FOKUS-virksomhetenes arbeid med flerspråklige barn og ungdommer

Transkript

1 FOKUS-virksmhetenes arbeid med flerspråklige barn g ungdmmer NAFOs Østfldknferanse Observasjn g samtaler fra Kjølberg, Os, Malakff g Verket skler, tspråklige lærere g FRIS i Østfld, Kulås g Prestenga barnehager, samt inspirasjn fra Silviagårdens Förskla g Fjärdingsklan i Brås Førstelektr Odd Eriksen, Høgsklen i Østfld

2 Nye utfrdringer fr lærere Der hvr flk tidligere pplevde en nær sammenheng mellm ett gegrafisk sted g egen kultur, vil den glbaliserte verden føre med seg utviklingen av en transnasjnal bevissthet, der en persns bilde av verden hviler på tilhørighet til flere steder (Kjelstadli, 2007) Utfrdringen fr lærere vil være å bidra til at elever med ulik kulturell bakgrunn pplever støtte i sine frsøk på å bruke sin samlede kulturelle kapital til å erverve seg den ssiale kmpetansen sm kan bringe dem helskinnet gjennm de vanskelige lærings-g ssialiseringsprsessene i dagens Nrge

3 Barnas histrie er viktig Fundamentet fr å skape en trygg identitet, ligger i at barnet møter respekt fr sin persnlige histrie, samtidig sm det støttes i sine frsøk på å tilegne seg nye kulturelle kder Barnet må frstå seg selv før det kan frstå verden, på samme måte sm læreren gså må kjenne elevens persnlige histrie fr å frstå elevens handlinger i læringssituasjnen

4 Prblemstillingen fr prsjektet Hvrdan pplever ansatte g ledelse ved FOKUS-virksmhetene i Østfld utfrdringene knyttet til at sklen/barnehagen har relativt mange flerspråklige barn g unge i sitt miljø?

5 Om prsjektet Sklebesøk med litt bservasjn g individuelle eller gruppeintervjuer på de fem FOKUS-sklene i Østfld Barnehagebesøk med intervjuer på de t FOKUS-barnehagene i Østfld Jeg har snakket med: 3 barnehagelærere g 1 pedaggisk leder 1 fagarbeider (i barnehage) med tspråklig bakgrunn 1 styrer g 1 assisterende styrer 15 «nrske» lærere 6 tspråklige lærere ( I samarbeid med Ragnar Arntzen, HiØ) 5 skleledere 2 sklekrdinatrer I tillegg litt bservasjn g samtaler med skleleder, barnehageansatte i Brås Metden har vært semistrukturerte intervju, der mine ntater er etterkntrllert av infrmantene Alle sklene har fått en egen tilbakemelding med mine kmmentarer

6 Dette snakket vi m Hva er hvedutfrdringer i hverdagen nå? Hva kjennetegner det flerkulturelle miljøet ssialt g læringsmessig g hva tenker de ansatte m sin FOKUS-status? Samarbeidet med de tspråklige lærerne? Samarbeidet mellm sklen/barnehagen g de flerspråklige hjemmene? Utfrdringer framver?

7 Utfrdringer i sklehverdagen Atferd i klassen, målene m tilpasset pplæring, tilrettelegge et gdt læringsmiljø g utøve gd klasseledelse Flerspråklighet er én av mange utfrdringer knyttet til å sikre tilpasset pplæring En mangfldig sklekultur er hverdagen, g læreplanenes mål fr alle elever er mer i fkus enn hvilket land elevene eller freldrene kmmer fra Knflikter g ur er mer knyttet til individer enn grupper individuelle frskjeller på tvers av kulturer Likevel: Viktig å skape gd kvalitet på nrskpplæringen fr flerspråklige elever språket sm læringsredskap! Nyankmne elever Førsteklassinger sm kan lite nrsk

8 Utfrdringer i barnehagehverdagen Se alle barna g rganisere aktiviteter g ressurser sm når alle Skape en gd, felles kultur fr alle i barnehagen Sikre nk ressurser til språkstimulering fr flerspråklige barn Organisere fleksible løsninger fr å utnytte kmpetansen til assistenter g fagarbeidere med tspråklig bakgrunn Synliggjøre at kulturmangfldet er en styrke Skape gde verganger til sklen

9 Sklenes samarbeid med familiene Utgangspunkt: Ulike freldre har ulike behv! Kulturell bakgrunn, skleerfaring g kjennskap til nrsk skle avgjør hvrdan samarbeidet må legges pp Gde erfaringer med hmgene freldremøter g frmøter i nen situasjner, men..andre ganger er det bedre med deltakelse i vanlige møter, men med støttepersner fra eget språkmiljø..uansett: Lag ikke så lange g kmpliserte møter! Gd planlegging g framdrift er bra! Tspråklige lærere eller andre lærere må aktivt infrmere g mtivere freldre til deltakelse i sklens liv møter, samtaler, arrangementer men de er med sm medlærere, ikke tlker

10 Barnehagens samarbeid med familiene Familiene har ulike behv g de må møtes der de er Freldrene kan hjelpe til med mrsmålsstøtte g medvirke i utviklingen av barnehagen Den direkte kmmunikasjnen med freldrene i garderben er viktigst her må begge parter vervinne språkbarrierene, g dette styrker relasjnene Freldremøter bør være krte, praktiske g bidra til å utvikle freldrenes barnehagekmpetanse

11 Sklelederne, styrerne g krdinatrene m lederutfrdringene: Balansen mellm administrasjn g pedaggisk ledelse møte mfattende tilsynsg dkumentasjnskrav Frutsigbare ressurser g gd, fleksibel rganisering av virksmhetene er avgjørende Sikre gd kartlegging av flerspråklige barn/elevers ssiale g faglige situasjn g utvikle riktige tiltak sm både bidrar til ssial inkludering, utvikling g læring Få til intern erfaringsspredning i virksmhetene g dermed sikre gd ppfølging gjennm alle barnehage- g skleårene Tilrettelegge fr nye barn med manglende sklegang fra hjemlandet - på krt varsel

12 Tspråklige fagpplæring UTFORDRINGER Å lykkes med systematisk samarbeid mellm fag/kntaktlærere g tspråklige lærere - løse lgistikkprblemene Hvem tilsetter, frdeler timer, krdinerer g avklarer timeplaner? Hvem tar initiativ? Hvem tar ansvar? Hvem tilrettelegger arbeidssituasjnen fr de tspråklige lærerne? Infrmasjn g kmmunikasjn? Å finne en riktig balanse mellm å ta elever ut av klassen g arbeid i fellesskapet Hvrdan kan vi utvikle metder fr gd mrsmålsstøttet fagpplæring, gså på høgere trinn? Å utvikle de tspråklige lærernes kmpetanse underveis Hva med veiledning? Hva med deltakelse i sklenes utviklings- g kvalitetsarbeid? Å sikre at tspråklige lærere inkluderes i sklenes faglige g ssiale felleskap Hvrdan intrduseres nye tspråklige lærere? Hvrdan arbeider sklene fr å skape en situasjn med gjensidig respekt?

13 Samarbeid UTFORDRINGER Å sikre den gde, ufrmelle kntakten med sklens lærere, slik at mangelen på frmelt samarbeid kan kmpenseres Å sikre at de gde ppleggene fr samarbeid ved FOKUS-sklene verføres til de andre sklene Tspråklige lærere melder m stre frskjeller mellm sklene i kmmunene Å bruke tspråklig lærer sm ressurs i hjemsklesamarbeid g i erfaringsspredning Hva sier arbeidsavtalen m dette? Hva kan være gd praksis? Når skal man være tlk g når skal man være lærer? Gd erfaring med at tspråklig lærer deltar sm medlærer, ikke tlk Å sikre gd rekruttering av tspråklige lærere med pedaggisk kmpetanse

14 Nen frutsetninger Skleledelsen må intrdusere nye tspråklige lærere skikkelig, legge til rette fr dem g støtte pp under arbeidet Tspråklige lærere må ta initiativ, være aktive g «melde seg på» i samarbeidet med sklene lurt å freslå timeplanen! Sklens lærere må gså tenke gjennm hvrdan aktivitetene i timene kan tilpasses den ressursen mrsmålsstøtten kan bety Ukeplaner g infrmasjn må være lett tilgjengelig Arbeidsplasser, nøkler sv. må være i rden Sklene må sørge fr et inkluderende vksenmiljø Elevens behv må styre valg av metder Særlig viktig å utvikle gde metder fr å møte nye elever sm mangler sklegang fra hjemlandet g/eller nrsk språk, enten de er eldre elever eller starter i 1. trinn, kanskje uten å ha vært i barnehage

15 I barnehagen: Assistenter, fagarbeidere g førsklelærere med tspråklig bakgrunn Best erfaring med fast tilsetting ved barnehagen Frutsetning: Fleksibilitet g vilje til å bidra på tvers av avdelinger/barnehager Tspråklige ansatte kan bidra til å utvikle gde hldninger i persnalgruppa De bygger br til flerspråklige familier g til barna De kan hjelpe til med å styrke mrsmålet

16 Hva slags hldning til flerkulturalitet møtte jeg i FOKUSvirksmhetene? Barn har ulike behv, g fkus bør være på hvem barnet er g hva slags familiebakgrunn de har. Dette betyr at ppmerksmheten er flyttet fra ytre tegn på flerkulturalitet til en frståelse av hvr viktig det er å bli kjent med barna g deres familie, finne måter å støtte både språkutvikling g kulturtilhørighet på sm passer til den enkelte. Barnehagen g sklen frsøker å lage et miljø i kulturell balanse, g at en viktig faktr er gjensidig respekt. I dette ligger det gså at man vil frmidle hva sm kreves av freldre i nrske barnehager g skler, men samtidig hjelpe til så samarbeidet går bra.

17 Hva med framtida? Hvrdan kan vi bruke FOKUSvirksmhetene i utvikling av kmpetanse gjennm erfaringsdeling? Hvem har ansvaret fr å legge til rette fr at erfaringer spres g at alle sklene g barnehagene utvikler nødvendig kmpetanse fr å møte en framtid der flerkulturelle skler g barnehager er hverdagen? Hvrdan kan særlig FOKUS-sklene bidra til at alle de tilgjengelige lærerressursene fr flerspråklige elever samspiller gdt, til de flerspråklige elevenes beste? Hvrdan utvikle gde metder fr tspråklig støtte i elevenes arbeid med sklefagene? Hvrdan bør lærerressursene rganiseres? Kan flerkulturalitet virkelig være en styrke fr en barnehage eller skle, eller er dette bare en plitisk krrekt flskel? Hvrdan dkumentere verdien av mangfldet i disse sklene g barnehagene?

18 Årets læringshelt 2012 heter Hashem Jafari g er 27 år. Han flyktet til Nrge fra Afghanistan i Han vkste pp i en liten landsby mellm åsene i Afghanistan. Det var ingen elektrisitet i landsbyen g biler var et sjeldent syn. Det fantes rett g slett ikke veier. Sklegangen hans bestd av undervisning 3 måneder årlig i løpet av seks år. Han km hit alene sm syttenåring. Nå er han i ferd med å ta høyere utdanning i Nrge Han takker lærerne sine g sier: «Lærerne har vært mine mtrer på veien mt språkbeherskelse g pugging av pensum!». Hashem skal bli lærer! (Kilder: Utdanningsetaten i Osl kmmune g Klassekampen)

19 Ne av det vi skal frsøke å finne svar på i dag er: Hvrdan skal dere arbeide videre med å utvikle virksmhetenes flerkulturelle, ssiale miljø? Hvrdan kan vi best ta i mt nye elever? Er egne «mttaksgrupper» best, eller skal barna eller ungdmmene integreres fullt ut i miljøet fra starten av? Hvis det siste: Hva er frutsetningene fr at det skal fungere? Hva slags rlle skal/bør mrsmålet ha i barnas liv i barnehage g skle? Hvrdan kan man sørge fr at arbeidet i barnehagen g sklen passer til de behvene flerspråklige barn g unge faktisk har, heller enn til myter g plitisk synsing m dette? Er de gde hldningene g kmpetansen reelt tilstede i hele persnalet, er dette en sak fr ildsjeler eller henger virksmhetenes visjn relativt løst i lufta? Hvrdan er egentlig kvaliteten på språkstimuleringen g nrskpplæringen fr de sm trenger den mest? Hva er gd, tspråklig assistanse eller fagpplæring? Organisatrisk Metdisk Faglig