Høringsinnspill til NOU 2015:2 Å høre til virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

Transkript

1 Kunnskapsdepartementet Dat Høringsinnspill til NOU 2015:2 Å høre til virkemidler fr et trygt psykssialt sklemiljø Røde Krs takker fr muligheten til å avgi høringssvar til Djupedalsutvalgets utredning, «Å høre til». Røde Krs er en sentral aktør på ppvekstfeltet i Nrge. Med m lag 380 lkalfreninger, g sm rganisatr av en rekke ppvekstaktiviteter fr g med barn g unge, treffer våre frivillige daglig representanter fra målgruppen i hele landet, sm er utsatt fr utestenging g mbbing. Gjennm våre møter med barn g ungdm vet vi at det å ha et sted å høre til gså på fritiden, er frebyggende g kan være med g bidra til å løse knflikter g stppe mbbing sm fregår på sklen. Våre innspill til NOUen baserer seg på våre erfaringer fra disse møtene. Høringsuttalelsene er rganisert i tråd med utvalgets samlede liste ver tiltak i kapittel 1.6, med henvisning til kapittel. Vi vil først kmme med nen generelle kmmentarer til NOU 2015:2. Innspill til NOU sm helhet Det er mye sm knstituerer et gdt sklemiljø. Blant annet vet vi at skler med mye fysisk aktivitet, rapprterer m et bedre sklemiljø. Frskning viser en psitiv sammenheng mellm fysisk g psykisk helse. Røde Krs savner knkrete tiltak knyttet til fysisk aktivitet i sklen. Her kan frivilligheten bidra, fr eksempel ved at idretten g friluftsliv i større grad inviteres inn i sklen. NOUen spesifiserer gså få tiltak m hvrdan sklen g samfunnet kan invlvere unge bedre. Frandringsfabrikken g flere andre aktører har gitt viktige g gde tilbakemeldinger m hvrdan barn g unge kan invlveres bedre i tiltak g aktiviteter sm skaper følelse av mestring, inkludering g tillit. En av de stre utfrdringene rundt mbbing g ekskludering er digital mbbing sm fregår mer skjult fr freldre g lærere. Røde Krs støtter i den frbindelse Medietilsynets høringssvar sm legger særlig vekt på følgende punkter: Støtte til frslag m at IKT-senteret bør få utvidet mandat til å jbbe med digital dømmekraft g dubestemmer, g samarbeid sm nøkkelen til suksess i et slikt arbeid Viktigheten av freldrerllen i pplysningsarbeidet mt barn g unge Støtte til frslag m Barnembudet sm instans fr henvendelser m mbberelaterte saker Kunnskap m hvr barn g unge henvender seg

2 Tilbakemeldinger srtert etter kapittel: Kapittel 12. Fra menneskerettigheter til praksis Røde Krs støtter utvalgets frslag i kapittel 12 m at Barneknvensjnen må implementeres bedre innenfr utdanningssektren. Utvalget har valgt å sette søkelys på prinsippene m barnets beste g barns rett til å bli hørt, sm et av de styrende perspektivene. Dette er vi særdeles psitive til. Med disse prinsippene til grunn, gis barn g unge økt mulighet til selv å påvirke sitt psykssiale miljø, ne sm igjen har mye å si fr barnets pplevelse av selvverd. Kapittel 13. Arbeid med å fremme et trygt sklemiljø g frebygge krenkelser, mbbing, trakassering g diskriminering Frslag knyttet til sklekultur: - Det må utarbeides et nytt inkluderingsbegrep fr en mangfldig skle Røde Krs støtter dette, g vil gjerne påpeke at det her bør presiseres at elevene selv får spille en aktiv rlle i å definere hva begrepet skal innebefatte. - Et nrmkritisk perspektiv må innarbeides i lærerutdanningene, rektrutdanningen, g i etterg videreutdanning av lærere. - Nrmkritikk bør innarbeides i relevante læreplaner fr fag, g det bør utvikles undervisningspplegg m nrmkritikk fr elever. Gjennm Røde Krs Ungdms Seksualpplysning har våre frivillige førstehånds erfaring med antidiskriminerende undervisning fr elever på ungdmstrinnet g i den videregående sklen (13-19 år). Vi støtter ss i str grad på et nrmkritisk perspektiv i øvelsene sm inngår i vår seksualpplysning. Et viktig fkusmråde er nettpp å kjenne igjen g frebygge seksuelle krenkelser, trakassering g digital mbbing. Viktigheten av nrmkritiske perspektiver i lærer- g rektrutdanninger, etter- g videreutdanningstilbud, samt sm en integrert del av relevante læreplanverk, blir i denne høringsrunden gså spilt inn gjennm Nasjnalt nettverk fr seksualundervisning, sm Røde Krs Ungdm krdinerer. - Departementet bør se på rdningen fr å gi støtte til rganisasjner sm tilbyr kmpetanseheving til skler m trakassering, slik at støtten blir mer frutsigbar. Gjennm aktiviteten Gatemegling samarbeider Røde Krs med Utdanningsetaten g Trygg Læring m frebyggende knfliktarbeid mellm sklearenaen g fritidsarenaer, både mht. kapasitetsbygging blant skleansatte, g frebygging blant ungdm. I en del tilfeller har sklene selv kapasitet g kmpetanse i frebyggende knfliktarbeid med ungdm (ungdms- g videregående skler), men mange skler har ennå ikke dette tilbudet. I 15 av landets byer, der Gatemegling er etablert

3 (inklusive Osl, Bergen g Trmsø), tilbyr Røde Krs pplæring av lærere g ssialarbeidere i denne typen metdikk, sm et supplement til sklenes eget arbeid. Dette krever ressurser til pplæring, g en frutsigbar støtterdning vil være til str hjelp i Røde Krs sitt kmpetansebyggende arbeid. Røde Krs skal ikke verta det ffentliges ppgaver, men er et supplement når sklene selv ikke har kapasitet. I tillegg er Røde Krs sm nøytral, frivillig, g humanitær aktør egnet sm tilrettelegger i knfliktarbeid med g fr ungdm, i samarbeid med sklene. Røde Krs har kmpetanse g nettverk, men mangler kapasitet til å gjøre ne sm mnner. En fast g frutsigbar verføring knyttet til en stilling sm kan sikre en systematisk satsning på kmpetansebygging g krdinering mellm skleverket g Røde Krs sm frivillig aktør, vil kunne sikre g styrke denne psitive utviklingen. Frslag knyttet til elevene på sklen: I frslagene sm er knyttet til elevene på sklen savner Røde Krs knkrete tiltak der elevenes stemme m hva sm fungerer i større grad blir hørt. Hvrdan kan gså elevene ansvarliggjøres fr å skape et gdt sklemiljø, g i større grad ses sm en del av løsningen. Elev-elev-relasjner nevnes bl.a. i avsnitt g , men det knyttes ingen direkte tiltak til dette. Røde Krs har med aktiviteten Gatemegling gd erfaring med hvrdan elever kan ansvarliggjøres sm deltagere i utfrming av eget læringsmiljø. I Gatemegling får ungdm innsikt g verktøy fr å håndtere både egne g andres knflikter på knstruktive måter: Et eksempel fra Bergen er en ungdmsskle (10. klasse) der en større gruppe jenter var i knflikt med hverandre. Knflikten hadde eskalert gjennm t år til et negativt læringsmiljø, g skapte stre utfrdringer fr jentene både på sklen g hjemme. Enkelte fikk gså diagnsen utmattelsessyndrm. En av freldrene til jentene sm kjente til Røde Krs aktiviteter, fresl fr sklen at jentene burde delta i Gatemegling g pplæring i knflikthåndtering. Gjennm et verksted på seks økter fikk jentene frståelse fr 1) at de var i knflikt, g 2) tren på at de selv kunne gjøre ne fr å løse denne knflikten. Røde Krs ble gså spurt m de kunne rganisere en dialgsirkel fr jentene, slik at de selv kunne snakke ut m knflikten, hvrdan de alle var berørt, g hva de selv kunne gjøre fr at det skulle bli bedre. Det ble en sterk følelsesmessig seanse sm resulterte i at jentene laget en avtale med hverandre med flere punkter sm gikk på hvrdan de skulle frhindre at det skulle utvikle seg videre, g m hvrdan de skulle ha det med hverandre. Sklen inviterte så de Røde Krs-frivillige til et freldremøte på sklen. Freldrene kunne berette at dette hadde gjrt en str frskjell fr sine døtre, sm nå hadde løst knflikten seg imellm. Klassemiljøet hadde gså blitt bedre, g jentene ønsket å frtsette på Gatemeglings-utdanningen fr å bli aktive knfliktløsere i eget miljø. Kapittel 14. Håndtering av krenkelser, mbbing, trakassering g diskriminering i sklen. - Det utarbeides en veileder m håndtering av krenkelser, mbbing, trakassering g diskriminering sm bygger på kunnskap m hva sm virker, g den nye aktivitetsplikten Røde Krs ønsker å presisere at en slik veileder kan være nyttig. Sm mtalt fra flere sklefrskere innen frafallsprblematikken (blant annet FAFO-rapprt 2010:03) trenger lærere en rutine fr hvrdan man raskt g effektivt kan følge pp mbbing.

4 En pedaggisk veileder kan være en slik viktig ressurs. Det er imidlertid avgjørende at veilederen er hensiktsmessig ppbygd g brukervennlig. Sm NOU en viser så er det snakk m et strt g bredt felt. Et så strt dkument er ikke nødvendigvis den mest brukervennlige frmen. Kapittel 15. Økt rettssikkerhet ved tydeliggjøring av pplæringslven i kapittel 9a. Krs på halsen er Røde Krs sitt lavterskel samtaletilbud fr barn g unge. Hver dag snakker frivillige i Krs på halsen med barn g ungdm sm kntakter ss annymt g frteller sine mbbehistrier. Mange vi snakker med frteller at de har sagt i fra m mbbingen på sklen, men at det er ingen sm handler eller gjør nk fr å stanse det. Sagt med stemmen til en jente sm har skrevet inn til vårt diskusjnsfrum: «Hei, jeg er en jente sm går i 7.klasse g sm begynner i 8. nå snart. Jeg har blitt mbba i snart syv år. Jeg har blitt kalt kjempe fæle ting. De første fem årene ble jeg mbbet fysisk gså, mbberne har tilgmed ødelagt tre mbiler så jeg har min fjerde nå. Fr ca. t måneder selvskada jeg. Det varte i ett par uker men jeg har slutta nå. Læreren min vet m dette men har gitt pp g freldrene mine trr at jeg ikke blir mbba lenger. Jeg gråter fte m kveldene g lurer på m det er vært å leve...» Denne histrien er ikke unik. Jevnlig dukker den samme prblemstillingen pp i samtaler med unge fra hele landet. Derfr støtter vi frslaget m en tydeliggjøring av pplæringslven kapittel 9a, slik at sklen g skleeier frstår hvilket ansvar de har når barn pplever mbbing på sklen. Vi er psitive til at sklen skal ha aktivitetsplikt med lvfestede krav til hvrdan sklen skal behandle krenkelser. Vår erfaring er at det med dagens situasjn er uklart fr sklen hva de plikter å gjøre når elever blir utsatt fr mbbing. En tydeliggjøring av kapittelet vil bedre barnas rettsikkerhet. Det vil gså skape trygghet fr sklen g skleeier, frdi de vet hva sm frventes av dem. Kapittel 16. Styrket håndheving av brudd på kapittel 9a. Mange av barna sm frivillige i Krs på halsen er i kntakt med føler avmakt frdi de pplever å ikke bli hørt når de melder i fra m mbbing. Nen frteller at sklen gjør lite eller ingenting, mens andre frteller at de ikke får være med å mene ne m hvrdan mbbesituasjnen skal takles. De fratas altså makt til å påvirke sitt psykssiale miljø. På bakgrunn av dette støtter Røde Krs frslaget m at Barnembudet skal bli første klageinstans fr barn dersm sklen ikke setter inn egnede g tilstrekke tiltak i mbbesaker. Barnembudet er en instans mange barn kjenner til g føler seg trygge på. Vi vil understreke at det er en frutsetning at klagerdningen blir et lavterskeltilbud på barns premisser fr at det skal fungere hensiktsmessig. Med en slik lavterskel klagerdning trr vi at mange barn g unge vil føle at de selv kan handle fr å få det bedre. Røde Krs mener gså at et slikt tiltak vil sikre lik klagebehandling i landet. Barnembudet vil gså kunne bli en instans med spisskmpetanse på feltet, til sammenlikning med Fylkesmannen sm har et større ansvarsfelt. At klagerdningen skal fungere frutsetter at mbudet blir tildelt nk midler fr å utøve ppgaven gdt nk. Vi støtter gså frslaget m at mbudet skal få myndighet til å sanksjnere mt skleeiere. Vi mener at å ilegge sanksjner vil legge tilstrekkelig press på skleeier til å handle, ne vi ser ikke er tilfelle i dag gjennm de histriene barna frteller ss.

5 Kapittel 18: Styrket samarbeid med andre et bedre støttesystem. - Det må bevilges 400 milliner krner i frie midler til kmmunene fr å styrke sklehelsetjenesten. Målet er at antall årsverk skal være i henhld til de veiledende nasjnale nrmene. Fltt at det fremmes frslag m å styrke sklehelsetjenesten. Røde Krs ønsker å påpeke at midlene bør være øremerkede fr å sikre at de i økt grad kmmer barn g unge til gde. Røde Krs Ungdms kampanje Press Pause har sm mål å få minst én helsesøster pr. 550 elever i ungdmssklen (støtter seg til Helsedirektratets minstenrm). Røde Krs ser gså gjerne en presisering av mer kunnskap m psykisk helse i sklehelsetjenesten, herunder psyklger inn i sklehelsetjenesten. Barn g unge må kunne be m hjelp uten å måtte kvalifisere fr tiltak i barne- g ungdmspsykiatrien. - Alle kmmuner bør utarbeide frebyggingstiltak g handlingsplaner mt krenkelser, mbbing, trakassering g diskriminering på alle arenaer der barn g unge er. Røde Krs støtter dette tiltaket. Her vil vi gjerne vise til Riksrevisjnens undersøking av barnefattigdm (Dkument 3:11 ( ). Riksrevisjnens gjennmgang viser at kmmuner sm har mtalt barnefattigdm i planverket sitt, har flere tiltak enn andre kmmuner. Dette trr vi har en verføringsverdi til planer mt mbbing, trakassering g diskriminering. - Frivillige rganisasjner må kunne dkumentere at de arbeider aktivt mt mbbing g ekskludering, fr å kunne mtta ffentlig støtte g finansiering. Fr at slike incentivstrukturer skal ha effekt må det være tydelig g enkelt. Røde Krs ønsker en presisering: Støtte g finansiering til hva? Gjelder dette støtte på generell basis (f.eks. fattigdmsmidler eller strbymidler), eller kun øremerkede midler til frebygging av mbbing.l.? Røde Krs anbefaler videre en mfrmulering av tiltaket til «Frivillige rganisasjner må kunne dkumentere at de jbber aktivt fr inkludering g vennskap, fr å kunne mtta ffentlig støtte g finansiering». Dette handler m begrepsbruk g det å vise hva vi vil ha. Her kan man gjerne bruke det inkluderingsbegrepet utvalget søker (sm skal gjelde alle). Sm en generell kmmentar til kapittel 18, g i lys av at frivillig sektr her anerkjennes sm en frlengelse av et psykssialt sklemiljø, vil Røde Krs gjerne påpeke at rganisasjnen savner et knkret tiltak hvr kmmuner ppfrdres til å samarbeide med frivilligheten i tråd med intensjnsavtale mellm Helsedirektratet ved avdeling Flkehelse g Frivillighet Nrge.

6 Kapittel 19. Å styrke kmpetansen. - Temaet psykisk helse g psykssiale risikfaktrer blir innarbeidet sm et emne med læringsutbyttebeskrivelser i alle lærerutdanningene. Røde Krs støtter dette tiltaket. Kun ved å heve kmpetansen til lærerne på dette feltet vil man kunne få et gdt utgangspunkt fr bedre psykssialt miljø i den enkelte klasse. Røde Krs savner et eget tiltak sm sier ne m et livsmestringsfag eller psykisk helsefag i sklen, fr eksempel på ungdmstrinnet. Dette fremmes stadig av barn g unge selv senest av «Skleprffene» på høringsknferansen til Djupedalsutvalget i Osl, april Her kan vi gså se fr ss innlemming av psykisk helse i eksisterende helsefag (gym, mat g helse, RLE). Røde Krs støtter ellers alle tiltak sm sier ne m etter- g videreutdanning fr lærere knyttet til et bedre psykssialt klassemiljø. Kapittel 20. Frskning. Røde Krs støtter økt frskning på feltet. Her ser vi gjerne en presisering av frskning på digital mbbing g mer øremerking av midler til dette. Kapittel 21. Inkluderende skle en ny statlig satsing Røde Krs støtter på generelt grunnlag en ny statlig satsing på Inkluderende skle. Røde Krs takker fr muligheten til å bli hørt g ønsker departementet lykke til med den videre behandlingen. Fr spørsmål ta kntakt med senirrådgiver Una Cecilie Aagesen i Nrges Røde Krs ved nasjnal avdeling fr msrgsfag (epst una.aagesen@redcrss.n g telefn ).