Tiden som aspirant i 1. Kolbotn

Transkript

1 Intrprgram trppen Side 1 Tiden sm aspirant i 1. Klbtn Det første halvåret i trppen er du aspirant. Ved endt aspiranttid avlegger du speiderløftet g blir tatt pp sm speider i trppen i en høytidelig seremni. Du kmmer inn i en vanlig patrulje sm har egen patruljefører. I løpet av aspiranttiden skal vi frberede til pptagelse g til tiden i patrulje. Vi skal derfr gjøre en del praktisk trening g pplæring m hvrdan det fungerer å være speider i trpp. Du vil kunne lese mer m de enkelte punktene under. Vi skal arbeide med: Intrprgrammet fr trppen Del 1 handler m tilhørighet (egen gruppe, ledere, medspeidere, rganisasjnskunnskap sv) Del 2 ("kdeknekker'n") handler m enhetens særpreg, seremnier g tradisjner. (Regler, symbler, handlinger, ritualer) Del 3 handler m hvrfr vi er speidere g hvrdan vi har tenkt til å nå målet vårt (frmål g treningsprgram) Del 4 handler m enhetens prgramtilbud g hvilke muligheter sm finnes (arrangement, turer, kurs) Del 5 handler m speidingens histrie Del 6 handler m lv g løfte (innhld g betydning) "Jeg er beredt!"-merket Stifinner Praktiske ferdigheter Intrprgrammet fr trppen Del 1: Tilhørighet Velkmmen sm aspirant i trppen. Trppene er stifinnerspeiderne g vandrerspeidernes enhet. Fr å bli et fullverdig medlem i trppen må du sm et minimum gjennmføre intrprgrammet. Gjennm intrprgrammet blir du kjent med trppen din g speiderbevegelsen. I tillegg til dette kan det være at trppen din har nen flere aspirantppgaver sm du må gjennmføre fr du kan bli tatt pp sm speider. Når du har avlagt løftet får du et grønt enhetsmerke til å sy på speiderskjerfet. Grønt er trppens farge, g merke frteller andre speidere at du er medlem i en trpp. Slik ser enhetsmerke fr trppen ut: Enhetsmerket symbliserer speiderveien sm leder ss til ppdagelse av nye mråder I trppen følger vi veier sm andre har gått før ss, men sm er nye fr ss. Kanskje er veien både krnglete g bratt, med utsatte partier sm gjør at vi må kjempe både ppver g nedver. Men i de bratteste ppverbakkene vet vi at vi vil kmme til en tpp eller en lysning sm vil vise ss både hvr vi er g hvr vi skal Trppen Både stifinnerspeidere g vandrerspeidere er medlemmer i en trpp. Stifinnerspeiderne er de speiderne sm går i klasse g arbeider med stifinnerprgrammet. Vandrerspeideren går i klasse g arbeider med vandrerprgrammet. Alle speiderne i trppen er delt inn i små patruljer (mer m patruljer senere). Patruljen er den viktigste enheten i hele speiderbevegelsen. Du kmmer altså til å være medlem i en patrulje i en trpp. Lederne dine vil frtelle deg: Hvilken patrulje du er med i, hvem sm er dine patruljekamerater g hvem sm skal være patruljefører i patruljen din. Hvilken trpp patruljen din er med i, g hvem sm er ledere fr trppen. Gruppen din er gså medlem i en krets. Dette er akkurat sm at de frskjellige byene tilhører frskjellige fylker. Lederen din frteller deg hvilken krets du er medlem i, g viser

2 Intrprgram trppen Side 2 deg kretsens merke. Til slutt er vi alle sammen medlemmer i Nrges speiderfrbund. Patruljen I speideren jbber vi i små grupper eller sm vi sier i speideren, små patruljer. En slik patrulje består vanligvis av 5-7 speidere, g er ideell fr utvikling g samarbeid. Alle får kmme til rdet g man lærer å kjenne hverandre rdentlig. I tillegg vil en patrulje klare mye mer enn en enkelt speider. I patruljen er man aldri alene, man hjelper hverandre g viktigst av alt; man kan lære av hverandre. I tillegg åpner patruljesystemet fr muligheten til at speiderne får trening i ledelse g ansvar. Det er nemlig speiderne selv sm leder g drive patruljen. Lederen kalles fr patruljefører, g han/hun er fte blant de eldste eller mest erfarne av speiderne i patruljen. Patruljeføreren får hjelp av en assistent. De andre speiderne i patruljen har andre viktige ansvarsppgaver sm fr eksempel det å være kasserer, materialfrvalter eller lekemester. I stifinnerpatruljene får vanligvis patruljeføreren g/eller hele patruljen tett ppfølging av en vksen speiderleder. I vandrerpatruljene klarer patruljene seg mer på egenhånd. Lederne dine frteller deg hvrdan din trpp er sammensatt, g hvilke patruljer sm finnes. Lederne g patruljeføreren din vil hjelpe deg med å bli kjent med de andre speiderne i trppen g patruljen din. Del 2: Trppens seremnier Det er vanlig at møter, turer g andre arrangement i trppen starter g slutter på en spesiell måte. Dette kalles fr åpningsseremni g avslutningsseremni. Disse seremniene markerer start g slutt på møtene g er med på å skape felleskap g tilhørighet til trppen. Snakk med lederne dine m hvrdan dette gjøres i din trpp, g være med på seremniene. Det er gså vanlig at de frskjellige patruljene har sine egne åpnings- g avslutningsseremnier. Disse seremniene er fte frskjellige fra patrulje til patrulje, g er med på å skape et særpreg fr den enkelte patruljen. Snakk med patruljeføreren din m hvrdan dette gjøres i din patrulje, g vær med på seremniene. Fr å bli tatt pp sm speider i trppen må du være med på en pptakelsesseremni. Dette er en litt høytidelig markering av at du velger "å gå speiderveien" g dermed blir en del av de andre speiderne. Denne seremnien får du være med på etter at du har fullført aspirantperiden g intrprgrammet. Trppen din har kanskje gså nen andre seremnier sm brukes ved spesielle anledninger, men disse vil du bli kjent med etter hvert. Speiderhilsen, speidernes valgspråk g speiderbønnen bruke fte å være en del av seremniene, så dette må du lære deg. Speiderhilsen Valgspråket Speiderbønnen Del 3. Hvrfr er vi speidere? Speideren har et frmål: Nrges speiderfrbund er en barne- g ungdmsrganisasjn sm har et frmål, eller en hensikt. Det betyr at det er en spesiell grunn til at vi driver med speiding. Frmålet er: å utvikle barn g unge til å bli selvstendige g ansvarsbevisste mennesker. Snakk med lederne dine m dette: Hva betyr det å utvikle seg? Hva betyr det å være selvstendig? Hva betyr det å være ansvarsbevist? Speideren har et treningsprgram Fr å nå frmålet har speideren et eget treningsprgram. Treningsprgrammet er et prgram sm skal trene deg pp til å bli nettpp selvstendig g ansvarsbevisst, g i stand til å skape en bedre verden. På speiderturer g speidermøter vil du derfr bli stilt verfr utfrdrende g spennende ppgaver g aktiviteter sm gir deg mulighet til utvikling.

3 Intrprgram trppen Side 3 Når du er ferdig med intrprgrammet begynner du på dette treningsprgrammet. Treningsprgrammet finner du på g i bka Min Speiderlgg. I Min speiderlgg er det meningen at du skal skrive ned alt du har gjrt i treningsprgrammet. Del 4: Prgramtilbudet Snakk med lederne dine m hva dere skal gjøre i speideren framver. Hva er en terminliste, g hva står på den? Hva kan du få være med på? Hvilke turer skal dere på? Hvilke ppgaver kan du kmme til å få? Hvilke merker kan du ta? Del 5: Litt speiderhistrie Speiderbevegelsen ble grunnlagt av en engelsk ffiser ved navnet Rbert Baden- Pwell. Baden-Pwell tjenestegjrde lenge sm speider i det militære. De militære speiderne er de sldatene sm er så dyktige g mdige at de er valgt ut til å gå, eller snike seg, fran de andre fr å skaffe pplysninger m fienden. Sm speider måtte Baden-Pwell kunne klare seg på egenhånd ver lang tid. Han måtte kunne finne mat g vann, ta hånd m skadde, finne veien g tegne kart. Han trengte gså gd hukmmelse, gde evner til å legge merke til ting g ikke minst evne til å løse prblemer g ta avgjørelser. Når Baden-Pwell km hjem fra det militære ppdaget han at det han hadde lært seg sm speider i det militære stadig km til nytte i det sivile livet. Han ville derfr spre de militære speidernes kunnskaper, men nå var det ikke i en militær hensikt men i fredens tjeneste; fr en bedre verden sm han selv uttrykte det. B-P ville la unge mennesker lære g utvikle seg etter den metden han selv hadde skaffet seg så mye kunnskap g erfaring gjennm; speiding! Under krigen hadde Baden-Pwell sett at barn g ungdm kunne utrette mye mer enn de vksne trdde, bare man ga dem ansvar. De militære speiderne hadde på tr g ære frpliktet seg til å tjene sitt land g følte derfr et strt ansvar fr å løse ppgaver g leve pp til det de hadde lvet. Gjennm friluftsliv trentes speiderne til å klare seg på egenhånd med enkle hjelpemidler. I små grupper, patruljer, trentes evnen til samarbeid g patruljekameratene lærte av hverandre. I stedet fr å lese eller høre m ting mente Baden-Pwell at den beste måten å lære på var gjennm å gjøre, slik speiderne var nødt til. I tillegg understreket Baden- Pwell at fredens speiding skulle være mrsm, leken g preget av eventyr. Ansvar, frpliktelse, friluftsliv, patruljer, lære gjennm å gjøre g lek g eventyr er alle elementer eller punkter i det vi i dag kaller fr speidermetden. Finn ut mer m speidingens histrie ved å gå til Speiderbevegelsen i Bibliteket her i SpeiderBasen. Speidergruppa di har gså sin spesielle histrie sm lederne dine kan frtelle til deg. Del 6: Lv g løfte Speiderlven Dersm vi speidere skal skape en bedre verden fr alle, må vi starte med ss selv. Speiderlven gir deg nen gde retningslinjer fr hvrdan en speider bør være, g denne lven må du kjenne til før du kan bli tatt pp sm speider. I bibliteket her i SpeiderBasen, under speiderbevegelsen, finner du speiderlven g frklaring til speiderlven. Speiderløftet Speiderløftet handler m vår vilje til å gjøre verden til et bedre sted å være. Gjennm å avlegge speiderløftet under en høytidelig speiderpptakelse frplikter hver enkelt speider seg til å gjøre sitt beste. Dette er speiderløftet: Jeg lver etter beste evne å tjene Gud, hjelpe andre g leve etter speiderlven. Opptakelsesseremnien Snakk med lederne dine m hvrdan

4 Intrprgram trppen Side 4 pptakelsesseremnien vil fregå. "Jeg er beredt!"-merket Stifinner Tanken bak dette merket er å sette fkus på betydningen av speidernes valgspråk. Alltid beredt skal ikke bare være ne vi sier i kr på slutten av møtene. Det skal ikke bare være tmme rd sm ppfattes sm et ritual snarere enn et mtt vi frsøker å etterleve. Fr å få "Jeg er beredt"-merket må du etterleve mttet ved å rett g slett gjøre deg beredt. Speidernes valgspråk er Alltid beredt. Det handler m å hele tiden være beredt, uansett hva sm skjer. Det handler m å straks kunne gripe inn dersm det skjer en ulykke, eller dersm nen skulle trenge hjelp. Å være beredt til å gjøre en innsats betyr at du må sørge fr å skaffe deg tilstrekkelig med kunnskaper g ferdigheter til å kunne løse de ppgaver sm kreves av deg. En måte å hlde seg beredt på er å tenke ut hva sm skulle kunne inntreffe der du ferdes, g øve deg pp til å takle de aktuelle situasjnene. I Scuting fr bys skrev Baden Pwell: Speidernes mtt er Alltid beredt, ne sm betyr at man alltid skal være klar både fysisk g psykisk til å gjøre sin plikt. Å være beredt i hdet (psykisk) betyr at du har frberedt deg på å takle mange situasjner, g at du på frhånd har tenkt ut de situasjnene eller ulykkene sm skulle kunne ppstå. Å være beredt fysisk betyr at du har sørget fr å hlde deg i frm slik at du er i en tilstand sm gjøre det mulig fr deg å handle i en krisesituasjn. Jeg er beredt merket finnes i alle aldersprgrammene. Kravene er prgressive fra bever til rver. Førstehjelp, brannslukking g risikanalyse er selvsagte emner i dette merket. Hensikten med dette merket er å sikre at alle speidere tilegner seg nen grunnleggende kunnskaper g ferdigheter innen turplanlegging, sikkerhet g førstehjelp. Fr å få dette merket må du: 1. Vise at du kan kle deg frnuftig, g at du kan pakke egen sekk til en vernattingstur. 2. Vise at du kan bruke kniv, øks g sag på en frsvarlig g hensiktsmessig måte. 3. Vise at du kan lage et hensiktsmessig g frsvarlig bål. 4. Vise at du kan tilberede mat på et kkeapparat. 5. Vise at du kan bruke kart g kmpass på en tur. 6. Vise at du kan utføre enkelt vedlikehld av patruljens turutstyr. 7. Vise at du kan de viktigste sikkerhetsreglene fr å ferdes i ditt naturmiljø (fjellvettreglene/sjøvettreglene etc) 8. Finne ut hva sm er de vanligste årsakene til at det ppstår ulykker på tur. 9. Finne ut hvrdan dere kan unngå at det skjer en ulykke når dere er på tur. 10. Vise at du kan svømme minimum 100 meter 11. Vise at du kan stppe en større blødning 12. Vise at du kan behandle brudd g frstuinger 13. Vise at du kan legge en persn i stabilt sideleie, g at du vet når g hvrfr stabilt sideleie brukes. 14. Vise at du kan behandle sirkulasjnssvikt. 15. Vise at du kan gi førstehjelp ved frst- g brannskader. 16. Finne ut hva sm er de vanligste årsakene til bligbrann. 17. Finne ut hvrdan dere kan unngå at det utvikler seg en bligbrann hjemme hs deg. 18. Vise at du kan bruke enkelt brannslukkingsutstyr.

5 Intrprgram trppen Side 5 Viktig infrmasjn Nettside g andre nyttige adresser 1. Klbtn Fll Krets Nrges Speiderfrbund Speiderprgrammet Terminliste Se på nettet: Har du tidligere erfaring med speiding eller ellers har lyst, er det gså en mulighet å delta sm leder i en av gruppens enheter (småspeider eller trpp). (Man er da fritatt fr arbeid i freldrelaget) Navn g adresseliste fr medlemmer Lgg deg på våre nettsider. Da kan du se medlemslisten sende epst til andre medlemmer endre infrmasjn m deg selv (adresse, epst, telefn g lignende) Legge inn bilder Aspirantene deltar på Aspirantmøter g -turer Trppsmøter Trppsturer (Ikke patruljemøter) Nrmalt er det en vernattingstur fr aspirantene i september g fte en hyttetur i nvember. Freldremøte fr aspirantfreldre Dette blir avhldt i løpet av september. Det er VIKTIG at det kmmer minst en fresatt (fr hver aspirant) på dette møtet. Nrmalt hldes dette på Dggebu. Følg med på terminlisten. Freldrelaget Alle speidere har 1 fresatt med i freldrelaget. Hvis du ikke allerede er med i en gruppe, er det fint m du tenker på hvilken gruppe du vil delta i: Speiderhuset drift Speiderhuset vedlikehld Dggebu drift g vedlikehld Arrangementsgruppa Utstyr (vedlikehld g utlånsadministrasjn) Freldrelagsstyret (adm g øknmi)