Handlingsplan mot mobbing

Transkript

1 Handlingsplan mt mbbing Stavanger Kristne Grunnskle Opplæringslven 9a-3-6, 1

2 Innhldsregister Opplæringslven 9a 3 Bakgrunn fr planen. 5 Hva er mbbing..6 Hvr skjer mbbing.6 Digital mbbing. 6 Handlingsplan mt mbbing.. 8 Overrdnet mål. 8 Mål. 8 Frebyggende tiltak mt mbbing.. 8 Handlingsplan ved mistanke m mbbing. 10 Vksenmbbing.. 12 Vedlegg 1: Tiltaksplan mt mbbing. 13 2

3 Opplæringslven 9a Opplæringslven 9a-3-6 sier: 9 A-3.Nulltleranse g systematisk arbeid Sklen skal ha nulltleranse mt krenking sm mbbing, vald, diskriminering g trakassering. Sklen skal arbeide kntinuerleg g systematisk fr å fremje helsa, miljøet g tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av kapitlet blir ppfylte. Rektr har ansvaret fr at dette blir gjrt. 9 A-4.Aktivitetsplikt fr å sikre at elevar har eit trygt g gdt psykssialt sklemiljø Alle sm arbeider på sklen, skal følgje med på m elevane har eit trygt g gdt sklemiljø, g gripe inn mt krenking sm mbbing, vald, diskriminering g trakassering dersm det er mgleg. Alle sm arbeider på sklen, skal varsle rektr dersm dei får mistanke m eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt g gdt sklemiljø. Rektr skal varsle skleeigaren i alvrlege tilfelle. Ved mistanke m eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt g gdt sklemiljø, skal sklen snarast undersøkje saka. Når ein elev seier at sklemiljøet ikkje er trygt g gdt, skal sklen så langt det finst eigna tiltak sørgje fr at eleven får eit trygt g gdt sklemiljø. Det same gjeld når ei undersøking viser at ein elev ikkje har eit trygt g gdt sklemiljø. Sklen skal sørgje fr at invlverte elevar blir høyrde. Kva sm er best fr elevane, skal vere eit grunnleggjande msyn i sklen sitt arbeid. Sklen skal lage ein skriftleg plan når det skal gjerast tiltak i ei sak. I planen skal det stå a) kva prblem tiltaka skal løyse b) kva tiltak sklen har planlagt c) når tiltaka skal gjennmførast d) kven sm er ansvarleg fr gjennmføringa av tiltaka e) når tiltaka skal evaluerast. Sklen skal dkumentere kva sm blir gjrt fr å ppfylle aktivitetsplikta etter første til femte ledd. 9 A-5.Skjerpa aktivitetsplikt dersm ein sm arbeider på sklen, krenkjer ein elev Dersm ein sm arbeider på sklen, får mistanke m eller kjennskap til at ein annan sm arbeider på sklen, utset ein elev fr krenking sm mbbing, vald, diskriminering g trakassering, skal vedkmmande straks varsle rektr. Rektr skal varsle skleeigaren. Dersm det er ein i leiinga ved sklen sm står bak krenkinga, skal skleeigaren varslast 3

4 direkte av den sm fekk mistanke m eller kjennskap til krenkinga. Undersøking g tiltak etter 9 A-4 tredje g fjerde ledd skal setjast i verk straks. 9 A-6.Fylkesmannen si handheving av aktivitetsplikta i enkeltsaker Dersm ein elev ikkje har eit trygt g gdt sklemiljø, kan eleven eller freldra melde saka til Fylkesmannen etter at saka er teken pp med rektr. Fylkesmannen skal avgjere m aktivitetsplikta etter 9 A-4 g 9 A-5 er ppfylt. Dersm saka ikkje er teken pp med rektr, eller m det er under ei veke sidan h vart teken pp, skal Fylkesmannen avvise saka, med mindre særlege grunnar gjer dette urimeleg. Det same gjeld dersm saka ikkje gjeld sklemiljøet på sklen der eleven går når saka blir meldt til Fylkesmannen. Sklen g skleeigaren skal utan hinder av lvfesta teieplikt leggje fram alle pplysningar sm Fylkesmannen meiner må til fr å greie ut saka. Fylkesmannen skal sørgje fr at invlverte elevar blir høyrde. Kva sm er best fr elevane, skal vere eit grunnleggjande msyn i Fylkesmannen si saksbehandling. Kjem Fylkesmannen til at sklen ikkje har ppfylt aktivitetsplikta etter 9 A-4 g 9 A-5, kan Fylkesmannen vedta kva sklen skal gjere fr å sørgje fr at eleven får eit trygt g gdt sklemiljø. Det skal setjast ein frist fr gjennmføringa av vedtaket, g Fylkesmannen skal følgje pp saka. Fylkesmannen kan vedta reaksjnar etter sklen sitt rdensreglement, jf. 9 A-10, eller at ein elev skal byte skle, jf. 8-1 fjerde ledd. Avgjerda til Fylkesmannen er eit enkeltvedtak g kan påklagast etter reglane i frvaltningslven. Skleeigaren har ikkje klagerett. 4

5 Bakgrunn fr planen: Mbbing er alvrlig g ne vi på sklen ønsker å frebygge. Vi vil være en skle sm løfter pp elevene g har et gdt psykssialt miljø hvr hver enkelt elev føler seg sett, hørt g respektert. Endringen sm ble gjrt i Opplæringslven 9a (august 2017), har gjrt det enda mer tydelig at det er en subjektiv ppfatning av hendelsene, g ikke bjektiv ppfatning sm avgjør m elever blir mbbet. Ved mistanke m mbbing skal det med én gang settes i gang tiltak. Freldre, sklen g elevene har alle ansvar fr å få bukt med mbbingen, g må samarbeide fr å nå dette. Stavanger Kristne Grunnskle ønsker å ha et sklemiljø sm både er trygt g gdt. Derfr har vi laget en handlingsplan sm skal være med på å frebygge mbbing. Planen tar utgangspunkt i Opplæringslva 9a. Her fkuserer det på hva vi kan gjøre fr å frebygge mbbing g krenkelser. Videre har vi fkus på aktivitetsplikten vi har hvis det ppstår eller er mistanke m mbbing. En av de viktigste endringene i lven er at elever, freldre g sklen skal melde ifra med en gang det er mistanke m mbbing. Sklen har en uke på å sette i gang tiltak. Dersm tiltak ikke settes i gang kan freldre melde saken til Fylkesmannen. Under kan dere lese mer i rundskrivet fra Udir sm mhandler sklemiljø g nulltleranse fr mbbing. Her står det m hva sklen skal gjøre hvis en elev ikke har et trygt g gdt sklemiljø. Rettighetene freldre g elever har til å melde saken til fylkesmannen er gså nevnt her: 5

6 Hva er mbbing: Definisjn: Mbbing er når en persn gjentatte ganger blir utsatt fr fysisk eller psykisk mishandling. Mbbing er gjentatt negativ eller ndsinnet atferd fra en eller flere rettet mt en persn sm har vansker med å frsvare seg. Mbbing er ndsinnet, g hensikten er å vlde skade psykisk eller fysisk. Mbbing er uønsket av den ene parten. Mbberen ønsker ved hjelp av undertrykking g vermakt å framheve sin egen psisjn. Kjennetegn på mbbing er: - Gjentatte negative hendelser - Mange mt en/vermakt - Planlagt/systematisk - Skader - Islering/utestenging Hvr skjer mbbing: «Det hevdes at det meste av mbbingen blant elever fregår på skleveien g ikke på sklen. Tvert imt viser frskning at t til tre ganger så mange elever blir mbbet på sklen sammenlignet med på skleveien (1). Omtrent prsent av mbbingen skjer i friminuttene: på sklegården, i krridrene eller på mer brtgjemte steder. Den kan gså fregå i timene hvis læreren ikke er ppmerksm g slår ned på tendenser til mbbing. Sklen er altså uten tvil det stedet der det meste av mbbingen fregår. Dette legger et spesielt ansvar på sklens ledelse g på lærerne» (hentet fra ung.n) Med bakgrunn i dette ønsker vi sm skle å bygge gde klassemiljø hvr alle elevene føler seg trygge g har det gdt. Alle elevene skal bli sett g det skal være lav terskel fr å si ifra hvis ne ikke er greit. De vksne på sklen må derfr være ekstra ppmerksmme g ha en åpen dialg med elevene slik at de frstår at de kan kmme å gi beskjed hvis ne ikke er greit. Digital mbbing I dagens samfunn er digital mbbing et økende prblem. Det skjer i det skjulte, g det er fte vanskelig fr de vksne å ppdage. Nettmbbing fregår gjennm både bildebruk, film g tekst. Det er viktig at vksne snakker med barn g ungdm m digital mbbing, g m knsekvensene rundt det. Digital mbbing er like alvrlig sm annen mbbing. Elevene må bli bevisste at det å trakassere nen på nettet g dele bilder sm ikke er gdkjent av de sm er på bildet er lvbrudd g straffbart. Deling av bilder med seksuelt innhld av barn under 18 år er aldri tillatt g er straffbart. 6

7 Tips g råd m trygg bruk av internett g mbil (hentet fra - Tenk ver hvrdan du ppfører deg på nett vær en gd rllemdell - Det er viktig at vksne snakker med barn g unge m livet på nett på samme måte sm en snakker med dem m hvrdan de har det ellers. - Hjelpe barn g unge til å sette grenser fr deg selv g verfr andre, g minne dem på at nrsk lv g våre rettigheter gså gjelder på nett g mbil. - Be den unge m ikke å svare på trakasserende eller pprørende meldinger. Det vil sannsynligvis ppmuntre til mer mbbing. - Ta vare på bevis. Lagres bevisene m trakassering har dere viktige bevis fr hendelsen dersm dere ppsøker hjelp eller vil rapprtere. - Frsøk å løse prblemet på lavest mulig nivå først, f.eks. ved å snakke med en lærer eller rektr. 7

8 Handlingsplan mt mbbing Overrdnet mål: «Alt dere vil at andre skal gjøre mt dere, skal gså dere gjøre mt dem» Matt. 6:12 MÅL: - Stavanger Kristne Grunnskle skal være en trygg skle fr alle elever der alle skal bli verdsatt g respektert fr den de er. - Sklen skal ha frebyggende tiltak fr å frhindre at elever blir utsatt fr mbbing. - Stavanger Kristne Grunnskle skal være en skle med gde rutiner sm skal avdekke dersm mbbing fregår. Vi har en handlingsplan mt mbbing g en kriseperm med gde veiledende ressurser. - Sklen skal følge pp alle invlverte parter. Rutinene på sklen skal være med på å sikre gd dkumentasjn g best mulig samarbeid med fresatte. Frebyggende tiltak mt mbbing: - Elevene spiller en viktig rlle i det frebyggende arbeidet fr å få et gdt g mbbefritt skleg læringsmiljø. Viktigheten av at det er «vi» g ikke «jeg» står her sentralt. - Trivselsledere er med g skaper gdt sklemiljø g frebygger mbbing. Viktigheten av å ha ulike aktiviteter i friminuttet sm alle kan være en del av, skaper et samhld. - Det er mitt valg fra klasse. Det er et prgram fr å utvikle et gdt læringsmiljø g læring av ssial g emsjnell kmpetanse. «Det er mitt valg» skal gi barn g unge et grunnlag fr å ta gde valg. Hensikten er å frebygge risikatferd sm sinne, mbbing g bruk av rusmidler. Link til siden: Brukes i frbindelse med å bygge gde klassemiljø. - Samarbeid skle-hjem: Freldremøte - høst Fkus på et gdt g inkluderende klassemiljø. Det er viktig at freldre/fresatte kjenner til sklens plan mt mbbing. Utviklingssamtaler skal gjennmføres t ganger i året. Her skal kntaktlærer ta pp spørsmål rundt trivsel g få infrmasjn m eleven pplever eller kjenner til mbbing. Hvis det er mistanke m mbbing, skal det straks meldes til rektr. Gd freldrekntakt: Skle/hjem har t-veis-kmmunikasjn m elevenes situasjn. - Elevsamarbeid Elevsamtale: Gjennmføre elevsamtale vår g høst. Her blir det tatt pp hvrdan eleven trives g pplever sin egen situasjn på sklen. Klasseråd: Her kan ønskede regler g atferd i klassen tas pp. 8

9 Klasseregler elevene skal på starten av hvert skleår sammen med kntaktlærer utarbeide klasseregler fr hvrdan en ønsker at klassemiljøet skal være. Alle elevene skal signere klassereglene etterpå. Elevundersøkelse: Det blir fretatt elevundersøkelse blant 7.klasse g 10.klasse hvert skleår. Resultatene fra denne undersøkelsen blir studert g vurdert. Det vil gså bli fretatt elevundersøkelser på alle trinn, da av en enklere grad. Elevråd: Sklen har et elevråd sm fremmer elevenes ønske fr en bedre skle, både ssialt g faglig. Her kan elevene kmme med knkrete ønsker fr en bedre sklehverdag. Et slikt elevråd ser vi på sm et viktig tiltak fr et gdt sklemiljø. Kartlegging: En gang i løpet av høsten skal hver enkelt klasses ssiale miljø bli kartlagt. Andakt: Hver dag er det andakt g bønn i klassermmene. Vi ønsker at dette skal være med å frme den mralske karakteren til hver enkelt elev. - Vakt i friminuttet. Den sm har vakt i friminuttet skal: Bruke vest Være raskt ute Ha et våkent øye fr hva sm skjer Bry seg m elevene g ta dem på alvr Melde fra til kntaktlærer g ledelsen m episder sm er bekymringsfulle Etterlyse eventuelle manglende medvakter ved vaktbytte, g sjekke at en blir avløst - Infrmasjn til freldre m sklemiljø g m handlingsplan mt mbbing: Gjennmgås på første freldremøte på høsten Handlingsplanen skal ligge tilgjengelig på sklens hjemmesider 9

10 Handlingsplan ved mistanke m mbbing Med en gang sklen får beskjed m elever sm føler seg mbbet, diskriminert, krenket eller ved mistanke m mbbing skal sklen lage en tiltaksplan fr å ta tak i prblemet. Denne planen skal signeres av rektr g freldre. Se vedlegg 1. Sklen har en uke på å kmme med tiltak fr å lage et trygt sklemiljø fr den sm blir mbbet. Hva/når Hvrdan Hvem 1. Infrmere rektr 2. Undersøke: Ved mistanke m mbbing skal læreren samle inn så mye infrmasjn/dkumentasjn sm mulig. Sende mail/gi muntlig beskjed m hva sm er bservert. Fylle ut tiltaksplan (vedlegg 1) Samtale med den sm blir mbbet, elever, den sm mistenkes fr mbbing, andre lærere, evt. fresatte. Det er viktig at alle verhlder taushetsplikten Stille generelle spørsmål til flere persner får da flere kilder Garantere annymitet Skaffe infrmasjn i denne rekkefølgen: Spør den sm blir mbbet Spør nen vksne sm kan ha sett/kjenner til mbbingen Spør andre elever (helst uten å avsløre den sm blir mbbet) Kntaktlærer Lærer Miljøarbeider Miljøterapeut Ssiallærer Kntaktlærer i samarbeid med ssiallærer 3 Samtale med den sm blir mbbet 4 Samtale med den sm mbber Gjennmføre individuell samtale med den sm blir mbbet (Bruk kriseperm angående mbbing). Samtalen med den sm blir mbbet må være strukturert Infrmasjn m hva samtalen skal handle m Frsikre m at sklen gjør alt fr at mbbingen skal stppe Frtelle m hvilke tiltak sm blir satt i gang Avtale at den sm blir mbbet MÅ infrmere hvis eventuelle nye situasjner skulle ppstå Avtale nytt møte Når mbbing er påvist skal fresatte straks kntaktes(ringes) etter første samtale med den sm blir mbbet. Hvedpenget er å tydeliggjøre at mbbing ikke er akseptert. Referere til knkrete hendelser, g speile eleven. Det er viktig at alvret i mbbing tydeliggjøres, g at vi kmmer til å følge pp saken. I samtale med mbberen knfrnteres mbberen m mistanke m mbbing. Det er viktig at mbberen frstår knsekvensene av sine handlinger. Mbberen skal få mulighet til å uttale seg m saken. Viktig at samtalen nteres g lagres. Kntaktlærer, ssiallærer Kntaktlærer, ssiallærer, rektr 10

11 5 Fresatte kntaktes 6 Dkumentasjn 7 Knsekvenser ved mbbing Fresatte til den sm mbber kntaktes etter samtalen med mbberen. Når mbbing ppdages skal fresatte kntaktes Infrmasjn sm fresatte bør få er: Hva har skjedd Hva er blitt gjrt Hva frventes av freldrene i denne situasjnen Hva frventes av elevene i denne situasjnen Hvrdan sklen har planlagt å takle situasjnen i tiden fremver. Enkeltvedtak sm fattes, sendes til fresatte til den sm blir mbbet. Fresatte pplyses m klageadgang g frister. De gdtar eller gdtar ikke sklens vedtak. Når det blir meldt inn saker m mbbing skal det alltid fylles ut en tiltaksplan sm skal gjennmføres g følges pp. Denne tiltaksplanen blir underskrevet av rektr g freldre. Sklen har da en uke på seg fr å sette i gang tiltakene. Tiltakene fra vedlegg 1 blir iverksatt. Knsekvensene kan deles inn i ulike nivå: Nivå 1 Pause fra friminutter være inne med lærer Mbberen kan miste et privilegium Elev må melde seg til vksen et bestemt antall ganger i friminuttet Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Brev g telefn hjem Møte med sklens ledelse g kntraktskriving Mbberen må kmme tidligere på sklen (hvis mbbingen skjer på skleveien) Gjensitting (hvis mbbingen skjer på skleveien) Freldre til stede på sklen Helsesøster kbles inn Kntakte PPT Ved svært alvrlige hendelser g etter avtale med rektr: bekymringsmelding til barnevernet Mbberen får undervisning utenfr klassen i en peride Mbberen får hjemmeundervisning i en peride Sklebytte fr mbberen Kntakt med plitiet Kntaktlærer, rektr Kntaktlærer, ssiallærer, rektr Rektr 11

12 Dersm freldre/fresatte ikke er frnøyd med tiltakene sm sklen har satt i gang kan de klage direkte til fylkesmannen. Det samme gjelder dersm sklen g fresatte ikke kan bli enige m en tiltaksplan. Se her fr mer infrmasjn. Vksenmbbing Hvis det er mistanke m at en vksen mbber en elev skal det med en gang meldes ifra m til rektr sm tar saken videre til styreleder fr sklen. Hvis det er mistanke m at det er en i ledelsen sm mbber, da skal saken tas direkte pp med styreleder fr sklen av den sm har mistanke eller blir mbbet. 12

13 Vedlegg 1 Tiltaksplan mt mbbing Arkiv/saksnr. Dat Saksansvarlig Melders navn Elev Fresatt Ansatt Andre Henvendelsen gjelder Daglig leders vurdering Umiddelbare tiltak Vedtak Videre saksgang Knklusjn x Endringer settes i verk umiddelbart Sak fremmes fr sklestyret Endringer settes ikke i verk, henvendelsen registreres i rapprt til sklestyret. Dat: Rektr: Vi er infrmert m tiltaksplanen g gdtar den/gdtar den ikke: Dat: Fresatt: 13