Skoleutvikling i Fosen-regionen

Transkript

1 i Fsen-reginen Rapprt fra ekstern vurdering ved Vanvikan skle i uke 45/2018 Vurderingstema: «Vanvikan skle gir elevene tilpasset undervisning i et trygt g gdt læringsmiljø»

2 Innhld... 1 I. Frrd Ekstern sklevurdering et verktøy fr skleutvikling... 4 II. Fakta m sklen... 7 III. Valg av hvedutfrdring... 8 IV. Fremtidsbilde... 9 V. Tegn på gd praksis g praksis sm kan bli bedre VI. Etterrd Vedlegg A Deltakere i ekstern vurdering Begrunnelse fr valg av infrmanter Ståstedsanalyse Dkumentanalyse Samtaleguider Møte Observasjn Lgg

3 I. Frrd Vi vil få takke fr ei fin uke på besøk hs Vanvikan skle. Vi har møtt mange hyggelige elever, freldre, lærere g ledere sm alle tydelig uttrykker at de er glad i sklen sin. I samtaler med de invlverte snakkes det m en skle sm er passelig str hvr alle kjenner alle. De vi snakket med sa at sklemiljøet er trygt g gdt g at alle er greie med hverandre. I frhld til vurderingsmrådet sm sklen har valgt, sier pplæringslven at alle elever har rett til tilpasset pplæring. Hvrdan retten til tilpasset pplæring ivaretas er i str grad pp til den enkelte skle. Vanvikan skle har gjennm valg av vurderingstemaet vist at de ønsker å videreutvikle seg på mrådet tilpasset pplæring. Hvrdan sklen velger å arbeide videre med tilpasset pplæring sm legger vekt på inkludering, variasjn, erfaring g medvirkning slik at pplæringen skaper relevans g sammenheng fr hver enkelt elev, må de i fellesskap kmme fram til. Vi håper vår rapprt kan være til hjelp i det videre arbeidet. Takk fr ss g lykke til med videre utviklingsarbeid ved Vanvikan skle! Mvh eksternvurdererne Hege Eriksen g Hilde K. Lrentsen - 3 -

4 Ekstern sklevurdering et verktøy fr skleutvikling Hva er ekstern sklevurdering? Ekstern sklevurdering er et verktøy fr skleutvikling. Frskrift til pplæringslven, kapittel 2, 2-1 m sklebasert vurdering, sier at alle skleeiere er pålagt å ha et system fr vurdering av sklens virksmhet, internt eller eksternt. I frskriften nevnes det ikke hvrdan den sklebaserte vurderingen skal gjennmføres, men en av måtene er ekstern vurdering. Dette verktøyet blir brukt i mange kmmuner g reginer fr å frsterke utviklingsarbeidet på sklene. Fsen-reginen bygger denne vurderingsmdellen på en tilpasset versjn av Hardanger/Vss-reginen sin sklevurderingsmetdikk. Mdellen består av fem trinn: Ståstedsanalysen Før den eksterne sklevurderingen har sklen gjennmført ståstedsanalysen, et analyseverktøy sm hjelper skleeiere g sklene med å kartlegge hvilke mråder sm bør utvikles. Dette verktøyet tar utgangspunkt i kvalitetsindikatrer sm nasjnale prøver, elevundersøkelsen g andre undersøkelser sm brukes lkalt. Ut fra analysen av disse resultatene g eventuelt andre undersøkelser, valgte sklen tema fr den eksterne sklevurderingen: «Vanvikan skle gir elevene tilpasset undervisning i et trygt g gdt læringsmiljø» - 4 -

5 Vurderingsrapprten Rapprten gjenspeiler det eksterne vurdererteamets knklusjner m det valgte temaet fr vurdering av sklen. I tillegg til målfrmuleringer, er det satt pp knkrete utsagn m hva sm kjennetegner gd praksis. Disse tegnene er basert på lv- g regelverk g gd pedaggisk praksis, samt at det er selve kjernen i vurderingsprsessen g viser idealbildet fr sklens ønskede praksis innenfr vurderingstemaet. Tegnene settes inn i et skjema sm kalles «Fremtidsbilde.» Et bredt spekter av interessenter har uttalt seg m sklens nåværende praksis i frhld til tegnene på gd praksis. Det er gjennmført bservasjner i klassene g i sklemiljøet g vurdererne har hatt tilgang til dkumenter av betydning fr den vurderinga sm er gjennmført. I tillegg har vurdererne innhentet infrmasjn fra skleledelsen, lærere, elever g freldre. Selve vurderingsuka har vart i fire dager, g siste dag av vurderinga ble denne rapprten lagt fram med funnene fr sklen. Rapprten trekker fram tegn på gd praksis g tegn på praksis sm kan bli bedre fr sklen. Knklusjnene i rapprten skal være til hjelp i det videre arbeidet med det valgte temaet. Det viktigste utviklingsarbeidet skjer på sklen i etterkant av vurderingsuka. Sklen skal sammen følge pp funnene g refleksjnene fra vurderingsuka g jbbe med å bli en bedre skle

6 Om reginen: 17 skler i 6 kmmuner på Fsen har gått sammen m ekstern vurdering i lkalt vurderingsarbeid. Osen, Ran, Åfjrd, Indre Fsen, Bjugn g Ørland gjennmfører ekstern vurdering på tvers av kmmunegrenser, gjennm en felles nedsatt vurderingsgruppe Hvem er vurderingsgruppa? 12 persner i Fsen-reginen er engasjerte i vurderingsgruppa. De har bred pedaggisk bakgrunn, g skal vurdere de 17 sklene sm deltar. Hver skle skal i løpet av fire år bli vurdert. T vurderere gjennmfører vurdering på hver skle, g ingen skal vurdere skle i egen kmmune. Fsen reginråd har ansvar fr å krdinere ekstern sklevurdering i reginen

7 II. Fakta m sklen INFO OM VANVIKAN SKOLE Vanvikan skle ligger i Vanvikan, i Indre Fsen kmmune. Sklen er en skle med 164 elever frdelt på 10 trinn. Sklen har de siste åra hatt et svakt stigende elevtall, fra det laveste på 145 til dagens 164. På småtrinn har vi nå flere klasser med ver 20 elever, på mellmtrinn nærmer gjennmsnittet seg 20 elever pr. klasse, mens vi på ungdmstrinn har klasser på i underkant av 15 elever. Sklen ligger pent til venfr Havna i Vanvikan, med utsikt til Trndheim. Vi bruker å si at vi har fylkets beste utsikt fra sklen. Hurtigbåten fra Trndheim bruker 25 minutt ver fjrden, g nærheten til Trndheim gjør at frhldsvis mange sm br her pendler til Trndheim på jbb. Den krte reiseavstanden til Trndheim har gså bidratt til at sklen har hatt tilgang på mange, gdt kvalifiserte lærere sm br i Trndheim, g pendler hit på jbb. Det har ført til at sklen nesten uten unntak har, g har hatt, kvalifiserte lærere. På sklen er det 27 lærere, frdelt på i underkant av 23 årsverk. Vi har 13 assistenter, frdelt på i underkant av 8 årsverk. Assistentene jbber både i skle g SFO. Vanvikan skle benytter Olweusprgrammet i sitt arbeid med antimbbing. Sklen er enda ikke sertifisert Olweusskle. Sklens satsningsmråder er knyttet til tilpasset pplæring gjennm prsjektet Inkludering på alvr g fkus på relasjner. Sklen har derfr valgt dette sm tema fr ekstern sklevurdering

8 III. Valg av hvedutfrdring Sm følge av resultatene i ståstedsanalysene de tre siste årene, elevundersøkelsen g gjennm drøftinger i persnalet har Vanvikan skle valgt sm hvedutfrdring temaet: Hvrdan jbber vi med tilpasset pplæring g prsjektet «Inkludering på alvr» i pplæringen ved vår skle? Eksternvurdererne vil vurdere m Vanvikan skle gir elevene tilpasset undervisning i et trygt g gdt læringsmiljø

9 IV. Fremtidsbilde Kvalitetsmål Tegn på gd praksis Elevperspektiv Elevene får tilpasset pplæring i et inkluderende læringsfellesskap Ansatteperspektiv De ansatte har et felles elevsyn sm grunnlag fr arbeidet med tilpasset pplæring, g legger til rette fr at alle elevene pplever inkludering g mestring Elevene pplever tilhørighet i et trygt læringsfellesskap Elevene pplever mestring Elevene pplever at de får utfrdringer ut fra eget nivå Elevene pplever at de får varierte ppgaver Lærerne inkluderer alle elevene i læringsfellesskapet Lærerne tilpasser undervisningen til alle elevene Lærerne benytter varierte metder i undervisningen slik at flest mulig elever kan følge rdinær pplæring De ansatte vektlegger gde relasjner til alle elever Hjem - skleperspektiv Ved Vanvikan skle er det et gdt hjem - sklesamarbeid hvr tilpasset pplæring i et inkluderende læringsmiljø er i fkus Fresatte pplever at alle elever trives g er inkludert i sklens læringsfellesskap Fresatte er kjent med begrepet tilpasset pplæring g vet hva sklen legger i begrepet Fresatte har inntrykk av at sklen gir elevene tilpasset pplæring Fresatte pplever at sklen legger til rette fr et gdt samarbeid m elevenes faglige g ssiale utvikling Organisasjnsperspektiv Sklen har systemer sm fremmer tilpasset pplæring i et inkluderende læringsmiljø fr alle elever Sklen har en felles frståelse av hva sm ligger i begrepet tilpasset pplæring Sklen gir elever sm trenger det individuell tilrettelegging Sklen samarbeider m å tilrettelegge fr alle elever i et inkluderende læringsmiljø Sklen vektlegger en krdinert innsats på alle nivåer fr å sikre alle elever et likeverdig tilbud - 9 -

10 V. Tegn på gd praksis g praksis sm kan bli bedre I dette kapitlet tar vi stilling til de kvalitetsmålene sm står i fremtidsbildet. Rekkefølgen er lik fremtidsbildet slik at elevperspektivet kmmer først, g deretter ansattperspektiv, hjem/skleperspektiv g rganisasjnsperspektiv. ELEVPERSPEKTIV Kvalitetsmål: Elevene får tilpasset pplæring i et inkluderende læringsfellesskap Elevene pplever tilhørighet i et trygt læringsfellesskap Elevene pplever mestring Elevene pplever at de får utfrdringer ut fra eget nivå Elevene pplever at de får varierte ppgaver Gd praksis: Elevene vi har snakket med pplever str grad av tilhørighet i læringsfellesskapet ved Vanvikan skle. De uttrykker at de trives gdt ved sklen sin. Elevene føler seg sett, g blir møtt av trygge vksne sm passer på. Elevene sier gså at lærere tar tak når ugreie ting skjer. I våre bservasjner så vi eksempler på elever sm fikk gd støtte underveis i læringssituasjnene. Vi så en skle sm bar preg av høy vksentetthet. Elevene vi snakket med uttrykte at ansatte ppleves sm genuint interessert i at elevene skal ha det bra på sklen. Vi så mange msrgsfulle vksne sm er tett på elevene sine. Elevene vi snakket med sier alle at de pplever Vanvikan skle sm en trygg skle g at det er en frdel at sklen ikke er fr str. Elevene hevder at de får lære mye mer ved at de får tett g gd ppfølging av sine lærere. At alle kjenner alle ble gså trukket fram sm ne psitivt av flere elever vi snakket med. Vi bserverte en skle sm bar preg av en gd tne mellm elevene g mellm lærere g elever. Det ser ut sm m vksne på Vanvikan skle jbber gdt fr å legge til rette fr at elevene skal føle seg trygge g ha tilhørighet i et læringsfellesskap

11 Vi hører m en skle sm benytter prsjekter på tvers av trinnene. Julefrestillinger, relasjnsuke g prsjektarbeid ble trukket frem sm eksempler på dette. Dette er prsjekter sm ifølge både elever g lærere ppfattet sm psitive g relasjnsfremmende på tvers av trinn. Praksis sm kan bli bedre: I samtaler med elevene pplever de at alle elever er inkludert i læringsfellesskapet. Likevel uttrykker våre intervjubjekter at det er nen elever sm svært fte ikke inkluderes i klassens daglige undervisningssituasjner. Vi bserverte at barn med ulike behv fte får sin undervisning utenfr det rdinære læringsfellesskapet. Elevene vi snakket med sier at de pplever mestring i sin egen sklehverdag. Mye av praksisen vi bserverte var preget av undervisning sm i str grad var styrt av lærebka/ppgaveark g tk mindre hensyn til elevenes individuelle behv fr tilrettelegging eller tilpasning. Nen elever sier at undervisningen tilpasses etter nivå i flere fag. Vi bserverte elever sm jbbet gdt med tildelte arbeidsppgaver, men vi så gså enkelte elever sm strevde med enkelte arbeidsfrmer sm ble benyttet. Vi så mange eksempler på elever sm får gd tilrettelegging g tilpasning i fagene. Elevene sier at elever sm strever fte er på egne grupper. Dette så vi flere eksempler på. Både ansatte g elever sier at tilrettelegginger g tilpasninger fr de høytpresterende elevene kan være en str utfrdring. Vi ser eksempler på elever sm både får ppgaver sm er enklere eller vanskeligere enn resten av gruppa

12 Elevene vi snakket med sa at variasjn i undervisningen fte var læreravhengig. Elevene på nen trinn pplevde undervisningen sm mer variert enn elevene på andre trinn gjrde. Lærerne vi snakket med sa at de benyttet varierte undervisningsmetder, men at de sikkert kan bli enda mer bevisste på variasjn i undervisningen. Selv m de fleste klassene hadde plassert elevene i tergrupper, bserverte vi ikke så mye aktiv bruk av elever sm læringspartner i undervisningen. Flere elever vi snakket med ønsket seg mer bruk av gruppearbeid g samarbeid i undervisningen. ANSATTEPERSPEKTIV Kvalitetsmål: De ansatte har et felles elevsyn sm grunnlag fr arbeidet med tilpasset pplæring, g legger til rette fr at alle elevene pplever inkludering g mestring Lærerne inkluderer alle elevene i læringsfellesskapet Lærerne tilpasser undervisningen til alle elevene Lærerne benytter varierte metder i undervisningen slik at flest mulig elever kan følge rdinær pplæring De ansatte vektlegger gde relasjner til alle elever

13 Gd praksis: Vi hørte gjennm samtaler med elever, fresatte g lærerne at de ansatte har gde relasjner til alle elever. Dette så vi mange tegn på i våre bservasjner. Vi pplevde varme, msrgsfulle vksne sm så barna, g elevene ble møtt med respekt. Fr ss ser det ut sm m alle barn trives på Vanvikan skle. Lærerne uttrykker at de bruker varierte metder i undervisningen. Vi hørte i samtaler m ulike prsjekt, g nen grad av elevmedvirkning. Vi så nen eksempler på bruk av ulike metder fr å variere undervisningen. Vi så at lærerne benyttet små grupper fr å tilpasse undervisningen til enkeltelever. Lærerne frtalte at alle elevene inkluderes i læringsfellesskapet i større eller mindre grad. Praksis sm kan bli bedre: Vi så at nen elever har det meste av sin pplæring på egne rm. Selv m elevene er tilstede sammen med klassen sin når de spiser g i frbindelse med aktiviteter sm ikke mfatter direkte faglige aktiviteter, er ikke alle elevene med i et læringsfellesskap. Vi hørte m elever sm er sammen med enkeltelever eller nen få elever i ulike aktiviteter. Lærerne inkluderer dermed ikke alle elevene i læringsfellesskapet. Vi kan ikke gjennm våre bservasjner vurdere m hvrvidt dette er begrunnet ut fra elevenes individuelle behv. Vi vil likevel utfrdre persnalet ved Vanvikan til å sette av tid til jevnlige drøftinger med tanke på m hvrvidt elevene dette gjelder kan delta i et læringsfellesskap sammen med klassen en del av skledagen. Vi så gså at Vanvikan skle har en utstrakt bruk av undervisning i små grupper. Bevisstgjøring rundt det å tilpasse pplæringen til den enkelte elev, samt bruk av metder fr å inkludere flere elever i læringsfellesskapet, kan gjøre det mulig å inkludere flere elever i rdinær undervisning. I samtaler med både lærere, elever g fresatte

14 kan det virke sm m svaret på tilpasset pplæring ligger i enda mer gruppeinndeling. På grunnlag av uttalelser fra ledelse g lærere har vi inntrykk av at sklen ser på tilpasset pplæring i et individperspektiv. Ved å se på tilpasset pplæring i et systemperspektiv vil synet på tilpasset pplæring kunne utfrdres. I samtaler med elevene sier de at det er ne variasjn i undervisningsmetder, men at de skulle ønske at det var enda mer, både av varierte ppgaver g metder. I vår bservasjn så vi blant annet at elevene satt i par, men vi så lite samarbeid dem imellm. Elevene sier selv at de er vant til å jbbe med lærebk g ppgaver. Dette var ne vi så mange eksempler på. I samtale med lærerne km det fram at de gså synes det kan bli lite variasjn, ne sm fører til at elevene får lite trening i refleksjn g selvstendige aktiviteter. Vi ser i elevundersøkelsen fr 10. trinn at sklen screr lavt på elevmedvirkning g mtivasjn. Dersm en i større grad lar elevene medvirke i sin læringsprsess vil en skape bedre muligheter fr både mtivasjn g variasjn

15 HJEM - SKOLEPERSPEKTIVET Kvalitetsmål: Ved Vanvikan skle er det et gdt hjem - sklesamarbeid hvr tilpasset pplæring i et inkluderende læringsmiljø er i fkus Fresatte pplever at alle elever trives g er inkludert i sklens læringsfellesskap Fresatte er kjent med begrepet tilpasset pplæring g vet hva sklen legger i begrepet Fresatte har inntrykk av at sklen gir elevene tilpasset pplæring Fresatte pplever at sklen legger til rette fr et gdt samarbeid m elevenes faglige g ssiale utvikling Gd praksis: Fresatte vi snakket med sier at elevene trives g har det fint på sklen, g fresattes hvedinntrykk er at elevene blir inkludert i sklens læringsfellesskap. Elevene tas imt på en høflig g respektfull måte, g de blir sett. Fresatte sier at sklen er versiktlig g trygg, det er tette relasjner g gd lærertetthet. Det kmmer gså fram sm psitivt at alle kjenner alle, ne sm gjør at det er enkelt å ta kntakt fresatte mellm m det skulle være ne. Tilpasset pplæring er et kjent begrep fr fresatte. De ppfatter gså at ulike grader av tilpasninger har fkus i utviklingssamtaler sm mhandler deres barn. Freldrene vi snakket med pplevde at deres barn i nen grad får tilpasset pplæring. De pplever at det er frskjellige grader av tilpasninger på ulike fag g trinn. De fresatte pplever at det er gdt samarbeid mellm hjem g skle, blant annet gjennm utviklingssamtaler g freldremøter. I hverdagen er det vanlig med telefnsamtaler g SMS fr inf g kntakt

16 Praksis sm kan bli bedre: I samtale med fresatte nevnes det at inkludering er avhengig av lærer, g at det er ulik erfaring på frskjellige trinn. Det sies gså i samtale at det på sklen finnes elever sm har så spesielle behv at de havner utenfr læringsfellesskapet deler av skledagen. Flere fresatte sa at de visste fr lite m sklens daglige virke på dette mrådet, g at det derfr var vanskelig å uttale seg sikkert. Begrepet tilpasset pplæring er ikke et tema på freldremøter, g har lite fkus i samtaler mellm skle g hjem m ikke heimen etterspør. De fresatte vi snakket med pplevde det sm vanskelig å uttale seg m tilpasset pplæring på generelt grunnlag, da de ikke hadde nk infrmasjn m hvrdan dette gjøres på sklen. De fresatte pplevde at tilpasninger fte skjedde i frm av deling i grupper. Samarbeid mellm skle g hjem: Det km fram i møte med de fresatte at utviklingssamtaler fr elevene ikke bare handlet m utvikling g framvermeldinger knyttet til elevens faglige g ssiale utvikling. De fresatte uttalte at utviklingssamtaler mer kunne ppfattes sm et referat av hva sm har skjedd tidligere. De fresatte ønsker mer fkus på fremvermelding, slik at samtalene blir mer nyttig fr elevene med tanke på utvikling både faglig g ssialt. Det km gså fram under møte med fresatte at de pplever en skle sm ikke alltid er like flink til å lytte når fresatte kmmer med knstruktiv kritikk i frhld til frbedringspunkter sklen måtte ha

17 ORGANISASJONSPERSPEKTIVET Kvalitetsmål: Sklen har systemer sm fremmer tilpasset pplæring i et inkluderende læringsmiljø fr alle elever Sklen har en felles frståelse av hva sm ligger i begrepet tilpasset pplæring Sklen gir elever sm trenger det individuell tilrettelegging Sklen samarbeider m å tilrettelegge fr alle elever i et inkluderende læringsmiljø Sklen vektlegger en krdinert innsats på alle nivåer fr å sikre alle elever et likeverdig tilbud Gd praksis: Vi ser g pplever en skle sm er meget gd på msrg, disiplin g struktur, de vksne er tett på g viser varme verfr elevene. Det gjøres mye ved sklen fr å legge til rette fr at elevene skal ppleve mestring g trivsel. Det er en aktivitetsplan ved sklen, g sklen gjennmfører flere felles aktiviteter i løpet av året. Dette er aktiviteter sm skal bygge trivsel, trygghet g gde relasjner elevene imellm g mellm elev g lærer. Vi ser mange eksempler på at sklen gir individuell tilrettelegging til de elevene sm trenger det. Praksis sm kan bli bedre: I samtaler med sklens ansatte g ledelse hører vi at begrepet tilpasset pplæring ppfattes frskjellig. Vi hørte at tilpasset pplæring sm prinsipp ikke har vært gjenstand fr diskusjn i persnalet. Gjennm bservasjner i klasser g i samtaler, finner vi at tilpasset pplæring fte handler m tilpasninger av gruppestørrelser mer enn tilpasset pplæring. Flere elever med spesielle behv har egne rm, g er lite inne i klassen. Vi så få tilpasninger i lærestff, metder g innhld, men nen tilpasninger i frhld til mengde

18 Vi ser at Vanvikan skle kan sette mer fkus på bruk av metder sm gjør at elever inkluderes enda mer i et felles læringsmiljø. Vi hører i våre samtaler med de ansatte at sklen mangler systemer sm sikrer krdinert innsats fr å sikre alle elever et likeverdig tilbud. I ståstedsanalysen fr 2017/2018 kmmer det fram at det er mangel på gde rutiner når det gjelder å initiere g jbbe med utviklings- g læreplanarbeid. Lærerne sier i samtale at de savner tid til fagsamarbeid g pedaggiske diskusjner. Det kmmer frem at sklen mangler lkale læreplaner i fag. Det finnes nen lkale planer sm mfatter enkelte tema g prsjekter

19 VI. Etterrd Frskning m ekstern sklevurdering knkluderer med at en slik vurdering kan ha str betydning fr utvikling av sklen. Det avhenger imidlertid av hva sklen gjør med sin nye kunnskap etter vurderingsuka. Vanvikan skle har valgt tilpasset pplæring sm sitt fkusmråde i frbindelse med ekstern sklevurdering. I tiden etter ekstern sklevurdering vil Vanvikan skle få ppfølging i det videre arbeidet med vurderingsmrådet av fagpersner fra NTNU. Disse fagpersnene vil være sklens utviklingspartnere i videre arbeid med tilpasset pplæring. Sklen har gjennm valg av vurderingsmråde frpliktet seg til å jbbe med dette mrådet i tiden fremver. Indre Fsen Kmmune er i startgrpen i frbindelse med prsjektet «Inkludering på alvr». I tillegg er arbeid med relasjner et fkusmråde i kmmunen g ved Vanvikan skle. Vi ser at disse tre satsningsmrådene henger sammen g bør utgjøre en «rød tråd» i videre utviklingsarbeid ved Vanvikan skle. Arbeidet med disse satsningsmrådene vil styrke Vanvikan skles praksis fr å ppfylle kravene i Opplæringslvens 1-3, sm slår fast at alle elever ha rett til tilpasset pplæring. Dette innebærer at pplæringa skal tilpasses evnene g frutsetningene til hver enkelt elev. Utdanningsdirektratet sine nettressurser sier ne m hvrdan begrepet tilpasset pplæring skal frstås i dagens skle. Her legges det vekt på at tilpasset pplæring skal ivareta prinsippet m inkludering. Inkludering innebærer at alle elever, gså de sm ikke har et tilfredsstillende læringsutbytte, skal ha tilhørighet til en klasse g ta del i fellesskapet i sklen. Terje Overland sier i en artikkel utarbeidet fr udir.n at tilpasset pplæring g inkludering kan ha t perspektiver; individperspektiv g systemperspektiv. I et systemperspektiv har pedaggisk persnale mange muligheter til å justere g tilrettelegge undervisningssituasjner slik at de blir gde fr alle elever

20 Videre sier Utdanningsdirektratet at tilpasset pplæring fregår innenfr et fellesskap. I nettressursen til udir.n ( understrekes det at fellesskapet har betydning fr elevenes innsats g trivsel. Verdiene sm knyttes pp til begrepet tilpasset pplæring, er inkludering, variasjn, erfaring, relevans, verdsetting, sammenheng g medvirkning. Dette innebærer at alle elever skal lære i et inkluderende fellesskap g ha nytte av pplæringen sm gis. Elevenes pplæringstilbud skal være preget av både variasjn g stabilitet. Elevenes erfaringer, kmpetanse g ptensial skal bli tatt i bruk g utfrdret i klassermmet, g de skal gis muligheter fr å lykkes. Det elevene møter i sklen, skal ha relevans fr deres nåtid g framtid. Det sm fregår skal skje på en måte sm gjør at elevene kan verdsette seg selv, g ppleve å bli verdsatt av sklen g av medelever. Elevene skal erfare at de ulike delene av pplæringen har sammenheng med hverandre. Elevene skal medvirke i planlegging, gjennmføring g vurdering av sklearbeidet. Spørsmål til refleksjn I det videre arbeidet med satsningsmrådet på Vanvikan skle, vil vi reflektere ver verdiene sm knyttes til begrepet tilpasset pplæring. Refleksjn ver disse verdiene kan ligge til grunn fr å utvikle en felles frståelse fr sklens arbeid med tilpasset pplæring. Refleksjnsspørsmålene nedenfr er frmulert med bakgrunn i Utdanningsdirektratets frståelse av begrepet tilpasset pplæring. I tillegg er spørsmålene frmulert ut fra intervju med elever, freldre g persnale ved Vanvikan skle, samt våre bservasjner gjennm vurderingsuka. Spørsmålene er tenkt sm refleksjnsgrunnlag i pedaggiske diskusjner i persnalet, g har derfr ingen fasitsvar. Det er ikke tenkt at alle spørsmål til refleksjn skal behandles samtidig eller like grundig. Sklen velger selv hvilke sider av tilpasset pplæring de ønsker å sette fkus på i sitt videre arbeid

21 Inkludering: Hva gjør dere på Vanvikan skle fr at alle elever skal lære i et inkluderende fellesskap g ha nytte av pplæringen sm gis? Hvrdan kan Vanvikan skle jbbe fr å inkludere enda flere elever i et læringsfellesskap? Hvilke metder kan benyttes fr å inkludere flere elever i klassermmet i det daglige? Hvrdan kan man legge til rette fr at elever sm har en utfrdrende atferd skal kunne ha utbytte av undervisning i et klassefellesskap? Variasjn: Hva gjør dere fr at elevenes pplæringstilbud skal være preget av både variasjn g stabilitet? Hvrdan drøftes ulike læringsfrmer g ulikt læringssyn i persnalgruppa? Hvrdan jbbes det med lkale læreplaner ved Vanvikan skle? Hvrdan jbber Vanvikan skle med undervisningsmetder sm fkuserer på elevsamspill? Disse kan fr eksempel være: Aktiv bruk av læringspartner Gruppearbeid Dybdelæring Utfrskende arbeidsmetder Praktiske arbeidsmåter Bruk av læringsstrategier Elevaktive læringsmetder Erfaring: Hva gjør dere fr at elevenes erfaringer, kmpetanse g ptensial skal bli tatt i bruk g utfrdret i klassermmet, g at elevene skal gis muligheter fr å lykkes? Medvirkning: Hva gjør dere fr at elevene skal medvirke i planlegging, gjennmføring g vurdering av sklearbeidet?

22 Relevans: Hva gjør dere fr at det elevene møter i sklen skal ha relevans fr deres nåtid g framtid? Verdsetting: Hva gjør dere fr at det sm fregår i pplæringen skal skje på en måte sm gjør at elevene kan verdsette seg selv, g ppleve å bli verdsatt av sklen g av medelever? Sammenheng: Hva gjør dere fr at elevene skal erfare at de ulike delene av pplæringen har sammenheng med hverandre? ( Utdanningsdirektratet sier at man best kan få vite m pplæringen er tilpasset eller ikke ved å legge merke til hvrdan elevene deltar g hva de får ut av undervisningen. Hvrdan læreren legger pp undervisningen, er avgjørende. Likevel er det elevenes respns g videre arbeid sm frteller m det blir til tilpasset pplæring fr elevene. Frmålet med pplæringen blir viktig her. I 1-1 i Opplæringslven står det at pplæringen skal åpne døren mt verden fr eleven g gi dem muligheter til å utvikle kunnskap, evner g hldninger fr å kunne mestre livene sine slik at de kan delta i arbeid g fellesskap i samfunnet. Elevene skal lære seg kritisk tenkning g de har rett til medansvar g medvirkning. Hvilket fkus har kmpetansemål g læringsmål i planlegging av undervisning ved Vanvikan skle? Kan man heve ppfatningen av hva elevene skal lære, slik at de gså mfatter frmålet med pplæringa? Variasjn i ulike måter å lære på gjennm et læringsfrløp mfatter gså at elevene skal lære seg å analysere, reflektere g vurdere ulike kunnskapsmråder. Blms taksnmi definerer ulike grader av kunnskapstilegnelse - Huske fakta - Frståelse - Anvende kunnskap - Analysere kunnskap - Vurdere kilder til kunnskap g metder - Skape nye kunnskapsstrukturer (Brkhart, Susan M.. Hw t Assess Higher-Order Thinking Skills in Yur Classrm (Kindle Lcatins ). Assciatin fr Supervisin & Curriculum Develpment. Kindle Editin.)

23 Hvrdan kan Vanvikan skle legge til rette fr at elevene skal utvikle gradvis mer avanserte frmer fr tenkning g prblemløsning, slik at de engasjerer seg mer i læringsaktivitetene? Vurdering av elevers læring g utvikling er en frutsetning fr tilpasset pplæring. Vi ønsker dere lykke til med det videre utviklingsarbeidet knyttet til tilpasset pplæring ved Vanvikan skle

24 Videre arbeid etter ekstern sklevurdering Etter at vurderingen er ver g rapprten er ferdig, starter sklens utviklingsarbeid. Prsessen styres av skleledelsen g følges pp av skleeier. Rektrs ansvar: Sklevurdererne presenterer rapprten fr persnalet ved sklen. Oppvekstansvarlig, skleeier, kmiteleder, rådmann, elevråd g FAU er representert når rapprten legges fram. Rapprten sendes umiddelbart til sklefaglig ansvarlig. Rektr presenterer rapprten fr plitikerne i hvedutvalg fr ppvekst med ppvekstansvarlig i kmmunen til stede innen 1 måned. Rektr melder innen 1 uker tilbake til reginknsulenten m erfaringer med ekstern sklevurdering. På bakgrunn av det sm kmmer fram i rapprten setter rektr pp en priritert plan fr frbedringstiltak. Rektr presenterer plan fr frbedringstiltak på rektrmøte g fr skleeier innen 2 måneder. Planen iverksettes på sklen innen 3 måneder. Innen 6 måneder fretas en skriftlig evaluering av tiltakene. Har arbeidet med rapprten ført til de endringer man ønsker? I denne prsessen er det viktig at vi hører på flere stemmer, både skleeier, ansatte ved sklen g ikke minst freldre g elever. Evalueringen sendes ppvekstansvarlig. Evalueringen presenteres umiddelbart fr plitikerne i hvedutvalg fr ppvekst. Tilbakemelding på arbeidet med utfrdringene i vurderingsrapprten skjer sm del av tilstandsrapprten/årsmeldinga hvert år til skleeier

25 Skleeiers / ppvekstansvarliges ansvar: Skleeier/ppvekstansvarlig invlveres i valg av tema fr ekstern vurdering. Tema frankres i kmmunens/sklens satsingsmråder. Oppvekstansvarlige har veiledningsansvar/ppfølgingsansvar. Rapprten tas inn i lederavtalen med rektrene g brukes i utviklingssamtalene. Rapprten skal være et verktøy i en utviklingsplan på skle/kmmunenivå. Rapprten skal inn i tilstandsrapprten eller sm vedlegg til denne. Oppvekstansvarlig etterspør evalueringen etter 6 måneder. Veien videre Rektr planlegger et møte sammen med sine utviklingspartnere på nyåret I dette møtet vil de sammen legge en plan fr det videre arbeidet med tilpasset pplæring på Vanvikan skle. Videre ser en fr seg pedaggiske diskusjner i persnalet hvr en starter med å skape en felles frståelse fr prinsippene bak begrepet «Tilpasset pplæring». Sklen skal i utviklingstid sette av tid til å jbbe med tilpasset pplæring, prsjektet «Inkludering på alvr» g satsningsmrådet sm knytter seg til relasjnskmpetanse gjennm Fsennettverket

26 Vedlegg A. Deltakere i ekstern vurdering Interne: Rektr Siv Erdal Ansatte ved Vanvikan skle Utvalgte elever ved Vanvikan skle Fresatte Eksterne: - Hege Eriksen, Btngård skle, Bjugn - Hilde K. Lrentsen, Åset skle, Åfjrd Begrunnelse fr valg av infrmanter Sklen har selv valgt elever sm skulle kmme i samtale. Det ble sendt ut innkalling til alle freldre før freldremøtet. De eksterne vurdererne har snakket med lærerne trinnvis. Vi har hatt flere møter med rektr underveis

27 Vedlegg B. Tidsplan g aktiviteter Tidsplan fr Ekstern Vurdering ved Vanvikan skle uke 45/2018 MANDAG Varighet Sklens frslag til tidspunkt Intrduksjn i persnalet 10 min Observasjn 1.-4.trinn 30 min Observasjn 5.-7.trinn 30 min Observasjn trinn 30 min Samtale 1.-4.trinn 30 min Samtale 5.-7.trinn 30 min Samtale trinn 30 min Intervju med rektr/ledelse 60 min Freldremøte FAUrepresentanter/Klassekntakter TIRSDAG Oppsummering med rektr/ledelse 90 min min Observasjn 1.-4.trinn min Observasjn 5.-7.trinn min Observasjn trinn min Rapprtskriving/refleksjn Samtale persnalet 1.-4.trinn 45 min Samtale persnalet 5.-7.trinn 45 min Samtale persnalet trinn 45 min ONSDAG Oppsummering med rektr/ledelse Observasjn trinn Rapprtskriving/refleksjn TORSDAG Fremlegging av rapprt fr rektr Framlegging av rapprt fr persnalet, skleeier/kmmune, FAU/ klassekntakter g representanter fra elevrådet 30 min Etter behv 60 min min

28 Vedlegg C. Metder Ståstedsanalyse Ståstedsanalysen ble gjennmført på sklen våren Alle tilsatte sm jbbet ved sklen på dette tidspunktet deltk i denne. Sklen skiftet rektr høsten Tema fr vurderingsuka ble bestemt våren 2018 gjennm diskusjn i persnalet. Dkumentanalyse I tillegg til ståstedsanalyse har vi sett versikt ver prsjektplan fr prsjektet Inkludering på alvr sm Indre Fsen kmmune nettpp har igangsatt. Arbeid med prsjektet Inkludering på alvr er ikke med i våre analyser da sklen/kmmunen ikke har kmmet i gang med dette arbeidet enda. Samtaleguider Fr å fange lik tematikk, har vurdererne i frkant utarbeidet ulike samtaleguider til hjelp fr samtaler med henhldsvis elevgrupper, freldre g ulike grupper medarbeidere på sklen. Spørsmålene i disse samtaleguidene er alle hentet fra fremtidsbildets tegn på gd praksis. Møte Det er avhldt møter med alle infrmanter underveis i vurderingsuka. Vi har hatt tett samarbeid med utviklingspartnere fra NTNU underveis i arbeidet med ekstern vurdering. Disse har gså vært med på bservasjner i klassene g intervjuer. Observasjn Vi har fretatt bservasjner på alle trinn ved Vanvikan skle. Lgg Det har vært ntert ned bservasjnsntater underveis i intervjuer, samtaler g under bservasjnene

29 Vedlegg D. Tmme samtaleguider Samtale med elever Vanvikan skle gir elevene tilpasset undervisning i et trygt g gdt læringsmiljø SPØRSMÅL Hva er bra med sklen din? Hva skulle du ønske var annerledes? Hvrdan trives du på sklen? Trr du det er nen sm ikke trives på sklen? Hva gjør lærerne dine fr at alle elever skal trives på sklen? Er det ne på sklen sm er vanskelig? Er alle elevene inkludert i gruppa/klassen? Gjør sklen ne fr at alle elevene skal få være en del av gruppa/klassen? Får du g de andre elevene ppgaver sm er passe vanskelige? Ber du m andre ppgaver m de du har fått ikke er utfrdrende nk, eller er fr vanskelige? Er lærerne flinke til å variere undervisningen? På hvilken måte? På hvilken måte jbber lærerne fr å skape gde relasjner til/mellm elevene? Har dere pplevd/hørt m elever sm har hatt knflikter med lærere? Hva skjedde da? Hvrdan ble det rdnet pp i? Hva gjør du fr at alle skal være en del av gruppa? Vet du hva sm ligger i begrepet tilpasset pplæring? SVAR

30 Samtale med fresatte Vanvikan skle gir elevene tilpasset undervisning i et trygt g gdt læringsmiljø SPØRSMÅL Hva er bra med sklen din? Hva skulle du ønske var annerledes? Hvrdan ppfatter du at elevene trives på sklen? Hvrdan legger de ansatte til rette fr at den enkelte skal ppleve mestring g trivsel? Er du kjent med innhldet i begrepet tilpasset pplæring? Inkluderes alle elevene i læringsfellesskapet? Hvilke utfrdringer ser dere i frhld til å inkludere alle? Hva gjør lærerne fr å tilpasse undervisningen til alle elever? Hva gjør lærerne fr å variere undervisningen? På hvilken måte jbber de ansatte fr å skape gde relasjner til/mellm alle elever? På hvilken måte jbber de ansatte fr at alle elever skal føle tilhørighet i et trygt læringsfellesskap? Hva gjør sklen når de ppdager elever sm ikke har tilstrekkelig utbytte av rdinær pplæring? Har dere inntrykk av at skleledelsen er rientert m det daglige arbeidet i klassermmet? Hvrdan samarbeider sklen m elevenes faglige g ssiale utvikling med dere sm fresatte? SVAR

31 Samtale med lærere Vanvikan skle gir elevene tilpasset undervisning i et trygt g gdt læringsmiljø SPØRSMÅL SVAR Hva er bra med sklen din? Hva skulle du ønske var annerledes? Hvrdan ppfatter du at elevene trives på sklen? Hvrdan legger du sm lærer til rette fr at den enkelte skal ppleve mestring g trivsel? Hva legger du i begrepet tilpasset pplæring? Inkluderes alle elevene i læringsfellesskapet? Hvilke utfrdringer ser dere i frhld til å inkludere alle? Hva gjør du fr å tilpasse undervisningen til alle elevene? Hvilke utfrdringer møter dere i arbeidet med tilpasset pplæring? Hva gjør du fr å variere undervisningen? På hvilken måte jbber dere fr å skape gde relasjner til alle elever? Hva gjør du fr at alle elever skal føle tilhørighet i et trygt læringsfellesskap? På hvilken måte frmidler dere innhldet i begrepet tilpasset pplæring til fresatte? Hvrdan samarbeider dere med fresatte fr at elevene skal føle mestring? Hvrdan legger ledelsen til rette fr samarbeid m tilrettelagt undervisning? Hva er utfrdrende med samarbeidet? Hva skjer når dere ppdager at en elev ikke har tilstrekkelig utbytte av pplæringen hun/han får? Er skleledelsen rientert m det daglige arbeidet i klassermmet?

32 Samtale med ledelse Vanvikan skle gir elevene tilpasset undervisning i et trygt g gdt læringsmiljø SPØRSMÅL Hva er bra med sklen din? Hva skulle du/dere ønske var annerledes? Hvrdan ppfatter du/dere at elevene trives på sklen? Hvrdan legger du/dere sm leder/ledelse til rette fr at den enkelte skal ppleve mestring g trivsel? Hva legger du sm leder i begrepet tilpasset pplæring? Inkluderes alle elevene i læringsfellesskapet? Hvilke utfrdringer ser dere i frhld til å inkludere alle? Hvrdan jbber dere med tilpasset pplæring på Vanvikan skle? Hvilke utfrdringer møter dere i arbeidet med tilpasset pplæring? På hvilken måte jbber dere fr å skape gde relasjner til alle elever? Hva gjør ledelsen fr at alle elever skal føle tilhørighet i et trygt læringsfellesskap? På hvilken måte frmidler dere innhldet i begrepet tilpasset pplæring til fresatte? Hvrdan samarbeider dere med fresatte fr at elevene skal føle mestring? Hvrdan legger ledelsen til rette fr samarbeid m tilrettelagt undervisning? Hva er utfrdrende med samarbeidet? Hva skjer når dere ppdager at en elev ikke har tilstrekkelig utbytte av pplæringen hun/han får? -> Plan? Hva med de høyt presterende elevene? Er skleledelsen rientert m det daglige arbeidet i klassermmet? SVAR

33 - 33 -