Handlingsplan for et godt psykososialt miljø i skolene og SFO

Transkript

1 Handlingsplan fr et gdt psykssialt miljø i sklene g SFO Ås kmmune «Et gdt psykssialt miljø g et gdt læringsmiljø frebygger mbbing» (Utdanningsdirektratet 2011) 1

2 Frrd Handlingsplan fr et gdt psykssialt miljø i sklene g SFO, er utarbeidet etter vedtak i Hvedutvalg fr ppvekst g kultur g Hvedutvalg fr helse ssial, av 9. mai 2016 på bakgrunn av sak Tverretatlig satsing på å frebygge, fange pp g håndtere mbbing av barn g unge i Ås. Planen er utarbeidet av Pedaggisk innsatsteam ved Ås PPS, i samarbeid med ppvekst- g kultursjefen. Det er vedtatt at planen skal implementeres, synliggjøres g brukes knsekvent av alle sklene g SFO i kmmunen. Handlingsplanen skal rulleres hvert 4. år, første gang i Planen er gjeldende fra januar Kunnskapsdepartementet har varslet en revidering av pplæringslvens kapittel 9A, sm handler m elevenes læringsmiljø. Endringene vil tre i kraft fra 1. august Planen vil bli revidert i henhld til nye lvkrav. Planen videreutvikles etter behv g føringer. Nåværende plan gjøres gjeldende fr sklene g SFO, g er førende fr sklenes lkale handlingsplaner. Dette innebærer at sklene må utarbeide eller revidere egne planer i tråd med denne. I neste mgang vil planen bli utvidet til gså å mfatte de kmmunale barnehagene i Ås, dette arbeidet settes i gang Ås, Ellen M. Benestad Etatsjef ppvekst g kultur, Ås kmmune 2

3 Innhldsfrtegnelse Innledning... 4 Del 1: Lvverk FNs barneknvensjn Opplæringslven Hvem mfattes av handlingsplikten? Når inntrer handlingsplikten? Plikt til å undersøke Varslingsplikt Henstilling g enkeltvedtak Oppfølging g evaluering Systemrettet arbeid i skle g SFO... 8 Del 2: Sklens helhetlige arbeid med et trygt psykssialt miljø Fremme et trygt g gdt sklemiljø Sklekultur Skleledelse Relasjnsbasert klasseledelse relasjnen vksen g elev Elev-elev-relasjner Freldresamarbeid Frebygge mbbing g andre krenkelser Hva kan krenkelser være? Hvrdan definere mbbing? Håndtere mbbing g andre krenkelser Avdekking Håndtering...13 Del 3: Tiltak, rutiner g planer fr å sikre arbeidet med det psykssiale miljøet i Ås kmmune Kmmunenivå/skleeiernivå Sklenivå Klasse- g gruppenivå Elevnivå Samarbeid med fresatte...15 Litteratur/kilder...16 Vedlegg 1: Frslag til tiltak sm sikrer sklens arbeid med det psykssiale miljøet.17 Vedlegg 2: Tegn på mistrivsel...19 Vedlegg 3: Typetilfeller digitale krenkelser...20 Vedlegg 4: Sklens samarbeidspartnere...21 Vedlegg 5: Nyttige kilder, ressurser

4 Innledning «Et trygt psykssialt sklemiljø kjennetegnes blant annet av at elevene trives på sklen, at de har tr på sine egne ferdigheter g pplever faglig mestring, g at de har et gdt frhld til andre elever g lærere på sklen. Et trygt psykssialt sklemiljø handler gså m at elevene kan være sikre på at sklen tar krenkelser, mbbing, trakassering g diskriminering på alvr, g jbber systematisk fr å frebygge slike hendelser» (NOU, 2015, s. 115). «Handlingsplan fr et gdt psykssialt miljø i skle g SFO i Ås kmmune» er et verrdnet dkument sm skal sikre det systematiske arbeidet med det psykssiale miljøet på skleeier- g sklenivå. Målet er at handlingsplanen skal være en støtte til den enkelte skle g sklefritidsrdning i det frebyggende g systematiske arbeidet med å fremme læring, helse g trivsel, g en støtte til å håndtere de situasjner sm ppstår der g da. Arbeidet fr et gdt psykssialt miljø i sklene g SFO må fregå parallelt på skleeiernivå, sklenivå, gruppe- g elevnivå g i samarbeid med fresatte. Dette arbeidet spenner seg fra skleeiers g sklenes verrdnete arbeid med planer g rutiner, ned til hvrdan man griper inn verfr de «små» krenkelsene elever kan ppleve i løpet av en dag. Arbeidet mfatter alle sm jbber i sklen. ***** Planen er delt inn i tre deler. FNs barneknvensjn med sine fire sentrale prinsipper, g kapittel 9a i pplæringslven presenteres i første del. I andre del tar handlingsplanen utgangspunkt i at det helhetlige arbeidet med et trygt psykssialt miljø kan deles i tre, etter følgende mdell: Figur 1 Mdellen illustrer en inndeling av det helhetlige arbeidet med et trygt psykssialt miljø, (Udir, LMS & Iktsenteret, 2016). 1. Fremme et trygt g gdt sklemiljø er en del av den daglige pedaggiske virksmheten i skle g SFO. Dette handler m de sklemfattende tiltakene sm har sm mål å utvikle g ppretthlde et trygt sklemiljø. I denne delen presenteres faktrene sm har betydning fr dette arbeidet; sklekultur, skleledelse, relasjnsbasert klasseledelse/elev-vksenrelasjn, elev-elevrelasjn g freldresamarbeid. 2. Frebygge mbbing g andre krenkelser er arbeidet sm er spesielt rettet mt å minske risiken fr at dette skjer. Det er nødvendig at de vksne har en felles frståelse fr hva mbbing g krenkelser er, g har kunnskap m hva de skal se etter. I denne delen presenteres definisjner g eksempler på krenkelser g mbbing, g hva man skal fkusere på i det frebyggende arbeidet mt elevene. 4

5 3. Håndtere mbbing g andre krenkelser er sklens arbeid med å avdekke, stppe g å følge pp dette. Det krever gd frståelse fr regelverket, kmpetanse m håndtering g vilje til å se at krenkelser g mbbing skjer. I denne delen presenteres tiltak fr avdekking av mbbing g andre krenkelser, g frslag til håndtering av slike saker. Den tredje delen av planen tar fr seg kmmunen g sklene i Ås sine rutiner g tiltak fr å sikre arbeidet med det psykssiale miljøet. I tillegg finnes ulike vedlegg, til bruk fr arbeidet i skle g SFO. Del 1: Lvverk 1.1 FNs barneknvensjn FNs knvensjn m barnets rettigheter av 20. nvember 1989, barneknvensjnen, sm gir barn grunnleggende menneskerettigheter, er en del av nrsk lv g går fran annen lvgiving. Sklens pplæring g psykssiale miljø skal fremme de fire sentrale prinsippene i knvensjnen, (Sandberg, 2016): Barns rett til vern mt diskriminering (artikkel 2) Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn (artikkel 3) Retten til liv g plikten til å sikre utvikling (artikkel 6) Barns rett til å bli hørt (artikkel 12) 1.2 Opplæringslven Opplæringslvens kapittel 9a handler m elevenes læringsmiljø. Udirs rundskriv er grunnlaget fr dette arbeidet: Opplæringslven 9a-1 «Alle elever i grunnsklar g vidaregåande sklar har rett til eit gdt fysisk g psykssialt miljø sm fremjar helse, trivsel g læring». Opplæringslvens 9a-1 sier at alle elever har rett til et gdt fysisk g psykssialt miljø sm fremmer helse, trivsel g læring. Paragrafen er individrettet g blir kalt elevenes arbeidsmiljølv. Opplæringslven 9a-9 «Føresegnene i dette kapitlet gjeld gså fr sklefritidsrdning ppretta etter lva her». Her understrekes det at frskriftene til kapittel 9a, gså gjelder fr SFO. Med psykssialt miljø menes de mellmmenneskelige frhld på sklen, det ssiale miljøet g hvrdan elevene g persnalet pplever dette. Det psykssiale miljøet mhandler gså elevenes pplevelse av undervisningssituasjnen. Å fremme helse, trivsel g læring betyr at sklen må ha et psykssialt miljø sm skal virke psitivt på elevens helse, trivsel g læring, trygghet g ssiale tilhørighet. Miljøet skal ikke bare ivareta, men det skal faktisk bidra til å fremme elevenes helse, trivsel g læring (Udir, ). 5

6 Utgangspunktet fr å vurdere m elevens rett er ppfylt, er elevens subjektive pplevelse av det psykssiale miljøet. Rettigheten gjelder i alle tilfeller i skletiden, når elevene er på sklens mråde. Den gjelder gså på arenaer utenfr sklen, når det sm har skjedd har påvirkning på sklesituasjnen. Utgangspunktet fr å vurdere m elevens rett er ppfylt, er elevens subjektive pplevelse av det psykssiale miljøet. Rettigheten gjelder i alle tilfeller i skletiden, når elevene er på sklens mråde. Det gjelder gså på arenaer utenfr sklen, når det sm har skjedd har påvirkning på sklesituasjnen. Digitale krenkelser eller mbbing 1 sm fregår utenfr skletid, kmmer gså inn under sklens ansvarsmråde, da dette påvirker eller har sammenheng med det sm skjer på sklen, (Larsen, 2016). Opplæringslven 9a-3, første g andre ledd «Sklen skal aktivt g systematisk arbeide fr å fremje eit gdt psykssialt miljø, der den enkelte eleven kan ppleve tryggleik g ssialt tilhør. Dersm nkn sm er tilsett ved sklen, får kunnskap eller mistanke m at ein elev blir utsett fr krenkjande rd eller handlingar sm mbbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkmmande snarast undersøkje saka g varsle skleleiinga, g dersm det er nødvendig g mgleg, gripe direkte inn» Med 9a-3, første ledd, utvides retten til den enkelte elev, gså til å gjelde pplevelse av trygghet g ssial tilhørighet. Å fremme trygghet g ssial tilhørighet betyr at eleven skal ppleve å være en del av et fellesskap g ikke ppleve å bli hldt utenfr. Handlingsplikten reguleres i 9a-3, andre ledd. Her understrekes det at elevene har rett til et miljø fritt fr krenkende rd g handlinger. Både ansatte g ledelse har ansvar fr å stppe krenkelser g mbbing straks man får vite m at dette skjer Hvem mfattes av handlingsplikten? Alle ansatte, gså innleid persnell 2, ved sklen mfattes av handlingsplikten, g alle ansatte skal vite at dette gjelder dem. Kntaktlærer har et spesielt ansvar fr å sørge fr at elevene pplever at retten til et gdt psykssialt miljø er ppfylt Når inntrer handlingsplikten? Hvis man vet at en elev utsettes fr uakseptabel atferd fra medelever eller andre vksne. Den ansatte har sett dette selv, har blitt frtalt det av eleven, av andre elever eller vksne, eller av fresatte. Plikten inntrer gså ved mistanke m at en elev utsettes fr krenkende rd g handlinger, blir plaget eller hldt utenfr. Det vil her være nk med en antakelse eller følelse m at en elev ikke har det bra. Hvis et barn viser tegn på at det ikke har det bra, skal den ansatte handle. Dette gjelder uansett m man mistenker at årsaken ligger i hjemme- g/eller sklesituasjn. Er den ansatte i tvil m at ne skjer, har han eller hun likevel plikt til å gjøre ne. Faktisk kunnskap er ikke et krav i slike situasjner. Fr at skle g SFO skal ppfylle retten til et gdt psykssialt miljø, må de ansatte være årvåkne g villige til å se g handle Dette mfatter innleid persnell sm har et ansettelsesfrhld i kmmunen. 6

7 1.2.3 Plikt til å undersøke Med en gang en ansatt får kunnskap eller mistanke m at en elev utsettes fr krenkende rd eller handlinger, inntrer undersøkelsesplikten. Frmålet er å få klarhet i hva sm er realiteten i det man har sett, hørt eller fått mistanke m. Så lenge eleven selv pplever det sm har skjedd, eller skjer, sm krenkende, har det ingen betydning m andre elever anser dette sm akseptabelt. I akutte situasjner er det naturlig å gripe direkte inn, både ved slåssing g krenkende rdbruk. Hvis den ansatte mener at eleven utsettes fr krenkende rd g handlinger, selv m ikke eleven selv mener det, plikter den ansatte å varsle rektr. En elev kan ha mange grunner til ikke å ville innrømme at han eller hun utsettes fr krenkende atferd Varslingsplikt Sklen skal sikre at alle ansatte har en felles frståelse fr når rektr skal varsles, g hvrdan varslingen skal skje. Den ansatte sm har undersøkt en sak, må varsle rektr. Rektr plikter å følge pp alle saker han/hun blir varslet m, deri undersøke ytterligere m det er behv fr dette. Rektr bør vurdere m fresatte skal infrmeres, g dermed gi dem mulighet til å kmme med en henstilling m enkeltvedtak Henstilling g enkeltvedtak Opplæringslven 9a-3, tredje ledd «Dersm ein elev eller frelder ber m tiltak sm vedkjem det psykssiale miljøet, deriblant tiltak mt krenkjande åtferd, sm mbbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal sklen snarast mgleg behandle saka etter reglane m enkeltvedtak i frvaltningslva. Om sklen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i frvaltningslva sm m det var gjrt enkeltvedak.» Opplæringslvens 9a-3, tredje ledd sier at eleven/fresatte har rett til å be sklen m tiltak sm gjelder det psykssiale miljøet. Sklen er pålagt å behandle eventuelle henstillinger etter reglene m enkeltvedtak i frvaltningslven. Henstillingen kan være skriftlig eller muntlig, g det er ingen krav til frm på denne. Rektr kan gså velge å fatte enkeltvedtak basert på at det er sklen sm får mistanke eller kunnskap m krenkelser eller mbbing, men dette er ikke et pliktig vedtak. (Alberti-Espenes, Jenssen Hug & Anker Teisberg, 2015) Oppfølging g evaluering Iverksetting av tiltakene skal starte umiddelbart etter at enkeltvedtaket er ferdig. Rektr har ansvar fr å følge pp at tiltakene gjennmføres, g at en endring av situasjnen er vedvarende (Alberti-Espenes, Jenssen Hug & Anker Teisberg, 2015). Tidspunkt fr evaluering er et av tiltakene sm må inn i vedtaket. Viser en evaluering at situasjnen ikke har endret seg fr eleven, skal dette føre til andre eller mer intensive tiltak. Sm en del av ppfølgingen av de invlverte vil gså arbeid i barne- eller elevgruppa sm helhet kunne 7

8 være aktuelt. Det er viktig å understreke at en sak er ikke avsluttet før eleven igjen pplever miljøet sm trygt (Udir, LMS, Iktsenteret, 2016) Systemrettet arbeid i skle g SFO I tillegg til det individrettede arbeidet plikter skle g SFO å arbeide kntinuerlig, helhetlig g systematisk fr et gdt sklemiljø, jf. pplæringslvens 9a-3, første ledd (se ver) g 9a- 4. Opplæringslven 9a-4 «Sklen skal aktivt drive eit kntinuerleg g systematisk arbeid fr å fremje helsa, miljøet g tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av dette kapitlet blir ppfylte. Skleleiinga har ansvaret fr den daglege gjennmføringa av dette. Arbeidet skal gjelde det fysiske så vel sm det psykssiale miljøet.» Hensikten med systemrettet arbeid er å sikre at prblemer ppdages g tas hånd m tidlig, g dermed sikre elevens individuelle rett. Det skal arbeides aktivt, systematisk g kntinuerlig. Sklen kan ikke vente passivt til ne skjer, men skal jbbe etter et frebyggende prinsipp. Planer g rutiner må være innarbeidet g kjent fr persnalet. Sklen må ha rutiner sm sikrer at alle følger planer g rutiner sm er bestemt. Sklens ledelse ved rektr har ansvar fr at det systematiske arbeidet er aktivt g planmessig. Dette innebærer at sklen må: Sette seg knkrete mål fr sklemiljøet g sklemiljøarbeidet. Arbeide systematisk g planmessig fr å nå målene g frebygge prblemer. Ha rutiner fr å følge med på sklemiljøet g den enkelte elevs pplevelser av det, herunder rutiner fr å avdekke g håndtere prblemer når det dukker pp g kntrllere at rutinene blir fulgt. Kravene til sklens dkumentasjn fr arbeidet med elevenes psykssiale miljø er at den skal vise hva sm skal gjøres, hvrdan det skal gjøres, hvem sm skal gjøre det, når det skal gjøres g hva sm faktisk blir gjrt. (Udir, ). 8

9 Del 2: Sklens helhetlige arbeid med et trygt psykssialt miljø 2.1 Fremme et trygt g gdt sklemiljø Å fremme g utvikle et trygt g gdt psykssialt miljø er en del av den rdinære pedaggiske praksisen i sklen. Dette er grunnstammen i sklens virksmhet (Udir, LMS, Iktsenteret, 2016). I dette arbeidet kreves en sklemfattende innsats. Alle må dra i samme retning g ha en felles tr på at negativ atferd kan frebygges g håndteres (NOU, 2015). Fem sentrale faktrer er av betydning fr arbeidet med det psykssiale miljøet på sklen; sklekultur, skleledelse, relasjnsbasert klasseledelse, elev-elev-relasjner g freldresamarbeid. Fr å lykkes må man jbbe med alle mrådene. (NOU, 2015, Udir.n) Sklekultur Sklekulturen er den første faktren sm har betydning fr et trygt g gdt sklemiljø. Den setter rammene fr hva sm er akseptert g ikke, g fr hvrdan man ppfører seg mt hverandre på sklen. Sklekulturen kan nedfelles i frm av mål fr et gdt psykssialt miljø. Disse målene må være gdt kjent g brukes aktivt hs de ansatte, de danner grunnlaget fr det daglige arbeidet på den enkelte skle g SFO. Målene må gså være gdt kjent blant elever g fresatte. Klare mål fr hvrdan vi skal ha det på sklen g i SFO, gir en felles retning fr å skape en gd g psitiv sklekultur. En psitiv sklekultur frutsetter at de ansatte er ljale mt det sm besluttes i fellesskap, både på sklen sm helhet, g i nært samarbeid med klleger.(nou, 2015) Skleledelse Rektr har ansvaret fr at miljøet på sklen fremmer trivsel g læring hs elevene. Alle elever skal møtes med respekt g tillit. De verdier g nrmer sm praktiseres på sklen, skal bidra til å fremme gde relasjner. Rektr må ha gd kjennskap til elevmiljøet på sin skle, g til situasjner hvr negative hendelser kan ppstå. Faktiske hendelser fra elevmiljøet bør tas med i planleggingen av det langsiktige, frebyggende arbeidet. (NOU, 2015). Rektr bør ha fkus på å bygge gde relasjner i kllegiet, ne sm igjen er psitivt fr elevene i frm av gde rllemdeller. Det er viktig at de ansatte i skle g SFO ser alle elevene sm sitt felles ansvar. Rektr må ha tydelige frventninger til de ansatte, g legge til rette fr et gdt samarbeid m elevene Relasjnsbasert klasseledelse relasjnen vksen g elev En klasseleder må ha kunnskap m hvrdan man skaper gde betingelser fr både faglig g ssial læring i sklen. Klasselederen har ansvar fr å skape gde relasjner til enkeltbarna, samtidig sm de leder en større gruppe. De vksne er frbilder fr elevene, g skal være bevisst dette i sin væremåte verfr elever g klleger. De ser, ppmuntrer g viser interesse fr enkeltelevene. Relasjnen mellm den 9

10 vksne g eleven er viktig fr elevens ssiale psisjn, g elevens trivsel. Det er alltid de vksne sm har ansvar fr relasjnen til elevene. (Eriksen & Lyng 2015, Drugli 2012). Fr å jbbe praktivt må de vksne ha psitive frventninger til elevenes atferd, de må rganisere gruppa gdt, gi gde beskjeder g ppmerksmhet til ønsket atferd. På denne måten fremmer man r, samarbeidsvilje, mtivasjn g psitiv atferd hs elevene. Fkus på undervisningsledelse fremmer mtivasjn g læring. En tydelig g inkluderende vksen, med gd versikt g struktur, skaper et læringsmiljø med færre krenkelser g større mulighet fr å avdekke g håndtere slike handlinger. (Bergkastet, Dahl, Hansen 2009) Elev-elev-relasjner Læring g trivsel er nært knyttet til hverandre g derfr må man jbbe fr å skape gde betingelser fr vennskap mellm barn. Skle g SFO skal bidra til at elevene utvikler seg ssialt g persnlig fr å kunne utvikle gde relasjner til andre (Kunnskapsløftet 2006). I arbeidet med ssial kmpetanse kan man ta utgangspunkt i fem grunnleggende dimensjner; empati, samarbeid, selvhevdelse, selvkntrll g ansvarlighet (Ellitt & Gresham, 2011, NOU, 2015). Gde vennskap bidrar til et gdt læringsmiljø, g frebygger negativ atferd blant alle elevene i gruppa. (NOU, 2015). Fkus på å bygge en «vi-følelse» i elev- g barnegruppa, g at arbeidet bygger på respekt, likeverd g tleranse, er viktig. Et gdt klasse- g sklemiljø har plass til alle! Freldresamarbeid Freldresamarbeid er en viktig del av sklens virke, g fr å utvikle et gdt psykssialt miljø på sklen. Fresatte g skle må jbbe sammen fr at elevene skal føle trygghet, g utnytte sitt læringsptensiale på best mulig måte. (NOU, 2015). Samarbeidet med fresatte rundt enkeltbarn, skal starte ved sklestart eller m nødvendig tidligere. Sklen bør ha lav terskel fr å ta kntakt med hjemmet hvis det ppstår utfrdringer knyttet til barnets faglige eller ssiale utvikling. Sklen må aktivt ppfrdre fresatte til å ta kntakt hvis de pplever at barnet deres har utfrdringer. Både elever g fresatte skal ppleve at de tas på alvr hvis de kmmer til sklen med en bekymring. (NOU, 2015). Skle g SFO har ansvar fr å legge til rette fr samarbeidet med fresatte gjennm utviklingssamtaler, freldremøter g ssiale arrangement. (Eriksen & Lyng, 2015, NOU, 2015). Brukerrganene FAU, SU g SMU ivaretar samarbeidet mellm skle g freldrene sm gruppe, samt samarbeidet mellm freldre. Det er skleeiers g rektrs ansvar at alle rådsrganene blir pprettet g fungerer i samsvar med bestemmelsene i pplæringslven. (NOU, 2015). Oversikt ver brukerrganenes ppgaver finnes på Freldreutvalget fr grunnpplæringens nettsider. 10

11 2.2 Frebygge mbbing g andre krenkelser Arbeidet på dette nivået er rettet mt å minske risiken fr at mbbing g andre krenkelser ppstår. Det krever at de ansatte etablerer en felles frståelse av hva mbbing g andre krenkelser er. Det er viktig at de vksne har kunnskap m årsakene til mbbing g andre krenkelser, g at de etablerer felles strategier fr å hindre at dette skjer. Gjennm drøftinger økes kmpetansen til de vksne til å gjenkjenne g avdekke frmer fr mbbing g krenkelser sm kan være vanskelige å frstå eller se, identifisere barn sm er spesielt sårbare, til å gripe inn g til å vite når man skal varsle. Frebyggende arbeid rettet mt elevene vil være å øke deres kunnskap m krenkelser g mbbing, g hvrdan de skal gå fram m de selv eller andre blir utsatt fr dette. Det er viktig å skape et klima hvr det er trygt å si i fra, g at de får infrmasjn m sine rettigheter. På gruppenivå vil det være aktuelt med arbeid sm har fkus på likeverd g tleranse, bevisstgjøring m hvilke knsekvenser mbbing kan føre med seg g å utvikle ssial kmpetanse. Her kan man ta utgangspunkt i filmer, caser, ferdige prgrammer, nettsider g andre ressurser. I NOU (2015) vises det til frskning sm sier at det er str verlapping mellm å være invlvert i digital mbbing g tradisjnell mbbing. Funn tyder på at de sm utsettes fr tradisjnell mbbing fte gså mbbes digitalt, samt at de har en økt sannsynlighet fr selv å mbbe andre digitalt. Den digitale arena har blitt en viktig del av elevenes hverdag. Å frebygge fr digital mbbing g krenkelser innebærer å utvikle den digitale kmpetansen generelt, g den digitale dømmekraft spesielt. Digital dømmekraft handler m hldninger, like mye sm handlinger. (Udir, LMS, Iktsenteret, 2016) Hva kan krenkelser være? Med krenkende atferd menes atferd sm rammer andre mennesker fysisk eller psykisk. Atferden kan være tilsiktet eller utilsiktet, enkeltstående eller gjentatt. Krenkelser er de enkelthendelser sm finner sted ved både mbbing, trakassering g diskriminering. Krenkelser er rd eller handlinger sm gjør at en elev pplever ubehag. (NOU, 2015). Krenkelser kan være: 11 Mbbing Utfrysning g å verse nen Kmmentarer g latterliggjøring Uthenging Baksnakking Ryktespredning Negativ bruk av krppsspråk Vld, slag, spark Trakassering Diskriminering Rasisme

12 Ta eller stjele fra andre Digital krenking Krenkelser kan ppleves ulikt fra persn til persn, på bakgrunn av alder, elevens frutsetninger, bakgrunn g knteksten krenkelsen frekmmer i (NOU, 2015). Krenkelser i skle g SFO handler ikke bare m krenkelser mellm elever, men gså m at vksne kan utsette elever fr denne frmen fr handlinger. Maktfrhldet mellm den vksne g eleven er asymmetrisk i frm av rllene de har. Det er derfr ekstra viktig at den vksne er bevisst dette i sin samhandling med elevene. Får man sm kllega mistanke eller kunnskap m slike tilfeller, gjelder handlingsplikten gså her Hvrdan definere mbbing? Når krenkelser blir gjentatt, brukes begrepet mbbing: «Fysiske g ssiale negative handlinger sm utføres gjentatte ganger ver tid av en persn eller flere sammen, g sm rettes mt en sm ikke kan frsvare seg i den aktuelle situasjnen», (NOU, 2015, s. 32). Videre pekes det på at det i tillegg er nødvendig å legge vekt på det psykssiale miljøet mbbingen ppstår i. Mbbingen må ses på sm et symptm på at det psykssiale miljøet er dårlig. Definisjnen under flytter gså fkuset mt de vksne sm ansvarlige fr det psykssiale sklemiljøet: «Mbbing er gjentatt krenkelse på arenaer hvr de samme menneskene møtes jevnlig, g hvr de ansvarlige fr arenaene ikke stanser, frebygger eller håndterer krenkelsene gdt nk.» (Alberti-Espenes, Jenssen Hug & Anker Teisberg 2015). Fr å skape et gdt psykssialt miljø både i skle g SFO er det derfr viktig at de vksne sikrer arenaene hvr elevene befinner seg, griper inn g stpper de «små» krenkelsene før det utvikler seg til mbbesaker. Gd håndtering av enkeltkrenkelser er gd frebygging av nye krenkelser g mbbing. Det viktige er å stppe krenkende handlinger, g ikke m situasjnen ppfyller vilkårene i en mbbedefinisjn (NOU, 2015). 2.3 Håndtere mbbing g andre krenkelser Dette nivået handler m hvrdan mbbing g andre krenkelser avdekkes, stppes g følges pp på sklen. 12

13 2.3.1 Avdekking Mbbing g andre krenkelser kan i mange tilfeller være vanskelige å ppdage, g mange elever sier ikke i fra m de pplever dette. Det er dermed viktig å jbbe på flere mråder fr å avdekke dette på sklen g i SFO: Ansatte i skle g SFO må i sin daglige virksmhet ha et våkent blikk fr å avdekke mbbing eller andre krenkelser. Klasseledelse sm gir gd versikt. Daglig kntakt g ppfølging av elevene. Fkus på et aktivt g systematisk tilsyn, både i friminutt g ellers i løpet av skledagen. Trivsel sm tema både i elevsamtaler, i klassene, i elevråd, i utviklingssamtaler g på freldremøter. Obligatrisk gjennmføring av Elevundersøkelsen g Klassetrivsel, g bruk av Innblikk ved behv fr ytterligere undersøkelser. Freldre g elever sm melder m mbbing eller krenkende handlinger blir tatt på alvr g utløser alltid undersøkelser. Ved mistanke m mbbing eller andre krenkelser brukes bservasjn g innhenting av pplysninger i avdekkingen Håndtering Ansatte sm selv bserverer eller får mistanke m mbbing eller andre krenkelser, skal alltid: stppe det med en gang, m mulig undersøke det sm har skjedd vite m det er nødvendig å varsle rektr Nen prinsipper sm er viktige i håndteringen av disse sakene er at sakene løses på riktig nivå, at rektr har kjennskap til saker sm håndteres på lærernivå g at alle parter i en sak følges pp. Det er rektr sm har ansvar fr å sikre en saksbehandling g ppfølging i tråd med lver g frskrifter. Rektr plikter å pplyse elever g fresatte m deres rettigheter, fatte eventuelt enkeltvedtak, følge pp g avslutte dette. Frslag til rektr m hvrdan krenkelses-/mbbesaker kan løses ( Start med t til tre msrgsfulle samtaler med den sm blir mbbet. Den sm blir mbbet skal bli tatt gdt vare på. Om nødvendig bør du kble på ssiallærer eller kntaktlærer. Kall inn freldrene til den sm blir mbbet til et møte. Understrek at det er ditt ansvar at barnet deres ikke blir mbbet g at du ikke vil gi deg før saken er løst. Ta pp saken med elevene sm mbber eller plager en etter en i rask rekkefølge uten at de får snakket sammen. Knfrnter elevene med hva de har gjrt g gi beskjed at de må stppe umiddelbart. Ikke gå inn i diskusjner eller frhandlinger med elevene. Gi elevene beskjed m at freldrene blir varslet samme dag. Varsle freldrene til elevene sm har mbbet. Samle alle sm har deltatt i mbbingen eller plagingen. Slå fast at all frm fr plaging g mbbing skal pphøre straks g at det blir nytt møte m nen dager. Skjerp inspeksjnen g be nen utvalgte følge nøye med på de sm mbber eller plager. Ha jevnlige samtaler med eleven sm har blitt mbbet eller plaget, både fr å sjekke at det har tatt slutt g fr å gjøre hverdagen trygg igjen. Av g til må det en ny runde til med de sm mbber g plager fr at de skal gi seg. 13

14 Når saken er under kntrll g det hele har ret seg, samler du alle invlverte til en frsnende samtale. Du kan gså invlvere freldrene i slike samtaler, men har mbbingen fregått ver lang tid, kan det være lurt å vente litt. Frtsett med jevnlige samtaler med elevene sm har mbbet g plaget. Bruk lang tid på dette slik at de føler at det kster ne å stenge andre ute eller plage nen av sine medelever. Rs dem fr atferdsendringen g understrek hva du frventer av dem framver. Gjennmgå hele prsessen med lærerpersnalet g SFO. Evaluer alle rutiner g gjennmfør nødvendige endringer. Har mbbingen fregått lenge, evaluer nøye hvrfr dette har skjedd g finn ut hvr systemsvikten ligger. Sett frebyggende arbeid g læringsmiljø på dagsrden det nærmeste året Ås kmmune har tilgang til Dette er en ressurs fr håndtering av vanskelige situasjner i barnehage g skle, blant annet mbbing. Her finnes en mer detaljert rutine man kan følge fr å håndtere krenkelses- g mbbesaker, sm ivaretar alle parter i en sak. Denne innehlder rutiner fr alle stegene i de ulike fasene, frmål fr gjøremålene g praktiske tips. Del 3: Tiltak, rutiner g planer fr å sikre arbeidet med det psykssiale miljøet i Ås kmmune 3.1 Kmmunenivå/skleeiernivå 1310-systemet (årshjul): brukes av ppvekst- g kultursjefen fr å sikre at lvpålagte ppgaver etter pplæringslven kapittel 9a blir utført på sklene i Ås. Oppvekst- g kultursjefen følger pp sklene systematisk ved blant annet følgende: Individuell ppfølging med årlige sklebesøk der blant annet analyser av resultater fra Elevundersøkelsen blir gjennmgått. Rektrene følges tett pp med jevnlige individuelle ledersamtaler. På ledermøtene er arbeid med læringsmiljø en viktig del av utviklingsarbeidet. Det etableres et beredskapsteam mt mbbing. Plan fr vergang mellm barnehage g skle. Plan fr vergang mellm barnetrinn g ungdmstrinn. Punktene under 3.2, 3.3, 3.4 g 3.5 er et minimum av hva sklene skal gjøre i arbeidet fr et gdt psykssialt miljø fr elevene i skle g SFO. Alle punktene må være dekket i sklenes egne planer/årshjul. 3.2 Sklenivå Persnalet i skle g SFO gjøres kjent med «Handlingsplan fr et gdt psykssialt miljø i skle g SFO i ÅS kmmune». Gjennmgang av sklens egen handlingsplan fr et gdt psykssialt miljø. Persnalet i skle g SFO drøfter hva sm anses sm krenkende atferd på sklen g i SFO, hvrdan man skal gripe inn når dette skjer g når rektr skal varsles. Gjennmgang av kmmunalt g lkalt rdensreglement i persnalet. Gjennmgang av regler fr ute- g fellesmråder i persnalet. Gjennmgang av sklens tilsynsplan i persnalet. Rutine fr ppfølging av resultater på Elevundersøkelsen g Klassetrivsel. Relasjnsbasert klasseledelse sm del av planen fr utviklingsarbeid på skle g SFO. 14

15 Plan fr arbeid med ssial kmpetanse i skle g SFO. Kmmunal rutine fr fraværsregistrering g ppfølging av bekymringsfullt fravær gjennmgås i persnalet ( PS+endelig+versjn+3.dcx.as.pdf) Plan fr arbeidet i sklens ressursteam. Med helsesøster, psyklg tilknyttet Familieteamet, PPT g barnevern. 3.3 Klasse- g gruppenivå Sklens rdensregler gjennmgås med elevene. Regler fr utemråder g andre fellesmråder gjøres kjent fr elevene. Elevene gjøres kjent med resultater på Elevundersøkelsen/Klassetrivsel/Innblikk. Eventuelle tiltak igangsettes, på bakgrunn av resultatene. Systematisk g kntinuerlig arbeid med «PALS» g/eller «Mitt valg». Elevrådsrepresentanter fra hvert trinn velges, g tid til klasse- eller trinnråd settes av. 3.4 Elevnivå Elevsamtaler 1t/uke avsatt fr kntaktlærer. Fkus på kmpetansemål, faglig utvikling g trivsel. Utviklingssamtaler med fresatte g elev, vår g høst. Fkus på kmpetansemål, faglig utvikling g trivsel. Bruk av sklens skjema fr elevsamtaler g utviklingssamtaler, med mål fr elevens videre arbeid. Underskrift av fresatte, lærer g eventuelt elev. 3.5 Samarbeid med fresatte Sklens g kmmunens rdensreglement gjøres kjent fr elever g fresatte. Underskrift fra fresatte m at reglementet er gjennmgått med elevene. Kmmunal g lkal handlingsplan fr gdt psykssialt miljø på sklen g SFO, med vedlegg, er tilgjengelig fr fresatte på It s learning. Freldremøter gjennmføres høst g vår. Utviklingssamtaler med elev g fresatte, høst g vår. Fkus på kmpetansemål, faglig utvikling g trivsel. Sklen infrmerer fresatte g elever m rettigheter ved mbbing eller andre krenkelser. ( 15

16 Litteratur/kilder Alberti-Espenes, J., Jenssen Hug, B. & Anker Teisberg, K. (2015): En fr alle. Hvrdan håndtere knflikt, krenkelse g mbbing i sklen. Osl: Cappelen Damm Akademisk. Barneknvensjnen (1989). FNs knvensjn m barnets rettigheter av 20.nvember Bergkastet, I., Dahl, L. & Hansen, K.A. (2009): Elevenes læringsmiljø lærerens muligheter. En praktisk håndbk i relasjnsrientert klasseledelse. Osl: Universitetsfrlaget. Drugli, M. (2012): Relasjnen lærer g elev - avgjørende fr elevenes læring g trivsel. Osl: Cappelen Damm Akademisk. Eriksen, I.M & Lyng, S. T. (2015): Sklers arbeid med elevenes psykssiale miljø. Gde strategier, harde nøtter g blinde flekker. NOVA-rapprt nr 14/15. Gresham, S.N. & Gresham, F.M. (2011): Undervisning i ssiale ferdigheter. En håndbk. Osl: Kmmunefrlaget. Larsen, Kjersti Btnan: Digital mbbing g sklenes ansvar. Udirs frkstseminar NOU (2015): Å høre til. Virkemidler fr et trygt psykssialt sklemiljø. Nrges ffentlige utredninger 2015:2. Opplæringslven (1998). Sandberg, K. (2016): Barns rett til beskyttelse mt mbbing etter barneknvensjnen. Utdanningsdirektratets knferanse Kunnskapsløftet (2006). Udir (endret ): Rundskriv. Retten til et gdt psykssialt miljø. Utdanningsdirektratet (endret ): Arbeid mt mbbing. Veileder fr ansatte g ledere i grunnsklen. Udir : Rundskriv. Systemrettet arbeid etter pplæringslven kapittel 9a. Udir, Læringsmiljøsenteret, Senter fr IKT i utdanningen (2016): Grunnlagsdkument fr arbeidet med barnehage- g sklemiljø. Frkrtet Udir, LMS, Iktsenteret 2016 i dkumentet 16

17 Vedlegg 1: Frslag til tiltak sm sikrer sklens arbeid med det psykssiale miljøet Sklenivå: Gjennmgang av mål g visjn i persnalet, med innspill g ideer til arbeid på trinn g SFO. Rutine fr å varsle bekymring til rektr. Tilsynsplan med rutiner g rektrs frventninger til utføring. Felles gjennmgang i persnalet av regler g rutiner fr de ulike trinn/klasser. Rutine fr mttak av nye elever g fresatte. Rutiner fr felles arrangementer, samlinger, «annerledesdager», turer g lignende. Plan fr samarbeid mellm lærere g assistenter. Plan fr veiledning g ppfølging av nyutdannede lærere. Rutine fr infrmasjnsverføring ved vergang mellm trinn eller ved lærerbytte. Rutine fr infrmasjn til alle ansatte m nye elever, eller elever med spesielle behv. Plan fr arbeid med nettvett g digitale krenkelser, g mbbing. Plan fr «Trivselslederrdningen». Rutine fr gjennmgang av sakkyndige vurderinger, rganisering av spesialundervisning g frberedelse til skriving av IOP internt på sklen. Plan fr arbeid med elevråd. Årshjul med aktiviteter. Plan fr ledelsens sklevandring. Klasse- g gruppenivå Arbeid på trinn eller i gruppe med sklens mål g visjn. Klasseregler fr ssial samhandling utarbeides i gruppa. Trinnets ssiale mål fr en begrenset peride synliggjøres, i klasserm g på ukeplan. En tydelig struktur g rutine fr skledagen utarbeides. Psitivt frmulerte frventninger til elevene til bruk i undervisning utarbeides. Trivselsledere velges etter gitt rutine. Ssial plan fr trinnet eller gruppa utarbeides i samarbeid med elevene. Settes inn i årshjul. Plan fr fadderaktiviteter. Elevnivå 17 Bruk av sklens skjema fr elevsamtaler. Dkumentasjn av tidspunkt g tema sm er snakket m. Mål fr elevens arbeid fastsettes. Elev g fresatte fyller ut skjema sm frberedelse til utviklingssamtale. Bruk av sklens skjema fr utviklingssamtaler. Dkumentasjn av tidspunkt g tema sm er snakket m. Mål fr elevens arbeid fastsettes. Underskrift av fresatte g lærer.

18 Samarbeid med fresatte Rutine fr dkumentasjn av samtaler, telefn, møter g mailkntakt med freldre. Rutine fr samarbeidet med trinn- eller klassekntakter. Rutine fr mttak av nye elevers fresatte. Sikre at viktig infrmasjn blir versatt fr fresatte sm trenger dette. Rutine fr bestilling av tlk til møter ved behv. Rutine fr innkalling til freldremøter g utviklingssamtaler. Sklemfattende freldremøter med aktuelle tema. Plan fr samarbeidet med FAU. Plan fr freldremedvirkning ved sklemfattende arrangementer 18

19 Vedlegg 2: Tegn på mistrivsel Oversikten under kan være en hjelp til de vksne fr å se elever sm ikke trives. Endret atferd hs elever kan være en indikasjn på at ne ikke er bra, g bør føre til at den vksne undersøker nærmere. Det samme gjelder ved endret klassemiljø (mer bråk g ur, merkbar reduksjn i elevaktivitet i klassen, endringer i samspillet mellm elever g hvem sm leker sammen g ikke) (Udir, LMS, Iktsenteret 2016). Ne av infrmasjnen under er de vksne på sklen avhengig av å få fra fresatte g andre, g det bør snarest undersøkes nærmere hvis fresatte, andre elever, eleven selv eller helsesøster frteller m dette. Dette er ikke en uttømmende liste, men kan gi ss en pekepinn på elevens trivsel. Elever sm sannsynligvis har det bra Elever sm sannsynligvis ikke har det bra Eleven er faglig aktiv g engasjert. Eleven møter læreres g medelevers blikk g gir uttrykk fr å føle seg trygg g vel med lærere g elever. Eleven arbeider gdt g effektivt, alene g sammen med andre. Eleven deltar fullt g helt i læringsaktiviteter (ssialt g faglig). Eleven ser blid g frnøyd ut. Eleven uttrykker mestringsfrventninger. Eleven har gde faglige resultater. Eleven deltar lite/ikke faglig. Eleven trekker seg unna, viker unna med blikket, innesluttet. Eleven strever med å hlde knsentrasjnen g med å samarbeide faglig. Eleven ser trist ut. Eleven ppleves sm aggressiv/ truende, blir frt sint. Eleven uttrykker nederlagsfrventninger. Eleven har dårlige faglige resultater. Eleven vegrer seg fr å delta/prestere faglig/ssialt, unngår venner g andre barn. Eleven havner gjentatte ganger i knflikter. Eleven gruer eller vegrer seg fr å gå på sklen. Eleven er redd fr å gå til g fra sklen. Eleven går mveier til eller fra sklen. Eleven mister eller har ødelagte bøker, leker, klær. Eleven har mye vndt i hdet eller magen. Eleven sliter med å sve, er trøtt. Eleven har sår, skrammer g blåmerker. Eleven har urvekkende atferd av ne slag. (Alberti-Espenes, Jenssen Hug & Anker-Teisberg 2015; Udir, LMS, Iktsenteret 2016). 19

20 Vedlegg 3: Typetilfeller digitale krenkelser Fr å avdekke digital mbbing er det viktig å vite hva man skal se etter. Larsen (2016) viser til følgende liste: Trusler, trakassering, ryktespredning, «uting» av persnlig infrmasjn (legge ut infrmasjn med negative hensikter), ekskludering, støtende meldinger fr å starte «krig» i ssiale medier, identitetstyveri, «sex-ting», «happy slapping» (persn blir utsatt fr fysisk vld, hvr dette filmes g legges ut på nettet) etc. Det spektakulære hatgrupper, falske prfiler, grve sms-er, sterkt seksualisert innhld. Det subtile de små hverdagslige ytringer, handlinger g hendelser sm tilsynelatende ikke ser grve ut, men sm likevel bidrar til utestengning. Barn sm ikke får likes ikke får kmmentarer systematisk stenges ute fra grupper. «Digitale spøkelser» - barna sm blir versett eller utestengt i digitale medier. Tilstede, men ingen ser dem. 20

21 Vedlegg 4: Sklens samarbeidspartnere Psykssialt arbeid i sklehelsetjenesten I sklehelsetjenesten møter elever g fresatte en helsesøster. Helsesøster kan samarbeide med andre fagflk sm lege på helsestasjnen, barneteamet, ungdmsteamet eller familieteamet hvr det gså jbber psyklg. Helsesøster har en stillingsprsent knyttet til en skle ut fra størrelsen på sklen. Tilbud til alle barn: På 1. trinn inviteres alle elever med fresatte til sklestartsundersøkelse. Temaer sm blant annet tas pp er trivsel, venner, ssial tilpasning g lek. På 5. trinn har vi pubertetsundervisning der gså følgende temaer blir tatt pp: «Hva er en gd venn?», erting/ mbbing, skjult utestenging g litt m nettvett. På 9. trinn har vi «Dialgknferanse m rus». Her kmmer vi gså inn på det å bry seg m hverandre g «framsnakke» hverandre. På 9. trinn, i seksualundervisningen, snakker vi gså ne m vennskap, g deling av bilder på nettet. Vi har tilbud m PIS-grupper fr barn med t hjem på 9.trinn. Og eventuelt ett trinn på barnesklen, litt ut fra behv. Vi ser at nen ekstra sårbare elever kan få en ssial tilhørighet via denne gruppa sm en tilleggseffekt. Individrettet tilbud: Elever kan kmme g snakke m trivsel, klassemiljø, utestenging med mer. Vi jbber da fr å få eleven med på at sklen ved lærer, eventuelt rektr, må invlveres slik at eleven kan få det bedre, g at de hjemme får vite ne m situasjnen. Deretter kan det hldes fellessamtaler g/eller møter. Helsesøster kan være med inn i klasser å hjelpe elever til å si ne m sykdmmer / livssituasjner, slik at klassen får økt frståelse fr deres situasjn. Tema fr mange samtaler er lav selvfølelse. Helsesøster kan være med å hjelpe eleven til pplevelse av økt selvfølelse g mestring, sm igjen kan gi økt trivsel. Familieteamet tilbyr lett tilgjengelig hjelp der barn, ungdm g/eller familier strever. Ligger under Enhet fr Frebyggende helsetjenester i Ås kmmune. PPS Ås pedaggisk-psyklgiske senter er en faglig ressurs g samarbeidspartner fr fresatte, barnehager, skler, vksne med spesielle behv. Ansvarsmråder er barn g elevers utvikling g læring, samt barnehagers g sklers kmpetanseheving g rganisasjnsutvikling. Hver skle har sin kntaktpersn på PPS. PIT (Pedaggisk innsatsteam) arbeider på systemnivå, g kan bistå ved utfrdringer med læringsmiljøet. Beredskapsteam mt mbbing er en sammensatt tverrfaglig g tverretatlig gruppe sm sklene kan kntakte fr å få hjelp til å håndtere de mest krevende mbbesakene. Barnevernet Barnevernets hvedppgave er å sikre at barn g unge sm lever under frhld sm kan skade deres helse g utvikling, får nødvendig hjelp g msrg til rett tid, samt å bidra til at barn g unge får trygge ppvekstkår. De sm kntakter barneverntjenesten kan få råd, veiledning, praktisk hjelp eller avlastning. 21

22 Terskelen fr å kntakte barnevern skal være lav g du har rett til å være annym. Offentlig ansatte har en plikt etter Lv m barnevern 6-4 å melde fra m bekymring knyttet til barns msrgssituasjn, eller at barnet har vedvarende alvrlige atferdsvansker. Hver skle har sin kntaktpersn i barnevernet, hvr man kan drøfte bekymring annymt. Plitiet sklen kan ta kntakt fr å drøfte saker annymt. Handlinger begått av barn g unge kan være kriminelle selv m barna er under den kriminelle lavalder, derfr er plitiet en viktig rådgiver. Plitiet driver gså frebyggende arbeid. 22

23 Vedlegg 5: Nyttige kilder, ressurser råd til sklen m digital mbbing Filmsnutter: vksne skaper vennskap fra Udir vksne skaper vennskap fra Udir vksne skaper vennskap fra Udir Relasjner - fra Udir minutters fredrag m digital mbbing g sklenes ansvar, ved K. Btnan Larsen. 23