Årsmelding for Urhei barnehage

Transkript

1 Årsmelding for Urhei barnehage Målekartet byggjer på Prinsippa i «Balansen» og kommunen sin visjon for barnehage, skule, kulturskule og vaksenopplæring: Alle barn/elevar opplever kvar dag læring og mestring. Barnehagen sin visjon: Trivsel, kreativitet og glede, alltid tilstede!

2 PRINSIPP 1 Barnehagen har varierte arbeidsmåtar og fleksibel organisering som stimulerer til aktiv læring og mestringsopplevingar. Lek er grunnlaget for læringa. Barnet skal vera aktiv i eiga læring Læringa skal sikra mestring for barnet Vi skal gje barna passande utfordringar Innhald og arbeidsmåtar skal vera tilpassa det einskilde barnet. Vi skal bruke ulike læringsstilar med tanke på at barn har ulike måtar å læra på. Kvart barn møter forventningar om innsats for og læra nye ting Læring og utvikling, fagleg og sosialt, kjem blant anna fram i Læringsboka til kvart barn. Barnehagen skal ha system for planlegging, gjennomføring og vurdering som sørgjer for progresjon 1) Opplegget er allsidig og legg vekt på: Trygghet, glede og mestringsfølelse Leiken er grunnlaget for læringa. Barnehagen skal ha leik, planar og opplegg/aktivitetar som gir/inviterer/inspirerer til glede, undring og læring. Utvikling av sosial kompetanse. Utvikling av heile mennesket (mangesidig intelligens) og ulike måtar og læra på (ulike læringsstilar). Læra ved å gjæra. 2) Barna skal ha gode basisferdigheitar (sosialt og fagleg) som gjer dei rusta for å begynna på skulen. 3) Tydeleg dokumentasjon på barnet kva barnet har høyrt om/ vore med på/ erfart og lært gjennom åra i barnehagen Barnesamtalen barn som gir uttrykk for dei trivast i barnehagen Vaksne som er bevisste på at leiken er grunnlaget for læringa god tid til leik Dagsrytme som gir god tid til barnestyrt lek/aktivitetar. Planar som dokumenterer at vi er bevisste på/planlegg utifrå fagområda i Rammeplanen, MI og dei ulike læringsstilane Månadlege målark Bruk av SMIB (sosial meistring i barnehagen), ART og anna observasjon. Eit sosialt mål pr. månad. Kartleggingsreiskapen Utviklingssteg 1 16 år, Læringsbok som viser barn si mestring og SMIB (sosial mestring i barnehagen) Barnesamtalar. Kartleggingsreiskapen Utviklingssteg 1 16 år.

3 Målsetjinga for barnehageåret er: Vaksne som er delaktige i barnas leik, på barnas premisser. Dette har vi hatt fokus på og dei vaksne har blitt meir delaktige men eg meiner at vi kan bli endå meir bevisste på «vaksenrolla». Evaluere «frileken» med tanke på tid, type leiker, organisering etc. og setje i gang eventuelle tiltak. Dette har vi også hatt fokus på. «Læra ved å gjæra». Vi skal bruke ulike læringsstilar med tanke på at barn har ulike måtar å læra på. La barna oppleve mestring kvar dag. Dette gjer vi men det er kanskje ikkje alltid at vi gjer barna merksame på dette. Fortsetja med det «sosiale» årshjulet vi har fokus på eit sosial mål kvar månad. Evaluere «frileken» med tanke på tid, type leiker, organisering etc. og setje i gang eventuelle tiltak lærte mykje og vart veldig inspirerte av Trude Brendeland Fantasifantasten då vi var hos henne på studieturen. Dette vil «vise» igjen!

4 PRINSIPP 2 Læringsmiljø og læremiddel støttar læring og mestring. Kvart barn møter ro og orden, stabilitet og struktur i organiseringa samtidig som vi skal gje rom for mangfald og variasjon. Godt samarbeid mellom barnehage og skule. Det fysiske miljøet stimulerer og utfordrar barnet si lyst til å læra. Det er lagt til rette for at ein kan læra på ulike måtar. Nærmiljøet skal brukast aktivt i opplæringa. Læremidla må vera varierte og tilpassa ulike nivå og arbeidsmåtar. 1. Barna er trygge og motiverte for å erfara, oppleva og læra nye ting 2. Barnehagen er prega av trivsel, ro og orden 3. Barna får tilpassa lek/opplegg/aktivitetar/opplæring 4. Barna vert involvert i eiga læring og får tilbakemelding frå oss vaksne Barnesamtalar Barn får være med på planlegging og evaluering av opplegg etc. Utviklingssamtalar Planar og personale som gjer barna nysgjerrige Målsetjinga for barnehageåret er: Barnehagen er prega av trivsel, ro og orden. Stort sett har vi klart å følgja fylgja opp denne målsetjinga. Bruke nærmiljøet aktivt. Vi kan bli betre. Barna vert involvert i eiga læring og får tilbakemelding frå oss vaksne. Vi er på god veg. Evaluere korleis vi brukar dei ulike romma i barnehagen. Motiverte og kreative vaksne som gir utslag i gild/spanande/variert kvardag/opplegg for barna. Ja.

5 PRINSIPP 3 Samarbeidet mellom heim og barnehage støttar opp under læring og mestring. Kvar barnehage har eit forventningsdokument som viser: - kva barnehagen forventar av foreldra - kva foreldra forventar av barnehagen Forventningsdokumentet er ein praktisk reiskap for samarbeid om barn si læring og utvikling i barnehagen. God informasjonsflyt. Foreldremedverknad. Foreldra skal vera med på overgangssamtalen vi har før barnet begynner på skulen. 1) Godt samarbeid og god kommunikasjon mellom foreldre og barnehage. 2) Gode rutinar rundt skulestart. 3) Forventningsdokumentet er godt kjent av alle tilsette og alle foreldra /føresette og skal brukast aktivt. 4) Forventningsdokumentet har fokus på lek, læring og utvikling. 5) Gode informasjonsrutinar. Foreldra/føresette får dokumentet før første foreldresamtale. Ped.leiarane brukar dokumentet ved 1. og 3.foreldresamtale. Resten av personale skal også ha kjennskap til Forventningsdokumentet. Innhaldet i Forventningsdokumentet vert regelmessig drøfta i FAU (foreldra sit arbeidsutval) - SU (samarbeidsutvalet). Innhaldet i overgangssamtalen er godt dokumentert etter fast mal. Det er godt frammøte på foreldremøta. God tilbakemelding frå Foreldreundersøkinga Målsetjinga for barnehageåret er: Personalet (ikkje bare ped.leiarane) skal ha god kjennskap til innhald og bruk av forventningsdokumentet. Dette har eg ikkje hatt nok fokus på. Drøfte innhaldet i forventningsdokumentet med personale (barnehagen sin del). Ja, vi har evaluert det forventningsskjemaet vi hadde og utifrå det, laga eit nytt. At FAU evaluerer foreldra sin del av forventningsdokumentet. Har ikkje blitt gjort dette barnehageåret. Gjera foreldremøta meir varierte i innhald. Dette klarte eg på årets foreldremøte for dei «nye» foreldra.

6 PRINSIPP 4 Dei tilsette har rett kompetanse og er tydelege læringsleiarar Og arbeida med barn og unge inneber at ein i særleg grad held seg oppdatert og sjølv søkjer innsikt i nye område. Dei vaksne har god sosial kompetanse, dei bryr seg om barna og er romslege. Dei vaksne skal vera tydelege leiarar og skal sikra tryggleik, lek og læring og legg til rette for nye utfordringar. Signalisera forventning om at barnet skal lære/stadig utvikle seg. Alle tilsette har ein kompetanseplan. Planen skal ha eit omfang på 150 timar for pedagogar og 100 timar for fagarbeidarar/assistentar pr. år. Planen tar utgangspunkt i behov på avdelinga, kommunale satsingsområde og individuelle behov. 1) Pedagogen har god faglig og didaktisk kompetanse, samt gode relasjonar til barna og er tydelege leiarar. 2) Dei tilsette har ein kompetanseplan som syner satsingsområda (institusjonen og kommunen sin) og den enkelte sine behov. Relevante spørsmål frå den kommunale foreldreundersøkinga for 4 års foreldra. Kompetanseplan. Prosjekt. Målsetjing for barnehageåret er: Arbeide meir med innhald og bruk av den individuelle kompetanseplanen. Nei, har ikkje hatt individuell kompetanseplan dette barnehageåret. Dei vaksne skal vera tydelege leiarar overfor barna. Dette er vi alle bevisste på. Fortsatt arbeide med «Kreativitet og motivasjon» blant personale. 1 prosjekt/fordjupingsarbeid barnehageåret «Naturens mangfald» Dette er gjennomført.

7 PRINSIPP 5 Barnehagen er ein lærande organisasjon Leiar held seg oppdatert på utviklinga på sitt fagområde, nasjonalt og internasjonalt. Alle tilsette må fortløpande vurdera eiga verksemd knytt til kompetansetiltak, informasjon, refleksjon, involvering, utprøving og handling. Gjennom stadig fokus på dette sikrar ein utvikling og ny kunnskap. Leiaren er ansvarlig for at barnehagen er ein lærande organisasjon. Institusjonsleiaren, saman med etatskontoret, er pådrivarar i pedagogisk utviklingsarbeid. 1. Barnehagane har eit aktivt system for vurdering, refleksjon og forbetring av eigen praksis. Personalet opplever at dei er ein del av ein lærande organisasjon medarbeidarsamtalen Det blir sett av tid i kompetanseplanen til erfaringsutveksling og refleksjon/ettertanke over faglege tema. Barnehagen har gode system for vurdering og arkivering av planar og pedagogiske opplegg. Målsetjing for barnehageåret er: Få til endå betre rutinar rundt regelmessige «pedagogiske» samtalar med alle barnehagelærarane. Dette har eg ikkje klart å gjennomføra. Forbetre systemet for rettleiing av alle nytilsette. Systemet er godt nok men eg bruker ikkje nok tid, det er så mykje det er viktig å informere/snakke om, både pedagogisk arbeid og praktisk arbeid. Rettleiing av nyutdanna barnehagelærarar. Gjennomført. Barnehagen har ei fellessamling pr. månad med eit fagleg tema / ein fagleg diskusjon. Gjennomført. Juni Sissel H. Tunheim - styrar