Handlingsplan for et godt psykososialt miljø i skolene og SFO

Transkript

1 Handlingsplan fr et gdt psykssialt miljø i sklene g SFO Ås kmmune «Et gdt psykssialt miljø g et gdt læringsmiljø frebygger mbbing» (Utdanningsdirektratet 2011) 1

2 Frrd Handlingsplan fr et gdt psykssialt miljø i sklene g SFO, er utarbeidet etter vedtak i Hvedutvalg fr ppvekst g kultur g Hvedutvalg fr helse ssial, av 9. mai 2016 på bakgrunn av sak Tverretatlig satsing på å frebygge, fange pp g håndtere mbbing av barn g unge i Ås. Planen er utarbeidet av Pedaggisk innsatsteam ved Ås PPS, i samarbeid med ppvekst- g kultursjefen. Det er vedtatt at planen skal implementeres, synliggjøres g brukes knsekvent av alle sklene g SFO i kmmunen. Handlingsplanen skal rulleres hvert 4. år, første gang i Planen ble gjrt gjeldende fra januar Kunnskapsdepartementet har siden planen ble igangsatt, revidert pplæringslvens kapittel 9A, sm handler m elevenes læringsmiljø. Endringene trådte i kraft fra 1. august Planen er revidert i henhld til nye lvkrav. Revidert, Ås, Ellen M. Benestad Etatsjef ppvekst g kultur, Ås kmmune 2

3 Innhldsfrtegnelse Innledning...5 Del 1: Lvverk FNs barneknvensjn Lv m grunnsklen g den vidaregåande pplæringa...6 Kapittel 9 A. Elevane sitt sklemiljø Hvem mfattes av aktivitetsplikten? Plikt til å følge med Plikt til å gripe inn Plikt til å varsle Plikt til å undersøke Plikt til å sette inn egnede tiltak Elevene skal høres...9 Del 2: Sklens helhetlige arbeid med et trygt psykssialt miljø Fremme et trygt g gdt sklemiljø Sklekultur Skleledelse Relasjnsbasert klasseledelse relasjnen vksen g elev Elev-elev-relasjner Freldresamarbeid Frebygge mbbing g andre krenkelser Hva kan krenkelser være? Hvrdan definere mbbing? Håndtere mbbing g andre krenkelser Plikt til å følge med et kntinuerlig arbeid Plikt til å gripe inn nulltleranse i praksis Plikt til å varsle rektr - lav terskel Plikt til å undersøke ved mistanke Plikt til å sette inn tiltak - mt enkeltelever, grupper eller hele sklen Hvis det avdekkes mbbing eller knflikter Hva sier frskning m de sm mbber g mbbes, g hvilke knsekvenser har det fr sklen?...17 Del 3: Tiltak, rutiner g planer fr å sikre arbeidet med det psykssiale miljøet i Ås kmmune Kmmunenivå/skleeiernivå Sklenivå Klasse- g gruppenivå Elevnivå Samarbeid med fresatte...18

4 Litteratur/kilder...19 Vedlegg 1: Frslag til tiltak sm sikrer sklens arbeid med det psykssiale miljøet..21 Vedlegg 2: Tegn på mistrivsel...23 Vedlegg 3: Typetilfeller digitale krenkelser...24 Vedlegg 4: Sklens samarbeidspartnere...25 Vedlegg 5: Nyttige kilder, ressurser

5 Innledning «Et trygt psykssialt sklemiljø kjennetegnes blant annet av at elevene trives på sklen, at de har tr på sine egne ferdigheter g pplever faglig mestring, g at de har et gdt frhld til andre elever g lærere på sklen. Et trygt psykssialt sklemiljø handler gså m at elevene kan være sikre på at sklen tar krenkelser, mbbing, trakassering g diskriminering på alvr, g jbber systematisk fr å frebygge slike hendelser» (NOU, 2015, s. 115). «Handlingsplan fr et gdt psykssialt miljø i skle g SFO i Ås kmmune» er et verrdnet dkument sm skal sikre det systematiske arbeidet med det psykssiale miljøet på skleeier- g sklenivå. Målet er at handlingsplanen skal være en støtte til den enkelte skle g sklefritidsrdning i det frebyggende g systematiske arbeidet med å fremme læring, helse g trivsel, g en støtte til å håndtere de situasjner sm ppstår. Arbeidet fr et gdt psykssialt miljø i sklene g SFO må fregå parallelt på skleeiernivå, sklenivå, gruppe- g elevnivå g i samarbeid med fresatte. Dette arbeidet spenner seg fra skleeiers g sklenes verrdnete arbeid med planer g rutiner, ned til hvrdan man griper inn verfr de «små» krenkelsene elever kan ppleve i løpet av en dag. Arbeidet mfatter alle sm jbber i sklen. ***** Planen er delt inn i tre deler. FNs barneknvensjn med sine fire sentrale prinsipper, g kapittel 9A i pplæringslven presenteres i første del. I andre del tar handlingsplanen utgangspunkt i at det helhetlige arbeidet med et trygt psykssialt miljø er tredelt, etter følgende mdell: Figur 1 (Udir, LMS & Iktsenteret, 2016). Det er viktig å jbbe på alle tre mrådene fr å skape et trygt gdt sklemiljø. 1. Fremme et trygt g gdt sklemiljø er en del av den daglige pedaggiske virksmheten i skle g SFO. Dette handler m de sklemfattende tiltakene sm har sm mål å utvikle g ppretthlde et trygt sklemiljø. I denne delen presenteres faktrene sm har betydning fr dette arbeidet; sklekultur, skleledelse, relasjnsbasert klasseledelse/elev-vksenrelasjn, elev-elevrelasjn g freldresamarbeid. 2. Frebygge mbbing g andre krenkelser er arbeidet sm er spesielt rettet mt å minske risiken fr at dette skjer. Det er nødvendig at de vksne har en felles frståelse fr hva mbbing g krenkelser er, g har kunnskap m hva de skal se etter. I denne delen presenteres definisjner g eksempler på krenkelser g mbbing, g hva man skal fkusere på i det frebyggende arbeidet mt elevene. 5

6 3. Håndtere mbbing g andre krenkelser er sklens arbeid med å avdekke, stppe g å følge pp dette. Det krever gd frståelse fr regelverket, kmpetanse m håndtering g vilje til å se at krenkelser g mbbing skjer. I denne delen presenteres viktige innspill til sklens arbeid på dette mrådet. Den tredje delen av planen tar fr seg kmmunen g sklene i Ås sine rutiner g tiltak fr å sikre arbeidet med det psykssiale miljøet. I tillegg finnes ulike vedlegg, til bruk fr arbeidet i skle g SFO. Del 1: Lvverk 1.1 FNs barneknvensjn Barneknvensjnen m barns rettigheter av 20. nvember 1989, gir barn grunnleggende menneskerettigheter. Den er en del av nrsk grunnlv, g er verrdnet annen lvgiving. Sklens pplæring g arbeid med det psykssiale miljøet, skal gjenspeile de fire sentrale prinsippene i knvensjnen (Sandberg, 2016): Barns rett til vern mt diskriminering (artikkel 2) Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn (artikkel 3) Rett til liv g plikt til å sikre utvikling (artikkel 6) Barns rett til å bli hørt (artikkel 12) 1.2 Lv m grunnsklen g den vidaregåande pplæringa Kapittel 9 A. Elevane sitt sklemiljø Opplæringslvens kapittel 9 A mhandler elevers læringsmiljø, både det fysiske g det psykssiale. Den blir mtalt sm elevenes arbeidsmiljølv. 9 A-1. Verkemrådet fr kapitlet «Kapitlet her gjeld fr elevar i grunnsklen g den vidaregåande sklen. Kapitlet gjeld òg fr elevar sm deltek i leksehjelpsrdningar g i sklefritidsrdningar, med unntak av 9 A-10 g 9 A-11». Regelen gjelder gså når sklen, SFO eller leksehjelpsrdningen har aktiviteter utenfr sklens mråde, eller drives i lkaler utenfr sklens mråde. 9 A-2. Retten til eit trygt g gdt sklemiljø «Alle elevar har rett til eit trygt g gdt sklemiljø sm fremjar helse, trivsel g læring». Bestemmelsen slår fast at alle elever har rett til et trygt g gdt sklemiljø, g retter seg både mt det fysiske g psykssiale miljøet. Sklemiljøet skal ha en psitiv virkning, g gi hver enkelt elev mulighet til gd helse, trivsel g læring. Ordet «fremjar» understreker at arbeidet ikke bare skal ivareta, men gså legge til rette fr psitiv utvikling fr elevene. Rettigheten er individuell, g det er elevens pplevelse sm er avgjørende fr m eleven har det trygt g gdt. 6

7 9 A-3. Nulltleranse g systematisk arbeid «Sklen skal ha nulltleranse mt krenking sm mbbing, vld, diskriminering g trakassering. Sklen skal arbeide kntinuerlig g systematisk fr å fremje helsa, miljøet g tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av kapitlet blir ppfylte. Rektr har ansvaret fr at dette blir gjrt». Bestemmelsen sier at sklen skal ha nulltleranse mt krenkelser, både fra elever g de sm jbber på sklen. Eksemplene i paragrafen er ikke uttømmende, men tatt med sm eksempler på krenkelser. Krenkelsesbegrepet skal tlkes vidt, g mfatter både direkte g indirekte handlinger. Det er likevel slik at ikke alle kritiske utsagn eller uenigheter er krenkelser. Elevene skal lære å tenke kritisk, g akseptere g respektere ulike meninger. I andre ledd pålegges skle g SFO å arbeide kntinuerlig g systematisk fr et gdt sklemiljø. Hensikten med dette arbeidet er å sikre at prblemer ppdages g tas hånd m tidlig fr å sikre elevenes individuelle rettighet. Sklene må arbeide kntinuerlig g etter et frebyggende prinsipp, ikke vente passivt til ne skjer. Ansvaret fr at dette skjer ligger hs rektr. Følgende punkter sikres i det systematiske arbeidet på sklen (Udir, 2017): 1. Alle ansatte må sette seg inn lvkravene g hva de betyr. 2. Sette seg mål fr arbeidet med sklemiljøet. 3. Utfrdringer g risiker må kartlegges. 4. Ha felles planer g tiltak fr å nå målene. 5. Lage felles rutiner fr å følge pp at alle elever har det bra. 6. Definere hvem sm har ansvar fr hva. 7. Sørge fr at alle ansatte kjenner til krav g rutiner. 8. Evaluere g vurdere egen praksis. 9 A-4, ledd. Aktivitetsplikt fr å sikre at elevar har eit trygt g gdt psykssialt sklemiljø «Alle sm arbeider på sklen, skal følgje med på m elevane har eit trygt g gdt sklemiljø, g gripe inn mt krenking sm mbbing, vald, diskriminering g trakassering dersm det er mgleg. Alle sm arbeider på sklen skal varsle rektr dersm dei får mistanke m eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt g gdt sklemiljø. Rektr skal varsle skleeigaren i alvrlege tilfelle. Ved mistanke m eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt g gdt sklemiljø, skal sklen snarast undersøkje saka. Når ein elev seier at sklemiljøet ikkje er trygt g gdt, skal sklen så langt det finst eigna tiltak sørgje fr at eleven får eit trygt g gdt sklemiljø. Det same gjeld når ei undersøking viser at ein elev ikkje har eit trygt g gdt sklemiljø. Sklen skal sørgje fr at invlverte elevar blir høyrde. Kva sm er best fr elevane, skal vere eit grunnleggjande msyn i sklen sitt arbeid». Aktivitetsplikten sm pålegges er delt i fem delplikter; følge med, gripe inn, varsle, undersøke g sette inn tiltak. I tillegg kmmer plikt til å sørge fr elevenes medvirkning g krav til dkumentasjn. Aktivitetsplikten inntrer uavhengig av hvrdan man har fått kjennskap til at en elev ikke har det trygt g gdt. 7

8 1.2.1 Hvem mfattes av aktivitetsplikten? Plikten til å følge med, gripe inn g varsle, gjelder fr alle sm arbeider på sklen g har en arbeidskntrakt med sklen eller skleeier, krtvarig eller langvarig. Det kreves imidlertid mer av ansatte sm er tettere på elevene, enn av de ansatte sm har andre typer arbeidsppgaver. En kntaktlærer har fr eksempel et særskilt ansvar fr å følge med på sine elever Plikt til å følge med Dette innebærer en plikt fr den enkelte til å være årvåken g aktivt bservere atferden til enkeltelever g elevene i mellm. De ansatte må ha lav terskel fr å bry seg med hva elevene driver med, både i rganisert tilsyn g resten av skledagen. De ansatte kan få kjennskap til det sm fregår i elevgruppa eller med enkeltelever gjennm samtaler med elever, vilje til å se, freldre sm tar kntakt g/eller bservasjn av endringer i atferd hs enkeltelever eller i klasser. I tillegg skal trivselsundersøkelser, ssiale kartleggingsverktøy g elev- g utviklingssamtaler etterspørre elevers trivsel. Årsaken til elevers mistrivsel kan ligge i frhld utenfr sklen g skletiden, eller negative pplevelser sm ligger tilbake i tid. Dette begrenser ikke sklens aktivitetsplikt, så lenge det påvirker elevens pplevelse av sklemiljøet negativt. Digitale krenkelser eller mbbing sm fregår utenfr skletid, kmmer gså inn under sklens ansvarsmråde, da dette påvirker eller har sammenheng med det sm skjer på sklen (Larsen, 2016). Sklen har et spesielt ansvar fr å ivareta elever med en særskilt sårbarhet. Dette kan være sårbarhet knyttet til elevens religin, seksuell rientering, kjønnsuttrykk, funksjnsevne, eventuelle atferdsvansker, ssiemsjnelle utfrdringer eller frhld ved familie eller hjemmesituasjn. En elev sm har vært utsatt fr krenkelser tidligere kan gså gjøre en elev særskilt sårbar Plikt til å gripe inn Prinsippet m nulltleranse i 9 A-3 gjelder både alvrlige g mindre alvrlige krenkelser. Alle sm jbber i sklen har plikt til å gripe inn mt direkte g indirekte krenkelser. Plikten er knyttet til krenkelser den ansatte selv er vitne til g sm frtsatt pågår, g å stppe negativ ppførsel. Plikten er begrenset til inngrep sm er mulig å gjennmføre, uten å sette seg selv eller andre i fare fr skade. Rektr har ansvar fr at de ansatte vet når g hvrdan de skal gripe inn Plikt til å varsle Alle sm jbber i sklen har plikt til å varsle rektr hvis de ser eller mistenker at en elev ikke har det trygt g gdt på sklen. De ansatte må være ppmerksmme på endringer i atferd hs enkeltelever, i elevgrupper, tilbakemeldinger i undersøkelser eller fra freldre g elever. Barn bruker ikke lvens eller vksne sine begreper når de uttrykker seg. Hvis en elev sier i fra m at han eller hun ikke pplever sklemiljøet sm gdt g trygt, ppfyller dette kravet til at den ansatte har «kjennskap». Tidspunkt fr varsling må stå i frhld til sakens alvr. Alvrlige saker skal varsles straks. Sklen må selv drøfte g finne løsninger sm sikrer at varsling skjer. Det er viktig at alle vet hvrdan varsling skal skje, g hvrdan infrmasjnen i varslingen skal systematiseres g ivaretas. Rektr kan delegere mttak av varsel, undersøkelser g utføring av tiltak til andre persner, men er likevel ansvarlig. Rektr skal vurdere hva sm er rett nivå fr tiltak i en sak. I særlig alvrlige tilfeller skal rektr varsle skleeier Plikt til å undersøke Sklen har plikt til å undersøke alle saker der det er mistanke m, eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt g gdt sklemiljø. Hvis nen sier i fra m at de ikke har det bra, skal 8

9 man alltid undersøke nærmere. Hvr grundige undersøkelsene skal være vil avhenge av skjønn, frmål g situasjnen man står verfr. Undersøkelsene bør få fram fakta m en situasjn, bakgrunn fr elevens pplevelse g hvilke frhld sm påvirker hvrdan eleven har det på sklen. Undersøkelsene skal ikke framskaffe bevis fr eller mt, men belyse saken. Infrmasjnen sm framkmmer må brukes fr å sette inn egnede tiltak. Hvis en ansatt er den sm krenker en elev, er det strenge krav til å undersøke saken umiddelbart Plikt til å sette inn egnede tiltak Plikten utløses ved at en elev selv sier i fra, eller ved at en undersøkelse sklen har utført viser at en elev ikke har et trygt g gdt sklemiljø. Plikt til å sette inn egnede tiltak mfatter gså plikt til å følge pp tiltakene, evaluere virkningen g eventuelt legge til eller endre tiltak hvis dette er nødvendig. Tiltakene kan rette seg mt et større eller mindre prblem, eller en miljøutfrdring ved sklen. Valg av tiltak må ta utgangspunkt i faglige vurderinger m hva sm er best. Elevene skal høres, g så langt det er mulig bør tiltak utarbeides i samarbeid med fresatte. Tiltakene må tilpasses den knkrete saken, g det er fte behv fr flere tiltak samtidig. Plikten til å sette inn tiltak løper så lenge en elev pplever at sklemiljøet ikke er trygt g gdt, g det finnes egnede tiltak sm kan settes inn. En elev kan være uenig i at sklen skal sette inn tiltak, men sklen er likevel frpliktet til å vurdere barnets beste. Det kan i nen tilfeller være barnets beste å sette inn tiltak selv m ikke barnet ønsker det Elevene skal høres Elevens rett til å bli hørt, i alle stadiene av en sak, sikres gså i 9 A-4. Hvilke barn sm skal høres, g hvrdan, vil avhenge av den knkrete saken g barnas alder g mdenhet. Sklen må invitere de aktuelle barna til å beskrive situasjnen slik de pplever den, g få gi uttrykk fr sine meninger, vilje g ønsker. I dkumentasjnen er det viktig å synliggjøre hvrdan man har hørt de aktuelle elevene g vektlagt deres ønsker, eller å begrunne hvrfr det ikke er tatt hensyn til dette. 9A-4, 6. ledd. «Sklen skal lage en skriftleg plan når det skal gjerast tiltak i ei sak. I planen skal det stå: a) kva prblem tiltaka skal løyse b) kva tiltak sklen har planlagt c) når tiltaka skal gjennmførast d) kven sm er ansvarleg fr gjennmføringa av tiltaka e) når tiltaka skal evaluerast Sklen skal dkumentere kva sm blir gjrt fr å ppfylle aktivitetsplikta etter første til femte ledd». Kravet til å lage en plan fr tiltak utløses samtidig sm en skle har plikt til å sette inn tiltak. Planen skal være skriftlig. En aktivitetsplan skal beskrive: 9 1. Hvilket prblem tiltakene skal løse 2. Hvilke tiltak sm skal igangsettes 3. Når tiltakene skal gjennmføres 4. Hvem sm er ansvarlig fr gjennmføring av tiltakene

10 5. Når tiltakene skal evalueres I tillegg til aktivitetsplanen skal sklen dkumentere skriftlig hva de har gjrt fr å følge pp delpliktene i hver enkelt sak, fr eksempel ved å skrive en tidslgg m hvrdan man har: 1. Fulgt med. (Dkumentasjnen vil i str grad gjelde aktiviteter sm mfatter flere elever, grupper eller hele sklen) 2. Grepet inn 3. Varslet 4. Undersøkt 5. Satt inn tiltak 9 A-5. Skjerpa aktivitetsplikt dersm ein sm arbeider på sklen, krenkjer ein elev. «Dersm ein sm arbeider på sklen, får mistanke m eller kjennskap til at ein annan sm arbeider på sklen, utset ein elev fr krenking sm mbbing, vald, diskriminering g trakassering, skal vedkmmande straks varsle rektr. Rektr skal varsle skleeigaren. Dersm det er ein i leiinga ved sklen sm står bak krenkinga, skal skleeigaren varslast direkte av den sm fekk mistanke m eller kjennskap til krenkinga. Undersøking g tiltak etter 9 A-4 tredje g fjerde ledd skal setjast i verk straks». Får man sm kllega mistanke eller kunnskap m slike tilfeller, skal man straks varsle rektr. Etter et slikt varsel er det strenge krav til å undersøke saken umiddelbart. 9 A-6. Fylkesmannen si handheving av aktivitetsplikta i enkeltsaker. «Dersm ein elev ikkje har eit trygt g gdt sklemiljø, kan eleven eller freldra melde saka til Fylkesmannen etter at saka er teken pp med rektr. Fylkesmannen skal avgjere m aktivtitetsplikta etter 9 A-4 g 9 A-5 er ppfylt. Dersm saka ikkje er teken pp med rektr, eller m det er under ei veke sidan h vart teken pp, skal Fylkesmannen avvise saka, med mindre særlege grunnar gjer dette urimeleg. Det same gjeld dersm saka ikkje gjeld sklemiljøet på sklen der eleven går når saka blir meldt til Fylkesmannen». Fr at Fylkesmannen skal vurdere en klage fra freldre, må det ha gått fem dager siden saken har vært tatt pp med rektr g sklen. Sklen g rektr har fem dager på seg fra de får en henvendelse, til å trygge elever g fresatte på at de tar tak i saken. Det er ingen frmkrav til henvendelsene til sklen fra fresatte eller elever. Hvis fresatte eller elev sender klage til Fylkesmannen før det har gått fem dager, eller uten å ha henvendt seg til rektr, vil man frsinke prsessen i saken. Del 2: Sklens helhetlige arbeid med et trygt psykssialt miljø 2.1 Fremme et trygt g gdt sklemiljø 10

11 Å fremme g utvikle et trygt g gdt psykssialt miljø er en del av den rdinære pedaggiske praksisen i sklen. Dette er grunnstammen i sklens virksmhet (Udir, LMS, Iktsenteret, 2016). I dette arbeidet kreves en sklemfattende innsats. Alle må dra i samme retning g ha en felles tr på at negativ atferd kan frebygges g håndteres (NOU, 2015). Fem sentrale faktrer er av betydning fr arbeidet med det psykssiale miljøet på sklen; sklekultur, skleledelse, relasjnsbasert klasseledelse, elev-elev-relasjner g freldresamarbeid. Fr g lykkes må man jbbe med alle mrådene (NOU, 2015, Udir.n) Sklekultur Sklekulturen er den første faktren sm har betydning fr et trygt g gdt sklemiljø. Den setter rammene fr hva sm er akseptert g ikke, g fr hvrdan man ppfører seg mt hverandre på sklen. Sklekulturen kan nedfelles i frm av mål fr et gdt psykssialt miljø. Disse målene må være gdt kjent g brukes aktivt hs de ansatte, de danner grunnlaget fr det daglige arbeidet på den enkelte skle g SFO. Målene må gså være gdt kjent blant elever g fresatte. Klare mål fr hvrdan vi skal ha det på sklen g i SFO, gir en felles retning fr å skape en gd g psitiv sklekultur. En psitiv sklekultur frutsetter at de ansatte er ljale mt det sm besluttes i fellesskap, både på sklen sm helhet, g i nært samarbeid med klleger (NOU, 2015) Skleledelse Rektr har ansvaret fr at miljøet på sklen fremmer trivsel g læring hs elevene. Alle elever skal møtes med respekt g tillit. De verdier g nrmer sm praktiseres på sklen, skal bidra til å fremme gde relasjner. Rektr må ha gd kjennskap til elevmiljøet på sin skle, g til situasjner hvr negative hendelser kan ppstå. Faktiske hendelser fra elevmiljøet bør tas med i planleggingen av det langsiktige, frebyggende arbeidet (NOU, 2015). Rektr bør ha fkus på å bygge gde relasjner i kllegiet, ne sm igjen er psitivt fr elevene i frm av gde rllemdeller. Det er viktig at de ansatte i skle g SFO ser alle elevene sm sitt felles ansvar. Rektr må ha tydelige frventninger til de ansatte, g legge til rette fr et gdt samarbeid m elevene Relasjnsbasert klasseledelse relasjnen vksen g elev En klasseleder må ha kunnskap m hvrdan man skaper gde betingelser fr både faglig g ssial læring i sklen. Klasselederen har ansvar fr å skape gde relasjner til enkeltbarna, samtidig sm de leder en større gruppe. De vksne er frbilder fr elevene, g skal være bevisst dette i sin væremåte verfr elever g klleger. De ser, ppmuntrer g viser interesse fr enkeltelevene. Relasjnen mellm den vksne g eleven er viktig fr elevens ssiale psisjn, g elevens trivsel. Det er alltid de vksne sm har ansvar fr relasjnen til elevene (Eriksen & Lyng 2015, Drugli 2012). Faglig tilpasning fr enkelteleven, er viktig fr at en elev skal ha mulighet til å bli ssialt inkludert. Det er lærerens jbb å legge til rette fr utfrdringer på riktig nivå, g på denne måten ivareta elevens ssiale psisjn i klassen. Vi kan kalle dette «faglig inkludering». Fr å jbbe praktivt må de vksne ha psitive frventninger til elevenes atferd, de må rganisere gruppa gdt, gi gde beskjeder g ppmerksmhet til ønsket atferd. På denne måten fremmer man r, samarbeidsvilje, mtivasjn g psitiv atferd hs elevene. Fkus på undervisningsledelse fremmer mtivasjn g læring. En tydelig g inkluderende vksen, med gd versikt g struktur, skaper et læringsmiljø med færre krenkelser g større mulighet fr å avdekke g håndtere slike handlinger (Bergkastet, Dahl, Hansen 2009) Elev-elev-relasjner Læring g trivsel er nært knyttet til hverandre g derfr må man jbbe fr å skape gde betingelser fr vennskap mellm barn. Skle g SFO skal bidra til at elevene utvikler seg 11

12 ssialt g persnlig fr å kunne utvikle gde relasjner til andre (Kunnskapsløftet 2006). I arbeidet med ssial kmpetanse kan man ta utgangspunkt i fem grunnleggende dimensjner; empati, samarbeid, selvhevdelse, selvkntrll g ansvarlighet (Ellitt & Gresham, 2011, NOU, 2015). Gde vennskap bidrar til et gdt læringsmiljø, g frebygger negativ atferd blant alle elevene i gruppa (NOU, 2015). Fkus på å bygge en «vi-følelse» i elev- g barnegruppa, g at arbeidet bygger på respekt, likeverd g tleranse, er viktig. Et gdt klasse- g sklemiljø har plass til alle! Freldresamarbeid Freldresamarbeid er en viktig del av sklens virke, g fr å utvikle et gdt psykssialt miljø på sklen. Fresatte g skle må jbbe sammen fr at elevene skal føle trygghet, g utnytte sitt læringsptensiale på best mulig måte (NOU, 2015). Samarbeidet med fresatte rundt enkeltbarn, skal starte ved sklestart eller m nødvendig tidligere. Sklen bør ha lav terskel fr å ta kntakt med hjemmet hvis det ppstår utfrdringer knyttet til barnets faglige eller ssiale utvikling. Sklen må aktivt ppfrdre fresatte til å ta kntakt hvis de pplever at barnet deres har utfrdringer. Både elever g fresatte skal ppleve at de tas på alvr hvis de kmmer til sklen med en bekymring (NOU, 2015). Skle g SFO har ansvar fr å legge til rette fr samarbeidet med fresatte gjennm utviklingssamtaler, freldremøter g ssiale arrangement (Eriksen & Lyng, 2015, NOU, 2015). Brukerrganene FAU, SU g SMU ivaretar samarbeidet mellm skle g freldrene sm gruppe, samt samarbeidet mellm freldre. Det er skleeiers g rektrs ansvar at alle rådsrganene blir pprettet g fungerer i samsvar med bestemmelsene i pplæringslven (NOU, 2015). Oversikt ver brukerrganenes ppgaver finnes på Freldreutvalget fr grunnpplæringens nettsider. 2.2 Frebygge mbbing g andre krenkelser Arbeidet på dette nivået er rettet mt å minske risiken fr at mbbing g andre krenkelser ppstår. Det krever at de ansatte etablerer en felles frståelse, har kunnskap m årsaker, g at de enes m felles strategier i arbeidet fr å hindre at dette skjer. Gjennm drøftinger økes kmpetansen til de vksne til å gjenkjenne g avdekke frmer fr mbbing g krenkelser sm kan være vanskelige å frstå eller se. De vksne må settes i stand til å identifisere barn sm er spesielt sårbare, til å gripe inn g til å vite når man skal varsle. Persnalet bør reflektere sammen ver hvr g når krenkelser kan frekmme, hvem sm er utsatt fr å bli krenket eller krenke, g hvrdan man skal følge med. I tillegg må man diskutere hvrdan man skal håndtere det, hvis en kllega krenker elever (Gusfre, K.S., 2017). Frebyggende arbeid rettet mt elevene vil være å øke deres kunnskap m krenkelser g mbbing, g hvrdan de skal gå fram m de selv eller andre blir utsatt fr dette. Det er viktig å skape et klima hvr det er trygt å si i fra, g at de får infrmasjn m sine rettigheter. På gruppenivå vil det være aktuelt med arbeid sm har fkus på likeverd g tleranse, bevisstgjøring m hvilke knsekvenser mbbing kan føre med seg g å utvikle ssial kmpetanse. Her kan man ta utgangspunkt i filmer, caser, ferdige prgrammer, nettsider g andre ressurser. 12

13 Det er funnet str verlapping mellm det å være invlvert i digital mbbing g tradisjnell mbbing. Funn tyder på at de sm utsettes fr tradisjnell mbbing fte gså mbbes digitalt, samt at de har en økt sannsynlighet fr selv å mbbe andre digitalt. Den digitale arena har blitt en viktig del av elevenes hverdag (NOU 2015). Å frebygge fr digital mbbing g krenkelser innebærer å utvikle den digitale kmpetansen generelt, g den digitale dømmekraft spesielt. Digital dømmekraft handler m hldninger, like mye sm handlinger (Udir, LMS, Iktsenteret, 2016) Hva kan krenkelser være? Med krenkende atferd menes atferd sm rammer andre mennesker fysisk eller psykisk. Atferden kan være tilsiktet eller utilsiktet, enkeltstående eller gjentatt. Krenkelser er de enkelthendelser sm finner sted ved både mbbing, trakassering g diskriminering. Krenkelser er rd eller handlinger sm gjør at en elev pplever ubehag (NOU, 2015). Krenkelser kan være: Mbbing Utfrysning g å verse nen Kmmentarer g latterliggjøring Uthenging Baksnakking Ryktespredning Negativ bruk av krppsspråk Vld, slag, spark Trakassering Diskriminering Rasisme Ta eller stjele fra andre Digital krenking Krenkelser kan ppleves ulikt fra persn til persn, på bakgrunn av alder, elevens frutsetninger, bakgrunn g knteksten krenkelsen frekmmer i (NOU, 2015). Krenkelser i skle g SFO handler ikke bare m krenkelser mellm elever, men gså m at vksne kan utsette elever fr denne frmen fr handlinger. Maktfrhldet mellm den vksne g eleven er asymmetrisk i frm av rllene de har. Det er derfr ekstra viktig at den vksne er bevisst dette i sin samhandling med elevene Hvrdan definere mbbing? Når krenkelser blir gjentatt, brukes begrepet mbbing: «Fysiske g ssiale negative handlinger sm utføres gjentatte ganger ver tid av en persn eller flere sammen, g sm rettes mt en sm ikke kan frsvare seg i den aktuelle situasjnen» (NOU, 2015, s. 32). Videre pekes det på at det i tillegg er nødvendig å legge vekt på det psykssiale miljøet mbbingen ppstår i. Mbbingen må ses på sm et symptm på at det psykssiale miljøet er dårlig. Definisjnen under flytter gså fkuset mt de vksne sm ansvarlige fr det psykssiale sklemiljøet: 13

14 «Mbbing er gjentatt krenkelse på arenaer hvr de samme menneskene møtes jevnlig, g hvr de ansvarlige fr arenaene ikke stanser, frebygger eller håndterer krenkelsene gdt nk» (Alberti-Espenes, Jenssen Hug & Anker Teisberg 2015). Fr å skape et gdt psykssialt miljø både i skle g SFO er det derfr viktig at de vksne sikrer arenaene hvr elevene befinner seg, griper inn g stpper de «små» krenkelsene før det utvikler seg til mbbesaker. Gd håndtering av enkeltkrenkelser er gd frebygging av nye krenkelser g mbbing. Det viktige er å stppe krenkende handlinger, g ikke m situasjnen ppfyller vilkårene i en mbbedefinisjn (NOU, 2015). 2.3 Håndtere mbbing g andre krenkelser Fr å håndtere mbbing g andre krenkelser, må sklene jbbe etter bestemmelsen m nulltleranse. I hverdagen betyr dette at vi ikke gdtar å ha mistanke m at nen elever ikke har det bra. Dette krever at de vksne både har kunnskap m lvverket, rutiner sm skal følges, g at de vil se g erkjenne at mbbing g krenkelser skjer. De fem delpliktene; å følge med, gripe inn, varsle, undersøke g sette inn tiltak, er plikter sm aldri kan krysses av sm «ferdig utført». Arbeidet med delpliktene vil hele tiden være en dynamisk prsess. Aktivitetsplikten utløses uavhengig av hvrdan sklen får kjennskap til at en elev ikke har det bra, g det skal dkumenteres etter hvert sm man jbber med en sak Plikt til å følge med et kntinuerlig arbeid Å følge med er et kntinuerlig g sklemfattende arbeid, g det er viktig å jbbe på flere måter fr å ivareta dette på sklen g SFO. I praksis kreves: Et våkent g kmpetent blikk fra de vksne sin side. Det skapes et klima fr at det er riktig g greit å si i fra. Klasseledelse sm gir gd versikt ver gruppas samspill. At bservasjner sm bekymrer diskuteres med klleger. At man er årvåken fr mekanismene i det sm skjer, ikke bare ser de enkelte krenkelsene. Daglig kntakt, samtaler g ppfølging av enkeltelever. Et aktivt g systematisk tilsyn. At trivsel er tema i elevsamtaler, i klassene, i elevrådsarbeidet, i utviklingssamtaler g på freldremøter. Gjennmføring g ppfølging av bligatriske trivselsundersøkelser. At bekymringer fra elever, fresatte eller ansatte tas på alvr Plikt til å gripe inn nulltleranse i praksis Alle ansatte har plikt til umiddelbart å gripe inn g stppe mbbing g andre krenkelser. Sklen g SFO skal ha nulltleranse mt både alvrlige g mindre alvrlige krenkelser, g målet er at det ikke skal frekmme nye. Dette er nødvendig både ved enkeltkrenkelser, knflikter g mbbing. Rektr har ansvar fr at alle sm jbber på sklen kjenner plikten til å gripe inn g hvrdan de skal gjøre dette. Følgende punkter er viktige i denne sammenheng: 14

15 Hvrdan sikre at alle ansatte kjenner til plikten m å gripe inn, g hva frventer vi av hverandre? Hvrdan kan man gripe inn uten å krenke nen av partene? Hva betyr det at den sm griper inn ikke skal stå i fare fr å skade seg selv? Hvilke lvverket gjelder med tanke på bruk av fysisk makt fr å gripe inn? Plikt til å varsle rektr - lav terskel Rutinene fr å varsle bør bygge på prinsippet m at en sak skal løses på riktig nivå, raskt g at man ikke bør stå alene med en bekymring. Eventuell årsak til bekymringen, sm kan ligge i skle- eller klassemiljøet g/eller i ne utenfr sklen, skal ikke den ansatte ta stilling til fr å gripe inn eller varsle. Følgende punkter kan være viktige i drøftingene når man skal lage rutiner fr varsling på sklen: Hva betyr «lav terskel» g «å varsle raskt» på vår skle? Hvrdan sikre at alle ansatte kjenner til plikten m å varsle? Kreves det like mye av alle ansatte? Hvilke utfrdringer ligger det i å varsle m en kllega/leder sm krenker elever? Plikt til å undersøke ved mistanke Undersøkelse vil være aktuelt i alle saker, uansett alvrlighetsgrad. Denne prsessen vil i mange tilfeller starte før et eventuelt varsel til rektr. Plikten til å undersøke hvis en får mistanke m eller ser at nen elever ikke har det trygt g gdt, har like lav terskel sm det å varsle. Hvrdan g hvr grundig sklen velger å undersøke vil variere fra sak til sak. Målet med undersøkelsene er å belyse en sak, å finne ut hva sm ligger bak elevens pplevelse. Nen punkter er nyttige i denne sammenheng: Hvilke kartleggingsmetder er hensiktsmessig å ta i bruk i den aktuelle saken? Er det behv fr ekstern hjelp fr å drøfte eller fr å hjelpe til å undersøke? Avklare hvem sm har ansvar fr ulike ppgaver, g når de ulike ppgavene skal være utført. Være innstilt på å se g undersøke mekanismene bak enkelthendelser. Kan det man bserverer bety ne mer? Hvilken infrmasjn ønsker vi fra de fresatte? Hvem skal ha kntakt med dem? Hva er neste skritt i prsessen? Plikt til å sette inn tiltak - mt enkeltelever, grupper eller hele sklen Å sette inn egnede tiltak, følge de pp, evaluere g endre eller legge til ved behv, må tilpasses den enkelte saken. Det vil fte være behv fr tiltak på flere mråder samtidig, mt den sm blir krenket, den eller de sm krenker, tilskuere, klassemiljøet eller hele sklemiljøet. I denne sammenheng er det viktig at: Resultatene av undersøkelsene er utgangspunktet fr å velge hensiktsmessige tiltak. Tiltakene skal kunne begrunnes faglig, g tilpasses den knkrete saken. Tiltakene kan ligge på ulike nivå på sklen. Man sikrer at elevene blir hørt ved valg av tiltak. Behvet fr å hente inn eksterne ressurser vurderes. Tiltakene må være lvlige. Tiltakene må frlenges eller endres, så lenge eleven pplever at det ikke er trygt g gdt. 15

16 Man vurderer m sklen gjør alt man kan frvente gjennm valgte tiltak. Hvrdan sikrer man at tiltakene utføres gdt nk? Tiltak kan rettes mt enkeltbarn, grupper g/eller sklemiljøet fr å løse en utfrdring. Dette kan være: Observasjn Daglige/jevnlige samtaler Økt vksentetthet/tilstedeværelse Tettere kntakt med fresatte Hensiktsmessig plassering i klassermmet Trygghetsskapende aktiviteter i mindre grupper Sikre vergangssituasjner Trening av ssial kmpetanse Veiledning på klasseledelse Tydelig struktur g rutiner i klassermmet Vksenstyrt inndeling av ulike grupper Hldningsskapende arbeid Frsterket tilsyn Aktivitetstilbud i friminutt Hvis det avdekkes mbbing eller knflikter Hvis det avdekkes mbbing, vil dette kreve mer intensive tiltak. Denne prsessen må planlegges gdt, g bør initieres g styres av skleledelsen. Ulike måter å gå fram på, både med tanke på undersøkelser g prsedyrer i en intervensjn, kan blant annet hentes fra: Udir.n Laringsmiljsenteret.n Kriseprtalen.n «Slik stpper vi mbbing en håndbk» Erlend Men (2014). «Mbbingens psyklgi. Hva kan sklen gjøre? 2. utgave», Erling Rland (2014). «En fr alle. Hvrdan håndtere knflikt, krenkelse g mbbing i sklen» Alberti- Espenes, Hug g Teisberg (2015). Kap. 5: «Mbbing i et traumeperspektiv» i «Psykisk helse i sklen» Bru, Csmvici Idsøe g Øverland (red.) (2016). Måten man velger å intervenere på, vil avhenge av sakenes kmpleksitet. Èn fremgangsmåte vil aldri passe i alle saker Hva sier frskning m de sm mbber g mbbes, g hvilke knsekvenser har det fr sklen? Lvverket sier klart at både de sm mbber g blir mbbet, skal følges pp. Disse elevene innehar fte begge rllene, g sliter med å takle livet. De tyr til dårlige strategier når de møter utfrdringer, i stedet fr en prblemløsende tilnærming. Freldre, lærere, trenere g andre vksne rundt barn, bør gi dem støtte til å gå løs på ulike ppgaver på en knstruktiv måte. Vi finner flere av de sm møter utfrdringer med stress, blant de sm mbbes g de sm mbber (Breivik, K. m.fl., 2017). Relasjnen en lærer har til elevene betyr mye. Læreren sm har et gdt frhld til alle elever, skaper det viktigste grunnlaget fr at elevene gså har et gdt frhld til hverandre. Det er 16

17 gså lettere fr elever sm ikke har det bra å frtelle m dette hvis relasjnen til læreren er trygg g gd (Undheim, frskning.n, ). Frskning viser gså at elever sm utsetter andre fr mbbing, har dårligere relasjner til lærerne enn medelever sm ikke mbber (Ertesvåg, frskning.n, ). Studier viser at sammenhengen mellm å bli utsatt fr mbbing g psykiske vansker g helseplager er etablert. Angst, depresjn, symptmer på psttraumatisk stress, selvskading, selvmrdstanker, selvmrdsfrsøk er helseprblemer sm er satt i sammenheng med mbbing. I tillegg viser frskningen at de sm mbbes kan utvikle sklevegring g prestere dårligere på sklen. Et viktig funn er at de sm har blitt mbbet ikke følges pp lenge nk på sklen. Dette øker risiken fr å utvikle psykiske g fysiske helseprblemer (Breivik, K. m.fl. 2017, Tharaldsen, K.B. m.fl. 2017). Knsekvensene av dette er at sklens arbeid med å følge pp både de sm mbber g de sm mbbes, må ha fkus på: At ppfølgingen varer lenge nk. Å heve lærernes kmpetanse m knsekvenser av å bli mbbet, g til å identifisere elever sm sliter med dette. Elever sm har pplevd mbbing kan ha utfrdringer. Å legge til rette fr bedre ssial inkludering av disse elevene. Systematisk arbeid med læringsmiljøet. Trygge rutiner g gd struktur på skledagen. Gde relasjner. Tverrfaglighet (Breivik, K. m.fl. 2017). Del 3: Tiltak, rutiner g planer fr å sikre arbeidet med det psykssiale miljøet i Ås kmmune 3.1 Kmmunenivå/skleeiernivå 1310-systemet (årshjul): brukes av ppvekst- g kultursjefen fr å sikre at lvpålagte ppgaver etter pplæringslven kapittel 9A blir utført på sklene i Ås. Oppvekst- g kultursjefen følger pp sklene systematisk ved blant annet følgende: Individuell ppfølging med årlige sklebesøk der blant annet analyser av resultater fra Elevundersøkelsen blir gjennmgått. Rektrene følges tett pp med jevnlige individuelle ledersamtaler. På ledermøtene er arbeid med læringsmiljø en viktig del av utviklingsarbeidet. Plan fr vergang mellm barnehage g skle. Plan fr vergang mellm barnetrinn g ungdmstrinn. Rutine fr varsling m alvrlige tilfeller (jfr. 9A-4, 2. ledd). Rutine fr varsling dersm en sm arbeider ved sklen krenker en elev (jfr. 9A-5). Felles mal fr aktivitetsplan g hendelseslgg (dette ligger i 360 ). Mbbeknappen på sklenes hjemmesider. Punktene under 3.2, 3.3, 3.4 g 3.5 er et minimum av hva sklene skal gjøre i arbeidet fr et gdt psykssialt miljø fr elevene i skle g SFO. Alle punktene må være dekket i sklenes egne planer/årshjul. 3.2 Sklenivå Persnalet i skle g SFO skal gjøres kjent med «Handlingsplan fr et gdt psykssialt miljø i skle g SFO i Ås kmmune». Gjennmgang av sklens egen handlingsplan fr et gdt psykssialt miljø. 17

18 Persnalet i skle g SFO skal drøfte hva sm anses sm krenkende atferd på sklen g i SFO g hvrdan man skal gripe inn når dette skjer. Rutine fr når g hvrdan rektr skal varsles ved bekymring. Gjennmgang av kmmunalt g lkalt rdensreglement i persnalet. Gjennmgang av regler fr ute- g fellesmråder i persnalet. Gjennmgang av sklens tilsynsplan i persnalet. Rutine fr ppfølging av resultater på Elevundersøkelsen g Klassetrivsel. Relasjnsbasert klasseledelse sm del av planen fr utviklingsarbeid på skle g SFO. Plan fr arbeid med ssial kmpetanse i skle g SFO. Persnalet i skle g SFO skal gjøres kjent med Ås kmmune sin plan m «Frebygging g ppfølging av sklefravær En praktisk g faglig veileder». Plan fr arbeidet i sklens ressursteam. Med helsesøster, psyklg tilknyttet Familieteamet, PPT g barnevern. 3.3 Klasse- g gruppenivå Sklens rdensregler gjennmgås med elevene. Regler fr utemråder g andre fellesmråder gjøres kjent fr elevene. Elevene skal gjøres kjent med rettigheter knyttet til kapittel 9A. Elevene skal gjøres kjent med resultater på trivselsundersøkelser. Eventuelle tiltak igangsettes, på bakgrunn av resultatene. Systematisk g kntinuerlig arbeid med «PALS» g/eller «Mitt valg». Elevrådsrepresentanter fra hvert trinn velges, g tid til klasse- eller trinnråd settes av. 3.4 Elevnivå Elevsamtaler 1t/uke avsatt fr kntaktlærer. Fkus på kmpetansemål, faglig utvikling g trivsel. Utviklingssamtaler med fresatte g elev, vår g høst. Fkus på kmpetansemål, faglig utvikling g trivsel. Bruk av sklens skjema fr elevsamtaler g utviklingssamtaler, med mål fr elevens videre arbeid. Underskrift av fresatte, lærer g eventuelt elev. 3.5 Samarbeid med fresatte Sklens g kmmunens rdensreglement gjøres kjent fr fresatte. Underskrift fra fresatte m at reglementet er gjennmgått med elevene. Kmmunal g lkal handlingsplan fr gdt psykssialt miljø på sklen g SFO, med vedlegg, er tilgjengelig fr fresatte på It s learning. Freldremøter gjennmføres høst g vår. Utviklingssamtaler med elev g fresatte, høst g vår. Fkus på kmpetansemål, faglig utvikling g trivsel. Sklen infrmerer fresatte m rettigheter knyttet til kapittel 9A. 18

19 Litteratur/kilder Alberti-Espenes, J., Jenssen Hug, B. & Anker Teisberg, K. (2015): En fr alle. Hvrdan håndtere knflikt, krenkelse g mbbing i sklen. Osl: Cappelen Damm Akademisk. Barneknvensjnen (1989). FNs knvensjn m barnets rettigheter av 20.nvember Bergkastet, I., Dahl, L. & Hansen, K.A. (2009): Elevenes læringsmiljø lærerens muligheter. En praktisk håndbk i relasjnsrientert klasseledelse. Osl: Universitetsfrlaget. Breivik, K., Bru, E., Hancck, C., Idsøe, E. C., Idsøe, T., & Slberg, M. E. (2017). Å bli utsatt fr mbbing. En kunnskapsppsummering m knsekvenser g tiltak. Stavanger: Læringsmiljøsenteret. Csmvici Idsøe, E. & Idsøe, T. Mbbing i et traumeperspektiv, kapittel 5 i Bru, E., Csmvici Idsøe, E. & Øverland, K. (red.) (2016): Psykisk helse i sklen. Drugli, M. (2012): Relasjnen lærer g elev - avgjørende fr elevenes læring g trivsel. Osl: Cappelen Damm Akademisk. Eriksen, I.M & Lyng, S. T. (2015): Sklers arbeid med elevenes psykssiale miljø. Gde strategier, harde nøtter g blinde flekker. NOVA-rapprt nr 14/15. Ertesvåg, Sigrun K. ( ): Elever sm mbber har dårligere frhld til lærerne. frskning.n. Gresham, S.N. & Gresham, F.M. (2011): Undervisning i ssiale ferdigheter. En håndbk. Osl: Kmmunefrlaget. Gusfre, Kari Stamland ( ): Aktivitetsplikten i praksis. Kunnskapsløftet (2006). Larsen, Kjersti Btnan: Digital mbbing g sklenes ansvar. Udirs frkstseminar Men, Erlend (2014): Slik stpper vi mbbing en håndbk. Osl: Universitetsfrlaget. NOU (2015): Å høre til. Virkemidler fr et trygt psykssialt sklemiljø. Nrges ffentlige utredninger 2015:2. Opplæringslven. Rland, Erling (2014): Mbbingens psyklgi. Hva kan sklen gjøre? 2. utgave. Osl: Universitetsfrlaget. Sandberg, K. (2016): Barns rett til beskyttelse mt mbbing etter barneknvensjnen. Utdanningsdirektratets knferanse Tharaldsen, K. B., Slåtten, H., Hancck, C. H. H., Bru, E. & Breivik, K. (2017). Å ivareta barn g unge sm har blitt utsatt fr mbbing. Erfaringsbasert kunnskap m utfrming g rganisering av tiltak. Stavanger: Læringsmiljøsenteret. Udir : Mbbing g mistrivsel hva skal sklene gjøre? 19

20 Undheim, Anne Mari ( ): Både mbberen g fferet sliter med å takle livet. frskning.n. Udir, Læringsmiljøsenteret, Senter fr IKT i utdanningen (2016): Grunnlagsdkument fr arbeidet med barnehage- g sklemiljø. Frkrtet Udir, LMS, Iktsenteret 2016 i dkumentet 20

21 Vedlegg 1: Frslag til tiltak sm sikrer sklens arbeid med det psykssiale miljøet Sklenivå: Gjennmgang av mål g visjn i persnalet, med innspill g ideer til arbeid på trinn g SFO. Rutine fr å varsle bekymring til rektr. Tilsynsplan med rutiner g rektrs frventninger til utføring. Felles gjennmgang i persnalet av regler g rutiner fr de ulike trinn/klasser. Rutine fr mttak av nye elever g fresatte. Rutiner fr felles arrangementer, samlinger, «annerledesdager», turer g lignende. Plan fr samarbeid mellm lærere g assistenter. Plan fr veiledning g ppfølging av nyutdannede lærere. Rutine fr infrmasjnsverføring ved vergang mellm trinn eller ved lærerbytte. Rutine fr infrmasjn til alle ansatte m nye elever, eller elever med spesielle behv. Plan fr arbeid med nettvett g digitale krenkelser, g mbbing. Plan fr «Trivselslederrdningen». Rutine fr gjennmgang av sakkyndige vurderinger, rganisering av spesialundervisning g frberedelse til skriving av IOP internt på sklen. Plan fr arbeid med elevråd. Årshjul med aktiviteter. Plan fr ledelsens sklevandring. Klasse- g gruppenivå Arbeid på trinn eller i gruppe med sklens mål g visjn. Klasseregler fr ssial samhandling utarbeides i gruppa. Trinnets ssiale mål fr en begrenset peride synliggjøres, i klasserm g på ukeplan. En tydelig struktur g rutine fr skledagen utarbeides. Psitivt frmulerte frventninger til elevene til bruk i undervisning utarbeides. Trivselsledere velges etter gitt rutine. Ssial plan fr trinnet eller gruppa utarbeides i samarbeid med elevene. Settes inn i årshjul. Plan fr fadderaktiviteter. Fr å få versikt ver sin relasjn til enkeltelevene, fyller de vksne på teamet/trinnet jevnlig ut en relasjnsmdell. Utgangspunkt fr å sammenlikne, diskutere, gi versikt g gå inn raskt med tiltak. Elevnivå Bruk av sklens skjema fr elevsamtaler. Dkumentasjn av tidspunkt g tema sm er snakket m. Mål fr elevens arbeid fastsettes. Elev g fresatte fyller ut skjema sm frberedelse til utviklingssamtale. 21

22 Bruk av sklens skjema fr utviklingssamtaler. Dkumentasjn av tidspunkt g tema sm er snakket m. Mål fr elevens arbeid fastsettes. Underskrift av fresatte g lærer. Samarbeid med fresatte Rutine fr dkumentasjn av samtaler, telefn, møter g mailkntakt med freldre. Rutine fr samarbeidet med trinn- eller klassekntakter. Rutine fr mttak av nye elevers fresatte. Sikre at viktig infrmasjn blir versatt fr fresatte sm trenger dette. Rutine fr bestilling av tlk til møter ved behv. Rutine fr innkalling til freldremøter g utviklingssamtaler. Sklemfattende freldremøter med aktuelle tema. Plan fr samarbeidet med FAU. Plan fr freldremedvirkning ved sklemfattende arrangementer 22

23 Vedlegg 2: Tegn på mistrivsel Oversikten under kan være en hjelp til de vksne fr å se elever sm ikke trives. Endret atferd hs elever kan være en indikasjn på at ne ikke er bra, g bør føre til at den vksne undersøker nærmere. Det samme gjelder ved endret klassemiljø (mer bråk g ur, merkbar reduksjn i elevaktivitet i klassen, endringer i samspillet mellm elever g hvem sm leker sammen g ikke) (Udir, LMS, Iktsenteret 2016). Ne av infrmasjnen under er de vksne på sklen avhengig av å få fra fresatte g andre, g det bør snarest undersøkes nærmere hvis fresatte, andre elever, eleven selv eller helsesøster frteller m dette. Dette er ikke en uttømmende liste, men kan gi ss en pekepinn på elevens trivsel. Elever sm sannsynligvis har det bra Elever sm sannsynligvis ikke har det bra Eleven er faglig aktiv g engasjert. Eleven møter læreres g medelevers blikk g gir uttrykk fr å føle seg trygg g vel med lærere g elever. Eleven arbeider gdt g effektivt, alene g sammen med andre. Eleven deltar fullt g helt i læringsaktiviteter (ssialt g faglig). Eleven ser blid g frnøyd ut. Eleven uttrykker mestringsfrventninger. Eleven har gde faglige resultater. Eleven deltar lite/ikke faglig. Eleven trekker seg unna, viker unna med blikket, innesluttet. Eleven strever med å hlde knsentrasjnen g med å samarbeide faglig. Eleven ser trist ut. Eleven ppleves sm aggressiv/ truende, blir frt sint. Eleven uttrykker nederlagsfrventninger. Eleven har dårlige faglige resultater. Eleven vegrer seg fr å delta/prestere faglig/ssialt, unngår venner g andre barn. Eleven havner gjentatte ganger i knflikter. Eleven gruer eller vegrer seg fr å gå på sklen. Eleven er redd fr å gå til g fra sklen. Eleven går mveier til eller fra sklen. Eleven mister eller har ødelagte bøker, leker, klær. Eleven har mye vndt i hdet eller magen. Eleven sliter med å sve, er trøtt. Eleven har sår, skrammer g blåmerker. Eleven har urvekkende atferd av ne slag. (Alberti-Espenes, Jenssen Hug & Anker-Teisberg 2015; Udir, LMS, Iktsenteret 2016). 23

24 Vedlegg 3: Typetilfeller digitale krenkelser Fr å avdekke digital mbbing er det viktig å vite hva man skal se etter. Larsen (2016) viser til følgende liste: Trusler, trakassering, ryktespredning, «uting» av persnlig infrmasjn (legge ut infrmasjn med negative hensikter), ekskludering, støtende meldinger fr å starte «krig» i ssiale medier, identitetstyveri, «sex-ting», «happy slapping» (persn blir utsatt fr fysisk vld, hvr dette filmes g legges ut på nettet) etc. Det spektakulære hatgrupper, falske prfiler, grve sms-er, sterkt seksualisert innhld. Det subtile de små hverdagslige ytringer, handlinger g hendelser sm tilsynelatende ikke ser grve ut, men sm likevel bidrar til utestengning. Barn sm ikke får likes ikke får kmmentarer systematisk utestengelse fra grupper. «Digitale spøkelser» - barna sm blir versett eller utestengt i digitale medier. Tilstede, men ingen ser dem. 24

25 Vedlegg 4: Sklens samarbeidspartnere Sklehelsetjenesten I sklehelsetjenesten møter elever g fresatte en helsesøster. Helsesøster kan samarbeide med andre fagflk sm lege på helsestasjnen, barneteamet, ungdmsteamet eller familieteamet hvr det gså jbber psyklg. Helsesøster har en stillingsprsent knyttet til en skle ut fra størrelsen på sklen. Sklehelsetjenesten har følgende tilbud til alle barn: På 1. trinn: Alle elever med fresatte inviteres til sklestartsundersøkelse. Temaer sm blant annet tas pp er trivsel, venner, ssial tilpasning g lek. På 5. trinn: Pubertetsundervisning der gså følgende temaer blir tatt pp: «Hva er en gd venn?», erting, mbbing, skjult utestenging g litt m nettvett. På 9. trinn: «Dialgknferanse m rus». Her kmmer de gså inn på det å bry seg m hverandre g «framsnakke» hverandre. På 9. trinn: Seksualundervisning, hvr det gså snakkes ne m vennskap, g deling av bilder på nettet. Sklehelsetjenesten har tilbud m PIS-grupper (Prgram fr implementering av samtalegrupper fr skilsmissebarn). Dette er fr barn med t hjem på 9. trinn, g eventuelt ett trinn på barnesklen, ut fra behv. Ekstra sårbare elever kan få en ssial tilhørighet via denne gruppa sm en tilleggseffekt. Individrettet tilbud: Elever kan kmme g snakke m trivsel, klassemiljø, utestenging med mer. Det jbbes da fr å få eleven med på at sklen g fresatte må invlveres, slik at eleven kan få det bedre. Deretter kan det hldes fellessamtaler g/eller møter. Helsesøster kan være med inn i klasser g hjelpe elever til å si ne m sykdmmer eller vanskelige livssituasjner, slik at klassen får økt frståelse fr deres situasjn. Tema fr mange samtaler er lav selvfølelse. Helsesøster kan være med å hjelpe eleven til pplevelse av økt selvfølelse g mestring, sm igjen kan gi økt trivsel. Familieteamet tilbyr lett tilgjengelig hjelp der barn, ungdm g/eller familier strever. Ligger under Enhet fr Frebyggende helsetjenester i Ås kmmune. PPS Ås pedaggisk-psyklgiske senter er en faglig ressurs g samarbeidspartner fr fresatte, barnehager, skler g vksne med spesielle behv. Ansvarsmråder er barn g elevers utvikling g læring, samt barnehagers g sklers kmpetanseheving g rganisasjnsutvikling. Hver skle har sin kntaktpersn på PPS. PIT (Pedaggisk innsatsteam) er en del av Ås PPS, g arbeider på systemnivå, g kan bistå ved utfrdringer med læringsmiljøet. Barnevernet Barnevernets hvedppgave er å sikre at barn g unge sm lever under frhld sm kan skade deres helse g utvikling, får nødvendig hjelp g msrg til rett tid, samt å bidra til at barn g unge får trygge ppvekstkår. De sm kntakter barneverntjenesten kan få råd, veiledning, praktisk hjelp eller avlastning. 25