Plan for å sikre trygghet, trivsel og et godt læringsmiljø for alle

Transkript

1 Plan for å sikre trygghet, trivsel og et godt læringsmiljø for alle 1. Forankring 2. Forebygging 3. Rutiner ved mobbing/mistrivsel eller mistanke/bekymring for mobbing/mistrivsel. Et godt og trygt skolemiljø er en forutsetning for god læring. Dette krever felles holdninger, gode rutiner og en vedvarende høy bevissthet hos alle voksne på skolen. Forankring Planen er forankret i Opplæringsloven Kapittel 9A, Bergen kommunes standard for sosial kompetanse/psykososialt læringsmiljø og skolens visjon. Opplæringsloven 9A-2.Retten til et trygt og godt skolemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø miljø som fremjar helse, trivsel og læring. 9A-3.Nulltoleranse og systematisk arbeid Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering. Skolen skal arbeide kontinuerlig og systematisk for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av kapitlet blir oppfylte. Rektor har ansvar for at dette blir gjort. 9A-4.Aktivitetsplikt for å sikre at elevene har et trygt og godt psykososialt skolemiljø Alle som arbeider på skolen, skal følgje med på om elevane har eit trygt og godt skolemiljø, og gripe inn mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering dersom det er mogleg. Alle som arbeider på skolen, skal varsle rektor dersom dei får mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. Rektor skal varsle skoleeigaren i alvorlege tilfelle.

2 Ved mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø, skal skolen snarast undersøkje saka. Når ein elev seier at skolemiljøet ikkje er trygt og godt, skal skolen så langt det finst eigna tiltak sørgje for at eleven får eit trygt og godt skolemiljø. Det same gjeld når ei undersøking viser at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. Skolen skal sørgje for at involverte elevar blir høyrde. Kva som er best for elevane, skal vere eit grunnleggjande omsyn i skolen sitt arbeid. Skolen skal lage ein skriftleg plan når det skal gjerast tiltak i ei sak. I planen skal det stå: a) Kva problem tiltaka skal løyse b) Kva tiltak skolen har planlagt c) Når tiltaka skal gjennomførast d) Kven som er ansvarleg for gjennomføringa av tiltaka e) Når tiltaka skal evaluerast Skolen skal dokumentere kva som blir gjort for å oppfylle aktivitetsplikta etter første til femte ledd. 9A-6.Fylkesmannen si handheving av aktivitetsplikta i enkeltsaker Dersom ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø, kan eleven eller foreldra melde saka til Fylkesmannen etter at saken er teken opp med rektor Bergen kommunes standard for Sosial kompetanse/psykososialt læringsmiljø Sosial kompetanse Skolen bidrar til å utvikle elevenes sosiale kompetanse gjennom en felles strategi for utvikling av elevenes sosiale kompetanse skolens system for arbeidet med sosial kompetanse inkluderer elever, foresatte, lærere og skoleledelse Psykososialt læringsmiljø Skolen samhandler med elever og foresatte, og gjennomfører tiltak for å skape et godt psykososialt læringsmiljø Mobbing Skolen har kompetanse og rutiner og gjennomfører tiltak for å identifisere, forebygge, håndtere og begrense mobbing. Skolen har kompetanse på hvordan bruk av digitale verktøy og medier understøtter elevens utvikling av digital danning. Elever, foresatte, lærere og skoleledelse er kjent med skolens mål og rutiner for å hindre mobbing Ulsmåg skoles visjon Ulsmåg skole skal være en inkluderende skole som utvikler trygge og glade barn og fremmer god læring. Forebygging Generelt

3 Kjennskap til lover og regler som beskriver vårt ansvar for elevenes trivsel og sosiale utvikling, herunder også aktivitetsplikten Sikret en følelse av mestring for alle gjennom tilpassete krav, nivådelte planer i basisfagene og ved å se og forsterke det positive hos alle elever Systematisk analyse av elevundersøkelsen og andre trivsels-undersøkelser og oppfølging av resultatene på trinnene Trinnene skal ukentlig ha atferd og psykososialt miljø som tema på trinnmøtene Gjennomgang av eksisterende rutiner i personalet hvert år, fokus på felles praksis En klar målsetning om å løse problemer tidlig og på lavets mulig nivå Tett samarbeid med andre instanser som kan bidra til å bedre elevenes læringsmiljø og trivsel I undervisningen Fokus på god gruppeledelse og felles kriterier for «Den gode timen» Minst tre elevsamtaler årlig, med fokus på trivsel. Samtalene gjennomføres etter felles mal Zippys venner som undervisningsopplegg på småtrinnet, for å sikre tidlig innsats på feltet Felles rutiner for alle når det gjelder bruk av tegn knyttet til å regulere atferd (Stopptegn, stilletegn, lysregulering av støynivå på hjemmeområdene m.m..) Rutiner for å gjøre skolens reglement kjent, ved at alle får i lekse å lese og snakke om reglementet sammen med foresatte ved skolestart, og returnere signatur til skolen som viser at dette er gjort Faste rutiner for å lage trinnregler Ukentlige gruppemøter på alle trinn, der trivsel, miljø og sosial kompetanse står i fokus Årshjul med trivselsskapende aktiviteter på trinnene og på tvers av trinn og regelmessige morgensamlinger for hele skolen Nettvetts kampanje årlig når nye passord deles ut til elever. Personlige kontrakter signeres av hver enkelt elev Nettvett på 5.trinn. Et samarbeidsprosjekt mellom skole, barnevakten og hjemmet. Ellers på skolen Aktivitetsfriminutt for alle 4 dager I uken Skolepatrulje bestående av elever fra 7. trinn og en lærer, i gangfeltene om morgenen Stor voksentetthet i friminuttene (med gule vester) Voksne på plass i ganger og på hjemmeområder ved innmarsj og utmarsj Åpen skole (fløyelstid) med lærertilsyn i hjemmeområdene fra 8.15 på mellomtrinnet. Inne-grupper for elever ved behov Samarbeid og samkjøring med SFO om regler og praksis.

4 Brukermedvirkning Dette gjør vi: Foresatte oppfordres på foreldremøtene til å ta tidlig kontakt med kontaktlærer eller ledelse når problemer oppstår Rektor informerer om trinnkontaktenes rolle og muligheter til å bidra under den årlige skoleringen av trinnkontakter og FAU-medlemmer Lærerne på trinnene samarbeider med trinnkontaktene om miljøfremmende tiltak på trinn-nivå Skolen låner ut lokaler til brukerne til bursdagsfeiringer, trivselstiltak og så videre FAU presenteres for elevundersøkelser og brukerundersøkelser, og oppfordres til å komme med innspill når det gjelder tiltak Elevrådet involveres i miljøtiltak og kartlegging Foresatte på 5. trinn inviteres til informasjonsmøte om nettvett i regi av Barnevakten/skolen Foresatte involveres alltid i bekymringer eller tiltak knyttet til enkeltelever Når mobbing eller andre problemer oppstår eller det er mistanke om slike får foresatte god informasjon om skolens forebyggende arbeid og om skolens rutiner og brukernes rettigheter Rutiner ved mobbing/mistrivsel eller mistanke/bekymring for mobbing/mistrivsel Saksgangen og hvem som involveres vil variere noe fra sak til sak, med følgende utgangspunkt. Avdekking Alle voksne på skolen har plikt til å melde fra (ref. aktivitetsplikten) og skolen har plikt til å ta på alvor og følge opp alle innspill fra både barn og voksne. Bekymringer meldes vanligvis til kontaktlærer, men det er også mulig å melde fra til rektor, avdelingsleder eller andre i personalet. I så fall melder de videre til kontaktlærer. Kartlegging og kontakt med hjemmet For å få et klart bilde av situasjonen, er det vanligvis nødvendig å kartlegge. Dette kan skje i samtaler med enkeltpersoner (elever, foresatte, ansatte), eller i møter som skolen kaller inn til. Hjemmet skal alltid informeres og vil vanligvis være en viktig samarbeidspartner. Elever som er involvert har rett til å uttale seg. I alvorlige saker kan det noen ganger være nødvendig med umiddelbare tiltak uten grundig karlegging og samarbeid med hjemmet. Tiltak Mindre alvorlige saker løses på trinnet av lærer/foresatte/elever.

5 I mer alvorlige saker skal skoleledelsen og rektor alltid informeres, og det må vurderes hvem som skal involveres i det videre arbeidet. Avdelingsleder/skoleledelsen, helsesøster, PPT, tverrfaglig team og andre skal trekkes inn etter behov. I slike saker skal det lages en skriftlig plan for oppfølging. Tiltak, oppfølging/ansvar og evaluering skal beskrives. Etter evaluering skal det lages et dokument som beskriver utfallet av evalueringen og beskriver videre oppfølging av saken. Foresatte skal være involvert i dette arbeidet, og involverte elever skal ha god informasjon om tiltakene. I alvorlige mobbesaker skal rektor informere skoleeier. Rev