Hovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er:

Transkript

1 Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane Dokumenttype: Godkjend av: Gjeld frå: Tal sider: 5 Styringsdokument Opplæringsdirektøren Skoleåret Utarbeidd av: Godkjend dato: Revidert dato: Arkivsak: Opplæringsavdelinga 23. februar Innleiing Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane i Hordaland er fjerde styringsdokument knytt til System for verksemdsbasert vurdering. Våren 2012 vil System for verksemdsbasert vurdering bli evaluert både eksternt (skolane) og internt (opplæringsavdelinga). Denne prosessen vil medføre både justeringar og endringar i systemet. Det er naudsynt å sjå på eit meir heilskapleg system for kvalitetsarbeid i opplæringsavdelinga, eit system som og må vere forankra i Hordaland fylkeskommune sitt kvalitetssystem. Oppfølging av den pedagogiske verksemda ved skolane vil vere ein del av eit større system. For å tydeleggjere at dette styringsdokumentet omfattar styring av det pedagogiske utviklingsarbeidet ved skolane, har vi endra tittelen på dokumentet. Sjølv om det vil bli endringar i struktur og system, vil vi halde på dei tre satsingsområda for den pedagogiske verksemda som låg i siste styringsdokument; klasseleiing, vurdering og IKT i læringsarbeidet. Endringane i dette dokumentet er ei tydeleggjering av fokus og kjenneteikn på kvalitet innan dei tre områda. I løpet av 2012 vil det skje fleire endringar som vil ha verknad på utvikling av eit nytt kvalitetssystem og oppfølging av dei vidaregåande skolane. 1. februar begynner ny Opplæringsdirektør, og ny organisasjonsmodell med områdeleiarar er vedteke. Systemdokumentet for verksemdsbasert vurdering og oppfølging av dei vidaregåande skolane som kom ut i februar 2011, vil vere gjeldande til nytt systemdokument er på plass. Nytt systemdokument vil bli utarbeida som eit resultat av evalueringane, og vil gjelde frå og med hausten Mål for opplæringa Hovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er: Auka læringsutbytte og fullføring Når skolane skal prioritere eigne utviklingsmål, skal det overordna målet for all utviklingsaktivitet vere å auke læringsutbyttet for den einskilde elev og å få fleire til å fullføre planlagd kompetanse. Dette krev at skolane også har eit heilskapleg fokus på heile den vidaregåande opplæringa, inkludert fagopplæring og det fireårige løpet, alternative opplæringsmodellar og fleksible løysingar. Læringsutbytte og fullføring kan mellom anna målast ut frå karakterutvikling og karakternivå inklusiv stryk og ikkje vurdering, samt tal på sluttarar. I omgrepet fullføring ligg det at den einskilde elev fullfører planlagd opplæring og oppnår planlagd kompetanse. Hordaland fylkeskommune følgjer opp satsinga mot fråfall mellom anna igjennom det nasjonale prosjektet NY GIV. Frå hausten 2013 skal alle dei vidaregåande skolane delta i prosjektet. 1

2 All pedagogisk verksemd ved skolane skal bygge opp under hovudmålet. Hovudmål Auka læringsutbytte og fullføring Utviklingsområde Lærarrolla Elevane si læring og læringsmiljø Lærande organisasjon Delområde Lærarkompetanse Klasse/ gruppeleiing Tilpassa opplæring Inkludering Organisering Tydeleg og inkluderande leiing Dei tre utviklingsområda, med seks delområde, stør alle opp om hovudmålet auka læringsutbytte og fullføring. Delområda peiker på særlege område som har direkte innverknad på utviklingsområda og for å nå hovudmålsettinga. Utviklingsområdet Elevane si læring og læringsmiljø skal romme innsatsar som fremmar læring, meistring og gjennomføring, og som fremmar elevane sin motivasjon og trivsel. Utviklingsområdet Lærarrolla skal romme faktorar som fremmar tydelege, fagleg dyktige og trygge lærar. Utviklingsområdet Lærande organisasjon skal romme faktorar som fremmar skolen sin kompetanse og kultur for kontinuerleg læring og utvikling Skolane prioriterer tiltak knytt til eitt eller fleire av utviklingsområda og delområda i målmodellen. Skolane sin utviklingsplan skal vise korleis skolane vil arbeide innanfor tiltaksområda klasseleiing, vurdering og bruk av IKT i lærings- og vurderingsarbeidet. Resultatmål i fylkesbudsjettet I fylkesbudsjettet for 2012 er det på grunnlag av hovudmålet og målmodellen over definert konkrete resultatmål for 2012 for dei vidaregåande skolane. Måloppnåing knytt til desse måla, blir drøfta i den årlege tilstandsrapporten som blir lagt fram til politisk handsaming. 2

3 Desse måla er ikkje endra frå budsjettet for 2011: Redusere del elevar med ikkje greidd i matematikk, kroppsøving og naturfag med 5 % Redusere bortvalet ved dei vidaregåande skulane med 5 % Redusere talet på lærlingar som ikkje greier fagprøven med 5 % Betre resultatet på spørsmål om fagleg rettleiing i elevundersøkinga med 5 % over nivået i 2010 Alle lærarar skal nytta SkoleArena Vurdering til karakter og fråversføring. Alle lærarar skal nytta It s Learning til administrasjon av/kommunikasjon med elevane. Alle elevar skal få delar av opplæringa, i alle fag, ved bruk av digitale verktøy og læringsmiddel. Alle elevar skal kjenne til døme på korleis IKT som grunnleggjande ferdigheit kan operasjonaliserast i de einskilde fag. I tillegg er det er ei målsetting å auke svarprosenten på elevundersøkinga til 85 %, for å sikre høg kvalitet på resultata for vidare oppfølging. Måla i fylkesbudsjettet skal følgjast opp gjennom system for verksemdsbasert vurdering både på skole- og skoleeigarnivå. Prioriterte tiltaksområde For skoleåret skal følgjande tre tiltaksområde ha særskild merksemd: Klasseleiing Vurdering Bruk av IKT i læringsarbeidet Dei tre områda er valt ut på grunnlag av sentrale styringssignal og våre lokale vurderingar av tilstanden og utfordringane i opplæringssektoren. Den einskilde skole skal synleggjere korleis dei utvalde tiltaksområda er eller vil bli følgd opp gjennom utviklingsplanen for skolen. Klasseleiing Alle skolane må vise korleis dei arbeider systematisk med klasseleiing for betre læring og læringsmiljø. Klasseleiing kan vi forstå som læraren si evne til å skape eit positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til arbeidsinnsats. Læringsmiljø handlar om kva undervisning og kva kontekst som gir best læringsresultat hos elevane. Alle tiltak skolen set i verk, skal leggje vekt på følgjande prinsipp som er forankra i opplæringslova. Elevane opplever tryggleik, trivsel og forventningar om læring. Elevane opplever gode sosiale relasjonar til lærarar og medelevar. Elevane deltek aktivt i læringsarbeidet og medverkar i planlegging og vurdering. Elevane tek medansvar for arbeidsro og positivt arbeidsmiljø. Resultat frå elevundersøkinga og tilstandsrapportane frå skolane peikar på utfordringar knytt til arbeidsro. Resultat frå elevundersøkinga viser og eit stort forbetringspotensiale på fylkesnivå når det gjeld einskapleg oppfølging av reglar knytt til orden og åtferd. Skolane må på grunnlag av eigne 3

4 resultat vurdere relevante tiltak for å oppnå einskapleg og felles praksis på desse områda. God klasseleiing er kjenneteikna av at: Læraren leiar læringsprosessane gjennom å vere ein synleg leiar. Læraren etablerer gode relasjonar til enkeltelevar og eit positivt læringsfellesskap. Læraren har god struktur for undervisninga og etablerer tydelege reglar. Læraren brukar og vidareutviklar pedagogisk og didaktisk kompetanse i samarbeid og samhandling med andre lærarar. Vi viser til Udir si nettside Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljøet som inneheld ressursar som kan vere til inspirasjon og nytte i skolane sitt utviklingsarbeid knytt til klasseleiing: Vurdering Alle skolane må vise korleis dei jobbar systematisk for å utvikle ein vurderingspraksis som har fokus på vurdering for læring. Alle tiltak skolen set i verk skal leggje vekt på følgjande prinsipp som er forankra i forskrift til opplæringslova. Elevane skal forstå kva dei skal lære og kva som er forventa av dei. Elevane skal få tilbakemeldingar som fortel dei om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. Elevane skal få råd om korleis dei kan forbetre seg. Elevane skal vere involverte i eige læringsarbeid ved mellom anna å vurdere eige arbeid og eiga faglege utvikling. På grunnlag av resultat frå elevundersøkinga og dei skolevise tilstandsrapportane skal skolane også i år ha særskild fokus på tiltak som kan leggje til rette for større grad av involvering av elevane i eige lærings- og vurderingsarbeid, eigenvurdering. Det er samanhengen mellom prinsippa over som til saman utgjer ein heilskap og legg grunnlag for utvikling av ein god vurderingskultur. Ein vurderingspraksis med fokus på læring, er kjenneteikna av at: Læraren jobbar systematisk med å innarbeide gode rutinar som sikrar både elev og lærar kontinuerleg informasjon om eleven si læring. Læraren nyttar denne informasjonen for å tilpasse undervisninga betre og auke læringsutbyte for elevane. Vi viser til Udir si nettside Vurdering for læring som inneheld ressursar som kan vere til inspirasjon og nytte i skolane sitt utviklingsarbeid knytt til vurdering: IKT i læringsarbeidet Alle skolane må vise korleis dei legg til rette for systematisk utvikling av kompetanse innan praktisk og pedagogisk bruk av IKT. Hausten 2011 vart det for dei vidaregåande skolane i Hordaland utarbeidd ein felles definisjon for kva som ligg i det å ha digital grunnkompetanse, samt eit felles kartleggingsskjema som reiskap for å vurdere situasjonen i eigen skole. Skolane må sørgje for ein plan for kompetanseheving som sikrar at 4

5 alle lærarar får tilstrekkeleg opplæring for å oppnå digital grunnkompetanse. Tiltak skolen set i verk skal leggje vekt på følgjande prinsipp som er forankra i mellom anna læreplanar for fag: Elevane skal kunne bruke digitale verktøy som grunnleggjande ferdigheit i alle fag. Elevane skal kunne bruke digitale læringsressursar for å oppnå auka motivasjon og læringsutbytte. Elevane skal kunne bruke digitale verktøy i samband med vurdering og administrative rutinar. Elevane skal kunne vise nettvett og halde seg til lover og regler for bruk av digitale verktøy i læringsarbeidet, under prøver og eksamenar, samt kommunikasjon. Dei skolevise tilstandsrapportane, elevundersøkinga og resultat frå brukarkonferansen Dei Gode Døma viser at det er stor variasjon i grunnleggjande kompetanse i bruk av IKT verktøy. Det er også svært ulik praksis for korleis IKT vert brukt i faglege aktivitetar. Elevundersøkinga viser variasjon i bruken mellom ulike fag, og det er behov for å jobbe med IKT i læringsarbeidet på fleire nivå. God bruk av IKT i læringsarbeidet er kjenneteikna av at: Læraren oppfyller krav til digital grunnkompetanse og digital kompetanse i fag og i undervisning. Læraren legg til rette for variert bruke av IKT i læringsarbeidet på måtar som fremmar motivasjon og læring. Læraren brukar IKT som reiskap i samband med vurdering, administrative oppgåver og kommunikasjon. Kva det tyder å bruke digitale verktøy i dei einskilde faga, finn ein på: Ny mal for tilstandsrapport for vil bli sendt ut til skolane i løpet av februar Tilstandsrapport for og rullert utviklingsplan for skal sendast til Opplæringsavdelinga innan 30. juni