Hå kommune Vigrestad storskule

Save this PDF as:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hå kommune Vigrestad storskule"

Transkript

1 Hå kommune Vigrestad storskule X - notat Til: Johan Vatne Karl Gjedrem Vår ref. Arkivkode Stad/Dato 14/15879 ISR Vigrestad, Vigrestad storskule årsmelding 2013/2014 PRINSIPP 1 Elevane får eit variert, aktivt og stimulerande tilbod med fokus på læring Mål: 1. Opplæringa er allsidig og legg vekt på a. Høgst fagleg b. Utvikling av sosial kompetanse c. Utvikling av kulturell kompetanse og forståing. 2) Elevane har gode grunnleggjande ferdigheitar som gjer dei rusta for vidare utdanning og yrkesliv 3) Med utgangspunkt i systematisk kartlegging av elevane si læring og utvikling vert det tidleg sett i verk tilpassa hjelp til dei som treng det. Ekstra for skulen; a. Samsvar mellom standpunktkarakterar og eksamenskarakterar a. Relativ fagleg framgang i basisfaga målt mot landssnitt på nasjonale prøvar Resultat: Nasjonale prøver 5. kl: Skulen. Nasjonalt Gjennomsnitt % lågaste Gjennomsnitt % lågaste Lesing 1,9 30% 2 24% Rekning 2,0 19% 2 27% Engelsk 2,1 18% 2 26% Nasjonale prøver 8. kl: Skulen. Skulen Nasjonalt Gjennomsnitt % to lågaste Reell endring 5.til 8.kl Gjennomsnitt % to lågaste Lesing 3,2 30% 0,3 3,1 26% Rekning 3,4 20% -0,1 3,1 27% Engelsk 3,1 22% % Postadresse: Kontoradresse: Internett: Telefon: Telefaks: Org.nr. Langgata Vigrestad Langgata 91

2 Nasjonale prøver 9. kl: Skulen. Skulen Skulen Nasjonalt Gj.snitt % to lågaste Reell endring 8.til 9.kl Reell endring 5.til 9.kl Gj.snitt % to lågaste Lesing 3,8 7% -0,1 0,3 3,4 18% Rekning 4,0 7% -0,1 0,2 3,4 18% Eksamen 10.kl: Karaktersnitt Avvik standp. og eksamen Engelsk 3,65 +0,47 Norsk h.mål 3,50 +0,11 Norsk s.mål 3,13-0,75 Fullført og bestått videregående opplæring (Vg3 eller fag-/svenneprøve) Årgang/år etter Skulen Hå Nasjonalt u.skulen f /5 år 71,8% 64,6% 67,8% f /5 år 68,9% 61,2 % 66,2% f /4 år 75,6% 60,2% 60,7% Kommentar: Fagleg : Nasjonale prøver: Resultata på nasjonale prøvar synar at elevane har gode resultat samanlikna med nasjonalt snitt når dei starter i 5.klasse. Dette har vore ein trend dei siste åra. Samstundes syner resultata over tid at elevane i 8. og 9.klasse har større framgang frå 5.kl til 8. og 9. kl enn gjennomsnittet i landet. 8. klasse har varierande framgang frå 5.klasse i dei ulike faga. Noko skuldast at dei hadde svært gode resultat i rekning i 5.klasse, men var rett over og rett under nasjonalt gjennomsnitt i lesing og engelsk. Trinnet har vore krevjande sosialt alt frå 5. klasse, slik at lærarane har brukt mykje energi og tid på andre oppgåver enn fagleg læring. 9.trinn har svært gode resultat. Korrigert for endring i elevtalet på trinnet, er det likevel ei svak tilbakegang frå 8.klasse. Tala syner likevel at det har vore god læring og framgang frå 5.klasse. Eksamensresultata i 10.klasse; Resultata i 10.klasse er samla sett betre enn forventa. Elevane har synt god innsats inn mot eksamen og gjort sitt beste. På engelsk gav det seg utslag i at nær halvparten av elevane gjekk opp i karakter. I norsk var resultata meir varierande, der spriket i kva den einskilde elev fekk i hovudmål og sidemål synte stor variasjon. Tradisjonelt gjer våre elever det relativt betre på sidemål enn landssnittet, men denne gonga er det hovudmål som har best resultat. Omlegging av eksamensoppgåver i norsk kan vere ei forklaring, der oppgåvesetta har fått kritikk for å vere for krevjande på første del. Resultata opp mot landsnitt har vi ikkje nøyaktig no, men dei er rett rundt landssnitt. Noko som er ei bra utvikling frå 5. klasse til 10. klasse.

3 Samla sett er skulen godt nøgd med dei faglege resultata, og særleg at vi over tid kan syne til reell framgang samanlikna med eit nasjonalt snitt. At vi kan syne til gode faglege resultat over tid, meiner vi har fleire årsaker; Vi har ei teamorganisering der lærarane får konsentrere seg om fag dei er interesserte i og har god fagleg kompetanse. Vi har ein grunnorganisering som gjer at lærarane kan vere fleksible og møte elevane sine faglege behov. Knappe ressursar vert difor godt utnytta. Vi har dyktige lærarar, og det er liten utskifting av lærarar. Vi meiner og å sjå at skulen si satsing på rådgjeving kombinert med praktiske tilbod til elevane på dei eldste trinna, gjer elevane meir bevisste og motiverte for å gjere ein innsats for å kome inn og gjennomføre vidaregåande skule. Overgang og gjennomføring av vidaregåande skule; I samband med at Jærskulen har kjøpt inn dataprogrammet Puls, kan vi no sjå korleis våre elever klarer seg når dei kjem over i vidaregåande skule. Særleg interessant er det å sjå kor mange som fullfører og består etter 4-5 år etter avslutta grunnskule. Måleindikatoren som vert nytta nasjonalt for om elevane har gjennomført, er etter 5 år. Resultata vi har er få, men dei tre åra vi har syner eit betre resultat enn både landssnitt og kommune. Desse trinna har heller ikkje hatt like omfattande opplegg med praktisk opplæring som vi har no. Difor vil dette vere ein interessant indikator framover for å sjå om vår vektlegging gir eit betre resultat. Sosialt. Resultat: Vi har vald å presentere samleresultat for heile skulen i staden for å bruke resultata frå 7. og 10.klasse som vert presentert i Skuleporten. Vi får då eit større talmateriale, og det vil vere lettare å samanlikne resultata over tid. Det er variasjonar mellom trinna. Desse variasjonane vert drøfta med kvart trinn og i rådsorgana rett etter at undersøkingane er gjennomførde. Nasjonalt - 5. Jærskulen - 5. Hå kommune 5. Vigrestad Storskule 5. trinn (13-14) 3.3 Elevdemokrati og medvirkning 2.3 Mobbing på skolen 3,55 3,43 3,31 3,57 4,73 4,71 4,61 4,64 Kommentar: Vi scorar om lag som landssnitt på medverknad, og over kommunen. Dette er ein framgang frå tidlegare år. Noko som kan ha medverka til framgangen, kan vere at alle trinna hadde eit bevisst arbeid med å lage klassereglar i byrjinga av skuleåret. Mobbing er om lag som landssnitt, og har fått fargekode grøn i programmet Puls, noko som indikerer at resultata er bra. Når vi går bakom tala, ser vi at vi har prosentvis mindre elevar som svarer at dei vert mobba dagleg eller kvar veke enn landsnitt og kommunen (2,9% på skulen mot 3,4% på landsnitt og 4,7% i kommunen). Vi har derimot fleire enn landsnitt som svarer at dei vert mobba 2-3 gonger i månaden.

4 PRINSIPP 2 SAMARBEIDET MELLOM HEIM OG BARNEHAGE/SKULE STØTTAR OPP UNDER LÆRING OG UTVIKLING Kommentarar: Samarbeidet mellom heim og skule er etter skulen sitt syn godt. Elevane gir og uttrykk for at heimane støtter opp om skulen. Nasjonalt - 5. Jærskulen - 5. Hå kommune 5. Vigrestad Storskule 5. trinn (13-14) 6.1 Støtte hjemmefra 4,19 4,16 4,1 4,17 Skulen har skriftlege halvårsvurderingar som foreldra får heim før utviklingssamtalen vår og haust. Kontaktlærarane gir uttrykk for at samtalane fungerer betre etter ordninga vart innførd. Dei fleste foreldra er godt budde, og har sett gjennom vurderingane før dei møter. Å få til eit godt og informativt innhald i alle fag til kvar elev, er utfordrande når det læraren skriv i kvart fag ikkje skal vere for langt. Likevel meiner vi at kvaliteten har vorte betre etter kvart. Desse samtalane er minimumskontakten mellom heim og skule. Kontakt utover dette vert avtalt individuelt for kvar elev ut i frå behova. På dei fleste trinna er det fleire elevar som det er regelmessig kontakt med heimen om. For det store fleirtalet av elevar og heimar er samarbeidet bra, og på eit fornuftig. Samstundes ser vi at vi lukkast best med elevar som av ein eller anna grunn har vanskar på skulen, når vi får til eit tett og tillitsfullt samarbeid med heimen. Eit satsingsområde bør difor vere å kome enda tidlegare på banen og opprette god kontakt med heimane i slike høve. PRINSIPP 3 Læringsmiljø og læremiddel støttar læring Kvart barn/elev møter ro og orden Det er struktur i læringsmiljøet Læringsmiljøet gir rom for mangfald og variasjon Det er god tilgang på læremiddel som er varierte og tilpassa ulike Mål: 1) Elevane er motiverte og arbeider godt 1) Skulen er prega av trivsel, ro og orden 2) Elevane får tilpassa opplæring, og god og relevant tilbakemelding på arbeidet sitt.

5 Resultat; Nasjonalt - 5. Jærskulen - 5. Hå kommune 5. Vigrestad Storskule 5. trinn (13-14) 1.1 Motivasjon 3,84 3,67 3,52 3, Innsats 4,2 4,11 4 4, Trivsel 4,35 4,26 4,09 4, Mestring 3,99 3,94 3,86 3, Vurdering for læring 3,88 3,79 3,69 3, Rådgivning 3,64 3,58 3,45 3, Arbeidsro 3,36 3,33 3,09 3,17 Kommentarar: Motivasjon og arbeidsinnsats. Motivasjon og arbeidsinnsats har same profil som tidlegare år. I sum ligg vi under nasjonalt gjennomsnitt. Vi meiner å sjå haldningsendring på dei eldste trinna på bakgrunn av rådgjeving og bruk av faga utdanningsval og arbeidslivsfag. Ikkje at dei likar skulefaga betre, men at dei ser at det er behov for å gjere ein innsats for å nå framtidsmåla sine. Dette er ei subjektiv oppleving vi som tilsette har, og vi kan ikkje dokumentere det med tydelege endringar i elevane sine svar på elevundersøkinga. Trivsel og ro og orden. Trivselen er og noko under landssnitt, og det er svara på spørsmål om generell trivsel som dreg ned. Trivsel med medelevar syner ikkje same resultat, der er vi meir som landssnittet. Det kan difor sjå ut som at desse svara samsvarer med motivasjon. Vi ser og noko av same profilen i resten av kommunen og i kommunane rundt oss. Etter vårt syn er vi på rett veg når det gjeld organisering og prioriteringar. Hovudutfordringa er å kunne gi eit betre tilpassa tilbod til utfordrande elevar, fagleg og sosialt. Utfordrande elevar er både dei som lager uro og dei som vert stille og «forsvinn». Resultata på arbeidsro er fortsatt låge. Arbeidet med utfordrande elevar meiner vi og her vil ha ein positiv effekt, i tillegg til at vi fortsatt må ha fokus på eit godt samarbeid blant dei vaksne på kvart trinn om god klasseleiing. Tilpassa opplæring. Vi er godt nøgde med resultata som går på «vurdering for læring». Vi scorar om lag som nasjonalt gjennomsnitt. Særleg høgt scorar vi på spørsmåla om tilbakemelding og råd for forbetring. Desse tala er høgare enn nasjonalt gjennomsnitt. Vi har hatt fokus på dette dei siste åra, og resultat tydar på at det har gitt endringar i lærarane sin praksis som elevane oppfattar som positivt.

6 PRINSIPP 4 DEI TILSETTE HAR RETT KOMPETANSE OG ER TYDELEGE LÆRINGSLEIARAR Mål: Dei vaksne har god sosial kompetanse, dei bryr seg om barna/elevane og er romslege Dei tilsette held seg oppdatert og søkjer sjølv kunnskap og innsikt i nye område 1) Lærarane/pedagogen har god faglig og didaktisk kompetanse, samt gode relasjonar til elevane/barna og er tydelege leiarar. Kommentarar: På personalundersøkinga har skulen ein høg score på om lærarane meiner dei har tilstrekkeleg kompetanse til dei oppgåvene dei vert sett til. Fagleg har lærarane bare ansvar for fag dei har god kompetanse i. Oppfølging av klassemiljø og den einskilde elev sine behov, samarbeider lærarane og andre tilsette godt om innanfor trinnet. Elevar som er utfordrande sosialt, er til tider krevjande. Dette gjeld både elevar som er utagerande og skaper uro rundt seg, men og elevar som er innadvendte og slit med tilpassing og trivsel. Lærarane har problem med å følgje opp desse elevane så godt vi ønskjer, både fordi det tidsmessig tek tid frå undervisninga, og at problema elevane har ligg delvis utanfor lærarane sitt kompetanseområde. Skulen har difor behov for andre tilsette med spesialkompetanse på sosiale vanskar. Ingvar Sør-Reime rektor Telefon:

7 Hå kommune Vigrestad storskule X - notat Til: Johan Vatne Karl Gjedrem Vår ref. Arkivkode Stad/Dato 14/15879 ISR Vigrestad, Vigrestad storskule årsmelding 2013/2014 PRINSIPP 1 Elevane får eit variert, aktivt og stimulerande tilbod med fokus på læring Mål: 1. Opplæringa er allsidig og legg vekt på a. Høgst fagleg b. Utvikling av sosial kompetanse c. Utvikling av kulturell kompetanse og forståing. 2) Elevane har gode grunnleggjande ferdigheitar som gjer dei rusta for vidare utdanning og yrkesliv 3) Med utgangspunkt i systematisk kartlegging av elevane si læring og utvikling vert det tidleg sett i verk tilpassa hjelp til dei som treng det. Ekstra for skulen; a. Samsvar mellom standpunktkarakterar og eksamenskarakterar b. Relativ fagleg framgang i basisfaga målt mot landssnitt på nasjonale prøvar Resultat: Nasjonale prøver 5. kl: Skulen. Nasjonalt Gjennomsnitt % lågaste Gjennomsnitt % lågaste Lesing 1,9 30% 2 24% Rekning 2,0 19% 2 27% Engelsk 2,1 18% 2 26% Nasjonale prøver 8. kl: Skulen. Skulen Nasjonalt Gjennomsnitt % to lågaste Reell endring 5.til 8.kl Gjennomsnitt % to lågaste Lesing 3,2 30% 0,3 3,1 26% Rekning 3,4 20% -0,1 3,1 27% Engelsk 3,1 22% % Postadresse: Kontoradresse: Internett: Telefon: Telefaks: Org.nr. Langgata Vigrestad Langgata 91

8 Nasjonale prøver 9. kl: Skulen. Skulen Skulen Nasjonalt Gj.snitt % to lågaste Reell endring 8.til 9.kl Reell endring 5.til 9.kl Gj.snitt % to lågaste Lesing 3,8 7% -0,1 0,3 3,4 18% Rekning 4,0 7% -0,1 0,2 3,4 18% Eksamen 10.kl: Karaktersnitt Avvik standp. og eksamen Engelsk 3,65 +0,47 Norsk h.mål 3,50 +0,11 Norsk s.mål 3,13-0,75 Fullført og bestått videregående opplæring (Vg3 eller fag-/svenneprøve) Årgang/år etter Skulen Hå Nasjonalt u.skulen f /5 år 71,8% 64,6% 67,8% f /5 år 68,9% 61,2 % 66,2% f /4 år 75,6% 60,2% 60,7% Kommentar: Fagleg : Nasjonale prøver: Resultata på nasjonale prøvar synar at elevane har gode resultat samanlikna med nasjonalt snitt når dei starter i 5.klasse. Dette har vore ein trend dei siste åra. Samstundes syner resultata over tid at elevane i 8. og 9.klasse har større framgang frå 5.kl til 8. og 9. kl enn gjennomsnittet i landet. 8. klasse har varierande framgang frå 5.klasse i dei ulike faga. Noko skuldast at dei hadde svært gode resultat i rekning i 5.klasse, men var rett over og rett under nasjonalt gjennomsnitt i lesing og engelsk. Trinnet har vore krevjande sosialt alt frå 5. klasse, slik at lærarane har brukt mykje energi og tid på andre oppgåver enn fagleg læring. 9.trinn har svært gode resultat. Korrigert for endring i elevtalet på trinnet, er det likevel ei svak tilbakegang frå 8.klasse. Tala syner likevel at det har vore god læring og framgang frå 5.klasse. Eksamensresultata i 10.klasse; Resultata i 10.klasse er samla sett betre enn forventa. Elevane har synt god innsats inn mot eksamen og gjort sitt beste. På engelsk gav det seg utslag i at nær halvparten av elevane gjekk opp i karakter. I norsk var resultata meir varierande, der spriket i kva den einskilde elev fekk i hovudmål og sidemål synte stor variasjon. Tradisjonelt gjer våre elever det relativt betre på sidemål enn landssnittet, men denne gonga er det hovudmål som har best resultat. Omlegging av eksamensoppgåver i norsk kan vere ei forklaring, der oppgåvesetta har fått kritikk for å vere for krevjande på første del. Resultata opp mot landsnitt har vi ikkje nøyaktig no, men dei er rett rundt landssnitt. Noko som er ei bra utvikling frå 5. klasse til 10. klasse.

9 Samla sett er skulen godt nøgd med dei faglege resultata, og særleg at vi over tid kan syne til reell framgang samanlikna med eit nasjonalt snitt. At vi kan syne til gode faglege resultat over tid, meiner vi har fleire årsaker; Vi har ei teamorganisering der lærarane får konsentrere seg om fag dei er interesserte i og har god fagleg kompetanse. Vi har ein grunnorganisering som gjer at lærarane kan vere fleksible og møte elevane sine faglege behov. Knappe ressursar vert difor godt utnytta. Vi har dyktige lærarar, og det er liten utskifting av lærarar. Vi meiner og å sjå at skulen si satsing på rådgjeving kombinert med praktiske tilbod til elevane på dei eldste trinna, gjer elevane meir bevisste og motiverte for å gjere ein innsats for å kome inn og gjennomføre vidaregåande skule. Overgang og gjennomføring av vidaregåande skule; I samband med at Jærskulen har kjøpt inn dataprogrammet Puls, kan vi no sjå korleis våre elever klarer seg når dei kjem over i vidaregåande skule. Særleg interessant er det å sjå kor mange som fullfører og består etter 4-5 år etter avslutta grunnskule. Måleindikatoren som vert nytta nasjonalt for om elevane har gjennomført, er etter 5 år. Resultata vi har er få, men dei tre åra vi har syner eit betre resultat enn både landssnitt og kommune. Desse trinna har heller ikkje hatt like omfattande opplegg med praktisk opplæring som vi har no. Difor vil dette vere ein interessant indikator framover for å sjå om vår vektlegging gir eit betre resultat. Sosialt. Resultat: Vi har vald å presentere samleresultat for heile skulen i staden for å bruke resultata frå 7. og 10.klasse som vert presentert i Skuleporten. Vi får då eit større talmateriale, og det vil vere lettare å samanlikne resultata over tid. Det er variasjonar mellom trinna. Desse variasjonane vert drøfta med kvart trinn og i rådsorgana rett etter at undersøkingane er gjennomførde. Nasjonalt - 5. Jærskulen - 5. Hå kommune 5. Vigrestad Storskule 5. trinn (13-14) 3.3 Elevdemokrati og medvirkning 2.3 Mobbing på skolen 3,55 3,43 3,31 3,57 4,73 4,71 4,61 4,64 Kommentar: Vi scorar om lag som landssnitt på medverknad, og over kommunen. Dette er ein framgang frå tidlegare år. Noko som kan ha medverka til framgangen, kan vere at alle trinna hadde eit bevisst arbeid med å lage klassereglar i byrjinga av skuleåret. Mobbing er om lag som landssnitt, og har fått fargekode grøn i programmet Puls, noko som indikerer at resultata er bra. Når vi går bakom tala, ser vi at vi har prosentvis mindre elevar som svarer at dei vert mobba dagleg eller kvar veke enn landsnitt og kommunen (2,9% på skulen mot 3,4% på landsnitt og 4,7% i kommunen). Vi har derimot fleire enn landsnitt som svarer at dei vert mobba 2-3 gonger i månaden.

10 PRINSIPP 2 SAMARBEIDET MELLOM HEIM OG BARNEHAGE/SKULE STØTTAR OPP UNDER LÆRING OG UTVIKLING Kommentarar: Samarbeidet mellom heim og skule er etter skulen sitt syn godt. Elevane gir og uttrykk for at heimane støtter opp om skulen. Nasjonalt - 5. Jærskulen - 5. Hå kommune 5. Vigrestad Storskule 5. trinn (13-14) 6.1 Støtte hjemmefra 4,19 4,16 4,1 4,17 Skulen har skriftlege halvårsvurderingar som foreldra får heim før utviklingssamtalen vår og haust. Kontaktlærarane gir uttrykk for at samtalane fungerer betre etter ordninga vart innførd. Dei fleste foreldra er godt budde, og har sett gjennom vurderingane før dei møter. Å få til eit godt og informativt innhald i alle fag til kvar elev, er utfordrande når det læraren skriv i kvart fag ikkje skal vere for langt. Likevel meiner vi at kvaliteten har vorte betre etter kvart. Desse samtalane er minimumskontakten mellom heim og skule. Kontakt utover dette vert avtalt individuelt for kvar elev ut i frå behova. På dei fleste trinna er det fleire elevar som det er regelmessig kontakt med heimen om. For det store fleirtalet av elevar og heimar er samarbeidet bra, og på eit fornuftig. Samstundes ser vi at vi lukkast best med elevar som av ein eller anna grunn har vanskar på skulen, når vi får til eit tett og tillitsfullt samarbeid med heimen. Eit satsingsområde bør difor vere å kome enda tidlegare på banen og opprette god kontakt med heimane i slike høve. PRINSIPP 3 Læringsmiljø og læremiddel støttar læring Kvart barn/elev møter ro og orden Det er struktur i læringsmiljøet Læringsmiljøet gir rom for mangfald og variasjon Det er god tilgang på læremiddel som er varierte og tilpassa ulike Mål: 1) Elevane er motiverte og arbeider godt 2) Skulen er prega av trivsel, ro og orden 3) Elevane får tilpassa opplæring, og god og relevant tilbakemelding på arbeidet sitt.

11 Resultat; Nasjonalt - 5. Jærskulen - 5. Hå kommune 5. Vigrestad Storskule 5. trinn (13-14) 1.1 Motivasjon 3,84 3,67 3,52 3, Innsats 4,2 4,11 4 4, Trivsel 4,35 4,26 4,09 4, Mestring 3,99 3,94 3,86 3, Vurdering for læring 3,88 3,79 3,69 3, Rådgivning 3,64 3,58 3,45 3, Arbeidsro 3,36 3,33 3,09 3,17 Kommentarar: Motivasjon og arbeidsinnsats. Motivasjon og arbeidsinnsats har same profil som tidlegare år. I sum ligg vi under nasjonalt gjennomsnitt. Vi meiner å sjå haldningsendring på dei eldste trinna på bakgrunn av rådgjeving og bruk av faga utdanningsval og arbeidslivsfag. Ikkje at dei likar skulefaga betre, men at dei ser at det er behov for å gjere ein innsats for å nå framtidsmåla sine. Dette er ei subjektiv oppleving vi som tilsette har, og vi kan ikkje dokumentere det med tydelege endringar i elevane sine svar på elevundersøkinga. Trivsel og ro og orden. Trivselen er og noko under landssnitt, og det er svara på spørsmål om generell trivsel som dreg ned. Trivsel med medelevar syner ikkje same resultat, der er vi meir som landssnittet. Det kan difor sjå ut som at desse svara samsvarer med motivasjon. Vi ser og noko av same profilen i resten av kommunen og i kommunane rundt oss. Etter vårt syn er vi på rett veg når det gjeld organisering og prioriteringar. Hovudutfordringa er å kunne gi eit betre tilpassa tilbod til utfordrande elevar, fagleg og sosialt. Utfordrande elevar er både dei som lager uro og dei som vert stille og «forsvinn». Resultata på arbeidsro er fortsatt låge. Arbeidet med utfordrande elevar meiner vi og her vil ha ein positiv effekt, i tillegg til at vi fortsatt må ha fokus på eit godt samarbeid blant dei vaksne på kvart trinn om god klasseleiing. Tilpassa opplæring. Vi er godt nøgde med resultata som går på «vurdering for læring». Vi scorar om lag som nasjonalt gjennomsnitt. Særleg høgt scorar vi på spørsmåla om tilbakemelding og råd for forbetring. Desse tala er høgare enn nasjonalt gjennomsnitt. Vi har hatt fokus på dette dei siste åra, og resultat tydar på at det har gitt endringar i lærarane sin praksis som elevane oppfattar som positivt.

12 PRINSIPP 4 DEI TILSETTE HAR RETT KOMPETANSE OG ER TYDELEGE LÆRINGSLEIARAR Mål: Dei vaksne har god sosial kompetanse, dei bryr seg om barna/elevane og er romslege Dei tilsette held seg oppdatert og søkjer sjølv kunnskap og innsikt i nye område 1) Lærarane/pedagogen har god faglig og didaktisk kompetanse, samt gode relasjonar til elevane/barna og er tydelege leiarar. Kommentarar: På personalundersøkinga har skulen ein høg score på om lærarane meiner dei har tilstrekkeleg kompetanse til dei oppgåvene dei vert sett til. Fagleg har lærarane bare ansvar for fag dei har god kompetanse i. Oppfølging av klassemiljø og den einskilde elev sine behov, samarbeider lærarane og andre tilsette godt om innanfor trinnet. Elevar som er utfordrande sosialt, er til tider krevjande. Dette gjeld både elevar som er utagerande og skaper uro rundt seg, men og elevar som er innadvendte og slit med tilpassing og trivsel. Lærarane har problem med å følgje opp desse elevane så godt vi ønskjer, både fordi det tidsmessig tek tid frå undervisninga, og at problema elevane har ligg delvis utanfor lærarane sitt kompetanseområde. Skulen har difor behov for andre tilsette med spesialkompetanse på sosiale vanskar. Ingvar Sør-Reime rektor Telefon:

Vår ref. Arkivkode Stad/Dato 15/24932 ISR B13 &14 Vigrestad,

Vår ref. Arkivkode Stad/Dato 15/24932 ISR B13 &14 Vigrestad, Vigrestad storskule X - notat Til: Johan Vatne Trond Egil Sunde Vår ref. Arkivkode Stad/Dato 15/24932 ISR B13 &14 Vigrestad, 14.09.2015 Vigrestad storskule årsmelding 2014/2015 «Årsmeldinga» ønskjer vi

Detaljer

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule Utviklingsplan 2016-2017 Skule: Vigrestad storskule Status læringsresultat og læringsmiljø. Utgangspunktet for analysen er dei nasjonale og Jærskulen sine mål; Alle elever skal mestre grunnleggende ferdigheter

Detaljer

HÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE

HÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE HÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE MÅLEKART FOR VIGRE SKULE OG BARNEHAGE - 2009 BAKGRUNN FOR MÅLEKARTET Målekartet til Vigre skule og barnehager er laga på bakgrunn av Balansen! som er Hå kommune sitt

Detaljer

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule Utviklingsplan 2018-2019 Skule: Vigrestad storskule Mål 1: Elevane skal oppleve ein meir praktisk skule der elevane får erfaring med og utvikle sine praktiske talent. a. Elevane skal få bruke sine praktiske

Detaljer

3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING

3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING 3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING PRINSIPP 1 Barna/elevane får eit variert, aktivt og stimulerande tilbod med fokus på læring Kvart barn/elev møter forventningar om

Detaljer

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

Utviklingsplan Lye ungdomsskule Utviklingsplan 2016-2017 Lye ungdomsskule % mobba % mobba Analyse og kommentarar av resultat Olweusundersøkinga 2011-2016 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 Kategori A 5,7 4,8 3,6 2,6 0,9 11/12 12/13 13/14 14/15

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015

Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015 Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015 Bakgrunn / heimel: Opplæringslova 13-10 andre ledd (Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008)) 1 Innleiing Tilstandsrapporten omtalar dei mest sentrale områda innanfor

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule Utviklingsplan skuleåret 2015-2016 Varhaug skule Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Varhaug skule 2.1 Trendutvikling læringsresultat 2.2 Trendutvikling læringsmiljø

Detaljer

Årsmelding for Urhei barnehage

Årsmelding for Urhei barnehage Årsmelding for Urhei barnehage 2014 15 Målekartet byggjer på Prinsippa i «Balansen» og kommunen sin visjon for barnehage, skule, kulturskule og vaksenopplæring: Alle barn/elevar opplever kvar dag læring

Detaljer

MÅLEKART FOR LOEN BARNEHAGE BARNEHAGE VISJON: DET BESTE FOR BARNET-DET BESTE FOR MILJØET

MÅLEKART FOR LOEN BARNEHAGE BARNEHAGE VISJON: DET BESTE FOR BARNET-DET BESTE FOR MILJØET MÅLEKART FOR LOEN BARNEHAGE BARNEHAGE 2013-2014 VISJON: DET BESTE FOR BARNET-DET BESTE FOR MILJØET Målekartet bygger på prinsippa i Balansen og kommunen sin visjon for barnehage, skule, kulturskule og

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven 2014/15.

Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven 2014/15. Sykkylven kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: 23.07.2015 2013/865-8136/2015 Saksbeh.: Steinar Nordmo Saksnr Utval Møtedato Levekårsutvalet 20.08.2015 Kommunestyret Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven

Detaljer

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

Utviklingsplan Lye ungdomsskule Utviklingsplan 2015-2016 Læringsresultat og læringsmiljø Olweusundersøkinga 2010-2015 Kategori A. Elever som er blitt mobba 2-3 gangar i månaden eller meir (Spørsmål 3) Kategori B. Elever som er blitt

Detaljer

Utviklingsplan Skule: Klepp ungdomsskule

Utviklingsplan Skule: Klepp ungdomsskule Utviklingsplan 2017-2018 Skule: Klepp ungdomsskule Bli den beste du kan bli 1. Kort analyse av status a) Læringsmiljø I tillegg til vår eigen mobbelogg som ikkje er anonym og som vi gjennomfører to gonger

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Skule: Undheim «Mot til å meina, lyst til å læra. Tryggleik og trivsel.»

Utviklingsplan skuleåret Skule: Undheim «Mot til å meina, lyst til å læra. Tryggleik og trivsel.» Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Skule: Undheim «Mot til å meina, lyst til å læra. Tryggleik og trivsel.» Undheim skule med oppsummering av læringsresultat og læringsmiljø: Undheim skule har i skuleåret

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Orstad skule. Ein trygg stad å vera, ein god stad å læra

Utviklingsplan skuleåret Orstad skule. Ein trygg stad å vera, ein god stad å læra Utviklingsplan skuleåret 2018-2019 Orstad skule Ein trygg stad å vera, ein god stad å læra Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Orstad skule 2.1 Trendutvikling

Detaljer

Utviklingsplan for Vigrestad skule. Dagfrid Bekkeheien Skrettingland

Utviklingsplan for Vigrestad skule. Dagfrid Bekkeheien Skrettingland Utviklingsplan 2015 2016 for Vigrestad skule Dagfrid Bekkeheien Skrettingland Vigrestad skule Kort oppsummering av status læringsresultat og læringsmiljø Læringsresultat: Satsingsområda for Vigrestad skule

Detaljer

- perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen. for Balestrand kommune

- perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen. for Balestrand kommune - perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen 2011 for Balestrand kommune I n n h a l d 1. Innleiing s.2 2. Resultat/læringsutbyte s. 3 3. Gjennomføring i vidaregåande opplæring s.

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Orstad skule. Ein trygg stad å vera, Ein god stad og læra

Utviklingsplan skuleåret Orstad skule. Ein trygg stad å vera, Ein god stad og læra Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Orstad skule Ein trygg stad å vera, Ein god stad og læra Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Orstad skule 2.1 Trendutvikling

Detaljer

ÅRSMELDING VIGRESTAD SKULE 2013-2014

ÅRSMELDING VIGRESTAD SKULE 2013-2014 ÅRSMELDING VIGRESTAD SKULE 2013-2014 PRINSIPP 1 Barna/elevane får eit variert, aktivt og stimulerande tilbod med fokus på læring 1. Opplæringa er allsidig og legg vekt på a. Høgt fagleg nivå b. Utvikling

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet

Utviklingsplan skuleåret Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet Innleiing Utviklingsplanen synar korleis skulen vil vidareutvikla det pedagogiske arbeidet og i kva retning skulen

Detaljer

Elevundersøkinga 2016

Elevundersøkinga 2016 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Undarheim skule (Høst 2016)_1 18.11.2016 Elevundersøkinga 2016 Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Prikkeregler De som svarer

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule Utviklingsplan skuleåret 2014-2015 Varhaug skule Tidlegare har Hå kommune i større grad vedteke utviklingsområder (satsingsområder) for skulane. Frå og med skuleåret 2014/2015 vil det vere skulane sjølv

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Innhald Innleiing s. 3 Oppsummering av læringsmiljø og læringsresultat s. 3 Kartlegging 1.-3.trinn s. 4 Prioriterte utviklingsområder

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN Bø skule

UTVIKLINGSPLAN Bø skule UTVIKLINGSPLAN 2018-2019 Bø skule 1.0 Mål... 3 1.1 Lesing... 3 1.2 Inkluderande og trygt skulemiljø... 3 2.0 Nå-situasjonen ved Bø skule... 3 2.1 Nå-situasjonen knyta til lesing... 3 2.2 Nå-situasjonen

Detaljer

KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR

KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR Sveio kommune KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR 2010-2013 FORORD Plan for kvalitetsutvikling skular og barnehagar 2010-2013 har fokus på retning og målsettingar for arbeidet i området i perioden 2010-2013.

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN ONSDAG VURDERING, FRÅVER, VALFAG MM.

FORELDREMØTE 8. TRINN ONSDAG VURDERING, FRÅVER, VALFAG MM. FORELDREMØTE 8. TRINN ONSDAG 12.03.13 VURDERING, FRÅVER, VALFAG MM. Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive

Detaljer

Utviklingsplan Frøyland Ungdomskule

Utviklingsplan Frøyland Ungdomskule Utviklingsplan 17-18 Frøyland Ungdomskule Innhald INNHALD... INNLEIING... 3 RESULTAT 1-17... LÆRINGSRESULTAT... SKRIFTLEG EKSAMEN... NASJONALE PRØVAR... 5 LÆRINGSMILJØ... 8 ELEVUNDERSØKINGA... 8 OLWEUSUNDERSØKINGA...

Detaljer

Arsmelding Valen skule

Arsmelding Valen skule Arsmelding 2015. 1. Presentasjon av verksemda: har 116 elevar. Det er 22 tilsette på verksemda. Rektor, 15 lærarar, 7 assistentar og ei merkantil i 30% Stillingane dekkjer til saman 1817% stilling. Derav

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Utviklingsplan skuleåret 2016-2017 Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Innhald Innleiing s. 3 Oppsummering av læringsmiljø og læringsresultat s. 3 Prioriterte utviklingsområder for skulen s.

Detaljer

Nasjonal dugnad. Prosjektleiar overgangsprosjektet Sissel Espe

Nasjonal dugnad. Prosjektleiar overgangsprosjektet Sissel Espe Nasjonal dugnad Prosjektleiar overgangsprosjektet Sissel Espe -gjennomføring i vidaregåande skule Overgangsprosjektet Oppfølgingsprosjektet Statistikkprosjektet-Gjennomføringsbarometeret Prosjektleiar

Detaljer

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettleie og behandle søknader Rettleie og vurdere rettar Rettleie om retten til grunnskoleopplæring Kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring

Detaljer

Kvalitetsmelding Lomsskulen. Mai 2017

Kvalitetsmelding Lomsskulen. Mai 2017 Kvalitetsmelding Lomsskulen Mai 2017 1 Innhald 1 INNLEIING...3 2 SAMANDRAG...3 2.1 Elevar og undervisningspersonale...3 2.2 Læringsmiljø...3 2.3 Læringsresultat...3 2.4 Gjennomføring...3 3 ELEVAR OG UNDERVISNINGSPERSONALE...4

Detaljer

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

Utviklingsplan Lye ungdomsskule Utviklingsplan 2017-2018 Side 2 av 15 Innhald Innleiing... 4 Analyse og kommentarar av resultat... 5 Olweusundersøkinga... 5 Elevundersøkinga Fordelt på periode 2012-2017... 6 1. Motivasjon... 6 2. Trivsel...

Detaljer

Årsmelding Bjorøy skule 2016

Årsmelding Bjorøy skule 2016 Årsmelding Bjorøy skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Årsmelding Tellnes skule 2017

Årsmelding Tellnes skule 2017 Årsmelding Tellnes skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING ETAT FOR SKULE OG BARNEHAGE 2013-2015 Innhald 1. Bakgrunn 2. Visjon 3. Verdiar 4. Hovudfokus 5. Forbetringsområda 6. Satsingsområda Klepp kommune Vedteken av Hovudutvalet for

Detaljer

Fellesmøte 20.februar

Fellesmøte 20.februar Fellesmøte 20.februar 2018 09.00-14.00 09:00 Kvalitet og utvikling i Jærskulen 2017 10:30 Næring og læring i utvikling og endring 12:00 Praksisforteljingar 13:10 Kva har me høyrt, sett og lært? Velkommen

Detaljer

Hovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er:

Hovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er: Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane 2012-2013 Dokumenttype: Godkjend av: Gjeld frå: Tal sider: 5 Styringsdokument Opplæringsdirektøren Skoleåret 2012-13

Detaljer

Referat frå FAU møte ved Tjødnalio skule, tysdag kl.18.00

Referat frå FAU møte ved Tjødnalio skule, tysdag kl.18.00 Referat frå FAU møte ved Tjødnalio skule, tysdag 09.02.2016 kl.18.00 Desse møtte: 1.tr: 2.tr. 3.tr: 4.tr: 5.tr: 6.tr: Kari Aasheim Ann kristin Heggøy for Kjersti Valvatne Terje valvatne Tormod Almås Ajnur

Detaljer

Foreldreundersøking Drøfting i grupper Om læringsarbeidet på skulen Permisjonar frå opplæringa Diverse. Haugland, 16.

Foreldreundersøking Drøfting i grupper Om læringsarbeidet på skulen Permisjonar frå opplæringa Diverse. Haugland, 16. Foreldreundersøking Drøfting i grupper Om læringsarbeidet på skulen Permisjonar frå opplæringa Diverse Haugland, 16. september 2015 2 36 spørsmål på nett Skala 1 til 6 Indeks 1=0, 6=100 35 svar, svarprosent

Detaljer

FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10. Elevvurdering, eksamen og klagebehandling

FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10. Elevvurdering, eksamen og klagebehandling FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10 Elevvurdering, eksamen og klagebehandling Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis

Detaljer

Årsmelding skuleåret 2015/2016

Årsmelding skuleåret 2015/2016 Årsmelding skuleåret 2015/2016 Herøy vidaregåande skule Årsmeldinga si behandling: - Orienterings- og drøftingsmøte med dei tillitsvalde den 05.10.16 - Elevråd den 06.10.16 - Skuleutvalet den 29.09.16

Detaljer

Skulebesøket vart avslutta med utviklingssamtale mellom fylkesdirektør og rektor.

Skulebesøket vart avslutta med utviklingssamtale mellom fylkesdirektør og rektor. Side 1 av 6 Opplæringsavdelinga Notat Sakshandsamar: Bekka Skaasheim E-post: bekka.skaasheim@sfj.no Tlf.: 57 65 62 10 Vår ref. Sak nr.: 13/6104-2 Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr. 4160/14

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 BRUKARAR -Utviklingssamtalar, og framovermeldingar Lærarane og assistentane Resultat: 3.2 eller betre i elevundersøkinga Elevane opplever fagleg rettleiing

Detaljer

1. Beskriv målet/måla

1. Beskriv målet/måla 1. Beskriv målet/måla Utviklingsområde for 2018-2019 Vigrestad skule har etter analyse av data og vurdering av undersøkingar, trendar og tilbakemeldingar kome til at våre satsingar for komande skuleår

Detaljer

BØ SKULE SIN STRATEGIPLAN SKULEÅRET 17/18

BØ SKULE SIN STRATEGIPLAN SKULEÅRET 17/18 BØ SKULE SIN STRATEGIPLAN SKULEÅRET 17/18 BØ SKULE SIN STRATEGIPLAN HAUSTEN 2017-18 «Samarbeid, Kontinuerleg framgang, Omsorg SKO deg for livet!» Eleven si faglege resultat ligg stabilt på eller over landsgjennomsnittet

Detaljer

Heilt einig. Litt einig

Heilt einig. Litt einig Trivsel Korkje eller u u u Barnet mitt trivst på skolen Barnet mitt har medelevar å være saman med i friminutta https://elfu.udir.no/administrasjon/order/preview.aspx?acid=1003&sid=364&bid=124660&did=1933&roleid=57&ugid=861002&qid=0&aid=0&lid=1&demo

Detaljer

Dette notatet baserer seg på dei oppdaterte tala frå dei tre siste åra. Vi ønskjer å trekke fram følgjande:

Dette notatet baserer seg på dei oppdaterte tala frå dei tre siste åra. Vi ønskjer å trekke fram følgjande: Elevanes val av framandspråk i vidaregåande skule Nasjonalt senter for framandspråk i opplæringa - Notat 6/216 Utdanningsdirektoratet har publisert fagvala til elevar i vidaregåande skule for skuleåret

Detaljer

Nasjonal dugnad. Alle gode krefter lokalt og nasjonalt dreg i same retning for å auke gjennomføringa i vidaregåande opplæring

Nasjonal dugnad. Alle gode krefter lokalt og nasjonalt dreg i same retning for å auke gjennomføringa i vidaregåande opplæring Nasjonal dugnad Alle gode krefter lokalt og nasjonalt dreg i same retning for å auke gjennomføringa i vidaregåande opplæring -gjennomføring i vidaregåande skule Overgangsprosjektet Oppfølgingsprosjektet

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen

Detaljer

Svara i undersøkinga vil bli brukte til å forbetre læringsmiljøet på skolen, og vi håper derfor du svarer på alle spørsmåla.

Svara i undersøkinga vil bli brukte til å forbetre læringsmiljøet på skolen, og vi håper derfor du svarer på alle spørsmåla. Spørsmål frå Elevundersøkinga 5.-7. trinn Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivjast på skolen. Det er

Detaljer

Saksframlegg. Kvinnherad kommune

Saksframlegg. Kvinnherad kommune Saksframlegg Saksmappe Saksbehandlar /8- Marit Tarlebø Saksgang Saksnr Utval Møtedato Komite for oppvekst, kultur, idrett Læringsresultat i grunnskulen i Kvinnherad 7- Innstilling frå rådmannen: Komitè

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell 2015 Innhald Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell... 3 1. Innleiing / samandrag... 3 2. Personale... 8 3. Læringsmiljø... 9 4. Analyse av samanhengar... 19

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulane i Stranda 2014

Tilstandsrapport for grunnskulane i Stranda 2014 Tirsdag 14. april, 2015 Tilstandsrapport for grunnskulane i Stranda 2014 Den årlege tilstandsrapporten inngår som ein del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeigaren og har

Detaljer

STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING»

STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING» NASJONAL SATSING STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING» Innføring av valfag Auka fleksibilitet Varierte arbeidsmåtar Eit meir praktisk og relevant ungdomstrinn beherske grunnleggande

Detaljer

Referansar: Saksbehandlar: Dato: Dykkar: Rolf Sandstad

Referansar: Saksbehandlar: Dato: Dykkar: Rolf Sandstad Radøy kommune Sæbø skule Robert Lorang Hansen Referansar: Saksbehandlar: Dato: Dykkar: 06.02.2017 Vår: 16/1621-17/1019 rolf.sandstad@radoy.kommune.no Referat frå møte i SUSMU Sæbø skule Stad: Tid: Sæbø

Detaljer

BRUKARMEDVERKNAD I SULDALSSKULEN OG SFO

BRUKARMEDVERKNAD I SULDALSSKULEN OG SFO BRUKARMEDVERKNAD I SULDALSSKULEN OG SFO Dette heftet er i utgangspunket utarbeida for dei tilsette i Suldalsskulen, men me ønskjer og å auka forståinga til foreldre og føresette, slik at dei og kan vera

Detaljer

Resultat brukarundersøkingar

Resultat brukarundersøkingar Resultat brukarundersøkingar Etne Hausten 2010 Kommuneplanen slår fast at Etne skal vera ein heilskapleg og målstyrt organisasjon. Kommunestyret vedtok i K-sak 048/07 eit målstyringssystem for n og at

Detaljer

Skuleåret 2017/2018.

Skuleåret 2017/2018. Skuleåret 2017/2018 www.fylkesmannen.no/oppland Innhald Innleiing... 3 Kva kan du klage på?... 3 Kven kan klage på karakter?... 3 Når er klagefristen?... 3 Før du klagar... 3 Korleis klagar du?... 3 Kva

Detaljer

Riple skule Skulen sitt arbeid med den faglege og sosiale kompetansen til elevane

Riple skule Skulen sitt arbeid med den faglege og sosiale kompetansen til elevane Strategisk plan Riple skule 2012-2016 1. Skulen sitt verdigrunnlag 2. Skulen sitt arbeid med den faglege og sosiale kompetansen til elevane 3. Skulen sin strategi for utvikling av eigen organisasjon 4.

Detaljer

Lærarsvar A 1. Kva meiner du var den viktigaste årsaka (årsakene) til at vi gjorde dette?

Lærarsvar A 1. Kva meiner du var den viktigaste årsaka (årsakene) til at vi gjorde dette? I skuleåret 2015/16 gjekk vi frå å ha både nynorsk- og bokmålsundervisning kvart semester til å berre bruke ei målform kvart semester og berre vurdere elevane i den eine målforma det semesteret. I samband

Detaljer

Prosjekt Betre Læringsresultat (BLR)

Prosjekt Betre Læringsresultat (BLR) Prosjekt Betre Læringsresultat (BLR) Del av Kvalitetsplanen for Oppvekst og kultur Fokus på læringsresultat 5 til 7-årsperspektiv fram til 2020. Samla bilete av tiltak i barnehage og skule som bidreg til

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst. Plan for vurdering ved Gimle skule

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst. Plan for vurdering ved Gimle skule Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst Plan for vurdering ved Gimle skule 1 Målsetting med planen Alle elever har både pliktar og rettar i opplæringsløpet. Pliktane fastset at elevane skal møte

Detaljer

Årsmelding Malmanger oppvekstsenter, Mauranger skule, Malmanger skule og Mauranger barnehage

Årsmelding Malmanger oppvekstsenter, Mauranger skule, Malmanger skule og Mauranger barnehage Årsmelding 2015. Malmanger oppvekstsenter, Mauranger skule, Malmanger skule og Mauranger barnehage 1. Presentasjon av verksemda: Malmanger oppvekstsenter består av tre einingar: Malmanger skule i Rosendal

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR VEVRING SKULE. Introduksjon. Skulen sin visjon og pedagogiske grunnsyn: «Rom for alle, blikk for den enkelte»

KVALITETSPLAN FOR VEVRING SKULE. Introduksjon. Skulen sin visjon og pedagogiske grunnsyn: «Rom for alle, blikk for den enkelte» KVALITETSPLAN FOR VEVRING SKULE Introduksjon Vevring skule ligg i Naustdal kommune og er ein fådelt skule med elevar på 1. 4. trinn. Skuleåret 2012/2013 er elevane samla i ei klassegruppe. Elevane er delt

Detaljer

OPPLÆRINGSAVDELINGA. Utval Saknr. Møtedato Utval for opplæring og helse

OPPLÆRINGSAVDELINGA. Utval Saknr. Møtedato Utval for opplæring og helse OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2017/416-1 Saksbehandlar: Birthe Andersen Haugen Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Utval for opplæring og helse 07.02.2017 Høyring- endringar i opplæringslova Direkte

Detaljer

Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon

Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon Hovudtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplanar er ein kontinuerleg prosess ved skolen 2. Lærarane forklarer elevane kva

Detaljer

VEDLEGG: TILTAKSPLAN. 6.1 Kompetanseheving hos barn og unge i matematikk

VEDLEGG: TILTAKSPLAN. 6.1 Kompetanseheving hos barn og unge i matematikk VEDLEGG: TILTAKSPLAN 6.1 Kompetanseheving hos barn og unge i matematikk 6.1.1 PROSESSMÅL Skape ein delingskultur mellom barnehage og skule som er fordelaktig for borna begge vegar. Arbeide systematisk

Detaljer

Ørskog kommune Kvalitetsplan for utvikling av oppvekstområdet i perioden Vedteken av Ørskog kommunestyre

Ørskog kommune Kvalitetsplan for utvikling av oppvekstområdet i perioden Vedteken av Ørskog kommunestyre Ørskog kommune Kvalitetsplan for utvikling av oppvekstområdet i perioden 2015 2018 Vedteken av Ørskog kommunestyre 12.02.15 Innleiing Kvalitetsplanen for oppvekstområdet i Ørskog kommune omtalar satsingsområde

Detaljer

Vennegrupper på Høle Barne- og Ungdomsskule

Vennegrupper på Høle Barne- og Ungdomsskule Vennegrupper på Høle Barne- og Ungdomsskule Rettleiar for gjennomføring av vennegrupper på HBUS. «Jo mere vi er sammen» Utarbeida av Arbeidsgruppe 1 ved HBUS 1. Innføring av vennegrupper som strategisk

Detaljer

Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi:

Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi: Gol kommune Internt notat Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi: Årsmelding - Gol ungdomsskule Årsmelding Gol ungdomsskuleskule 2014 (Kultur

Detaljer

vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal

vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal Plan for arbeid med kvalitet i vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal 2010-2014 Kompetanse og kvalitet høyrer framtida til. Som aktiv medspelar satsar Møre og Romsdal fylke på framtida, for det er der

Detaljer

Rådmannsutvalet 26.3.13 Førde

Rådmannsutvalet 26.3.13 Førde Rådmannsutvalet 26.3.13 Førde Sogn og Fjordane Prosjektleiarane Sissel Espe og Inger Marie Evjestad Frå Ny GIV til Gnist Auka gjennomføring i vidaregåande opplæring Prosjektkoordinator Ny GIV Sissel Espe

Detaljer

Vurdering på barnesteget. No gjeld det

Vurdering på barnesteget. No gjeld det Vurdering på barnesteget No gjeld det 2 No gjeld det 1. august 2009 endra ein forskrifta til opplæringslova kapitel 3 Individuell vurdering i grunnskulen og i vidaregåande opplæring. Denne brosjyren gjev

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Giske kommune Ord blir handling Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Vedteken av Giske kommunestyre 12. desember 2013 Innleiing Kvalitetsplanen er Giske kommune sin plan for kvalitetsutvikling

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen

Tilstandsrapport for grunnskulen Tilstandsrapport for grunnskulen Medverknad i utarbeidinga av rapporten Elevar og foreldre (f.eks. dialogmøte) Ja X Nei Organisasjonane Ja X Nei Skolar Ja X Nei Administrasjonen i kommunen/fylkeskommunen

Detaljer

VURDERING. fordi vi stiller krav og vi bryr oss

VURDERING. fordi vi stiller krav og vi bryr oss VURDERING fordi vi stiller krav og vi bryr oss 3 Helsing frå rektor INNHALD Helsing frå rektor Side 3 Skulen sin visjon Side 4 Kva handler vurdering om Side 5 Dette har du som elev plikt til Side 6 Dette

Detaljer

9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane.

9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane. 1 Øystese barneskule Innleiing: September-2012 9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane. Skulen skal aktivt driva eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremja

Detaljer

Kvalitetsmelding for 2014

Kvalitetsmelding for 2014 Kvalitetsmelding for 2014 Oppvekstsektoren i Gulen kommune Gulen oppvekst kvalitet og mangfald Visjon: Samarbeid for utvikling OM KVALITETSMELDINGA UTARBEIDING Kvalitetsmeldinga for 2014 er det som opplæringslova

Detaljer

Årsmelding Misje skule 2018

Årsmelding Misje skule 2018 Årsmelding Misje skule 2018 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Velkommen til fagdag om standpunktvurdering VGS. Molde 2. februar 2017

Velkommen til fagdag om standpunktvurdering VGS. Molde 2. februar 2017 Velkommen til fagdag om standpunktvurdering VGS Molde 2. februar 2017 Innleiing - Bakgrunn for fagdagen 10:00-11:00 - Kva veit vi om status i fylket? - Kort regelverksgjennomgang v/ Fylkesmannen i M &

Detaljer

Giske kommune -historisk og framtidsretta- Kvalitets- og utviklingsmelding for grunnskulen i Giske 2015

Giske kommune -historisk og framtidsretta- Kvalitets- og utviklingsmelding for grunnskulen i Giske 2015 Giske kommune -historisk og framtidsretta- Kvalitets- og utviklingsmelding for grunnskulen i Giske 2015 Innhald Innleiing... 3 Ressursar... 3 Lærartettleik 1.-7. trinn og 8.-10. trinn... 3 Spesialundervisning...

Detaljer

Årsmelding FitjarFagskule Helsefag Eldreomsorg 1-årig fulltid over 2 år.

Årsmelding FitjarFagskule Helsefag Eldreomsorg 1-årig fulltid over 2 år. Årsmelding FitjarFagskule - 01 Helsefag Eldreomsorg 1-årig fulltid over år. Årsmeldinga frå Fitjar fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student-, lærar- og sensorvurderingane som vart

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724. Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg

Detaljer

Årsmelding Knappskog skule 2016

Årsmelding Knappskog skule 2016 Årsmelding Knappskog skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Barnerettane i SKULEN

Barnerettane i SKULEN Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i SKULEN Aktivitetsark med oppgåveidéar og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I AUKRA

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I AUKRA TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I AUKRA Mars 2013 Rådmannen Forord Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa.

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg grunnskoleopplæring har rett til vurdering etter reglane i

Detaljer

Elevane sitt val av framandspråk på ungdomsskulen Nasjonalt senter for engelsk og framandspråk i opplæringa - Notat 12/2018.

Elevane sitt val av framandspråk på ungdomsskulen Nasjonalt senter for engelsk og framandspråk i opplæringa - Notat 12/2018. Elevane sitt val av framandspråk på ungdomsskulen 2018-2019 Nasjonalt senter for engelsk og framandspråk i opplæringa - Notat 12/2018 Samanfatning Tala for val av framandspråk blei publiserte av Utdanningsdirektoratet

Detaljer

VELKOMMEN TIL TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE

VELKOMMEN TIL TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE VELKOMMEN TIL TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE Fakta om skulen Ny i 2010 Ca 470 elevar 2014-2015 Ca 60 lærarar og 10 assistentar/b.&u.arb Rektor og 3 avdelingsleiarar Miljøterapeut, rådgjevar og sosiallærar Utvida

Detaljer

Informasjon frå Bore skule skuleåret Nr 2 - Oktober

Informasjon frå Bore skule skuleåret Nr 2 - Oktober Bore Nytt Informasjon frå Bore skule skuleåret 2016 2017 Nr 2 - Oktober Hausten blei finare enn sommaren! Sjølv om ikkje turdagen til Synesvarden var den finaste dagen, så blei det ein gild tur med alle

Detaljer

til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag

til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Bakgrunn for meldinga - KD Nesten alle barn går i barnehage Summen små barn i barnehage har auka betrakteleg seinare åra Trygge barnehagar med høg kvalitet For stor skilnad i kvaliteten på det allmennpedagogiske

Detaljer

God stim! Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2016 Opplæringskonferansen januar 2017

God stim! Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2016 Opplæringskonferansen januar 2017 God stim! Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2016 Opplæringskonferansen 24 25 januar 2017 Et dobbelt samfunnsoppdrag Målet for opplæringa er å ruste barn, unge og vaksne til å møte

Detaljer

Verksemdsplan for Seljord barneskule skuleåret

Verksemdsplan for Seljord barneskule skuleåret Verksemdsplan for Seljord barneskule skuleåret 2015-2016 2007 2008 Visjonen SBSK: Vi trivest på skulen. Vi samarbeider. Vi føler ansvar for kvarandre. Vi søkjer kunnskap. 1 Innhald: 1. Plangrunnlag s.

Detaljer

Informasjon frå Bore skule skuleåret Nr 3 - Januar. Så tar me hoppet over til 2018

Informasjon frå Bore skule skuleåret Nr 3 - Januar. Så tar me hoppet over til 2018 Bore Nytt Informasjon frå Bore skule skuleåret 2017 2018 Nr 3 - Januar Så tar me hoppet over til 2018 Enno eit år er lagt bak oss og me skal ta til på eit nytt halvår i skulen. Me ønskjer alle eit godt

Detaljer

Mal for tilstandsrapport 2015/16 vil følgje prioriteringane i Styringsdokument Det vil bli utarbeidd ein ny mal neste skuleår.

Mal for tilstandsrapport 2015/16 vil følgje prioriteringane i Styringsdokument Det vil bli utarbeidd ein ny mal neste skuleår. Mal for tilstandsrapport 2015/16 vil følgje prioriteringane i Styringsdokument 2013-2015. Det vil bli utarbeidd ein ny mal neste skuleår. Namn på skulen: Tal elevar skuleåret 2015/16: 1 Hovudmål: Auka

Detaljer

Kvalitet og utvikling i Jærskulen 2016

Kvalitet og utvikling i Jærskulen 2016 Kvalitet og utvikling i Jærskulen 2016 2 Innleiing Felles tilstandsrapport for 2016 Opplæringslova krev at det skal utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskuleopplæringa, og at denne rapporten

Detaljer

Vedtatt i Skulemiljøutvalet

Vedtatt i Skulemiljøutvalet Vedtatt i Skulemiljøutvalet 17.11.2010 FELLES ORDENSREGLEMENT FOR SKULANE I VINDAFJORD 1. Lovheimel Ordensreglementet er heimla i 1. Opplæringslova, 2-9: Kommunen skal gi forskrifter om ordensreglement

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Utdrag frå Opplæringslova: Kapittel 9a. Elevane sitt skulemiljø 9a-1. Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt

Detaljer