersøkje i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med læreplanen sine mål for dei grunnleggjande ferdigheitene i rekning og lesing og i delar av faget engelsk. Nasjonale prøver gir informasjon om elevar på alle nivå og skil seg frå kartleggingsprøver som gir informasjon om elevar som treng spesiell oppfølging. Må alle elevar ta nasjonale prøver? Prøvene er obligatoriske. Skoleleiaren kan berre vurdere fritak for elevar med rett til spesialundervisning eller særskild språkopplæring for språklege minoritetar, der resultatet frå prøva eleven blir friteken frå, ikkje vil ha mykje å seie for eleven si opplæring. Kan elevar få prøvene tilrettelagde? Enkelte elevar kan ha behov for særskild tilrettelegging under gjennomføringa av ei nasjonal prøve. Skoleleiaren har ansvaret for all slik tilrettelegging. Prøvene i rekning og lesing er tilrettelagde for punktskrift- og teiknspråkbrukarar. Kven har ansvaret for gjennomføringa av nasjonale prøver? Ved offentlege skolar er det kommunen som har det overordna ansvaret for gjennomføringa, ved private skolar er det skolestyret som har dette ansvaret. Skoleleiaren er ansvarleg for gjennomføringa av nasjonale prøver på sin skole etter retningslinjene som er gitt i rettleiinga til skoleleiarar og skoleeigarar. Nasjonale prøver, lesing 8. og 9. steget Rettleiing til lærarer Side 3 av 23

4 Kva måler prøva? Nasjonale prøver i lesing måler i kva grad leseferdigheitene til elevane er i samsvar med kompetansemål i læreplanen, der leseferdigheiter er integrerte i alle fag. Dette inneber at prøva er ei prøve i lesing som grunnleggjande ferdigheit i alle fag. Rammeverk for grunnleggende ferdigheter som du finn på Utdanningsdirektoratets nettsider beskriv kva lesing er, og korleis ferdigheita blir utvikla. Lesing som grunnleggjande ferdigheit inneber at elevane kan tileigne seg informasjon og forstå og vurdere eit mangfald av tekstar og teksttypar innanfor dei enkelte faga. Kvart fag har fagspesifikke tekstar med ulike framstillingsformer. Prøva på 9. og 8. steget er den same tek utgangspunkt i kompetansemål etter 7. steget Oppgåvene og tekstane har ulik vanskegrad. På den måten vil elevar som presterer svakt, klare noko, mens elevar som presterer godt, vil få oppgåver dei synest er utfordrande. Ulike tekstar fordrar ulike lesemåtar. Somme gonger må eleven finne svaret slik det står i teksten. Andre gonger må eleven sjølv tolke, reflektere eller gjere vurderingar, og nokre av dei opne oppgåvene krev også skriftlege grunngivingar. På bakgrunn av dette deler vi leseforståing inn i følgjande aspekt: 1. finne informasjon i teksten 2. tolke og forstå teksten 3. reflektere over og vurdere form og innhald i teksten Dei tre aspekta finst ikkje som åtskilde ferdigheiter hos elevane. Det er derfor ikkje relevant å sjå isolert på desse delkompetansane, men dei kan seie noko om kva som er hovudføremålet med den enkelte oppgåva. Nasjonale prøver, lesing 8. og 9. steget Rettleiing til lærarer Side 4 av 23

5 Korleis bruke prøva i arbeidet med vurdering for læring? Vurdering for læring handlar om å bruke informasjon om elevane dine til å tilpasse opplæringa og gi elevane råd om vegen vidare. Resultata frå nasjonale prøver kan brukast slik dersom resultata blir analyserte og brukte vidare i opplæringa av deg som lærar og av elevane sjølve. For å bruke resultata frå prøva til vidare arbeid med lesing som grunnleggjande ferdigheit, vil det vere nyttig å sjå dette i samanheng med fire prinsipp for vurdering for læring. Desse prinsippa er sentrale i arbeidet med undervegsvurdering som er forklart i forskrift til opplæringslova. FIRE PRINSIPPER Elevane sine føresetnader for å lære kan styrkjast dersom elevane 1. forstår kva dei skal lære, og kva som er forventa av dei 2. får tilbakemeldingar som fortel dei om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen 3. får råd om korleis dei kan forbetre seg 4. er involverte i eige læringsarbeid ved mellom anna å vurdere eige arbeid og utvikling Elevane skal forstå kva dei skal lære, og kva som er forventa av dei Når du jobbar med prøver og vurdering, er det viktig at elevane veit kvifor dei blir vurderte, og kva som er forventa av dei. Elevane må vite kvifor det er viktig å arbeide med lesing som grunnleggjande ferdigheit. Snakk derfor med elevane om kva som er føremålet med prøva, og kva prøven måler. Elevane må òg informerast om korleis dei skal svare på ulike oppgåvetypar, og kva dei skal gjere dersom dei ikkje forstår ei oppgåve. Prøveforma kan vere ukjend for somme elevar, og god førebuing kan gjere prøveforma føreseieleg og skape tryggleik. Elevane må vere budde på at dei kan få oppgåver som er vanskelege. Bruk gjerne eksempeloppgåvene på Utdanningsdirektoratets nettsider. Gi tilbakemeldingar og råd om vegen vidare Vurdering kan brukast til å gi elevane tilbakemeldingar som fortel dei om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen, og råd om korleis dei kan forbetre seg. Meistringsbeskrivingar og informasjon om oppgåvene i prøva kan gi deg eit bilete av kva elevane dine meistrar, og kva dei må arbeide vidare med. Denne informasjonen bør du sjå i samanheng med annan informasjon du har om elevane frå før, og han bør brukast i dialogen med elevane og deira føresette. Føresette må få informasjon om kva eleven meistrar, og kva dei må arbeide meir med, slik at det blir mogleg for dei å delta i oppfølginga. Involver elevane Du bør involvere elevane når du går igjennom prøva. Det å spørje elevane om kva dei trur dei har fått til, og kva dei bør øve meir på, kan medverke til at dei reflekterer over eiga meistring. Etter at resultata er gjennomgått, kan det vere nyttig å la elevane vere med på å reflektere over svara sine og planleggje kva dei kan gjere for å forbetre seg. Her kan reknearket med resultata i PAS som er presentert i kapittel 4, vere til hjelp i delar av oppfølginga. Nasjonale prøver, lesing 8. og 9. steget Rettleiing til lærarer Side 5 av 23

6 Eigenvurderingar frå elevane kan gi deg viktig informasjon om kva dei synest er vanskeleg, og kva dei må arbeide meir med. Eigenvurdering kan òg medverke til at elevane får eit meir bevisst forhold til sine eigne leseferdigheiter. Viktig å tenkje igjennom før prøvegjennomføringa Korleis skal eg førebu elevane i forkant av prøva? Korleis skal eg bruke resultata i tilbakemeldingar eg gir til elevar og føresette for å fremje vidare læring? Korleis skal eg involvere elevane i arbeidet med resultata? Nasjonale prøver, lesing 8. og 9. steget Rettleiing til lærarer Side 6 av 23

7 2 FØR PRØVA Før prøva er det viktig at både elevane og deira føresette kjenner til nasjonale prøver og føremålet med å gjennomføre dei. Elevane kan bli kjende med prøva i forkant av prøvegjennomføringa ved å bruke eksempeloppgåver og tidlegare oppgåver som du finn på Utdanningsdirektoratets nettsider. Føremålet med å gjennomgå eksempeloppgåvene er at elevane skal bli kjende med oppgåveformatet og bli trygge på prøvesituasjonen. Eksempeloppgåvene er ikkje fullverdige prøver, men gir eksempel på oppgåvetypar som elevane møter i prøva. Det finst ikkje vurderingsrettleiingar eller fasit til desse oppgåvene, og resultata skal ikkje registrerast i PAS. Informasjon til elevane Det er viktig at du i forkant av prøva fortel elevane kva prøva måler, og kvifor det er viktig med grunnleggjande ferdigheiter i lesing. I nasjonale prøver i lesing skal elevane lese tekstar frå mange fag, til dømes ein artikkel frå samfunnsfag eller ein tabell frå naturfag. Prøva er laga slik at ho måler ferdigheiter på alle nivå, og elevane må vere førebudde på at dei kjem til å få oppgåver som dei synest er vanskelege. INFORMASJON TIL ELEVANE FØR PRØVA Prøva måler grunnleggjande ferdigheiter i lesing og ikkje i faget norsk. Prøva skal gi læraren informasjon om kva den enkelte eleven treng for å bli betre i lesing. Oppgåvene er laga til kompetansemål for 7. steget. Det blir laga nye oppgåver og prøver kvart år. Prøva har både lette, middels og vanskelege oppgåver. Prøva er laga slik at ho måler ferdigheiter på alle nivå. Elevane må vere førebudde på at dei kjem til å få oppgåver som dei synest er vanskelege. Prøva skal gjennomførast på papir. Prøva består av opne oppgåver og fleirvalsoppgåver. I opne oppgåver skal elevane skrive svaret. I fleirvalsoppgåver skal elevane velje eitt av fleire svaralternativ. Prøvetida er 90 minutt, og elevene må sitje prøvetida ut. Elevane skal ha med seg blyant og kladdeark. Ingen andre hjelpemiddel er tillatne. Dersom elevane ikkje er sikre på svaret, bør dei svare det dei trur er rett. Informasjon til føresette Det er viktig at føresette får god informasjon om prøva i forkant av gjennomføringa. Skolen får ein foreldrebrosjyre i trykt versjon på bokmål og nynorsk. I denne brosjyren blir det informert om alle dei nasjonale prøvene. Føresette til elevar som skal gjennomføre nasjonale prøver, skal få utdelt ein slik brosjyre ved skolestart. Brosjyren er omsett til samisk (nord-, sør- og lulesamisk) og engelsk, og kan lastast ned som pdf-filer frå Utdanningsdirektoratets nettsider. Nasjonale prøver, lesing 8. og 9. steget Rettleiing til lærarer Side 7 av 23

8 SJEKKLISTE FOR LÆRAREN Eg har gjennomført eksempeloppgåver snakka med elevane om føremålet med prøva snakka om at prøva skal hjelpe elevane vidare i opplæringa sytt for at føresette er informerte om gjennomføringa, og at dei har fått foreldrebrosjyren vore tilgjengeleg for føresette som har spørsmål om prøva sett av tid i vekeplanen til gjennomføringa førebudd stilleaktivitetar til elevar som blir tidleg ferdige med prøva Nasjonale prøver, lesing 8. og 9. steget Rettleiing til lærarer Side 8 av 23

9 3 UNDER GJENNOMFØRINGA Her finn du informasjon om kva du bør vite om prøva på sjølve prøvedagen. PRAKTISK INFORMASJON OM PRØVA Pakka med prøvehefte er send til rektor på skolen og kan først opnast på sjølve prøvedagen. På første side i prøveheftet er det informasjon til eleven. Det er viktig at du les dette høgt saman med elevane før prøva startar. Elevane kan levere svara før prøvetida er ute, men alle elevane må sitje på plass til den oppsette prøvetida er ute. Du bør oppmuntre elevane til å arbeide godt med prøva og be dei sjå igjennom det dei har gjort før innleveringa. Elevane bør sitje slik at dei ikkje kan sjå prøvene til kvarandre. Elevane skal ha med seg blyant og kladdeark. Ingen andre hjelpemiddel er tillatne. SJEKKLISTE FOR LÆRAREN Eg har informert elevane om føremålet med prøva og oppgåvetypar prøvetid, hjelpemiddel og eventuell tilrettelegging Eg skal støtte og gi tryggleik til dei elevane som skal gjennomføre prøva Nasjonale prøver, lesing 8. og 9. steget Rettleiing til lærarer Side 9 av 23

10 4 ETTER PRØVA I denne delen får du informasjon om korleis du skal registrere resultata, korleis resultata blir presenterte, og korleis du kan bruke resultata i den vidare oppfølginga av elevane dine. Vurdering av resultata På slutten av prøvedagen vil ei vurderingsrettleiing/fasit til oppgåvene bli publisert i prøveadministrasjonssystemet (PAS). Sjå brukarrettleiing for PAS/PGS som er publisert på Utdanningsdirektoratets nettsider for meir informasjon. Prøva inneheld oppgåver med forskjellig format: fleirvalsoppgåver, samansette fleirvalsoppgåver og opne oppgåver. Fleirvalsoppgåver har berre eitt rett svar. Det svaralternativet elevane har valt, blir tasta direkte inn i PAS. Det vil automatisk bli registrert som rett eller gale i registreringssystemet. Samansette fleirvalsoppgåver består av fleire deloppgåver. Du skal vurdere om det er svart rett på deloppgåvene, setje poeng etter vurderingsrettleiinga og registrere dette inn i PAS. I dei opne oppgåvene skal elevane sjølve skrive svaret. Desse oppgåvene skal vurderast av deg i tråd med vurderingsrettleiinga, der det er gitt døme på elevsvar for å hjelpe deg i vurderingsarbeidet. Du må vurdere om svaret er akseptabelt eller ikkje, setje poeng og taste dette inn i PAS. Resultat og oppfølging Dei endelege resultata frå nasjonale prøver blir publiserte i Skoleporten 6 til 8 veker etter gjennomføringa. For å betre oppfølginga av elevane dine får du tilgang til resultata deira i PAS kort tid etter gjennomføringa. Du finn òg førebelse poenggrenser for meistringsnivåa i PAS. Dei viser kva for meistringsnivå elevane dine mest sannsynleg vil vere på. Det er viktig å vere klar over at den førebelse utrekninga kan avvike noko frå dei endelege poenggrensene som blir publiserte i Skoleporten. Oppfølging av resultata i PAS Etter at du har registrert eleven sine resultat, kan du hente ut ulike resultatrapportar i PAS og eit enkelt analyseverktøy i form av eit rekneark som du kan bruke i oppfølginga av elevane dine. Dette finn du i PAS rapport med poengsummar per elev per oppgåve og totalt (NP 01) rapport med fordeling på dei ulike svaralternativa, til dømes at 25 prosent av elevane svarte svaralternativ A (NP 06) eit rekneark for oppfølging med førebelse poenggrenser for meistringsnivå Nasjonale prøver, lesing 8. og 9. steget Rettleiing til lærarer Side 10 av 23

11 Reknearket er under utprøving hausten 2012 og skal danne grunnlag for utbetring av grupperapportane i PAS. Utdanningsdirektoratet vil samarbeide med lærarar hausten 2012 for å få tilbakemeldingar på korleis reknearket har vore brukt i oppfølginga av resultata til elevane. Kva for informasjon om oppfølging finn eg i reknearket? kva leseaspekt kvar oppgåve måler (finne, tolke, reflektere) kva teksttype oppgåva omhandlar (til dømes informerande, argumenterande eller instruerande) kva fag kvar oppgåve kan knytast til (til dømes samfunnsfag og norsk) kva slags format oppgåvene har (ope, fleirval eller samansett) kva vanskegrad kvar oppgåve har elevgruppa sine resultat for dei ulike oppgåvene i prøva førebelse resultat for elevgruppa fordelte på meistringsnivå sett i forhold til landsgjennomsnittet Reknearket kan vere til hjelp for å sjå kva for aspekt ved lesing, oppgåveformat og teksttypar elevgruppa di meistrar godt eller treng å arbeide meir med. Du vil òg sjå kva for fag dei ulike oppgåvene kan knytast til. Saman med meistringsbeskrivingane kan resultata vise tendensar for elevane dine. For at resultata du får presentert skal kunne samanliknast med resultata på nasjonalt nivå og gi mest mogleg solid informasjon, blir dei presenterte på gruppenivå. Dei seier noko om tendensar i svara for elevgruppa di. Det finst ikkje ei slik oversikt på elevnivå fordi det ikkje vil gi den same pålitelege informasjonen. Rapportane i PAS gir deg informasjon om poeng på prøva til den enkelte eleven. Meistringsbeskrivingane viser kva som kjenneteiknar den typiske eleven på dei ulike nivåa. Meistringsnivåa Elevane blir fordelte på dei ulike meistringsnivåa etter den poengsummen dei får på prøva. På 8. og 9. steget er det fem meistringsnivå, der nivå 1 er det lågaste og nivå 5 det høgaste nivået. Til kvart nivå følgjer ein kort tekst som beskriv ferdigheitene til den typiske eleven på dette nivået. I beskrivinga for eit nivå blir ikkje ferdigheiter tekne opp att som allereie er beskrivne på eit lågare nivå. Nivåa er bygde opp med ein progresjon, slik at ein elev som har poengskår tilsvarande meistringsnivå 5, må ein gå ut frå har ferdigheiter som er beskrivne på nivå 1 til og med nivå 5. Krav til ferdigheiter som evne til refleksjon, analyse og vurdering av eigne svar, aukar med stigande meistringsnivå. Nasjonale prøver, lesing 8. og 9. steget Rettleiing til lærarer Side 11 av 23

12 Meistringsnivå 1 Finne Tolke Reflektere Meistringsnivå 2 Finne Tolke Reflektere Mestringsnivå 3 Finne Tolke Reflektere lokalisere tydeleg uttrykte element i ein tekst med lite konkurrerande informasjon trekkje enkle slutningar eller oppfatte hovudtemaet i ein tekst når innhaldet er tydeleg uttrykt i teksten bruke personlege meiningar til å kommentere form eller innhald i ein tekst lokalisere tydeleg uttrykte element i ein tekst med noko konkurrerande informasjon trekkje slutningar eller oppfatte hovudtemaet i ein tekst på bakgrunn av informasjon som ikkje er tydeleg uttrykt bruke personlege erfaringar eller haldninger til å vurdere form eller innhald i ein tekst lokalisere element fleire stader i ein tekst som inneheld klart konkurrerande informasjon definere eit ikkje tydeleg uttrykt tema i ein tekst eller forstå samanhengar mellom ulike delar av ein tekst bruke personlege erfaringar eller formell kunnskap til å gi ei grunngitt vurdering av form eller innhald i ein tekst Meistringsnivå 4 Finne Tolke Reflektere lokalisere og kombinere ulike element som finst fleire stader i ein tekst, og vurdere kven av dei som er relevante forstå korleis ikkje tydeleg uttrykte element i ein tekst heng saman, eller korleis dei heng saman med teksten som heilskap gi ei grunngitt vurdering av form eller innhald i ein tekst ved å samanlikne, kontrastere eller kategorisere informasjon Meistringsnivå 5 Finne Tolke Reflektere lokalisere og kombinere ulike element som finst fleire stader i ein tekst, og skilje relevant informasjon frå sterkt konkurrerande informasjon forstå tvitydigheit, meiningsinnhald som står i motsetning til det forventa, eller meiningsinnhald som er negativt uttrykt i ein tekst vurdere form eller innhald i ein tekst kritisk og analytisk, eller å utforme hypotesar ved å samanlikne, kontrastere eller kategorisere informasjon i ein tekst Det er viktig å vere klar over at elevane innafor kvart nivå har fått ulike poengsummar på prøva, og at enkelte elevar kan ha fått ein poengsum som ligg nær ein grenseverdi mellom to nivå. Beskrivingane må derfor tolkast som ei generell beskriving av ferdigheitene til alle elevane på dette meistringsnivået. Det kan hende at ein elev til vanleg får til oppgåver som ho eller han ikkje fekk til på nasjonale prøver, eller at beskrivinga av meistringsnivået til eleven ikkje stemmer med Nasjonale prøver, lesing 8. og 9. steget Rettleiing til lærarer Side 12 av 23

13 det læraren veit om ferdigheitene til eleven. Derfor er det òg viktig at du støttar deg til annan informasjon du har om elevane frå før. Meistringsnivå 1 omfattar også elevar som har fått null eller svært få poeng på prøva. Det vil seie at nokre elevar kan få ei beskriving som er meir positiv enn det prøveresultatet til eleven viser. Beskrivinga av meistringsnivå 1 kan likevel vere til hjelp for korleis eleven kan utvikle ferdigheitene sine. Etter gjennomføringa er det viktig at resultata og råd om vegen vidare blir kommunisert med føresette, slik at dei kan følgje med på og støtte opp om utviklinga til sitt eige barn. SJEKKLISTE FOR LÆRAREN Eg skal syte for at elevane og foreldra får tilbakemelding om resultata snakke med elevane om resultata og følgje dei opp sjå resultata i samanheng med annan informasjon om eleven Oppfølging av resultata i lærarkollegiet Dei grunnleggjande ferdigheitene er integrerte i kompetansemåla til det enkelte faget. Sjølv om ferdigheitene er uttrykte på ulik måte og i varierande grad i læreplanane, vil oppfølginga av nasjonale prøver i lesing vere viktig for lærarar i alle fag, ikkje berre for norsklæraren. Prøva inneheld tekstar frå ulike fagområde, og ho måler lesing som grunnleggjande ferdigheit på tvers av fag. Det er derfor naturleg å diskutere resultata frå nasjonale prøver i lærarkollegiet. Ved at lærarane i fellesskap oppsummerer resultata av prøva, kan lærarkollegiet få oversikt over både kva elevane meistrar, og kva dei bør arbeide meir med i dei ulike faga. Resultata som du får ved å bruke reknearket i PAS, viser korleis elevene har prestert på dei ulike tekstane og oppgåvene i prøva. Dersom resultata til dømes avdekkjer spesiell veikskap knytt til ein naturfags- eller samfunnsfagstekst, må lærarane i desse faga involverast for å finne ut kva problema kan komma av, og kva tiltak som bør setjast i verk. Det kan til dømes dreie seg om mangelfull omgrepsforståing for fagspesifikke ord og omgrep, eller det kan komme av at elevane har problem med å kombinere informasjon frå ulike kjelder i samansette tekstar, noko som er svært vanleg i desse faga. Dersom elevgruppa har svake resultat på tekstar som inneheld mykje talmateriale (prosent, kakediagram, rekneskapstabellar), må matematikklæraren involverast. Når skolen analyserer prøveresultata, er det viktig å ta omsyn til lokale forhold, mellom anna lokalt læreplanarbeid, satsingsområde eller kjenneteikn ved det enkelte årskullet eller den enkelte klassen. Spesielt ved små skolar og kommunar kan nokre få elevar som presterer veldig svakt eller veldig sterkt, gi store utslag på resultata. Resultata må også vurderast ut frå det generelle inntrykket av ferdighetene, motivasjonen og arbeidsinnsatsen til elevane. Samanlikning mellom prøva på 8. og 9. steget Elevane på 8. og 9. steget gjennomfører den same prøva. Nasjonale prøver blir utvikla på same måten kvart år, men med nye oppgåver. Det er mogleg å samanlikne gjennomsnittet og sjå om fordelinga på meistringsnivåa endrar seg, eller om elevane på dei lågaste meistringsnivåa gjer det betre på 9. steget i år enn på 8. steget i fjor. Sidan Nasjonale prøver, lesing 8. og 9. steget Rettleiing til lærarer Side 13 av 23

14 ingen av oppgåvene i år er identiske med oppgåvene frå i fjor, gir samanlikninga avgrensa informasjon. Ver klar over at resultata til enkeltelevar kan gi store utslag dersom de ønskjer å samanlikne årets resultat for dei to stega. I enkelte tilfelle vil gjennomsnittet for 8. og 9. steget vere likt eller liggje nært kvarandre. Ein elev som på 8. steget låg lågt på meistringsnivå 3, kan ha utvikla leseferdigheitene sine monaleg, men likevel hamne høgt på same meistringsnivå på 9. steget. Ein elev som låg høgt på meistringsnivå 3 på 8. steget, kan hamne lågt på meistringsnivå 4 i prøva for 9. steget, utan at leseferdigheitene til eleven har endra seg vesentleg. Dersom du vil analysere resultatutviklinga til enkeltelevar, kan det vere føremålstenleg å rekne om elevane sin poengsum på prøva i år og prøva i fjor til prosent av toppskår, og på den måten sjå kor mange prosentpoeng betre eller dårlegare elevane er på 9. enn på 8. steget. Spørsmål til refleksjon og diskusjon Ser vi mønster eller tendensar i resultata for vår skole? Har vi annan informasjon som stadfestar eller avkreftar resultata frå nasjonale prøver? Viser resultata frå nasjonale prøver at det er behov for ytterlegare kartlegging? Kva for konsekvensar får resultata for den vidare praksisen ved skolen? Er vi gode på nokre område, og kva kan det komme av? Kva kan vi gjere for å forbetre dei resultata vi ikkje er nøgde med? Oppfølging av elevgruppa For å forstå kva som skjuler seg bak resultata til elevgruppa kan det vere føremålstenleg å bruke informasjonen om kvar enkelt oppgåve som du finn i reknearket (publisert i PAS). Reknearket kan vere til hjelp for å sjå kva leseaspekt, teksttypar og oppgåveformat elevgruppa di meistrar godt eller treng å arbeide meir med. Samla kan denne informasjonen medverke til å forstå resultata til elevane meir inngåande enn meistringsbeskrivingane. Ein tabell set til dømes andre krav til lesaren enn eit diagram eller ein argumenterande tekst når det gjeld å finne informasjon. Kva fag teksten tilhøyrer, spelar òg ei rolle. Elevane kan til dømes gjere det dårleg på oppgåver der dei skal tolke og forstå ei grafisk framstilling av eit naturfagleg tema, mens dei same elevane kan prestere svært godt når dei skal tolke og forstå den skjønnlitterære teksten. Lengd og vanskegrad i den aktuelle teksten, og interesse og forkunnskap hos elevane når det gjeld innhaldet, spelar ei stor rolle for leseprestasjonane. Å fokusere på tekstar og oppgåver på ein slik måte vil vere svært nyttig i arbeidet med å forstå resultata og jobbe vidare med dei. Lesing er ein samansett prosess, og kvar enkelt leseoppgåve blir til i eit samspel mellom trekk ved teksten og trekk ved oppgåva. I tabellen er kvar enkelt oppgåve kategorisert med utgangspunkt i fire dimensjonar: hovudaspekt ved lesing, oppgåveformat, teksttype og fagtilknyting. Med utgangspunkt i tabellen kan du dermed få eit inntrykk av kva som kjenneteiknar leseutfordringa i den enkelte oppgåva i prøvesettet. Ved å samanhalde resultatet for gruppa med det nasjonale gjennomsnittet, kan du danne deg eit bilete av om det er bestemte dimensjonar som ser ut til å representere spesielle utfordringar for gruppa. Nasjonale prøver, lesing 8. og 9. steget Rettleiing til lærarer Side 14 av 23

15 Aspekt ved lesing Prøva er konstruert slik at ulike oppgåver krev ulike lesemåtar. Nokre oppgåver krev at eleven finn svaret slik det står i teksten. I andre oppgåver må eleven sjølv tolke, reflektere eller vurdere, og nokre av dei opne oppgåvene krev òg skriftlege grunngivingar. Ettersom dei tre hovudaspekta finne, tolke og reflektere ikkje representerer tre isolerte ferdigheiter, vil det vere oppgåver som kan fungere innafor meir enn eitt aspekt. I reknearket er oppgåva definert etter det aspektet som er vurdert som det mest særmerkte. Å finne informasjon i teksten inneber å finne fram til informasjon som er direkte, tydeleg, eller eksplisitt uttrykt i teksten. Eit haldepunkt i vurderinga av kva som er tydeleg, er at meininga er formulert innanfor rammene av ei setning. Mykje informasjon og høg informasjonstettleik i teksten gjer det vanskeleg sjølv om svaret kan finnast i teksten. I nivåbeskrivingane blir slike utfordringar kalla konkurrerande informasjon. Konkurrerande informasjon gir vanskelegare tekstar og opner for å stille vanskelegare spørsmål. Å forstå og tolke teksten er ein vid kategori som spenner frå enkle til kompliserte slutningar. Å tolke inneber å binde saman setningar, å samanhalde informasjon som finst ulike stader i teksten, eller å lese mellom linjene. Å forstå teksten inneber at eleven får oversikt over innhald og meining i teksten. Å reflektere over og vurdere innhald og form i teksten inneber at eleven er sjølvstendig i høve til teksten. Refleksjon er eit spørsmål om erfaring og om modning, og spenner frå å kommentere innhaldet i teksten med utgangspunkt i eigne meninger, til å sjå på teksten som heilskap og grunngi eigne synspunkt, analysar eller vurderingar på ein adekvat måte. Å identifisere formelle trekk ved tekstar til dømes å kjenne att motsetningar, å bestemme om ein tekst er forteljande eller forklarande, eller kunne bruke kunnskap om språk og tekst inneber eit viktig steg på vegen mot ein sjølvstendig og kritisk lesarposisjon. Oppgåveformat Oppgåvene er utforma i ulike oppgåveformat, og kvart av dei krev ulike problemsløysingsstrategiar. I ei fleirvalsoppgåve må elevane vurdere kva for eit av dei oppgitte svaralternativa som gir det rette svaret på det oppgåva spør om. Leseoppgåva inneber dermed at eleven må lese og samanhalde både teksten, spørsmålet og svaralternativa. Dei svaralternativa som ikkje er rette, refererer òg til informasjon/innhald i teksten og representerer på den måten konkurrerande informasjon. Samansette fleirvalsoppgåver kan ha ulik utforming. Dei kan til dømes innebere å vurdere om fleire påstandar er rette eller galne, vise den korrekte samanhengen mellom relatert innhald, eller plassere ei rad hendingar i rett rekkjefølgje. Det som er felles for desse oppgåvene, er likevel at dei består av fleire deloppgåver knytte til ulike delar av teksten, som det må svarast rett på. Somme gonger gir dei samansette fleirvalsoppgåvene opp til 2 poeng. I dei opne oppgåvene skal eleven sjølv formulere og skrive eit svar. Svara blir vurderte som rette eller galne på grunnlag av forståing. Rettskriving, ordval eller setningsbygning som eleven bruker, skal ikke vurderast. For ein del elevar inneber likevel det å skrive svaret med eigne ord ein ekstra terskel. Det hender at elevar lèt vere å svare på dei opne oppgåvene, trass i at svara deira på andre oppgåver vitnar om at dei kan ha god forståing for teksten. Teksttype Oppgåver knytte til samanhengande tekstdelar er kategoriserte med utgangspunkt i kva slags framstillingsmåte som dominerer teksten som heilskap. Nasjonale prøver, lesing 8. og 9. steget Rettleiing til lærarer Side 15 av 23

16 Informerande tekstar informerer om verkelegheita og kan til dømes vere henta frå ulike typar fagbøker, tidsskrift eller aviser. Argumenterande tekster har til føremål å overtyde og påverke og kan til dømes vere eit lesarinnlegg, ein tale eller reklame. Instruerande tekstar forklarer ein prosess eller framgangsmåte og kan til dømes vere oppskrifter eller bruksrettleiingar. Forteljande tekstar ordnar hendingar etter ei tidslinje. Både skjønnlitterære tekstar og sakprosatekstar kan bruke ein forteljande framstillingsmåte. Oppgåver som er knytte til ikkje-samanhengande tekstdelar, er kategoriserte med utgangpunkt i struktur, til dømes kart, illustrasjon, figur, graf, tabell, liste og ulike former for informasjonsgrafikk. Fagtilknyting I tråd med lesing som grunnleggjande ferdigheit inneheld prøva tekstar som er relevante for dei ulike faga på steget. Leseintensive fag vil vere meir representerte i prøva, men over tid vil alle faga vere med. Grunnlaget for fagtilknytinga kan vere tematisk eller formell, og tekstane er ofte aktuelle i meir enn eitt fag. Prøva som ledd i leseopplæringa Prøva og resultata på prøva kan vere eit godt utgangspunkt for ein samtale om lesing. Når du skal gjennomgå prøva med elevane, kan du snakke med dei om ulike sider ved den prøva dei nettopp har gjennomført: Kva karakteriserer dei ulike tekstane (sjanger, form, føremål)? Kva måler dei ulike oppgåvene? Kva for lesestrategiar kan brukast for å svare på dei ulike oppgåvene? Kva skil eit godkjent svar frå eit ikkje godkjent svar på opne oppgåver? Kva skil det rette svaret frå feil svar i fleirvalsoppgåver? Desse spørsmåla kan vere utgangpunkt for ein fruktbar samtale om lesing som grunnleggjande ferdigheit. Informasjonen om oppgåver og tekstar som er omtalte i tabellen og andre stader i denne rettleiinga, kan med stor fordel trekkjast inn i samtalen med elevane. Den beste måten både å førebu og følgje opp resultata frå nasjonale prøvenr i lesing, er å drive god leseopplæring i alle fag. Du driv god leseopplæring når du: - bevisstgjer elevane på tekstane i dei enkelte faga og eigenarten ved tekstane - lèt elevane møte eit mangfald av tekstar i ulike sjangrar - gir elevane tid og rammer til konsentrert lesing - gir elevane ein grunn for å lese (føremål med lesinga) og lærer elevane å målrette lesinga si - hjelper elevane med å få eit overblikk over teksten og skaper ei forventning om kva teksten handlar om - lærer elevane at leseforståing blir betre dersom dei knyter det dei les til det dei kan frå før Nasjonale prøver, lesing 8. og 9. steget Rettleiing til lærarer Side 16 av 23

17 - diskuterer med elevane kva for lesemåtar/lesestrategiar som kan vere lure å bruke i tråd med føremålet med leseoppgåva - lærer elevane måtar å overvake si eiga leseforståing på - arbeider med ord og omgrep - lærer elevane strategiar for å forstå lange og/eller ukjende ord - legg til rette for at elevane kan snakke om det dei har lese - lærer elevane å vurdere om lesemåten/strategien dei valde, fungerte etter føremålet - oppsummerer aktiviteten i plenum - oppfordrar elevane til å lese i fritida og hjelper elevane med å finne fram til lesestoff som interesserer dei Til grunn for desse konkrete kjenneteikna ved god leseopplæring ligg det nokre sentrale prinsipp. Det første handlar om å setje ord på kva ein gjer når ein les. I slike situasjonar ligg det til rette for å introdusere ulike måtar å lese på. Det er avgjerande at elevane både får rik erfaring med ulike måtar å lese på og høve til å snakke om erfaringar med ulike lesemåtar: Til dømes kva verkar, kva verkar ikkje, og kvifor? På den måten skaper du bevisstheit om at lesing er eit arbeid som krev innsats, og som kan gjerast på ulike måtar avhengig av føremålet med lesinga. Slik bevisstheit vil hjelpe elevane til å sjå nytten av ulike strategiar som reiskapar for læring i dei ulike faga. Eit anna sentralt prinsipp er overgangen frå lærarstyrt instruksjon til at elevane gradvis overtek ansvaret for eiga leseforståing. I denne prosessen er det avgjerande at elevane erfarer at dei faktisk har nytte av å ta i bruk dei redskapane som er introduserte i undervisninga. Eit kritisk punkt i denne utviklinga er å forstå at reiskapane er middel til å nå eit mål og ikkje eit mål i seg sjølv. Utviklinga av denne form for sjølvstende tek lang tid og går føre seg gjennom heile skoleløpet. Spørsmåla under kan brukast i dialogen med elevgruppa di eller med enkeltelevar etter gjennomføringa. Spørsmål til elevgruppa Kva spør oppgåva om? Kva prøver oppgåva å finne ut om de kan? Er det vanskelege ord og uttrykk de ikkje forstår? Kva får de vite i oppgåva, og kva må de finne ut sjølv for å løyse ho? Kva for lesemåtar og løysingsstrategiar kan de bruke? Er det skilnad på korleis de tenkjer når de skriv svaret sjølv (open, og når du vel svar (fleirval)? Kan feilsvara tyde på at vi har misforstått? Kva slags leseaspekt, oppgåver og oppgåvetypar får vi til? Kva slags leseaspekt, oppgåver og oppgåvetypar bør vi arbeide meir med? Nasjonale prøver, lesing 8. og 9. steget Rettleiing til lærarer Side 17 av 23

18 Oppfølging av den enkelte eleven Meistringsnivåa kan brukast som utgangspunkt i samtale med eleven og i planlegging av den vidare oppfølginga av eleven. I samarbeid med eleven kan du setje opp læringsmål for vidare arbeid med ferdigheita i dine fag og snakke om korleis eleven kan nå måla. Det er viktig å fokusere på nokre få, realistiske mål om gongen. Fokuser på kva som er neste steg i eleven si utvikling. Under er det presentert forslag til korleis du kan arbeide vidare med lesing med elevar på alle nivåa. Nivå 1 Lesarar på nivå 1 kan ha lesevanskar eller språkproblem, dei kan vere umotiverte eller rett og slett mangle trening. Kartlegging når det gjeld grunnleggjande leseferdigheiter som avkoding, leseflyt, lesefart og omgrepsforståing, bør vurderast. Generelt vil dei svakaste lesarane ha behov for tett oppfølging når det gjeld vidareutvikling av leseferdigheit. På nivå 1 bør tekstane vere korte og enkle, form og innhald bør vere kjende for eleven, og temaet bør interessere eleven. Eleven kan øve på: Å finne fram til viktig informasjon som er godt synleg eller sentralt plassert, til dømes ein tydeleg uttrykt eigenskap ved hovudpersonen i ei forteljing, ei tydeleg uttrykt meining eller eit lett synleg tal. Å oppfatte handlinga eller hovudtemaet i ein tekst, til dømes den viktigaste hendinga eller det viktigaste argumentet i teksten. Å oppfatte meiningar eller forhold som er framstilte i ein tekst, og deretter sjølv komme med synspunkt. Nivå 2 På nivå 2 bør tekstane vere relativt enkle, og form og innhald bør vere kjende for eleven. Tekstane kan vere samansette tekstar med fleire element som har meining kvar for seg. Eleven kan øve på: Å finne fram til informasjon som er tydeleg uttrykt, men der annan informasjon kan konkurrere om merksemda, til dømes å finne fram til rett informasjon i ein tabell eller å finne fram til bestemte påstandar som det er spurt etter, i ein argumenterande tekst. Å oppfatte hovudbodskapen i ein tekst, til dømes ein fabel, ei forteljing eller eit lesarinnlegg, eller å tolke informasjon frå enkle grafiske framstillingar som kart og søylediagram. Å vurdere informasjon i ein tekst i høve til eigne erfaringar og synspunkt, til dømes å uttrykkje einigheit eller ueinigheit, eller å vurdere om hendingar eller reaksjonsmåtar er sannsynlege. Nivå 3 På nivå 3 kan innhaldet i teksten vere ukjent for eleven, språket kan ha ein viss kompleksitet, og teksten kan innehalde relativt mykje informasjon. Eleven kan øve på: Å trekkje ut eitt eller fleire informasjonselement når det er mange element som Nasjonale prøver, lesing 8. og 9. steget Rettleiing til lærarer Side 18 av 23

19 konkurrerer om merksemda, til dømes å lese av ulike talverdiar i eit diagram, å slå opp i ei ordliste eller å velje ut argument som står fleire stader i til dømes eit kåseri eller ein kronikk. Å forstå kva som er hovudtemaet når dette ikkje er tydeleg uttrykt, eller å forstå samanhengen mellom ulike delar av teksten, til dømes årsakssamanhengar, tilhøvet mellom personar og/eller hendingar, eller tilhøvet mellom tekst og illustrasjonar. Å vurdere form eller innhald og grunngi kvifor ulike element i teksten står fram slik dei gjer, eller er uttrykte slik dei er, gjerne ved å bruke formell kunnskap om sjangertrekk, verkemiddel og grafisk framstilling. Nivå 4 På nivå 4 kan teksten både ha form og innhald som er ukjende for eleven. Språket kan vere avansert, og teksten kan innehalde mykje informasjon der samanhengen mellom ulike delar i teksten ikkje er tydeleg uttrykt. Eleven kan øve på: Å finne og kombinere informasjonen som står i fleire delar av ein samansett tekst, og der noko av informasjonen finst i hovudteksten, noko i merknadene og noko i overskrifta, til dømes eit trediagram, ein tabell med reisetider eller ein produktinformasjon. Å samanlikne informasjon i ulike tekstar om same tema og finne fram til informasjon som finst i begge tekstane, og informasjon som berre finst i den eine eller den andre teksten, til dømes ulike oppslagsverk (nett eller papir). Å forstå korleis tekstar er bygde opp, og korleis ulike element heng saman, til dømes ved å lage oppsummerande overskrifter til avsnitt i ulike fagtekstar, velje den beste av fleire aktuelle overskrifter til eit avsnitt, eller å kjenne att og forstå verknaden av litterære grep som tidsvekslingar, skifte av synsvinkel og bruk av språklege bilete. Å vurdere kvalitet, form eller innhald i ulike tekstar og grunngi egne vurderingar, til dømes å grunngi kvifor ein tekst er betre skriven enn ein annan, eller å avgjere kva som er føremålet med ein tekst eller delar av ein tekst, kven teksten er skriven for, eller kvifor forfattaren har brukt ulike verkemiddel. Nivå 5 På nivå 5 kan teksten vere lang og/eller kompleks, og formatet kan vere ukjent for eleven. Teksten kan ha tema og innhald som er framande for eleven, og innehalde avanserte språklege verkemiddel. Eleven kan øve på: Å samanhalde informasjon i fleire tekstar med forskjellig format og finne fram til det som er relevant for oppgåva, til dømes ein instruksjon eller ei oppskrift der ein er avhengig av å kombinere opplysningar frå illustrasjonar, lister og løpande tekst. Å vise forståing for indirekte og tvitydige framstillingsmåtar, til dømes bruk av ironi, sarkasmar eller negasjonar. Å forklare hendingar som står i motsetning til det forventa, til dømes i tekstar frå fjerne tider, stader eller miljø. Å kjenne att støttande argument og motargument i argumenterande tekstar. Å stille seg kritisk til innhald, framstillingsmåte eller layout i ulike tekstar, til dømes bruke kunnskap om form, innhald, kjelde eller opphav til tekstar for å avgjere om Nasjonale prøver, lesing 8. og 9. steget Rettleiing til lærarer Side 19 av 23

20 teksten er truverdig. Å komme med grunngivne hypotesar om bakgrunnen for hendingar, påstandar, åtferda til personar eller uventa forhold. Nasjonale prøver, lesing 8. og 9. steget Rettleiing til lærarer Side 20 av 23

21 Ansvaret til skoleleiaren Her er ei enkel oversikt over kva skoleleiaren har ansvaret for før, under og etter gjennomføringa. Oversikta tek utgangspunkt i innhald i rettleiinga til skoleeigarar og skoleleiarar. FØR UNDER ETTER syte for at gjennomføringa av nasjonale prøver på skolen er i tråd med dei retningslinjene som er gitt i rettleiinga til skoleeigarar og skoleleiarar syte for at alle elevane på steget er påmelde i PAS ha god kjennskap til PAS/PGS og yte brukarstøtte til lærarane sine vere tilgjengeleg for lærarane når dei treng hjelp og støtte til å førebu gjennomføringa sjekke at skolen har fått prøvehefte, og at talet og målform stemmer oppbevare prøvehefta på ein trygg stad og ikkje gjere innhaldet kjent før prøvedagen. teste skolen sine datamaskiner og nettverket, og ha eit system for brukarstøtte sjå eigne punkt i brukarrettleiinga til PAS/PGS syte for at alle elevane på eigen skole er registrerte i PAS syte for at det er sett av tid i timeplanen til gjennomføringa vere tilgjengeleg for lærarane når dei treng hjelp og støtte til å førebu gjennomføringa syte for at alle resultata frå leseprøvene blir registrerte innan fristen syte for at talet på elevar registrerte i PAS stemmer overeins med det reelle elevtalet på skolen følgje opp resultata på skolenivå i det lokale forbetrings- og utviklingsarbeidet leggje til rette for at alle lærarane følgjer opp resultata i klassen og i samtale med elevar og føresette Nasjonale prøver, lesing 8. og 9. steget Rettleiing til lærarer Side 21 av 23

22 Tips til informasjon og aktuelle ressursar OM NASJONALE PRØVER OG VURDERING Kvar finn eg meir informasjon om nasjonale prøver og vurdering? Korleis blir nasjonale prøver utvikla? Kva er rektor og kommunen sine oppgåver med nasjonale prøver? Korleis blir resultata for nasjonale prøver i lesing registrerte? Kvar finn eg ei kort oversikt over nasjonale prøver? Kvar kan eg lese meir om vurdering for læring? Vurdering på Rammeverk for nasjonale prøver Rettleiar til skoleleiaren og skoleeigaren Brukarrettleiing til PAS/PGS Brosjyre om nasjonale prøver til lærarar og føresette Vurdering for læring på OM LESING Kva skal elevane kunne i ferdigheita å kunne lese? Kva er ferdigheita å kunne lese, og korleis blir ho utvikla? Kvar kan eg finne meir ressursar og materiell om lesing? Læreplan til Kunnskapsløftet Rammeverk for grunnleggjande ferdigheiter Nasjonale prøver, lesing 8. og 9. steget Rettleiing til lærarer Side 22 av 23

23 Schweigaards gate 15 Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Telefon utdanningsdirektoratet.no

Nasjonale prøver

Nasjonale prøver Nasjonale prøver 17.08.2012 Lesing 5. steget Rettleiing til lærarar Nynorsk Innhald 1 Nasjonal prøve i lesing for 5. steget... 3 Kva måler prøva?... 4 Korleis bruke prøva i arbeidet med vurdering for læring?...

Detaljer

Rettleiing. Nasjonale prøver i lesing for 8. og 9. steget. Versjon: november 2010, nynorsk

Rettleiing. Nasjonale prøver i lesing for 8. og 9. steget. Versjon: november 2010, nynorsk Rettleiing Nasjonale prøver i lesing for 8. og 9. steget Versjon: november 2010, nynorsk Nasjonale prøver i lesing for 8. og 9. steget Her får du generell informasjon om nasjonale prøver i lesing og kva

Detaljer

Nasjonale prøver

Nasjonale prøver Nasjonale prøver 01.08.13 Rettleiing til lærarar Lesing 8. steget «Nasjonale prøver er eit nyttig verktøy for læraren, skulen og skuleeigaren fordi det gjev informasjon om korleis eleven meistrar lesing,

Detaljer

Rettleiing del 1 til nasjonal prøve i lesing 2009

Rettleiing del 1 til nasjonal prøve i lesing 2009 Versjon 21. juli 2009 Nynorsk Rettleiing del 1 til nasjonal prøve i lesing 2009 Informasjon om prøva og gjennomføringa 8. steget 1 Informasjon om nasjonal prøve i lesing på 8. steget Torsdag 17. september

Detaljer

Nasjonale prøver

Nasjonale prøver Nasjonale prøver 17.08.2012 Lesing 5. trinn - Veiledning til lærere Bokmål Innhold 1 Nasjonal prøve i lesing for 5. trinn... 3 Hva måler prøven?... 4 Hvordan bruke prøven i arbeidet med vurdering for læring?...

Detaljer

Nasjonale prøver

Nasjonale prøver Nasjonale prøver 01.08.13 Veiledning til lærere Lesing 5. trinn «Nasjonale prøver er et nyttig verktøy for læreren, skolen og skoleeieren fordi det gir informasjon om hvordan eleven mestrer lesing, regning

Detaljer

Nasjonale prøver

Nasjonale prøver Nasjonale prøver 17.08.2012 Lesing 8. og 9. trinn Veiledning til lærere Bokmål Innhold 1 Nasjonal prøve i lesing for 8. og 9. trinn... 3 Hva måler prøven?... 4 Hvordan bruke prøven i arbeidet med vurdering

Detaljer

Nasjonale prøver

Nasjonale prøver Nasjonale prøver 01.08.13 Veiledning til lærere Lesing 8. og 9. trinn «Nasjonale prøver er et nyttig verktøy for læreren, skolen og skoleeieren fordi det gir informasjon om hvordan eleven mestrer lesing,

Detaljer

Nasjonale prøver

Nasjonale prøver Nasjonale prøver 17.08.2012 Rettleiing til lærarar Rekning 8. og 9. steget Nynorsk Innhold Endringar ved årets gjennomføring... 3 1 OM PRØVA... 4 Kva måler prøva?... 5 Korleis bruke prøva i arbeidet med

Detaljer

Nasjonale prøver 01.09.14

Nasjonale prøver 01.09.14 Nasjonale prøver 01.09.14 Veiledning til lærere Lesing 5. trinn «Nasjonale prøver gir informasjon om hvordan eleven mestrer lesing, regning og engelsk». Bokmål Innhold 1 Nasjonal prøve i lesing for 5.

Detaljer

Rettleiing del 3. Oppfølging av. resultata frå. nasjonal prøve i rekning. 8. steget

Rettleiing del 3. Oppfølging av. resultata frå. nasjonal prøve i rekning. 8. steget Versjon 8. september 2009 Nynorsk Rettleiing del 3 Oppfølging av resultata frå nasjonal prøve i rekning 8. steget Hausten 2009 1 Dette heftet er del 3 av eit samla rettleiingsmateriell til nasjonal prøve

Detaljer

Retningslinjer for gjennomføring

Retningslinjer for gjennomføring Retningslinjer for gjennomføring 2012 Kartleggingsprøver i grunnskolen Versjon desember 2012 nynorsk 1 Innhald 1. Føremålet med kartleggingsprøver... 3 2. Praktiske opplysningar... 3 2.1. Tidspunkt for

Detaljer

Rettleiing. Nasjonale prøver i rekning for 5. trinn. Versjon: juli 2010, nynorsk

Rettleiing. Nasjonale prøver i rekning for 5. trinn. Versjon: juli 2010, nynorsk Rettleiing Nasjonale prøver i rekning for 5. trinn Versjon: juli 2010, nynorsk Nasjonale prøver i rekning for 5. steget Her får du informasjon om nasjonale prøver i rekning og kva prøva måler. Vidare er

Detaljer

Veiledning i oppfølging av. resultater fra. nasjonal prøve i lesing. 8. trinn

Veiledning i oppfølging av. resultater fra. nasjonal prøve i lesing. 8. trinn Versjon 17. september 2008 Bokmål Veiledning i oppfølging av resultater fra nasjonal prøve i lesing 8. trinn Høsten 2008 1 Dette heftet er del 3 av et samlet veiledningsmateriell til nasjonal prøve i lesing

Detaljer

Rettleiing. Nasjonale prøver i lesing for 5. steget. Versjon: juli 2010, nynorsk

Rettleiing. Nasjonale prøver i lesing for 5. steget. Versjon: juli 2010, nynorsk Rettleiing Nasjonale prøver i lesing for 5. steget Versjon: juli 2010, nynorsk Nasjonale prøver i lesing for 5. steget Her får du generell informasjon om nasjonale prøver i lesing. Vidare er det presentert

Detaljer

Kartleggingsprøver 2016

Kartleggingsprøver 2016 Kartleggingsprøver 2016 Retningslinjer og rettleiing til skoleeigarar og skoleleiarar Sist oppdatert desember 2015 Nynorsk Innhald 1. OM KARTLEGGINGSPRØVER... 3 1.1 Formål: Kvifor kartleggingsprøver på

Detaljer

Kartleggingsprøver 2015

Kartleggingsprøver 2015 Kartleggingsprøver 2015 Retningslinjer og rettleiing til skoleeigarar og skoleleiarar Sist oppdatert 20. januar 2015 Nynorsk Innhald 1. OM KARTLEGGINGSPRØVER... 2 1.1 Formål: Kvifor kartleggingsprøver

Detaljer

Veiledning. Nasjonale prøver i lesing for 8. og 9. trinn. Versjon: november 2010, bokmål

Veiledning. Nasjonale prøver i lesing for 8. og 9. trinn. Versjon: november 2010, bokmål Veiledning Nasjonale prøver i lesing for 8. og 9. trinn Versjon: november 2010, bokmål Nasjonale prøver i lesing for 8. og 9. trinn Her får du generell informasjon om nasjonale prøver i lesing og hva prøven

Detaljer

Retningslinjer for gjennomføring av kartleggingsprøver i grunnskolen våren 2011

Retningslinjer for gjennomføring av kartleggingsprøver i grunnskolen våren 2011 Versjon februar 2011 Nynorsk Retningslinjer for gjennomføring av kartleggingsprøver i grunnskolen våren 2011 Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 Oslo Besøksadresser: Schweigaardsgate 15 B, Oslo Britveien

Detaljer

Retningslinjer for gjennomføringa av nasjonale prøver hausten 2010

Retningslinjer for gjennomføringa av nasjonale prøver hausten 2010 Versjon september 2010 Nynorsk Retningslinjer for gjennomføringa av nasjonale prøver hausten 2010 Postadresse: Postboks 2924 Tøyen, 0608 Oslo Besøksadresser: Kolstadgata 1, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata

Detaljer

Nasjonale prøver

Nasjonale prøver Nasjonale prøver 05.08.2014 Rettleiing til lærarar Engelsk 5. steget «Nasjonale prøver gir informasjon om korleis eleven meistrar lesing, regning og engelsk». Nynorsk Innhald 1 Nasjonal prøve i engelsk

Detaljer

Til lærere. Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring? _Nasjonale_prøver_Lærere_A5_bokmål.indd :49

Til lærere. Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring? _Nasjonale_prøver_Lærere_A5_bokmål.indd :49 Til lærere Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring? 13-095_Nasjonale_prøver_Lærere_A5_bokmål.indd 1 27.05.13 13:49 Nasjonale prøver som redskap for læring Underveisvurdering handler om å

Detaljer

Vurderingsrettleiing 2011

Vurderingsrettleiing 2011 Vurderingsrettleiing 2011 ENG0012 Engelsk 10.trinn Til sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Vurderingsrettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen 2011 Denne vurderingsrettleiinga gir informasjon

Detaljer

Veiledning i oppfølging av. resultater fra. nasjonal prøve i lesing. 5. trinn

Veiledning i oppfølging av. resultater fra. nasjonal prøve i lesing. 5. trinn Versjon 17. september 2008 Bokmål Veiledning i oppfølging av resultater fra nasjonal prøve i lesing 5. trinn Høsten 2008 1 Dette heftet er del 3 av et samlet veiledningsmateriell til nasjonal prøve i lesing

Detaljer

Til lærere. Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring?

Til lærere. Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring? Til lærere Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring? Nasjonale prøver som redskap for læring Vurdering for læring handler om å bruke informasjon om dine elever for å tilpasse opplæringen og

Detaljer

Veiledning del 1 til nasjonal prøve i lesing 2009

Veiledning del 1 til nasjonal prøve i lesing 2009 Versjon 21. juli 2009 Bokmål Veiledning del 1 til nasjonal prøve i lesing 2009 Informasjon om prøven og gjennomføringen 8. trinn 1 Informasjon om nasjonal prøve i lesing på 8. trinn Torsdag 17. september

Detaljer

Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn.

Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn. Norsk: kjenneteikn på måloppnåing Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn. ARTIKKEL SIST ENDRET: 01.04.2016 Kva er kjenneteikn på måloppnåing? Kjenneteikn

Detaljer

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2016

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2016 Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2016 ENG1002/ENG1003 Engelsk fellesfag For sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Eksamensrettleiing for engelsk fellesfag Eksamensrettleiing til sentralt

Detaljer

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Kvifor satse på lesing? si rolle i ungdomstrinnsatsinga Praktiske eksempel / erfaringar frå piloteringa Nettresurssar Kva er tilgjengeleg for kven Eksempel

Detaljer

Retningslinjer for gjennomføringa av nasjonale prøver hausten 2011

Retningslinjer for gjennomføringa av nasjonale prøver hausten 2011 Versjon juni 2011 Nynorsk Retningslinjer for gjennomføringa av nasjonale prøver hausten 2011 Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 Oslo Besøksadresser: Schweigaardsgate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skulen sin gjennomføring av nasjonale prøver. Hjartdal kommune - Sauland skule. Fylkesmannen i Telemark

TILSYNSRAPPORT. Skulen sin gjennomføring av nasjonale prøver. Hjartdal kommune - Sauland skule. Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen i Telemark Hjartdal kommune v/rådmann Rune Engehult 3692 SAULAND TILSYNSRAPPORT Skulen sin gjennomføring av nasjonale prøver Hjartdal kommune - Sauland skule Innhald 1. Innleiing... 3 2. Om

Detaljer

Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon

Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon Hovudtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplanar er ein kontinuerleg prosess ved skolen 2. Lærarane forklarer elevane kva

Detaljer

Rettleiar. Undervisningsvurdering ein rettleiar for elevar og lærarar

Rettleiar. Undervisningsvurdering ein rettleiar for elevar og lærarar Rettleiar Undervisningsvurdering ein rettleiar for elevar og lærarar Til elevar og lærarar Føremålet med rettleiaren er å medverke til at elevane og læraren saman kan vurdere og forbetre opplæringa i fag.

Detaljer

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og korleis denne eksamen skal vurderast. Rettleiinga skal vere kjend for elever,

Detaljer

Nasjonale prøver 01.09.2014

Nasjonale prøver 01.09.2014 Nasjonale prøver 01.09.2014 Rettleiing til lærarar Engelsk 8. steget «Nasjonale prøver gir informasjon om korleis eleven meistrar lesing, regning og engelsk». Nynorsk Innhald 1 Nasjonal prøve i engelsk

Detaljer

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2017 Framandspråk Elevar og privatistar Sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga

Detaljer

Vurderingsrettleiing 2011

Vurderingsrettleiing 2011 Vurderingsrettleiing 2011 NOR0214/NOR0215 Norsk hovudmål og norsk sidemål Sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Vurderingsrettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen 2011 Denne vurderingsrettleiinga

Detaljer

Veiledning til læreplanen i samfunnsfag. 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve

Veiledning til læreplanen i samfunnsfag. 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve Veiledning til læreplanen i samfunnsfag 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve Oppdraget vårt Veiledningen skulle lages over fire kapitler Kapittel 1: Innledning Kapittel 2: Fagets egenart Skulle

Detaljer

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettleie og behandle søknader Rettleie og vurdere rettar Rettleie om retten til grunnskoleopplæring Kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring

Detaljer

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2018 SPR3008 Internasjonal engelsk Sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk SPR3008 Internasjonal engelsk Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt

Detaljer

Til lærere Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring?

Til lærere Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring? Til lærere 2014 Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring? Nasjonale prøver som redskap for læring Underveisvurdering handler om å bruke informasjon om elevene dine til å tilpasse opplæringen

Detaljer

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Versjon 19. september 2007 Bokmål Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Her følger informasjon om den nasjonale prøven i lesing og hva prøven måler. 1. Lesing Nasjonale prøver i lesing

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2014 ENG1002/ENG1003 Engelsk fellesfag For sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Eksamensrettleiing for engelsk fellesfag Eksamensrettleiing til sentralt

Detaljer

Vurdering på barnesteget. No gjeld det

Vurdering på barnesteget. No gjeld det Vurdering på barnesteget No gjeld det 2 No gjeld det 1. august 2009 endra ein forskrifta til opplæringslova kapitel 3 Individuell vurdering i grunnskulen og i vidaregåande opplæring. Denne brosjyren gjev

Detaljer

Nasjonale prøver 2014

Nasjonale prøver 2014 Nasjonale prøver 2014 Rettleiing til skoleeigarar og skoleleiarar med retningslinjer for gjennomføring Sist oppdatert 12.09. 2014 Nynorsk Innhold 1. OM NASJONALE PRØVER... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Kven skal

Detaljer

Læreplan i mat og helse

Læreplan i mat og helse Læreplan i mat og helse Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagrelevans og sentrale verdiar Mat og helse er eit sentralt fag for å utvikle forståing for samanhengen mellom kosthald og helse

Detaljer

SPØRJESKJEMA FOR ELEVAR

SPØRJESKJEMA FOR ELEVAR SPØRJESKJEMA FOR ELEVAR Spørsmåla handlar om forhold som er viktige for læringa di. Det er ingen rette eller feile svar, vi vil berre vite korleis du opplever situasjonen på skulen din. Det er frivillig

Detaljer

Vurderingsrettleiing 2008

Vurderingsrettleiing 2008 Vurderingsrettleiing 2008 NOR0017 Norsk Vurderingsrettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen etter Kunnskapsløftet 2008 Nynorsk Denne rettleiinga inneheld ein felles del (Del 1) med informasjon om

Detaljer

Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring. No gjeld det

Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring. No gjeld det Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring No gjeld det No gjeld det 1. august 2009 endra ein forskrifta til opplæringslova kapitel 3 Individuell vurdering i grunnskulen og i vidaregåande

Detaljer

Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn.

Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn. Engelsk: kjenneteikn på måloppnåing Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn. ARTIKKEL SIST ENDRET: 26.04.2017 Kva er kjenneteikn på måloppnåing? Kjenneteikn

Detaljer

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2016 Framandspråk Elevar og privatistar Sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga

Detaljer

Påstandar i Ståstadsanalysen (nynorsk)

Påstandar i Ståstadsanalysen (nynorsk) Påstandar i Ståstadsanalysen (nynorsk) Hovudtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplanar er ein kontinuerleg prosess ved skolen 2. Lærarane forklarer elevane kva som

Detaljer

Vurderingsrettleiing 2012

Vurderingsrettleiing 2012 Vurderingsrettleiing 2012 NOR0214/NOR0215 Norsk hovudmål og norsk sidemål Sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Vurderingsrettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen i norsk, grunnskolen 2012 Denne

Detaljer

Kjenneteikn på måloppnåing i norsk

Kjenneteikn på måloppnåing i norsk Munnleg kommunikasjon presentere norskfaglege og tverrfaglege emne med relevant terminologi og formålsteneleg bruk av digitale verktøy og medium vurdere eigne og andre sine munnlege framføringar ut frå

Detaljer

Nasjonale prøver

Nasjonale prøver Nasjonale prøver 17.08.2012 Veiledning til lærere Regning 5. trinn Bokmål Innhold Endringer i årets gjennomføring 2012... 3 1 OM PRØVEN... 4 Hva måler prøven?... 5 Hvordan bruke prøven i arbeidet med vurdering

Detaljer

Av en født forbryters dagbok

Av en født forbryters dagbok Kompetansemål etter 10. årstrinn Av en født forbryters dagbok ei novelle av Johan Borgen Munnlege tekstar Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: Delta i utforskande samtaler om litteratur, teater

Detaljer

Nasjonale prøver

Nasjonale prøver Nasjonale prøver 01.08.13 Veiledning til lærere Regning 8. og 9. trinn «Nasjonale prøver er et nyttig verktøy for læreren, skolen og skoleeieren fordi det gir informasjon om hvordan eleven mestrer lesing,

Detaljer

Årsplan i norsk for 6. klasse

Årsplan i norsk for 6. klasse Periode/ veke Gjennomgåande tema Rettskriving Årsplan i norsk for 6. klasse 2016-2017 Emne Kompetansemål Arbeidsmetodar Elevvurdering Meistre sentrale regler formverk og ortografi og skrive tekster med

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst. Plan for vurdering ved Gimle skule

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst. Plan for vurdering ved Gimle skule Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst Plan for vurdering ved Gimle skule 1 Målsetting med planen Alle elever har både pliktar og rettar i opplæringsløpet. Pliktane fastset at elevane skal møte

Detaljer

Kvalitetskriterium i PP-tenesta

Kvalitetskriterium i PP-tenesta Kvalitetskriterium i PP-tenesta For å hjelpe kommunar og fylkeskommunar til å utvikle PP-tenesta har Utdanningsdirektoratet utforma fire kvalitetskriterium for PP-tenesta. Føremålet med kriteria er å medverke

Detaljer

Rammeverk for lokalt gitt skriftleg eksamen

Rammeverk for lokalt gitt skriftleg eksamen Fylkeskommunane sitt landssamarbeid Rammeverk for lokalt gitt skriftleg eksamen Revidert: 13.11.2018 Nynorsk Innhaldsliste Rammeverk for lokalt gitt skriftleg eksamen... 3 Oppgåvenemnder... 3 Kvalitetssikrar,

Detaljer

RETTLEIAR FOR SKOLEEIGARAR OG SKOLEIARAR NASJONALE PRØVER

RETTLEIAR FOR SKOLEEIGARAR OG SKOLEIARAR NASJONALE PRØVER RETTLEIAR FOR SKOLEEIGARAR OG SKOLEIARAR NASJONALE PRØVER 21.1.2011 FØREMÅLET MED DENNE RETTLEIINGA Rettleiinga skal vere til hjelp for skoleeigarar og skoleleiarar i deira arbeid med å følgje opp resultata

Detaljer

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 4. TRINN 2013/2014 Læreverk: Cumulus Faglærer: Liv Ytre-Arne

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 4. TRINN 2013/2014 Læreverk: Cumulus Faglærer: Liv Ytre-Arne ÅRPLN I MFUNNFG FOR 4. TRINN 20132014 Læreverk: Cumulus Faglærer: Liv Ytre-rne U G U T E P T. MÅL (K06) TEM RBEIDFORM VURDERING Personvern Underveisvurderin Følgje enkle reglar for personvern når ein Lære

Detaljer

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2016 NOR1211 NOR1231 Norsk hovudmål NOR1212 NOR1232 Norsk sidemål NOR1218 NOR1238 Norsk for elevar med samisk/finsk som andrespråk Sentralt gitt skriftleg

Detaljer

Årsplan i norsk for 6. klasse

Årsplan i norsk for 6. klasse Periode/ veke Gjennomgåande tema Rettskriving lyst Årsplan i norsk for 6. klasse 2017-2018 Emne Kompetansemål Arbeidsmetodar Elevvurdering Bokslukerprisen.no Meistre sentrale regler formverk og ortografi

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 5. TRINN 2017/2018 Hovudlæreverk: God i ord. Reflektera over eiga læring. Tekstsamling Språkboka s. 8-25

ÅRSPLAN I NORSK FOR 5. TRINN 2017/2018 Hovudlæreverk: God i ord. Reflektera over eiga læring. Tekstsamling Språkboka s. 8-25 ÅRSPLAN I NORSK FOR 5. TRINN 2017/2018 Hovudlæreverk: God i ord Veke TEMA MÅL (K06) LÆRINGSMÅL INNHALD (Lærebøker..) 34 Forord Motivera for arbeid med Språkboka s. 5-7 faget Verta kjend Inn i teksten s.

Detaljer

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2015

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2015 Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2015 ENG1002/ENG1003 Engelsk fellesfag For sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Eksamensrettleiing for engelsk fellesfag Eksamensrettleiing til sentralt

Detaljer

Teknisk rapport og analyse av resultat frå Nasjonale prøvar i engelsk 2008

Teknisk rapport og analyse av resultat frå Nasjonale prøvar i engelsk 2008 Teknisk rapport og analyse av resultat frå Nasjonale prøvar i engelsk 2008 V/Eli Moe, UiB, april 2009 I rapporten har vi prøvd å gi opplysningar om dei nasjonale prøvane i engelsk lesing 2008, både for

Detaljer

Nasjonale prøver

Nasjonale prøver Nasjonale prøver 12.11.2012 Rettleiing til lærarar Rekning 5. steget. DEL 2 Nynorsk Innhald Korleis bruke resultata i undervisninga?... 3 Oversikt over oppgåvene til nasjonale prøver i rekning 2012...

Detaljer

Fyll inn datoar i rutene etter kvart som du set deg mål og når dei. Mitt mål Språk: Dette kan eg

Fyll inn datoar i rutene etter kvart som du set deg mål og når dei. Mitt mål Språk: Dette kan eg Lytting C1 Eg kan følgje eit munnleg innlegg eller ein samtale av noka lengd, sjølv når innhaldet er ustrukturert og det ikkje finst nokon tydeleg raud tråd. Eg kan forstå eit stort spekter av idiomatiske

Detaljer

Foreldrebrosjyre. til deg som har barn med dysleksi

Foreldrebrosjyre. til deg som har barn med dysleksi Foreldrebrosjyre til deg som har barn med dysleksi Kva er dysleksi? Lesing er samansett av to komponentar: ordavkoding og forståing. I tillegg er motivasjon ein avgjerande faktor i leseprosessen. Lesing

Detaljer

Læreplan i foto og grafikk - valfrie programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i foto og grafikk - valfrie programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplankode: Læreplan i foto og grafikk - valfrie programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet. Gjeld frå http://www.udir.no/... Formål

Detaljer

Finn hovudpåstand og argument i ein argumenterande tekst

Finn hovudpåstand og argument i ein argumenterande tekst Finn hovudpåstand og argument i ein argumenterande tekst Å prøva å finna hovudpåstand og argument i ein argumenterande tekst er ein god overordna lesestrategi for lesing av slike tekstar. ARTIKKEL SIST

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule Utviklingsplan skuleåret 2014-2015 Varhaug skule Tidlegare har Hå kommune i større grad vedteke utviklingsområder (satsingsområder) for skulane. Frå og med skuleåret 2014/2015 vil det vere skulane sjølv

Detaljer

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR TRINN

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR TRINN Skolens navn: Adresse: 9593 Breivikbotn Telefon: 78 45 27 25 / 26 ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 3.-4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012 LÆRER: June Brattfjord Kompetansemålene som vektlegges for skoleåret

Detaljer

Nasjonale prøver

Nasjonale prøver Nasjonale prøver 01.11.2012 Rettleiing til lærarar Rekning 8. og 9. steget. DEL 2 Nynorsk Innhald Korleis bruke resultata i undervisninga?... 3 Oversikt over oppgåvene til nasjonale prøver i rekning 2012...

Detaljer

Årsplan for Norsk

Årsplan for Norsk Årsplan for Norsk 9 2017-2018 Med utgangspunkt i revidert læreplan av hausten 2013: http://www.udir.no/kl06/nor1-05 Ramme: 5 veketimar Læreverk: Frå Saga til CD 9a og 9b Norskfaget inneheld ein stor variasjon

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Innhald Innleiing s. 3 Oppsummering av læringsmiljø og læringsresultat s. 3 Kartlegging 1.-3.trinn s. 4 Prioriterte utviklingsområder

Detaljer

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

ENDELEG TILSYNSRAPPORT ENDELEG TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Haram kommune Vatne ungdomsskule 1 Innhald Samandrag... 3 1. Innleiing... 4 2. Om tilsynet med Haram kommune Vatne ungdomsskule... 4 2.1 Fylkesmannen fører

Detaljer

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2018

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2018 Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2018 ENG1002/ENG1003 Engelsk fellesfag Sentralt gitt skriftleg eksamen Nynors Eksamensrettleiing for engelsk fellesfag Denne eksamensrettleiinga gir informasjon

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule Utviklingsplan skuleåret 2015-2016 Varhaug skule Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Varhaug skule 2.1 Trendutvikling læringsresultat 2.2 Trendutvikling læringsmiljø

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

3.2.4 Døme for vidaregåande opplæring: Religiøs, etnisk og kulturell variasjon

3.2.4 Døme for vidaregåande opplæring: Religiøs, etnisk og kulturell variasjon Uansett om elevane skal svare på den individuelle oppgåva skriftleg eller munnleg, kan læraren og elevane avtale når og korleis det kan vere formålstenleg med tilbakemeldingar. Læraren kan bruke undervegsvurderinga

Detaljer

Om kartlegging og vurdering

Om kartlegging og vurdering Om kartlegging og vurdering Å ha ein god vurderingspraksis er ein viktig del av den daglege verksemda. Ein god vurderingspraksis betyr å setje mål for opplæringa og formidle måla til elevane slik at dei

Detaljer

Utviklingsplan for Vigrestad skule. Dagfrid Bekkeheien Skrettingland

Utviklingsplan for Vigrestad skule. Dagfrid Bekkeheien Skrettingland Utviklingsplan 2015 2016 for Vigrestad skule Dagfrid Bekkeheien Skrettingland Vigrestad skule Kort oppsummering av status læringsresultat og læringsmiljø Læringsresultat: Satsingsområda for Vigrestad skule

Detaljer

felles fag på 6. og 7. årssteget

felles fag på 6. og 7. årssteget Forsøk med framandspråk som felles fag på 6. og 7. årssteget til foreldre og elevar 2010 2012 Vi reiser meir og møter stadig fleire språk og kulturar. Kontakt med omverda blir viktigare. Barn opplever

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

Nasjonale prøver i lesing for 5. trinn

Nasjonale prøver i lesing for 5. trinn Nasjonale prøver i lesing for 5. trinn Rettleiing til lærarar 2018 Oppfølging og vidare arbeid med prøva Fotograf Jannecke Jill Moursund Nynorsk Innhaldsliste Nasjonale prøver i lesing... 3 Leseforståing...

Detaljer

EKSAMEN 2019 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

EKSAMEN 2019 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT EKSAMEN 2019 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Kursrekke for faglærere, skoleledere og sensorer skoleåret 2018/19 Eksamen og vurdering Eksamen 2019 - kursrekke 1. samling torsdag 25. oktober 08.30

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Veiledning del 1 til nasjonal prøve i lesing 2009

Veiledning del 1 til nasjonal prøve i lesing 2009 Versjon 21. juli 2009 Bokmål Veiledning del 1 til nasjonal prøve i lesing 2009 Informasjon om prøven og gjennomføringen 5. trinn 1 Informasjon om nasjonal prøve i lesing på 5. trinn Torsdag 17. september

Detaljer

Læreplan i Vg1 informasjonsteknologi og medieproduksjon

Læreplan i Vg1 informasjonsteknologi og medieproduksjon Læreplan i Vg1 informasjonsteknologi og medieproduksjon Om faget Fagrelevans Informasjonsteknologi og medieproduksjon inngår i alle delar av eit moderne samfunn, der teknologi stadig gir nye måtar å kommunisere

Detaljer

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse.

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse. Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse. Av 40 kompetansemål kan 18 behandles med utgangspunkt i naturfaget.

Detaljer

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2013 Engelsk ENG0012 Sentralt gitt skriftleg eksamen etter 10. trinn for elevar og for vaksne deltakarar og privatistar Nynorsk Eksamensrettleiing for

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Nasjonal prøve i lesing for 8. og 9. trinn

Nasjonal prøve i lesing for 8. og 9. trinn Nasjonal prøve i lesing for 8. og 9. trinn Rettleiing til lærarar 2017 Oppfølging og vidare arbeid med prøva Fotograf Jannecke Jill Moursund Nynorsk Utdanningsdirektoratet 2013 2 Innhaldsliste Nasjonale

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg grunnskoleopplæring har rett til vurdering etter reglane i

Detaljer

Hvordan bruke prøver som redskap for god underveisvurdering? Rogaland

Hvordan bruke prøver som redskap for god underveisvurdering? Rogaland Hvordan bruke prøver som redskap for god underveisvurdering? Rogaland Hva skal vi snakke om? Prøver som grunnlag for kunnskapsbaserte beslutninger I klasserommet I lærerkollegiet I kommunen Utdanningsdirektoratets

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015. Lærer: Turid Nilsen

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015. Lærer: Turid Nilsen ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Turid Nilsen Matematikkverket består av: Grunntall 1a + 1b Ressursperm Nettsted med oppgaver Grunnleggende ferdigheter Grunnleggjande ferdigheiter

Detaljer