KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR

Transkript

1 Sveio kommune KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR

2 FORORD Plan for kvalitetsutvikling skular og barnehagar har fokus på retning og målsettingar for arbeidet i området i perioden Måla skal vera utgangspunktet for den årlege tilstandsrapporten for skulane og dei kommunale tilsyna for barnehagen. Den kommunale planen for etter-og vidareutdanning og skulane sine utviklingsplanar skal forankrast i denne planen. Planen omhandlar både barnehage og skule då oppvekstområdet i størst muleg grad bør sikra ein god samanheng i opplæring og tilbod for born i alderen 1-16 år. Utviklingssamtalane og leiarsamtalane mellom skule-og barnehageeigar og einingane vil ta utgangspunkt i målsettingane for planen. Sveio, Solfrid Lier Habbestad -kommunalsjef for skule, barnehage og kultur- 1

3 1.0.INNLEIING Denne planen peikar ut satsingsområde og mål innan barnehage og grunnskule for fire år framover. Den byggjer på: statlege føringar i læreplan for grunnskulen rammeplan for barnehage lovar og forskrifter lokale behov og utfordringar 2.0. PLATTFORM Barnehage og skule skal leggja vekt på god språkutvikling, god leseutvikling og gode ferdigheiter i grunnleggjande dugleikar. Barnehage og skule skal skapa eit inkluderande miljø med nulltoleranse for mobbing og utestenging. Gruppene/klassane blir leia av tydelege vaksne med sterk vektlegging på gode relasjonar mellom vaksne og born og i barnegruppa/elevgruppa. Alle born skal oppleva meistring etter sine føresetnader og skal oppleva aksept for at me er ulike og arbeider i ulikt tempo. Barnehagar og skular i Sveio kommune skal fremja kulturelt mangfald. Barnehage og skule skal ha eit godt og aktivt samarbeid med heimen om utviklinga til barnet. 3.0 SATSINGSOMRÅDE 3.1. UTVIKLING OG LÆRING I barnehage og skule skal ein gi eit allsidig og variert tilbod, utforma slik at kvart enkelt barn får opplevingar og erfaringar som støttar utviklinga av kunnskap, ferdigheiter og sosial kompetanse. I Sveio kommune skal det vere ein felles standard for observasjon og kartlegging frå eitt år og ut 10. klasse. Ut frå ei samla vurdering av desse observasjonane og kartleggingane blir det sett inn tiltak. Dette blir etterspurt og følgd opp gjennom dei årlege kvalitetssamtalane. Skulane skal ha system for å følgje opp kapittel 3 om individuell vurdering i forskrift til opplæringslova. 2

4 Mål for barnehagane: Barnehagane skal følgje opp måla i Rammeplan for barnehagar, og skal leggje vekt på at barnehagen er ein arena for omsorg, leik og læring. Barnehagane skal prioritera to av fagområda i Rammeplan for barnehagane kvart år i perioden. Barnehagane skal ha ei progresjonstrapp som viser kva som blir vektlagt på dei ulike alderstrinna. Barnehagane skal nytta kartleggingsverktøyet TRAS for alle born i barnehagen og sikra tiltak for born som har sein språkutvikling. Mål for grunnskulen Tidleg innsats skal vere dokumentert gjennom tilrettelagde tilbod. Høg innsats i spesialpedagogiske tiltak og tiltak innanfor ramma av tilpassa opplæring dei første åra skal føra til at mindre enn 6 % av elevane på ungdomssteget har trong for spesialundervisning. På nasjonale kartleggingar i lesing og rekning på 2.trinn skal prosentdel av talet på elevar under kritisk grense ikkje vera høgare enn 10 %. Resultatmål på dei nasjonale prøvane: Nasjonale prøvar (5.trinn) i faga engelsk, norsk, matematikk (i parentes mål for 2013): Nivå 1: 25 % (20 %) Nivå 2: 50 % (50 %) Nivå 3: 25 % (30 %) Nasjonale prøvar (8.trinn) i faga engelsk, norsk og matematikk: Nivå 1: 5 % (5 %) Nivå 2: 20 % (15 %) Nivå 3: 40 % (35 %) Nivå 4: 20 % (25 %) Nivå 5: 15 % (20 %) Resultata på kartleggingsprøvar og nasjonale prøvar skal nyttast i vurderinga av læringsutviklinga til eleven og i tilrettelegging av tiltak innanfor ramma av tilpassa opplæring. Ved skriftleg eksamen skal 80 % av elevane oppnå same karakter eller høgare karakter som standpunktkarakteren. På spørsmål i elevundersøkinga om lærarane fortel deg kva du skal gjere for å bli betre i faget skal snittet for 7. og 10. kl ligge over 4,0. 3

5 3.2. LÆRINGSMILJØ I barnehage og skule skal det leggjast til rette for eit læringsmiljø som skaper høg motivasjon for utvikling og læring. Alle barnehagar og skular har klare rutinar for korleis mobbing skal førebyggjast, avdekkast og handterast. Borna møter tydelege grenser og dei vaksne sikrar gode relasjonar: mellom vaksne og born/elevar i barnegruppa/elevgruppa Det er innført felles standardar for overgangar mellom barnehage og skule og barnesteg og ungdomssteg. Kommunen innhentar statistikk for karakterutvikling og fråfall i vidaregåande skule, og ungdomssteget skal ta lærdom av resultata til sine elevar. Dette skal inngå i tilstandsrapporten til kommunen. Mål for barnehagen: Borna skal oppleva eit aktivt, trygt og stimulerande læringsmiljø i barnehagen både ute og inne. Satsinga på skapande aktivitetar og kulturelt mangfald skal vere synlege i barnehagen. Barnehagane skal leggja til rette for at borna har medverknad på innhaldet i barnehagen. Arbeidet med å utvikla empati og sosial kompetanse skal vere synleg i barnehagen sin årsplan. Barnehagane skal ha eit system for pedagogisk dokumentasjon som synleggjer for foreldre, eigar og kommunen som tilsynsmyndigheit kva borna opplever, lærer og gjer i barnehagen. Mål for grunnskulen: Satsinga på skapande aktivitetar og kulturelt mangfald skal vere synleg i skulane. Læringsmiljøet skal stimulera lærelyst, og nysgjerrigheit og til å vera uthaldande 4 o På spørsmål i elevundersøkinga om motivasjon skal snittet ligge over 4,0 1 o På spørsmål i foreldreundersøkinga om trivsel læring og utvikling (kap 10 spm c,d,e) skal snittet ligge over 4,3 o På spørsmål i elevundersøkinga om arbeidsmiljø som går på arbeidsro 2 skal snittet ligge under 2,5 1 Motivasjon slik det er brukt i Skoleporten 2 Må lærarane bruke mykje tid for å få ro i klassen?

6 Læringsmiljøet skal fremje helse og trivsel o På spørsmål i elevundersøkinga om eleven har blitt mobba skal snittet ligge under 1,3 o På spørsmål i foreldreundersøkinga på korleis skulen handterer mobbing skal snittet ligge over 4,0 o På spørsmål i foreldreundersøkinga om fysisk miljø og materiell skal det samla snittet ligge over 4,0 Sveio kommune skal ligge under 15 % når det gjeld fråfall i vidaregåande skule. Dei vaksne i skulen skal framstå som tydelege vaksne og vera gode klasseleiarar SAMARBEID MED HEIMEN Alle barnehagar og skular har ein plan for samarbeidet med heimen. I barnehage og skule er det skriftleggjort felles forventningar mellom skule og heim korleis ein arbeider for å leggja til rette for utvikling og læring. Mål for barnehagen: Barnehagane skal gjennomføra to foreldresamtalar pr. år. Barnehagane skal leggje til rette for at foreldra har medverknad på innhald og prioriteringar. Barnehagane skal innan 2012 ha eit system for pedagogisk dokumentasjon som synleggjer for foreldra kva borna opplever, lærer og gjer i barnehagen. Mål for grunnskulen: Foreldra skal oppleva god kommunikasjon og godt samarbeid med skulen Foreldra skal ha god kjennskap til sine rettar og plikter som foreldre, og forventingar til dei som foreldre. Svarprosenten på foreldreundersøkinga skal vera over 70%. 5

7 5.0. MEDARBEIDARANE Alle tilsette i barnehagar og skular skal oppleva eit inspirerande arbeidsmiljø, fritt for mobbing og trakassering. Alle barnehagar og skular skal ha fokus på nærvær og arbeidsglede. Alle barnehagar og skular skal framstå som lærande fellesskap, der leiinga legg vekt på kollegalæring og refleksjon over eigen praksis. Sveio kommune skal ha ein offensiv plan for kompetanseheving. Kommunen stiller tilstrekkelege midlar til disposisjon for dette arbeidet. Mål: Samla sjukefråver i barnehagar og skular skal ikkje overstige 6,5% Alle langtidssjukemelde skal følgjast opp i tråd med IA-avtalen. Nytilsette skal følgjast opp gjennom observasjon/rettleiing og samtalar med mentor /rettleiar. Alle tilsette skal kvart år ha ein godt førebudd medarbeidarsamtale med leiar. Alle einingar skal vere kjenneteikna ved god tilrettelegging for kollegalæring. Det skal reflekterast over god praksis i fellesfora, i team eller avdelingar og i faggrupper. Kommunen skal ha kvalifiserte førskulelærarar og lærarar i alle faste stillingar og forsvarleg dekning av spesialpedagogar for å sikre eit tilpassa tilbod for alle. Alle nytilsette lærarar i grunnskulen skal oppfylle kompetansekrava i samsvar med opplæringslova KVALITETSUTVIKLING OG KVALITETSVURDERING Sveio kommune skal ha eit system for oppfølging av kvalitet i barnehage og skole som: Gir fagleg støtte Gir positiv utvikling Skapar god dialog mellom brukarar, personale og eigar og også mellom einingar. Skapar delingskultur mellom einingane : Dela erfaringar, materiell, planar m.m. Gir godt innsyn i arbeidet og resultata til einingane Avdekkjer og lukkar avvik 6

8 Kvalitetshjulet for grunnskule: FORSVARLEG SYSTEM OPPLÆRINGSLOVA Mal for kvalitetssamtale rektor/kommunalsj Plan for kartlegging Mal for utviklingsplan Utviklingssamtale før Utviklingsplan for kvar skule før 1.06 Leiarsamtale før Mal for innhald i styringsdialog Deltakarar: Rådmann, kommunalsjef, rektor, inspektør. TPA, verneombud Statusrapport *m.a.nasjonale undersøkingar *Meldingar frå skulane Vedtak kommunale satsingsområde Politisk handsaming Frist: 1.06 Rutinar forankra i sjekklista til rettleiaren etter opplæringslova Opplæringslova m/forskrifter Avviksystemet i Risk Manager Gjeld heile året Punkta ovanfor blir analyserte og samanfatta i ein ein tilstandsrapport for skule. Rapportane blir lagt fram for kommunestyret. Ein del av elementa i kvalitetshjulet skal overførast til og setjast i system for barnehageområdet. Kartlegging og rapportering av læringsresultat er ikkje aktuelt i same form og omfang for barnehagen. Kommunale støttefunksjonar for barnehagar og skular Barnehagar og skular skal ha støtte til si pedagogiske og administrative verksemd. Kommunen skal stilla ressursar til rådvelde som skal sikra einingane kjøp av nødvendige rettleiingstenester og rådgjeving PPT skal i samarbeid med barnehagar og skular kartlegge og vurdere behovet for spesialpedagogiske tiltak. 7