Endelig TILSYNSRAPPORT

Transkript

1 Tinn kmmune v/ rådmannenen Endelig TILSYNSRAPPORT Frvaltningskmpetanse avgjørelser m særskilt tilrettelegging Tinn kmmune 27. april

2 Innhldsfrtegnelse Sammendrag Innledning Om tilsynet med Tinn kmmune Fylkesmannen fører tilsyn med ffentlige skler Tema fr tilsynet Generelle saksbehandlingsregler fr enkeltvedtak Rettslige krav Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens knklusjn Enkeltvedtak m spesialundervisning Rettslige krav Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens knklusjn Enkeltvedtak m særskilt språkpplæring Rettslige krav Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens knklusjn Retting av lvbrudd

3 Sammendrag Tema g frmål Felles nasjnalt tilsyn handler m sklens arbeid med elevenes utbytte av pplæringen g består av tre mråder fr tilsyn: Sklens arbeid med elevenes utbytte av pplæringen, frvaltningskmpetanse g sklebasert vurdering. Temaet fr dette tilsynet er frvaltningskmpetanse. Gjennmføring Tilsyn med Tinn kmmune ble åpnet gjennm brev 7. januar 201. Veiledning g frmøte ble gjennmført 20. januar. Gjennmføringen av intervjuer ble avhldt 18.februar. Fylkesmannens vurderinger g knklusjner er basert på skriftlig dkumentasjn g pplysninger fra intervju. Funn Det er avdekket regelbrudd. Vi viser til kapittel 6, Frhåndsvarsel m retting av lvbrudd. Status på rapprten g veien videre Fylkesmannen gjennmførte et sluttmøte på Rjukan barneskle 13. april På dette møtet kunne Tinn kmmune uttale seg både m Fylkesmannens tlkning, det faktiske grunnlaget sm var lagt til grunn g våre vurderinger g knklusjner. På bakgrunn av tilbakemeldingene fra i møtet er det vår ppfatning at Tinn kmmune ikke ønsker å klage på det Fylkesmannen har kmmet frem til. Fristen fr skriftlig uttalelse var satt til 22. april. Vi har mttatt en rettelse fra rektr på Miland skle, sm legges til grunn i endelig rapprt. Vi har gså mttatt dkumentasjn fra Atrå barne- g ungdmsskle, sm tas med i denne rapprten. 3

4 1. Innledning Fylkesmannen åpnet tilsyn med frvaltningskmpetanse avgjørelser m særskilt tilrettelegging i Tinn kmmune. Det ble innhentet enkeltvedtak m spesialundervisning g særskilt språkpplæring fra Rjukan barneskle, sm gså har fylt ut g sendt inn egenvurderingsskjema. I tillegg ble det bedt m enkeltvedtak m spesialundervisning fra andre skler i kmmunen: Atrå, Hvin, Miland g Rjukan ungdmsskle. Det er kmmunen sm har det verrdnede ansvaret fr at kravene i pplæringslven blir verhldt, jf. pplæringslven første ledd. Kmmunen er derfr adressat fr denne freløpige tilsynsrapprten. 2. Om tilsynet med Tinn kmmune 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med ffentlige skler Fylkesmannen fører tilsyn med ffentlige skler jf. pplæringslven 14-1 første ledd, jf. kmmunelven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på pplæringsmrådet er lvlighetstilsyn jf. kmmunelven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med ffentlige skler er myndighetsutøvelse g skjer i samsvar med frvaltningsrettens regler fr dette. I de tilfeller Fylkesmannen knkluderer med at et rettslig krav ikke er ppfylt, betegnes dette sm lvbrudd, uavhengig av m det er pplæringslven eller frskrifter fastsatt i medhld av denne, sm er brutt. 2.2 Tema fr tilsynet Temaet fr tilsynet er sklens frvaltningskmpetanse i avgjørelser m særskilt tilrettelegging av pplæringen. Særskilt tilrettelegging fr elever innebærer avvik fra rdinært pplæringstilbud g er enkeltvedtak etter lven. Hvedpunkter i tilsynet er: - Generelle saksbehandlingsregler fr enkeltvedtak - Enkeltvedtak m spesialundervisning - Enkeltvedtak m særskilt språkpplæring Enkeltvedtak m tegnspråkpplæring g punktskriftpplæring har vi ikke sett på i dette tilsynet, ettersm det ikke er nen elever sm har dette på tilsynstidspunktet. Det verrdnede frmålet med det nasjnale tilsynet er å bidra til at elever får et gdt utbytte av pplæringen. Fr å sikre at dette gjelder fr alle elever, er elever med behv fr særskilt tilrettelegging gitt egne rettigheter i pplæringslven. Tilsynet skal bidra til at kmmunen sm skleeier sørger fr at sklen sikrer elevens rettssikkerhet gjennm å invlvere elever g freldre i vurderingene før sklen tar avgjørelser m avvik fra rdinært pplæringstilbud følger reglene fr innhld i enkeltvedtak sørger fr å vurdere g kartlegge elevens behv på en faglig frsvarlig måte 4

5 fatter vedtak sm gir gde føringer fr å tilrettelegge innhldet i pplæringen Manglende frvaltningskmpetanse i avgjørelser m særskilt tilrettelegging av pplæringen kan medføre at elevene ikke får ivaretatt sine rettigheter. Det kan gså medføre at avgjørelsene ikke gir gde faglige føringer fr innhldet i pplæringen. Elevene står da i fare fr å få en pplæring sm ikke gir et frsvarlig utbytte. Det er bare utvalgte deler av saksbehandlingsreglene fr enkeltvedtak sm kntrlleres i tilsynet. Opplæringslven g frskrift til lven har gså krav sm gjelder spesialundervisning, punktskriftpplæring g særskilt språkpplæring sm ikke er inkludert i dette tilsynet. 3. Generelle saksbehandlingsregler fr enkeltvedtak 3.1 Rettslige krav: Nedenfr har vi ppgitt de rettslige kravene sm gjelder generelt fr saksbehandling av enkeltvedtak. Vi viser gså til hvilke bestemmelser i pplæringslven g/eller frvaltningslven kravene er knyttet til. Elever g freldre skal varsles før det fattes enkeltvedtak m avvik fra rdinært pplæringstilbud. Dersm freldre eller elever ikke allerede har uttalt seg i saken, skal de varsles før sklen gjør et vedtak. De skal ha anledning til å uttale seg innen en nærmere angitt frist, jf. frvaltningslven 16. Sklen skal gi frhåndsvarslet skriftlig. Varslet til freldre gjelder fr elever under 18 år. Når eleven er ver 15 år, skal sklen varsle eleven selv m eleven er representert av freldre. Sklen kan la være å varsle dersm eleven eller freldre har - søkt eller bedt m vedtaket - hatt anledning til å gi sine synspunkter i saken - fått kjennskap på annen måte til at sklen skal gjøre et vedtak g har hatt rimelig tid til å uttale seg Frhåndsvarslet skal gjøre rede fr hva saken gjelder, g gi pplysninger m hvilke bestemmelser vedtaket bygger på, g hvilke frhld rundt elevens sklesituasjn sm er grunnlaget fr vedtaket. Frhåndsvarslet skal innehlde det sm er nødvendig fr at elever g freldre kan ivareta sine interesser på en frsvarlig måte, jf. frvaltningslven 16. Varslet må derfr innehlde de faktiske frhldene: Hva det varslende vedtaket vil innebære fr eleven, hvilke type avvik fra rdinær pplæring det dreier seg m g hvilke frhld sm er grunnlaget fr vedtaket. Enkeltvedtaket skal innehlde begrunnelse fr vedtaket med henvisning til hjemmelen, faktiske frhld sm er lagt til grunn, g hvilke hensyn sm er vektlagt. Eleven eller freldrene har rett til å klage på enkeltvedtaket. Fr å gi eleven eller freldrene en reell mulighet til å argumentere fr sitt syn, må vedtaket være skriftlig g begrunnet, jf. frvaltningslven 24 g 27. Begrunnelsen skal vise til de regler g 5

6 faktiske frhld vedtaket bygger på, g hvilke hensyn sklen har lagt mest vekt på, jf. frvaltningslven 25. Sklen trenger ikke å begrunne vedtaket dersm vedtaket innvilger en søknad, g sklen ikke har grunn til å tr at elevene g freldrene vil være misfrnøyd med vedtaket. Enkeltvedtaket skal innehlde infrmasjn m klageadgang, klagefrist, klageinstans g fremgangsmåte ved klage. Det er et krav at brevet med enkeltvedtaket skal pplyse m de frmelle frhld sm gjelder dersm eleven eller freldrene vil klage, jf. frvaltningslven 27. Nærmere regler fr saksbehandling ved klage går frem av frvaltningslven Sklen må pplyse m at klagefristen er tre uker fra eleven eller freldrene fikk vedtaket, at klagen skal sendes til sklen, g hvem sm er klageinstans. Klageinstans ved de ulike aktuelle typer enkeltvedtak går frem av pplæringslven Enkeltvedtaket skal innehlde infrmasjn m retten til å se sakens dkumenter. Freldrene g elevene har rett til å gjøre seg kjent med dkumentene sm inngår i saken, jf. frvaltningslven 27. Brevet m enkeltvedtaket skal infrmere m denne retten. I nen tilfeller har sklen grunn til å gjøre unntak fra innsynsretten. Nærmere m innsynsretten g unntak fra innsyn går frem av frvaltningslven 18 g Fylkesmannens funn g vurderinger: Elever g freldre skal varsles før det fattes enkeltvedtak m avvik fra rdinært pplæringstilbud. Frmålet med frhåndsvarselet er å sikre at saken er så gdt pplyst sm mulig før sklen fatter vedtak, g ivareta elevenes g fresattes rettsikkerhet g anledning til å uttale seg m frhld sm angår dem. Ledelsen viser i egenvurderingsskjemaet til at det alltid er en dialg med freldrene før vedtak blir gjrt. Fylkesmannen har i dette tilsynet sett t typer enkeltvedtak: vedtak m spesialundervisning g vedtak m særskilt språkpplæring. Når det gjelder spesialundervisning blir fresatte innkalt til et frmøte. Det er valgt en fremgangsmøte der freldre søker m spesialundervisning, g sklen hjelper til med å utfrme søknaden. Det er denne søknaden sm gjennmgås på frmøtet med freldrene. Selv m det frmelt sett ikke er nødvendig at freldre søker m spesialundervisning på denne måten, så sikrer praksisen en dialg med freldrene. Før vedtak m særskilt språkpplæring fattes har kmmunen en praksis der samtykke innhentes før det fattes vedtak m særskilt språkpplæring. På den måten får freldre/fresatte en mulighet til å uttale seg. Det pplyses i intervju at det alltid sørges fr at tlk er med på samtalen der samtykke innhentes. Frhåndsvarslet skal gjøre rede fr hva saken gjelder, g gi pplysninger m hvilke bestemmelser vedtaket bygger på, g hvilke frhld rundt elevens sklesituasjn sm er grunnlaget fr vedtaket. I innkallingen til møtet der søknaden m spesialundervisning gjennmgås med freldrene står det at spesialpedaggisk krdinatr ved sklen nå har 6

7 skrevet en søknad på vegne av freldre g etter anbefaling fra PPT, g at søknaden mhandler e-timer. Det vises ikke til hvilke frhld sm ligger til grunn fr denne vurderingen, g det vises heller ikke til hvilke bestemmelser det varslede vedtaket bygger på. Under intervju pplyses det at dette vil være infrmasjn sm fremkmmer i samtalen med freldrene på møtet. Fylkesmannen vurderer det sm tilstrekkelig at pplysningene sm varselet skal innehlde, fremkmmer i møtet med freldre/fresatte. Hensikten med varselet er å gi freldre innsikt i saken g mulighet til å uttale seg, g det får de på dette møtet. I skjemaet m samtykke til særskilt språkpplæring pplyses det m at eleven på bakgrunn av kartlegging har et behv fr særskilt språkpplæring, g det henvises til pplæringslven 2-8. Det er imidlertid ikke gjrt rede fr innhldet i lvbestemmelsen, g det er heller ikke sagt ne ytterligere m hvilke tester/resultater sm ligger til grunn fr vurderingen. Det vises til at dette er pplysninger sm gjennmgås muntlig med freldre/fresatte på møtet der samtykket gis, g at det alltid er tlk til stede dersm det er behv. Vi finner at denne praksisen sikrer at freldre får pplysninger m saken, g gis anledning til å uttale seg. Enkeltvedtaket skal innehlde begrunnelse fr vedtaket med henvisning til hjemmelen, faktiske frhld sm er lagt til grunn, g hvilke hensyn sm er vektlagt. Fylkesmannen har mttatt kpi av i alt åtte enkeltvedtak fra Rjukan barneskle, der seks mhandler spesialundervisning. Vi ba gså m å få tilsendt vedtak m spesialundervisning fra Atrå, Hvin, Miland g Rjukan ungdmsskle. Både Atrå g Hvin har sendt elevsaker, der vedtakene er fattet i en annen kmmune. Vedtakene m spesialundervisning fra Rjukan barneskle: Vedtakene er gjennmgående krte. I alle vedtakene er det vist til hjemmelen fr vedtaket, 5-1, men det gjøres ikke rede fr hva bestemmelsen innehlder. Vedtakene gjør i en tekstdel krt rede fr hvrfr eleven trenger spesialundervisning. Vedtakene har alle et avsnitt der det står: Tinn kmmune har lagt følgende prinsipper til grunn fr enkeltvedtaket: Opplæringslven 5-1 m «rett til spesialundervisning», prinsippet m tilpasset undervisning, en helhetsvurdering med utgangspunkt i alle registrerte behv, sklen sine styrkingsressurser, sakkyndig vurdering fra PPT, individuell pplæringsplan fr eleven g spesialpedaggiske rapprter. Vedtakene sier i liten grad hvilke hensyn sm sklen har lagt vekt på, når avgjørelsen m spesialundervisning er blitt tatt. Vedtak fra Rjukan ungdmsskle: Vedtaket på Rjukan ungdmsskle ligner i str grad vedtakene fra Rjukan barneskle, g det ser ut sm m samme mal er brukt. Vedtaket viser til 5-1 sm hjemmel, men gjør ikke rede fr hva bestemmelsen sier. Også her brukes den samme generelle listen ver hva sm er lagt til grunn fr enkeltvedtaket. Den individuelle tekstdelen er større, g refererer både til søknaden m spesialundervisning g hva sm står der, g krt hva sakkyndig vurdering fra PPT sier. Fruten å referere til søknad g hva sakkyndig vurdering sier, finner man i liten grad hvilke knkrete vurderinger rektr har gjrt, g hva sm er vektlagt, når avgjørelsen er tatt. Dersm det er vurderingene i sakkyndig vurdering sm i sin helhet er lagt til grunn fr avgjørelsen, bør det kmme klart frem. 7

8 Vedtak fra Miland barneskle: Vedtaket fra Miland barneskle viser til samme hjemmel sm de andre, 5-1. Heller ikke her sies det hva sm står i bestemmelsen. Dette vedtaket skiller seg fra de andre vi har mttatt, ved at det under tittelen «Vedtaket bygger på», vises knkret til hvilke sakkyndige vurderinger g hvilke tester g bservasjner sm er lagt til grunn fr avgjørelsen. I tillegg er det en tekstdel med histrikken til eleven. I vedtaket står det et punkt sm heter «begrunnelse», men under dette punktet gjøres det rede fr vanskene til elevene, ikke den knkrete begrunnelsen fra rektr m hvrfr eleven har behv fr spesialundervisning, hvrfr sklen har valgt akkurat dette mfanget g denne rganiseringen g hvilke hensyn det er lagt vekt på. Dersm begrunnelsen bygger på det sm står i sakkyndig vurdering, må dette sies tydelig slik at sakkyndig vurdering fremstår sm en del av enkeltvedtaket. På samme måte sm de andre vedtakene fra andre skler, så er begrunnelsene knappe i frhld til å vise hvilke knkrete hensyn sm er vektlagt i akkurat denne saken. I vedtaket står følgende setning til slutt «Vedtaket er i tråd med søknaden». Vi frstår det slik at det siktes til den såkalte søknaden fra freldrene, sm er utarbeidet på sklen g der freldrene gir tillatelse til at det fretas en sakkyndig utredning. Fylkesmannen minner m at det er den sakkyndige vurderingen jfr. pplæringslven 5-3 sm skal freligge før det fattes vedtak m spesialundervisning, g sm vedtaket skal bygge på. Dersm vedtaket fra kmmunen avviker fra sakkyndig vurdering, må dette begrunnes særskilt, jfr. ppll 5-3 siste ledd. Det blir derfr frvirrende at man i vedtaket viser til at vedtaket m spesialundervisning er i tråd med søknaden. Vedtak fra Hvin skle: Vedtaket viser til hjemmelen fr spesialundervisning, men sier ikke ne m innhldet i bestemmelsen eller kriteriene fr hva sm skal til fr at spesialundervisning er en rettighet. Det vises til sakkyndig vurdering fr hvilke tester g resultater sm ligger til grunn. Dersm begrunnelsen fr avgjørelsen i enkeltvedtaket er den samme sm i sakkyndig vurdering, bør det kmme klart frem enten ved gjengivelse eller ved at det står at sakkyndig vurdering er en del av enkeltvedtaket. Det står at «IOP blir nå utarbeidet, i samsvar med sakkyndig vurdering datert», men det viktige er å få frem at vedtaket tar pp i seg sakkyndig vurdering, g at IOP deretter utledes av enkeltvedtaket. Det kmmer heller ikke frem i enkeltvedtaket hvilke hensyn rektr har lagt vekt på, i avgjørelsen m at eleven trenger spesialundervisning. Vedtak fra Atrå barne- g ungdmsskle: Vedtaket viser til hjemmel fr spesialundervisning, men sier ingen ting m innhldet i bestemmelsen. Vedtaket er helt generelt utfrmet, g sier ikke ne m de faktiske frhldende fr dette barnet g hvilke hensyn rektr har lagt vekt på. Ny mal: Under tilsynet mttk Fylkesmannen en kpi av en ny kmmunal mal fr spesialundervisning. Denne malen tar pp i seg punktene m hjemmel, begrunnelse g hvilke hvedhensyn sm har vært avgjørende. 8

9 På bakgrunn av de innsendte vedtakene ser vi at avgjørelsene alltid er hjemlet i pplæringslven 5-1, sm er den bestemmelsen sm gir eleven rett til spesialundervisning. Malen sm vi fikk under tilsynet har med seg rdlyden i denne bestemmelsen, mens ingen av vedtakene har det. Det er ikke et abslutt krav m at rdlyden i bestemmelsen skal være med i vedtaket, dette er kun et krav når det er nødvendig fr å sette parten i stand til å frstå vedtaket. Med unntak av vedtaket fra Atrå, ser vi at samtlige vedtak begrunnes, på den måten at det gjøres rede fr elevens histrikk, g hvilke fakta sm avgjørelsen bygger på. Det sm gjennmgående er vanskelig å se er hvilke knkrete hensyn sm rektrene har lagt vekt på, når de har tatt avgjørelsen. Vedtakene m særskilt språkpplæring: Vedtakene innehlder hjemmel fr vedtaket, g mtaler gså hva særskilt språkpplæring innebærer under tittelen «rettslig grunnlag». Vedtakene sier lite m hvilke faktiske frhld sm er lagt til grunn, g hvilke hensyn sm er vektlagt. Det står en standardisert setning m at «sklen har på bakgrunn av kartlegging av nrskkunnskapene til (elevens navn) knkludert med at eleven har rett til særskilt språkpplæring. Dette er ikke tilstrekkelig. Vedtaket må minimum vise til hvilke tester sm er gjennmført g krt hvrfr man på bakgrunn av disse vurderer at eleven må ha særskilt språkpplæring. I vedtaket må det gså begrunnes hvrfr man velger den innretningen på særskilt språkpplæring sm man gjør. Enkeltvedtaket skal innehlde infrmasjn m klageadgang, klagefrist, klageinstans g fremgangsmåte ved klage. Alle enkeltvedtakene innehlder et standardisert avsnitt med infrmasjn m klageadgang, klagefrist, klageinstans g fremgangsmåten ved klage. Enkeltvedtaket skal innehlde infrmasjn m retten til å se sakens dkumenter. Vedtaket fra Hvin skle g barnehage (sm er fra 2016) er det eneste av de innhentede vedtakene m spesialundervisning sm innehlder retten til å se sakens dkumenter. Vedtakene m særskilt språkpplæring innehlder en passus m at «bestemmelsene fr å se dkumenter i saken finner du i frvaltningslven 18 g 19.» Viktig at man sier hva sm står i disse bestemmelsene, ikke bare henviser til dem. 3.3 Fylkesmannens knklusjn: Elever g freldre varsles før det fattes enkeltvedtak m avvik fra rdinært pplæringstilbud. Frhåndsvarslene gjør rede fr hva saken gjelder, hvilke bestemmelser vedtaket bygger på, g hvilke frhld rundt elevens sklesituasjn sm utgjør grunnlaget fr vedtaket. Enkeltvedtakene m spesialundervisning innehlder henvisning til hjemmelen g hvilke faktiske frhld sm er lagt til grunn. Det vises i liten grad til hvilke hensyn sm er vektlagt. Enkeltvedtakene m særskilt språkpplæring innehlder hjemmelen fr vedtaket, g hva bestemmelsen innebærer men i liten grad hvilke faktiske frhld sm er lagt til grunn, g hvilke hensyn sm er vektlagt. 9

10 Enkeltvedtakene innehlder infrmasjn m klageadgang, klagefrist, klageinstans g fremgangsmåte ved klage. De fleste enkeltvedtakene har ikke infrmasjn m retten til å se sakens dkumenter 4. Enkeltvedtak m spesialundervisning 4.1 Rettslige krav: Nedenfr har vi ppgitt de rettslige kravene i tilsynet sm gjelder fr enkeltvedtak m spesialundervisning. Vi viser gså til hvilke bestemmelser i pplæringslven g/eller frvaltningslven kravene er knyttet til. Kravene kmmer i tillegg til de generelle saksbehandlingsreglene sm er mtalt ver i kapittel 3. Freldre / elever ver 15 år skal gi samtykke før det settes i gang utredning av behvet fr spesialundervisning. Sklen må hente inn samtykke fra freldrene til elever under 15 år, før PPT fretar sakkyndig vurdering av behvet fr spesialundervisning, jf. pplæringslven 5-4. Elever sm har fylt 15 år, skal selv gi samtykke i saker m spesialundervisning g m at freldre skal rienteres (frutsatt at de er samtykkekmpetente). Dersm freldrene/eleven selv har bedt m spesialundervisning, ligger samtykket implisitt i søknaden. Freldrene/eleven skal ha mulighet til å uttale seg m innhldet i en sakkyndig vurdering før enkeltvedtaket fattes. Freldrene har rett til å gjøre seg kjent med innhldet i den sakkyndige vurderingen g til å uttale seg før sklen fatter et enkeltvedtak, jf. pplæringslven 5-4. Sklen kan gi begrensinger i denne retten, jf. frvaltningslven 19 g reglene m taushetsplikt. Sklen g PPT har ansvar fr at samarbeidet med eleven g freldrene blir ivaretatt på en gd måte på de ulike trinnene i prsessen. Freldrene må få se den sakkyndige vurderingen g få rimelig tid til å uttale seg m innhldet. Elever sm etter sakkyndig vurdering har behv fr spesialundervisning, skal ha et enkeltvedtak. Etter den sakkyndige vurderingen må sklen fatte et vedtak. Dette gjelder både dersm sklen innvilger spesialundervisning g dersm sklen ikke innvilger dette. Kravet m enkeltvedtak gjelder både når PPT anbefalte spesialundervisning g når de ikke anbefalte dette. En avgjørelse m spesialundervisning gjelder rettigheter fr en bestemt persn g er derfr et enkeltvedtak, jf. frvaltningslven 2 g kapittel IV g V. Avvik fra en sakkyndig vurdering skal begrunnes i enkeltvedtaket. Dersm sklens vedtak avviker fra den sakkyndige vurderingen, må sklen begrunne dette. Begrunnelsen skal vise hvrfr eleven likevel får et pplæringstilbud sm ppfyller elevens rett til spesialundervisning, jf. pplæringslven 5-3. Sklen må få klart frem hva avviket består i, g hva pplæringstilbudet innebærer fr eleven. Begrunnelsen må være slik at freldrene frstår hvilke vurderinger sm ligger til grunn fr at sklen ikke følger tilrådningen i den sakkyndige vurderingen. 10

11 Enkeltvedtaket skal innehlde pplysninger m hvilke mfang, innhld g rganisering spesialundervisningen skal ha, g kmpetansekrav fr de sm skal gjennmføre pplæringen. Den sakkyndige vurderingen skal ta stilling til hva sm gir et frsvarlig pplæringstilbud, ta stilling til innhldet i pplæringen g gjøre rede fr andre særlige frhld sm er viktig fr pplæringen, jf. pplæringslven 5-3. Sklens vedtak m spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen. Enkeltvedtaket må vise antall timer med spesialundervisning, hvilke fag g mråder spesialundervisningen skal dekke, m det skal være avvik fra LK06, hvrdan undervisningen skal rganiseres, g hvilken kmpetanse persnalet skal ha. 4.2 Fylkesmannens funn g vurderinger: Det er innhentet enkeltvedtak m spesialundervisning fra alle sklene i Tinn. Det er imidlertid bare lærere g ledelse ved Rjukan barneskle sm har fylt ut egenvurderingsskjemaet g svart på alle spørsmålene. Det er altså kun enkeltvedtakenes innhld sm sådan, sm har blitt vurdert fr alle sklene. Freldre skal gi samtykke før det settes i gang utredning av behvet fr spesialundervisning. Opplæringslven 5-4 andre ledd innehlder krav til t samtykker fra fresatte. Det skal samtykkes både før det blir gjrt sakkyndig vurdering, g før det blir fattet vedtak. Før PPT setter i gang arbeidet med en sakkyndig vurdering, må sklen sørge fr at det freligger et samtykke fra fresatte. Dersm eleven eller fresatte selv har bedt m spesialundervisning, trenger de ikke gi samtykke til en sakkyndig vurdering. Samtykket vil da ligge implisitt i søknaden. Rjukan barneskle har en samtykkeerklæring, der det gis tillatelse til at eleven testes g kartlegges. Det blir gså gitt samtykke til vedtak, ved sklens praksis med å la freldre i samarbeid med sklen, «søke» spesialundervisning. Freldrene/eleven skal ha mulighet til å uttale seg m innhldet i en sakkyndig vurdering før enkeltvedtaket fattes. Tilbudet m spesialundervisning skal, så langt det er mulig, utfrmes i samarbeid med fresatte g eleven, g det skal legges str vekt på deres syn. Sklen må derfr sørge fr å ha en rutine sm sikrer at fresatte gis mulighet til å uttale seg til PPT m innhldet i den sakkyndige vurderingen. I dette ligger at eleven /fresatte må få kpi av vurderingen g rimelig tid til å uttale seg m innhldet. PPT har gjennmgang med freldrene før enkeltvedtak fattes. 11

12 Elever sm etter sakkyndig vurdering har behv fr spesialundervisning, skal ha et enkeltvedtak. Gjennm Fylkesmannens tilsyn er det ikke avdekket eksempler på elever sm har behv fr spesialundervisning g sm ikke har fått enkeltvedtak. Det er imidlertid avdekket eksempler på elever der det går ufrhldsmessig lang tid fra enkeltvedtaket er fattet, g frem til IOP freligger. Vi viser til rapprten vedrørende elevenes utbytte av pplæringen. Det skal gså gjøres vedtak dersm sakkyndig vurdering knkluderer med at det ikke freligger behv fr spesialundervisning. Fylkesmannen har i frkant av tilsynet ikke fått tilsendt enkeltvedtak med avslag m spesialundervisning. I elev-saken m spesialundervisning vi fikk tilsendt fra Miland skle, står det at eleven har vært henvist til PPT tidligere på grunn av mulige språkvansker, men at sakkyndig vurdering knkluderte med ikke rett på spesialpedaggisk hjelp. Dette var i barnehagen. Vi ba m å få tilsendt vedtaket med dette avslaget. I en mail fra kmmunalsjef står det at «Det ser ikke ut sm det er fattet et vedtak m at barnet ikke har rett til spesialpedaggisk hjelp». Knklusjnen i den sakkyndige vurderingen var at barnet ikke hadde behv fr spesialpedaggisk hjelp etter 5-7. Vi vil understreke at uavhengig av knklusjnen i den sakkyndige vurderingen, skulle den endelige avgjørelsen vært fattet sm et enkeltvedtak, med begrunnelse g klagerett fr de fresatte. Avvik fra en sakkyndig vurdering skal begrunnes i enkeltvedtaket. Sklen pplyser at det ikke har vært aktuelt å gjøre avvik fra sakkyndig vurdering i enkeltvedtakene. Vedtakene fra Miland g Rjukan ungdmsskle er gså i tråd med de sakkyndige vurderingene. Fylkesmannen har derfr ikke vurdert m avvik fra sakkyndig vurdering begrunnes særskilt i vedtakene. Enkeltvedtaket skal innehlde pplysninger m hvilke mfang, innhld g rganisering spesialundervisningen skal ha, g kmpetansekrav fr de sm skal gjennmføre pplæringen. Rjukan barneskle: Alle enkeltvedtakene Fylkesmannen har gjennmgått innehlder pplysninger m innhld g mfang av spesialundervisning. I fem av de seks vedtakene er det ikke angitt tydelig m eleven skal ha avvik fra LK06 eller ikke. I alle vedtakene er det angitt kmpetansekrav til de sm skal gjennmføre pplæringen. Rjukan ungdmsskle: I dette vedtaket kmmer innhld g mfang klart frem. Kmpetansekrav på de sm skal gjennmføre undervisningen er angitt. Dette er en elev sm har flere avvik fra kmpetansemålene, g vedtaket er tydelig på hvilke fag det er avvik i, g hva slags mål eleven skal ha i stedet. Miland skle: I dette vedtaket pplyses det m innhld g rganisering. Under punktet «rganisering» vises det til at kntaktlærer er spesialpedagg g skal ha eleven tre undervisningstimer alene g t timer i liten gruppe. Eleven har ikke avvik fra LK06, ne sm er tydelig angitt. Hvin skle: Vedtaket innehlder mfanget av spesialundervisningen, angitt i timer. Det står gså hvilke fag det skal gis spesialundervisning i. I vedtaket står det «det blir lagt særlig vekt på å differensiere, tilpasse g spesifisere kmpetansemål fr.. i IOP». Det 12

13 er uklart fr Fylkesmannen m det innebærer at det skal være avvik fra LK06 eller ikke. Det står ingen ting m kmpetansekrav fr de sm skal gjennmføre pplæringen. Atrå barne- g ungdmsskle: Vedtaket innehlder mfang angitt i timer, at undervisningen skal rganiseres i klassen g liten gruppe, g at pplæringen skal utføres av en pedagg. Det er ikke mulig å se av vedtaket m eleven skal ha avvik fra LK06. I vedtaket står det at «knkrete tiltak blir beskrevet i IOP». Det er viktig at avgjørelsen ligger på vedtaksnivå, g ikke på nivået sm skal utarbeide IOP. IOP bygger på det sm avgjøres i vedtaket. Viser til «Endelig rapprt m elevens utbytte av pplæringen», der dette er tilsynstema. 4.3 Fylkesmannens knklusjn: Freldrene gir samtykke før det settes i gang utredning av behvet fr spesialundervisning. Freldrene/eleven har mulighet til å uttale seg m innhldet i en sakkyndig vurdering før enkeltvedtaket fattes. Elever sm etter sakkyndig vurdering har behv fr spesialundervisning, får enkeltvedtak. Enkeltvedtakene innehlder pplysninger m mfang, innhld g rganisering av spesialundervisningen. Ikke alle vedtak er tydelige på m eleven har avvik fra LK06. Med ett unntak, er det i vedtakene angitt kmpetansekrav fr de sm skal gjennmføre pplæringen. 5. Enkeltvedtak m særskilt språkpplæring 5.1 Rettslige krav: Nedenfr har vi ppgitt de rettslige kravene i tilsynet sm gjelder fr enkeltvedtak m særskilt språkpplæring. Vi viser gså til hvilke bestemmelser i pplæringslven g/eller frvaltningslven disse kravene er knyttet til. Kravene kmmer i tillegg til de generelle saksbehandlingsreglene sm er mtalt ver i kapittel 3. Elever sm har rett til særskilt språkpplæring, skal ha et enkeltvedtak. Elever med annet mrsmål enn nrsk g samisk har rett til særskilt nrskpplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i nrsk til å følge rdinær pplæring i sklen, jf. pplæringslven 2-8. Om nødvendig har elevene gså rett til mrsmålspplæring, tspråklig fagpplæring eller begge deler. Sklen må sørge fr å kartlegge nrskferdigheter før sklen vedtar særskilt språkpplæring. En avgjørelse m særskilt språkpplæring gjelder rettigheter fr en bestemt persn g er derfr et enkeltvedtak, jf. frvaltningslven 2 g kapittel IV g V. 13

14 Enkeltvedtaket skal innehlde pplysninger m mfanget av pplæringen, hvilke læreplaner eleven skal følge, rganiseringen av pplæringen g kmpetansekrav fr de sm skal gjennmføre pplæringen. Eleven skal kartlegges før vedtak m særskilt språkpplæring, jf. pplæringslven 2-8. Kartleggingen vil danne grunnlag fr å vurdere behvet fr språkpplæring g fr å kunne ta stilling til mfanget (antall timer g varighet), fr kbling mt rdinær pplæring g eventuelt behvet fr tspråklig pplæring i fag eller mrsmålspplæring. Skleeier må gså ta stilling til hvilken læreplan eleven skal benytte: læreplan i grunnleggende nrsk fr språklige minriteter, eller rdinær læreplan i nrsk. Sklen skal bruke en egen læreplan fr mrsmålspplæring fr elever sm får slik pplæring. Organiseringen må gå klart frem av vedtaket. Kmmunen kan rganisere tilbudet m særskilt språkpplæring i egne grupper fr nyankmne elever i inntil t år, jf. pplæringslven 2-8. Vedtak kan bare gjøres fr ett år m gangen. Det er en frutsetning at sklen vurderer at egne grupper er det beste fr eleven. Denne vurderingen må kmme frem av vedtaket. I vedtaket kan sklen gså gjøre avvik fra læreplanverket. På bakgrunn av mfang, valg av læreplan g rganisering må sklen i vedtaket ta stilling til hvilken kmpetanse sm kreves av persnalet fr å gjennmføre pplæringen. Det skal fattes enkeltvedtak m pphør av særskilt språkpplæring når eleven verføres til den rdinære pplæringen. Sklen må kartlegge elever sm får særskilt språkpplæring, underveis i pplæringen, jf. pplæringslven 2-8. Dette fr å vurdere m elevene har tilstrekkelige ferdigheter i nrsk til å følge rdinær pplæring på sklen. Før sklen verfører eleven til å følge rdinær pplæring, må sklen fatte et enkeltvedtak m pphør av særskilt språkpplæring. Dette gjelder rettigheter fr en bestemt persn g er derfr et enkeltvedtak, jf. frvaltningslven 2 g kapittel IV g V. 5.2 Fylkesmannens funn g vurderinger: Elever sm har rett til særskilt språkpplæring, skal ha et enkeltvedtak. På bakgrunn av innsendt materiale finner vi det sannsynliggjrt at Rjukan barneskle fatter vedtak fr elever sm har rett til særskilt språkpplæring. Enkeltvedtaket skal innehlde pplysninger m mfanget av pplæringen, hvilke læreplaner eleven skal følge, rganiseringen av pplæringen g kmpetansekrav fr de sm skal gjennmføre pplæringen. Vedtakene innehlder pplysninger m mfanget av pplæringen gjennm antall årstimer. Utgangspunktet fr vedtakene er sklens kartlegging av elevens kunnskaper i nrsk. Vedtakene angir hvilken læreplan elevene skal følge. Det er gså angitt kmpetansekrav til de sm skal gjennmføre pplæringen. I de vedtakene Fylkesmannen har fått tilsendt står at det er til det beste fr eleven at pplæringen fregår i et særskilt pplæringstilbud fr nyankmne elever, g at 14

15 pplæringen vil bli gitt i egen velkmstklasse. Det står gså angitt hvr mange timer særskilt nrskpplæring eleven skal ha til sammen, g hvr mange timer pplæring i velkmstklassen med tspråklig assistent. De t innsendte vedtakene har strt sett samme rdlyd der det beskrives hvr mange timer eleven skal ha i velkmstklasse, g hvr mange timer eleven skal ha i særskilt nrskpplæring. Det skal fattes enkeltvedtak m pphør av særskilt språkpplæring når eleven verføres til den rdinære pplæringen. Sklen pplyser at det ikke er fattet enkeltvedtak m pphør av særskilt språkpplæring. Vedtakene er fattet fr ett år m gangen. Sklen har en mal m pphør av særskilt språkpplæring, sm tilfredsstiller kravene til enkeltvedtak. 5.3 Fylkesmannens knklusjn: Elever sm har rett til særskilt språkpplæring, får enkeltvedtak. Enkeltvedtakene innehlder pplysninger m mfanget av pplæringen, hvilke læreplaner eleven skal følge, rganiseringen av pplæringen g kmpetansekrav fr de sm skal gjennmføre pplæringen. 6. Retting av lvbrudd Dersm lvbrudd ikke rettes innen fristen i endelig tilsynsrapprt, vil Fylkesmannen vedta pålegg m retting. Viser til kmmunelven 60 d, sm sier at før pålegg benyttes, skal kmmunen gis en rimelig frist til å rette frhldet. Fr at tilsynet skal lukkes må Tinn kmmune gi en frklaring m hvrdan lvbruddene er tenkt rettet, samt dkumentasjn sm viser dette innen 20.august. Vi ber m å få tilsendt nye vedtak m spesialundervisning g særskilt språkpplæring, sm viser endringene. Dersm ne er uklart, er det bare å ta kntakt. 15

16 Følgende pålegg kan bli vedtatt: Generelle saksbehandlingsregler fr enkeltvedtak 1. Tinn kmmune må sørge fr at saksbehandlingen ppfyller frvaltningslvens krav til enkeltvedtak, jf. frvaltningslven 25 g 27. Kmmunen må i denne frbindelse se til at: a. Enkeltvedtakene innehlder en begrunnelse sm viser til - faktiske frhld sm er lagt til grunn - hvilke hensyn sm er vektlagt b. infrmasjn m retten til å se sakens dkumenter. Enkeltvedtak m spesialundervisning 2. Tinn kmmune må sørge fr at vedtak m spesialundervisning ppfyller kravene i pplæringslven 5-3. Tinn kmmune må i denne frbindelse se til at Enkeltvedtakene innehlder pplysninger m: - Eventuelle avvik fra LK06 i spesialundervisningen - kmpetansekrav fr de sm skal gjennmføre spesialundervisningen Skien, 27. april 2016 Berit Aarnes Berit Men Helga Lilleland Kmmunen har rett til innsyn i sakens dkumenter, jf. frvaltningslven 18 16