Kom i gang med skoleutvikling

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kom i gang med skoleutvikling"

Transkript

1 Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Austebygd skule i uke 38/2014 Skoleutvikling

2 I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen må ha beredskap og kompetanse til å håndtere nye betingelser og forventninger fra elever, foreldre, egne medarbeidere i tråd med utviklingen av kunnskapssamfunnet. Norsk skole kjennetegnes ved store og til dels systematiske prestasjonsforskjeller mellom elevene. Kunnskapsløftet stiller skoler og skoleeiere overfor store utfordringer med større lokal handlingsfrihet og tydelige mål for elevenes læring. Utdanningsdirektoratet har utviklet verktøy til hjelp og støtte for skoler og skoleeiere i dette arbeidet, Ståstedsanalysen, Organisasjonsanalysen, Skoleeieranalysen og Tilstandsrapporten. Analyseverktøyene ligger på Skoleporten, og alle skoler har fri tilgang til analysene. Kvalitetsutvikling i skolen - Støtte fra Veilederkorps Utdanningsdirektoratet inviterer kommuner, fylkeskommuner og skoler til å delta i et samarbeid for kvalitetsutvikling i skolen. Veilederkorpset gir støtte til skoleeiere og skoler som trenger veiledning for å bedre læreprosessene i skolen. Målet er at flere elever skal lære og mestre mer, og fullføre utdanningsløpet. Veiledning til skoleeier og skoleledelse Veiledningsarbeidet retter seg mot ledelsen i kommunen og på skolen. Ved hjelp av analyseverktøy kartlegger skoleeier og skole aktuelle områder som bør utvikles. Verktøyene tar utgangspunkt i kvalitetsindikatorer som nasjonale prøver, elevundersøkelsen eller andre undersøkelser som brukes lokalt. Veilederne gir støtte slik at skoleeier og skole kan komme i gang med lokalt utviklingsarbeid. Veilederne bidrar med kunnskap, erfaringer og råd som gjør skolen bedre rustet til å møte de utfordringene som dukker opp når tiltak skal gjennomføres, og den pedagogiske praksisen skal endres. I tillegg til denne veiledningen får noen kommuner tilbud om ekstern skolevurdering. Ekstern skolevurdering for å forsterke utviklingsarbeidet Opplæringslova: Kapittel 2. Rapportering og evaluering av opplæringsverksemda (Opplæringslova 14 1 fjerde ledd) 2-1. Skolebasert vurdering Skolen skal jamnleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigar har ansvar for å sjå til at vurderinga vert gjennomført etter føresetnadane Endra ved forskrift 4. mars 2008 nr.214 ( i kraft 5. mars 2008.) Forskriften nevner ikke hvordan den skolebaserte vurderinga skal gjennomføres, men en av måtene er ekstern skolevurdering

3 Ekstern skolevurdering er et verktøy som blir brukt i mange kommuner og regioner for å forsterke utviklingsarbeidet på skolene. Tegn på god praksis Utdanningsdirektoratet bygger vurderingsmodellen på en tilpasset versjon av Hardanger/Voss-regionen sin skolevurderingsmetodikk. De eksterne vurdererne har brukt denne metodikken i sitt arbeid i flere år. Modellen består av fem trinn: Rapportens tittel spiller på det fremtidsbildet som er utviklet for skolens utfordringer (pkt. 3). I tillegg til målformuleringer, settes det opp konkrete tegn på hva som kjennetegner en god praksis, noe som synliggjør involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som kjernen i vurderingsprosessen. Et bredt spekter av interessenter vil få uttale seg om skolens nåværende praksis i forhold til tegnene på god praksis. II. Fakta om skolen Austebygd skule ligger på nord-østsiden av øya Radøy, i Radøy kommune. Skolen er firedelt, og har de siste årene hatt et stabilt elevtall på litt over 50 elever. I skolens nærmiljø er det flotte naturområder, og gjennom mange år har uteskole vært et fast satsingsområde på småskoletrinnet. Austebygd barnehage ligger ved skolen, og det er felles administrasjon. Skoleåret 2014/2015 har skolen ca. 8 årsverk inkludert rektors administrasjonstid som styrer i barnehagen. Skolen har også SFO, der morgen- og ettermiddagstilbudet blir samkjørt med barnehagen. Austebygd skule og barnehage har felles visjon: ME BRYR OSS! - 3 -

4 III. Valg av hovedutfordring Som følge av resultatene i Ståstedsanalysen i tillegg til skolens satsningsområder har skolen valgt som hovedutfordring temaet: Vurdering for læring IV. Framtidsbilde Kvalitetsmål Elevene får vurdering som fremmer motivasjon for læring. Lærernes vurderingspraksis legger til rette for at alle elever opplever mestring. Tegn på god praksis Elevene forstår hvilke kompetanse- og læringsmål de arbeider mot. Elevene får begrunnede tilbakemeldinger om hvordan de ligger an i forhold til læringsmål/kompetansemål. Elevene er kjent med hvilke kriterier de blir vurderte ut i fra. Elevene deltar i vurdering av egen kompetanse. Lærerne forklarer elevene hva som må til for å nå kompetanse- og læringsmålene. Lærerne gir elevene konkrete tilbakemeldinger på hva de mestrer i faget i forhold til målene. Lærerne følger opp resultatene fra kartlegginger og prøver i det daglige arbeidet med hver enkelt elev. Lærerne gir konkrete framovermeldinger til alle elever. Skole og hjem samarbeider om elevene sin utvikling og læring. Forventningene mellom skolen og foreldrene er avklart. Det blir arbeidet målrettet med hvordan foreldrene kan medvirke positivt til elevene sin læring og utvikling. Foreldrene blir gjort kjent med hvilke kompetanseog læringsmål elevene arbeider mot. Skolen gir ærlege tilbakemeldinger til heimen. Skolen er en lærende organisasjon Skolen har en felles plattform for det pedagogiske arbeidet. Skolen har en felles oppfatning av hva som er god vurderingspraksis. Ledelsen legger til rette for felles refleksjon og kompetansedeling når det gjelder vurdering. Skolen evaluerer jevnlig egen praksis og er åpen for endringer

5 V. Tegn på god praksis Kvalitetsmål: Elevene får vurdering som fremmer motivasjon for læring. Tegn på god praksis: Elevene forstår hvilke kompetanse -og læringsmål de arbeider mot. Av forskrift til Opplæringsloven 3-1 går det fram at det skal være kjent for eleven hva som er målene for opplæringen. Gjennom dokumentanalyse har vi sett at det på ukeplaner er tydelige og konkrete læringsmål. Vi har også sett at alle undervisningsøkter starter med at læringsmål blir referert og ofte skrives på tavla. Elevene sier i samtale at de kjenner til læringsmålene, og at læringsmål med kriterier blir delt ut og limt inn i elevenes arbeidsbøker. Dette bekreftes av assistenter og lærere, i tillegg til at foreldrene på foreldremøte sier at de er godt kjent med læringsmålene til elevene. Læringsmålene blir også benyttet i forbindelse med underveisvurdering (målprøver) og egenvurdering (elevene vurderer seg selv ut fra læringsmålene på enkelte trinn). Vi har observert at timene avsluttes med at målene for timen blir vurdert og repetert. Gjennom skolens utviklingsplan , ser vi at det er satt stor fokus på å sette av tid til felles oppsummering/evaluering som avslutning av hver læringsøkt/time i klassen/gruppa. 3. Elevene forstår hvilke kompetanse- og læringsmål de arbeider mot Ståstedsanalysen 2013/ ,5% 62,5% 0,0% Kvalitetsmål: Lærernes vurderingspraksis legger til rette for at alle elevene opplever mestring. Tegn på god praksis: Lærerne følger opp resultatene fra kartlegginger og prøver i det daglige arbeidet med hver enkelt elev. Skolen gjennomfører forskjellige prøver og kartlegginger på de ulike trinnene. Gjennom samtaler med elever, ansatte og foreldre får vi informasjon om at elever som scorer lavt på prøver og kartlegginger, får rask og tilrettelagt støtte og hjelp

6 Foreldrene opplever at skolen har sterkt fokus på elevenes utvikling, og at skolen setter i verk tiltak for å hjelpe elever som sliter. Vi har observert at skolen har en fleksibel organisering av hjelp og styrkingstimer, som gir god utnytting av ressursene. Videre har vi observert ansatte som bryr seg om elevene og som gir dem ros og oppmuntring. Våre funn bekreftes til en viss grad i Ståstedsanalysen. 27. Lærerne følger opp resultater fra kartlegginger og prøver i det daglige arbeidet med hver enkelt elev Ståstedsanalysen 2013/ ,5% 62,5% 0,0% 28. Når skolen oppdager at enkeltelever har svak faglig progresjon, gis eleven raskt ekstra støtte for å komme over i et positivt læringsløp Ståstedsanalysen 2013/ ,0% 25,0% 0,0% Kvalitetsmål: Skole og hjem samarbeider om elevenes utvikling og læring. Tegn på god praksis Foreldrene blir gjort kjent med hvilke kompetanse -og læringsmål elevene arbeider mot. På møtet med foreldrene ga de uttrykk for at de visste hvilke mål elevene skulle arbeide mot gjennom informasjon på ukeplan. Dette gjaldt alle trinn. Foreldrene uttrykte også at de fikk tilbakemeldinger om elevenes utvikling, gjennom at prøver og resultat av disse ble sendt hjem. Gjennom en skriftlig månedsvurdering får foreldrene informasjon om elevenes sosiale utvikling, i tillegg til at det er en rubrikk for å kommentere eventuell faglig utvikling/annet. Lærerne ved skolen bekrefter at foreldrene blir orientert om hvilke mål det arbeides mot, og at årsplaner er gjort tilgjengelig for foreldrene på skolens læringsplattform. I skolens utviklingsplan er det satt fokus på at foreldrene skal kjenne til mål og kriterier for måloppnåelse. Våre funn bekrefter skolens fokus i utviklingsplanen. 4. Foreldrene blir gjort kjent med hvilke kompetanse- og læringsmål elevene arbeider mot Ståstedsanalysen 2013/ ,0% 25,0% 0,0% - 6 -

7 Kvalitetsmål: Skolen er en lærende organisasjon. Tegn på god praksis. Skolen har en felles plattform for det pedagogiske arbeidet. Skolen har en klar visjon for arbeidet sitt, som er godt kjent og kommunisert til elever og foreldre. Visjonen blir presisert gjennom den pedagogiske plattformen for Austebygd skule. Plattformen er lagt til grunn i skolens plandokument, og gjennom samtaler og observasjon har vi sett at plattformen er et naturlig grunnlag for skolens arbeid og aktiviteter. Vi har observert pedagogisk ståsted og visjon i praksis: Me bryr oss! 57. På vår skole har vi et aktivt verdigrunnlag Ståstedsanalysen 2013/ ,0% 0,0% 0,0% 58. Vår skole har en tydelig visjon Ståstedsanalysen 2013/ ,0% 0,0% 0,0% 59. På vår skole har vi en felles plattform for det pedagogiske arbeidet Ståstedsanalysen 2013/ ,0% 0,0% 0,0% Tegn på god praksis. Skolen har en felles oppfatning av hva som er god vurderingspraksis. Ledelsen legger til rette for felles refleksjon og kompetansedeling når det gjelder vurdering. Skolen har hatt Vurdering for læring som satsingsområde siden skoleåret 2011/2012. De ansatte har fått kunnskap og informasjon om vurderingsforskriften gjennom deltagelse på kurs og opplæring i regi av kursregionen og kommunen. Gjennom samtale og dokumentanalyse er det tydelig at personalet har utviklet en felles forståelse av hva som er god vurderingspraksis. Dette har de utviklet gjennom å benytte fellestid på skolen til drøftinger og avklaringer. Vi fikk i samtaler informasjon om at ledelsen har satt av tid til drøftinger og samarbeid knyttet til vurdering for læring

8 Assistentene sier i samtale at de har avsatt tid til samarbeid med kontaktlærer på de trinn de arbeider på. De opplever dette som positivt for sitt arbeid. Dette ser vi også gjennom dokumentanalyse hvor utforming og ordlyd er felles for hele skolen. Dette gjelder blant annet i månedsvurderinger, ukeplaner og årsplaner 30. På skolen har vi en felles forståelse av hva som er god vurderingspraksis Ståstedsanalysen 2013/ ,0% 0,0% 0,0% 94. Skolen har arenaer for felles refleksjon og læring Ståstedsanalysen 2013/ ,0% 0,0% 0,0% Tegn på god praksis: Skolen evaluerer jevnlig egen praksis og er åpen for forandringer. Gjennom samtale med ledelsen og lærerne får vi informasjon at vurdering er tema på fellestid og team møter. Gjennom dokumentanalyse kommer det fram at skolen systematisk og jevnlig vurderer egen praksis. Skolens utviklingsplan , og evaluering av utviklingsplanen (eget dokument), viser at skolens satsingsområder er evaluert. Denne evalueringen har dannet grunnlag for skolens utviklingsplan Ledelsen bekrefter at det er en kultur for forandringer, og de ansatte underbygger dette. Analyse av skolens utviklingsplaner viser også at skolen er utviklingsorientert. 95. Lærerne samarbeider om planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringa Ståstedsanalysen 2013/ ,0% 25,0% 0,0% 61. Skolens læringskultur gir rom for å prøve og å feile Ståstedsanalysen 2013/ ,0% 0,0% 0,0% 68. Beslutninger som er fattet, blir lojalt fulgt opp av alle ansatte Ståstedsanalysen 2013/ ,0% 0,0% 0,0% 60. Vår skole er en lærende organisasjon Ståstedsanalysen 2013/ ,0% 0,0% 0,0% - 8 -

9 Til refleksjon: Austebygd skule er en lærende organisasjon. Hvordan kan det brukes til videreutvikling knyttet til vurdering for læring? VI. Praksis som kan bli bedre Kvalitetsmål: Elevene får vurdering som fremmer motivasjon for læring. Tegn på god praksis Elevene er kjent med hvilke kriterier de blir vurdert ut ifra. Skolen har hatt»vurdering for læring» som satsningsområde over flere år. Det har blitt utarbeidet kriterier for grad av måloppnåelse i basisfagene norsk, matematikk og engelsk på alle trinn. Disse presenteres på elevenes ukeplaner, årsplaner, på egne ark som limes inn i arbeidsbøker og på egenvurderingsskjema. Gjennomgående for disse er bruk av fargekodene rød (i startgropa), gul (underveis) og grønn (i mål). Vi har gjennom samtaler med elever og lærere fått informasjon om at disse i varierende grad blir gjennomgått og presentert for elevene. Noen lærere sier at kriterier er vanskelig for elevene, og at ikke alle elevene forstår hva kriteriene innebærer eller betyr. Elevene gir gjennom samtale uttrykk for at de ikke er kjent med begrepet kriterier. De sier også at de ikke har vært med på å utarbeide vurderingskriterier. Dette får vi bekreftet gjennom samtaler med lærerne og gjennom dokumentanalyse. Foreldrene sier at det er vanskelig å avgjøre grad av måloppnåelse knyttet til kriterier. Dette gjelder egenvurdering på ukeplan som skal gjøres hjemme. Gjennom dokumentanalyse ser vi utstrakt bruk av skriftlige kriterier i flere fag. Vi har ikke observert bruk av kriterier muntlig i undervisning. 32. Elevene er kjent med hvilke kriterier de vurderes ut i fra Ståstedsanalysen 2013/ ,0% 25,0% 0,0% Vi har gjennom samtaler med elever, lærere og foreldre fått informasjon om at kriteriene ikke alltid gir økt motivasjon til læring. Elever som alltid har grønt (har nådd målet) sier de ikke får nok faglige utfordringer. Elever har i samtale sagt de er fornøyd med gult, og at kriteriene ikke alltid motiverer til økt arbeidsinnsats og læring. 19. Elevene er motivert i læringsarbeidet Ståstedsanalysen 2013/ ,5% 62,5% 0,0% - 9 -

10 Utdanningsdirektoratet sier følgene om bruk av kriterier på «Forskriften krever ikke at man skal utvikle kriterier eller kjennetegn til alt som gjøres i opplæringen, men at det gjøres kjent hva som vektlegges i vurderingen. Kjennetegn på måloppnåelse med beskrivelse av kompetanse på ulike nivå kan være mest hensiktsmessig å bruke ved for eksempel standpunktvurdering. Det vil ikke være hensiktsmessig å bruke nivådelte kjennetegn i alle lærings- og vurderingssituasjoner. I arbeid med mindre oppgaver kan det være vel så hensiktsmessig å definere spesifikke kriterier som sier noe om krav til for eksempel form og innhold. Et annet alternativ er å vise eksempler på lignende oppgaver som er vurdert tidligere.» Til refleksjon: Fremmer bruken av kriterier motivasjon for læring? Fremmer omfanget av kriterier motivasjon for læring? Fremmer nivådelt måloppnåelse i fag motivasjon for læring? Fremmer skriftlige kriterier motivasjon for læring? Tegn på god praksis Elevene deltar i vurdering av egen kompetanse. I skolens utviklingsplan for står det at det er et tiltak å bruke egenvurdering som en fast del av vurderingsarbeidet. Vi har gjennom samtaler med elever, foreldre og lærere fått informasjon om at elevene vurderer egen grad av måloppnåelse i fag. Gjennom samtalene får vi også informasjon om at det i stor grad er skriftlig egenvurdering med utgangspunkt i fargekodene rød, gul og grønn. Vi får bekreftet dette gjennom dokumentanalyse. Metoden er avkryssing knyttet til grad av måloppnåelse, og er gjennomgående i alle klasser og fag. Vi har ikke registrert andre egenvurderingsmetoder i bruk i klassene, og har heller ikke fått informasjon om det gjennom samtaler med elever og lærere. Våre funn er således ikke i samsvar med resultatene i Ståstedsanalysen: 12. På vår skole får alle elever delta aktivt i vurderingen av egen kompetanse Ståstedsanalysen 2013/ ,5% 37,5% 0,0% 13. På vår skole bruker lærerne ulike metoder for å vurdere elevenes kompetanse Ståstedsanalysen 2013/ ,0% 0,0% 0,0% Til refleksjon: Vil bruk av andre metoder for egenvurdering kunne fremme motivasjon for læring?

11 Kvalitetsmål: Lærernes vurderingspraksis legger til rette for at alle elevene opplever mestring Tegn på god praksis Lærerne forklarer elevene hva som må til for å nå kompetanse -og læringsmålene. Gjennom samtaler med elever og lærere får vi informasjon om at elevene får tilbakemelding på hva de må arbeide mer med i fag. Dette gjelder både muntlig tilbakemelding og skriftlig tilbakemelding på månedsvurdering og prøver. Vi har ikke fått informasjon om at elevene får konkrete tips og råd om hva de må gjøre for å utvikle seg. Gjennom dokumentanalyse ser vi heller ikke konkrete tips eller råd til metoder elevene kan bruke knyttet til grad av måloppnåelse. Ståstedsanalysen bekrefter dette. 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal til for å nå kompetanse- og læringsmålene Ståstedsanalysen 2013/ ,0% 50,0% 0,0% Vi har gjennom observasjon sett liten variasjon i arbeidsmåter i undervisningen. Dette bekreftes i samtaler med elever i tillegg til at lærerne bekrefter dette i Ståstedsanalysen. 23. I daglig læringsarbeid benyttes varierte arbeidsmetoder systematisk Ståstedsanalysen 2013/ ,5% 62,5% 0,0% Til refleksjon: Hvordan legge til rette for mestring hos elevene? Hvilke arbeidsmåter skaper motivasjon hos elevene? Tegn på god praksis Lærerne gir konkrete framovermeldinger til alle elevene. Gjennom samtaler med lærerne får vi ikke noen tydelig omforent forståelse av begrepet framovermeldinger. Det er et uklart skille mellom begrepene tilbakemelding og framovermelding. Dokumentanalyse viser skriftlige tilbakemeldinger om hva de må øve mer på, ikke framovermeldinger om hvordan det skal øves. I skolens dokument «Vurdering for læring-austebygd skule» finner vi følgende informasjon: «I underveisvurdering skal vektlegges tydelige tilbakemeldinger til den enkelte elev med stort fokus på muntlige og skriftlige framovermeldinger»

12 Dette anskueliggjør uklarhet rundt begrepene tilbakemelding og framovermelding. Skolen har over lengre tid brukt månedsvurderinger som sendes hjem. Utgangspunktet her er orden og oppførsel, men det er en rubrikk hvor læreren kan skrive faglig tilbakemelding eller annet. Fargekodene rød, gul og grønn er med på månedsvurderingene. Vi har videre sett utstrakt bruk av flott, fint, bra jobba, smilefjes osv. Her har vi ikke sett framovermeldinger. Ståstedsanalysen bekrefter våre funn: 10. På vår skole gir lærerne tydelige framovermeldinger til alle sine elever Ståstedsanalysen 2013/ ,0% 50,0% 0,0% Til refleksjon: Hva ligger i begrepet tilbakemelding? Hva ligger i begrepet framovermelding? Hvordan kan framovermelding skape mestring? Hvordan kan framovermelding bidra til å fremme motivasjon for læring? Kvalitetsmål: Skole og hjem samarbeider om elevenes utvikling og læring. Tegn på god praksis Det blir arbeidet målrettet med hvordan foreldrene kan medvirke positivt til elevenes læring og utvikling. Gjennom samtaler med ledelsen, lærere og foreldre har vi fått informasjon om at det hver høst arrangeres foreldrekurs på et eller to trinn. På kursene blir forventninger til foreldrene gått gjennom i tillegg til emner knyttet til fag og lekser. Gjennom samtaler med foreldrene får vi også informasjon om at læringsmiljø er tema på foreldremøtene på de ulike trinnene. Foreldrene sier at det er mye informasjon på foreldremøtene, og at det er enveis-kommunikasjon fra lærer til foreldre på foreldresamtalen. Foreldrene sier videre at de har god oversikt over elevenes faglige ståsted gjennom ulike prøver, ukeplaner, månedsvurderinger og annet. Skolen har en kultur for å sende hjem ulike dokumenter til underskrift. Vi kan gjennom dokumentanalyse ikke se at det er dialog eller samarbeid knyttet til ulike dokumenter som sendes hjem. Vi har ikke fått informasjon som tyder på et målrettet samarbeid om elevens utvikling og læring med unntak av foreldrekursene. Resultatene i Ståstedsanalysen viser følgende: 101. På vår skole arbeider vi bevisst med hvordan foreldrene kan bidra positivt til elevenes læring og utvikling Ståstedsanalysen 2013/ ,5% 37,5% 0,0%

13 Til refleksjon: Hvordan legge til rette for dialog og samarbeid om elevenes utvikling? Hvordan legge til rette for dialog og samarbeid om elevenes læring? Fortid og veien videre Austebygd skule er en lærende organisasjon. Skolen har utviklet en kultur for læring i personalet. De ansatte er åpne for endringer, og de er lojale. Dette gir et godt grunnlag for videre arbeid knyttet til skolens utviklingsområder. Veilederkorpset og kommunalsjef i Radøy vil være en viktig samarbeidspartner i dette arbeidet. Vi ønsker Austebygd skule lykke til med det videre arbeidet! Guri Benjaminsen Asbjørn Skår Vedlegg A. Deltakere i ekstern vurdering Interne: Eksterne: elever, foreldre, lærere, assistenter og skolens ledelse. Asbjørn Skår og Guri Benjaminsen Begrunnelse for valg av informanter Informanter ble avklart i samråd med rektor. Det var ønskelig at alle som arbeider med elevene fikk delta

14 Vedlegg B. Tidsplan og aktiviteter TID AKTIVITET ANSVAR uke 33 Udir sender ut oversikt over skoler som skal vurderes og Håvard Lunnan hvem som vurderer hvor. uke 34 Asbjørn informerer rektor om hvem som er vurderere uke 34 Telefonsamtale med rektor. Sender framtidsbilde, forslag til tidsplan, PowerPointpresentasjon og foreldremøte-invitasjon. uke 34 Rektor informerer kollegiet om ekstern vurdering (PP), hva Rektor et framtidsbilde er og hva det skal brukes til. Personalet tar for seg framtidsbilde og kommer med eventuelle endringer til innhold eller ordlyd. uke 35 Samling for vurdererne på Gardermoen. Utarbeidelse av dokument uke 35 Rektor gir tilbakemelding på framtidsbilde og tidsplan Rektor innen torsdag 28. august uke 36 Rektor sender ut innkalling til foreldremøtet. Rektor Guri uke 36 Rektor inviterer skole-eier til framlegging av rapporten. Rektor uke 36 Det endelige framtidsbilde blir sendt til skolen. Guri Samtaleguider blir utarbeidet. Asbjørn uke 37 Skolen mottar samtaleguidar Guri uke 37 Skolen plukker ut gode informanter blant elevene. Det blir anbefalt at de som skal på samtale, får en kopi av den aktuelle samtaleguiden for å kunne forberede seg i forkant. Rektor sørger for at vurdererne har et rom med strøm og Internett-tilgang for intervju med de ulike gruppene (elever og personalet) og arbeidet med rapporten. Rommet må være tilgjengelig for vurdererne alle dagene. Skolen sørger for enkel lunsj til vurdererne mandag og tirsdag. Rektor Rektor sørger for et rom til foreldremøtet, og ønsker velkommen på møtet. Er ikke til stede under møtet. Uke 38 Vurderingsuka. Rektor er limet som sørger for at informantene møter opp til rett tid og alt går som smurt! Vurdererne intervjuer, observerer og dokumenterer. Mandag 15/9 Vurdererne møter rektor kl Vurdererne møter personalet for kort presentasjon og for å informere om vurderingsuka kl Samtaler med elever kl Observasjon kl Alle

15 Samtaler med elever kl Observasjon Pause Observasjon kl Samtale med assistenter kl Samtale med lærere kl Kort oppsummering med rektor kl Foreldremøte kl Kort møte med rektor for å gå gjennom dagen kl Observasjon kl Samtaler med elever kl Samtaler med elever kl Observasjon Pause Samtale med skolens ledelse Samtale med lærere kl Kort oppsummering med rektor kl Rapportskriving. Framlegg av rapport for rektor kl Framlegg av rapport i personalet kl Vedlegg C. Metoder Ståstedsanalyse Punktene i Ståstedsanalysen ble gjennomgått og avklart i plenum. Alle lærere og skolens ledelse svarte individuelt i etterkant. Dokumentanalyse I tillegg til Ståstedsanalysen har følgende dokumenter vært benyttet: skolens utviklingsplan og , skolens evaluering av utviklingsplan , ukeplaner, månedsvurderinger, læringsmål med kriterier og målprøver (alle trinn). Samtaleguider For å fange lik tematikk ble det i forkant utarbeidet ulike samtaleguider til hjelp for samtaler med henholdsvis elever, assistenter, lærere, skolens ledelse og foreldre. ene i disse samtaleguidene er alle hentet fra framtidsbildets tegn på god praksis. ene i samtaleguidene har blitt justert underveis. Møte Det har blitt gjennomført samtaler med elever, lærere, assistenter, skolens ledelse og foreldre. Observasjon Det har vært gjennomført observasjoner på alle klassetrinn

16 Vedlegg D. Tomme samtaleguider Samtaleguide elevar Austebygd skule 1. Veit du kva læringsmål er? 2. Korleis veit du kva du skal læra på skulen? 3. Korleis veit du at du har lært noko på skulen? 4. Korleis veit du om du har gjort ei oppgåve rett? 5. Har du hatt nokon prøvar? 6. Korleis veit du om korleis du har gjort det på prøven? 7. Fortel læraren din nokre gonger kva du er flink til? 8. Fortel læraren din nokre gonger kva du må gjere for å bli flinkare til noko? 9. Får du hjelp om du synest noko er vanskeleg? Kven hjelper deg? 10. Har du hatt samtale/møte med læraren din? 11. Dette er bra på Austebygd skule: 12. Dette kan bli betre:

17 1 Veit du kva læringsmål er? Samtaleguide elevar Austebygd skule 2 Veit du kva kompetansemål er? 3 Korleis veit du kva du skal lære på skulen? 4 Veit du kva du blir vurdert ut i frå? 5 Får du tips til kva du kan gjere for å nå måla? 6 Har du lært ulike måtar å vurdere eige arbeid på? 7 Har du vurdert eige arbeid? Korleis? 8 Har du hatt kartleggingar og prøvar? Kva for? 9 Seier læraren din kva du er flink til? 10 Kva for tilbakemeldingar får du av læraren din? Gje nokre døme. 11 Dette er bra på Austebygd skule: 12 Dette kan bli betre:

18 Samtaleguide foreldre Austebygd skule 1 Kjenner de til følgjande omgrep? Kompetansemål Læringsmål Vurdering 2 Kva er innhald/tema på foreldremøter? 3 Er forventningane mellom skulen og foreldra avklart? 4 Har skulen orientert om korleis foreldra kan medverka positivt til elevane si læring og utvikling? 5 Korleis blir de gjort kjende med kva kompetanse- og læringsmål elevane arbeider mot? 6 Får de ærlege tilbakemeldingar frå skulen? 7 Kva for skriftlege tilbakemeldingar får elevane? 8 Forslag til betring i samarbeidet rundt eleven si faglege og sosiale utvikling Frå heimen si side: Frå skulen si side: 9 Dette er bra på Austebygd skule: 10 Dette kan bli betre:

19 Samtaleguide leiing Austebygd skule Kvalitetsmål: Elevane får vurdering som fremjar motivasjon for læring. Elevane forstår kva kompetanseog læringsmål dei arbeider mot. Får elevane grunngjevne tilbakemeldingar? Elevane får grunngjevne Blir kriterier gjort kjende for tilbakemeldingar om korleis dei elevane? ligg an i høve til læringsmål/kompetansemål. Deltek elevane i vurdering av Elevane er kjende med kva kriterier dei blir vurderte ut i frå. eigen kompetanse? Elevane deltek i vurderinga av eigen kompetanse. Kvalitetsmål: Lærarane sin vurderingspraksis legg til rette for at alle elevane opplever mestring. Lærarane forklarar elevane kva som må til for å nå kompetanseog læringsmåla. Lærarane gir elevane konkrete tilbakemeldingar på kva dei mestrar i faget i høve til måla. Lærarane følgjer opp resultata frå kartleggingar og prøvar i det daglege arbeidet med kvar enkelt elev. Lærarane gir konkrete framovermeldingar til alle elevane. Har skulen arbeidd med kompetansemål og læringsmål? Har skulen ein plan for kartleggingar og prøver? Er det eit system for å følgje opp resultat frå kartleggingar og prøver? Har skulen arbeidd med tilbakemeldingar og framovermeldingar? Kvalitetsmål: Skule og heim samarbeider om elevane si utvikling og læring. Forventningane mellom skulen og foreldra er avklarte. Det blir arbeidd målretta med korleis foreldra kan medverka positivt til elevane si læring og utvikling. Foreldra blir gjort kjende med kva kompetanse- og læringsmål elevane arbeider mot. Skulen gir ærlege tilbakemeldingar til heimen. Er forventningane mellom skulen og foreldra avklarte? Har skulen ein felles mal for utviklingssamtalen? Korleis arbeidar skulen med foreldra sitt bidrag til læringsmiljøet?

20 Kvalitetsmål: Skulen er ein lærande organisasjon. Skulen har ein felles plattform for det pedagogiske arbeidet. Skulen har ei felles oppfatning av kva som er god vurderingspraksis. Leiinga legg til rette for felles refleksjon og kompetansedeling når det gjeld vurdering. Skulen evaluerer jamleg eigen praksis og er open for endringar. Har skulen ein felles pedagogisk plattform? Har skulen ei felles forståing av hva som er god vurderingspraksis? Korleis har skulen arbeidd med vurdering for læring? Har skulen ein plan for fellestid? Innhald? Opplever de at personalet er opne for endring av praksis? Kva system har skulen for vurdering av eigen praksis? Detter er bra på Austebygd skule: Dette kan bli betre: Samtaleguide lærarar Austebygd skule Kvalitetsmål: Elevane får vurdering som fremjar motivasjon for læring. Elevane forstår kva kompetanseog læringsmål dei arbeider mot. Elevane får grunngjevne tilbakemeldingar om korleis dei ligg an i høve til læringsmål/kompetansemål. Elevane er kjende med kva kriterier dei blir vurderte ut i frå. Elevane deltek i vurderinga av eigen kompetanse. På kva måtar/korleis blir elevane kjende med læringsmåla? Får elevane tilbakemelding på korleis dei ligg an i høve til kompetansemåla? Gje døme. Deltek elevane i vurderinga av eigen kompetanse? Korleis? Får elevane opplæring i korleis dei kan vurdera eigen kompetanse? Kvalitetsmål: Lærarane sin vurderingspraksis legg til rette for at alle elevane opplever mestring. Lærarane forklarar elevane kva som må til for å nå kompetanseog læringsmåla. Lærarane gir elevane konkrete tilbakemeldingar på kva dei mestrar i faget i høve til måla. Lærarane følgjer opp resultata frå kartleggingar og prøvar i det daglege arbeidet med kvar enkelt elev. Lærarane gir konkrete framovermeldingar til alle elevane. Forklarar du kva elevane skal gjere for å nå kompetanse -og læringsmåla? Kva for tilbakemeldingar gir du elevane? Har de eit felles system for gjennomføring og oppfølging av kartleggingar og prøvar? Korleis følgjer de opp kartleggingar og prøvar i det daglege arbeidet med den enkelte

21 elev? Kva legg du i ordet framovermelding? Nemn døme på konkret framovermelding du har gitt. Har skulen ein mal for utviklingssamtalar? Kvalitetsmål: Skule og heim samarbeider om elevane si utvikling og læring. Forventningane mellom skulen og foreldra er avklarte. Det blir arbeidd målretta med korleis foreldra kan medverka positivt til elevane si læring og utvikling Foreldra blir gjort kjende med kva kompetanse- og læringsmål elevane arbeider mot. Skulen gir ærlege tilbakemeldingar til heimen. Er forventningane mellom heim og skule avklarte? Korleis involverer du foreldra i diskusjon om kva som fører til god læring for elevane? Korleis blir foreldra gjort kjende med kva for kompetanse - og læringsmål elevane arbeider mot? Får heimen ærlege tilbakemeldingar? Kvalitetsmål: Skolen er ein lærande organisasjon. Skulen har ein felles plattform for det pedagogiske arbeidet. Skulen har ei felles oppfatning av kva som er god vurderingspraksis. Leiinga legg til rette for felles refleksjon og kompetansedeling når det gjeld vurdering. Skulen evaluerer jamleg eigen praksis og er open for endringar. Har skulen ein felles pedagogisk plattform? Er det ein felles oppfatning av kva som er god vurderingspraksis i personalet? Har skulen ein plan for fellestid? Er vurdering tema i fellestid? Opplever de at personalet er opne for endring av praksis? Eventuelt på kva måte? Evaluerer skolen jamleg eigen praksis? Dette er bra på Austebygd skule: Dette kan bli betre:

22 Samtaleguide assistentar Austebygd skule Kvalitetsmål: Elevane får vurdering som fremjar motivasjon for læring. Elevane forstår kva kompetanse- og læringsmål dei arbeider mot. Elevane får grunngjevne tilbakemeldingar om korleis dei ligg an i høve til læringsmål/kompetansemål. Elevane er kjende med kva kriterier dei blir vurderte ut i frå. Elevane deltek i vurderinga av eigen kompetanse. Korleis blir elevane gjort kjende med læringsmåla? Kva for tilbakemeldingar får elevane i timen/undervisninga? Deltek elevane i vurdering av eige arbeid? Er elevane motiverte i læringsarbeidet? Kvalitetsmål: Lærarane sin vurderingspraksis legg til rette for at alle elevane opplever mestring. Lærarane forklarar elevane kva som må til for å nå kompetanse- og læringsmåla. Lærarane gir elevane konkrete tilbakemeldingar på kva dei mestrar i faget i høve til måla. Lærarane følgjer opp resultata frå kartleggingar og prøvar i det daglege arbeidet med kvar enkelt elev. Lærarane gir konkrete framovermeldingar til alle elevane. Får elevane konkrete tilbakemeldingar? Kva legg du i omgrepet framovermelding? Kva for arbeidsområder har du i skuletida? Kvalitetsmål: Skule og heim samarbeider om elevane si utvikling og læring. Forventningane mellom skulen og foreldra er avklarte. Det blir arbeidd målretta med korleis foreldra kan medverka positivt til elevane si læring og utvikling. Foreldra blir gjort kjende med kva kompetanse- og læringsmål elevane arbeider mot. Skulen gir ærlege tilbakemeldingar til heimen. Er det gjensidig låg terskel for å ta kontakt? Gir skulen ærlege tilbakemeldingar til heimen? Kvalitetsmål: Skolen er ein lærande organisasjon. Skulen har ein felles plattform for det pedagogiske arbeidet. Skulen har ei felles oppfatning av kva som er god vurderingspraksis. Leiinga legg til rette for felles refleksjon og kompetansedeling når Har skulen ein felles pedagogisk plattform? Opplever de at personalet er opne for endring av praksis?

23 det gjeld vurdering. Skulen evaluerer jamleg eigen praksis og er open for endringar. I kor stor grad samarbeider lærarar og assistentar? Dette er bra på Austebygd skule: Dette kan bli betre:

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Nordskogen skole i uke 43/2015 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Radøy ungdomsskule i uke 19/2014 Tema: Vurdering for læring Vurderere: Hilde Elfi Hübenthal Andersen og Asbjørn Skår I. Forord Skoleutvikling

Detaljer

Vurderingsrapport Vesterskaun skole uke 47/2015. Tema: Vurdering for læring

Vurderingsrapport Vesterskaun skole uke 47/2015. Tema: Vurdering for læring REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Vesterskaun skole uke 47/2015 Tema: Vurdering for læring Rektor: Gro Bakseter Adresse: Vilbergveien 3, 2016 Frogner E-post: postmottak@sorum.kommune.no

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Halmstad barne og ungdomsskole i uke 43/2011 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Nordberg skule i uke 16/2015 Eksterne skolevurderere: Kjersti Johansen Søreide og Torill Strøm I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur

Detaljer

i gang med skoleutvikling

i gang med skoleutvikling Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport på Vikhammer skole i uke 43/2013 i gang med skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning

Detaljer

Vurderingsrapport Sørum skole uke 19/2015. Tema: Profesjonsutvikling og samarbeid

Vurderingsrapport Sørum skole uke 19/2015. Tema: Profesjonsutvikling og samarbeid REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Sørum skole uke 19/2015 Tema: Profesjonsutvikling og samarbeid Rektor: Anne Marit Bråten Adresse: Bingenvegen 2 /4, 1923 Sørum E-post: anne.marit.braten@sorum.kommune.no

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Trollvik skole i uke 38 18.09 20.09 /2012 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i

Detaljer

Vurderingsrapport fra Bell skole i uke 40/2013

Vurderingsrapport fra Bell skole i uke 40/2013 Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport fra Bell skole i uke 40/2013 om i gang med skoleutvikling Vurderingstema: Tilpasset I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur

Detaljer

Vurderingsrapport Haneborg skole uke 46/2015. Tema: Læringsmiljøet med fokus på skolens arbeid med å utvikle elevenes sosiale kompetanse

Vurderingsrapport Haneborg skole uke 46/2015. Tema: Læringsmiljøet med fokus på skolens arbeid med å utvikle elevenes sosiale kompetanse REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Haneborg skole uke 46/2015 Tema: Læringsmiljøet med fokus på skolens arbeid med å utvikle elevenes sosiale kompetanse Rektor: Morten Egeberg

Detaljer

Vurderingsrapport Setskog skole uke 16/2015

Vurderingsrapport Setskog skole uke 16/2015 REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Setskog skole uke 16/2015 Tema: Kvalitet i læringsarbeidet Rektor: Kari Høgenes Adresse: Mosebyveien 5, 1954 Setskog E-post: kari.hogenes@ahk.no

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Selbu ungdomsskole i uke 38/2015 Vurderingstema: Vurdering for læring underveisvurdering

Detaljer

Rapport fra ekstern skolevurdering Skjomen skole og barnehage

Rapport fra ekstern skolevurdering Skjomen skole og barnehage Rapport fra ekstern skolevurdering Skjomen skole og barnehage 14.03 17.03 2016 Vurderingstema: Klasseledelse i fådelt skole Styrer/enhetsleder: Kari Willgohs-Knudsen Adresse: Skjomenveien 210, 8523 Elvegård

Detaljer

Vurderingsrapport Hovinhøgda skole uke 44/2015. Tema: Kvalitet i læringsarbeidet REGION ØSTRE ROMERIKE. Aurskog-Høland Fet Sørum

Vurderingsrapport Hovinhøgda skole uke 44/2015. Tema: Kvalitet i læringsarbeidet REGION ØSTRE ROMERIKE. Aurskog-Høland Fet Sørum REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Hovinhøgda skole uke 44/2015 Tema: Kvalitet i læringsarbeidet Rektor: Torun H. Skrimstad Adresse: Garderbakken 4, 1900 Fetsund E-post: hovinhogda.skole@fet.kommune.no

Detaljer

Vurderingsrapport Bråte skole uke 15/2016. Tema: Kvalitet i læringsarbeidet med fokus på digitale ferdigheter hos elever og ansatte

Vurderingsrapport Bråte skole uke 15/2016. Tema: Kvalitet i læringsarbeidet med fokus på digitale ferdigheter hos elever og ansatte REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Bråte skole uke 15/2016 Tema: Kvalitet i læringsarbeidet med fokus på digitale ferdigheter hos elever og ansatte Rektor: Wenche Ovlien Engen

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Ekholt 1-10 skole i uke 42/2011 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring.

Detaljer

Nea regionen VURDERINGSRAPPORT. Selbu ungdomsskole - Selbu kommune. Vurderingsområde: Personalets relasjoner til elevene. Dato: 17.-20.10.

Nea regionen VURDERINGSRAPPORT. Selbu ungdomsskole - Selbu kommune. Vurderingsområde: Personalets relasjoner til elevene. Dato: 17.-20.10. Nea regionen VURDERINGSRAPPORT Selbu ungdomsskole - Selbu kommune Vurderingsområde: Personalets relasjoner til elevene. Dato: 17.-20.10.2011-1 - Innhold Forord s. 3 Fakta om skolen s. 4 Valg av vurderingsområde

Detaljer

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014 RAPPORT FRA SKOLEVURDERING Solvin skole, 3. 6. november 2014 SOLVIN SKAL VÆRE ET GODT STED Å VÆRE FOR Å LÆRE VÅRT MØTE MED SOLVIN SKOLE Stolthet og glede! God humør! Flotte elever! Flotte lærere! Engasjerte

Detaljer

HVORDAN JOBBE MED EKSTERN SKOLEVURDERING LOKALT?

HVORDAN JOBBE MED EKSTERN SKOLEVURDERING LOKALT? Side 2 av 8 HVORDAN JOBBE MED EKSTERN SKOLEVURDERING LOKALT? Dette notatet er en veiledning om organisering og gjennomføring av ekstern skolevurdering lokalt. Her beskrives hvordan kommuner kan samarbeide

Detaljer

Vurderingsrapport Løken skole og Hofmoen skole uke 44/2014. Tema: Kvalitet i læringsarbeidet

Vurderingsrapport Løken skole og Hofmoen skole uke 44/2014. Tema: Kvalitet i læringsarbeidet REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Løken skole og Hofmoen skole uke 44/2014 Tema: Kvalitet i læringsarbeidet Løken skole Hofmoen skole Rektor: Roger Evjen Adresse: Løken skole,

Detaljer

Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen. Vurderingsrapport På Vikhammer ungdomsskole 40/2013 Vurderingstema: Lesing i alle fag.

Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen. Vurderingsrapport På Vikhammer ungdomsskole 40/2013 Vurderingstema: Lesing i alle fag. Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport På Vikhammer ungdomsskole 40/2013 Vurderingstema: Lesing i alle fag. I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Manger skule i uke 21/2014 Tema: Vurdering for læring. Vurderere: Asbjørn Skår, Guri Benjaminsen og Grethe Naalsund. Skoleutvikling I. Forord

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT TINNTJØNN SKOLE

VURDERINGSRAPPORT TINNTJØNN SKOLE SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT TINNTJØNN SKOLE UKE 13 2014 TEMA: LESING SOM GRUNNLEGGENDE FERDIGHET Rektor: Jarle Langeland Adresse: Repstadveien 70, 4640 Søgne E-post: tinntjonn.skole@sogne.kommune.no

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Manndalen skole i uke 38/2012 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT FRYDENLUND SKOLE

VURDERINGSRAPPORT FRYDENLUND SKOLE VURDERINGSRAPPORT FRYDENLUND SKOLE 01.12-03.12.2014. Tema: Det er god klasseledelse ved Frydenlund skole rektor: Stein Roar Jakobsen Adresse: Tårnveien 3 / Villaveien 60, 8516 Narvik e-post: frydenlund@narvik.kommune.no

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på.skole i uke./2014 Tema: Læringsmiljøet Vurderere: I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring.

Detaljer

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING. Nygård skole

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING. Nygård skole SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING Vurderingstema: «Vurdering for læring m/ vekt på leseopplæring» Dato: 4.-7.november 2013 Fungerende rektor: Dag Røise dag.roise@søgne.kommune.no

Detaljer

Knutepunktet SØRLANDET SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT. Uke 12 16.mars - 19.mars 2015

Knutepunktet SØRLANDET SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT. Uke 12 16.mars - 19.mars 2015 SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT Uke 12 16.mars - 19.mars 2015 Tema: De 4 prinsippene i Vurdering for læring Rektor: Anne Beth Torkelsen Adresse: Repstadveien 11, 4640 Søgne e-post:

Detaljer

Vurderingsrapport fra Hommelvik ungdomsskole i uke 38/2013

Vurderingsrapport fra Hommelvik ungdomsskole i uke 38/2013 Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport fra Hommelvik ungdomsskole i uke 38/2013 Vurderingstema: Lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag I. Forord Kunnskapsløftet

Detaljer

Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen

Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport fra Tydal barne- og ungdomsskole i uke 10/2014 om i gang med skol eutviklin Vurderingstema: Skolens arbeid med å utvikle et godt

Detaljer

Vurderingsrapport Blaker barnehage uke 9/2016

Vurderingsrapport Blaker barnehage uke 9/2016 REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Blaker barnehage uke 9/2016 Tema: «I vår barnehage gir vi særskilt oppfølging av de barna som ikke deltar i lek, holdes utenfor eller ødelegger

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Skistua skole i uke 45/2012 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Grøt skole i Holtålen kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Grøt skole i Holtålen kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Grøt skole i Holtålen kommune Vurderingsområde: Elevsamtalen og foreldresamtalen Dato: 19.22.oktober, 2009 Vurderingsgruppa

Detaljer

Veileder for skolevurdering. Utarbeidet av Haugesund kommune Tysvær kommune

Veileder for skolevurdering. Utarbeidet av Haugesund kommune Tysvær kommune Veileder for skolevurdering Utarbeidet av Haugesund kommune Tysvær kommune Forord Veilederen beskriver system for ekstern skolevurdering utviklet av kommunene Haugesund og Tysvær. Den gir rammen for hvordan

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT BALLANGEN SKOLE

VURDERINGSRAPPORT BALLANGEN SKOLE VURDERINGSRAPPORT BALLANGEN SKOLE 20. 27.04 2015 legger vekt på et godt samarbeid mellom skolen og heimen for å skape gode læringsvilkår for elevene. rektor: Marit P. Bang Adresse: Sykehjemsstien 9 8540

Detaljer

Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen. Vurderingsrapport På Øverbygda skole i uke 12 /2012

Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen. Vurderingsrapport På Øverbygda skole i uke 12 /2012 Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport På Øverbygda skole i uke 12 /2012 I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT DRAG SKOLE ÁJLUOVTA SKÅVLLÅ

VURDERINGSRAPPORT DRAG SKOLE ÁJLUOVTA SKÅVLLÅ VURDERINGSRAPPORT DRAG SKOLE ÁJLUOVTA SKÅVLLÅ 04. 07.11 2013-10-28 På Drag skole er det et godt sosialt miljø for elever og ansatte. Drag skole Rektor: Britt-Karin Hansen Adresse. 8270 Drag E-post:britt-karin.hansen@tysfjord.kommune.no

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skoleutvikling VURDERINGSRAPPORT. Hommelvik ungdomsskole/malvik kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skoleutvikling VURDERINGSRAPPORT. Hommelvik ungdomsskole/malvik kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skoleutvikling VURDERINGSRAPPORT Hommelvik ungdomsskole/malvik kommune Vurderingsområde: ELEVVURDERING Dato: 19.10.09 22.10.09 Vurderingsgruppa i Gauldal

Detaljer

Vurderingsrapport fra Selbustrand skole i uke 11/2013

Vurderingsrapport fra Selbustrand skole i uke 11/2013 Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport fra Selbustrand skole i uke 11/2013 om i gang med skoleutvikling Vurderingstema: Relasjon elev - lærer I. Forord Kunnskapsløftet

Detaljer

Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen. Vurderingsrapport På Sveberg skole i uke 44/2012 Vurderingstema Klasseledelse

Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen. Vurderingsrapport På Sveberg skole i uke 44/2012 Vurderingstema Klasseledelse Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport På Sveberg skole i uke 44/2012 Vurderingstema Klasseledelse I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning

Detaljer

Brønnøysund, 28.10.10. Vurderingsrapport. Brønnøysund Barne- og Ungdomsskole. Ekstern vurdering. 25. 28. oktober 2010

Brønnøysund, 28.10.10. Vurderingsrapport. Brønnøysund Barne- og Ungdomsskole. Ekstern vurdering. 25. 28. oktober 2010 Vurderingsrapport Brønnøysund Barne- og Ungdomsskole Ekstern vurdering Brønnøysund Barne- og Ungdomsskole 25. 28. oktober 2010 1 1 Forord Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Sør-Helgelandsregionen

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT HAMARØY SENTRALSKOLE

VURDERINGSRAPPORT HAMARØY SENTRALSKOLE VURDERINGSRAPPORT HAMARØY SENTRALSKOLE Vurderingsuke: 27.-30.04.2015. Vurderingstema: «driver et systematisk samarbeid for å gi elevene ei god vurdering av deres opplæring.» rektor: Anne Reiten Adresse:

Detaljer

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING Knutepunktet SØRLANDET SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING Knutepunktet SØRLANDET SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT 02.11-05.11.15 Praktisk og variert undervisning som fremmer læring. rektor: Øystein Dybesland Adresse: Nye Kirkevei 264645 Nodeland e-post: songdalen.ungdomsskole@songdalen.kommune.no

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Oppdal ungdomsskole - Oppdal kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Oppdal ungdomsskole - Oppdal kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Oppdal ungdomsskole - Oppdal kommune Vurderingsområde: Elevvurdering Dato: 25.-28.10.2010 Vurderingsgruppa i Gauldal

Detaljer

REGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Sør Roan skole i Roan kommune

REGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Sør Roan skole i Roan kommune REGION FOSEN Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Sør Roan skole i Roan kommune Vurderingsområde: Fra kompetansemål til selvinnsikt Dato: 13 16.12.10 Vurderingsgruppa i FOSEN, 2010

Detaljer

Vår visjon: Om skolen. Skonseng skole. Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017. Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap.

Vår visjon: Om skolen. Skonseng skole. Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017. Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap. Skonseng skole Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017 Vår visjon: Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap. Et trygt og aktivt læringsmiljø der vi anerkjenner, samarbeider og respekterer hverandre.

Detaljer

VFL på Rommetveit skule.

VFL på Rommetveit skule. VFL på Rommetveit skule. Rommetveit skule starta systematisk arbeid med VFL hausten 2012. Skuleåret 2012-2013 vart det gjenomført opplæring i lover og forskrifter knytta til VFL, oversikt over praksis

Detaljer

Vurderingsrapport på Klæbu ungdomsskole i uke 9/2012

Vurderingsrapport på Klæbu ungdomsskole i uke 9/2012 Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport på Klæbu ungdomsskole i uke 9/2012 om i gang med skoleutvikling Vurderingstema: Læringsmiljøet I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold,

Detaljer

Rapport fra ekstern vurdering på Solvin skole i uke 45/2014

Rapport fra ekstern vurdering på Solvin skole i uke 45/2014 Rapport fra ekstern vurdering på Solvin skole i uke 45/2014 Innhold I. Forord... 3 II. Solvin skole... 4 III. Valg av hovedutfordring... 5 IV. Glansbilde - Framtidsbilde... 5 V. Tegn på god praksis...

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vollan Skole/Oppdal kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vollan Skole/Oppdal kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Vollan Skole/Oppdal kommune Vurderingsområde: Tilpasset opplæring i matematikk Dato: 16.03.09 19.03.09 Vurderingsgruppa

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT. Kjeldebotn skole

VURDERINGSRAPPORT. Kjeldebotn skole RKK Ofoten Vurderingsgruppa VURDERINGSRAPPORT Kjeldebotn skole 31.10-02.11.2011 Kjeldebotn skole rektor: John Harald Kaspersen Adresse: 8543 Kjeldebotn e-post:kjeldebotn.skole@ballangen.kommune.no RKK

Detaljer

Et felles løft for bedre vurderingspraksis Flisnes skole

Et felles løft for bedre vurderingspraksis Flisnes skole Et felles løft for bedre vurderingspraksis Flisnes skole Side 2 1 Innhold 1 Innhold... 2 2 Formål... 3 3 Forutsetning... 3 4 Bakgrunn for veiledning... 3 5 Vurderingskriterier... 3 5.1 Samarbeid om utvikling

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT. Håkvik skole

VURDERINGSRAPPORT. Håkvik skole RKK Ofoten VURDERINGSRAPPORT Håkvik skole Mai 2010 1 1 Forord Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling I Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa/ Opplæringslova av 17. juni 1998

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT FRAMNES SKOLE

VURDERINGSRAPPORT FRAMNES SKOLE VURDERINGSRAPPORT FRAMNES SKOLE 25.-27. mars 2014, Tema: klasseledelse rektor: Gunnar Gamst Adresse:Øvreveien 5, 8516 Narvik e-post:gunnar.gamst@narvik.kommune.no Innhold: 1. Forord 2. Fakta om skolen

Detaljer

Rapport om videre arbeid etter ekstern vurdering. november 2012 Vurderingstema: Vurdering for læring

Rapport om videre arbeid etter ekstern vurdering. november 2012 Vurderingstema: Vurdering for læring Rapport om videre arbeid etter ekstern vurdering november 2012 Vurderingstema: Vurdering for læring Kriterium Skolen har rutiner/systemer som legger rette for vurdering for læring for alle elever Skolen

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VURDERING

RETNINGSLINJER FOR VURDERING RETNINGSLINJER FOR VURDERING I ROGALAND FYLKESKOMMUNE FORORD Dette heftet «Retningslinjer for vurdering i Rogaland fylkeskommune» bygger på at kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven gjelder hele det

Detaljer

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 Vår visjon: Nasjonale satsingsområder: Kommunale satsingsområder: Hamarskolen som merkevare Kunnskap til styrke Økt læringsutbytte og grunnleggende ferdigheter

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT STORJORD OPPVEKSTSENTER

VURDERINGSRAPPORT STORJORD OPPVEKSTSENTER VURDERINGSRAPPORT STORJORD OPPVEKSTSENTER 26. 28.03 2012 Lesing i alle fag Hva gjør vi bra og hva bør vi arbeide mer med? Rektor: Jarle T. Hansen Adresse:8275 Storjord e-post:jarle.hansen@tysfjord.kommune.no

Detaljer

VURDERING FOR LÆRING HASVIK KOMMUNE. Plan for underveisvurdering i

VURDERING FOR LÆRING HASVIK KOMMUNE. Plan for underveisvurdering i August 2009 VURDERING FOR LÆRING Plan for underveisvurdering i HASVIK KOMMUNE INNEHOLDER Oversikt over forskriften til opplæringsloven Plan for underveisvurdering Intensjonsplan for den planlagte læringssamtalen(

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

VLS 2010-2012. Plan for VLS/VFL 2010-2012

VLS 2010-2012. Plan for VLS/VFL 2010-2012 VLS -2012 Plan for VLS/VFL -2012 Innledning: Vårt skoleutviklingstiltak med elevvurdering heter Vurdering, Læring og Skoleutvikling VLS. For å lykkes med utvikling av bedre praksis i elevvurdering må det

Detaljer

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane.

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. 2013-2015 Innleiing Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane i Hordaland

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Drammen kommune Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Skoleeier (rådmann) Skole (rektor) Presentasjonen Del 1: Gi en oversikt over systematikken for oppfølgningen av skolene Del 2: Innføring

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Gratangsbotn skole i uke 18 /2012 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring.

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få

Detaljer

STRATEGISK PLAN Gruben ungdomsskole

STRATEGISK PLAN Gruben ungdomsskole STRATEGISK PLAN Gruben ungdomsskole 2015-2018 Gruben ungdomsskole har en visjon om at alle elever skal mestre de Grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre skolegang og senere

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Lier kommune. Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15

Lier kommune. Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15 Lier kommune Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15 Innhold: Kvalitetsplan for skolene i Lier... 3 1.0 Visjon for lierskolen... 5 Lierskolen kan, vil og tør på jakt etter stadige forbedringer!... 5 2.0 Fokusområdene...

Detaljer

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Strategisk plan for Ytteren skole 2014-2017 Innhold 1. Innledning 2. Forankring og faglige begrunnelser for valg av prioriterte områder 3. Framdriftsplan

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Enhet skole Hemnes kommune 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Skoleeiers verdigrunnlag Visjon: Skolene i Hemnes kommune skal gi elevene undervisning med høy kvalitet som gir elevene mestringsopplevelser

Detaljer

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013 Handlingsplan for skoleåret 2012-201 Harestad skole «Vi ønsker å bli distriktets beste skole når det gjelder elevmiljø, grunnleggende ferdigheter og trivsel for både voksne og barn.» Skolens visjon og

Detaljer

VURDERING FOR LÆRING Vikhammer skole

VURDERING FOR LÆRING Vikhammer skole VURDERING FOR LÆRING Vikhammer skole Vikhammer skole har jobbet med skolens vurderingsarbeid over tid. Forskriften opplæringsloven legger føringer for hvordan skolen kan ta ned sitt vurderingsarbeid i

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Midtbygda skole/oppdal kommune. Tilpasset opplæring i engelsk

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Midtbygda skole/oppdal kommune. Tilpasset opplæring i engelsk Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Midtbygda skole/oppdal kommune Tilpasset opplæring i engelsk 8. 11. mars 2010 Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2010

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Vurdering for læring. Implementering av vurderingsforskriften ved Løren skole

Vurdering for læring. Implementering av vurderingsforskriften ved Løren skole Vurdering for læring Implementering av vurderingsforskriften ved Løren skole Vurdering på Løren skole Tilstanden ved Løren skole, 2009; Fra pilotskoler til en skole i oppstart med VFL Svært ulik praksis

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Klæbu ungdomsskole/klæbu kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Klæbu ungdomsskole/klæbu kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Klæbu ungdomsskole/klæbu kommune Vurderingsområde TILPASSET OPPLÆRING GJENNOM BRUK AV ARBEIDSPLANEN Dato 4. 7. FEBRUAR

Detaljer

Ståsteds- og organisasjonsanalysen

Ståsteds- og organisasjonsanalysen Nettverkssamling NEA-regionen Ståsteds- og organisasjonsanalysen Kristel B Linset og Helle Vollan 07.11.2011 1 Soria Moria Ståstedsanalysen Hva er ståstedsanalysen? Nettbasert hjelpemiddel for å sette

Detaljer

Retten til spesialundervisning

Retten til spesialundervisning Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte

Detaljer

PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013

PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013 1 PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013 Bakgrunn for prosjektet: Ringsaker kommune søker å finne effektive tiltak for å øke læringsutbyttet til elevene. Internasjonale studier

Detaljer

Kvalitetsoppfølgingen 2015. Orientering på områdemøter 10.09.2015 og 17.09.2015 Bergen kommune, Fagavdeling barnehage og skole

Kvalitetsoppfølgingen 2015. Orientering på områdemøter 10.09.2015 og 17.09.2015 Bergen kommune, Fagavdeling barnehage og skole Kvalitetsoppfølgingen 2015 Orientering på områdemøter 10.09.2015 og 17.09.2015 Bergen kommune, Fagavdeling barnehage og skole Hel- og halvdagsmøtene Tidsplan for gjennomføringen Gjennomføring av møtene

Detaljer

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Begreper: Vurdering for læring De fire prinsippene Læringsmål Kriterier Egenvurdering Kameratvurdering Læringsvenn Tilbake/ Fremover melding Elevsamtaler

Detaljer

Pedagogisk plattform

Pedagogisk plattform Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:

Detaljer

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skåredalen skole Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skolebasert kompetanseutvikling Oppdraget i dag: En praksisfortelling fra Skåredalen skole? Spørsmål vi har stilt oss underveis?

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 BRUKARAR -Utviklingssamtalar, og framovermeldingar Lærarane og assistentane Resultat: 3.2 eller betre i elevundersøkinga Elevane opplever fagleg rettleiing

Detaljer

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15 Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15 Kjeldås skole; et godt sted å væreet godt sted å lære. Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag.» Årsmeldingen

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra oppstartsprosess på Kjøllefjord skole i uke 37/2008 I. Forord Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen må ha beredskap

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN

FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Klasseledelse FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer