Foreldreundersøking Drøfting i grupper Om læringsarbeidet på skulen Permisjonar frå opplæringa Diverse. Haugland, 16.

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Foreldreundersøking Drøfting i grupper Om læringsarbeidet på skulen Permisjonar frå opplæringa Diverse. Haugland, 16."

Klaus Henriksen
7 år siden
Visninger:

2 Foreldreundersøking Drøfting i grupper Om læringsarbeidet på skulen Permisjonar frå opplæringa Diverse Haugland, 16. september

3 36 spørsmål på nett Skala 1 til 6 Indeks 1=0, 6= svar, svarprosent 43 % Kvart svar utgjer 3 % Foreldra var mykje mindre tilfreds enn foreldra på barneskulane i Bergen. Foreldra til gutane mindre tilfredse Foreldra på trinn mindre tilfredse Mai/juni 18 (+5) spørsmål på papir Skala 1 til 6 Indeks 1=0, 6= svar, svarprosent 84 % Kvart svar utgjer 1,5 % Foreldra var tilfreds i omtrent same grad som foreldra på barneskulane i Bergen. Foreldra til gutane mindre tilfredse Foreldra på og omtrent like tilfredse September Haugland, 16. september

trinn mindre tilfredse Mai/juni 18 (+5) spørsmål på papir Skala 1 til 6 Indeks 1=0, 6=100 67 svar, svarprosent 84 % Kvart svar utgjer 1,5 %

4 Høgast vurdert: «Barnet mitt trives på skolen» 70 (-12) «Jeg har inntrykk av at skolen jobber med å gi elevene tillit til egne evner» 66 (-9) «Jeg har inntrykk av at undervisningen holder et godt faglig nivå» 66 (-10) «Skolen utvikler barnets leseferdigheter på en god måte» 66 (-10) Mai/juni Høgast vurdert «Barnet mitt trives på skolen» 86 (+4) «Skolen oppfordrer foreldre til å ta del i elevenes leseopplæring» 83 (+2) «Læreren bidrar til til å skape et godt klassemiljø gjennom tydelig klasseledelse» 77 (+1) September Haugland, 16. september

66 (-10) Mai/juni Høgast vurdert «Barnet mitt trives på skolen» 86 (+4) «Skolen oppfordrer foreldre til å ta del i elevenes leseopplæring»

5 Størst positivt avvik: Mai/juni Størst positivt avvik: «Skolen spiller en viktig rolle i utviklingen av barnets digitale ferdigheter» 69 (+5) «Jeg har inntrykk av at skolen jobber systematisk med å utvikle barnets sosiale ferdigheter» 75 (+5) «Barnet mitt trives på skolen» 86 (+4) «Skolen oppfordrer foreldre til å ta del i elevenes leseopplæring» 83 (+2) September Haugland, 16. september

systematisk med å utvikle barnets sosiale ferdigheter» 75 (+5) «Barnet mitt trives på skolen» 86

6 Størst negativt avvik: «Skolen stimulerer barnet til å få lyst til å skrive egne tekster» 45 (-20) «Læreren bidrar til å skape et godt klassemiljø..» 57 (-19) «Jeg får den informasjonen jeg trenger om skolens daglige drift» 56 (-18) «Skolen oppfordrer foreldre til å ta del i elevenes leseopplæring» 63 (-18) «Skolen gjøre en god innsats for å begrense mobbing» 55 (-18) Størst negativt avvik: «Foreldre blir tatt med på råd om skolens daglige drift» 49 (-11) «Jeg får den informasjonen jeg trenger om skolens daglige drift» 67 (-7) Det er god kommunikasjon mellom meg og barnets kontaktlærer om barnets trivsel 74 (-5) Mai/juni September Haugland, 16. september

«Skolen gjøre en god innsats for å begrense mobbing» 55 (-18) Størst negativt avvik: «Foreldre blir tatt med på råd om skolens daglige drift» 49 (-11) «Jeg får den

7 Kva opplever de er bra med Haugland skule? Korleis kan skulen fremje trivsel og avgrense mobbing? Kva kan dei føresette gjere for å fremje trivsel og avgrense mobbing? På kva måte meiner de at skulen best mogeleg skal leggje til rette for utvikling av kvar elev sine faglege og sosiale kompetansar? Korleis kan dei føresette bidra i barna si læring? Kva informasjon ønskjer de frå skulen? Korleis ønskjer de denne informasjonen? I kva saker ønskjer de å bli tatt med på råd om skulen si daglege drift? På kva måtar kan lærar/kontaktlærar og dei føresette kommunisere om elevane si faglege utvikling og trivsel? Kva meiner de er det viktigaste skulen må bli betre på? Haugland, 16. september

Korleis kan dei føresette bidra i barna si læring? Kva informasjon ønskjer de frå skulen? Korleis ønskjer de denne informasjonen?

8 SEI IFRÅ OM MANGLANDE: trivsel utfordringar framgang i barnets læringsprosess Haugland, 16. september

9 Sosial læreplan (på skulens nettsider) Sosial kompetanse: empati, samarbeid, sjølvhevding, sjølvkontroll, ansvarskjensle Fire fellestema gjennom året Vennskap og samarbeid Tryggleik Orden, arbeidsro og arbeidsinnsats Respekt Fellesaktivitetar for å skape samhald og lagånd; samlingar, turar, leikedagar, idrettsdag, fadderaktivitetar Aktivitetar i friminutta Rutinar for avdekking og handtering av mistrivsel, konfliktar, plaging, mobbing Haugland, 16. september

Respekt Fellesaktivitetar for å skape samhald og lagånd; samlingar, turar, leikedagar, idrettsdag, fadderaktivitetar

Alle kan lære når dei opplever tryggleik og dersom dei får tilpassa opplæring som står i forhold til deira evner og føresetnadar. Vi lærer når vi reflekterer og er metakognitive.

10 Alle kan lære når dei opplever tryggleik og dersom dei får tilpassa opplæring som står i forhold til deira evner og føresetnadar. Vi lærer når vi reflekterer og er metakognitive. Vi lærer når vi er orientert mot mål og progresjon i læringa. Vi lærer når forkunnskapane blir synlege og knytt opp mot ny kunnskap. Vi lærer ved utviklinga av og aktiv bruk av læringsstrategiar. Vi lærer når vi får råd om korleis vi kan forbetre oss. Vi lærer når vi får utfordringar som gjer at vi strekkjer oss. Vi lærer i kommunikasjon og samarbeid med andre. Vi lærer av opplevingar. Vi lærer når vi får utvikle djupneforståing. Kjelde: Skulens strategiske plan 10

Vi lærer når forkunnskapane blir synlege og knytt opp mot ny kunnskap. Vi lærer ved utviklinga av og aktiv bruk av læringsstrategiar.

11 Haugland, 16. september

12 Haugland, 16. september

13 Kartlegging lesing trinn våren % i bekymringssonen på «Å lese er å forstå» Til forbetring: «Å forstå ord» Kartlegging rekning trinn våren % i bekymringssonen Nasjonale prøver 5. trinn hausten 2014 Resultat rett over landssnitt i lesing (51), rekning (52) og engelsk (52) Haugland, 16. september

Snakk positivt om skulen, elevar, tilsette og foreldre på skulen Vis interesse for barnet sine mål og det som skjer på skulen Få barnet til å tenkje sjølv og til å tenkje på eigen

14 Snakk positivt om skulen, elevar, tilsette og foreldre på skulen Vis interesse for barnet sine mål og det som skjer på skulen Få barnet til å tenkje sjølv og til å tenkje på eigen læring Kva er målet mitt? Korleis kan eg nå målet? Kor langt er eg frå målet? Sei ifrå ved manglande trivsel, utfordringar og framgang i barnets læringsprosess Haugland, 16. september

læring Kva er målet mitt? Korleis kan eg nå målet? Kor langt er eg frå målet?

15 Talet på permisjonssøknadar : av søknadane er på 5 dagar eller meir Permisjonsdagar: 149 Ca. 40% av elevane har søkt om permisjon frå undervisninga Fleire søkjer permisjon for å ta ferie fleire år på rad I dei fleste tilfella har det blitt vurdert at det er forsvarleg for den enkelte elev å få permisjon, medan nokre få har fått avslag Haugland, 16. september

40% av elevane har søkt om permisjon frå undervisninga Fleire søkjer permisjon for å ta ferie

16 «Det er ikkje så farleg om vi tar fri før jul og før sommaren.» Tidsbruk Konsekvensar Den enkelte elev sin progresjon i læringa Gruppa sin progresjon i læringa Læraren brukar tid på å tilpasse undervisninga til elevar som har vore fråverande i 4-10 dagar Kan gå glipp av mål og aktivitetar som skjer i avgrensa periodar Haugland, 16. september

i læringa Læraren brukar tid på å tilpasse undervisninga til elevar som har vore

17 Søk i god tid Søk før de bestiller ferietur Bruk skjema på nett eller meldebok Haugland, 16. september

18 Gå gjennom følgjande saman med ditt/dine barn. (Tilpass etter føresetnadar.) Skulens ordensreglement Trivsels- og ordensplakat Handlingsplan ved mobbing eller mistanke om mobbing Haugland, 16. september

19 Melding om elevfråvær ved sjukdom til skulen sin mobil. Skule- og SFO ruta Ettermiddagsskule 29. september Fritak frå aktivitetar - 2-3a i opplæringslova Informasjon på it s learning og skulen sine nettsider Hugs konsert på laurdag! Haugland, 16. september

september Fritak frå aktivitetar - 2-3a i opplæringslova

20 2-3a. Fritak frå aktivitetar m.m. i opplæringa Skolen skal vise respekt for elevane og foreldra sine religiøse og filosofiske overtydingar og sikre retten til likeverdig opplæring Elevar skal etter skriftleg melding frå foreldra få fritak frå dei delar av undervisninga ved den enkelte skolen som dei ut frå eigen religion eller eige livssyn opplever som utøving av ein annan religion eller tilslutning til eit anna livssyn, eller som dei på same grunnlag opplever som støytande eller krenkjande. Det er ikkje nødvendig å grunngi melding om fritak. Det kan ikkje krevjast fritak frå opplæring om kunnskapsinnhaldet i dei ulike emna i læreplanen Skjema på skulen sine nettsider Haugland, 16. september

melding frå foreldra få fritak frå dei delar av undervisninga ved den enkelte skolen som dei ut frå eigen religion eller eige livssyn opplever som utøving av ein annan religion

Like dokumenter

FORELDREMØTE STORETVEIT SKOLE KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

FORELDREMØTE STORETVEIT SKOLE 27.08.2017 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Rektor, Eli Handeland Avdelingsleder, Lars Skalle Fagopplæring, Knut Bjørkheim Alle elevene på Storetveit skal få oppleve