Påstandar i Ståstadsanalysen (nynorsk)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Påstandar i Ståstadsanalysen (nynorsk)"

Transkript

1 Påstandar i Ståstadsanalysen (nynorsk) Hovudtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplanar er ein kontinuerleg prosess ved skolen 2. Lærarane forklarer elevane kva som skal til for å nå kompetanse- og læringsmåla 3. Elevane forstår kva kompetanse- og læringsmål dei arbeider mot 4. Foreldra blir gjort kjent med kva kompetanse- og læringsmål elevane arbeider mot 5. Skolen har etablert felles forståing av kva grunnleggjande ferdigheiter inneber 6. Elevane utviklar digitale ferdigheiter som reiskap for læring i alle fag 7. Elevane utviklar munnlege ferdigheiter som reiskap for læring i alle fag 8. Elevane utviklar leseferdigheiter som reiskap for læring i alle fag 9. Elevane utviklar rekneferdigheiter som reiskap for læring i alle fag 10. Elevane utviklar skriveferdigheiter som reiskap for læring i alle fag 11. Elevane samarbeider med medelevane sine 12. På skolen vår er vi bevisste på korleis vi kan utvikle elevane si sjølvkjensle 13. På skolen vår er vi bevisste på korleis vi kan utvikle elevane si ansvarskjensle 14. Elevane kan løyse konfliktar på ein konstruktiv måte 15. Opplæringa utviklar elevane si evne til kritisk tenking 16. Opplæringa utviklar elevane si evne til kreativitet 17. Skolen legg til rette for fysisk aktivitet kvar dag for alle elevane (grunnskole) 18. På vår skole er lærarane bevisste på korleis dei kan motivere elevane i læringsarbeidet 19. Elevane er motiverte i læringsarbeidet sitt 20. Elevane på skolen er engasjerte i eiga læring Hovudtema: Tilpassa opplæring og vurdering 21. På vår skole er det samanheng mellom mål for opplæringa, arbeidsmåtane og vurderingsarbeidet 22. Skolen utnyttar handlingsrommet i lokale læreplanar for å variere opplæringa 23. I dagleg læringsarbeid blir det systematisk nytta varierte arbeidsmetodar 24. Elevane får oppgåver tilpassa sitt nivå 25. Skolen vår legg til rette for at alle elevane opplever meistring 26. Skolen bruker resultat frå kartleggingar når vi planlegg nye læringsaktivitetar 27. Lærarane følgjer opp resultat frå kartleggingar og prøver i det daglege arbeidet med kvar enkelt elev 28. Når skolen oppdagar at enkeltelevar har svak fagleg progresjon, får dei raskt ekstra støtte for å kome over i eit positivt læringsløp 29. Skolen gjennomfører planlagte elevsamtalar 30. På skolen har vi ei felles forståing av kva som er god vurderingspraksis 31. Vurderingspraksisen på vår skole bidreg til å fremje elevane si læring 32. Elevane er kjente med kva kriteria dei blir vurderte på grunnlag av 33. Elevane får grunngitte tilbakemeldingar om korleis dei står i høve til kompetansemåla 34. Elevane får trening i det å vurdere korleis dei best lærer 35. Skolen gjennomfører skolebasert vurdering basert på nasjonale og lokale data 36. Skolen bruker kunnskap frå den skolebaserte vurderinga som grunnlag for utviklingsarbeidet sitt 37. Skolen vurderer jamleg den samla kompetansen sin i lys av skolen sine resultat 1

2 Hovudtema: Læringsmiljø og rådgjeving 38. Skolen arbeider systematisk for å betre læringsmiljøet sitt 39. På vår skole har lærarane god forståing av leiarrolla si overfor elevane 40. Lærarane viser interesse for kvar enkelt elev 41. Lærarane har ein positiv relasjon til kvar enkelt elev 42. På vår skole arbeider vi bevisst med å utvikle positive relasjonar mellom elevane 43. På vår skole blir krenkande ord og handlingar raskt følgt opp 44. Alle elevar er inkluderte i skolen sin fellesskap 45. På vår skole utviklar vi ein læringskultur der elevane opplever at det er positivt å gjere sitt beste 46. Lærarane på vår skole har høge forventningar til alle elevane 47. Skolen samarbeider med ulike fagmiljø for å løyse utfordringar i læringsmiljøet 48. Skolen tilbyr utdannings- og yrkesrådgjeving i samsvar med lov og forskrift 49. Skolen tilbyr sosialpedagogisk rådgjeving i samsvar med lov og forskrift 50. Skolen samarbeider med relevante aktørar utanfor skolen om utdannings- og yrkesrådgjeving 51. Skolen samarbeider med relevante aktørar utanfor skolen om sosialpedagogisk rådgjeving 52. Skolen styrkjer elevane sin kompetanse til å gjere gode val for seg sjølv 53. Skolen har eit system for å følgje opp elevar med høgt fråvære 54. Skolen har eit system for å identifisere elevar som er i ferd med å droppe ut av skolen (vgs) 55. Skolen har eit system for å følgje opp elevar som er i ferd med å droppe ut av skolen (vgs) 56. Skolen har rutinar for gode overgangar i utdanningsløpet Hovudtema: Kultur for læring 57. På vår skole har vi eit aktivt verdigrunnlag 58. Vår skole har ein tydeleg visjon 59. På vår skole har vi ei felles plattform for det pedagogiske arbeidet 60. Vår skole ein lærande organisasjon 61. Læringskulturen på denne skolen gir rom for å prøve og feile 62. Kulturen på denne skolen stimulerer til leik og kreativitet 63. Skolen set av tid til endringsarbeid 64. Skolen arbeider kontinuerleg for å fremje elevane sin medverknad i skolesamfunnet 65. Skolen har eit elevråd som fungerer godt 66. Elevane deltek når skolen utformar reglar og rutiner 67. Lærarane har saman med elevane innarbeidd tydelege reglar og rutinar for elevgruppa 68. Når ei avgjerd er teken, blir ho lojalt følgt opp av alle tilsette 69. Skolen handterer motstand mot endring 70. Forventningane mellom skolen og foreldra er avklarte 2

3 Hovudtema: Leiing 71. På vår skole er det tydeleg kven som bestemmer kva 72. Skolen har ei tydeleg pedagogisk leiing 73. Lærarane på skolen tek ansvar for alle elevane på skolen 74. Skolen har retningslinjer for god klasseleiing 75. Lærarane følgjer skolen sine retningslinjer for god klasseleiing 76. På vår skole har vi gode rutinar for den daglege drifta 77. Leiinga ved skolen er godt orientert om det daglege arbeidet ved skolen 78. Skoleleiinga og medarbeidarane er einige om kva som er utfordringane for skolen 79. Skoleleiinga tek ansvar for å setje mål for skolen si utvikling 80. Skoleleiinga initierer lokalt læreplanarbeid 81. Skoleleiinga motiverer til utviklingsarbeid 82. Skoleleiinga stimulerer til entreprenørskap og nyskaping 83. Skoleleiinga gir tilbakemelding på utført arbeid 84. Lærarane får god støtte, hjelp og rettleiing av leiaren sin 85. Skoleleiinga er dyktig til å rekruttere rett kompetanse 86. Skoleleiinga har god innsikt i lov- og avtaleverk 87. Skolen får tydelege styringssignal frå skoleeigar 88. Skolen får systematisk oppfølgjing av skoleeigar 89. Skolen tar imot ekstern rettleiing ved behov Hovudtema: Profesjonsutvikling og samarbeid 90. Skolen jobbar systematisk med å utvikle fagleg og pedagogisk kompetanse 91. Skolen tek den samla kompetansen i personalet i bruk 92. Lærarane ved skolen har nødvendig kompetanse til å bruke digital teknologi i det daglege læringsarbeidet 93. Skolen har ein klar plan for bruken av fellestid for dei tilsette 94. Skolen har arenaer for felles refleksjon og læring 95. Lærarane samarbeider om det å planleggje, gjennomføre og vurdere opplæringa 96. På skolen vår drøftar vi pedagogiske utfordringar 97. På skolen vår diskuterer vi korleis arbeidsmåtar kan betrast 98. På skolen vår gir vi kvarandre ærlege tilbakemeldingar 99. Skolen tilbyr rettleiing til nyutdanna 100. Skolen har gode rutinar for det å samarbeide med tillitsvalde 101. På skolen vår arbeider vi bevisst med korleis foreldra kan bidra positivt til elevane si læring og utvikling 102. På skolen vår har vi gode rutinar for å ta opp eventuell uro med heimen 103. På skolen vår gir vi ærlege tilbakemeldingar til heimen 104. Skolen møter kritikk med faglege argument 105. Skolen bruker lokalmiljøet aktivt i undervisninga 3

4 Tilleggstema: Læreplanarbeid 1. Skolen har ein lokal plan for arbeid med læreplanverket som heilskap 2. Lokale læreplanar for det enkelte faget konkretiserer nasjonale kompetansemål til lokale læringsmål 3. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplanar er ein kontinuerleg prosess ved skolen 4. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplanar er godt forankra i lærarkollegiet 5. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplanar sikrar progresjon i læringsarbeidet i det enkelte faget 6. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplanar sikrar heilskap og samanheng på tvers av fag 7. Lokale læreplanar for det enkelte faget synleggjer samanhengen i innhaldet, organiseringa, arbeidsmiljøet og vurderinga 8. Lokale læreplanar synleggjer systematisk arbeid med vurdering 9. Lokale læreplanar synleggjer systematisk arbeid med grunnleggjande ferdigheiter i det enkelte faget 10. Dei lokale læreplanane gir nødvendig fleksibilitet for å variere opplæringa 11. Elevane er involverte i det lokale læreplanarbeidet 12. Skoleleiar er pådrivar i det lokale læreplanarbeidet 13. Skoleleiar har sett av nok tid til det lokale læreplanarbeidet 14. Lærarkollegiet diskuterer jamleg innhalds- og metodemessige konsekvensar av læreplanar i fag 15. Læringsutbytte ved skolen blir følgt opp og blir knytt til lokale læreplanar 16. Lokale læreplanar er jamleg tema i personalet si fellestid Tilleggstema: Grunnleggjande ferdigheiter 1. Skolen har etablert ei felles forståing for kva grunnleggjande ferdigheiter er 2. Skolen har etablert ei felles forståing for kva arbeid med grunnleggjande ferdigheiter inneber 3. Undervegsvurdering blir brukt systematisk for å fremje elevane si utvikling av grunnleggjande ferdigheiter 4. Lærarane legg vekt på lesing som reiskap for læring i alle fag 5. Elevane bruker ulike lesestrategiar som er tilpassa føremålet med lesinga 6. Elevane lærer seg å lese kritisk i alle fag 7. Lærarane har fokus på omgrepsopplæring i alle fag 8. Elevane lærer seg å kjenne att rekning i ulike faglege samanhengar 9. Elevane bruker rekning som reiskap for refleksjon og læring i alle fag 10. Lærarane har fokus på skriving i alle fag på det enkelte fag sine premissar 11. Elevane bruker skriving for å tileigne seg kunnskap i alle fag 12. Lærarane gir den enkelte eleven strategiar som støttar eleven si skriving 13. Elevane bruker munnlege ferdigheiter som reiskap for læring i alle fag 14. Lærarane legg til rette for at elevane kommuniserer med og lyttar til andre 15. Det blir lagt til rette for at elevane kan utvikle munnlege ferdigheiter i ulike samanhengar 16. Det blir lagt til rette for at elevane kan utvikle munnlege ferdigheiter ved å bruke ulike metodar 17. Elevane bruker digitale ferdigheiter som reiskap for læring i alle fag 18. Det blir lagt til rette for at elevane kan bruke digitale verktøy i opplæringa 19. Lærarane legg vekt på at elevane skal bruke digitale verktøy på ein forsvarleg måte 4

5 Tilleggstema: Undervegsvurdering 1. På vår skole har lærarane forventningar om at elevane kan nå måla for opplæringa 2. På vår skole diskuterer vi korleis lærarane sin vurderingspraksis kan hjelpe elevane å lære betre 3. På vår skole diskuterer vi kva lærarane legg vekt på når det gjeld å vurdere elevane sin kompetanse i fag 4. På vår skole er undervegsvurdering ein integrert del av opplæringa hos alle lærarane 5. Vurderingspraksisen på vår skole bidreg til at elevane lærer meir 6. Vurderingspraksisen på vår skole bidreg til at elevane reflekterer over eiga læring 7. På vår skole er erfaringsutveksling mellom lærarane sett i system 8. På vår skole får alle elevane systematisk tilbakemeldingar om kva dei meistrar i høve til måla for det enkelte faget 9. På vår skole gir vi elevane tilbakemeldingar undervegs, tilbakemeldingar som elevane kan bruke for å bli betre i faga 10. På vår skole får elevane vere med å utvikle vurderingskriteria for læringa 11. På vår skole får elevane vere med å velje arbeidsmåtar 12. På vår skole får alle elevane delta aktivt i det å vurdere eigen kompetanse 13. På vår skole bruker lærarane ulike metodar for å vurdere elevane sin kompetanse 14. På vår skole har lærarane strategiar for å sjekke elevane si førforståing 15. På vår skole har lærarane strategiar for å sjekke elevane si forståing undervegs 16. På vår skole justerer lærarane opplæringa undervegs slik at ho møter elevane sine læringsbehov 17. På vår skole kommuniserer lærarane med elevane om vurdering (f. eks. stiller spørsmål, oppmuntrar til refleksjon og dialog i klasserommet) 18. På vår skole bruker lærarane resultat frå kartleggingar og prøvar når dei planlegg opplæringa slik at ho møter elevane sine læringsbehov 19. På vår skole er det samanheng mellom måla og kva lærarane legg vekt på når dei vurderer elevane sitt arbeid Tilleggstema: Klasseleiing 1. På vår skole har lærarane god forståing av leiarrolla si overfor elevane 2. Lærarane på vår skole har god innsikt i det sosiale samspelet i elevgruppene dei underviser 3. På vår skole arbeider vi bevisst med å utvikle positive relasjonar mellom elevane 4. På vår skole opplever alle elevane at dei tilhøyrer ein sosial fellesskap 5. Lærarane på vår skole bryr seg om alle elevane 6. På vår skole er lærarane bevisste på korleis deira eige språk og kroppsspråk påverkar elevane 7. På vår skole arbeider vi bevisst med korleis foreldra kan bidra positivt til elevane si læring og utvikling 8. Lærarane på vår skole har høge forventningar til alle elevane sine 9. Lærarane på vår skole legg opplæringa til rette slik at alle elevane opplever meistring 10. På vår skole gir lærarane tydelege framovermeldingar til alle elevane sine 11. Lærarane på vår skole aktiviserer elevane sine forkunnskapar 12. På vår skole utviklar vi ein læringskultur der elevane opplever at det er rom for å prøve og feile 13. På vår skole utviklar vi ein læringskultur der elevane opplever at det er positivt å gjere sitt beste 14. Lærarane på vår skole legg til rette for at elevane får reflektere over si eiga læring 15. På vår skole har vi ei forventning om at alle elevane kan nå måla for opplæringa 16. På vår skole kjenner alle reglane for orden og åtferd 17. Lærarane på vår skole har saman med elevane innarbeidd tydelege reglar og rutinar for klassen/elevgruppa 18. På vår skole kjem lærarane presis til timane 19. På vår skole startar timane presis 20. Det er god arbeidsro i undervisningsøktene på vår skole 5

6 Tilleggstema: Fag- og yrkesopplæring i skole 1. Opplæringa i fellesfaga er relevant for opplæringa i programfaga 2. Opplæringa i skolen er relevant for arbeidet i bedrift 3. Fellesfaga er relevante for arbeidet i framtidig yrke 4. Det er god samanheng mellom programfaga og fellesfaga 5. Opplæringa integrerer kompetansemål frå fellesfag og programfag 6. Skolen vurderer jamleg yrkesrettinga si av fellesfaga 7. Programfaglærarar og fellesfaglærarar kjenner kvarandre sine kompetansemål 8. Programfaglærarar og fellesfaglærarar samarbeider om å planleggje, gjennomføre og vurdere opplæringa 9. Skolen har sett av møtetid til samarbeid og erfaringsdeling mellom programfaglærarar og fellesfaglærarar 10. Lærarane har kompetanse for å sikre elevane ei yrkesrelevant opplæring 11. Programfaglærarane har fokus på grunnleggjande ferdigheiter i opplæringa 12. Skolen har sett av tid til samarbeid mellom lærarane og bedriftene om yrkesretting av opplæringa 13. Skolen samarbeider med bedrifter om kompetanseutvikling for elevar og lærarar 14. Skolen samarbeider med bedrifter om å plassere ut elevar 15. Skolen samarbeider med bedrifter om hospiteringsordningar for lærarar 16. Skolen og bedrifta har god dialog om elevane si faglege utvikling 17. Skolen gjer bedriftene kjent med kompetansemåla i dei aktuelle faga 6

7 Tilleggstema: Realfag 1. På skolen vår bruker vi aktivt læreplanane i matematikk og naturfag i Kunnskapsløftet som utgangspunkt for den kompetansen elevane skal tileigne seg i realfag 2. På skolen vår legg vi til rette for ein god og tydeleg progresjon i realfaga (f.eks. veit vi kva elevane kan frå før, og kvar dei skal) 3. På skolen vår legg vi til rette for at høgt presterande elevar og lågt presterande elevar opplever meistring og får faglege utfordringar i realfag 4. Når skolen oppdagar at enkeltelevar har svak fagleg progresjon i realfag, får eleven raskt ekstra støtte for å komme over i eit positivt læringsløp 5. På skolen vår legg vi til rette for varierte arbeidsmetodar i realfag 6. På skolen vår legg vi til rette for at elevane utforskar, samtalar og diskuterer realfaglege tema 7. På skolen vår har vi utstyr og materiell i realfag som gjer at elevane kan utforske faglege samanhengar 8. På skolen vår samarbeider lærarar for å sjå samanhengar mellom realfaga 9. På skolen vår deler vi undervisningsopplegg og kunnskap om god undervisning i realfag med kvarandre 10. Vurderingspraksisen i realfag på vår skole medverkar til å fremje elevane si læring 11. På skolen vår legg vi til rette for at elevane kan forstå og bruke matematiske omgrep 12. På skolen vår er vi opptekne av at elevane skal utvikle god talforståing som utgangspunkt for vidare matematikklæring 13. På skolen vår legg vi til rette for at elevane bruker digitale verktøy for å utforske og forstå matematiske samanhengar 14. På skolen vår er vi opptekne av å bruke elevane sine feilsvar og misoppfatningar i matematikk aktivt i opplæringa for å auke deira forståing 15. På skolen vår er vi opptekne av at elevane skal forstå ulike representasjonar og omsetje mellom dei, til dømes frå konkretiseringar til matematisk symbolspråk 16. På skolen vår legg vi til rette for at elevane kan forstå og bruke naturfaglege omgrep 17. På skolen vår legg vi til rette for at elevane bruker digitale verktøy for å utforske og forstå naturfaglege samanhengar 18. På skolen vår arbeider elevane med naturfaglege problemstillingar knytte til sitt lokalmiljø 19. På skolen vår arbeider vi systematisk for at elevane skal kunne planleggje og gjennomføre eigne undersøkingar og eksperiment 20. På skolen vår legg vi til rette for at elevane skal kunne lese og forstå ulike typar naturvitskaplege tekstar 7

8 Pedagogisk bruk av IKT 1. Skolen vår har ein strategi for å fremje pedagogisk bruk av IKT i alle fag 2. På vår skole har vi ei felles forståing av kva digitale ferdigheiter er 3. På vår skole er vi motiverte for pedagogisk bruk av IKT i arbeidet med faga 4. Skoleleiinga jobbar systematisk for å utvikle personalet sin kompetanse i pedagogisk bruk av IKT 5. Skoleleiinga jobbar systematisk for å integrere bruk av IKT i alle fag 6. På vår skole har lærarane tilstrekkeleg kompetanse til å bruke IKT i opplæringa 7. På vår skole meistrar vi utfordringane som teknologibruken til elevane skapar 8. Lærarane bruker IKT i faga for å fremje læring 9. På vår skole er IKT integrert i det lokale arbeidet med læreplanar 10. På vår skole har vi elevane si læring som utgangspunkt for val av digitale læringsressursar 11. På skolen vår utnyttar vi elevane si kompetanse i læringsarbeidet 12. På vår skole bruker vi digitale verktøy for å variere arbeidsmåtane som ein del av tilpassa opplæring 13. På vår skole har vi internett-tilkopling med tilstrekkeleg fart og stabilitet 14. Elevane har tilfredsstillande tilgang til digitalt utstyr 15. Skolen har tilstrekkeleg teknisk støtte til IKT 16. På vår skole har vi digital samhandling og deling 17. Skolen nyttar digitale verktøy i arbeidet med elevane si læring og utvikling 18. På vår skole kommuniserer vi digitalt på ein føremålstenleg måte 19. Skolen nyttar digitale plattformer for å drive heim-skole-samarbeidet 20. Skolen har gode rutinar for å sikre personopplysningar 8

Pedagogisk plattform

Pedagogisk plattform Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:

Detaljer

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane.

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. 2013-2015 Innleiing Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane i Hordaland

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipp for opplæringa «Prinsipp for opplæringa» samanfattar og utdjupar føresegnene i opplæringslova og forskrifta til lova, medrekna læreplanverket for opplæringa,

Detaljer

FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN

FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Klasseledelse FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Kvifor satse på lesing? si rolle i ungdomstrinnsatsinga Praktiske eksempel / erfaringar frå piloteringa Nettresurssar Kva er tilgjengeleg for kven Eksempel

Detaljer

Strategi for kompetanseutvikling 2014-2018

Strategi for kompetanseutvikling 2014-2018 Strategi for kompetanseutvikling 2014-2018 Kompetanseutvikling og kvalitet i opplæringa Etter opplæringslova ( 10-8) har skoleeigar ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i verksemda. Skoleeigaren

Detaljer

S T R A T E G I S K P L A N 2 0 1 2-15 H A U G L A ND SKULE R E V I D E R T A U G U S T 2 0 1 5

S T R A T E G I S K P L A N 2 0 1 2-15 H A U G L A ND SKULE R E V I D E R T A U G U S T 2 0 1 5 S T R A T E G I S K P L A N 2 0 1 2-15 H A U G L A ND SKULE R E V I D E R T A U G U S T 2 0 1 5 1. SKULENS VERDIGRUNNLAG 1.1 Visjn g verdiar Fr å nå visjnen m LÆRING FOR ALLE, legg vi til grunn følgjande

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Austebygd skule i uke 38/2014 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen

Detaljer

C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan 2010-11 Blhbs.DOCSide 1 av 6

C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan 2010-11 Blhbs.DOCSide 1 av 6 KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR BLINDHEIM BARNESKOLE Visjon: Læring og trivsel hånd i hånd Samarbeid og glede gir kreativ ånd HANDLINGSPLAN C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan

Detaljer

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 28. mai 2015 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Programområde for industriell møbelproduksjon - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for industriell møbelproduksjon - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for industriell møbelproduksjon - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 8. desember 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings-

Detaljer

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Giske kommune Ord blir handling Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Vedteken av Giske kommunestyre 12. desember 2013 Innleiing Kvalitetsplanen er Giske kommune sin plan for kvalitetsutvikling

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING ETAT FOR SKULE OG BARNEHAGE 2013-2015 Innhald 1. Bakgrunn 2. Visjon 3. Verdiar 4. Hovudfokus 5. Forbetringsområda 6. Satsingsområda Klepp kommune Vedteken av Hovudutvalet for

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 BRUKARAR -Utviklingssamtalar, og framovermeldingar Lærarane og assistentane Resultat: 3.2 eller betre i elevundersøkinga Elevane opplever fagleg rettleiing

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 restaurant- og matfag

Læreplan i felles programfag i Vg1 restaurant- og matfag Læreplan i felles programfag i Vg1 restaurant- og matfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014 RAPPORT FRA SKOLEVURDERING Solvin skole, 3. 6. november 2014 SOLVIN SKAL VÆRE ET GODT STED Å VÆRE FOR Å LÆRE VÅRT MØTE MED SOLVIN SKOLE Stolthet og glede! God humør! Flotte elever! Flotte lærere! Engasjerte

Detaljer

MÅL- OG TILTAKSPLAN FOR HERØY VIDAREGÅANDE SKULE 2008-2009

MÅL- OG TILTAKSPLAN FOR HERØY VIDAREGÅANDE SKULE 2008-2009 MÅL- OG TILTAKSPLAN FOR HERØY VIDAREGÅANDE SKULE 2008-2009 Utdanningsavdelinga -utviklingsområde og utviklingsmål 1.Elev- og lærlingedeltaking sikre elevane deltaking i: Skulestartpakke m/oppfølging: styrking

Detaljer

Danning, retorikk og rådgjeving

Danning, retorikk og rådgjeving Ove Eide Danning, retorikk og rådgjeving Rådgjevarsamling 2013 Våre handlinger det vi faktisk gjør er bærere av budskap. Alt vi gjør i forhold til en annen, er kommunikasjon, også det å ikke gjøre noe

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING

3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING 3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING PRINSIPP 1 Barna/elevane får eit variert, aktivt og stimulerande tilbod med fokus på læring Kvart barn/elev møter forventningar om

Detaljer

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse.

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse. Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse. Av 40 kompetansemål kan 18 behandles med utgangspunkt i naturfaget.

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. trinn 2014/2015

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. trinn 2014/2015 ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. trinn 2014/2015 Faglærer: Læreverk: Hege Skogly Grunntall 2a og 2b, Bakke og Bakke Ressursperm og nettsted Grunnleggende ferdigheter i faget (Fra læreplanverket for Kunnskapsløftet,

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724. Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Årsplan i matematikk 8.trinn, 2014-2015 Faglærere: Lars Skaale Hauge, Hans Tinggård Dillekås og Ina Hernar Lærebok: Nye Mega 8A og 8B

Årsplan i matematikk 8.trinn, 2014-2015 Faglærere: Lars Skaale Hauge, Hans Tinggård Dillekås og Ina Hernar Lærebok: Nye Mega 8A og 8B Årsplan i matematikk 8.trinn, 2014-2015 Faglærere: Lars Skaale Hauge, Hans Tinggård Dillekås og Ina Hernar Lærebok: 8A og 8B Grunnleggende ferdigheter i faget: Munnlege ferdigheiter i matematikk inneber

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2014-15

HANDLINGSPLAN 2014-15 KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR BLINDHEIM BARNESKOLE HANDLINGSPLAN 2014-15 Læring og trivsel hånd i hånd. Samarbeid og glede gir kreativ ånd I:\blb-Felles\Infoperm 2014\InfoP-Pedagogisk arbeid-prinsipp-planar\kvalitetsutviklingsplan

Detaljer

Korleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar?

Korleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar? Her vil de finne forslag på ulike refleksjonsoppgåver. Desse er meint som inspirasjon. Plukk nokre få. Kvar avdeling/eining kan med fordel tilpasse desse slik at dei er spissa mot deltakarane sin arbeidsdag.

Detaljer

VURDERING FOR LÆRING HASVIK KOMMUNE. Plan for underveisvurdering i

VURDERING FOR LÆRING HASVIK KOMMUNE. Plan for underveisvurdering i August 2009 VURDERING FOR LÆRING Plan for underveisvurdering i HASVIK KOMMUNE INNEHOLDER Oversikt over forskriften til opplæringsloven Plan for underveisvurdering Intensjonsplan for den planlagte læringssamtalen(

Detaljer

HØYRING - JUSTERING AV LÆREPLAN I NATURFAG OG MATEMATIKK

HØYRING - JUSTERING AV LÆREPLAN I NATURFAG OG MATEMATIKK HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201210112-3 Arkivnr. 520 Saksh. Sandvik, Tor Ivar Sagen Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 12.02.2013 20.02.2013-21.02.2013

Detaljer

Tema/spørsmål ja/nei Vurdering/grunngjeving Dokumentasjon

Tema/spørsmål ja/nei Vurdering/grunngjeving Dokumentasjon SKULEN SITT ARBEID MED ELEVANE SITT UTBYTE AV OPPLÆRINGA Spørsmål som skal vurderast og svarast på Ja/nei Skuleleiinga si vurdering av situasjonen ved skulen grunngjeving for svara i førre kolonne SKULEN

Detaljer

Kandidaten viser god evne til å tilrettelegge og utnytte brukerens ressurser. Kandidaten har gode holdninger, samarbeidsevner og. ne.

Kandidaten viser god evne til å tilrettelegge og utnytte brukerens ressurser. Kandidaten har gode holdninger, samarbeidsevner og. ne. Vurderingskriterier for aktivitørfaget Planleggingsdel Bestått meget Bestått Ikke bestått - Innsamling av info -Dagsplan - Mål og observasjonsmuligheter av bruker og aktivitet - Motivasjon av brukere -

Detaljer

Årsplan 2014/2015. Fag: Kroppsøving. Faglærer: Rayner Nygård og Lars Gytre. Klasse: 10.trinn. Føremål. Grunnleggjande ferdigheiter

Årsplan 2014/2015. Fag: Kroppsøving. Faglærer: Rayner Nygård og Lars Gytre. Klasse: 10.trinn. Føremål. Grunnleggjande ferdigheiter Årsplan 2014/2015 Fag: Kroppsøving Faglærer: Rayner Nygård og Lars Gytre Klasse: 10.trinn Føremål Kroppsøving er eit allmenndannande fag som skal inspirere til ein fysisk aktiv livsstil og livslang rørsleglede.

Detaljer

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune.

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Fire skular var i perioden januar 2012 t.o.m. juni 2013 med i Utdanningsdirektoratet si satsing Vurdering for Læring (VfL). Målsetjinga var utvikling av ein vurderingskultur

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Radøy ungdomsskule i uke 19/2014 Tema: Vurdering for læring Vurderere: Hilde Elfi Hübenthal Andersen og Asbjørn Skår I. Forord Skoleutvikling

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Programområde for hudpleiar - Læreplan i felles programfag Vg3

Programområde for hudpleiar - Læreplan i felles programfag Vg3 Programområde for hudpleiar - Læreplan i felles programfag Vg3 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2008 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Lokale arbeidstidsavtalar moglege løysingar og utfordringar Del 1: Rolleforståing

Lokale arbeidstidsavtalar moglege løysingar og utfordringar Del 1: Rolleforståing Lokale arbeidstidsavtalar moglege løysingar og utfordringar Del 1: Rolleforståing Hovudelementa på stasjon Arbeidstid Rolleforståing Målsettingar og intensjonar med arbeidstidsavtalen Prosessar Forteljing

Detaljer

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 Vår visjon: Nasjonale satsingsområder: Kommunale satsingsområder: Hamarskolen som merkevare Kunnskap til styrke Økt læringsutbytte og grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Ny læreplan i kroppsøving og endringer i vurderingspraksis?

Ny læreplan i kroppsøving og endringer i vurderingspraksis? Ny læreplan i kroppsøving og endringer i vurderingspraksis? Petter Erik Leirhaug, Stipendiat ved seksjon for kroppsøving og pedagogikk, NIH. Seminar om kroppsøvingsfaget, 24. september 2012 Plan for økta:

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Kvalitetsplanen for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal 2015-2019

Kvalitetsplanen for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal 2015-2019 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 22.04.2015 27706/2015 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 30.04.2015 Yrkesopplæringsnemnda 28.05.2015 Fylkesutvalet 27.05.2015 Fylkestinget

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse?

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse? Konkret arbeid med psykisk helse i skulen Fagnettverk i psykisk helse, Sogn regionråd 19. mars 2015 Solrun Samnøy Hvem sa at dagene våre skulle være gratis? At de skulle snurre rundt på lykkehjulet i hjertet

Detaljer

Programområde for helseservicefag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helseservicefag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helseservicefag - Læreplan i felles Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2007 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

Læreplan i industritekstilfaget, fiskereiskapar Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i industritekstilfaget, fiskereiskapar Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i industritekstilfaget, fiskereiskapar Vg3 / opplæring i Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. februar 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Læreplankode: AKT2-01 Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. januar 2007 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings-

Detaljer

Utfordringa: Avgrensinga. Pedagogisk skuleleiing. Elevundersøkinga seier. Forskning seier. Samarbeidstema

Utfordringa: Avgrensinga. Pedagogisk skuleleiing. Elevundersøkinga seier. Forskning seier. Samarbeidstema Utfordringa: Avgrensinga Ei ramme for å forstå felles utfordringar Pedagogisk skuleleiing Arbeidsforma i samarbeidet mellom Flora vgs og ungdomskulane. Elevundersøkinga seier Forskning seier Samarbeidstema

Detaljer

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 GOD KVALITET PÅ UNDERVISNINGEN MED ET HØYT FAGLIG FOKUS Økt læringsutbytte for den enkelte elev når det gjelder ferdigheter, kunnskaper og holdninger,

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

VFL på Rommetveit skule.

VFL på Rommetveit skule. VFL på Rommetveit skule. Rommetveit skule starta systematisk arbeid med VFL hausten 2012. Skuleåret 2012-2013 vart det gjenomført opplæring i lover og forskrifter knytta til VFL, oversikt over praksis

Detaljer

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST NOEN ENDRINGER/PRESISERINGER I LOVEN 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper I

Detaljer

Handlingsplan for skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR

Handlingsplan for skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR MAL FOR HANDLINGSPLAN FOR GRUNNSKULANE I STORD 2011 Handlingsplan for skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR Teikn på om me har lukkast Tilbakemelding om grad av måloppnåing

Detaljer

ÅRSPLAN SAMFUNNSFAG, 8.trinn

ÅRSPLAN SAMFUNNSFAG, 8.trinn ÅRSPLAN SAMFUNNSFAG, 8.trinn Grunnleggjande ferdigheiter Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei er ein del av og medverkar til å utvikle kompetansen i faget. I samfunnsfag

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEHEVING

PLAN FOR KOMPETANSEHEVING PLAN FOR KOMPETANSEHEVING Harøy barnehage, 2014-2020 «En god barnehage krever kompetente ledere og faglig reflekterte voksne. De ansattes kompetanse er den viktigste enkeltfaktoren for at barn skal trives

Detaljer

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og korleis denne eksamen skal vurderast. Rettleiinga skal vere kjend for elever,

Detaljer

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse.

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse. Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse. Av 39 kompetansemål kan 18 behandles med utgangspunkt i naturfaget.

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skåredalen skole Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skolebasert kompetanseutvikling Oppdraget i dag: En praksisfortelling fra Skåredalen skole? Spørsmål vi har stilt oss underveis?

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Bergen 8.september 2015 Geir T. Rønningen Avdelingsleiar YF Innleiing til prosjekt hospitering for y-lærarar Prosjektet vart initiert som ein

Detaljer

Plan for arbeid med kvalitet i vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal 2014-2018

Plan for arbeid med kvalitet i vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal 2014-2018 Plan for arbeid med kvalitet i vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal 2014-2018 For å utvikle kvaliteten i vidaregåande opplæring vil vi vere tydelege medspelarar på vegne av fellesskapet i regionen,

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015. Lærer: Turid Nilsen

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015. Lærer: Turid Nilsen ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Turid Nilsen Matematikkverket består av: Grunntall 1a + 1b Ressursperm Nettsted med oppgaver Grunnleggende ferdigheter Grunnleggjande ferdigheiter

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Høyringsfråsegn - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

Høyringsfråsegn - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser Side 1 av 5 Saksframlegg Saksbehandlar: Kenth Rune T. Måren, Opplæringsavdelinga Sak nr.: 15/8496-4 Høyringsfråsegn - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser Fylkesdirektøren rår

Detaljer

Masfjorden kommune. Kompetanseutviklingsplan. for grunnskulen. Kultur. for. læring. Vedteke i kommunestyret den 22.09.2005

Masfjorden kommune. Kompetanseutviklingsplan. for grunnskulen. Kultur. for. læring. Vedteke i kommunestyret den 22.09.2005 Masfjorden kommune Kompetanseutviklingsplan for grunnskulen 2005 2008 Kultur for læring Vedteke i kommunestyret den 22.09.2005 Innleiing. Grunnlagsdokument: Generell del av L-97. St.melding nr 30 (03-04)

Detaljer

Klar til skulestart EPHORTE 2011/1767-2. PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE/SKULE Kvinnherad kommune

Klar til skulestart EPHORTE 2011/1767-2. PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE/SKULE Kvinnherad kommune Klar til skulestart EPHORTE 2011/1767-2 PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE/SKULE Kvinnherad kommune 14.06.2012 Klar til skulestart Formålet med Klar til skulestart: INNHALD: gje det enkelte barnet ein god overgang

Detaljer

VELKOMMEN TIL TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE

VELKOMMEN TIL TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE VELKOMMEN TIL TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE Fakta om skulen Ny i 2010 Ca 450 elevar 2012-2013 2013 Ca 60 lærarar og 10 assistentar/b.&u.arb Rektor og 3 avdelingsleiarar Miljøterapeut og 2 rådgjevar/sosiallærarrar

Detaljer

ÅRSMELDING VIGRESTAD SKULE 2013-2014

ÅRSMELDING VIGRESTAD SKULE 2013-2014 ÅRSMELDING VIGRESTAD SKULE 2013-2014 PRINSIPP 1 Barna/elevane får eit variert, aktivt og stimulerande tilbod med fokus på læring 1. Opplæringa er allsidig og legg vekt på a. Høgt fagleg nivå b. Utvikling

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Et felles løft for bedre vurderingspraksis Flisnes skole

Et felles løft for bedre vurderingspraksis Flisnes skole Et felles løft for bedre vurderingspraksis Flisnes skole Side 2 1 Innhold 1 Innhold... 2 2 Formål... 3 3 Forutsetning... 3 4 Bakgrunn for veiledning... 3 5 Vurderingskriterier... 3 5.1 Samarbeid om utvikling

Detaljer

System for verksemdbasert vurdering og oppfølging av dei vidaregåande skulane

System for verksemdbasert vurdering og oppfølging av dei vidaregåande skulane System for verksemdbasert vurdering og oppfølging av dei vidaregåande skulane Forord Skuleeigar skal ha oversyn over tilstanden i dei vidaregåande skulane, ha kapasitet til å gjere nødvendige endringar

Detaljer

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for Gol kommune Arkivkode Vår ref. Dykkar ref. Dato 400 04/00137-001 - AKV 16.01.04 ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM for GOL KOMMUNE 2000 2003, vedteke i Kommunestyret, sak 0051/00, 24.10.00 2004 2007, vedteke

Detaljer

Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring

Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring 2 Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Førebygging på tre nivå OT/PPT sin førebyggjande

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold

Detaljer

Barneskule 1-7 305 elevar 35 lærarar eks leiing (Ca 70 barn i SFO) 50 tilsette i alt Utbygging / renovering 2000-2004

Barneskule 1-7 305 elevar 35 lærarar eks leiing (Ca 70 barn i SFO) 50 tilsette i alt Utbygging / renovering 2000-2004 Deltek i PROGRAM FOR SKOLEUTVIKLING 2006-2008 Mappemetodikk som reiskap for tilpassa opplæring Delprosjekt av eit større Nordfjordprosjekt ( 3 kommunar) Ekstern rettleiar: Olga Dysthe Barneskule 1-7 305

Detaljer

BEDRE LÆRING KVALITETSPLAN FOR BÆRUMSSKOLEN 2012-2016

BEDRE LÆRING KVALITETSPLAN FOR BÆRUMSSKOLEN 2012-2016 BEDRE LÆRING KVALITETSPLAN FOR BÆRUMSSKOLEN 2012-2016 1 2 Forord Skolemeldingen 2020 ble vedtatt av kommunestyret i desember 2011. Denne meldingen bygger på en ståstedsanalyse av bærumsskolen, og presenterer

Detaljer

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI ARBEIDSGJEVARSTRATEGI PersonalPolitiske verdiar Stram arbeidsmarknad Vi vil: vera opne og ærlege Vi vil: samarbeida Auka behov for arbeidskraft Vi vil: visa respekt og likeverd for kvarandre Vi vil: gi

Detaljer

Endringar ved Sunndal vgs frå 01.08.2015

Endringar ved Sunndal vgs frå 01.08.2015 -Ein tydeleg medspelar Endringar ved Sunndal vgs frå 01.08.2015 Jan Ove Løken 15.06.2015 Bakgrunn Ny arbeidstidsavtale for lærarar SFS 2213 Oppdragsavtale med fylkesutdanningssjefen OU-arbeidet «Samspel

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015

Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015 Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015 Utforskaren Hovudområdet grip over i og inn i dei andre hovudområda i faget, og difor skal ein arbeide med kompetansemåla i utforskaren samtidig med at ein arbeider

Detaljer

VLS 2010-2012. Plan for VLS/VFL 2010-2012

VLS 2010-2012. Plan for VLS/VFL 2010-2012 VLS -2012 Plan for VLS/VFL -2012 Innledning: Vårt skoleutviklingstiltak med elevvurdering heter Vurdering, Læring og Skoleutvikling VLS. For å lykkes med utvikling av bedre praksis i elevvurdering må det

Detaljer

Programområde for dataelektronikarfaget - læreplan i felles programfag Vg3

Programområde for dataelektronikarfaget - læreplan i felles programfag Vg3 Programområde for dataelektronikarfaget - læreplan i felles Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. februar 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane.

9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane. 1 Øystese barneskule Innleiing: September-2012 9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane. Skulen skal aktivt driva eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremja

Detaljer

Øystese barneskule April - 08

Øystese barneskule April - 08 Øystese barneskule April - 08 1 Innleiing: 9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane. Skulen skal aktivt driva eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremja helsa,

Detaljer

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2015/16

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2015/16 SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2015/16 Vår visjon: Nasjonale satsingsområder: Hamarskolen som merkevare Kunnskap til styrke Økt læringsutbytte og grunnleggende ferdigheter Kommunale satsingsområder:

Detaljer

Vurderingsrapport Haneborg skole uke 46/2015. Tema: Læringsmiljøet med fokus på skolens arbeid med å utvikle elevenes sosiale kompetanse

Vurderingsrapport Haneborg skole uke 46/2015. Tema: Læringsmiljøet med fokus på skolens arbeid med å utvikle elevenes sosiale kompetanse REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Haneborg skole uke 46/2015 Tema: Læringsmiljøet med fokus på skolens arbeid med å utvikle elevenes sosiale kompetanse Rektor: Morten Egeberg

Detaljer

Rettar og plikter. Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen

Rettar og plikter. Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen Rettar og plikter Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen Her finn du som er forelder til ein elev som går på grunnskolen, ei oversikt over sentrale rettar og plikter. Rettane og pliktene

Detaljer

HALVÅRSPLAN HAVLIMYRA SKOLE 10. TRINN Våren 2015

HALVÅRSPLAN HAVLIMYRA SKOLE 10. TRINN Våren 2015 HALVÅRSPLAN HAVLIMYRA SKOLE 10. TRINN Våren 2015 Fag: Kroppsøving UKE 2/3 (Jevnlig hele året) KOMPETANSEMÅL Hovedmål og delmål TEMA/OPPLEGG Kap. I læreboka Grunntrening - Sirkeltrening - Aerobic - Hinderløype

Detaljer

STRATEGISK PLAN Gruben ungdomsskole

STRATEGISK PLAN Gruben ungdomsskole STRATEGISK PLAN Gruben ungdomsskole 2015-2018 Gruben ungdomsskole har en visjon om at alle elever skal mestre de Grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre skolegang og senere

Detaljer

Lier kommune. Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15

Lier kommune. Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15 Lier kommune Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15 Innhold: Kvalitetsplan for skolene i Lier... 3 1.0 Visjon for lierskolen... 5 Lierskolen kan, vil og tør på jakt etter stadige forbedringer!... 5 2.0 Fokusområdene...

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 Lærer: Turid Nilsen Matematikkverket består av: - Ressursperm - Grunntall 2a + 2b - CD-rom Forfattere: Bjørn Bakke og Inger Nygjelten Bakke Grunnleggende

Detaljer

Retten til spesialundervisning

Retten til spesialundervisning Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte

Detaljer