HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED ÅSEN SKOLE ÅSEN SKOLREVIRE ANSATTE. Revidert Januar 2018

Transkript

1 Re HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED ÅSEN SKOLE ÅSEN SKOLREVIRE ANSATTE Revidert 2017 Revidert Januar

2 FOREBYGGENDE TILTAK SKOLE... 3 BYGGING AV RELASJONER... 3 RUTINER SKOLE:FOREBYGGENDE TILTAK, AVDEKKING AV MOBBING... 5 ÅRSHJUL SKOLE... 6 ÅRSHJUL - SFO... 8 KONFLIKTHÅNDTERING PROSEDYRER NÅR DET ER MISTANKE OM MOBBING MELLOM ELEVER ELEVGRUPPER PROSEDYRER NÅR DET ER MISTANKE OM MOBBING MELLOM LÆRER - ELEV A - ELEVENES ARB EIDSMILJØLOV GANGEN I EN SAK ETTER 9A-3 ANNET LEDD 9A-2 FJERDE LEDD/A-3 TREDJE LEDD: HÅNDHEVINGSORDNINGEN: NÆRMERE OM: HENSTILLING OM TILTAK NÆRMERE OM: SKOLEN PLIKTER Å LAGE EN AKTIVITETSPLAN NÆRMERE OM: EVENTUELL KLAGE NÅR MOBBING ER AVDEKKET Første samtale med mbbeffer Infrmasjn til fresatte til ffer Oppfølgingssamtale med mbbeffer Første samtale med mbber Individuell samtale med mbber Gruppesamtale hvis flere mbbere Mbbernes fresatte Samle fresatte til plager ffer Samle plager g ffer Oppfølging Reaksjner - knsekvenser Etterarbeid ANDRE OMRÅDER SOM MÅ VURDERES Andre elever Klassen Felles freldremøte Samarbeid med andre

3 H A N D L I N G S P L A N MÅL: Alle elever ved Åsen skle skal ppleve et trygt g gd lærings- g arbeidsmiljø fritt fr mbbing FOREBYGGENDE TILTAK SKOLE BYGGING AV RELASJONER Gde relasjner på alle nivå er viktig fr å etablere et gdt lærings - g arbeidsmiljø Sklens mål: Relasjn lærer- elev Læreren er en av de viktigste faktrene fr å etablere gdt læringsmiljø. Læreren skal være en tydelig vksen sm elevene har tillit til. Læreren sm leder g relasjnsbygger skal preges av følgende: Læreren setter tydelige rammer fr elevene g behandler dem frutsigbart. Læreren er tydelig på frventet atferd. Lærer har fkus på psitiv atferd. Lærer krrigerer slik at eleven får fkus på ønsket atferd. Elevene pplever at lærer g skle har de samme frventningene. Læreren skal ha et humør sm smitter uten å være «kmpislærer». Læreren viser empati g bygger relasjner basert på trygghet g tillit. Lærer har fkus på gd kmmunikasjn med elevene. Læreren har fkus på å «se elevene» g invlverer seg. Læreren griper tak i uønsket atferd g viser nulltleranse mt mbbing. Relasjn lærer- trinn/klasser. Elevene skal ppleve at det er et gdt arbeidsmiljø i elevgruppa, sm gir dem trygghet g gde vilkår fr læring g utvikling. Læreren er en tydelig klasseleder. Elevene har gde g tydelige rutiner i klassermmet. Lærer har tydelige frventninger til det faglige arbeidet g rutiner fr tilbakemelding g framvermelding. Kmmunikasjnen er preget av trygghet g dialg. Elevene blir hørt g tatt på alvr hvis de melder inn knflikter eller mbbing. Elevene pplever gd ppfølging. 3

4 Relasjn skle - elever Sklemiljøet skal preges av fellesskap g samhld. Elevene skal ppleve tilhørighet til-, g trygghet i gruppa / trinnet. Elevene skal ha kjennskap til medelever på tvers av grupper g trinn. Utemrådet skal inspirere til variert aktivitet g elevene skal ppleve et trygt utemiljø, der aktiviteter g samspill er psitive. Sklen har aktiviteter der elevene blandes g har psitive pplevelser sammen Elevene er aktive bidragsytere i slike tiltak. Elevene tar medansvar fr klasse g sklemiljøet. Klasserydden, ressurselever, TL ledere. Sklens rdensregler følges pp av både lærere g elever. Uønsket atferd får knsekvenser. Elevrådet har rutiner på å arrangere aktiviteter sm er psitive g samlende fr sklen. Det legges til rette fr variert aktivitet i friminuttene. Elevene aksepterer hverandre g blir respektert fr den de er. Relasjn elev elev Elevene viser hverandre respekt g msrg, g tar medansvar fr at alle skal ha et trygt g gdt læringsmiljø. Elevene er bevisst egen atferd g arbeider med mål fr å utvikle egen ssiale kmpetanse. Elevene melder fra hvis de ser nen blir mbbet/plaget, eller pplever mbbing/plaging selv. Elevene gir hverandre arbeidsr. Elevene gir hverandre psitive tilbakemeldinger. Elevene tar vare på hverandre g er pptatt av at alle har det trygt. Timene preges av respekt fr den enkeltes behv. Leiken preges av inkludering. Relasjn skle - fresatte Relasjnen mellm fresatte g skle er preget av respekt, tillit g samarbeidsvilje. Det er et åpent g aktivt samarbeid mellm skle g hjem. Ansatte g skleledelse inviterer til samarbeid g gd dialg. Det skal være lav terskel fr begge parter fr å ta kntakt. Fresatte pplever å bli tatt på alvr når de kntakter sklen. Begge parter våger å ta pp frhld sm kan være prblematiske. Utviklingssamtalene g freldremøter er gdt frberedt g trivsel g læringsmiljø settes på agendaen. Lærer g hjemmet samhandler m et felles mål; ptimal læring g utvikling fr eleven. Begge parter er bidragsytere fr å etablere et gdt arbeidsmiljø i elevgruppa g på sklen Det er kntinuitet i samarbeidet. Fresatte bidrar til å gjøre elever g fresatte på trinnet bedre kjent. FAU SMU brukes aktivt g fungerer gdt. 4

5 RUTINER SKOLE: FOREBYGGENDE TILTAK, AVDEKKING AV MOBBING Sklen har prsedyrer sm sikrer at det blir gjennmført tiltak fr å frebygge g avdekke eventuell mbbing blant elevene. Faste aktiviteter, pplegg i klassene sm skal virke frebyggende g være med på å etablere gde relasjner g et gdt lærings- g arbeidsmiljø. Aktiv inspeksjn der det er gde rutiner på å melde fra til kntaktlærer dersm episder skjer ute. Alle inspiserende har gul vest med navn på. Alle vet inspeksjnsmrådet g hvilket ansvar sm hører til. Trivselsledere på trinn. Organiserer aktiviteter i strefri. Tiltak der elever viser medansvar fr sklen sm arbeidsplass: Klasserydden, ansvarselever. Gde rutiner på å følge pp elevknflikter på et tidlig tidspunkt. Ledelsen tidlig infrmert m saker. PALS sm metde, systematisk arbeid. Både skle g SFO Gjennmføring av spørreundersøkelser: SPEKTER på alle trinn Elevundersøkelsen 5. 7 trinn. Tilpasset trivselsundersøkelse fr trinn. Rutiner fr ppfølging av resultater fra undersøkelser. Klassemiljø g trivsel følges pp jevnlig på trinnene. Mbbing g trivsel er fast tema på elevsamtaler, freldremøter g utviklingssamtaler. Rutiner fr tilbakemelding til ledelsen. Elever g fresatte har mulighet til å melde inn bekymringer både på vegne av seg selv/eget barn, eller andre de er bekymret fr. Infrmasjn m «mbbeplan» g 9a til alle i sklemiljøet ved sklestart hver høst. 5

6 ÅRSHJUL SKOLE Tiltak Mål Innhld Ansvar Når g Frekvens Gd Start Gd Start innehlder bl.a. følgende elementer: Kntaktlærer lærere Sklestart 2 første uker Etablere et gdt arbeidsmiljø i gruppene g Fkus på klassemiljø, læringsmiljø g på trinnet på trinnet. samspill. Oppfølging / evaluering Frventet atferd på ulike arenaer. klasseregler rutiner i klassermmet. sklestart etter jul. Tydelig klasseledelse. Prinsipper fr gd undervisning. Arbeid med ssial kmpetanse Avklaring av frventinger til samspill g ssial kmpetanse. Frventet atferd på ulike arenaer. Ansvar - msrg respekt. Ssial kmpetanse. Frventet atferd. Sklens rdensregler. Handlingsplan mt mbbing. Elevene vet hva de kan gjøre hvis de ser / pplever mbbing Knsekvenser ved uønsket atferd. Gde rutiner fr ppfølging g tilbakemeldinger til elevene både faglig g ssialt. Mål fr utvikling av ssial kmpetanse. Ssial kmpetanse sm grunnleggende ferdighet. Elevene har persnlige mål Samtale med elev g fresatte PALS psitivt fkus Kntaktlærere. Alle. Kntinuerlig Følges pp på utviklingssamtalen Elevråd Elevrådet etableres ved sklestart Aktiviteter g møteplan. Trinnene har faste timer til elevråd/klasseråd. Aktiviteter elevrådet skal ha ansvar fr planlegges. Elevrådets rlle i arbeidet mt mbbing Lærer med ansvar fr elevrådet Ved sklestart Kntinuerlig 6

7 Tiltak Mål Innhld Ansvar Når g Frekvens Samarbeid med hjemmet Sklen har lav terskel fr å kntakte Alle Kntinuerlig fresatte. Infrmasjn m arbeid på trinnet gis på trinnets ukeplaner g på sklens Lærere på trinnet Ukentlig / periden læringsplattfrm Utviklingssamtaler Kntaktlærer Freldremøter Sklen har et gdt g åpent samarbeid med hjemmet. Fresatte pplever å bli tatt på alvr når de kntakter sklen. Felles ståsted rundt arbeidet med å utvikle den enkelte elev både faglig g ssialt. Fresatte pplever gd infrmasjn m elevenes utvikling. Gdt samarbeid med klassekntaktene Gdt samarbeid med FAU Alle trinn representert i FAU SU / SMU møter. Samlinger Fkusuker aldersblanding Etablere trygghet gjennm kjennskap på tvers av trinn g grupper. Oppleve ulike læringsmiljø lære av hverandre. Etablere felles ståsted fr hele sklen. Identitet g begeistring. Utemiljø Ha et trygt g gdt utemiljø sm innbyr til variert aktivitet. vksne med tilsyn trivselsledere Trivsel, lærings- g klassemiljø tema Resultat elevundersøkelsen Rm fr «erfaringsdeling g diskusjn» Sklens ledelse deltar på freldremøter på høsten. Infrmasjn m sklens arbeid Samarbeidsmøte med klassekntakter Klassekntaktens rlle g ppgaver. Rektr er med på FAU møter. Felles samlingsstund fr hele sklen. Fagverksteder i ABG trinn. Fadderrdning 1. g 6. trinn. Smmersprelldag med aldersblanding. Arbeidsgrupper blandet på trinnet. Samlinger med fkus på arbeid mt mbbing. Mange vksne ute i friminutt (gule vester med navn) tydelige regler, knsekvent ppfølging, være på frskudd. Elevrådet har egne ansvarsppgaver. TL ledere med ansvar fr aktiviteter. Kntaktlærere Rektr Lærere på trinnet. Kntaktlærere 1. g 6. trinn. Kntaktlærere. Ledelsen / alle. Alle. Elevrådesansvarlig TL - ansvarlig 2 ganger i året. Høst g vår. Utvidet tid: 45 min. 2 ganger i året høst g vår Før freldremøter på høsten Ca. 1 gang i uka Tiltak utarbeides ved sklestart. Ved behv. 2 ganger i året. Kntinuerlig Kntinuerlig Kntinuerlig 7

8 ÅRSHJUL - SFO Tiltak Mål Innhld Ansvar Når g Frekvens Gd Start SFO Ssial kmpetanse. Etablere gde rutiner Frventet atferd. Frventet atferd på ulike arenaer. Sklens rdensregler. Handlingsplan mt mbbing. Leder Ansvarlig fr de ulike gruppene Sklestart 3 første uker Oppfølging / evaluering sklestart etter jul. Elevene vet hva de kan gjøre hvis de ser / pplever mbbing Knsekvenser ved uønsket atferd. Oppstartsamtaler med fresatte 1.trinn Arbeid med ssial kmpetanse Kntinuerlig Avklaring av frventinger til samspill g ssial kmpetanse. Frventet atferd på ulike arenaer. Ansvar - msrg respekt. PALS psitivt fkus Vksne sm er tett på barna i leiken Alle. Samlinger Aktiviteter Etablere trygghet gjennm kjennskap på tvers av trinn g grupper. Etablere felles ståsted fr hele sklen. Identitet g begeistring. Samarbeid med hjemmet Gd kmmunikasjn med fresatte. Faste samlinger på de ulike basene. Aktiviteter i sklefrie dager sm skaper samhld. Oppfølging av satsningsmrådene i PALS i samlinger. Gde rutiner på inn g utsjekk Evalueringsskjema Observante vksne sm følger med på barnas aktiviteter Samarbeid med skle Alle Ansvarlig på basene Alle Ca. 1 gang i uka Tiltak utarbeides ved sklestart. Kntinuerlig 8

9 9

10 KONFLIKTHÅNDTERING Det er viktig å skille mellm mbbing g knflikter. Mbbing er vergrep g vld mt en fysisk eller psykisk svakere stilt part, mens knflikt er stridigheter mellm jevnbyrdige. Det er skille mellm mbbing g knflikter i hvrdan en arbeider med løsninger, knflikter løses ftest ved å mekle. (Def. mbbing) På en skle der mange elever g vksne er samlet er det ikke til å unngå at det vil ppstå knflikter. Det er et mål at elevene skal mestre å løse små knflikter sm ppstår i f.eks. leik på egenhånd. Vi ser at tleransegrensen nen ganger er lav blant elevene. Egenskaper sm rbusthet g rmslighet er viktig å ppøve. Det bør ikke alltid være slik at en vksen skal inn g megle. Elevene må trenes på dette g å skille mellm stre g små knflikter, g mbbing. Det er imidlertid viktig med tanke på det frebyggende arbeidet at knflikter gripes tak i, slik at de ikke får utvikle seg til mbbing. Dersm det avdekkes knflikter av en slik karakter at det kmmer inn under definisjnen mbbing, skal prsedyrene fr håndtering av mbbesaker følges. Knflikter kan ppstå mellm ulike parter, g rutiner fr varsling g håndtering vil derfr variere. Knflikter: A: Mellm t elever B: Fresatt pplever knflikt mellm lærer g elev, eller med lærer. Lærer pplever knflikter med elever eller fresatte C: Knflikter mellm grupper av elever eller på trinn. Knflikt mellm: Knflikthåndtering A: Elev - elev Knflikter skal gripes tak i. Elever kan melde fra selv. Definere knflikter elevene kan løse selv g hvilke vksne skal følge pp. Knflikthåndtering B: Lærer fresatt, fresatt lærer. Lærer elev, elev lærer. Sklens ledelse skal alltid infrmeres i slike situasjner Rutiner: Knflikter løses på stedet av den sm bserverer knflikten hvis det er mulig Elevene ppfrdres til å finne løsninger selv. Kntaktlærer infrmeres hvis det er større knflikter Samtaler med invlverte parter. Megling Avtale. Knsekvenser settes inn etter sklens samværsregler. Fresatte g ledelse varsles når knflikten er slik at knsekvenser settes inn, eller knflikten vedvarer. Fresatte kntakter sklens ledelse hvis de pplever slike knflikter. Lærer infrmerer ledelsen hvis det er slike knflikter Ledelsen gjør avtaler m samtaler, møter g inngår avtaler 10

11 Knflikt mellm: Knflikthåndtering C: Grupper av elever eller på trinn Det skal arbeides kntinuerlig med å utvikle g vedlikehlde et gdt arbeidsmiljø. Hvis det likevel er i ferd med å etableres et negativt læringsmiljø, skal det settes inn tiltak ut ver det sm ligger i planene. Dette skal skje på et så tidlig tidspunkt sm mulig Sklens ledelse skal infrmeres. Rutiner: Ledelsen infrmeres hvis grupper / trinn ikke har ønsket arbeidsmiljø Fresatte tar kntakt med sklens ledelse / kntaktlærer dersm de pplever at elevene har et uakseptabelt arbeidsmiljø. Klassekntaktene kan gså brukes til viderefrmidling hvis fresatte finner det vanskelig å kntakte sklen direkte. Ledelsen ansvarlig sammen med kntaktlærer fr å sette i gang tiltak g følge pp. Fresatte skal infrmeres g bli invlvert i arbeidet sm settes i gang. Klassekntaktene naturlig samarbeidspart. Sklen plikter å sette inn tiltak sm er egnede g tilstrekkelige til å løse elevens prblem g sikre at eleven får et trygt g gdt sklemiljø 11

12 R U T I N E R F O R H Å NDTERI N G A V M O B B E S A K E R Åsen skle har nulltleranse mt mbbing. Sklen skal ta ansvar g initiativ fr å stppe mbbing. Dette gjøres på en måte sm virker frebyggende. PROSEDYRER NÅR DET ER MISTANKE OM MOBBING MELLOM ELEVER ELEVGRUPPER. HENDELSE TILTAK ANSVAR FRIST Observasjn av episder sm ppleves sm Melde fra til kntaktlærer eller sklens Enhver sm ppdager ne mistenkelig. Umiddelbart mbbing. ledelse. Klassekntakter kan gså Alle ansatte ved sklen Observasjn av hendelser ver tid sm gir invlveres. Fresatte bekymring fr eventuell mbbing. Sklens ledelse skal alltid infrmeres m Elever slike bservasjner eller innmeldinger Episder eller hendelser sm elven selv pplever g frteller m. Bekymring fra fresatte m at eget barn utsettes fr mbbing. Dersm saken meldes sm mbbesak trer handlings- g aktivitetsplikten inn. Se rutiner fr behandling av saker etter 9a Rektr Umiddelbart Så snart sm mulig. Krdinering på vksennivå. Kntaktlærer g rektr blir enige m hvrdan innhenting av infrmasjn skal gjennmføres. Frdeling av ansvar g ppgaver. Rektr Rektrs rlle i saken må være tydelig verfr alle invlverte parter Så snart sm mulig. 12

13 HENDELSE TILTAK ANSVAR FRIST Skaffe versikt g infrmasjn m saken Vurdere innsamlet infrmasjn Avklaring av videre arbeid Infrmasjn til elevens fresatte Sklen gjennmfører undersøkelser fr å innhente fakta g infrmasjn Innhente infrmasjn fra parter sm har bservert mbbingen g få versikt ver knkrete bservasjner. Vurdere / gjennmføre samtale med eleven. Følge rutiner fr gjennmføring av første samtale med elev. Vurdere innsamlet infrmasjn Definere videre saksgang Avklare m prsedyrer fr mbbesaker skal settes i gang. Definere ansvar g rller i videre arbeid. Ansvar fr dkumentasjn. Infrmere fresatte g elev m det sm er blitt gjrt, g hva sm skal skje videre. Trygge eleven. Kntaktlærer Eventuelt sammen med en fra ledelsen. Ssialfaglig medarbeider infrmeres En sm eleven er trygg på, eventuelt sammen med en fra ledelsen Kntaktlærer, rektr g eventuelt ssialfaglig medarbeider Innen t dager Dagen etter. PROSEDYRER NÅR DET ER MISTANKE OM MOBBING MELLOM LÆRER - ELEV Fresatte må føle trygghet til å kntakte sklens ledelse. Fresatte varsler sklens ledelse. Ansatte sm pplever / bserverer slike situasjner har plikt til å infrmere sklens ledelse Elever kan ta kntakt med ledelsen selv. Klassekntakter kan gså brukes fr å gi infrmasjn Ledelsen har ansvar fr å følge pp saken. Undersøkelser g samtaler med invlverte parter følger prsedyrer sm gjelder fr elevsaker. Ledelsen gjør avtaler m samtaler, møter g inngår avtaler. Vurdere m andre samarbeidspartnere skal trekkes inn. Alle invlverte skal ha infrmasjn m hvrdan saken håndteres g tiltak sm settes i gang. 13

14 9A - ELEVENES ARBEIDSMILJØLOV Paragrafen skal sikre at eleven får et minst like gdt vern av sitt miljø sm arbeidstakere. Dette innebærer at kapittel 9a gjelder fr skleveien, turer/arrangement i sklens regi, aktivitet på læringsplattfrmen, g det sm fr øvrig kan knyttes direkte til sklen. Fr det sm skjer på elevens fritid er den klare hvedregel at pplæringslven kapittel 9a ikke gjelder. Det at eleven har en individuell rett til et gdt psykssialt miljø sm fremmer helse, trivsel g læring gir eleven et sterkt vern. Det avgjørende i vurderingen av m elevens rett etter 9a-1 er ppfylt er hvrdan det psykssiale miljøet virker på den enkelte elevens helse, trivsel g læring. Utgangspunktet fr vurderingen er elevens egen subjektive pplevelse av det psykssiale miljøet. Lvbrudd freligger når elevens rett etter 9a-1 ikke er ppfylt. I alle tilfeller når elevens rett ikke ppfylles, vil det freligge et lvbrudd g sklen skal da gripe inn slik at elevens rett ppfylles. Det blir ikke et spørsmål m hvilke tiltak sklen har iverksatt, men et spørsmål m elevens rett er ppfylt. Så lenge eleven har en subjektiv ppfatning av at det psykssiale miljøet ikke fremmer hans/hennes helse, trivsel eller læring, har sklen en plikt til å rette dette. Det er ikke alle typer ubehag sm kan tilskrives det fysiske eller psykssiale miljøet. Mistanker eller påstander m ubehag må derfr underlegges en vurdering av rimeligheten g sannsynligheten av at ubehaget kan spres tilbake til sklemiljøet. Nen typer ubehag kan være av persnlig art sm skyldes frhld utenfr sklen. Det er skleeier, representert ved den enkelte skleleder, sm må vurdere dette, g sm har handlingsplikt. Handlingsplikten gjelder gså sklens øvrige persnale. Sklens arbeid med sklemiljøet skal være både generelt frebyggende g individuelt handlende. Paragraf 9a-3 annet ledd g 9A-4 regulerer sklens handlingsplikt dersm en ansatt ved sklen får kunnskap m eller mistenker at en elev utsettes fr krenkende rd eller handlinger. Det er her fastsatt at alle sm er ansatt ved sklen har en handlingsplikt sm består av Plikt til å følge med Plikt til å gripe inn Plikt til å varsle Plikt til å undersøke Plikt til å sette inn tiltak Plikt til å dkumentere Lvteksten, veileder til fresatte g skriv fra UDIR ligger på sklens nettside. 14

15 GANGEN I EN SAK ETTER 9A-3 ANNET LEDD, 9A-2 FJERDE LEDD/ 9A-3 TREDJE LEDD: Fase 1: Plikt til å følge med Ansatt ved sklen mistenker eller har kunnskap m at en elev blir utsatt fr krenkende rd eller handlinger. Omfatter systematiske tiltak, men gså tiltak rettet særskilt mt enkeltelever Fase 2: Plikt til å gripe inn Den ansatte undersøker saken. Den ansatte griper selv inn dersm det er nødvendig g mulig. Eleven sm sier ifra skal alltid tas på alvr, g det skal føre til at saken undersøkes nærmere. Fase 3: Plikt til å varsle Den ansatte varsler sklens ledelse dersm det er frhld sm må følges pp. Skleledelsen avgjør hva sm skal gjøres videre i saken. Kntaktlærer/skleledelsen infrmerer freldrene. Varsle skleeier i alvrlige tilfeller Fase 4: Plikt til å undersøke Sklen må undersøke elevens pplevelse av sklemiljøet. Undersøkelsen skal iverksettes straks. Undersøkelsen må få frem fakta m en situasjn Fase 5: Plikten til å sette inn tiltak Tiltak fr å bedre elevenes psykssiale miljø settes i verk. Tiltakene må tilpasses den knkrete saken. Sklen evaluerer m tiltakene har fungert g behv fr å sette inn ytterligere tiltak. Fase 6: Plikten til å dkumentere Dkumentere det sm blir gjrt fr å ppfylle aktivitetsplikten Aktivitetsplan ver hva sm skal gjøres - Tiltak på individ, gruppe g systemnivå - Underskrifter fra invlverte m iverksettelse av tiltak - Infrmasjn m videre framdrift- gjensidig avtaler når tiltakene prøves ut - Underskrift når eleven har et trygt g gdt sklemiljø 15

16 HÅNDHEVINGSORDNINGEN: Hensikten med rdningen: «å sikre elever/freldre en mulighet til å få sin sak prøvd av en myndighet utenfr sklen g at myndigheten har virkemidler til å sørge fr at elevenes sklesituasjn endres m nødvendig.» sikkerhetsnett sm kan fange pp de sakene sm sklen selv ikke klarer å løse raskt g riktig skal være en rettslig verprøving av m sklen har ppfylt aktivitetsplikten, g ha myndighet til å tvinge frem endring Hvedlinjene i håndhevingsrdningen Dersm en elev ikke har et trygt g gdt sklemiljø, kan elevene/fresatte melde saken til Fylkesmannen Saken skal først være tatt pp med rektr, g det skal ha gått minst én uke før saken meldes til FM FM utreder g tar stilling til m sklen har ppfylt sin aktivitetsplikt FM fatter enkeltvedtak etter frvaltningslven Privatpersner kan klage på FMs vedtak til Utdanningsdirektratet Sentrale peng i håndhevingsrdningen Tre avvisningsgrunner/vilkår fr realitetsbehandling Ikke tatt pp med sklen Mindre enn en uke siden saken er tatt pp Går ikke lenger på den sklen det gjelder Saksbehandling etter frvaltningslven Vedtak m hva sklen skal gjøre Utdanningsdirektratet er klageinstans: Skleeier har ikke klagerett, se 9A-6 (5) Saksbehandling etter frvaltningslven Samme kmpetanse sm Fylkesmannen 16

17 NÆRMERE OM: HENSTILLING OM TILTAK Krav til henstillingen Kan være skriftlig eller muntlig. Behøver ikke angi tiltak. Lav terskel ved tvil avklares det med elev/freldre. Kan utløse handlingsplikten. Hvem rettes henstillingen til? Hvem sm helst bringes uansett videre til ledelsen. Hva kan henstillingen gjelde? Elevens fysiske miljø. Mellmmenneskelige frhld mellm elever eller elev/persnal. Alle sider av en elevs psykssiale miljø (subjektiv ppfattelse). Enkeltelevers psykssiale miljø (henstillinger fra andre utløser handlingsplikten i andre ledd). Gruppens psykssiale miljø (bråk/ur i klassen). Sklens systemrettede arbeid (manglende rutiner). NÆRMERE OM: SKOLEN PLIKTER Å LAGE EN AKTIVITETSPLAN Autmatisk uavhengig av type tiltak. Uavhengig av strt eller lite brudd på 9a-1 rektr ansvarlig Krav til saksbehandlingen: snarest mulig g innen rimelig tid Saksbehandlingsreglene i frvaltningslven utredningsplikt krav til skriftlighet g underretning m aktivitetsplanen krav til begrunnelse planen skal være individualisert Innhldet i sklens aktivitetsplan: Er elevens rett etter 9a-1 ppfylt? Hvis nei hvilke tiltak? Tiltakene må være individuelt tilpasset Tiltakene må være egnede Tiltakene må være innenfr pplæringslvens g annet regelverks rammer Tiltakene må være frhldsmessige Hensynet til barnets beste Saksbehandlingsfrist fr sklen: 5 arbeidsdager Hensikt: Gi sklen en viss tid fra saken er tatt pp med rektr til den kan meldes til FM Sklen vil ha mulighet til å tak i saken, g ev. hente inn faglig støtte fra skleeier eller andre kmmunale tjenester eller tilbud Sklen skal ha fått mulighet til å imøtekmme eleven g freldrene tilstrekkelig til at det ikke er aktuelt å melde saken til FM Hvis sklen ikke klarer dette innen 5 dager, er det rimelig at eleven g fresatte kan melde saken til FM 17

18 NÆRMERE OM: EVENTUELL «KLAGE» Persnelt: Må være eleven eller freldrene sm melder inn saken Materielt: Saken gjelder elevens aktuelle sklemiljø g sklens aktivitetsplikt Prsessuelt: Saken må være tatt pp med rektr først. Rektr kan delegere ppgaven å behandle henvendelsene, men ansvaret fr at saken følges pp ligger likevel hs rektr Ikke frmkrav til hvrdan saken tas pp med rektr eller hvrdan saken meldes til FM. Kan være muntlig eller skriftlig; papir eller elektrnisk Det er ikke et krav at saken har vært tatt pp med skleeier Fylkesmannens vurderingstema er m sklen har ppfylt aktivitetsplikten: Har sklen gjennmført de aktiviteter g tiltak sm det etter en faglig vurdering med rimelighet kan frventes av sklen fr å ppfylle aktivitetsplikten? FM skal vurdere de fem delpliktene: I praksis vil kjernen fte bli m tiltakene ut ifra en faglig vurdering er egnet til å sikre at eleven får et trygt g gdt sklemiljø 18

19 NÅR MOBBING ER AVDEKKET Rutiner g prinsipper rundt håndtering av mbbesaker følger prinsippene i «Zer», utarbeidet av Statens senter fr atferdsfrskning. Rektr har det verrdnede ansvaret fr ppfølging av mbbesaker, g det må til enhver tid være tydelig definert hvem sm har ansvar fr de ulike tiltakene. FØRSTE SAMTALE MED MOBBEOFFER Samtalen med mbbeffer bør skje med en vksen sm eleven er trygg på. Det er viktig at samtalen gjennmføres på en slik måte at andre ikke vet at den finner sted. Følgende prinsipper skal følges: Ikke begynn samtalen med å spørre hvrdan eleven har det på sklen. Si at du vet at eleven blir mbbet. Eleven vil ikke alltid innrømme at han blir mbbet. Han kan være både redd g flau. Det er viktig at eleven pplever å få støtte. Si at det ikke aksepteres at mbbingen frtsetter, men ikke lv at alt rdner seg med en gang. Ikke press eleven til å snakke ved å freta intervju med ham. Vær lydhør verfr det eleven frteller. Læreren må lytte, vise respekt g stille utdypende spørsmål. Vær tydelig på hva sm vil skje videre. Mange vil være redd fr represalier fra mbberne g trenger tryggheten det er å ha versikt ver hva sm skal skje. Eleven skal imidlertid ikke ansvarliggjøres fr prsessen ved å skulle gdta eller bestemme tiltakene: Mbberne vil ikke bli kntaktet ennå eleven vil få infrmasjn m når dette skjer. Fresatte vil bli infrmert samme dag hvis de ikke allerede er det Avtale nytt møte med eleven ikke fr lang tid mellm møtene. INFORMASJON TIL FORESATTE TIL OFFER Fresatte infrmeres samme dag. Fresatte må få anledning til å frtelle g spørre rundt situasjnen hvis det ikke er fresatte sm har kntaktet sklen. Det er viktig at fresatte g skle er enige m videre pplegg, g at det er sklen sm har regien i dette arbeidet. Fresatte infrmeres m hvilke tiltak sm iverksettes, g det gjøres avtaler m tilbakemeldinger. Fresatte infrmeres m at elevens navn vil kmme frem i samtalene med mbberne g deres fresatte. Det avklares gså fresattes rlle i arbeidet: samtalepartner sammen med eleven deltagelse på ev. møter Avklare eventuelt møte med mbbernes fresatte. Det vurderes i hvert enkelt tilfelle m fresatte skal være med på møtet. 19

20 OPPFØLGINGSSAMTALE MED MOBBEOFFER Oppfølgingssamtalen bør kmme krt tid etter den første samtalen, samtalen brukes til å få mer infrmasjn sm kan brukes i det videre arbeidet. Samtalen skal være slik at eleven ikke blir presset til å kmme med infrmasjn. Områder sm det kan være nyttige å få versikt ver. Venner, navn på mbberne, navn på viktige statuspersner i elevens gruppe/trinn, beskrivelse av mbbesituasjnene. Nen ganger kan det være nyttig å la spørsmålene dreie seg m elevenes egen atferd før under g etter mbbesituasjnene. Fr eleven kan det ppleves sm mindre farlig å snakke m seg selv enn andre. Det vil kmme mye nyttig infrmasjn ut av en slik samtale. Samtale m elevenes egen atferd må skje på en slik måte at han ikke pplever å føle skyld fr det sm skjer. Eleven må frberedes på at mbberne nå vil bli kntaktet, g få satt rd på hva han tenker m det, g hva han trr vil skje. Eleven må få hjelp til strategier på hvrdan han kan håndtere dette, g hva han skal si / gjøre hvis det kmmer ubehagelige episder i etterkant av samtalene med mbberne. Eleven må infrmeres m at fresatte til mbberne vil bli kntaktet, g at dette er psitivt. Ny ppfølgingssamtale avtales. FØRSTE SAMTALE MED MOBBER Eleven hentes ut fra basisgruppen, han skal ikke varsles m dette på frhånd. Innhldet i samtalen skal ikke frklares fr eleven før en er kmmet til rmmet der samtalen skal fregå, g er klar til å starte. Er det flere mbbere skal samtalene gjennmføres på individuelt nivå, g frtløpende slik at de ikke får anledning til å snakke med hverandre, før de har snakket med læreren. Gruppetilhørighet er fte en av drivkreftene i mbbing, g ved å ha gjennmført den første samtalen i gruppe ville en styrket en slik gruppetilhørighet. Umiddelbart etter at de individuelle samtalene er gjennmført gjennmføres det en gruppesamtale dersm det er flere mbbere. Alle samtalene skal gjennmføres slik at mbberne ikke har mulighet til å samsnakke på frhånd. Vurder i hvilken rekkefølge det kan være lurt å snakke med elevene. INDIVIDUELL SAMTALE MED MOBBER Frtell at du vet m mbbingen. Knstater det ikke intervju, frhør eller frhandle med eleven m det. Det skal ikke diskuteres hvrvidt dette stemmer eller ikke. Si klart g bestemt i fra at mbbing ikke aksepteres, g skal ta slutt. Eleven må gis anledning til å uttale seg. Læreren skal være aksepterende verfr eleven, men IKKE til mbbingen. Det er viktig at det blir en knstruktiv dialg uten at man blir uklar med hensyn til den negative atferden. 20

21 Elever sm mbber vil ha en tendens til å rettferdiggjøre egne handlinger: Bagatellisere egen rlle. Definere mbbeepisder sm lek. Fkusere g verdimensjner andres rller. Offerets handlinger blir fremstilt sm prvserende, aggressive g tåpelige. Læreren må i denne sammenhengen ha en nøytral hldning til hva eleven sier m seg selv, ffertes g andres rller, g la elevens utsagn stå fr hans egen regning. Lærer må ikke gi eleven støtte på slike utsagn fr å skape kntakt med eleven, eller gå inn på en diskusjn rundt utsagnene. Eleven må gis mulighet til å kmme med frslag til løsning. Skap en knstruktiv samtale rundt de frslagene elevene kmmer med. Målet er at eleven skal frplikte seg til å slutte med mbbingen g pptre knstruktivt m nen andre mbber fferet. Det må kmme klart frem at mbbingen skal stppe. Represalier verfr fferet skal ikke frekmme, g at fresatte til eleven blir infrmert samme dag. Hvis det bare er en mbber, infrmeres han nå m at saken er tatt pp med fferet, g at fferet vet m denne samtalen. Det er viktig at lærer presiserer at det er lærer sm har tatt initiativet til samtalen med fferet. GRUPPESAMTALE HVIS FLERE MOBBERE. Gruppesamtalen skal gjennmføres uten at elevene har fått mulighet til å snakke sammen. Etter siste individuelle samtale, hentes de andre elevene. Læreren tar ledelsen i samtalen fr å bygge pp gruppen til å stppe mbbingen, g etablere en knstruktiv hldning. Lærer begynner med å referere hva sm er kmmet fram i de individuelle samtalene. Lærer knkluderer med de avtaler sm er gjrt med hver enkelt, g etablerer dette sm en avtale gruppen har. Hvis en av elevene har inntatt en negativ hldning, skal dette kmme frem i samtalen. En knkretisering av avtalene sm er gjrt g arbeid med denne vil trlig trekke alle med seg. Gruppen infrmeres m at saken er tatt pp med fferet, g at fferet vet m denne samtalen. Det er viktig at lærer presiserer at det er lærer sm har tatt initiativet til samtalen med fferet. Mbberne infrmeres m at fresatte vil bli infrmert samme dag. Oppfrdre elvene til å frtelle hjemme selv. Avtalen m at mbbingen skal slutte g at de skal støtte hverandre istedenfr gjentas. Ta pp prblemstillinger rundt situasjner sm kan være vanskelige (speiling) Ta pp spørsmålet m hvrdan de skal møte klassen/ de andre elevene. Lag strategi La hver enkelt elev gjenta høyt at de ikke skal være med på mbbingen. Det avtales et nytt møte med mbberne, ikke mer enn 2 4 dager mellm møtene. 21

22 MOBBERNES FORESATTE Fresatte skal infrmeres samme dag sm samtalen med elevene finner sted. Infrmer m saken, g at elevenes navn blir brukt. Det vurderes m sklens ledelse skal være med på møtet med fresatte. Møter med mbberens fresatte, t mdeller: Møte med alle fresatte sm gruppe: gruppedynamikk blant mbberne Møte med den enkelte fresatt: arbeid på individnivå. I møtet skal fresatte bli tatt vennlig imt. Det gis infrmasjn m: Observasjner sm er gjrt. Samtalen med ffer g dens fresatte Samtalen med mbberne Avklar videre samarbeid. Fresattes samtale med eget barn ppfølging Muligheten fr å inkludere fferet i aktiviteter Nen ganger kan fresatte stille spørsmål ved m eget barn virkelig har vært med på mbbing. Det er ikke hensiktsmessig å vikle seg inn i lange diskusjner rundt dette. Observasjn g samtaler skal ligge til grunn før en sak defineres inn sm mbbing. Det avtales nytt møte g avtaler m samarbeid / kmmunikasjn videre. Avklare m eventuelt møte med fferets fresatte SAMLE FORESATTE TIL PLAGER OFFER Skal det rganiseres møter mellm fresatte til plager ffer må dette frberedes med begge parter, g en må frsikre seg m at fresatte kan håndtere en slik situasjn. Et slikt møte må være knstruktivt g fremverrettet. SAMLE PLAGER OG OFFER. Det bør frhldsvis raskt hldes et møte der plager(e) g ffer kmmer sammen. Dette må være gdt frberedt møte Begge parter må være infrmert m de møtene sm har vært hldt underveis. Tema i samtalen bør være en å gå igjennm det sm har skjedd, høre ffertes pplevelse av situasjnen nå planlegge fremver OPPFØLGING Gruppesamtaler med mbberne skal frtsette til situasjnen er løst/ stabilisert. Tid mellm møtene kan økes viktig å vise at vi følger med. Offeret skal følges pp jevnlig med samtaler g sjekk på hvrdan det går. Møter der alle parter samles brukes dersm det er behv fr det Lærer bør kmme med krte påminnelser / spørsmål m hvrdan det går underveis g i tiden fremver. Dette fr å synliggjøre at en følger med. 22

23 REAKSJONER - KONSEKVENSER Dersm gruppen ikke følger de avtaler sm er inngått skal læreren frhlde seg til gruppen på individnivå. Det er viktig at hver enkelt hldes individuelt ansvarlig. Samtaler med mbberen m reaksjner skal fregå individuelt. Reaksjner innebærer en pptrapping, g det må vurderes hvilke av reaksjnene sm skal brukes i det enkelte tilfelle. Det vurderes når i prsessen mbberne skal infrmeres m muligheten fr eventuelle reaksjner. Eksempler på reaksjner kan være: Mbberen må være inne i friminuttene Mbberen må følge inspiserende lærer i friminuttet Atferden til mbberen ffentliggjøres i klassen Atferden til mbberen diskuteres i klassen Mbberen må møte fferets fresatte sammen med lærer Møte mellm plager, egne g fferets fresatte sammen med lærer Mbberen må skifte klasse i en peride Mbberen kan hldes igjen etter skletid, må følges til sklen av fresatte. På elevnivå ETTERARBEID Det er viktig å følge pp både plager g mbbeffer i etterkant av en mbbesak. Både ffer g plager kan få atferdsendring i etterkant. Offeret må ppleve støtte g at læreren ser dem. Mbberen må behandlesmed respekt, men samtidig ppleve at det kntrlleres m ønsket atferdsendring frtsetter. Før en mbbesak «avsluttes» bør lærer ha samtale med begge parter, der ppfølging på sikt snakkes m. På rganisasjnsnivå Når en mbbesak er «avsluttet», skal det være et møte med kntaktlærer g sklens ledelse der en går gjennm planen g rutinene g hvrdan disse har fungert. Det er viktig å ha fkus på hva en kan lære av den enkelte sak g gjøre nødvendige endringer. 23

24 ANDRE OMRÅDER SOM MÅ VURDERES. ANDRE ELEVER Det er sm regel alltid tilskuere når mbbing finner sted. Hvis det lar seg gjøre å identifisere disse, bør det gjennmføres samtaler med dem. Fkus i en slik samtale må være: Ansvaret til de sm er tilskuere unnlate å si fra. Tilskuere sm ikke sier fra er til støtte fr mbberen. Mbilisere støtte til mbbefferet. KLASSEN Det generelle klassemiljøet, hvr mbberne befinner seg g antall invlverte i klassen vil være med på å avgjøre hvrdan klassen skal invlveres. Det vurderes i hvert enkelt tilfelle m det er hensiktsmessig at sklens ledelse er med på et slikt klassemøte. Dersm det er negative subkulturer i klassen må det vurderes m det skal hldes møter med denne gruppen av elever først, slik at de ikke får anledning til å påvirke et klassemøte negativt. Et slikt møte må gså være frberedt med både mbber g plager. Fasene i samtalen gjennmgås. Faser fr å behandle en mbbesak i klassen: Klargjøring av mbbebegrepet: Etablere en gruppenrm sm gjør at mbberen pplever at han ikke har støtte Knkretisering: Hvr langt en skal gå i knkretisering må vurderes av den enkelte lærer: Skal navn på ffer /plagere ffentliggjøres? Hvem skal i så fall gjøre det? Skal det tas pp annymisert? Knkretisere hvrdan mbbingen fregår. Være aksepterende til mbberen sm persn, men ikke handlingene. Vurdering: Elevene frhlder seg drøftende til prblematferden. Viktig at de får stille prblematiserende, generelle spørsmål g er mest mulig delaktige i vurdering g knklusjn. Planlegging: Det må planlegges hvrdan klassen skal frhlde seg til mbbingen. De bør snakke m hva de bør gjøre i situasjner sm de vet er kritiske fr fferet. Være støttende. Mulighet fr å etablere et ssialt nettverk rundt fferet kan gså være tilstede. Frpliktelse: Alle elvene må frplikte seg til den planlagte psitive atferden. Dette må skje på elevenes premisser. Frpliktelser sm skrives ned, eller blir sagt muntlig, er sterkere enn bare en generell knklusjn. Om frpliktelsen gså skal innebære et rapprteringssystem må vurderes i det enkelte tilfelle. Vedlikehld: Fr å vedlikehlde atferdsendringen må lærer ha fkus på det med jevne mellmrm. Frsikre seg m at mbbing ikke lenger fregår. 24

25 FELLES FORELDREMØTE Hvis en knkret mbbesak skal tas pp på freldremøte må dette være avtalt med ffer g fresatte på frhånd. Innhld g struktur i møtet gjennmgås. Et slikt møte vil være aktuelt dersm mbbingen gjennmføres av mange elever i klassen, eller det er en negativ kultur sm retter seg mt en til tre elever. Det bør starte med en generell del der en bl.a. definerer mbbing. Den knkrete saken defineres. Spørsmålet m hvem sm plager eleven vil dukke pp, g en må ha en strategi fr å håndtere dette. Det kan være lurt å ha sm utgangspunkt at møtet ikke skal dreie seg m hvem, men hvrdan g hva sm kan gjøres. Hensikten med møtet må være å etablere støtte fra de fresatte til klassens elever. Diskusjnsgrupper kan brukes. Lærer skal ikke stå i dette møtet alene. Sklens ledelse skal være representert, eventuelt andre samarbeidspartnere med kmpetanse innenfr saken g mrådet mbbing. SAMARBEID MED ANDRE I alle fasene i en mbbesak må det frtløpende vurderes m det skal trekkes inn andre fagpersner i arbeidet. Dette kan være: Helsesøster, PPT, Familiehuset, Mbbembudet m.fl. Det kan være aktuelt både på individnivå, grupper, klassen g fresatte. Kntaktlærer g rektr vurderer dette ut fra hvrdan saken utvikler seg. 25