PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING

Save this PDF as:

WORD PNG TXT JPG

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING"

Gunn Klausen
3 år siden
Visninger:

Transkript

1 PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING ETAT FOR SKULE OG BARNEHAGE Innhald 1. Bakgrunn 2. Visjon 3. Verdiar 4. Hovudfokus 5. Forbetringsområda 6. Satsingsområda Klepp kommune Vedteken av Hovudutvalet for skule og barnehage 18. april 2013

2 1 Bakgrunn Skule og barnehage er komplekse verksemder. Meiningane er mange og framlegga til endringar likeså. Denne planen stakar ut vidare fokus og retning for utvikling av barnehage- og skulesektoren i Klepp. Både elevrådsstyra, fagorganisasjonar, leiarar, foreldre og politikarar har vore involverte i planprosessen. Det er både ønskeleg og nødvendig at skule-/barnehageeigar følgjer opp utviklinga av sektorane. Skuleeigar (dvs. kommunestyret) skal årleg handsama ein tilstanadsrapport om kvaliteten i skulen. Ei vurdering av tilstanden må byggja på nokre fokusområde, (jf. opplæringslova andre ledd). Nasjonale styringsdokument legg føringar for kommunale tiltak i barnehage og skule, og kommunen må forhalda seg til pålegga. Slike føringar finst, t.d. i Stortingsmelding 31 ( ) Kvalitet i skolen, Stortingsmelding 41 (2008/2009) Kvalitet i barnehagen, Stortingsmelding 22 (2010/2011) Motivasjon Mestring Muligheter om ungdomstrinnet, Stortingsmelding 18 ( ) Læring og fellesskap om tidlig innsats og gode læringsmiljø for barn, unge og vaksne med særlige behov, NOU 2012:1 Til barnas beste Nasjonalt og kommunalt kvalitetssystem, med mellom anna resultat frå kartleggingsprøver, nasjonale prøver, elevundersøkingar, eksamen etc., fortel om resultata. Det er naudsynt å presentera og spissa forbetringstiltak. Forskingsresultat, m.a. om fråfall i vidaregåande opplæring, tilbod til minoritetsspråklege, kjønnsforskjellar, effekten av foreldra si utdanning etc., fortel om behov for forbetringstiltak i barnehage og skule. Også desse tiltaka må setjast på sporet. Lokale behov, m.a. knytta til rekruttering, kompetanse hos tilsette etc må samlast og presenterast. Kompetansetiltak må prioriterast. Kommunen sin handlings-/økonomiplan inneheld mål som må konkretiserast og operasjonaliserast. Ikkje alt kan eller skal målast, men i sum er resultatmåla slik: Resultata i Klepp skal ligga på eller over landsgjennomsnittet.

Både elevrådsstyra, fagorganisasjonar, leiarar, foreldre og politikarar har vore involverte i planprosessen.

3 2 Visjon - Meir læring for alle! 3 Verdiar Desse verdiane ligg til grunn for arbeidet med barn og unge, for samhandlinga mellom vaksne og for avdelingane: Engasjement Inkludering Omsorg Målretting Utfordring

4 4 Hovudfokus Læringsframgang for alle barn, unge, vaksne og avdelingar Dei grunnleggjande kompetansane Leik Språkstimulering Lesing, skriving og rekning Sosial kompetanse Digital kompetanse Foreldrerolla Forventningar om læring, støtte i lesing Ansvar, oppfølging og oppdraging Praktisk- estetiske fagområde og kreativitet Læringsmiljø og læringsstøtte Tydelege og omsorgsfulle vaksne Aktiv relasjonsbygging Fråver av mobbing Forventingar om innsats God framovervurdering Bruk av aktive læringsformer

i lesing Ansvar, oppfølging og oppdraging Praktisk- estetiske fagområde og kreativitet Læringsmiljø og læringsstøtte Tydelege

5 5 Felles forbetringsområde Leggja vekt på at barn og unge utviklar grunnleggjande kompetanse, ha fokus på basisfaga og på læringsresultata for å lukkast i barnehage og i skule og for å fullføra vidaregåande opplæring. Tilby barn og unge motiverande, kreative og varierte læringsformer, prega av praktiskestetisk og kulturell aktivitet, leik og ulike læringsstrategiar. Arbeida medvite og aktivt for å byggja og vedlikehalda gode relasjonar mellom barn, unge og tilsette. Vektleggja trivsel i kvardagen, godt vennskap, sosial kompetanse og nulltoleranse for mobbing. Bruka program som ART, PALS, Zero og Respekt. Betra samhandlinga mellom kommunen sine instansar (som OUT, barnevern, PPT etc) for å gje rask og effektiv hjelp til når barn og unge ikkje fungerer i kvardagen i barnehagen og skulen. Sikra at elevane kjenner til læringsmåla og at dei får gode undervegs- og framovermeldingar. Utvikla bruken av digitale medium, t.d. gjennom It s learning og auka it-kompetanse. Tilby støtte til barn og unge som treng det, også til dei som har særlege talent. Vidareutvikla kvaliteten i tilbodet til minoritetsspråklege barn og unge for å sikra at også minoritetsspråklege barn og elevar får utvikla evner og anlegg fullt ut. Arbeida for ei foreldrerolle som støttar og forventar innsats for læring, og som er medvitne om ansvar for oppfølging og oppseding. Sikra tiltak for tidleg innsats og god samanheng i læringsløpet. Utvida tilbodet i kulturskulen og styrka samhandlinga med barnehagane og skulane. Rekruttera og halda på kompetente og engasjerte tilsette. Sikra at tilsette får tilbakemeldingar på arbeidet gjennom nærverande leiarar.

Arbeida medvite og aktivt for å byggja og vedlikehalda gode relasjonar mellom barn, unge og tilsette. Vektleggja trivsel i kvardagen, godt vennskap, sosial kompetanse og nulltoleranse for mobbing.

6 5.1 For barnehagane spesielt bli medvitne på danning som mål og halda på leik som eigenverdi justera mandat og innhald i forhold til endringar venta i lov- og planverk sikra tett dialog med alle foreldre og tilby rettleiing vurdera bruken av dokumentasjon utvikla kompetanse innan - og bruk av - digitale medium 5.2 For grunnskulen spesielt Vektlegga læringsmiljø prega av arbeidsro, motivasjon, aktivitet, dialog, refleksjon, variasjon, mangfald, ulike læringsstilar og eit praktisk-estetisk grunnlag Vidareutvikla kompetanse og praksis innan læringsleiing og klasseleiing Forventa innsats for læring både frå foreldre og lokalsamfunn Møta elevane sine forventingar om lengre skuledagar og leksefri (heildagsskulen) Liggja på landssnitt eller over på elevundersøkinga sine delar om trivsel, læringsstøtte/fagleg rettleiing Sikra tiltak mot mobbing og følgja opp saker reelt og formelt Innføra dei nye valfaga og realisera Ny Giv på ungdomssteget

2 For grunnskulen spesielt Vektlegga læringsmiljø prega av arbeidsro, motivasjon, aktivitet, dialog, refleksjon, variasjon, mangfald, ulike læringsstilar og eit praktisk-estetisk grunnlag

7 5.3 For leiarane spesielt Ha leiarar i barnehage og skule som er tett på og fokuserer på barn og unge si utvikling, trivsel og læring Tydeleggjera at ansvaret for kvaliteten i barnehagen ligg hos styrar Tydeleggjera at ansvaret for elevane sine resultat ligg hos rektor Utvikla barnehagane og skulane vidare som lærande organisasjonar Utvikla kultur for at leiarar utfordrar, modellerer, motiverer og etterspør Stimulera til drøftingar og tiltak for å betra læringskulturen lokalt Bidra til å realisera Jærskulen

ligg hos rektor Utvikla barnehagane og skulane vidare som lærande organisasjonar Utvikla kultur for at leiarar utfordrar,

8 6 Satsingsområda BARNEHAGE Barnehagen sitt mandat; danning, leik og læring Fagområda, digital kompetanse Barnehagen sitt mandat; danning, leik og læring Fagområda, særleg estetiske Barnehagen sitt mandat; danning, leik og læring Fagområda, kjønnsroller GRUNNSKULE Lesing Rekning Læringsmiljø/ Vurdering for læring (VFL) Lesing Rekning Læringsmiljø/VFL Grunnleggjande ferdigheiter Praktisk estetiske fag Læringsmiljø/ VFL Følgja K-dep sin strategi for fornying av ungdomsskulen Følgja K-dep sin strategi for fornying av ungdomsskulen Følgja K-dep sin strategi for fornying av ungdomsskulen FELLES Læringskultur Foreldrerolla Læringskultur Foreldrerolla Læringskultur Foreldrerolla Klepp kommune

Rekning Læringsmiljø/VFL Grunnleggjande ferdigheiter Praktisk estetiske fag Læringsmiljø/ VFL Følgja K-dep sin strategi for fornying av ungdomsskulen Følgja K-dep sin strategi for

Like dokumenter

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 BARNEHAGANE OG BARNEHAGESEKTOREN i KLEPP KOMMUNE 1 Klepp kommune Del 1: Grunnlaget Del 2: Område for kvalitetsarbeid Del 3: Satsingsområda Del 4: Implementering Del