PLAN FOR ET GODT LÆRINGSMILJØ VED (NAVN PÅ SKOLEN)

Transkript

1 PLAN FOR ET GODT LÆRINGSMILJØ VED (NAVN PÅ SKOLEN)

2 INNHOLD 1. MÅL OG DEFINISJONER 2. LOVHENVISNING 3. FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR ALLE GRUNNSKOLER I LILLEHAMMER KOMMUNE 4. SKOLEEIERS SYSTEMATISKE ARBEID MED LÆRINGSMILJØET 4.1 HØSTMØTER 4.2 REKTORMØTER 4.3 SFO-LEDERFORUM 4.4 LEDERSAMTALER 4.5 OPPFØLGING AV ENKELTSAKER 4.6 SAMARBEID 4.7 INFORMASJON 4.8 UNGDATA 4.9 ÅRSHJUL (gjelder ungdomsskolen) 5. RETNINGSLINJER OG HANDLINGSPLAN VED MISTANKE OM/ MELDING OM BRUDD PÅ KAP 9A 5.1 MAL AKTIVITETSPLAN 5.2. MAL LOGG/ SAMTALER 2

3 1. MÅL OG DEFINISJONER 1.1 MÅL FOR LÆRINGSMILJØ I LILLEHAMMERSKOLEN HOVEDMÅL: ALLE ELEVER OPPLEVER ET TRYGT, GODT OG INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØ SOM FREMMER DERES HELSE, TRIVSEL OG LÆRING DELMÅL: Kommunen og den enkelte skole har et forsvarlig system som sikrer elevenes rettigheter etter Opplæringsloven kapittel 9A. Skolelederne i Lillehammer sørger for at deres skole driver et systematisk, kontinuerlig og kunnskapsbasert arbeid for å fremme elevenes helse, trivsel og læring. Skolene har god praksis i å utvikle og opprettholde et godt og inkluderende læringsmiljø. Alle ansatte på skolen tar et ansvar for å utvikle og opprettholde et godt og inkluderende læringsmiljø. Skolene involverer råd og utvalg i arbeidet. 1.2 DEFINISJON Begrepene «skolemiljø» og «læringsmiljø» brukes delvis som synonymer. I denne planen brukes begrepet «læringsmiljø» om alle miljømessige faktorer i skolen. Dette inkluderer: Vennskap og relasjoner til jevnaldrende Relasjoner mellom elev og lærer Klasseledelse Læringskultur og fagdidaktikk Normer og regler Elevsyn og forventninger til læring Det fysiske miljøet i skolen Samarbeid mellom hjem og skole 2. LOVHENVISNING Bestemmelsen om elevenes læringsmiljø i Opplæringsloven, trådte i kraft 1. april Dette omtales som elevenes «arbeidsmiljølov». Siste endring er gjeldende fra , det ble da et eget kapittel i Opplæringsloven - 9A. Kapittelet inneholder flere underpunkt: 3

4 9A-1 Verkeområde for kapitlet «Kapitlet her gjeld for elevar i grunnskolen og den vidaregåande skolen. Kapitlet gjeld òg for elevar som deltek i leksehjelpordningar og i skolefritidsordningar, med unntak av 9 A-10 og 9 A-11.» 9A-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring. 9 A-3. Nulltoleranse og systematisk arbeid «Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering. Skolen skal arbeide kontinuerleg og systematisk for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av kapitlet blir oppfylte. Rektor har ansvaret for at dette blir gjort.» 9A-4. Aktivitetsplikt for å sikre at elevar har eit trygt og godt psykososialt miljø «Alle som arbeider på skolen, skal følgje med på om elevane har eit trygt og godt skolemiljø, og gripe inn mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering dersom det er mogleg. Alle som arbeider på skolen, skal varsle rektor dersom dei får mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. Rektor skal varsle skoleeigaren i alvorlege tilfelle. Ved mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø, skal skolen snarast undersøkje saka. Når ein elev seier at skolemiljøet ikkje er trygt og godt, skal skolen så langt det finst eigna tiltak sørgje for at eleven får eit trygt og godt skolemiljø. Det same gjeld når ei undersøking viser at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. Skolen skal sørgje for at involverte elevar blir høyrde. Kva som er best for elevane, skal vere eit grunnleggjande omsyn i skolen sitt arbeid. Skolen skal lage ein skriftleg plan når det skal gjerast tiltak i ei sak. I planen skal det stå a) kva problem tiltaka skal løyse b) kva tiltak skolen har planlagt c) når tiltaka skal gjennomførast d) kven som er ansvarleg for gjennomføringa av tiltaka e) når tiltaka skal evaluerast. Skolen skal dokumentere kva som blir gjort for å oppfylle aktivitetsplikta etter første til femte ledd». 9 A-5. Skjerpa aktivitetsplikt dersom ein som arbeider på skolen, krenkjer ein elev «Dersom ein som arbeider på skolen, får mistanke om eller kjennskap til at ein annan som arbeider på skolen, utset ein elev for krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering, skal vedkommande straks varsle rektor. Rektor skal varsle skoleeigaren. Dersom det er ein i leiinga ved skolen som står bak krenkinga, skal skoleeigaren varslast direkte av den som fekk mistanke om eller kjennskap til krenkinga. Undersøking og tiltak etter 9 A-4 tredje og fjerde ledd skal setjast i verk straks» 9 A-6. Fylkesmannen si handheving av aktivitetsplikta i enkeltsaker «Dersom ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø, kan eleven eller foreldra melde saka til Fylkesmannen etter at saka er teken opp med rektor. Fylkesmannen skal avgjere om aktivitetsplikta etter 9 A-4 og 9 A-5 er oppfylt. Dersom saka ikkje er teken opp med rektor, eller om det er under ei veke sidan ho vart teken opp, skal Fylkesmannen avvise saka, med mindre særlege grunnar gjer dette urimeleg. Det same gjeld dersom saka ikkje gjeld skolemiljøet på skolen der eleven går når saka blir meldt til Fylkesmannen. 4

5 Skolen og skoleeigaren skal utan hinder av lovfesta teieplikt leggje fram alle opplysningar som Fylkesmannen meiner må til for å greie ut saka. Fylkesmannen skal sørgje for at involverte elevar blir høyrde. Kva som er best for elevane, skal vere eit grunnleggjande omsyn i Fylkesmannen si saksbehandling. Kjem Fylkesmannen til at skolen ikkje har oppfylt aktivitetsplikta etter 9 A-4 og 9 A-5, kan Fylkesmannen vedta kva skolen skal gjere for å sørgje for at eleven får eit trygt og godt skolemiljø. Det skal setjast ein frist for gjennomføringa av vedtaket, og Fylkesmannen skal følgje opp saka. Fylkesmannen kan vedta reaksjonar etter skolen sitt ordensreglement, jf. 9 A-10, eller at ein elev skal byte skole, jf. 8-1 fjerde ledd. Avgjerda til Fylkesmannen er eit enkeltvedtak og kan påklagast etter reglane i forvaltningsloven. Skoleeigaren har ikkje klagerett.» Ut over dette inneholder kapittel 9A ytterligere ledd som tar for seg: Det fysiske miljøet Elevdeltaking i arbeidet med skolemiljøet Informasjonsplikt og rett til å uttale seg Ordensreglement Bortvising Tvangsmulkt Straffansvar Erstatningsansvar og bevisbyrde Forskrift om skolemiljøet 3. FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLENE I LILLEHAMMER KOMMUNE 3.1.INNLEDNING 1 Hjemmel Med hjemmel i opplæringsloven 9A-10 har skolesjefen fastsatt forskrift om felles ordensreglement for alle grunnskolene i Lillehammer kommune. 2 Formål Ordensreglementet skal ivareta rettigheter og plikter til den enkelte elev. Reglementet skal bidra til å skape trygge rammer i læringsmiljøet og inngår som et viktig element i utviklingen av sosiale ferdigheter og bygging av positive relasjoner mellom elevene og mellom elevene og lærerne. 3 Virkeområde I tillegg til felles ordensreglement har samarbeidsutvalget ved den enkelte skole myndighet til å utarbeide egne ordensregler tilpasset lokale forhold. Lillehammerskolens forskrift om ordensreglement kan ikke fravikes. Ordensreglementet inneholder: regler for oppførsel regler for tiltak ved brudd på ordensreglementet regler for fremgangsmåten når brudd på ordensreglementet skal behandles Skolen har ansvar for elevene på skolens område, dvs. alle undervisningslokaler, fellesrom, utearealer og når skolen har undervisning på andre steder enn skolens område. Dette innebærer at ordensreglementet gjelder når skolen har ansvar for eleven. 5

6 Ordensreglementet skal også gjelde på skolevei. Eventuelle tiltak forutsetter at skolen gjøres kjent med brudd på reglementet REGLER OG SANKSJONER 4 Generell orden og oppførsel Lillehammerskolen skal gi elevene de beste muligheter for læring og utvikling. Det er derfor viktig å skape et godt arbeidsmiljø for elever og ansatte. Alle skal følge vanlige regler i samfunnet, herunder alminnelig folkeskikk. Regler for orden og oppførsel: vis hensyn og respekt for andre hold arbeidsro i timene møt presis til timer og avtaler ha med bøker og nødvendig utstyr til timene gjør skolearbeidet til avtalt tid hold skolens område rent og ryddig ta godt vare på alt som tilhører skolen ute og inne grov språkbruk og krenkende atferd fysisk, verbalt eller digitalt (mobbing, diskriminering, vold) er forbudt rasistiske utsagn og handlinger er forbudt trakassering på grunn av religion, livssyn eller seksuell orientering er forbudt bruk og besittelse av rusmidler, som for eksempel alkohol, narkotika og tobakk, er forbudt besittelse av farlige gjenstander er forbudt 5 Tiltak ved brudd på ordensreglene sanksjoner Elevene og de foresatte må på forhånd være kjent med konsekvensene ved regelbrudd. Alle sanksjoner skal være slik at elevene kan forstå hvilke regler som er brutt og hvorfor skolen må reagere. Lillehammerskolen vil normalt kunne benytte følgende sanksjoner: pålegg om oppgaver for å rette opp skader påført skolens eiendom eller eiendeler (rydde søppel, fjerne tagging o.l.) ved påført skade gjelder alminnelige erstatningsrettslige regler muntlig eller skriftlig advarsel fra lærer muntlig eller skriftlig advarsel fra rektor bortvisning fra undervisning: o o trinn kan bortvises for enkelttimer eller resten av dagen, trinn i inntil 3 dager. Rektor fatter vedtak etter å ha rådført seg med lærerne til eleven, jf. Opplæringsloven 9A-11. Foresatte skal varsles om bortvisningen beslag av ulovlige gjenstander straffbare forhold som skjer på skolens område meldes til politiet av rektor nedsatt karakter i orden og oppførsel Sanksjonene skal stå i rimelig forhold til bruddet på ordensreglementet. Dette gjelder både for tiltak i det felles reglementet og de lokale reglene. Elevenes alder og forutsetninger for å forstå egne handlinger skal tas i betraktning når sanksjoner vurderes. Kollektiv avstraffelse kan ikke benyttes for handlinger utøvd av enkelte medlemmer av gruppen SAKSBEHANDLING 6 Generelt Den enkelte skole må påse at ordensreglementet er kjent for elever, foresatte og ansatte Behandlingen av brudd på ordensreglementet følger reglene i opplæringsloven, forvaltningsloven og de alminnelige retningslinjer for god forvaltningsskikk. Dette vil også omfatte reglene om samarbeid med hjemmet i forskrift til opplæringsloven. 6

7 Foresatte har klagerett i de tilfeller sanksjoner medfører enkeltvedtak (Revidert , oppdatert ) 4. SKOLEEIERS SYSTEMATISKE ARBEID MED LÆRINGSMILJØET 4.1 HØSTMØTER Skoleeier har årlige møter med skolene der temaet bl.a. er knyttet til analyse av Elevundersøkelsen og oppfølging av resultatene ved den enkelte skole. Her er det et særlig fokus på elever som sier de krenkes 2-3 ganger per mnd. eller oftere. I tillegg gjennomføres det evaluering av enkeltsaker ved skolen gjennom året. 4.2 REKTORMØTER Disse temaene drøftes jevnlig: Elevundersøkelsen Ungdata resultatene hvert tredje år 9A forebygging: o rutiner og samarbeid på den enkelte skole o hva ligger i: «å følge med», «å gripe inn» o sosiallærerrollen, tverrfaglige team o kulturforståelse 9A - arbeid med enkeltsaker 9A de 5 delpliktene. Drøfting rundt erfaringer, med vekt på elevens stemme. Fravær, rutiner for oppfølging. Tidlig innsats 4.3 SFO LEDERFORUM Oppfølging kap. 9A med spesielt fokus på aktivitetsplikten tas opp minimum en gang i året. 4.4 LEDERSAMTALER Oppfølging av den enkelte rektor i forhold til arbeidet med læringsmiljøet. 4.5 OPPFØLGING AV ENKELTSAKER En medarbeider på skolekontoret har, sammen med SLT koordinator, som oppgave å støtte skolene i oppfølgingsarbeidet. 4.6 SAMARBEID Veiledningstjenesten i PPT og samarbeidende tjenester i tverrfaglig team gir råd til, og deltar sammen med skolene i oppfølgingsarbeidet. De enkelte representanter fra andre instanser enn skolen i tverrfaglig team har også et ansvar for å ta opp bekymringer i møtene. Tverrfaglig team består av skole, PPT, barnevern, Ungdomsbasen (u skole), SLT koordinator (u - skole), helsesøster og fysioterapeut. 4.7 INFORMASJON Rektor informerer skoleeier ved alvorlige tilfeller av brudd på Kap. 9A 2 i Opplæringsloven, samt at rådgiver ved skolekontoret står på kopi i ESA på journalposten som inneholder aktivitetsplan. 4.8 UNGDATA Ungdataundersøkelsen gjennomføres hvert tredje år. 7

8 4.9 ÅRSHJUL Oppfølging av årshjulet for ungdomsskolen knyttet til samarbeidende tjenester. 5. HANDLINGSPLAN VED MISTANKE OM / KJENNSKAP TIL BRUDD PÅ KAP. 9A 2. SITUASJON/HANDLING ANSVAR NÅR Mistanke eller kunnskap om brudd på 9A-4 rapporteres til rektor Den som har mistanke/ kunnskap om at en elev ikke har det trygt og Samme dag Skolen setter i gang undersøkelse snarest, med et bredt perspektiv på læringsmiljøet rundt eleven/ elevene. Undersøkelsen må inneholde: - Samtale med den som opplever læringsmiljøet som utrygt. - Samtale enkeltvis med den/de som er involvert i saken. - Samtale med andre for å få saken belyst - Observasjon Kontakte foresatte til den som opplever utrygghet - Informasjon om situasjonen - Hva skjer videre - Innkalle til samtale godt Samtaler: Samme dag, med avtale om videre oppfølgingssamtaler Kontakte foresatte til den/ de som er involvert - Informasjon om situasjonen - Hva skjer videre - Innkalle til samtale Ved behov drøfte saken med sosiallærer og tverrfaglig team Utarbeide en aktivitetsplan som beskriver tiltak ut ifra undersøkelsen (se vedlegg 1) Disse punktene skal med: - Undersøkelsen - samtaler med/ medvirkning for eleven - samarbeidsmøter med foresatte - Hva skal tiltakene løse - Hvilke tiltak settes i gang - Hvem er ansvarlig - Når skal tiltakene gjennomføres - Når skal tiltakene evalueres - Avslutning av saken. Aktivitetsplanen er et dynamisk dokument. Gjennomgås med- og skrives under av foresatte og rektor Tiltakene skal være lovlige, egna og tilstrekkelige. Vurdering av barnets beste skal alltid ligge til grunn for tiltakene som velges. Vurderes Innen 5 dager Arkiveres i ESA 8

9 Informere skolesjefen i alvorlige saker. Rådgiver på skolekontoret på kopi i ESA på alle aktivitetsplaner. Ved mistanke eller kjennskap til at voksne i skolen krenker elevene, skal det varsles snarest til rektor. Rektor varsler så videre til skolesjef som følger opp sammen med rektor. Ved mistanke eller kjennskap til at en fra ledelsen krenker elevene, skal det varsles direkte til skolesjef. Dokumentere - gjennom referat og brev hva som blir gjort videre - vurdering av barnets beste - begrunnelse for om en eventuelt ikke følger foresattes eller elevens vilje/ ønske. Ev videre reaksjoner - Ev dialog mellom de foresatte på deres initiativ - Ev. politianmeldelse Informasjon Den som oppdager Den som oppdager Foresatte Rektor til personalet Kontaktlærer til teamet Når det foreligger. Arkiveres i ESA. Ved behov * Rektor har ansvaret, men kan delegere myndighet knyttet til oppfølging av saker

10 5.1.MAL OPPFØLGING KAP 9A - 2 Når aktivitetsplikten er utløst. Unntatt offentlighet jfr. Offl 1 og 13. Fvl 13. Bakgrunnen for at aktivitetsplikten er utløst: (kort beskrivelse med dato) Hva skal tiltakene i aktivitetsplanen løse: UNDERSØKELSE: Dato Hva er gjort Oppfølging Dokumentasjon (ESA referanse ea) AKTIVITETSPLAN: Dato Tiltak Ansvarlig Gjennomføres når Dato for evaluering Status, begrunnelse Eks: - Ikke egna avslutta - Videreføres. Signatur foreldre: 10

11 5.2 MAL LOGG/ MØTEPLAN, OPPFØLGING 9A. Navn på elev: Samarbeidsmøter foresatte: Dato Referat (ev ESA nr, dato) Signatur (mottatt og lest referat) Annet Samtaler med elever: Dato Referat (ev ESA nr, dato) Signatur fra lærer på at møtet har funnet sted Annet Andre samarbeidsmøter (eks tverrfaglig team) Dato Referat (ev ESA nr, dato) Annet Saken er avsluttet (dato): Innen to måneder etter at saken er avsluttet, skal det gjennomføres minimum en samtale mellom eleven og en voksen som eleven er trygg på om saken. Videre oppfølging vurderes sammen med eleven og foresatte ut ifra sakens omfang. 11