Handlingsplan for et trygt, godt og inkluderende læringsmiljø

Transkript

1 Osl kmmune Utdanningsetaten Rustad skle - sammen i lek g læring Handlingsplan fr et trygt, gdt g inkluderende læringsmiljø (Basert på pplæringslvens 9a) På Rustad skle vil vi: Være sammen i lek g læring Vise at vi tar ansvar fr hverandre g miljøet rundt ss Vise at vi har msrg fr alle Vise at vi har respekt fr hverandre g miljøet Revidert mars 2018

2 Innhld Frrd Grunnlagsdkument: Opplæringslven 9a Begrepsavklaringer / definisjner... 8 Psykssialt miljø... 8 Krenkende atferd... 8 Mbbing... 8 Diskriminering... 8 Rasisme Aktivitets- g handlingsplikt Plikt til å undersøke Plikt til å varsle Plikt til å gripe inn Sklens videre ppfølging Når enkeltvedtak skal fattes Rutinebeskrivelse fr ansattes handlingsplikt (jfr. 3.1, 3.2 g 3.3) Rutinebeskrivelse fr sklens behandling ved henstilling fra fresatte/elever Hvrdan sklen aktivt arbeider fr å frebygge g avdekke krenkende atferd Ledelsen Ssiallærer Alle sm jbber ved sklen Trinn/team Lærerne (gså medregnet assistentene i skle g AKS) Ansatte i aktivitetssklen (AKS) Elevene Samarbeidet skle/hjem Frivillige rganisasjner Årshjul fr et gdt sklemiljø (med frebyggende tiltak) Prsedyrer fr saksbehandling etter varsling m krenkende ppførsel Prsedyrer ved vld g andre alvrlige hendelser Hva gjøres fr fferet? Hva gjøres med den sm utøver vld? Om tvangsbruk mt elever når sklen må gripe inn Beredskapsgruppe når vld inntreffer Prsedyrer ved klage på det psykssiale miljøet fra elever/fresatte Dkumentasjn Vedlegg... 23

3 Frrd Handlingsplanen fr et trygt, gdt g inkluderende miljø viser hvrdan vår skle aktivt g systematisk skal arbeide fr å fremme et gdt psykssialt miljø, der den enkelte elev kan ppleve trygghet g ssial tilhørighet, det vil si hvrdan vi vil arbeide fr ppfylle kravene i Opplæringslven 9A. I planen har vi samlet relevante regler g rutinebeskrivelser sm gjelder innenfr det aktuelle mrådet. Handlingsplanen viser til sklens begrepsavklaringer /definisjner g mfatter alle plikter, regler, rutiner g praksis sklen har innenfr arbeidet med det psykssiale miljøet. Planen beskriver hvrdan sklen frebygger krenkende atferd, deriblant mbbing, vld g rasisme. Videre beskriver planen ansattes aktivitetsplikt g tiltaksplikt. Sklen skal ha nulltleranse mt krenking sm mbbing, vld, diskriminering g trakassering. Rektr har ansvaret fr at dette blir gjrt. Det er viktig at alle sm arbeider på sklen, fresatte g elever har kjennskap til sine plikter g rettigheter, g planen viser hvrdan de skal gjøres kjent med innhldet i den. Planen viser til krav sm sklen har til dkumentasjn g arkivering av saker. Planen viser til sklens regler fr rden g ppførsel, samt PALS-reglene, sm viktige redskap fr å ppfylle elevens rett til et gdt psykssialt miljø. Ansvarlig fr gjennmgang g revisjn av planen: Fr å gjøre handlingsplanen til et aktivt verktøy på Rustad skle, er det nødvendig med en årlig gjennmgang fr å vurdere m planen fungerer tilfredsstillende g m det er nødvendig med revisjn. Planen skal revideres årlig i februar/ mars av sklens ledelse i samråd med persnalet g elevrådet. Handlingsplanen gjelder både i sklen g Aktivitetssklen: Handlingsplanen gjelder fr både sklen g Aktivitetssklen. Gjennmføring av planen frutsetter et gdt g nært samarbeid mellm alle sm jbber på Rustad skle g aktivitetsskle. Tidspunkt fr årlig gjennmgang av planen: Handlingsplanen skal gjøres kjent fr alle ansatte ved tilsetting, g årlig tas pp i sklens fellestid ved begynnelsen av skleåret.

4 1. Grunnlagsdkument: Opplæringslven 9a 9 A-1.Verkemråde fr kapitlet Kapitlet her gjeld fr elevar i grunnsklen g den vidaregåande sklen. Kapitlet gjeld òg fr elevar sm deltek i leksehjelprdningar g i sklefritidsrdningar, med unntak av 9 A-10 g 9 A A-2.Retten til eit trygt g gdt sklemiljø Alle elevar har rett til eit trygt g gdt sklemiljø sm fremjar helse, trivsel g læring. 9 A-3.Nulltleranse g systematisk arbeid Sklen skal ha nulltleranse mt krenking sm mbbing, vald, diskriminering g trakassering. Sklen skal arbeide kntinuerleg g systematisk fr å fremje helsa, miljøet g tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av kapitlet blir ppfylte. Rektr har ansvaret fr at dette blir gjrt. 9 A-4.Aktivitetsplikt fr å sikre at elevar har eit trygt g gdt psykssialt sklemiljø Alle sm arbeider på sklen, skal følgje med på m elevane har eit trygt g gdt sklemiljø, g gripe inn mt krenking sm mbbing, vald, diskriminering g trakassering dersm det er mgleg. Alle sm arbeider på sklen, skal varsle rektr dersm dei får mistanke m eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt g gdt sklemiljø. Rektr skal varsle skleeigaren i alvrlege tilfelle. Ved mistanke m eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt g gdt sklemiljø, skal sklen snarast undersøkje saka. Når ein elev seier at sklemiljøet ikkje er trygt g gdt, skal sklen så langt det finst eigna tiltak sørgje fr at eleven får eit trygt g gdt sklemiljø. Det same gjeld når ei undersøking viser at ein elev ikkje har eit trygt g gdt sklemiljø. Sklen skal sørgje fr at invlverte elevar blir høyrde. Kva sm er best fr elevane, skal vere eit grunnleggjande msyn i sklen sitt arbeid. Sklen skal lage ein skriftleg plan når det skal gjerast tiltak i ei sak. I planen skal det stå a) kva prblem tiltaka skal løyse b) kva tiltak sklen har planlagt c) når tiltaka skal gjennmførast d) kven sm er ansvarleg fr gjennmføringa av tiltaka e) når tiltaka skal evaluerast. Sklen skal dkumentere kva sm blir gjrt fr å ppfylle aktivitetsplikta etter første til femte ledd. 9 A-5.Skjerpa aktivitetsplikt dersm ein sm arbeider på sklen, krenkjer ein elev Dersm ein sm arbeider på sklen, får mistanke m eller kjennskap til at ein annan sm arbeider på sklen, utset ein elev fr krenking sm mbbing, vald, diskriminering g trakassering, skal vedkmmande straks varsle rektr. Rektr skal varsle skleeigaren. Dersm det er ein i leiinga ved sklen sm står bak krenkinga, skal skleeigaren varslast direkte av den sm fekk mistanke m eller kjennskap til

5 krenkinga. Undersøking g tiltak etter 9 A-4 tredje g fjerde ledd skal setjast i verk straks. 9 A-6.Fylkesmannen si handheving av aktivitetsplikta i enkeltsaker Dersm ein elev ikkje har eit trygt g gdt sklemiljø, kan eleven eller freldra melde saka til Fylkesmannen etter at saka er teken pp med rektr. Fylkesmannen skal avgjere m aktivitetsplikta etter 9 A-4 g 9 A-5 er ppfylt. Dersm saka ikkje er teken pp med rektr, eller m det er under ei veke sidan h vart teken pp, skal Fylkesmannen avvise saka, med mindre særlege grunnar gjer dette urimeleg. Det same gjeld dersm saka ikkje gjeld sklemiljøet på sklen der eleven går når saka blir meldt til Fylkesmannen. Sklen g skleeigaren skal utan hinder av lvfesta teieplikt leggje fram alle pplysningar sm Fylkesmannen meiner må til fr å greie ut saka. Fylkesmannen skal sørgje fr at invlverte elevar blir høyrde. Kva sm er best fr elevane, skal vere eit grunnleggjande msyn i Fylkesmannen si saksbehandling. Kjem Fylkesmannen til at sklen ikkje har ppfylt aktivitetsplikta etter 9 A-4 g 9 A-5, kan Fylkesmannen vedta kva sklen skal gjere fr å sørgje fr at eleven får eit trygt g gdt sklemiljø. Det skal setjast ein frist fr gjennmføringa av vedtaket, g Fylkesmannen skal følgje pp saka. Fylkesmannen kan vedta reaksjnar etter sklen sitt rdensreglement, jf. 9 A-10, eller at ein elev skal byte skle, jf. 8-1 fjerde ledd. Avgjerda til Fylkesmannen er eit enkeltvedtak g kan påklagast etter reglane i frvaltningslven. Skleeigaren har ikkje klagerett. 9 A-7.Det fysiske miljøet Sklane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast g drivast slik at det blir teke msyn til tryggleiken, helsa, trivselen g læringa til elevane. Det fysiske miljøet i sklen skal vere i samsvar med dei faglege nrmene sm fagmyndigheitene til kvar tid tilrår. Dersm enkelte miljøtilhøve avvik frå desse nrmene, må sklen kunne dkumentere at miljøet likevel har tilfredsstillande verknad fr helsa, trivselen g læringa til elevane. Alle elevar har rett til ein arbeidsplass sm er tilpassa behva deira. Sklen skal innreiast slik at det blir teke msyn til dei elevane ved sklen sm har funksjnshemmingar. Dersm ein elev eller frelder eller eit av råda eller utvala ved sklen der desse er representerte, ber m tiltak fr å rette på fysiske miljøtilhøve, skal sklen snarast mgleg behandle saka etter reglane m enkeltvedtak i frvaltningslven. Om sklen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i frvaltningslven sm m det var gjrt enkeltvedtak. 9 A-8.Elevdeltaking i arbeidet med sklemiljøet Elevane skal få ta del i planlegginga g gjennmføringa av arbeidet fr eit trygt g gdt sklemiljø. Elevrådet kan ppnemne representantar til å vareta elevane sine interesser verfr sklen g styresmaktene i sklemiljøsaker. Dersm det finst eit arbeidsmiljøutval eller liknande rgan ved sklen, kan elevane møte med pp til t representantar når utvalet behandlar saker sm gjeld sklemiljøet. Representantane skal bli kalla inn til møta med talerett g rett til å få meininga si prtkllert. Dei skal ikkje vere til stades når utvalet behandlar saker sm inneheld pplysningar sm er mfatta av lvfesta teieplikt.

6 Representantane skal få den infrmasjnen dei treng, men ikkje pplysningar sm er mfatta av lvfesta teieplikt. I den mn det trengst, har dei rett til pplæring fr å skjøtte ppgåvene g fritak frå undervisninga. 9 A-9.Infrmasjnsplikt g rett til å uttale seg Sklen skal infrmere elevane g freldra m rettane i dette kapitlet. Sklane skal òg infrmere m aktivitetsplikta etter 9 A-4 g 9 A-5 g m høvet til å melde saka til Fylkesmannen etter 9 A-6. Dersm sklen finn ut at nk ved sklemiljøet kan skade helsa til elevane, skal elevane g freldra snarast mgleg varslast m det. Samarbeidsutvalet, skleutvalet, sklemiljøutvalet, elevrådet g freldra skal haldast infrmerte m alt sm er viktig fr sklemiljøet, g så tidleg sm mgleg takast med i arbeidet med sklemiljøtiltak. Dei har rett til innsyn i all dkumentasjn sm gjeld det systematiske arbeidet fr eit trygt g gdt sklemiljø, g har rett til å uttale seg g kmme med framlegg i alle saker sm er viktige fr sklemiljøet. 9 A-10.Ordensreglement Kmmunen skal gi frskrift m rdensreglement fr den enkelte grunnskle, g fylkeskmmunen skal gi frskrift m rdensreglement fr den enkelte vidaregåande skle. Reglementet skal gi reglar m rettane g pliktene til elevane så langt dei ikkje er fastsette i lv eller på annan måte. Reglementet skal innehalde reglar m rden g ppførsel, m kva tiltak sm kan nyttast mt elevar sm bryt reglementet, g m krleis slike saker skal behandlast. Sklen kan berre nytte tiltak sm er fastsette i rdensreglementet. Tiltaka skal ikkje innebere fysisk refsing eller anna krenkjande behandling. Før det blir teke avgjerd m tiltak, har eleven rett til å frklare seg munnleg fr den sm skal ta avgjerda. Ordensreglementet skal gjerast kjent fr elevane g freldra. Kravet i frvaltningslven 38 første ledd bkstav c m kunngjering i Nrsk Lvtidend gjeld ikkje. 9 A-11.Brtvising Kmmunen kan fastsetje i rdensreglementet at grunnskleelevar kan visast brt frå undervisninga dersm dei bryt reglementet i alvrleg grad eller fleire gnger. Elevar på 1. til 7. årstrinn kan visast brt fr enkelttimar eller resten av dagen, g elevar på 8. til 10. årstrinn kan visast brt fr pp til tre dagar. Fylkeskmmunen kan fastsetje i rdensreglementet at elevar i vidaregåande skle kan visast brt frå undervisninga i pp til fem dagar dersm dei bryt reglementet i alvrleg grad eller fleire gnger. Det kan like eins fastsetjast at elevar kan visast brt fr resten av skleåret dersm brta er særleg alvrlege. Rektr kan vedta brtvising etter å ha rådført seg med lærarane til eleven. Fylkeskmmunen kan vedta at ein elev i vidaregåande skle skal visast brt fr resten av skleåret. Om ikkje kmmunen eller fylkeskmmunen fastset nk anna, kan rektr gi lærarar høve til å vise brt elevar frå si eiga undervisning fr ei pplæringsøkt, men ikkje meir enn t klkketimar. Før det blir gjrt vedtak m brtvising, skal ein ha vurdert andre tiltak. Freldra skal varslast før ein elev på 1. til 7. årstrinn blir brtvist fr resten av dagen.

7 9 A-12.Tvangsmulkt Fr å sikre gjennmføringa av vedtak etter 9 A-6 fjerde ledd kan Fylkesmannen g klageinstansen fastsetje tvangsmulkt fr skleeigaren. Avgjerd m tvangsmulkt kan gjerast samtidig med vedtak etter 9 A-6 fjerde ledd eller seinare. Ei avgjerd m tvangsmulkt får verknad når skleeigaren ikkje held fristen fr gjennmføring av vedtaket etter 9 A-6 fjerde ledd, g mulkta går inntil vedtaket er ppfylt. Ei avgjerd m tvangsmulkt får ikkje verknad dersm det blir uråd å rette seg etter vedtaket g den ansvarlege ikkje kan nk fr dette. Avgjerda m tvangsmulkt skal behandlast i samsvar med reglane i frvaltningslven kapittel IV g V. Skleeigaren har ikkje klagerett. Mulkta går til statskassa. I særlege tilfelle kan tvangsmulkta reduserast eller falle brt. Departementet kan gi frskrift m kva slags tvangsmulkt sm kan nyttast, g m kr str mulkta skal vere. 9 A-13.Straffansvar Med bøter, fengsel i pp til 3 månader eller begge delar blir den straffa sm frsettleg eller aktlaust, g alvrleg eller gjentekne gnger, bryt plikta etter 9 A-4 første g andre ledd g 9 A-5. Med bøter, fengsel i pp til 3 månader eller begge delar blir rektren straffa sm frsettleg eller aktlaust, g alvrleg eller gjentekne gnger, bryt plikta etter 9 A-4 tredje g fjerde ledd. Dersm 9 A-4 første til fjerde ledd eller 9 A-5 er brtne av nkn sm handlar på vegner av sklen, kan skleeigaren straffast, jf. straffelven 27. Fristen fr frelding av straffansvaret er 5 år. 9 A-14.Erstatningsansvar g bevisbyrde Reglane i lv 13. juni 1969 nr. 26 m skadeserstatning kapittel 2 gjeld fr saker m psykssialt sklemiljø etter reglane i dette kapitlet. Dersm det i saker etter første ledd ligg føre tilhøve sm gir grunn til å tru at skleeigaren ikkje har følgt reglane i eller i medhald av kapittel 9 A m psykssialt sklemiljø, skal dette leggjast til grunn med mindre skleeigaren gjer nk anna truleg. 9 A-15.Frskrift m sklemiljøet Departementet kan gi frskrift m krav til sklemiljøet.

8 2. Begrepsavklaringer / definisjner Psykssialt miljø Med psykssialt miljø menes her de mellmmenneskelige fr-hldene på sklen, det ssiale miljøet g hvrdan elevene g persnalet pplever dette. Det psykssiale miljøet handler gså m elevenes pplevelse av læringssituasjnen. Det psykssiale miljøet bestemmes av samhandlingen g kmmunikasjnen mellm alle sm pphlder seg i sklen g blir til i samspillet mellm eleven, andre elever i klassen, elever i andre klasser, de ansatte g alle sm har en befatning med sklen sm freldre, skleeier g lkalt kultur- g næringsliv. Krenkende atferd Krenkende atferd er en fellesbetegnelse fr alle frmer fr atferd sm tilsiktet eller ikke tilsiktet rammer andre mennesker fysisk eller psykisk. Mbbing, vld, diskriminering g rasisme (se definisjn nedenfr), hører inn under krenkende atferd. Krenkende atferd kan gså være enkeltstående handlinger, eller enkeltstående ytringer m fr eksempel utseende eller funksjnshemninger. Ord eller handlinger sm i utgangspunktet ikke er ment å være krenkende, vil likevel kunne ppfattes slik. Et utsagn eller en handling sm ville være akseptabel innad i en gruppe, vil kunne virke krenkende eller skremmende på elever utenfr denne. Hva sm ppleves sm krenkende, varierer ut fra den enkeltes tidligere erfaringer g bakgrunn. Mbbing En persn blir mbbet når han eller hun, gjentatte ganger g ver tid, blir utsatt fr negative handlinger fra en eller flere persner. Det er en negativ eller aggressiv handling når nen med vilje påfører en annen persn skade eller smerte ved fysisk kntakt, ved rd eller på andre måter. Fr å kunne bruke betegnelsen mbbing skal det gså være en viss ubalanse i makt- g styrkefrhldet; den sm blir utsatt fr de negative handlingene, har vanskelig fr å frsvare seg g er ne hjelpeløs verfr den eller de sm plager ham eller henne. Etter denne definisjnen, sm gså blir brukt internasjnalt, er mbbing kjennetegnet av disse tre kriteriene: 1) aggressiv eller ndsinnet atferd, sm 2) gjentar seg g varer ver en viss tid 3) i en mellmmenneskelig relasjn sm er preget av en viss ubalanse i styrke eller makt- frhldet. Mbbing inntreffer fte uten nen åpenbar prvkasjn fra fferets side. Lven mfatter både direkte mbbing med åpne angrep på fferet, g indirekte mbbing med ssial islering g utestenging fra gruppa. Mbbing kan fregå på ulike arenaer, gså digitalt i ssiale medier, på internett eller via SMS. Diskriminering Diskriminering innebærer at en persn blir dårligere behandlet eller trakassert, f.eks. på grunn av kjønn, funksjnsdyktighet, krpp, utseende g vekt, trsbekjennelse, hudfarge, nasjnal g etnisk pprinnelse. Diskriminering kan både være direkte g indirekte.

9 Rasisme Rasisme mfatter diskriminering på grunnlag av "rase", hudfarge eller nasjnalt eller etnisk pphav. 3. Aktivitets- g handlingsplikt Alle ansatte skal aktivt følge med på m alle elever har det trygt g gdt på sklen. Dette gjøres gjennm klassens time, felles ssiale mål fr hele skle (PALS), hyppige elevsamtaler, månedlige trivselsundersøkelser g samarbeid med hjemmet. I friminuttene er det lærerne g assistentene sm utfører aktiv inspeksjn, samt at det er Trivselsledere blant elevene flere ganger i uka. Elevrådet har sklemiljø sm fast tema i sine møter, g gir tilbakemelding på hvrdan de pplever kvaliteten på inspeksjnen. I tillegg har vi elevundersøkelsen på mellmtrinnet. Den ansattes aktivitetsplikt inntrer når han/hun får kunnskap eller mistanke m at en elev blir utsatt fr krenkende rd eller handlinger, enten fra medelever eller vksne. Ledelsen skal umiddelbart varsles når en ansatt får slik kunnskap. Kunnskap m betyr at den sm jbber ved sklen faktisk vet at en elev blir utsatt fr ikke akseptert atferd fra elever, lærere eller andre ved sklen. Dette kan være hendelser sm den ansatte selv er vitne til, eller blir frtalt m. Hvis en ansatt ser en elev bli slått eller plaget, hører enkelt-stående utsagn m elevens utseende, klær, tr, seksuelle legning, dialekt sv., inntrer handlingsplikten. Det samme gjelder dersm den ansatte får høre m tilsvarende hendelser fra eleven selv eller fra andre elever. Mistanke m innebærer en "følelse"/antagelse m at en elev blir utsatt fr krenkende rd eller handlinger. Dette kan fr eksempel være en mistanke m at en elev blir plaget eller utestengt fra felleskapet. Sklens plikt til å sikre elevens rett til et gdt psykssialt miljø frutsetter årvåkenhet fra alle sm arbeider på sklen Plikt til å undersøke Dersm den sm jbber på sklen er i tvil m en elev blir eller har blitt utsatt fr krenkende rd eller handlinger, SKAL han/hun gjøre ne. Hva sm gjøres vil avhenge av det knkrete tilfellet. Plikten til å undersøke inntrer straks den ansatte får kunnskap eller mistanke m at en elev blir utsatt fr krenkende rd eller handlinger. Det er viktig at undersøkelsene gjøres snarest. Hvis undersøkelsene viser at dette er frhld sm bør følges pp, skal den ansatte skrive en lgg ver hva han/hun har gjrt g hva han/hun har funnet ut, g rektr skal varsles. (Se neste pkt) Plikt til å varsle Etter at den ansatte har undersøkt saken g kmmet til at det er frhld sm bør følges pp, skal rektr varsles. Rektr plikter å sikre at alle saker de blir varslet m, følges pp. Sklen ved rektr plikter å undersøke saken ytterligere dersm det er behv fr dette, g m nødvendig sette i verk egnede tiltak. Skleeier varsles ved alvrlige tilfeller Plikt til å gripe inn I tillegg til å undersøke g varsle har den ansatte gså plikt til å gripe inn dersm det er nødvendig g mulig. Hva plikten til å gripe inn innebærer, avhenger av på hvilken

10 måte eleven er krenket. Hensikten er å stanse uønskede handlinger så raskt sm mulig fr å unngå eller redusere fysiske g psykiske skader hs de invlverte. Det at ansatte straks griper inn, har gså betydning ved at det skjer ne der g da. Den uønskede atferden blir slått ned på g stanset med en gang, g eventuelle misfrståelser kan ppklares Sklens videre ppfølging Skleledelsen må freta en knkret undersøkelse av de faktiske frhldene, bakgrunn fr henstillingen, hva sm har skjedd g hvem sm er invlvert i saken. På bakgrunn av disse undersøkelsene, skal rektr sørge fr at det iverksettes tiltak fr at elevens rett til et trygt g gdt sklemiljø blir ppfylt. Sklen skal sørge fr at alle invlverte parter blir hørt. Sklen skal lage en skriftlig plan når tiltak skal gjøres. Denne planen skal innehlde: a) Hvilke prblem skal tiltakene løse? b) Hvilke tiltak har sklen planlagt? c) Når skal tiltakene gjennmføres? d) Hvem er ansvarlig fr gjennmføringen av tiltakene? e) Når skal tiltakene evalueres? 3.5. Når enkeltvedtak skal fattes Dersm det er behv fr inngripende tiltak, er det Fylkesmannen sm kan fatte enkeltvedtak.

11 3.6. Rutinebeskrivelse fr ansattes handlingsplikt (jfr. 3.1, 3.2 g 3.3) Aktivitetsplikten gjelder fr alle sm arbeider ved sklen, ved at de har et ansettelsesfrhld g/eller at de utfører arbeid ved sklen med en viss hyppighet. Undersøkelse Plikten Ansatte sm ikke jbber direkte med eleven skal varsle kntaktlærer eller annen lærer på trinnet slik at de kan gjøre videre undersøkelser. Hva gjør du? Ta kntakt med eleven du har kunnskap m eller mistanke m er utsatt.(frtell m din bekymring hva frteller eleven) Observer eleven i timen, i friminutt, andre situasjner. Snakk med teamet, andre lærere har de gjrt bservasjner? Ta kntakt med fresatte. Ta eventuelt kntakt med andre elever. Skriv lgg ver hva du har gjrt g hva du har funnet ut. Varsle Hvis den ansatte sm har undersøkt saken, har kmmet til at dette er frhld sm bør følges pp, skal rektr varsles. Gripe inn, handle aktivt Hensikten er å stanse uønskede handlinger så raskt sm mulig fr å unngå/redusere fysiske g psykiske skader hs de invlverte. Det at ansatte straks griper inn har gså betydning ved at det skjer ne der g da. Dette gjelder derfr alle sm arbeider ved sklen. Sklens ledelse samarbeider tett m alle slike varslinger. Derfr kan varsling gis til ssiallærer, til avdelingsledere, til ass.rektr eller til rektr. Ansatte på Aktivitetssklen varsler baseleder, sm bringer det videre til rektr. Observert krenkende atferd skal irettesettes. Muntlig irettesetting skal prøves først. Vær klk g hld hdet kaldt. Skaff deg versikt ver situasjnen. Vær tydelig g bestemt. I nen tilfeller kan det være behv fr å gripe inn fysisk, f.eks. ved å skille elever sm slåss. I slike tilfeller må ikke den ansattes fysiske maktbruk gå lenger enn det sm er tillatt (se punkt 7.3).

12 4. Rutinebeskrivelse fr sklens behandling ved henstilling fra fresatte/elever I de tilfeller der elever eller fresatte har henstilt m tiltak, skal det alltid lages en aktivitetsplan. Dette skal skje innen fem virkedager. Dersm sklen ikke har infrmert fresatte m aktivitetsplanen g freslåtte tiltak innen fem dager, kan fresatte klage til Fylkesmannen. Tiltak/handling 1. Den sm mttar henvendelse fra fresatte g/eller elever m klage på det psykssiale miljøet eller henstilling til tiltak, skal viderefrmidle dette til rektr. Ansvar Den sm mttar klagen 2. Ledelsen tar kntakt med klageren fr å pprette dialg. Rektr/Ledelsen 3. I samarbeid med fresatte g kntaktlærer, ev. andre Rektr/Ledelsen lærere på trinnet, ressurslærer eller ssiallærer skal saken undersøkes. 4. Aktivitetsplan utarbeides innen fem arbeidsdager. Rektr/Ledelsen 5 Tiltakene utarbeides i samarbeid med invlverte elever g fresatte. 6. Saken følges pp gjennm evalueringsmøter der sklen skriver referat. Ledelsen Ssiallærer Knt.lærer Ledelsen Ssiallærer Knt.lærer

13 5. Hvrdan sklen aktivt arbeider fr å frebygge g avdekke krenkende atferd Elevene har rett til et gdt sklemiljø, sm virker psitivt på elevenes helse, trivsel g læring, trygghet g ssial tilhørighet. Sklen har en tilsvarende plikt til å sikre at elevene får denne retten ppfylt. Rustad skle har sm mål at alle elever skal ppleve et gdt psykssialt miljø g et gdt arbeids- g læringsmiljø preget av r, respekt g faglig knsentrasjn. Rustad skle har arbeidet fr dette i mange år, bl.a. gjennm sklens PALS-arbeid, Hjertesnakk g nå Trivselsledere. PALS er et sklemfattende tiltak sm har sm mål å redusere atferdsprblematikk ved å utvikle psitiv atferd g å fremme et støttende læringsmiljø g samhandling i sklen. Hensikten er å styrke barns ssiale kmpetanse, frebygge g avhjelpe prblematferd i sklens læringsmiljø gjennm praktive strategier. Rustad skle har nulltleranse mt mbbing, vld, rasisme g annen krenkende atferd eller språkbruk. Fr å ppnå et gdt læringsmiljø arbeider sklen både frebyggende, systemrettet g individrettet, g har rutiner sm kan være til hjelp fr raskt å avdekke eventuell krenkende atferd g mbbing Ledelsen Ledelsen følger pp sklens PALS-arbeid, sammen med PALS-teamet. Ledelsen skal sklevandre, med fkus på PALS; klasseledelse, å kmme tidsnk til timen, r g rden, rask igangsetting av timen, gde relasjner i klassen g gdt arbeidsmiljø. Ledelsen deltar ukentlig på trinnsamtaler med lærerne. Ledelsen skal gjennmføre klassegjennmganger med lærerne. Tilrettelegger g gjennmfører sentrale freldremøter g/eller deltar på freldremøter på trinnene Ledelsen skal besøke klassene gså utenm sklevandringene Ledelsen skal behandle alle henstillinger fra elever g/eller fresatte m tiltak sm berører et trygt g gdt sklemiljø. Ledelsen pririterer en inspeksjnsrdning med gd vksentetthet i friminuttene. Alle sm har inspeksjn skal være kjent med instruksen fr inspeksjn g bære refleksvester sm gjør dem synlige i sklegården/ute-mrådet. Alle må være presise til inspeksjn. Situasjner sm ppstår i friminuttene rapprteres til kntaktlærer fr de invlverte elevene Ssiallærer Ssiallærer har en sentral rlle når det gjelder arbeidet med elevenes psykssiale miljø, g er sklens kntaktpersn mt flere eksterne instanser.

14 Ssiallærer følger pp g veileder lærerne i arbeidet med elevenes psykssiale miljø i klasser g grupper Ssiallærer samarbeider tett med team g lærere i det daglige arbeidet med ppfølging av enkeltelever g elevgrupper. 5.3 Alle sm jbber ved sklen Alle sm jbber ved sklen skal kjenne til skles rutiner fr arbeid med sklemiljø, gjennm planer, kurs, veiledning g møtedeltagelse. Alle nyansatte blir gjrt kjent med sklens «Handlingsplan fr et trygt, gdt g inkluderende miljø» (denne planen) g de ansattes aktivitetsplikt ved ansettelse. 5.4 Trinn/team Lærerne er rganisert i team g innenfr teamene samarbeider lærerne med felles ansvar fr elevene på trinnet. Alle team skal jevnlig drøfte, vurdere g erfaringsdele arbeidet med elevens psykssiale miljø. Felles tiltak skal m nødvendig avtales g iverksettes. Tiltak skriftliggjøres g fremlegges fr ledelsen. På hvert team skal lærerne ha felles rutiner fr ppstart, verganger g avslutning av timer. Teamene skal frmulere tydelige mål fr elevenes læring g læringsmiljø, g frmidle disse til elever g fresatte Lærerne (gså medregnet assistentene i skle g AKS) Kntaktlærer har en sentral rlle når det gjelder å skape et gdt psykssialt miljø i klassen g han/hun har et særlig ansvar fr å sørge fr at elevens rett etter 9a er ppfylt. Læreren må skape et inkluderende miljø g et læringsfellesskap blant elevene. Det er viktig at lærerne arbeider kntinuerlig med å bygge tillit mellm seg g elevene, g tillit g gde relasjner gså mellm elevene. Læreren skal ha høye frventninger til alle elevene. Læreren skal være tydelig i frventningene til alle elever m ønsket atferd. Læreren skal gi tydelige g knstruktive tilbakemeldinger til elevene, både faglig g ssialt. Læreren skal følge sklens felles regelverk, standarder g strategiske plan. Læreren skal følge pp sklens PALS-arbeid. Læreren skal være presis ute i sklegården g ta inn elevene når det ringer fr deretter å gå raskt til klassermmet med elevene. Eller så er lærerne på plass i klassermmet når det ringer, g møter elevene der. Læreren skal være presis til timene. Alle frberedelser til undervisning, g praktiske frhld på klassermmet med bl.a. å ha skrevet læringsmål på tavla, skal læreren ha gjrt på frhånd. Læreren skal utarbeide praktive klasseregler i samarbeid med elevene, g håndheve disse knsekvent. Læreren legger til rette fr klassens time i løpet av uken. Læreren skal ha en tydelig struktur i undervisningsfrløpet, g ha ukeplan klar før helgen.

15 Læreren skal ta ansvar fr at det er r g ppmerksmhet i undervisningssituasjner, være tydelig, trygg g ha gd kntrll på elevene. Læreren skal daglig registrere frsentkmming, fravær g ur. Læreren skal følge saksgang fr elevsaker g kjenne til aktivitets- g handlingsplikten. Ved elevsaker skal læreren gi hurtig, ryddig g systematisk ppfølging g tilbakemelding til fresatte g dkumentere dette. Elevsaker skal lggføres g dkumenteres skriftlig. Elever med alvrlig atferdsprblematikk (bl.a.mbbeprblematikk), meldes til ledelsen/ ssiallærer (jfr. sklens saksgang fr elevsaker, se pkt. 6). Nyansatte lærere får veiledning/ppfølging av sklens ledelse eller ssiallærer. Nyutdannede lærere får veiledning av sklens ledelse, g de får en erfaren lærer sm mentr gjennm det første yrkesåret. Lærerne skal gjennmføre minst t planlagte elevsamtaler (elev lærer), primært m elevens ssiale utvikling g faglige utvikling. Lærerne skal planlegge g gjennmføre minst t utviklingssamtaler med elev g fresatte årlig. Lærerne skal infrmere elever g fresatte på elevsamtaler/utviklingssamtaler/ freldremøter m hva mye fravær kan føre til. Lærerne skal i utviklingssamtalen bl.a. ta utgangspunkt i elevens faglige g ssiale kmpetanse (rden g ppførsel), g tilbakemelde fr videre utvikling. Nulltleransene skal være fast punkt i elevsamtalene. Ssial kmpetanse g ssiale ferdigheter skal inngå sm pplæring i alle fag, g eleven skal til enhver tid vite hvilke ssiale ferdigheter han/hun har sm mål. Alle klasser arbeider med hldninger sm å kmme tidsnk, hlde avtaler, følge med i timene, ha arbeidsr. Alle klasser gjennmgår sklens regler fr rden g ppførsel ved sklestart. Hver klasse utarbeider klasseregler ved sklestart. Alle klasser skal arbeide med krenkende atferd sm tema hvert år Ansatte i aktivitetssklen (AKS) Assistentene i AKS har en sentral rlle når det gjelder å skape et gdt psykssialt miljø på basene. Assistentene, både i sklen g i AKS, har en sentral rlle g ansvar fr å ta pp g drøfte enkeltelevers ppførsel med kntaktlærer. Assistentene må skape et inkluderende miljø blant elevene. Det er viktig at assistentene arbeider kntinuerlig med å bygge tillit mellm seg g elevene. Assistentene skal arbeide kntinuerlig med å bygge tillit g gde relasjner, både mellm elever g vksne, g mellm elever. Assistentene skal følge sklens regelverk g felles standarder (regler fr rden g ppførsel, PALS-arbeidet, Oslstandarden fr aktivitetsskler, m.m.) Assistentene har utarbeidet rutiner fr mrgenåpning/stenging/ut på tur/verganger/innsjekking g utsjekking.

16 Assistentene må vise en tydelig struktur g frutsigbarhet fr elevene ved å følge AKS dags-, uke-, perideplan g ved å følge årsplanen. Assistentene skal følge saksgang fr elevsaker g kjenne aktivitets- g handlingsplikten. Elevsaker skal lggføres, dkumenteres skriftlig g diskuteres med lærer eller skleleder. Assistentene gir relevant g løpende infrmasjn m elevens ssiale kmpetanse både til lærer g fresatte, g særlig i frkant av utviklingssamtalene. Assistentene viderefører klassenes arbeid mt krenkende ppførsel i AKS. Nyansatte assistenter får veiledning av sklens ledelse, baseleder g/ eller ssiallærer Elevene Lærerne skal invlvere elevene, g gir dem mulighet fr medvirkning gjennm deltagelse i elevråd g sklemiljøutvalg. Elevrådet drøfter jevnlig elevmedvirkning g elevenes eget bidrag til det psykssiale miljøet ved sklen. Elevene er representert i sklens SMU (Sklemiljøutvalg). Fadderrdning: - 5. trinnselevene er faddere fr 1. trinnselevene Elevene ppfrdres til å si fra til en vksen persn på sklen eller hjemme hvis de ser en medelev sm utsettes fr krenkende atferd. Elevene skal trenes i å bruke stpp-gå vekk-si fra. Elever sm selv pplever å bli krenket, ppfrdres til å si fra til kntaktlærer eller en annen vksen i nærheten Samarbeidet skle/hjem Sklen skal ha gde rutiner fr å legge til rette fr medvirkning g samarbeid. Alle team skal ha faste rutiner fr tilbakemelding til fresatte m ur, frsentkmming, ugyldig fravær g krenkende atferd. Fresatte skal delta på minimum t utviklingssamtaler årlig. Elevens læringsmiljø g psykssiale miljø skal være fast punkt på utviklingssamtalene g freldremøtene. Sklens handlingsplan fr arbeid med elevenes psykssiale miljø skal tas pp på freldremøter hvert år. Den skal gså ligge på sklens hjemmeside. Fresatte ppfrdres til å melde fra til kntaktlærer ved bekymring fr det psykssiale miljøet til enkeltelever (egne eller andres barn). Slike henstillinger skal alltid viderefrmidles til sklens ledelse, sm ftest via kntaktlærer. Ved henstillinger fra elever g/eller fresatte m tiltak sm berører det psykssiale miljøet, skal henstillingen behandles i tråd med denne planen. FAU er en aktiv samarbeidspartner fr skleledelsen i saker sm mhandler elevenes psykssiale miljø.

17 5.9. Frivillige rganisasjner Samarbeid med krps, Rustad IL, Bøler fritidsklubb, Frivillighetssentralen.a. m enkeltelever g barns ppvekstmiljø på Rustad Skal få infrmasjn m sklens arbeid fr et gdt psykssialt miljø. Skal kjenne til aktivitets- g handlingsplikt fr å hindre eller stanse krenkende atferd Årshjul fr et gdt sklemiljø (med frebyggende tiltak) Tidspunkt Tiltak Ansvarlig Ved sklestart Ved skle-start i AKS I frkant av g ved skle-start i AKS Gjennmgang av Handlingsplan fr et trygt, gdt g inkluderende miljø - elevenes psykssiale miljø, med de ansatte. Gjennmgang av PALS Sikre freldre g fresatte gd tilgang på relevant infrmasjn m planer, standarder, regler g rutiner fr sklen g AKS. Gd infrmasjnsflyt sikres løpende gjennm hele året. Rektr Baseleder AKS Rektr g øvrig ledelse, lærere g assistenter Baseleder AKS Hver uke Rydding av fellesmrådene ute (Mini-Rusken). Klassene Hver tirsdag Ledelsen har samtaler med teamene Ledelsen Hele året Fellessamlinger Ledelsen Kntaktlærere 4 ganger Temafester i AKS: Hallween, Karneval, nissefest g grillparty. Baseleder AKS g assistenter 2-3 ganger Møter i sklemiljøutvalget (SMU). Avdelingsleder 6-8 ganger Elevrådsmøter Elevrådskntakt Sklestart Fadderrdning mellm 5. g 1.trinn. Ssiallærer g kntaktlærerne Hele året Elevene på 1. g 5. trinn har flere felles aktiviteter. Lærere på tr. 1 g 5 Hele året Elevutstillinger i mntere Lærere Klassene Uke 34 Alle klasser gjennmgår PALS g sklens regler fr rden g ppførsel, knsekvens ved brudd m.m. Kntaktlærerne Uke 35 Felles freldremøte fr fresatte 1.trinn Ledelsen

18 Baseleder AKS Uke 35 Felles freldremøte fr fresatte på trinn Ledelsen Uke 35 Freldremøter i klasse Lærere Uke 36 FAU har felles freldremøte fr 1. trinn FAU Hele året Påmelding til frskjellige aktiviteter AKS Ledelsen Uke 37 Freldremøter i 1. klasse Lærere Baseleder AKS Frtløpende Elevsamtaler på alle trinn. Kntaktlærerne/ Lærerne Nvember Elevundersøkelse på trinn Ledelsen Høst g vår Høst g vår Minst 2 ganger Ledelsen g ssiallærer har klassegjennmganger med kntaktlærerne Utviklingssamtaler på alle trinn med elever g fresatte Ledelsen Kntaktlærerne/ lærerne 3 ganger Aktivitetsdager fr alle elevene. A-dags kmitee (eller så nær sm mulig) Lucia-tg (3. trinn) Lærerne Uke 51 Fakkeltg g grøtservering fr alle elevene FAU Ledelsen Høst g vår Sklevandring: ledelsen bserverer undervisningen. Ledelsen Jul g påske AKS-elevene har jule- g påskeverksted Baseleder AKS Assistentene Uke 2 PALS-uke fr skle g AKS Januar 100 dagers fest fr 1. trinn Kntaktlærere Februar/mars Gjennmgang/revisjn av sklens handlingsplan fr et trygt, gdt g inkluderende miljø - elevenes psykssiale miljø. Ledelsen/ssiallærer Februar Freldremøte fr trinn (klassevis) Lærerne Mars Skleball fr 6. g 7. trinn FAU Mars Klubbkveld fr 4. g 5. trinn FAU Vår Felles matematikkdag/uke fr hele sklen. Realfagskmité

19 April/ mai 4. trinns vernatting på AKS Baseleder AKS 16.mai Øvetg fr 1. g 2. trinn, med nærbarnehagene Ssiallærer/Ledelsen 17.mai Flaggheising g samling 17.mai tg i byen Ettermiddagsarrangement Ledelsen/ lærerne FAU/ Krps/Rustad IL Våren Talentiade fr alle elever Lærere Uke 24 Felles smmeravslutning Ledelsen/lærerne Gjennm hele året Gjennm hele året Elevsamtaler med rektr, assisterende rektr eller avdelingsleder ved alvrlige eller gjentatte regelbrudd. Elevsamtaler med ssiallærer: ppfølging av enkeltsaker. Ledelsen Ssiallærer Uke trinns avslutning FAU/Ledelsen Kntaktlærerne Juni Evaluering av sklens arbeid med psykssialt arbeid g handlingsplanen alle elementer sm inngår i handlingsplanen evalueres. Ledelsen 6. Prsedyrer fr saksbehandling etter varsling m krenkende ppførsel Ledelsen har ansvaret fr at saken blir behandlet etter prsedyren nedenfr, g at det skjer i nært samarbeid med kntaktlærer g eleven med fresatte. Hva gjøres? 1. Samtale mellm den sm har varslet g ledelse/ssiallærer 2. Ledelse/ssiallærer tar stilling til m flere undersøkelser er nødvendig. 3. Nærmeste leder (delegert fra rektr)/ssiallærer lager en plan ver hvem sm gjør hva videre i saken. 4. Ledelsen avklarer hvem sm varsler fresatte til ffer. 5. Ledelsen avklarer hvem sm varsler fresatte til utøver. Knkretisering Infrmasjnsutveksling. Hva vet lærer? Hva er gjrt? Hvilken kntakt har vært med fresatte? Hva finnes av dkumentasjn? Avtale videre arbeid g ansvarsfrdeling. Avklare hvem sm eventuelt gjør disse? Bruk eget skjema. Infrmere m situasjnen. Infrmere m den videre saksgang hva har sklen tenkt å gjøre. Søke inf m fresattes pplevelse av situasjnen, hva eleven har frtalt hjemme sv. Samtalen skal lggføres Infrmere m situasjnen. Infrmere m den videre saksgang hva har sklen tenkt å gjøre.

20 6. Ledelsen avklarer hvem sm eventuelt gjør videre undersøkelser g tidsfrister fr gjennmføring. 7. Ledelsen tar stilling til hvilke tiltak vi bør sette inn. 8. Ledelsen avklarer hvem sm infrmerer/samtaler med fresatte til ffer m tiltakene. 9. Ledelsen avklarer hvem sm infrmerer/samtaler med Søke inf m fresattes pplevelse av situasjnen, hva eleven har frtalt hjemme sv. Samtalen skal lggføres. Samtale med ffer, ev. med fresatte Samtale med utøver, ev. med fresatte Samtale med andre elever. Samtale med andre ansatte Observasjn Samarbeid med elev, fresatte g kntaktlærer er viktig. Innspill fra fresatte lyttes til Innspill fra fresatte lyttes til fresatte til utøver m tiltakene. 10. Aktivitetsplan utarbeides a) Hvilke prblem skal tiltakene løse? b) Hvilke tiltak har sklen planlagt? c) Når skal tiltakene gjennmføres? d) Hvem er ansvarlig fr gjennmføringen av tiltakene? 11. Ledelsen har ansvar fr at ffer blir fulgt pp videre i tråd med tiltakene. e) Når skal tiltakene evalueres? Gjennmføring av tiltakene sm står i aktivitetsplanen. Tett kntakt med hjemmet. 12. Ledelsen har ansvar fr at utøver blir fulgt pp videre i tråd med tiltakene. 13. Ledelsen har ansvar fr at alle ansatte sm er invlvert i tiltakene er med å evaluere. 14. Evalueringsmøte med ffer g fresatte 15. Ledelsen har ansvar fr å vurdere sklens rutiner g eventuelt rette disse. Oppfølgingen skal frtsette helt til situasjnen er løst g retten til et trygt g gdt sklemiljø er ppfylt. Dat fr evaluering skal være synliggjrt i planen fr saken. Evaluering av tiltakene i aktivitetsplanen. Referat eventuelt ntat skrives. Gjennmgang av saken med tanke på hva den viser av rganisering g rutiner sm ikke fungerer gdt nk. Eventuelle endringer gjøres. 7. Prsedyrer ved vld g andre alvrlige hendelser 7.1. Hva gjøres fr fferet? Hvis fferet er en elev på sklen: Ledelsen varsles øyeblikkelig. Fresatte varsles. En vksen samtaler med fferet. Skademelding fylles ut. Ved behv følges fferet til lege av fresatt/en fra sklen. Fastlege/lege/tannlege benyttes. Frhldet vurderes meldt til plitiet av elevens fresatte/sklen. Rapprt til utdanningsetaten.

21 Hvis fferet er en vksen på sklen: Ledelsen har ansvar fr at fferet blir fulgt pp i etterkant. Ledelsen har ansvar fr å vurdere sklens rutiner g eventuelt rette disse. Vernembud g ledelse varsles øyeblikkelig. Vernembud/ledelse samtaler med fferet. Ledelsen har ansvaret fr den klassen sm fferet g vernembudet evt. må gå i fra. Ved behv følges fferet til lege av en kllega. Fastlege/lege/tannlege benyttes. Skademelding fylles ut. Frhldet vurderes meldt til plitiet av fferet selv eller av rektr sklen. Rapprt til utdanningsetaten. Ledelsen har ansvar fr at fferet blir fulgt pp i etterkant. Ledelsen har ansvar fr å vurdere sklens rutiner g eventuelt rette disse Hva gjøres med den sm utøver vld? Hvis vldsutøveren er elev ved sklen Eleven verlates til leder sm samtaler med eleven. Leder melder fra til elevens fresatte. Leder har ansvaret fr eventuell videre melding til utdanningsetaten, plitiet, barnevernet. Ledelsen har ansvar fr at utøveren blir fulgt pp i etterkant. Ledelsen har ansvar fr å vurdere sklens rutiner g eventuelt rette disse. Hvis vldsutøveren er elev ved en annen skle Leder varsler elevens skle. Hvis vldsutøveren er ukjent Sklen melder frhldet til plitiet. Ved våpenbruk varsles plitiet. Ved ev. plitianmeldelse refereres til skriv fra utdanningsetaten ; Vedrørende plitianmeldelse, påtalebegjæring g taushetsplikt m.v. ved lvbrudd i sklesammenheng Om tvangsbruk mt elever når sklen må gripe inn Rundskriv fra Utdanningsdirektratet (U-dir) utdyper dette slik: I nen tilfeller kan det være behv fr å gripe inn fysisk, fr eksempel ved å skille elever sm slåss. I slike tilfeller må ikke den ansattes fysiske maktbruk gå lenger enn det sm er tillatt.

22 Opplæringslven er taus i frhld til ansattes adgang til å bruke fysiske maktmidler. Hvedregelen er at sklens persnale ikke kan bruke fysiske maktmidler. Det vises her til straffelven 228 g understrekes at frhld sm vil regnes sm legemsfrnærmelse etter denne bestemmelsen, aldri vil være tillatt fysisk maktanvendelse. I nen tilfeller kan det imidlertid være en meget begrenset adgang til fysisk maktbruk. Mmenter sm kan ha betydning er m den ansatte/sklen har prøvd muntlig ppfrdring først, g eleven har unnlatt å respndere eller nektet å etterkmme denne, handlingens grvhet g eventuelle fysiske knsekvenser. Den ansattes inngripen må videre være frhldsmessig. Dersm den ansatte er unødvendig hardhendt er dette prblematisk, både i frhld til 9a-3 annet ledd siden dette ikke vil være nødvendig g i frhld til straffelven 228. Inngrepet må ikke fremstå sm ufrhldsmessig sammenlignet med det eleven gjør Beredskapsgruppe når vld inntreffer Britt Bøym Nina Hel Kjørstad Siri Slvang Vigdis Tveter Anne Berit Helgeby Marianne Skants Karin Hanne Nrdengen Claudia Berger (ved behv) Rektr Assisterende rektr Avdelingsleder Avdelingsleder Ssiallærer Ssiallærer Hvedvernembud Baseleder AKS 8. Prsedyrer ved klage på det psykssiale miljøet fra elever/fresatte Ved henstillinger fra elever g/eller fresatte m tiltak sm berører det psykssiale miljøet, skal det utarbeides en aktivitetsplan. Tiltak/handling 1. Muntlige eller skriftlige henvendelser fra fresatte g/eller elever m klage på det psykssiale miljøet eller henstilling til tiltak, skal viderefrmidles til rektr. 2. Ledelsen eller ssiallærer tar kntakt med klageren fr å pprette dialg. Ansvar Den sm mttar klagen Ledelsen / ssiallærer 3. I samarbeid med kntaktlærer, eventuelt andre lærere på trinnet, teamet, ressurslærer, ssiallærer skal saken undersøkes. Ledelsen Ssiallærer Ressurslærer Kntaktlærer 4. Aktivitetsplan utarbeides Rektr/ ledelsen 5 Tiltakene utarbeides i samarbeid med invlverte elever g fresatte g aktuelle ansatte. Ledelsen Kntaktlærer

23 6. Saken følges pp gjennm evalueringsmøter der sklen skriver referat. Ledelsen Kntaktlærer 7. Dersm en elev ikke har et trygt g gdt sklemiljø, kan eleven eller fresatte melde saken til Fylkesmannen etter at saken er tatt pp med rektr. Fresatte Dersm utøver av vld eller krenkelser er en sm arbeider ved sklen, følges prsedyrer fr persnalsaker. Skleeier varsles i alle slike saker. 9. Dkumentasjn Arbeid med sklemiljøet skal dkumenteres. Eksempler på dkumentasjn kan være: Lgg m hendelsesfrløp Oppfølgingsplan /skjema fr ppfølging av varslet sak Ntat fra samtaler med elever Ntat fra telefnsamtaler/samtaler/e-pst med freldre Møtereferater m.m. Aktivitetsplan Dkumentasjnen skal alltid ppbevares i elevmappene til alle elevene sm er invlvert. All dkumentasjn er unntatt ffentlighet i følge Offentlighetslven Vedlegg - Regler fr rden g ppførsel - Oslstandard fr AKS Rustad (august 2012) - PALS-regelmatrise

24 REGLEMENT FOR ORDEN OG OPPFØRSEL VED RUSTAD SKOLE Reglementet fr sklen vår er en lkal presisering/supplement til ny frskrift m reglement fr rden g ppførsel i Osl-sklen. Reglementet skal bidra til å ppfylle Osl-sklens målsetting m at elevenes arbeids- g læringsmiljø skal være preget av r, rden, respekt g faglig knsentrasjn. Vi frventer at eleven kan: 1. Vise ansvar, msrg g respekt fr alle i sklesamfunnet uansett kjønn, nasjnalitet, religin, livssyn, seksuell rientering m.m. 2. Følge PALS reglene, både på sklen g når klassen deltar på aktiviteter utenfr sklen 3. Følge klassereglene 4. Prøve å gi hjelp til den sm trenger det, både i timene, i friminuttene g på skleveien. 5. Ha med nødvendig utstyr. 6. Gjøre sklearbeid/lekser til avtalt tid. 7. Møte presis g frberedt til timer g avtaler. 8. Være ute i friminuttene. 9. Opphlde deg innenfr sklens mråder, hvis ikke annen tillatelse er gitt. 10. Hlde gd rden rundt egen arbeidsplass g på fellesmråder. 11. Ta gdt vare på sklens sklemateriell, inventar g bygninger. 12. La mbil eller annet ekektrnisk utstyr ligge avslått i sekken. 13. Vise nettvett g følge sklens regler fr bruk av datamaskiner. HUSK: - Penger g verdisaker (medregnet mbiltelefner) tas med til sklen på eget ansvar. - I anbefalte tider av året, kan trinns elever med sykkelkrt sykle til g fra sklen. Sykkelhjelm er påbudt g sykkel skal parkeres i sykkelstativene. - Leker kan tas med på dager avtalt med lærer. - Ballspill g aking fregår på avtalte steder. - Akebrett uten meier, skatebard g sparkesykkel er tillatt å ha med g settes på anvist sted utendørs. - Eleven skal ha med skriftlig melding i meldingsbk fra fresatte første dag eleven er tilbake på sklen etter fravær. Alt fravær fra trinn skal dkumenteres i meldingsbk. -Ved fravær utver 3 dager skal fresatte kntakte sklen. - Søknad m sklefri bør freligge 3 uker før fri ønskes g før frpliktende avtaler inngås. - Søknad m fri ver 1 dag leveres rektr. Lærer kan innvilge inntil 1 dag med fri. Vi frventer at eleven ikke: 1. Frstyrrer undervisningen eller andre medelever sitt arbeid. 2. Banner, slåss eller frstyrrer leken fr andre. 3. Mbber eller plager andre - Rustad skle er mbbefri sne. 4. Kaster snøball, brtsett fra på anviste steder. 5. Har med mineralvann g gdterier til sklen på vanlige dager, men kun etter avtale med lærer ved spesielle anledninger. Dette gjelder gså tyggegummi. 6. Sykler i sklegården i skletiden i tidsrmmet til Bruker tbakk, alkhl eller narktika. 8. Har med eller bruker nen frm fr våpen eller farlige gjenstander på sklen. 9. Bruker plagg sm helt eller delvis dekker ansiktet 10. Utøver hærverk på sklens bygninger, eiendm eller eiendeler. Hva skjer når eleven ikke gjør sm frventet: Sklen skal invlvere fresatte når det er nødvendig å infrmere m eller reagere på brudd på reglementet fr rden g ppførsel. Eleven har alltid rett til å frklare seg før sanksjnene settes i verk. Mulige knsekvenser fr eleven kan være å: 1. Møte pp før skletid fr å frhindre krenkende atferd/mbbing av medelev på sklevei. 2. Sitte igjen etter skletid fr å frhindre krenkende atferd/mbbing av medelev på sklevei. 3. Opphlde seg på begrensende mråder av sklens areal inne eller ute 4. Følge eleven tett fr å frhindre krenkende atferd av medelev. 5. Bli brtvist fra undervisningen fr enkelttimer, resten av dagen eller en dag.

25 6. Møte til sjekk-inn sjekk-ut. 7. Få begrenset tilgang til bruk av sklens datamaskiner. 8. Legge mbiltelefnen på anvist sted, sm et rdensmessig tiltak. 9. Få pålegg m å utføre ppgaver før eller etter skletid fr å rette pp skader sm eleven er ansvarlig fr. 10. Gjøre elevens fresatte erstatningsansvarlige ved skade eller skadeverk på sklens eiendm eller utstyr. Det samme gjelder ved tap av undervisningsmateriell. 11. Få midlertidig eller permanent klassebytte. 12. Få midlertidig eller permanent sklebytte. Andre frhld g knsekvenser: 13. Farlige gjenstander medbragt til sklen beslaglegges. 14. Ved ugyldig fravær vil sklen tilskrive hjemmet g innkalle fresatte til samtale m elevens fravær innen en uke. Eventuelt kan det fretas hjemmebesøk. Ugyldig fravær kan bli meldt barnevernet sm msrgssvikt. (Opplæringslven 15-3). Dersm det ikke ppnås kntakt med fresatte kan sklen kntakte arbeidsgivere, Utdanningsetaten, NAV, pliti g andre aktuelle samarbeidspartnere fr å løse saken. 15. Straffbare frhld blir anmeldt til plitiet. Dette kan gså bli aktuelt dersm en elev hldes brte fra sklen uten gyldig grunn. ORDENSREGLER FOR RUSTAD SKOLE Her er vi sammen i lek g læring Svarslippen leveres kntaktlærer snarest Jeg/Vi bekrefter at rdensreglene er gjennmgått sammen med Dette reglementet er hjemlet i "Frskrift m reglement fr rden g ppførsel i Osl-sklen", fastsatt av byråden fr kunnskap g utdanning , med hjemmel i lv nr. 61 m grunnsklen g den vidaregåande pplæringa (pplæringslva) 2-9 g 3-7 g bystyrevedtak av sak 142 g byrådsvedtak av sak (elevens navn) Klasse:

26

27 Rustad Oslstandarden Innhld g ambisjner Hva kan du frvente av Aktivitetssklen? Det er gd sammenheng mellm innhld g aktiviteter i sklen g Aktivitetssklen Felles regler fr sklen g Aktivitetssklen Faste møter mellm lærere g baseleder Avdelingsleder med ansvar fr Aktivitetssklen er en del av sklens ledergruppe Sklen g Aktivitetssklen har begge kmpetansemålene i Kunnskapsløftet sm plattfrm når årsplaner lages Aktivitetssklen jbber med grunnleggende ferdigheter gjennm begrepspplæring, lesekurs g regneferdigheter Felles temauker med sklen Aktivitetssklen tilbyr varierte g rganiserte aktiviteter knyttet til målmrådene i rammeplanen Vi ansetter assistenter eller leier inn instruktører med ulik spisskmpetanse innenfr målmrådene i rammeplanen Temaene på ukeplanen knyttes pp til målmrådene i rammeplanen. Kmpetansemålene i Kunnskapsløftet er veiledende i vår planlegging av aktiviteter Vi ønsker å tilby et variert aktivitetstilbud med valgfrie leke- g læringsarenaer daglig Vi samarbeider med Osl musikk- g kulturskle m kurs fr elever i Aktivitetsskletiden Vi har daglige aktiviteter knyttet til fysisk aktivitet Vi har daglige aktiviteter knyttet til natur g miljø Vi har ukentlig tilbud innen kunst, kultur g kreativitet Du får se g ppleve hva ditt barn har gjrt g lært i Aktivitetssklen White bard på basene ppdateres daglig Ukeplaner utarbeides med ukens gjøremål Barnas arbeider blir stilt ut på basene Barna får med seg arbeider hjem Bilder fra ulike aktiviteter henges pp på basene g legges ut på hjemmesiden Du mttar planer fr Aktivitetssklen Vi lager årsplan sm bygger på sklens årsplan. Ukeplan hver uke Plan fr ferieaktiviteter Aktivitetsplan

28 Trygghet, trivsel g msrg Hva kan du frvente av Aktivitetssklen? Du blir gjrt kjent med Aktivitetssklens faste rutiner, blant annet innenfr sikkerhet Hvert skleår blir det utarbeidet et fyldig infrmasjnshefte Vi infrmerer m våre rutiner på freldremøter Hjemmesiden vår er ppdatert på rutinene Du mttar relevant infrmasjn i gd tid White Bard på basene gir infrmasjn til elever g fresatte Infrmasjn på ukeplan E-pst / skriv i pstmappene ved spesielle arrangement, feriepåmelding sv. Du pplever at ditt barn trives på Aktivitetssklen Felles regler på sklen g Aktivitetssklen gjør det frutsigbart fr elevene slik at de pplever trygghet Både sklen g Aktivitetssklen jbber med handlingsprgrammet PALS Flere av de vksne arbeider både på sklen g Aktivitetssklen Aktivitetssklen har et stabilt persnale sm gjør at barna kjenner dem gdt g vise versa Vi legger vekt på varierte aktiviteter fr begge kjønn g alle trinn Vi har utarbeidet en fritids pedaggisk plattfrm hvr målet er trygge g glade barn De fresatte får tilbakemelding hvis vi pplever at barnet ikke har det bra hs ss Vi ser det enkelte barn g gir individuell ppfølging Vi infrmerer de fresatte hvis det blir satt i gang tiltak rundt deres barn Baseleder g kntaktlærere har samtaler i frkant av utviklingssamtaler med de fresatte Du pplever at de ansatte i Aktivitetssklen er imøtekmmende De fresatte skal bli møtt av psitive g blide ansatte De fresatte skal bli møtt med respekt Ansatte på Aktivitetssklen skal være behjelpelig innen rimelighetens grenser på henvendelser fra fresatte Baseleder g leder har deltatt på kurset Brukerrientering g service Alle ansatte bruker grønne vester ute fr å være synlige g tilgjengelige fr barn g fresatte Alle ansatte har med seg walkie talkie ut Vi er åpne fr tilbakemeldinger Vi skal aldri gi svaret vet ikke Du blir kntaktet hvis det er ne spesielt med ditt barn Baseleder tar kntakt med fresatte ved: Skader g sykdm Større knflikter med andre barn eller vksne Hvis barnet ikke har riktig klær Hvis barnet ikke følger de reglene g rutinene sm gjelder Hvis vi er bekymret fr barnets trivsel Hvis barnet ditt ikke spiser

29 Struktur g frutsigbarhet Hva kan du frvente av Aktivitetssklen? Aktivitetssklen følger sklens rdensreglement g preges av struktur g frutsigbarhet Sklen g Aktivitetssklen jbber med det samme hldningsskapende prgrammet PALS Avdelingsleder g baseleder sitter i sklens PALS team Vi har faste rammer i hverdagen: inn kryssing, spisetid, aktiviteter, ut kryssing Vi har egne rutiner fr all aktivitet g alle arbeidsppgavene til de ansatte Alle de ansatte jbber etter strukturerte arbeidsplaner Fredager med matservering Faste party dager med tema Du finner viktig g relevant infrmasjn m Aktivitetssklen på sklens hjemmeside Nettsidene ppdateres ukentlig Du får infrmasjn m Aktivitetssklens åpningstider g ferieplaner Legges ut på nettsiden, i pstmappene g sendes ut på e-pst Finnes i infrmasjnsheftet Du får infrmasjn m hvedaktiviteter ved Aktivitetssklen Aktivitetene står på ukeplanen Årsplanen (lkal plan) skisserer aktiviteter Aktivitetsplan med påmelding legges i pstmappene g på e-pst Aktivitetsplanen ligger på nettsiden White Bard på basene skisserer dagens aktiviteter g gjøremål Du får infrmasjn m hvilke aktiviteter ditt barn deltar i På frespørsel ved henting Fresatte melder på barna til aktiviteter hvr det kreves påmelding. De ansatte på Aktivitetssklen krysser inn på krysse lister til ulike aktiviteter Dialg g samarbeid Hva kan du frvente av Aktivitetssklen? Du får muligheten til å påvirke innhldet i Aktivitetssklen gjennm FAU g driftsstyret ved sklen Avdelingsleder til stede på møter i FAU g infrmerer m nytt fra sklen g Aktivitetssklen samt svarer på spørsmål Avdelingsleder deltar på møter i driftsstyret ved behv Du blir invitert til møter Det arrangeres felles freldremøter fr sklen g Aktivitetssklen ved sklestart Invitasjn med påmelding legges i elevens pstmapper g på hjemmesiden Vi inviterer til freldresamtaler ved behv

30 RUSTAD SKOLE Rustad skles regler er i samsvar med Opplæringslven, g de støtter kmpetansemålene i Kunnskapsløftet. Reglene gjelder både på turer g andre arrangementer i sklens g AKS' regi. PALS Psitiv atferd, støttende læringsmiljø g samhandling i sklen. PALS-mdellens målsettinger er: Fremme psitiv atferd, et støttende læringsmiljø g samhandling i sklen. Fremme utvikling av en sklekultur sm støtter elevenes utvikling av ssiale- g sklefaglige ferdigheter. Utvikle kunnskap g kmpetanse i sklen fr å frebygge g avhjelpe atferdsprblemer. Øke sklens kapasitet til en vedvarende innsats g ppretthldelse av denne kmpetansen. Rustad skles mål med PALS-arbeidet: Elever g ansatte skal ljalt arbeide sammen fr å skape et gdt, trygt g frutsigbart læringsmiljø. Elevene skal vite hva sm frventes g hvilke knsekvenser det har å ikke følge frventninger g regler. Ved Rustad har vi 3 skleregler sm vi jbber etter: Vis ansvar Vis msrg Vis respekt