S T R A T E G I S K P L A N H A U G L A ND SKULE R E V I D E R T A U G U S T

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "S T R A T E G I S K P L A N 2 0 1 2-15 H A U G L A ND SKULE R E V I D E R T A U G U S T 2 0 1 5"

Lisbeth Svanhild Bjerke
8 år siden
Visninger:

1 S T R A T E G I S K P L A N H A U G L A ND SKULE R E V I D E R T A U G U S T SKULENS VERDIGRUNNLAG 1.1 Visjn g verdiar Fr å nå visjnen m LÆRING FOR ALLE, legg vi til grunn følgjande viktige verdiar: TRYGGLEIK, RESPEKT, ENGASJEMENT, UTFORDRINGAR g MESTRING. LÆRING er målet fr alt arbeidet sm skjer på skulen, både fr elevar g vaksne. LÆRING inneber fagleg læring g utvikling av ssial kmpetanse. «LÆRING FOR ALLE» betyr at pplæringa blir tilpassa den enkelte sine føresetnader slik at ALLE får eit gdt læringsutbytte, at ALLE lærer i samarbeid med andre g at ALLE pplever å vere inkludert. TRYGGLEIK dannar grunnlaget fr kvalitet i læringsarbeidet. Arbeid med tleranse, inkludering g gd kmmunikasjn fremmer RESPEKT g er med på å skape g vedlikehalde eit gdt lærings- g arbeidsmiljø. ENGASJEMENT blant elevar g vaksne bidrar til glede g mtivasjn i læringsarbeidet. Elevar g vaksne sm møter UTFORDRINGAR g krav i tråd med den enkeltes føresetnader lærer g utviklar seg. MESTRING gir sjølvkjensle g sjølvtillit g bidrar til meir læring. Kntinuerleg arbeid fr tryggleik, respekt, engasjement, utfrdringar g mestring skal hjelpe ss på vegen mt visjnen m læring fr alle!

2 1.2 Elev- g læringssyn Alle kan lære når dei pplever tryggleik g dersm dei får tilpassa pplæring sm står i frhld til deira evner g føresetnadar. Vi lærer når vi frstår g deltek i eigne læringsprsessar; vi lærer når vi reflekterer g er metakgnitive, vi lærer når vi frstår måla våre g er rientert mt mål g prgresjn i læringa, vi lærer når frkunnskapane blir synlege g knytt pp mt ny kunnskap, vi lærer ved utvikling av g aktiv bruk av læringsstrategiar, vi lærer når vi får tilbakemeldingar sm seier nk m kvaliteten på arbeidet eller prestasjnen g når vi får råd m krleis vi kan frbetre ss. Vi lærer ved mdellering. Vi lærer når vi får utfrdringar sm gjer at vi strekkjer ss. Vi lærer når vi er aktive; vi lærer i kmmunikasjn g samarbeid med andre, vi lærer ved å vere nysgjerrige g når vi utfrskar g prøver ut i aktivt arbeid, vi lærer av pplevingar, vi lærer gjennm bruk av kreative uttrykksfrmer. Vi lærer når vi får utvikle djupnefrståing.

3 Kvalitetskriterium fr læringsarbeidet på Haugland skule På bakgrunn av lvverk, lærerplanar, visjnen vår, verdiane våre, elev- g læringssynet vårt, arbeid med kva frsking viser bidrar til læring g utprøving i eiga undervisning, har vi utarbeidd kvalitetskriterium fr læringsarbeidet på Haugland skule. Vi har tydelege mål g vurderingskriterium, sm elevane kjenner til g frstår. Lærarane mdellerer fr elevane g elevane mdellerer fr kvarandre. Læringsarbeidet varierer mellm samarbeid g individuelt arbeid. Elevane får pne eller nivådifferensierte ppgåver, sm gir utfrdringar fr alle. Oppgåver er knkrete g ikkje fr lange, slik at elevane i størst mgeleg grad kan jbbe sjølvstendig. Frkunnskapane blir gjrt synlege g knytt pp mt ny kunnskap. Vi legg til rette fr at elevane frstår sentrale mgrep i læringsarbeidet. I læringsarbeidet får elevane høve til å vere aktive, utfrske, vere nysgjerrige g bruke kreative uttrykksfrmer. Elevane får gde pplevingar gjennm læringsarbeidet. Feil blir ønskt velkmmen, g elevane tør å ta feil. Elevane får mgelegheit til djupnelæring. Det blir lagt til rette fr at elevane er metakgnitive i læringsarbeidet g at dei får utvikle kmpetanse i metakgnisjn. Elevane reflekterer g er bevisste sine eigne læringsprsessar. Elevane veit kvar dei er, kvar dei skal g kan beskrive eigen framgang. Elevane har fkus på å bli betre enn seg sjølv. Elevane kan vurdere seg sjølv g kvarandre ut frå kriteria. Vi gir ferske tilbakemeldingar g framvermeldingar hvudsakleg på kriteria. Undervegsvurderinga blir gitt før elevane har ferdigstilt arbeidet sitt. Elevane bruker eigenvurdering, tilbakemeldingar g framvermeldingar til å betre kvaliteten på arbeidet sitt g auke læringa. Observasjn g testing/kartlegging blir følgt pp med ferske tiltak. Vi kan dkumentere framgang fr alle elevar. Lærarane samarbeider g deler.

1.3 Slik ønskjer vi at vårt læringsmiljø skal være: Elevar, føresette g tilsette har vre med å utarbeidde ein trivsel- g rdensplakat, sm hengjer i alle klasserm g på SFO.

4 1.3 Slik ønskjer vi at vårt læringsmiljø skal være: Elevar, føresette g tilsette har vre med å utarbeidde ein trivsel- g rdensplakat, sm hengjer i alle klasserm g på SFO. Hvudtemaa på plakaten dannar grunnlag fr nkre av skulens fellestema gjennm året fr å utvikle ssial kmpetanse g eit gdt psykssialt læringsmiljø. Vi bryr ss m kvarandre. Vi seier ifrå dersm nkn blir plaga eller mbba. Vi bruker nettvett. Barn g vaksne har respekt fr kvarandre. Vi helsar på kvarandre. Vi tar vare på skulen. Vi tar vare på miljøet. Vi er presise til timane. Vi har med nødvendige bøker g skrivesaker. Alle har ansvar fr rden i eigne saker, i klassermmet g i garderben. Alle har ansvar fr at det er arbeidsr. Alle har ansvar fr å gjere sitt beste.

5 2. SKULEN SITT ARBEID MED ELEVANE SI FAGLEGE OG SOSIALE KOMPETANSE Oppdatert utgåve: Strategi fr å utvikle elevane si faglege kmpetanse innafr kmmunens satsingsmråde: Skulens mål er at planar g praksis skal vere gjennmgåande g heilskapeleg frå 1. til 7. trinn. Planane g praksisen byggjer på LK-06, lvverk, frsking g erfaring g utprøving med kva sm bidrar til gd læring. Skulens planar dannar grunnlag fr læringsarbeidet g er frpliktande Lesing sm grunnleggjande ferdigheit Mål Elevane lærer ulike lese- g læringsstrategiar g utviklar seg til å blir funksjnelle lesarar. Alle lærarane er leselærarar. Skulen har felles praksis g plan fr lesepplæringa. Tiltak Skulen deltek i kmmunen si satsing på LeseLs frå hausten Kntinuerleg utvikling av skulens praksis. Jamleg felles fkus på lesing sm grunnleggjande ferdigheit. Opplæring av nytilsette. Infrmere g invlvere føresette i lesepplæringa. Kartlegging av elevane si lesekmpetanse, g ppfølging av kartlegginga. Utvikling av ny lese- g skrivepplæringsplan fr Haugland skule Rekning sm grunnleggjande ferdigheit Mål Elevane lærar ulike strategiar fr rekning g læring g pplever betre rekneferdigheiter. Alle lærarane er reknelærarar. Skulen har felles praksis fr reknepplæringa. Tiltak Skulen deltek i kmmunen si satsing på Regnebyen frå hausten Kntinuerleg utvikling av skulens praksis. Jamleg felles fkus på rekning sm grunnleggjande ferdigheit. Infrmere g invlvere føresette i reknepplæringa. Kartlegging av elevane si reknekmpetanse, g ppfølging av kartlegginga. Opplæring av nytilsette.

6 2.2 Strategi fr å utvikle elevane sin ssiale kmpetanse Mål Utvikle empati, samarbeidsferdigheiter, sjølvhevding, sjølvkntrll g ansvarskjensle. Skape samhald, trivsel g eit gdt læringsmiljø. Tiltak Utvikling av ein tiltaksplan fr ssial kmpetanse g eit gdt psykssialt læringsmiljø. Invlvere elevar g føresette i arbeidet fr eit gdt læringsmiljø. 2.3 Skulen sine eigne pririterte satsingsmråde Skulens eigne pririterte satsingsmråde skal støtte utviklinga av kmmunens pririterte fagmråde g elles elevane si læring Tilpassa pplæring g spesialundervisning Mål Elevane pplever tilpassa pplæring g spesialundervisning bygd på eigne evner g føresetnadar. Tiltak Kntinuerleg utvikling av skulens praksis. Jamleg felles fkus på tilpassa pplæring g spesialundervisning. Knytte tilpassa pplæring g spesialundervisning pp mt arbeidet med lesing g rekning. Samarbeid med PPT g heimane Vurdering fr læring Mål Elevane pplever kntinuerlege tilbakemeldingar g framvermeldingar g gjer eigenvurderingar, sm dannar grunnlag fr vidare læring. Tiltak Kntinuerleg utvikling av skulens praksis. Jamleg felles fkus på vurdering fr læring. Knytte vurdering fr læring pp mt arbeidet med lesing g rekning.

7 2.3.3 Klasseleiing Mål Dei vaksne sørgjer fr gde relasjnar mellm elevar g mellm elevar g vaksne. Dei vaksne etablerer strukturar g rutinar, sm dannar grunnlag fr eit trygt g stabilt læringsmiljø. Dei vaksne utøver gd læringsleiing, slik at alle elevar pplever eit best mgeleg læringsutbytte i tråd med eigne evner g føresetnadar. Tiltak Kntinuerleg utvikling av skulens praksis. Jamleg felles fkus på klaseleiing Knytte klasseleiing pp mt arbeidet med lesing g rekning.

8 3. SKULENS STRATEGI FOR UTVIKLING AV EIGEN ORGANISASJON 3.1 Skulen sm lærande rganisasjn Mål Utvikle effektive team der aktiviteten er retta mt elevane si læring g utvikling av felles undervisningspraksis. Kntinuerleg frbetring av praksis i eit prfesjnelt læringsfellesskap. Tiltak Utviklingsarbeid i ulike team; heile persnalet, heile lærarkllegiet, trinnsteam, trinnsteam, SFO-team, leiarteam, administrasjnsteam. Fkus på møteinnhald: relevante tema, priritering av saker, bruk av faglitteratur g frsking, erfaringsdeling, refleksjn, ulike arbeidsmåtar (t.d. lærande møte, førelesning, samarbeid/individuelt arbeid), planlegging g evaluering av undervisning i grupper, felles blikk på g analyse av læringsresultat Fkus på møtestrukturar; førebuing, møtetidspunkt, møtestad, agenda, referatskriving. 3.2 Evaluering av skulens strategiske plan Skulens strategiske plan skal evaluerast ved slutten av kvart skuleår. Det blir utarbeidd tiltak fr kvart skuleår med bakgrunn i den strategiske planen. Disse tiltaka blir evaluert minst kvart halvår.

Like dokumenter

Tiltaksplan for Haugland skule Skuleår:

Tiltaksplan for Haugland skule Skuleår: Tiltaksplan fr Haugland skule Skuleår: 2014-15 Haugland skules hvudmål i 2014-15 er gde bestillingar, vurdering fr læring g tilpassa pplæring i læringsarbeidet generelt g i lese- g reknepplæringa spesielt.