RAPPORTERINGS- OG VURDERINGSSYSTEM I DEI VIDAREGÅANDE SKULANE

Transkript

1 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak Arkivnr. 520 Saksh. Sandvik, Tor Ivar Sagen Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet RAPPORTERINGS- OG VURDERINGSSYSTEM I DEI VIDAREGÅANDE SKULANE SAMANDRAG Opplærings- og helseutvalet bad i møte om ei sak med oversikt over kva rapporterings- og vurderingssystem som blir gjennomført i skulen. Kva er redusert, og kva kan reduserast for å avbyråkratisere den vidaregåande skulen. Mesteparten av rapporteringa i skulen er lovpålagde oppgåver, med unnatak av undervisningsevalueringa, rapportering knytt til Plan for kompetanseutvikling og skjerpa krav til kap. 9a i opplæringslova. Mellom anna har rapporteringa som formål å avdekke område for forbetring. Rapporteringsbehovet må avgrensast til det strengt nødvendige, og eit mål må vere at det blir rapportert på data som er nødvendig for skuleutvikling. Rapporteringsarbeidet må vere ei investering i arbeidet med å forbetre skulen. FORSLAG TIL VEDTAK Opplærings- og helseutvalet tek saka til orientering. Rune Haugsdal fylkesrådmann Svein Heggheim opplæringsdirektør

2 FYLKESRÅDMANNEN, : Fylkesrådmannen viser til vedtak i sak 33/13 i Opplærings- og helseutvalet, , «Ber om ei sak med oversikt over kva for rapporterings- og vurderingssystem som blir gjennomført i skulen. Kva er redusert, og kva kan reduserast for å avbyråkratisere den vidaregåande skulen». Hordaland fylkeskommune (HFK) er juridisk ansvarleg for skuletilbodet til elevane. Opplæringslova med tilhørande forskrifter skal m.a. sikre at skuleeigar har forsvarlege kvalitetssystem for vurdering og oppfølging av resultat og jamleg vurdering av kvalitetsutvikling. I St.meld.nr 31 ( ) går det fram at det er viktig at styringsorgana i kommunar og fylkeskommunar har eit bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på opplæringa. Dette er nødvendig for å følgje opp utviklinga av sektoren på ein god måte. 1) Nasjonale krav til rapportering og vurdering 1.1 Tilstandsrapport Paragraf i opplæringslova seier at fylkeskommunen skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Fylkeskommunen skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg tilstandsrapport knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Rapporten skal drøftast av skoleeigar, dvs. fylkestinget. Tilstandsrapporten skal som eit minimum omtale læringsresultat, fråfall og læringsmiljø, men kan byggast ut med annan omtale som skuleeigar meiner er formålstenleg ut frå lokale behov. I HFK blir det òg rapportert på dei prioriterte tiltaksområda klasseleiing, vurdering, og IKT i læringsarbeidet og læringsresultat på faga matematikk, naturfag og kroppsøving. System for verksemdbasert vurdering er HFK sitt verktøy for å følgje opp skulane sitt pedagogiske utviklingsarbeid. Skulane må ha eit system med gode rutinar for å hente inn, analysere og vurdere eiga pedagogisk verksemd, jf. dokumentet System for verksemdbasert vurdering og oppfølging av dei vidaregåande skulane. Utviklingsplanen er skulen sitt planleggings- og styringsverktøy. Utviklingsplanen skal gi ei oversikt over skulen sine mål og utviklingsbehov, og skal ta opp i seg nasjonale prioriteringar og føringar frå skuleeigar. Den skal gi god og konkret retning i utviklingsarbeidet og leggje eit godt grunnlag for tilstandsvurdering. Dei vurderingane skulane gjer, må avspeglast i skulen sin utviklingsplan. For å få ei heilskapleg tilnærming til lokal skuleutvikling, er det nødvendig at pedagogisk personale er delaktige i tilstandsvurdering og utviklingsarbeid. 2

3 1.2 Kartleggingsprøver Kartleggingsprøver er ikkje prøver i fag, men i grunnleggjande ferdigheiter i alle fag. Prøvene skal gi eit betre fagleg og pedagogisk grunnlag for å organisere opplæringa og tilpasse ho til den enkelte eleven, vurdere om det bør setjast i verk tiltak og vere eit hjelpemiddel i undervegsvurderinga. I vidaregåande opplæring er det obligatoriske kartleggingsprøver i leseferdigheit og i rekning på Vg1, og ei frivillig prøve i engelsk. Fritak frå kartleggingsprøver gjeld berre for elevar med spesialundervisning etter kapittel 5 i opplæringslova og for elevar som får særskild språkopplæring etter 2-8 i opplæringslova, jf. forskrift til 2-4 andre ledd i opplæringslova. 1.3 Elevundersøkinga Elevundersøkinga er arrangert av Utdanningsdirektoratet, og er obligatorisk å gjennomføre for Vg1- elevar. Skuleeigar har hovudansvaret for at den enkelte skule gjennomfører undersøkinga. Skuleleiarane må førebu gjennomføringa og følgje opp resultata frå undersøkinga. Elevundersøkinga blir gjennomført på hausten. Av dei ulike brukarundersøkingane er det berre Elevundersøkinga som er obligatorisk. 1.4 Vurdering Undervegsvurdering Frå 8. årstrinn skal alle elevar kvart halvår få halvårsvurdering med karakter i fag og i orden og åtferd dokumentert skriftleg. Fråvær skal òg dokumenterast kvart halvår, jf. forskrift til opplæringslova Paragrafen krev vidare at det skal dokumenterast at undervegsvurdering er gitt både i forhold til undervegsvurdering med karakter og undervegsvurdering utan karakter. Dokumentasjonskravet i forskrifta betyr ikkje eit krav om lange skriftlege utgreiingar om eleven sin kompetanse, men at det skal dokumenterast at eleven har fått vurdering. I praksis vil det innebere noko skriftleg arbeid, men å krysse av ei liste som viser når vurdering har blitt gitt til den enkelte elev er strengt tatt tilstrekkeleg etter forskrifta. Kor mykje som skal skriftleggjerast av undervegsvurderinga, må sjåast i forhold til kva som er nødvendig, kva som er pedagogisk nyttig for eleven og arbeidsbyrden det inneberer for læraren. Denne praksisen kan vere ulik frå skule til skule. Nokre skular kan ha strengare krav til dokumentasjon og oppfølging av undervegsvurdering. Forhold som klassestørrelse kan òg påverke korleis pedagogisk personale gjennomfører undervegsvurdering. I større grupper er det ikkje nødvendigvis tid til t.d. munnleg samtale/vurdering, og det kan då gi meir skriftleg vurderingsarbeid. Vurderingspraksis varierer i meir eller mindre grad mellom skulane og mellom lærarane på den enkelte skule. Særleg kan vurderings- og dokumentasjonspraksis vere annleis i yrkesfaga, der praktisk opplæring er meir sentralt, i forhold til fellesfaga. 3

4 Forskrift om vurdering blei endra hausten Hensikta var m.a. å tydeleggjere at vurdering har ulike formål og å stille kvalitetskrav til korleis vurderinga skal gjennomførast undervegs. Undervegsog sluttvurdering må sjåast i samanheng. Læraren må t.d. på eit tidleg tidspunkt konkretisere kva som kjenneteiknar kompetanse som blir kravd for å få dei ulike karakterane. Lærar og elevar bør då kontinuerlig vurdere om det er behov for å justere opplæringa for å nå måla. Dokumentasjonskravet kan då opplevast som høgt. Sluttvurdering Fråvær, halvårsvurdering med karakterar, standpunktkarakterar, eksamenskarakterar og karakterar til fag- og sveineprøva og kompetanseprøva skal førast inn i systemet skuleeigar bruker. Dette gjeld både karakterar i fag og karakterar i orden og åtferd. Standpunktkarakteren skal baserast på eit breitt vurderingsgrunnlag som samla viser kompetansen eleven har i faget. Dersom det ikkje er grunnlag for å setje standpunktkarakter skal rektor fatte enkeltvedtak. Då må eleven vere varsla, jf. forskrift til opplæringslova 3-7. Sluttvurderinga må derfor sjåast i samanheng med undervegsvurderinga og kravet forskrifta set til dokumentasjon. Ved klage på standpunktkarakter, må det dokumentarast at undervegsvurdering er gitt, noko som aktualiserer forholdet mellom det faktiske kravet i forskrifta og det behovet faglærar har for å tilstrekkeleg dokumentere undervegsvurdering. 1.5 OT/PPT spesialundervisning Før fylkeskommunen gjer vedtak om spesialundervisning eller vedtak om spesialpedagogisk hjelp, jf. opplæringslova 5-1 og 5-7, skal det liggje føre ei sakkunnig vurdering om dei særlege behova til eleven. Undervisningspersonalet skal vurdere om ein elev treng spesialundervisning, og melde frå til rektor når slike behov er til stades. PPT har eigne tilvisingsskjema som skulane skal bruke ved tilvising, og der skulen skal leggje ved dokumentasjon på kva som er gjort. PPT ber ikkje om meir frå skulen enn kva dei treng for å gjere ei sakkunnig vurdering. Etter opplæringslova 5-5 andre ledd har elevar som mottar spesialundervisning rett til å få ein skriftleg oversikt over opplæringa han/ho har fått og ei vurdering av si eiga utvikling. Tidlegare har ei slik oversikt og vurdering blitt utarbeidd kvart halvår. Då lova er endra frå , blir denne oversikta og vurderinga no utarbeidd éin gong i året. Denne endringa er eitt døme på at rapporteringskrav blir vurdert og justert. Eit sentralt omsyn bak endringa er nettopp å minske rapporteringsbyrda i skulen. 1.6 Prosjekt til fordjuping Prosjekt til fordjuping (PTF) gir lokale og individuelle tilpassingar, og krev ein del ekstra dokumentasjon. I løpet av eit år kan elevane ha PTF i fleire lærefag og på fleire læringsarenaer, både i skule og bedrift. 4

5 Dokumentasjonen i PTF skal m.a. dokumentere og kvalitetssikre utført arbeid, gi elevane oversikt over eiga kompetanseutvikling og vise potensielle arbeidsgivarar kva eleven har gjort. Dokumentasjon i PTF er eit sentralt verkemiddel når elevane skal skaffe seg læreplass. Eleven sin plan, den lokale læreplanen, skal følgje med som vedlegg til kompetansebeviset. 2) Lokale krav til rapportering og vurdering 2.1 Undervisningsevaluering Formålet med undervisningsevalueringa er å gi læraren eit verktøy for å utvikle ein betre pedagogisk praksis i klasserommet gjennom elevane si vurdering av eiga opplæring. Undervisningsevalueringa er eit lokalpolitisk vedtak i Hordaland, og er ikkje eit nasjonalt krav. Opplærings- og helseutvalet vedtok i møte, , følgjande om undervisningsevalueringa: 1. Det er opplæringsdirektøren sitt ansvar kvart skoleår å setje i gang arbeidet med å lage det skjemaet som skal vere den felles grunnstamma i Undervisningsevalueringa det aktuelle året. Aktuelle fagforeiningar, representantar for skoleleiingane og Elevorganisasjonen vert kvart år inviterte til å ta del i arbeidet med å lage den felles grunnstamma i Undervisningsevalueringa saman med Opplæringsavdelinga og personar med kompetanse i å lage spørjeskjemaer. 2. Det er opplæringsdirektøren sitt ansvar å gje praktiske føringar for gjennomføring av evalueringa. 3. Alle lærarar skal kvart år evaluerast av minst ei elevgruppe. 4. Evalueringa skal, så langt det er mogleg, gjennomførast på VG1-nivå. 2.2 Kompetanseutvikling Opplæringslova 10-8 seier at skuleeigar har eit ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i verksemda. Skuleeigar skal ha eit system som gir undervisningspersonale, skuleleiarar og personale med særoppgåver i skuleverket høve til kompetanseutvikling ( ). HFK utarbeidar kvart år ein plan for kompetanseutvikling. Opplærings- og helseutvalet vedtok (sak 67/12) at det skal rapporterast på satsingsområda knytt til Plan for kompetanseutvikling. Dette vil kunne medføre auka krav til pedagogisk personale og skuleleiarane om å dokumentere auka formal- og realkompetanse, då mykje av kompetansehevinga er lokal og skulebasert. 5

6 2.3 Opplæringslova kapittel 9a elevane sitt skulemiljø Skulane i HFK har fått eit skjerpa krav til å dokumentere arbeidet som blir gjort for å sikre elevane si helse, miljø og sikkerheit, og at dei følgjer opp planane slik at måla kan nås. Skulane må ha rutinar for handtering av meldingar knytt til kap. 9a. Skulane pliktar å handsame meldingar etter forvaltningslova, dvs. snarast mogeleg ta stilling til saka og gjere eit enkeltvedtak. 3) Forsking og evaluering Sidan Kunnskapsløftet blei innført, har det blitt sett i gang fleire forskingsbaserte evalueringar slik at nasjonale utdanningsmyndigheiter kunne gjere nødvendige justeringar og vidareutvikle reforma. Utdanningsdirektoratet set i verk ei rekke evalueringar på oppdrag frå Kunnskapsdepartementet. Desse omfattar ofte surveys og kvalitative studiar, og er avhengig av tilstrekkeleg høg svarprosent for at dei skal bli representative. Utdanningsdirektoratet kan ikkje pålegge skuleeigar eller skular å svare på desse, men skulane føler seg forplikta til å respondere. Eitt døme på dette er Utdanningsdirektoratet si spørjeundersøking Spørsmål til Skole-Norge, i 2009, 2010, 2011 og Noreg deltek i ei rekkje internasjonale studiar i regi av OECD og IEA (The International Association for the Evaluation of Educational Achievement). Dei fleste av desse studiane inneberer både testing av elevar, samt surveys til elevar, lærarar og rektorar. Desse er ikkje obligatoriske. 4) Samarbeidsprosjekt i regi av Kunnskapsdepartementet Kunnskapsministeren skal i haust setje i gang eit prosjekt i utvalde kommunar og fylkeskommunar for å kartleggje skulane si rapportering til lokale, regionale og nasjonale myndigheiter. Prosjektet skal sjå på kva statlege og lokale myndigheiter pålegg skulane og lærarane å rapportere på. Målet er at dette skal ned til eit minimum. Prosjektet skal vare til september ) Konklusjon Sett bort i frå undervisningsevalueringa, rapportering knytt til Plan for kompetanseutvikling og skjerpa krav til kap. 9a, pålegg ikkje HFK dei vidaregåande skulane noko meir rapporterings- og vurderingskrav enn det som er nasjonalt fastsett. Som vist til i saksutgreiinga, kan kravet til dokumentasjon av undervegsvurdering opplevast som stort, men forskrifta i seg sjølv set ikkje høge krav til formell dokumentasjon. Dokumentasjonskravet kan variere frå skule til skule, og målet vil alltid vere å sikre kvalitet i opplæringa og auka læringsutbyte. Som vist i saka, er rapporterings- og vurderingskrava for det meste lovpålagde oppgåver. Staten, skuleeigar og skulen sjølv har behov for å ha god oversikt over det som skjer i skulen. På bakgrunn av dette blir det stilt krav om ulike rapporteringar. Mellom anna har rapporteringa som formål å avdekke område for forbetring. Rapporteringsbehovet må avgrensast til det strengt nødvendige, og eit mål må 6

7 vere at det blir rapportert på data som er nødvendig for skuleutvikling. Rapporteringsarbeidet må vere ei investering i arbeidet med å forbetre skulen. Nasjonale og lokale myndigheiter må vere bevisste på dei rapporteringskrav og undersøkingar som blir sendt skulane. God informasjon om sektoren er nødvendig for kvalitetsutvikling, men ein må ha forståing for det auka tidsbruket dette medfører i skulane. 7