Høringsuttalelse NOU 2015:2 Å høre til

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høringsuttalelse NOU 2015:2 Å høre til"

Transkript

1 Høringsuttalelse NOU 2015:2 Å høre til Barnembudets høringsgruppe på til sammen 10 elever i alderen år har sammen laget denne høringsuttalelsen. Elevene kmmer fra kmmuner ver hele landet, g har erfaring fra alvrlige mbbesaker sm har vart en stund. Siden departementet ikke har utarbeidet en barnevennlig versjn av NOU 2015: 2, har Barnembudet ppsummert utvalgets anbefalinger i seks hvedtemaer sm elevene har diskutert: Alle elever skal høre til å være trygge på sklen Mbbing er de vksnes ansvar Å klage Alle må jbbe fr å hindre at mbbing skjer (frebygging) Et lag rundt eleven Frskning g kunnskap Ansatte i Barnembudet har vært sekretærer fr gruppa, men dette er barnas egen høringsuttalelse. Barnembudet leverer en egen høringsuttalelse. Sekretærene har frsøkt å gjengi elevenes synspunkter m de ulike temaene etter beste evne, g mest mulig i deres eget språk. Den ferdige høringsuttalelsen er gså sendt ut til alle elevene sm har deltatt før den er sendt til departementet, slik at de har fått mulighet til å kmmentere g krrigere innhldet. Det aller meste av teksten skal leses sm et budskap direkte fra elevene. Nen få steder har det vært nødvendig å sette inn små frklaringer fra sekretærene. Disse er skrevet i kursiv. Sammendrag Her er de viktigste rådene våre til kunnskapsministeren. Det står mer m hvert tema lenger ned i uttalelsen. 1. Alle elever skal høre til å være trygge på sklen Fr å sikre dette må de vksne være tydelige. Lærerne må på kurs. 2. Mbbing er de vksnes ansvar Lven må være tydelig når det gjelder ansvar. Elever må kjenne reglene. 3. Å klage Fr at barn skal klage, må det være lett å ta kntakt. De sm jbber med klagen må være snille g hyggelige, g aller helst nen barna kjenner til fra før. 4. Alle må jbbe fr å hindre at mbbing skjer (frebygging) Arbeidet mt mbbing må starte tidlig, allerede i barnehagen. Samarbeid g klare regler er viktig fr å få til dette. 5. Et lag rundt eleven De sm skal hjelpe er fr langt unna elevene i dag. Helsesøster, PPT g BUP må være tettere på elevene g frstå dem bedre. 6. Frskning g kunnskap Elevundersøkelsen må brukes g følges pp bedre på sklen. Det er mange årsaker til mbbing, det må vi vite mer m.

2 1. Alle elever skal høre til g være trygge på sklen Det er mulig å få til en inkluderende skle der alle skal være trygge g høre til. De vksne på en inkluderende skle er tydelige. De bestemmer fr eksempel hvr flk skal sitte i klassermmet g bytter m fte, slik at man får sittet med mange frskjellige. De vksne på en inkluderende skle bruker mye tid på at elevene skal bli kjent med hverandre. Det er viktig at det alltid er nk vksne ute. På barnesklen ønsker vi flere trivselsvakter (vksne sm har inspeksjn) på sklen. På sklen vår har vi fr eksempel t vksne sm er ute samtidig, men de er bare på en del av utemrådet. Nen steder, sm bak sklen, på ftballbanen g i skgen kan ganske mye fregå uten at vksne ppdager det. Elevene må få pplæring m hva sm kan skje når nen blir mbbet. Dette bør være i jentegrupper g guttegrupper. Jeg trr ikke guttene ville tatt det alvrlig hvis det er jenter tilstede i rmmet. Men, det er et prblem når guttene blir mer bråkete ved å være sammen med gutta. Ikke alle elevene var enige i at det var lurt med egne jente- g guttegrupper Skle- g klassestørrelse har ne i si. Det er lettere å få venner i en str klasse g på en skle med mange elever. Vår skle er nå med i et læringsmiljøprsjekt, dette merker vi elever nå frdi det nå snakkes m mbbing fast på sklen. Det må være en pstkasse der man kan si fra m mbbing. Den må være der de vksne er, så man kan legge brev der uten at andre elever ser det. Det må være veldig krt tid fra en elev sier fra til det skjer ne. Det må være trygt å gå på sklen dagen etter du har blitt utsatt fr mbbing. Hvis sklen trenger tid til å finne ut av en vanskelig sak, kan elever sm blir utsatt fr ne være hjemme i dagene etterpå. Nå er det fte freldrene sm må hjelpe til hvis et barn må være hjemme. Det kunne vært en lærer sm km hjem til eleven sm må være hjemme g ga undervisning. Alle lærerne må gå på kurs. De må ha med elever på pplæringen, eller i alle fall utviklingen av kursene. Helst bør lærerne få pplæring av de sm har pplevd mbbing selv. De kan undervise lærerne m hvrdan ne kan utvikle seg til mbbing. Lærerne må lære m elevenes rettigheter. I tillegg må de blant annet lære: 1. Om frebygging g avdekking a. Metder fr hvrdan man skaper vennskap g passer på at ingen faller utenfr. b. Hva slags situasjner mbbingen ppstår i dette er viktig fr å kunne gripe inn tidlig, før det blir alvrlig. c. Systemer fr å høre elevene. I klassen til en elev har læreren elevsamtaler hver fredag med alle elevene. Det fungerer veldig bra. d. Å ha øyne i nakken e. Hvrfr elever blir mbbet f. Hvrdan de skal lage et gdt fellesskap g. Hvrdan elever snakker sammen

3 h. Å bli bedre kjent med freldre i. Om læreres påvirkning j. Mer m de elevene sm er litt rare g verlegne g så må de lære å se det frdi det fte er de sm mbber 2. Hvrdan de skal handle: a. Hva man skal gjøre hvis en elev blir mbbet. (Fr frslag til hva lærere g skler kan gjøre, se vedlegg 2) b. Å tr på eleven c. Hvrdan de skal snakke med den sm blir mbbet d. Å tr på begge sider g lytte e. Hvrdan man har møte med barn g frelde f. Hvrdan de skal knfrntere freldre g. Hvrdan de skal behandle mbberen 3. Om mbbing sm fenmen g ulike typer krenkelser a. Hva mbbing er b. Rasisme c. Seksuelle vergrep d. Om jentembbing e. Hvrfr elever ikke tør å si i fra f. Hvrdan mbbing starter g. Slåssing h. Mbbing utenfr sklen i. Nettmbbing 4. Om hvrdan det er å bli mbbet - Hvrdan de sm blir mbbet har det. Dette er viktig fr å kunne hjelpe. - Hva et mbbeffer tenker 5. Om hvrfr nen mbber - Lære metder fr å sjekke hvrdan de sm mbber har det, m de f.eks har blitt mbbet selv. Hvrfr de mbber. - Hvrdan mange har det hjemme - Om hva en mbber tenker 6. Om psykisk helse - Hvrdan barn kan skjule følelser - Om usikkerhet - Om stress - Om angst g ettersymptmer - Om krppsspråk - Om selvtillit - Å tenke vinn vinn (7 gde vaner) - Om selvskading - Om psttraumatisk stresslidelse - Om selvfølelse g skam ver seg selv

4 Drømmeklassermmet der læreren alltid har versikt: T grupperm til hvert klasserm, sånn at alt er samlet hvis man skal jbbe i grupper. Kntr fr lærer der han eller hun ser alle de andre rmmene, men sm har gardiner sm man kan trekke fr når han hadde samtaler med nen. T rm sm er laget fr at elevene skal bli mer inspirert: gdteritapet g jungeltapet Annethvert skap er gutte- g jenteskap slik at mbberne ikke er sammen Biblitek: med glassvegg sånn at læreren kan se inn g sfa. Kan spise lunsj i klassermmet Vegger med plakater med regler m mbbing Døra til klassermmet er plassert slik at ingen trenger å gå gjennm hele rmmet fr å kmme til plassen sin. Alle klasserm ligger rundt et midtareal der helsesøster g ssiallærer er plassert. Helsesøster må jbbe hver dag i uken.

5 Drømmesklegården en inkluderende sklegård: Egen varmestue sm elevene kan bruke når det er kaldt Det er nk vksne ute sm har inspeksjn. De skal gå en g en slik at de ikke snakker sammen, da ser de ikke hva sm skjer Det er mange trivselsledere ute sm aktiviserer elevene. Dette er elever fra 4. til 7. trinn. Disse skal være aktive g inkludere alle g sørge fr at ingen går alene. Det må være tilgang på akemuligheter på vinteren g lekemråder til ulike ballspill.

6 2. Mbbing er de vksnes ansvar Det er viktig at det kmmer tydelig inn i lven hva de vksne må gjøre. Det hadde hjulpet elever sm har det vanskelig å få vite mer m hva sm står i lven. Det burde være plakater i klassermmene med hvilke regler sm gjelder når det handler m mbbing. Nen elever frteller at de har pplevd sjefer i kmmunen sm har sagt at det ikke var deres ansvar, at man måtte snakke med rektr på sklen. Man trenger et system sm gjør at rektr gjør jbben sin, at de sm ikke vet hva de skal gjøre blir sendt på kurs. De rektrene sm ikke frstår eller gjør nk, må få en annen jbb eller flyttes fra sklen. Skler sm ikke kjenner reglene burde få anmerkninger. 3. Å klage Elevene snakket mest m hva sm vil være en gd klagerdning fr barn. Telefnnummeret må være lett å huske g det må være lagt inn på alle mbiler. Det nye klagekntret må bevise at frandringer kan skje. Når man klager, må de sende ut nen spesialister sm kan hjelpe. Man må få hjelp raskt, det er greit å vente i maks en uke. Selv m det er en persn man ikke kjenner, ville nk elever ringt g klaget hvis de visste at det skjedde ne etterpå. Det er lettere å snakke enn å skrive frdi det er lettere å frklare hvis det er ne de ikke frstår. Hvis vi skriver, vet vi ikke hvem sm leser g m de er interessert. Det må være mulig å tegne, ringe annymt eller skrive. Det er viktig at man kan ringe sm annym g få hjelp med råd. De sm jbber på klagekntret må se snille ut g være hyggelige. De vi prater med må ikke være sure når vi snakker med dem. Det er vanskelig fr de sm er sjenert å snakke med lærer eller sklen. Det kan være like vanskelig å ringe til flk man ikke kjenner. Kan man reklamere fr de sm jbber med dette fr eksempel gjennm YuTube? Det er viktig at vi får skikkelig infrmasjn m de sm jbber på kntret før man ringer. Det kan være en frdel å bruke face-time eller Skype, det er lettere å snakke med nen du ser. Det hadde vært bra med flere kntrer, fr eksempel ett i Nrd-Nrge. Det bør helst være lkale klagekntrer. Det må gså være en ekspertgruppe i hvert fylke. Det er ikke sånn at de sm er i nærheten lettere frstår prblemene, men de kunne kmmet ftere på besøk. Det er kanskje best at eleven klager selv, frdi det kan være ne eleven ikke har frtalt freldrene. Det kan gså være bra at freldrene gjør det, men man kan få skyldfølelse av begge deler. Hvis ne skal skrives er det fint å få hjelp fra freldrene sine. Det er viktig at elevene kan velge selv fra 5. klasse g ppver m de vil klage selv. Hvis ikke er eleven er enig synes vi ikke freldrene skal klage hvis ikke eleven vil klage. Fra 6. klasse g ppver skal eleven selv si nei.

7 Oppreisning Her er elevene delt. Nen trr dette er en gd idé, andre mener ppreisning ikke har ne fr seg. Oppreisning er en gd idé frdi man kunne fått penger til å betale fr å få hjelp, enten med helse eller skle. Det kan gså påvirke kmmunen til å gjøre en bedre jbb. Freldre sm har brukt penger på mbbesaken burde fått penger tilbake. Mange elever mener andre ting er viktigere enn penger Det er viktigere å få en skikkelig unnskyldning. Penger kan ikke erstatte følelser. Det ville vært bedre med et år med «gde rd», det vil si at unnskyldningen følges pp av at eleven sm har mbbet ikke gjør det samme igjen. Hvis du mister mye sklegang, hjelper det ikke med penger. Hvis pengene er en unnskyldning, kan det hjelpe, men en unnskyldning er bare rd. Det er viktigere å få tilbake lærdmmen. Det betyr at vi synes sklene skulle gi elevene sm har mistet mye læring, ekstra tilbud. De kan fr eksempel få ekstra timer fr å ta igjen læring. Sklen kan fr eksempel sette inn en hjelpelærer der elevene kan velge litt hvrdan dette skal skje. Det kan gså være at elevene får tilbud m å bruke PC g andre hjelpemidler. Den hjelpen sm settes inn må tilpasses det sklen ellers hlder på med, slik at vi ikke mister enda mer kunnskap. Bør kmmunen eller sklen kunne få bt? Det er et gdt frslag. Da kan det hende at sklen frstår alvret i saken. Når sklen vet at de kan få bt, så frstår de alvret. Når de får bt, mister de [kmmunen, sklen] ne de trenger fr å hlde sklen i gang g da skjønner de kanskje at dette er alvrlig. Vi trr sklene bryr seg mest m det sm kster penger. 4. Alle må jbbe fr å hindre at mbbing skjer Man må begynne arbeidet mt mbbing allerede i barnehagene. De [skler, barnehager] må lære barna å tenke lurt. Barna må lære seg å leke sammen g ikke mbbe. Elever g freldre må på kurs sammen g lære det samme. Hva skal til fr å hindre at mbbing skjer? Det må jbbes mye mer med at mbbing ikke skjer. Barna må lære å hilse pent på hverandre, hvrdan man er høflig g hva sm er en gd venn. Freldrene må gså hjelpe til med dette. Barnehager g skler bør ha strengere regler, sånn at ingen tør å mbbe. Det må være vksne sm følger med på at elever ikke blir mbbet. Freldre må få vite med en gang at elever blir mbbet. Det er nyttig å ha venner sm har vært eller er i samme situasjn. Alle elevene må ha en lærer de kan snakke med. Sklen bør ha en ssiallærer på fulltid. Det må jbbes gdt mt rasisme. Rektr på sklene må være mer ute i friminuttene. Freldre må jbbe med barna hjemme g snakke m sklen med barna sine hver dag. Lærerne må engasjere seg med en gang de ppdager ne g følge dette pp. Lærerne må lære å kjenne igjen hvrdan elevene er når de er i knflikt eller bli mbbet. De må ha et grunnkurs i krppsspråk. Lærerne må gså lære seg elevenes språk g hvrdan elevene bruker irni mt hverandre.

8 Skjer det like mye mbbing på fritidsaktiviteter? Det skjer, men da kan vi bytte lag eller aktivitet. Freningene kan være med å hindre mbbing: de kan ha egne regler. Fr eksempel at de sm mbber blir tatt av banen. I idrettslagene er alle flinke til ne. Trenerne er flinke til å løfte fram det hver enkelt er gd til. Lærerne sier ikke fte nk hva elevene er gde til. Lærerne på ungdmssklen er flinkere til å skrive hva du har gjrt bra. På knferansetimer sier de alt man er gd til, men gså nen få ting sm man kan øve på. Nettmbbing Nettmbbing fregår gså sm en del av mbbingen. Vi lærer lite på sklen m hvrdan vi skal ppføre ss på nettet. Vi har bare lest nen kapitler i samfunnsfagsbka m det. Man må begynne å lære m nettmbbing tidlig, allerede i 5. trinn, før man kan være på Facebk g Instagram. Hvis ne ubehagelig skjer, kan vi rapprtere til de sm eier tjenesten [Facebk, Instagram, andre ssiale medier]. Lærere trenger mer kunnskap m de ssiale mediene sm ungdm bruker. Lærerne kan bruke kunnskapen de får fr å følge mer med på det elevene hlder på med. Sklen eller læreren kunne kanskje hatt en egen brukerprfil sm elevene kunne være venner med? Da kunne læreren eller rektr funnet ut hvem sm sender kmmentarer til andre. Dette er annerledes med mbbing på nett, sammenliknet med «i virkeligheten»: - Det er flere sm kan følge det - Det er lettere å si ekle ting g mbbe - En frdel er at du kan velge å slutte å følge nen Stemmenettsteder sm ask.fm er teit. På nen av disse nettstedene er det mye mbbing g derfr er vi ikke der. Mange freldre skjønner hva ssiale medier er g hvrdan de funker. Freldrene kan få undervisning m nettmbbing g hva de kan gjøre. Freldre burde sjekke elevenes telefner litt ftere, fr å frebygge at mbbing skjer på ssiale medier. Det burde være høyere aldersgrense på Facebk, da lærer de først m nettvett g når de kan det rdentlig kan de ta en prøve, g hvis man ikke består kan man ta den på nytt når du har lært mer. Hvis man får alt riktig så kan man få Facebk g sånn. Skape gdt klassemiljø g sklemiljø Det er viktig med aktiviteter sm handler m å skape vennskap g gjøre at elevene trives med hverandre. De sm mbber kan av g til se ut sm de er venner med deg først. Man må snakke med hver g én elev m mbbing. Spørre elevene m hvem de er sammen med, g rdne med et klassemiljø der alle er sammen med alle. Elevene kan være med på klasseavtaler eller avtaler med hver elev. Det må være avtaler i klassen der man jbber sammen med freldrene m å lage vennskap. Gruppene må ikke være de samme hele tiden, men må byttes på. Overgangen til ungdmssklen må planlegges gdt. Her er nen råd:

9 Elever bør få ønske hvem vi skal kmme i klasse med Hvis det ikke fungerer, skal man få lv til å bytte klasse raskt. Da er det den sm mbbes sm bør få lv til å bytte klasse. Det hjelper ikke å lage aktiviteter fr å få venner hvis de vksne ikke skjønner hva de skal gjøre. Det er bra å møtes lenge før man skal begynne på ungdmssklen sammen. Da kan man bli bedre kjent. 5. Et lag rundt eleven Hvis det står «mbbesentralen» i panna di, er du brennmerket g da er det vanskelig å få dette brt, det blir sm et arr. På små steder er det vanskelig å bryte dette mønsteret. Sklen bør ansette ssialarbeidere sm jbber direkte med elevene g snakker med dem. Helsesøster Det er viktig at helsesøster er på sklen. Hvis hun har kntr et annet sted ville det være vanskelig å kmme seg dit. Hun må være der minst tre ganger i uka (eller hele uka) hvis det skal være ne vits. Helsesøster er fte en veldig ukjent persn. Hun må være mer inne i klassen fr at det skal være trygt å gå til henne g snakke med henne. Det bør være mulig å velge hvem av helsesøstrene på sklen man vil gå til. Det viktige med helsesøster, er at vi kan snakke med henne m det sm er vanskelig. Det er ikke alltid et peng at ne skal skje, det er bare viktig at hun er der. På sklen sm en av ss går på, er fr eksempel helsesøster av g til. Kntaktlæreren vet når hun er der. Hvis du ikke vil at nen i hele verden skal vite at du går til helsesøster, men ikke kan få tak i helsesøster uten å snakke med kntaktlæreren, så har du et prblem. Sklepsyklg g BUP Det kunne vært greit å ha en psyklg å snakke med, men det er vanskelig å få tak i. Elever sm har erfaring med BUP frteller m ulike pplevelser: «BUP er fr langt unna sklen g det sm skjer der» «BUP sa til meg at de skulle være med g frtelle hvrdan jeg hadde det til hele klassen. Det har de ikke gjrt.» «Det var både fint g litt vanskelig å snakke med nen sm jbber et annet sted (BUP).» «Etter at jeg begynte på BUP, fikk jeg mareritt m natta.» Nen må gså være med å bygge pp de sm er mbbefre. BUP må være mere kblet til sklene. Elever må ha tilgang til BUP, men BUP må finne ut hvem eleven er g tilpasse behandlingen til eleven. PPT PPT må mer inn i sklen fr å hjelpe til fr at ikke mbbing skal skje. De sm skal hjelpe sklene må være der slik at du blir kjent med dem.

10 En elev frteller: «En fra PPT var inne i klassen fr å hjelpe med jentemiljøet. Dette var i 6 klasse. De burde kmmet inn mye før. PPT har ikke fulgt pp klassen i 7. klasse. Jeg mener at PPT må være mye mer ute på sklene slik at elevene blir skikkelig kjent med dem, g følge pp lenge.» Plitiet Plitiet kan kbles på saken der elever blir alvrlig mbbet. Da kunne de etterfrsket saken g fått stppet saken. Det er gså mulig å anmelde sklen til plitiet, det bør plitiet infrmere m. Plitiet kunne gså infrmert på sklen m mbbing g vld. Hvilke andre vksne er viktige? Hvis ikke helsesøster er der, kan man snakke med inspektøren. Han er k å snakke med. Ssiallæreren kan gså hjelpe til, men må ha kunnskap m hva han eller hun kan gjøre. 6. Frskning g kunnskap Det kunne vært fint å få vite hva sm var resultatet av elevundersøkelsen. Sett på resultatene etterpå. Da kunne vi hatt gde diskusjner i klassen. Lærerne kunne gitt alle svarene til ledelsen på sklen. Elevene vet ikke hvr mye frskning sm finnes m mbbing g hvrfr nen mbber, men de vet mye m hvrfr elever mbber. Her er nen råd til frskere sm skal frsøke å finne ut mer m hvrfr nen mbber g hvrfr nen blir mbbet: - Kanskje det er frdi eleven har en vanskelig bakgrunn, eller det har skjedd ne i livet til elevene sm gjør at ting skjer - Sjalusi - Kanskje lav selvtillit hs de sm mbber - Nen har lyst til å være ppulære, g derfr så mbber de - Frdi du er litt annerledes - Hvis du bare har en frelder - Hvis du ikke har de fineste klærne, det største huset g sånt, kan du bli mbbet - Klær er viktig fr mange elever - De sm er mest ppulære er de sm har tøffest klær - Religin er veldig viktig fr hvem du kan være sammen med på fritiden I gruppa er det minst t elever sm har samisk bakgrunn. Begge elevene pplever at mbbingen innehlder samerelatert trakassering. De mener at det er viktig å få mer kunnskap m samiske elevers situasjn på sklen. 7. Avslutning Vi diskuterer gjerne mer med departementet m frslagene i NOU 2015: 2 g denne høringsuttalelsen i løpet av høsten Ta i så fall kntakt med Barnembudet ved Anders Camern eller Mrten Hendis på telefn eller pst@barnembudet.n. Hilsen, Barnembudets høringsgruppe m mbbing

11 Vedlegg 1: Metde Sm utgangspunkt fr samtalene med elevene har Barnembudet laget en presentasjn sm er tilgjengelig på nett: Elevene har vært delt inn i mindre grupper på 2-5 elever. I de fleste tilfellene har ansatte i Barnembudet hatt ustrukturerte samtaler med barna basert på de seks temaene. Med den største av gruppene ble det gså brukt deltakende metder, blant annet «drømmelandet» g «gallery walk». Disse metdene er beskrevet på vår nettside:

12 Vedlegg 2: Hva bør skler gjøre fr å stanse mbbing? Innkalle freldrene til mbberne. Sklen har sagt det til elevene, men freldrene er ikke infrmert. Dette må det bli slutt på. De sm mbber må nen ganger bytte skle, slik at vi sm blir mbbet kan frtsette sammen med vennene våre. Gi klare beskjeder m at mbbing ikke skal frtsette. Hvis den sm blir mbbet skal være trygg, må mbberne hldes under ppsikt dagen etter g de må få strengere straff av sklen. En mbber må kunne hldes brte (utvises) i inntil en uke. Gripe inn uten at situasjnen blir verre. De kan gå rett til den sm mbber g knfrntere med mbbingen, uten at det kmmer fram hvem sm blir mbbet. De må ta kntakt med freldrene g lærerne g hele klassen. Snakke med freldrene til den sm mbber, slik at de kan følge pp mbberen. Det er mye hevn blant elevene g av g til fra en lærer. Dette gjør at det kan være vanskelig å si i fra g ønske å stå fram med navn. Hvis det står i lven at en lærer ikke kan krenke elever, bør rektr flytte læreren, slik at eleven sm blir krenket slipper å være sammen med denne læreren videre. Hvis en elev mbber, kan gså denne persnen få beskjed m at de ikke kan snakke med eller være i nærheten av den sm blir mbbet. Man kan splitt pp gjengene sm mbber, slik at det ikke blir like kult å mbbe

TILTAKSPLAN MOT MOBBING.

TILTAKSPLAN MOT MOBBING. TILTAKSPLAN MOT MOBBING. LI SKOLES OVERORDNEDE MÅL: Vi ønsker en skle med trivsel g trygghet fr alle. Skal dette kunne gjennmføres, må alle: Være med på å skape et psitivt g trivelig miljø. Ta avstand

Detaljer

Høringsinnspill fra SkoleProffene i Forandringsfabrikken til Inkluderende felleskap for barn og unge

Høringsinnspill fra SkoleProffene i Forandringsfabrikken til Inkluderende felleskap for barn og unge Høringsinnspill fra SklePrffene i Frandringsfabrikken til Inkluderende felleskap fr barn g unge Frandringsfabrikken er et kunnskapssenter, sm innhenter erfaringer g råd fra barn rundt i Nrge m hvrdan skle

Detaljer

Mona Sigvartsen Haugen. Barns trivsel voksnes ansvar

Mona Sigvartsen Haugen. Barns trivsel voksnes ansvar Mna Sigvartsen Haugen Barns trivsel vksnes ansvar «Alle barn skal ppleve en gd hverdag hver dag!» Barnehagen skal tilby alle barn under pplærlingspliktig alder et msrgs- g læringsmiljø til barnas beste

Detaljer

SOSIAL LÆREPLAN FOR ORMESTAD SKOLE

SOSIAL LÆREPLAN FOR ORMESTAD SKOLE SOSIAL LÆREPLAN FOR ORMESTAD SKOLE PÅ ORMESTAD GJØR VI VÅRT BESTE, VI LÆRER OG TENKER PÅ VÅR NESTE Jfr. Opplæringslven 9a-1 g 9a-3 Vi ønsker at Ormestad skle skal være en skle der elevene trives g lærer

Detaljer

LEIRSKOLE I GJØVIK KOMMUNE

LEIRSKOLE I GJØVIK KOMMUNE LEIRSKOLE I GJØVIK KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR INNSAMLINGER UTARBEIDET AV GJØVIK KOMMUNALE FORELDREUTVALG (KFU) VERSJON MAI 2012 Agenda fr freldremøte Leirskle i Gjøvik kmmune Uttalelser fra elever sm har

Detaljer

Trivsel i Ringerikes kommunale barnehager. Barnehagenes plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø.

Trivsel i Ringerikes kommunale barnehager. Barnehagenes plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø. Trivsel i Ringerikes kmmunale barnehager Barnehagenes plan fr å sikre barna et gdt psykssialt miljø. Innhld Innledning... 4 Definisjner av mbbing... 4 Hvrdan kan vi ansatte støtte barnas ssiale utvikling

Detaljer

Når voksne krenker barn

Når voksne krenker barn Når vksne krenker barn Vrådal ktber 2017 Senirrådgiver: Helga Lilleland Illustrasjner fra «Kidza har rett», Barnas skyggerapprt til Fn`s barnekmite Siste elevundersøkelse: 1,8 prsent av elevene i grunnsklen

Detaljer

STORM&KULING VARSEL FOR NOVEMBER & DESEMBER PIRATENE

STORM&KULING VARSEL FOR NOVEMBER & DESEMBER PIRATENE Rudshøgda Kanvas-naturbarnehage Strm&Kuling STORM&KULING VARSEL FOR NOVEMBER & DESEMBER PIRATENE FOKUS FOR NOVEMBER: VÆRET Samtale m g ppleve ulike værtyper Samtale m ulike værfenmener Riktig påkledning

Detaljer

STATUSRAPPORT Familieprosjekt i 2006

STATUSRAPPORT Familieprosjekt i 2006 STATUSRAPPORT Familieprsjekt i 2006 Tittel på tiltak/prsjekt: Familieprsjektet 2006 ved Helgelandssykehuset M i Rana. Prsjektleder: Tve Lill Røreng Falstad Frist: 1. mars 2007. Rapprten sendes per pst

Detaljer

Veileder til arbeid med årsplanen

Veileder til arbeid med årsplanen Veileder til arbeid med årsplanen Oktber- desember: Jbbe med innhld. Gjøre erfaringer. Januar/ februar: Innspill fra freldrene. (Samarbeidsutvalg, freldreråd, den enkelte fresatte. August/ september: Dele

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mt mbbing Stavanger Kristne Grunnskle 1 Hva er mbbing? Definisjn: Mbbing er når en persn gjentatte ganger blir utsatt fr fysisk eller psykisk mishandling. Mbbing er gjentatt negativ eller

Detaljer

Arbeidsrutiner for klassekontakter Vedtatt i FAU-møte den...

Arbeidsrutiner for klassekontakter Vedtatt i FAU-møte den... Arbeidsrutiner fr klassekntakter Vedtatt i FAU-møte den... FORMELT: Klassekntaktene skal være bindeleddet mellm FAU (Freldrerådets arbeidsutvalg) g alle freldrene (Freldrerådet). Se vedtektene fr Freldrerådet

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD OG MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD OG MOBBING Handlingsplan fr Kippermen ungdmsskle mt krenkende adferd g mbbing HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD OG MOBBING Kippermen ungdmsskle 1 Handlingsplan fr Kippermen ungdmsskle mt krenkende adferd g mbbing

Detaljer

Tiltaksplan mot elevmobbing - Mosjøen vgs

Tiltaksplan mot elevmobbing - Mosjøen vgs Tiltaksplan mt elevmbbing - Msjøen ID UTS.Ms.F.2.4.5 Versjn 1.01 Gyldig fra 03.11.2014 Frfatter Ståle Reinåm Verifisert Kurt Henriksen Gdkjent Kurt Henriksen Side 1 av9 1. Lvhjemmel g definisjner 1.1 Opplæringslven

Detaljer

Et godt sted å lære et godt sted å være

Et godt sted å lære et godt sted å være LEVANGER KOMMUNE NESSET UNGDOMSSKOLE 7600 LEVANGER Tlf: 74 53 60 00 E-mail: nesset-us@levanger.kmmune.n Nesset ungdmsskle Et gdt sted å lære et gdt sted å være - 1 - Opplæringslven 1-2 siste ledd : Alle

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mt mbbing Stavanger Kristne Grunnskle Opplæringslven 9a-3-6, 1 Innhldsregister Opplæringslven 9a 3 Bakgrunn fr planen. 5 Hva er mbbing..6 Hvr skjer mbbing.6 Digital mbbing. 6 Handlingsplan

Detaljer

Håndtering av tragedien på Utøya og i Oslo den 22. juli 2011 ved skolestart

Håndtering av tragedien på Utøya og i Oslo den 22. juli 2011 ved skolestart Kunnskapsministeren Kmmuner g fylkeskmmuner Grunnskler g videregående skler Deres ref Vår ref Dat 201103688 02.08.11 Håndtering av tragedien på Utøya g i Osl den 22. juli 2011 ved sklestart Vi skal gjenreise

Detaljer

Visjon: Vi skal sammen skape et godt læringsmiljø for alle elever. Det ble så flere spørsmål fra FAU-representantene, følgende temaer ble berørt:

Visjon: Vi skal sammen skape et godt læringsmiljø for alle elever. Det ble så flere spørsmål fra FAU-representantene, følgende temaer ble berørt: FAU-møte. 27.02.19 kl 19-21. Persnalrmmet. Tilstede: Anne-Cathrine Blix (2c), Jannike Eggen (5b), Arne Eik (7d), Nina Méd (1a), Gisle Aschim (3b), Gur Heimly (6b), Elin Brg (3a), Anders Kråkenes (1b),

Detaljer

Trinn vedlegg 11: Det utsatte barnet

Trinn vedlegg 11: Det utsatte barnet Trinn vedlegg 11: Det utsatte barnet Signaler m at ne er galt Mange barn sm er utsatt fr seksuelle vergrep ønsker eller klarer ikke å frtelle m dette til andre. Dette skyldes fte str grad av ljalitet g/eller

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING LUND SKOLE OG SFO 2015

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING LUND SKOLE OG SFO 2015 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING LUND SKOLE OG SFO 2015 Midlertidig: Er ikke vedtatt i Sklemiljøutvalget g i Samarbeidsutvalget. Definisjn En persn er mbbet eller plaget når han/hun, gjentatte ganger g ver en

Detaljer

Innledning. Oppvekstsenteret arbeider etter de 5 verdiene: Trygghet Trivsel Mestring Læring Respekt

Innledning. Oppvekstsenteret arbeider etter de 5 verdiene: Trygghet Trivsel Mestring Læring Respekt Olderskg Side 1 28.11.2011 Innledning 01.01.07. ble Olderskg skle/sfo g Olderskg barnehage til: Olderskg ppvekstsenter. Dette har ført til en mer helhetlig pplæring av barna fra de starter i barnehagen

Detaljer

SYSTEM FOR ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ PÅ ELVETUN SKOLE

SYSTEM FOR ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ PÅ ELVETUN SKOLE SYSTEM FOR ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ PÅ ELVETUN SKOLE OPPLÆRINGS- LOVEN: Alle elevar har rett til eit trygt g gdt sklemiljø sm fremjar helse,trivsel g læring. Sklen skal ha nulltleranse mt

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing Byfjord skole

Handlingsplan mot mobbing Byfjord skole Handlingsplan mt mbbing Byfjrd skle Side 1 Frrd Dette dkumentet mhandler Byfjrd skles handlingsplan mt mbbing. Sammen med elevene g fresatte må sklens persnale ta ansvar fr å stppe g frebygge mbbing. Vi

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mt mbbing Stavanger Kristne Grunnskle 1 Hva er mbbing? Definisjn: Mbbing er når en persn gjentatte ganger blir utsatt fr fysisk eller psykisk mishandling. Mbbing er gjentatt negativ eller

Detaljer

Årsplan: Naturfag 5 trinn 2015-2016

Årsplan: Naturfag 5 trinn 2015-2016 Årsplan: Naturfag 5 trinn 2015-2016 Tid Emne Kmpetansemål Eleven skal kunne: UKE 34-35 Frskerspiren: Hvrdan vet du det egentlig? samtale m hvrfr det i naturvitenskapen er viktig å lage g teste hypteser

Detaljer

Kontaktdetaljer for ansvarsperson (om annen enn informasjonen over):

Kontaktdetaljer for ansvarsperson (om annen enn informasjonen over): LAND-SENTER SØKNADSSKJEMA Bli med sm et permakulturelt Lærings-, Aktivitets-, Nettverks- g Demnstrasjnsprsjekt, g delta i et spennende g inspirerende nettverk av grupper g prsjekter sm viser at permakultur

Detaljer

HELT FRIVILLIG BERGEN

HELT FRIVILLIG BERGEN HELT FRIVILLIG BERGEN Kirkens Bymisjn i Bergen har i dag ver 250 frivillige sm arbeider ved ulike virksmheter. Sammen vil vi jbbe fr å virkeliggjøre bymisjnens visjn m at alle mennesker i byen skal erfare

Detaljer

Vuku oppvekstsenter Vuku 18/8-2014

Vuku oppvekstsenter Vuku 18/8-2014 Nyhetsbrev skleåret 2014-2015 Vuku ppvekstsenter Vuku 18/8-2014 Til elever, fresatte g ansatte! Velkmmen til nytt skleår! Endelig var dagen kmmet, g sklestarten er her. Vi på sklen håper alle elevene har

Detaljer

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Beregnet til Halden kmmune Dkument type Ntat Dat Juni 01 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Rambøll

Detaljer

Småforskerne i Ås - kan, vil og våger

Småforskerne i Ås - kan, vil og våger ÅS KOMMUNE Adresse: Tveien 30, 1407 Vinterbr Telefn: 64 96 27 11 E pst: tgrenda.barnehage@as.kmmune.n Nettadresse: www.tgrendabarnehage.n Småfrskerne i Ås - kan, vil g våger 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: PLAN

Detaljer

FLYKTNINGEKRISEN I EUROPA - Hva skal vi si til barna? Av psykologene Atle Dyregrov, Magne Raundalen og Unni Heltne Senter for Krisepsykologi

FLYKTNINGEKRISEN I EUROPA - Hva skal vi si til barna? Av psykologene Atle Dyregrov, Magne Raundalen og Unni Heltne Senter for Krisepsykologi FLYKTNINGEKRISEN I EUROPA - Hva skal vi si til barna? Av psyklgene Atle Dyregrv, Magne Raundalen g Unni Heltne Senter fr Krisepsyklgi Frfatterne har arbeidet pp mt en rekke krigssituasjner i ulike deler

Detaljer

Ask barnehage. Grovplan for avdeling. Et barn. er laget av hundre. Barnet har. hundre språk. hundre hender. hundre tanker. hundre måter å tenke på

Ask barnehage. Grovplan for avdeling. Et barn. er laget av hundre. Barnet har. hundre språk. hundre hender. hundre tanker. hundre måter å tenke på Ask barnehage Grvplan fr avdeling Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter å tenke på å leke g å snakke på hundre alltid hundre måter å lytte å undres,

Detaljer

Mål: Mål i ord: Nådd? Årsak til avvik: Økt fokus på veiledning av familier med store utfordringer

Mål: Mål i ord: Nådd? Årsak til avvik: Økt fokus på veiledning av familier med store utfordringer Helsestasjn Mål g målppnåing 2015: Mål: Mål i rd: Nådd? Årsak til avvik: Helsestasjn Auka medvet g kmpetanse i frhld JA til rus i svangerskap g barseltid Helsefremmande ppvekst g livsstil Persnalet har

Detaljer

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid Østfld 23.06.14 Rapprt fra kmpetansenettverket Opplæring av ungdm med krt btid -et kmpetanseprsjekt rettet mt ungdmsskler, videregående skler g vksenpplæring 1. Bakgrunn g rganisering Prsjektfrberedelsene

Detaljer

Handlingsplan for et trygt, godt og inkluderende miljø 2016/2017

Handlingsplan for et trygt, godt og inkluderende miljø 2016/2017 Stasjnsfjellet skle Handlingsplan fr et trygt, gdt g inkluderende miljø 2016/2017 Revidert 02.2017 Innhld 1. Mål fr sklemiljøet... 2 2. Felles frståelse av krenkende adferd... 2 Mbbing:... 2 Diskriminering:...

Detaljer

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN. Du deltar i aktiviteter og lek med barnet ditt. Du rydder sammen med barnet ditt før du går.

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN. Du deltar i aktiviteter og lek med barnet ditt. Du rydder sammen med barnet ditt før du går. ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015 2016 Regler sm gjelder fr alle på Knøttetreff: Si Hei til hverandre g hilse på nye sm kmmer. Skrive deg inn når du kmmer. Vi ppfrdrer til bruk av innesk/tøfler. Alle måltider

Detaljer

- - - - - - - - - - - - - - Jeg ble ansatt Etter 1.1.2010 46,4% Før 1.1.2010 53,6% Jeg er ansatt i Annen sektr 38,0% Sklesektren 26,8% Barnehagesektren 35,2% Jeg er ansatt i Reginalt/statlig/annet Sirdal

Detaljer

1. Til første økt Utfordringer mulighet i arbeidsliv ved Marfans syndrom

1. Til første økt Utfordringer mulighet i arbeidsliv ved Marfans syndrom Referat fra arbeidsgruppemøte 04.02. 2019 1. Til første økt Utfrdringer mulighet i arbeidsliv ved Marfans syndrm Tilstede: Simen, Marit, Atle, Arild, Trine, Gry g Trnd Diskusjn m følgende: Hvrfr skal vi

Detaljer

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 HANDLINGSPLAN 2015 INNHOLD HOVEDMÅL... 2 DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 Alkvett... 3 Arbeidsliv:... 4 Båt- g badeliv:... 5 Graviditet:...

Detaljer

PEDAGOGISK PLAN SØRE ÅL SFO 2015

PEDAGOGISK PLAN SØRE ÅL SFO 2015 PEDAGOGISK PLAN SØRE ÅL SFO 2015 REGLEVERK OPPLÆRINGSLOVEN Opplæringslven 13-7 pålegger alle kmmuner å ha et tilbud m sklefritidsrdning før g etter skletid fr 1. 4. klasse g fr barn med særskilte behv.

Detaljer

Til medlemmer og varamedlemmer FAU Lundehaugen. Klasse Navn Medl/ vara

Til medlemmer og varamedlemmer FAU Lundehaugen. Klasse Navn Medl/ vara REFERAT FAU-MØTE Til medlemmer g varamedlemmer FAU Lundehaugen Dat: Tirsdag 08.09.2015 Tid: Kl. 19:00 19:50 Sted: Lundehaugen Ungdmsskle, persnalrm Fremmøte: Tilstede (X) Klasse Navn Medl/ vara X 8A Ksm,

Detaljer

Ramsøy barnehage - Vi ror i samme båt, mot nye horisonter

Ramsøy barnehage - Vi ror i samme båt, mot nye horisonter Ramsøy barnehage - Vi rr i samme båt, mt nye hrisnter Ramsøy barnehage er en kmmunal barnehage, vi jbber etter Askøy kmmune sine felles verdier. Disse verdiene er RAUS- INTERESSERT - MODIG - KOMPETENT.

Detaljer

Referat 3. FAU-møte ved HUS 2018/2019

Referat 3. FAU-møte ved HUS 2018/2019 Bdø kmmune Hunstad ungdmsskle Referat 3. FAU-møte ved HUS 2018/2019 Tid: Trsdag 31. Januar, kl. 18:00 20:00 Sted: Persnalrmmet, HUS Til stede: Frfall: 8a, 8b, 8c, 8d, 9a, 9b, 9c, 9e, 10c, 10d, 10e 8e,

Detaljer

3 De yngste på tur. Kristen samling Jesus drar opp til himmelen. 10 Kristen samling Jesus drar opp til himmelen

3 De yngste på tur. Kristen samling Jesus drar opp til himmelen. 10 Kristen samling Jesus drar opp til himmelen Mai 2017 Ftspret 51741165/407 10 470 UKE Mandag Tirsdag Onsdag Trsdag Fredag 18 1 Barnehagen stengt 2 Sangsamling 3. Jesus drar pp til himmelen 4 Frtellingen m: Lille 5 Vi tar hele gruppa med ss på 19

Detaljer

Forord s. 2. Målsetting s. 3. Beredskapsgruppe s. 3. Viktige telefonnummer s. 3. Mediehåndtering s. 3. Ved alvorlig ulykke - elev s.

Forord s. 2. Målsetting s. 3. Beredskapsgruppe s. 3. Viktige telefonnummer s. 3. Mediehåndtering s. 3. Ved alvorlig ulykke - elev s. TANKEKORS: Det er ikke krisen, ulykken eller srgen sm er prblemet. Det er mestringen sm vil være avgjørende fr m pplevelsen vil skape helsemessige prblemer på sikt. INNHOLD: Frrd s. 2 Målsetting s. 3 Beredskapsgruppe

Detaljer

Det Gode Lokallag. Av: Ola Venås, lagsutviklingsleder NBU

Det Gode Lokallag. Av: Ola Venås, lagsutviklingsleder NBU Det Gde Lkallag Av: Ola Venås, lagsutviklingsleder NBU 2013-2015 Hva kjennetegner et gdt lkallag? Hvrfr klarer nen lkallag å hlde kken i mange år, mens andre sier takk fr seg veldig frt. Hva gjør at nen

Detaljer

Personvernsreglene. Bruk og beskyttelse av personopplysninger. Vår Policy om Personvern

Personvernsreglene. Bruk og beskyttelse av personopplysninger. Vår Policy om Personvern Persnvernsreglene Persnvern er viktig fr ss i Genwrth Financial. Vi verdsetter den tillitt du har til ss, g ønsker med dette å hjelpe deg til å frstå hvrdan vi samler inn, beskytter g bruker persnlige

Detaljer

ReadIT. Sluttrapport

ReadIT. Sluttrapport ReadIT Sluttrapprt 1 SLUTTRAPPORT Prsjekt: ReadIT Prsjektnr.: Startdat: 06.09.2012 Sluttdat: 16.12.2012 Prsjektleder: Tbias Feiring Medarbeidere: Grennes, Chris-Thmas Lundem Gudmundsen, Eivind Årvik Kvamme,

Detaljer

ÅS KOMMUNE PERIODEPLAN FRYDENHAUG BARNEHAGE AVD. EIKA

ÅS KOMMUNE PERIODEPLAN FRYDENHAUG BARNEHAGE AVD. EIKA ÅS KOMMUNE PERIODEPLAN FRYDENHAUG BARNEHAGE AVD. EIKA Januar Mars 2011 GODT NYTTÅR! Så er vi klare fr et nytt år med mange nye muligheter! Den første tiden i høst ble brukt til å få alle barna på plass

Detaljer

Stikkord fra cafedialogen i Glåmdalen 20.04.16 med alle formannskapsmedlemmer.

Stikkord fra cafedialogen i Glåmdalen 20.04.16 med alle formannskapsmedlemmer. 1 Stikkrd fra cafedialgen i Glåmdalen 20.04.16 med alle frmannskapsmedlemmer. Arbeidet var rganisert med 7 cafebrd g der deltagerne deltk 15 minutter pr spørsmål. Frmannskapsmedlemmer fra alle kmmunene

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD OG MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD OG MOBBING Handlingsplan fr Kippermen ungdmsskle mt krenkende adferd g mbbing HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD OG MOBBING Kippermen ungdmsskle 1 Handlingsplan fr Kippermen ungdmsskle mt krenkende adferd g mbbing

Detaljer

Høringsinnspill til NOU 2015:2 Å høre til virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

Høringsinnspill til NOU 2015:2 Å høre til virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Kunnskapsdepartementet Dat 22.06.2015 Høringsinnspill til NOU 2015:2 Å høre til virkemidler fr et trygt psykssialt sklemiljø Røde Krs takker fr muligheten til å avgi høringssvar til Djupedalsutvalgets

Detaljer

Tiden som aspirant i 1. Kolbotn

Tiden som aspirant i 1. Kolbotn Intrprgram trppen Side 1 Tiden sm aspirant i 1. Klbtn Det første halvåret i trppen er du aspirant. Ved endt aspiranttid avlegger du speiderløftet g blir tatt pp sm speider i trppen i en høytidelig seremni.

Detaljer

MØTEPROTOKOLL Barn og unges kommunestyre

MØTEPROTOKOLL Barn og unges kommunestyre MØTEPROTOKOLL Barn g unges kmmunestyre Møtetid: -14:30 Sted: Ås kulturhus, Stre sal Av utvalgets medlemmer/varamedlemmer møtte 18 av 18. Møtende medlemmer: Nrdbytun ungdmsskle: Marius Nilsen g Vetle Svendsen

Detaljer

Saksprotokoll i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Behandling:

Saksprotokoll i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Behandling: Saksprtkll i Råd fr mennesker med nedsatt funksjnsevne - 06.03.2017 Behandling: Svein Harald Halvrsen, KrF, fremmet frslag til vedtak: Rettighetsutvalget leverte sin utredning NOU 2016:17 På lik linje

Detaljer

Til alle ansatte og studenter ved Kunsthøgskolen I Oslo.

Til alle ansatte og studenter ved Kunsthøgskolen I Oslo. Til alle ansatte g studenter ved Kunsthøgsklen I Osl. Vi ønsker åpenhet g vi vil arbeide fr et gdt ytringsklima. Har du ppdaget kritikkverdige frhld sm kan være til skade fr Kunsthøgsklen i Osl eller enkeltpersner

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing.

Handlingsplan mot mobbing. Handlingsplan mt mbbing. Vår visjn Vi løfter ss sammen bygger på Vikåsen skles verdier trivsel, trygghet g tilhørighet. Alle ansatte arbeider aktivt fr at alle barn skal føle seg trygge på sklen g SFO.

Detaljer

FOKUS-virksomhetenes arbeid med flerspråklige barn og ungdommer

FOKUS-virksomhetenes arbeid med flerspråklige barn og ungdommer FOKUS-virksmhetenes arbeid med flerspråklige barn g ungdmmer NAFOs Østfldknferanse 13.11.12 Observasjn g samtaler fra Kjølberg, Os, Malakff g Verket skler, tspråklige lærere g FRIS i Østfld, Kulås g Prestenga

Detaljer

Hei her kommer månedsbrevet for desember

Hei her kommer månedsbrevet for desember Hei her kmmer månedsbrevet fr desember Evaluering: Vi har denne måneden hatt temaet: Vennskap. Vi har sm sagt på Lppa bservert at nen barn utestenger andre g sier: jeg vil ikke leke med deg, gå brt. Men

Detaljer

LOKAL ÅRSPLAN FOR SKOGLUND BARNEHAGE

LOKAL ÅRSPLAN FOR SKOGLUND BARNEHAGE LOKAL ÅRSPLAN FOR 2018 raus engasjert - kmpetent - reflektert 1 INNHOLD 1. Frrd s 3 2. Barnehagens verdigrunnlag s 3 Pedaggisk grunnsyn Visjn Kjerneverdier 3. Barnehagens frmål g innhld s 5 Omsrg Lek Læring

Detaljer

SORTLAND KOMMUNE Lykkentreff Barnehage Strandgt. 43, 8400 Sortland

SORTLAND KOMMUNE Lykkentreff Barnehage Strandgt. 43, 8400 Sortland SORTLAND KOMMUNE Lykkentreff Barnehage Strandgt. 43, 8400 Srtland Vår dat: 12.06.2013 Vår ref.: Deres dat: Deres ref.: PROSJEKTET «Æ E MÆ» SLUTT-EVALUERING barnehageåret 2012-2013 Lykkentreff barnehage

Detaljer

UTDANNINGSVALG V E L K O M M E N TIL UTPRØVING AV UTDANNINGSPROGRAM I DE VIDEREGÅENDE SKOLENE I SØR-TROMS

UTDANNINGSVALG V E L K O M M E N TIL UTPRØVING AV UTDANNINGSPROGRAM I DE VIDEREGÅENDE SKOLENE I SØR-TROMS UTDANNINGSVALG V E L K O M M E N TIL UTPRØVING AV UTDANNINGSPROGRAM I DE VIDEREGÅENDE SKOLENE I SØR-TROMS IKK Sør-Trms er et frum fr interkmmunalt samarbeid mellm grunnsklene i kmmunene Harstad, Kvæfjrd,

Detaljer

Vi fryser for å spare energi

Vi fryser for å spare energi Vi fryser fr å spare energi Øknmiske analyser 2/13 Vi fryser fr å spare energi Bente Halvrsen* Innetemperaturen er av str betydning fr energifrbruket. I denne artikkelen ser vi på variasjner i innetemperaturen

Detaljer

Side 1 av 6. Månedsbrev Låven, Tilbakeblikk til mars:

Side 1 av 6. Månedsbrev Låven, Tilbakeblikk til mars: Månedsbrev Låven, 2015 Tilbakeblikk til mars: Påsken har vært hvedfkuset i mars. Vi har hatt påskesamlinger, laget påskepynt, plantet karse, sett film m påskefrtellingen m Jesus, hatt påskeeggjakt. Også

Detaljer

Slørdebatten, fordommer og fremmedfrykt.

Slørdebatten, fordommer og fremmedfrykt. Prsjekt: Afghanistan Samfunnsfag (del 1) Slørdebatten, frdmmer g fremmedfrykt. Hensikten med dette undervisningspplegget er at du skal lære å kjenne igjen frskjellige varianter av muslimske slør få innsikt

Detaljer

PLAN FOR forebygging og håndtering av MOBBING OG KRENKELSER

PLAN FOR forebygging og håndtering av MOBBING OG KRENKELSER PLAN FOR frebygging g håndtering av MOBBING OG KRENKELSER BÅRLISKOGEN BARNEHAGE 2018 LØRENSKOG KOMMUNE VISJON «OMSORG OG LÆRING -HÅND I HÅND» 17.OKT.2018 1.1. Definisjn på mbbing g krenkelser 1.2 MOBBING

Detaljer

1 Oppsummering og konklusjoner

1 Oppsummering og konklusjoner Rapprt fra Brukerundersøkelse 2009-03-27 Back App 1 Oppsummering g knklusjner Siden våren 2006 har Back App vært markedsført sm et treningsapparat sm trener musklene sm støtter ryggsøylen mens du sitter.

Detaljer

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012 RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 212 Et utvalg av ansatte i ressursgruppen i hjemmebaserte tjenester. 1 Innhld Frrd... 3 Prsjektets frhistrie... 3 Prsjektets

Detaljer

Årsplan: Naturfag 5 trinn

Årsplan: Naturfag 5 trinn Årsplan: Naturfag 5 trinn 2015-2016 Tid Emne Kmpetansemål Eleven skal kunne: UKE 34-35 Frskerspiren: Hvrdan vet du det egentlig? samtale m hvrfr det i naturvitenskapen er viktig å lage g teste hypteser

Detaljer

Gjerpen vår menighet!

Gjerpen vår menighet! Gjerpen vår menighet! På trygg grunn, med åpne dører g mye varme Visjnsdkument 2014 Menighetsprfil (kt. 2013) Pririterte tiltak Sammen m gudstjenestefeiring Gudstjenesten sm viktigste fellesarena i møte

Detaljer

Hvem er barnehagen til for? Et godt sted å være! Trygt, morsomt, utviklende

Hvem er barnehagen til for? Et godt sted å være! Trygt, morsomt, utviklende Hvem er barnehagen til fr? Et gdt sted å være! Trygt, mrsmt, utviklende Et gdt sted å være! Trygt, mrsmt g utviklende Har vi gjrt dagen trygg, mrsm g utviklende fr alle barn? Har vi skapt et gdt sted å

Detaljer

Forebygging og håndtering av vold og trusler mot ansatte

Forebygging og håndtering av vold og trusler mot ansatte Frebygging g håndtering av vld g trusler mt ansatte - retningslinjer i Gausdal kmmune Innhld: A. Generelt, - m begrepet vld g trusler - m arbeidsmiljølven. B. Kartlegging av risik fr vld g trusler - vurdere

Detaljer

Universitetet i Oslo Institutt for statsvitenskap

Universitetet i Oslo Institutt for statsvitenskap Universitetet i Osl Institutt fr statsvitenskap Referat fra prgramrådsmøtet fr Offentlig administrasjn g ledelse - 3. juni 2015 Til stede: Jan Erling Klausen, Karine Nybrg, Haldr Byrkjeflt, Malin Haglund,

Detaljer

9A - ELEVENES ARBEIDSMILJØLOV

9A - ELEVENES ARBEIDSMILJØLOV 9A - ELEVENES ARBEIDSMILJØLOV Paragrafen skal sikre at eleven får et minst like gdt vern av sitt miljø sm arbeidstakere. Dette innebærer at kapittel 9a gjelder fr skleveien, turer/arrangement i sklens

Detaljer

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål.

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål. NOTAT Til: Fra: Tema: Frmannskapet Dat: 01.11.2011 Kmmunaldirektør Anne Behrens Spørsmål fra Jn Gunnes: Finnes det nen planer fr å bedre servicenivået ut til flket? Frbrukerrådets serviceundersøkelse 2011

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD PÅ LAMBERTSETER SKOLE

HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD PÅ LAMBERTSETER SKOLE 1 HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD PÅ LAMBERTSETER SKOLE - Fr elever g ansatte ved Lambertseter skle 2015-2016 På Lambertseter skle er vår målsetting at alle elever g ansatte pplever et gdt psykssialt

Detaljer

ÅRSPLAN FOR SOLBERGTUNET BARNEHAGE 2014 og 2015

ÅRSPLAN FOR SOLBERGTUNET BARNEHAGE 2014 og 2015 ÅRSPLAN FOR SOLBERGTUNET BARNEHAGE 2014 g 2015 SMÅFORSKERNE I ÅS KAN, VIL OG VÅGER 1 1. Presentasjn Slbergtunet barnehage er en av 7 kmmunale barnehager i Ås kmmune. I våre barnehager har vi en felles

Detaljer

INVITASJON TIL KURS FOR UNGDOM i BRUK AV SMARTTELEFONER

INVITASJON TIL KURS FOR UNGDOM i BRUK AV SMARTTELEFONER INVITASJON TIL KURS FOR UNGDOM i BRUK AV SMARTTELEFONER Opplegget er i regi av Helsenettverket Lister ved Fyrtårnet Velferdsteknlgi g telemedisin g Fyrtårnet Psykisk helse g rus. Kurssted: Listerreginen

Detaljer

Biologisk (anti-tnf) behandling ved Crohns sykdom og ulcerøs kolitt. En informasjonsbrosjyre for pasienter og pårørende

Biologisk (anti-tnf) behandling ved Crohns sykdom og ulcerøs kolitt. En informasjonsbrosjyre for pasienter og pårørende Bilgisk (anti-tnf) behandling ved Crhns sykdm g ulcerøs klitt En infrmasjnsbrsjyre fr pasienter g pårørende Innhld Bilgisk behandling... 1 Hvem bør få bilgisk behandling?... 2 Hvr lenge virker behandlingen?...

Detaljer

Gjelder fra: Godkjent av: Snorre Bråthen HANDLINGSPLAN MOT RUS VED KVALØYA VIDEREGÅENDE SKOLE

Gjelder fra: Godkjent av: Snorre Bråthen HANDLINGSPLAN MOT RUS VED KVALØYA VIDEREGÅENDE SKOLE Dk.id.: 2.8.1.1.2.2 SBTLD-S Handlingsplan mt rus Utgave: 2.00 Skrevet av: Bente Gudesen Svenning Gjelder fra: 05.11.2014 Gdkjent av: Snrre Bråthen Dk.type: Instruks Sidenr: 1 av 9 HANDLINGSPLAN MOT RUS

Detaljer

SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET. Evalueringsrapport for kurs i coachende kommunikasjon og veiledning i grupper

SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET. Evalueringsrapport for kurs i coachende kommunikasjon og veiledning i grupper SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET Evalueringsrapprt fr kurs i cachende kmmunikasjn g veiledning i grupper Steinkjer kmmune, landbruksfrvaltningen, inviterte i ktber 2010 rådgivere innen landbruket til utprøving

Detaljer

Rekrutteringsplan Gresvik IF

Rekrutteringsplan Gresvik IF Rekrutteringsplan Gresvik IF Innhldsfrtegnelse Plan... 1 Rekrutteringsansvarlig... 2 Rekruttering av barn 4-5 år LEK MED BALL... 2 Rekruttering til basistrening, barneftball g barnehåndball 6 10 år...

Detaljer

Effekt av tiltak for å lette livsoverganger for barn og unge med funksjonsnedsettelser

Effekt av tiltak for å lette livsoverganger for barn og unge med funksjonsnedsettelser Rapprt fra Kunnskapssenteret S. Wllscheid & K. Thune Hammerstrøm (2012) Systematisk versikt Effekt av tiltak fr å lette livsverganger fr barn g unge med funksjnsnedsettelser Heid Nøkleby, frsker 2 Frskningsspørsmål

Detaljer

Ringebu kommunes plan for et trygt, godt og inkluderende miljø i barnehager og skoler RINGEBU UNGDOMSSKOLE

Ringebu kommunes plan for et trygt, godt og inkluderende miljø i barnehager og skoler RINGEBU UNGDOMSSKOLE Ringebu kmmunes plan fr et trygt, gdt g inkluderende miljø i barnehager g skler RINGEBU UNGDOMSSKOLE 2018 Innhld 1. Mål g definisjner 1.1. Mål fr trygt, gdt g inkluderende miljø i barnehager g skler 1.1.1.

Detaljer

Overdoseteam Arendal kommune. Delprosjekt, Arendal kommunes overdosestrategi

Overdoseteam Arendal kommune. Delprosjekt, Arendal kommunes overdosestrategi Overdseteam Arendal kmmune Delprsjekt, Arendal kmmunes verdsestrategi Innhld Bakgrunn... 2 Mål... 2 Definisjner... 2 Definisjn ikke-fatal verdse:... 2 Definisjn fatal verdse:... 2 1 Overdseteamet... 2

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER.

INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER.4 HJERTEPROGRAMMET.5 FAGOMRÅDER I FOKUS..5 ÅRSOVERSIKT BLÅKLOKKA

Detaljer

Spesialpedagogikk som virker!

Spesialpedagogikk som virker! Spesialpedaggikk sm virker! (del1) Einar Hansen, rektr, Hllenderhaugen sklesenter 01.08.2014 Hvem har ansvaret Side 2 Screening g tiltakspakke sm virker! Side 4 Hindringer fr læring Side 5 Hvr er hindringen

Detaljer

Referat fra foreldremøte 5. trinn Lovisenlund, onsdag 16. september. Presentasjon av lærerne på trinnet dette skoleåret:

Referat fra foreldremøte 5. trinn Lovisenlund, onsdag 16. september. Presentasjon av lærerne på trinnet dette skoleåret: Referat fra freldremøte 5. trinn Lvisenlund, nsdag 16. september Presentasjn av lærerne på trinnet dette skleåret: Anne-Lise er kntaktlærer i år sm i fjr fr C-gruppa Karen Skeie Huitfelt er ny lærer på

Detaljer

Når far får depresjon

Når far får depresjon Når far får depresjn Svangerskap g barnets første år er en spennende tid sm gså fører med seg mye ansvar g nye utfrdringer. Omlag 1 av 20 menn sliter med depressive plager i tiden rundt svangerskap g fødsel.

Detaljer

HVOR GODE ER VI NÅ? HVOR GOD ER SKOLEN VÅR? HVOR GODE KAN VI BLI?

HVOR GODE ER VI NÅ? HVOR GOD ER SKOLEN VÅR? HVOR GODE KAN VI BLI? Vedleggshefte System fr styring av videregående skler HVOR GODE ER VI NÅ? HVOR GOD ER SKOLEN VÅR? HVOR GODE KAN VI BLI? Oktber 2008 Østfld fylkeskmmune Fylkeshuset, pstbks 220, 1702 Sarpsbrg Telefn: 69

Detaljer

Sluttrapport «Jenter og teknologi»

Sluttrapport «Jenter og teknologi» Sluttrapprt «Jenter g teknlgi» «Jenter g teknlgi» har vært et tårig prsjekt fr å rekruttere g frhindre frafall av jenter på teknlgiutdanningene ved HiST. Prsjektperiden startet høsten 2013 g ut vårsemesteret

Detaljer

Referat fra møtet i Brukerutvalget for NAV-kontorene i Trondheim 30. november 2017

Referat fra møtet i Brukerutvalget for NAV-kontorene i Trondheim 30. november 2017 Referat fra møtet i Brukerutvalget fr NAV-kntrene i Trndheim 30. nvember 2017 Til stede: Svein Ott Nilsen, Heidi Ingebrg Klkkervld, Jrunn Aune, Bjørn Bratvik (møteleder), Unni Valla Skevik; Sølvi Dahlen,

Detaljer

FRIVILLIGHET, EN RESSURS

FRIVILLIGHET, EN RESSURS FRIVILLIGHET, EN RESSURS DEFINISJON: Frivillighet defineres sm: «ikke-bligatrisk arbeid, det vil si den tiden en persn bruker på å utføre en eller flere aktiviteter enten gjennm en rganisasjn, eller direkte

Detaljer

Så har vi fått et nytt medlem i klubben. Hvordan skal vi beholde medlemmet?

Så har vi fått et nytt medlem i klubben. Hvordan skal vi beholde medlemmet? Så har vi fått et nytt medlem i klubben Og erfaring viser: Mange slutter før de har vært 3 år De sm blir 3 til 5 år, - blir lenge. Hvrdan skal vi behlde medlemmet? Fadderskapet i Rtary Nen tanker m fadderskapet

Detaljer

Trivselsregler for Seter skole 2018/2019

Trivselsregler for Seter skole 2018/2019 Trivselsregler fr Seter skle 2018/2019 Vi vil at sklen skal være et gdt sted å være, g vi frventer at alle er høflige mt hverandre. Sm elev har du både rettigheter g plikter. 1. Du har krav på: at alle

Detaljer

UNIVERSITETET l OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET l OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET l OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i IN 105 - Grunnkurs i prgrammering Eksamensdag: Onsdag 7. juni 1995 Tid fr eksamen: 9.00-15.00 Oppgavesettet er på 6 sider. Vedlegg:

Detaljer

Blå Kors barne- og ungdomsråd (BUR) REFERAT MØTE 2/2013

Blå Kors barne- og ungdomsråd (BUR) REFERAT MØTE 2/2013 1 Blå Krs barne- g ungdmsråd (BUR) REFERAT MØTE 2/2013 Dat/tid: 06.09.13-08.09.13 Sted: Ulsteinvik g Nerlandsøy Til stede: Tre Hareide (invitert, leder Ålesund BKU), Yngve Anderssn (Krpssjef fr speiderne),

Detaljer

Sak 1: Valg av møteleder og referent Live Kristiane Skarvang møteleder og Helene Oddevald referent.

Sak 1: Valg av møteleder og referent Live Kristiane Skarvang møteleder og Helene Oddevald referent. FAU-møte 23.05.2018 Tilstede: 1A: Marianne Nrheim, 1B: Sigrid Bratlie 1C: Hilde Janssen Ulverud, 1D: Meldt frfall, 1E: Kathrine Haastad, 2A: Meldt frfall, 2B: Kaja Bnnevie, 2C: meldt frfall 2D: Live Kristiane

Detaljer

Årsmelding Tysvær Frivilligsentral 2011

Årsmelding Tysvær Frivilligsentral 2011 Årsmelding Tysvær Frivilligsentral 2011 Stiftelsen Kirkens Bymisjn, bymisjnstiltak på Haugalandet. VISJON: Ut fra et hus med mange rm g med en frdig hage utenfr, er vår ide g verrdnede hensikt at Tysvær

Detaljer

Pasientsikkerhetsprogrammet i trygge hender

Pasientsikkerhetsprogrammet i trygge hender Pasientsikkerhetsprgrammet i trygge hender Læringsnettverk fr kmmuner i Hrdaland Fylke Kmpendium til frbedringsteamene September 2015 - mars 2016 1 Innhldsfrtegnelse Side Velkmmen til læringsnettverk Hva

Detaljer