Nord-Trøndelag LRS Øvingsforum ETTERSØKINGSSEMINAR 7. MARS 2012

Transkript

1 1 Helsevesenet, Brannvesenet, Plitiet, Sivilfrsvaret, FORF g FM i Nrd-Trøndelag ETTERSØKINGSSEMINAR 7. MARS 2012 Plitiverbetjent / perasjnsleder Mnica Frst Ravl ønsket velkmmen til seminaret sm er det tredje i rekken på like mange år. Operativ leder Nrd-Trøndelag Røde Krs, Bjørn Åge Fjeset, sm har vært hennes medspiller i planleggingen av seminaret, var dessverre frhindret fra å delta. Ettersøksseminaret arrangeres i regi av LRS-Nrd-Trøndelag v/øvingsfrum. Stabssjef i plitiet i Nrd-Trøndelag Jan Birger Jacbsen Ønsket først velkmmen til seminaret, gjennmgikk hva målet g hensikten med seminaret er, g tk deretter fr seg disse sakene: Det er et verrdnet mål at det skal avhldes et seminar årlig, alternativt kan det erstattes med annen lignende aktivitet Aktiviteter 2011 Aktiviteten har i 2011 vært tilnærmet likt et nrmalår med 38 registrerte hendelser hva angår savnet persn. Disse hendelsene frdeler seg ut ver det meste av gegrafien i Nrd-Trøndelag, på land, til skgs, til sjøs sv. LRS øvingsfrum har stått i spissen fr samme seminar i 2011, fr vannredningskurs i Flatanger med ca. 160 deltagere g fr LRS-øvelsen i Levanger sm har endt med en grundig g gd rapprt. Rs fr måten øvelsen ble planlagt g gjennmført på. Grenseredningsrådet: Plitiet deltar i et Interreginalt prsjekt gjennm HINT g samarbeidspartnere i Jämtland. Prsjektet strekker seg i tid fra 2010 til I 2011 ble det arrangert en tabletp med tema Samarbeidsutfrdringer ver grensen. I 2012 skal det avhldes en øvelse den 8.mai. Denne blir litt annerledes i frmen, da aktørene skal frbli på sine respektive arbeidsplasser under øvelsen. Fylkesmannen avhlder øvelser fr kmmunale kriseledelser med støtteapparat årlig fr 6-7 kmmuner. Disse deltar plitiet i, både ved at lensmannen støtter kriseledelsen g ved at en fra staben eller perasjnssentralen støtter øvingsledelsen. Plitiet pririterer et gdt samarbeid med kmmunene veldig høyt. 1

2 2 Helsevesenet, Brannvesenet, Plitiet, Sivilfrsvaret, FORF g FM i Nrd-Trøndelag Aktiviteter 2012 Ettersøkingsseminar i Steinkjer 7. mars LRS øvingsfrum. CBRN-seminar på Steinkjer 15. mars Helse Nrd-Trøndelag. Samvirkekurs i vannredning i Flatanger mars LRS øvingsfrum. Tabletp fr redningsledelsen 3. ktber LRS øvingsfrum. LRS-øvelse i Lierne kmmune inkludert samarbeid med svenskene 18.ktber LRS øvingsfrum. Øvelser fr kmmunale kriseledelser Fylkesmannen. Aktiviteter videre Generelt må det sies at en har nådd tålegrensen fr den mengde kurs- g øvingsaktiviteter sm kan gjennmføres i tillegg til at daglig aktivitet skal ppretthldes. Derfr må en nå knsentrere seg m å heve kvaliteten på den aktivitet sm allerede finnes. Rett g slett perfeksjnere aktivitetene. Plitidistriktet har meldt på plitimesterens stab g redningsledelsen til kurs ved Stavern kurssenter. Dette blir tidligst i 2013 g det vil erstatte tabletpen fr samme målgruppe sm det ellers tas sikte på skal være en årlig freteelse. LRS øvingsfrum har pprettet kntakt med Oppland sivilfrsvarsdistrikt sm drifter den siste gjenværende sivilfrsvarssklen, m å kmme til Nrd-Trøndelag fr å arrangere lkalt samvirkekurs i Man har str tr på at det vil bli realisert. Sklen er psitiv. Hendelsene knsekvenser? Dette har ført til et vldsmt fkus på samfunnssikkerhet g beredskap g et strt trykk på mrådet. Det er verveiende sannsynlig at dette vil føre til endringer fr redningstjenesten i Nrge uten at det er mulig å spå hva det vil innebære. De saker det har vært fkus på er blant annet: Plitiet g respnstid. Mange har stilt spørsmålstegn ved hvrfr ikke plitiet har respnstid slik de andre nødetatene har det. Samarbeid nødetatene mellm. Bruk av nasjnale frsterkningsressurser sm Heimevernet g Sivilfrsvaret. Uansett hva sm kmmer ut av det arbeid diverse kmmisjner g utvalg jbber med så er det viktig å huske at samvirke fr å bøte på skader etter uønskede hendelser alltid vil være viktig, g at knsekvensene fr de sm er berørt er mye av de samme enten hendelsen skyldes en tgavspring eller en terrrhandling. Det er således grunn til å understreke viktigheten av at vi øver, g fremfr alt at vi øver sammen. 2

3 3 Helsevesenet, Brannvesenet, Plitiet, Sivilfrsvaret, FORF g FM i Nrd-Trøndelag Ketil Reistad, Innsatsleder g hundefører i plitiet. Åpnet med å ta på innsatsledervesten g å gå gjennm prinsipper g bakgrunn fr gd innsatsledelse. Å være innsatsleder er fremfr alt svært frskjellig fra den daglige tjenesten i plitiet g er krevende med hensyn til rganisering g ledelse. Kanskje er det nødvendig å utøve lederskapet på en annen måte enn slik det gjøres til daglig? Det er viktig at innsatslederen ikke legger seg fr mye pp i hvrdan de underliggende ledd løser sine ppdrag men tvert imt lar dem gjøre det på sin måte, slik de har lært at de skal gjøre det. Detaljstyring vil kun virke negativt inn på mtivasjnen g kan i verste fall føre til et dårligere resultat. Både innsatsleder g ledere fr utrykkende enheter bør kjøpe seg tid ved å planlegge, pprette kntakter sv på veg ut til ppmøtested. I beste fall kan en da være klar til å sette i gang ppdraget ved ankmst uten unødig pphld. Etter at verste startkaset har lagt seg er det viktig å kmme i gang med planlegging med litt lengre tidshrisnt. Mange søksaksjner kan vare i flere døgn, da er det viktig å se fremver mht ressurser. Ved bytte av innsatsleder er det viktig at avtrppende g påtrppende har gd verlapping. Det har vært mange eksempler på at bytte av innsatsleder har ført til fullstendig mkalfatring av planer g ressursbruk til innsatstyrkenes stre frtvilelse. Det km en del gde råd fra salen sm kan være med på å bidra til at dette blir gjrt på en bedre måte: Gd verlapping at det er satt av nk tid til det. Påtrppende må følge planen sm er lagt av avtrppende g hans hjelpere. Bedre rutiner fr skifte av ledelse både i felt g på perasjnssentralen. Lag tiltakskrt. Bedre dkumentasjn på planer, gjennmførte tiltak sv. Innsatsleder bør ha en assistent eller en NK ved sin side. Å nyttiggjøre seg det nye knseptet fr kmmandplass vil avhjelpe dette. Her vil fr eksempel Røde Krs sin kartløsning gi gde muligheter. Innsatsleder må være flink til å lytte til de andre lederne fra hjelpestyrker g lignende. Det kan være lurt å la bytte av innsatsleder være sammenfallende med vaktskifte i KO. Da sikrer en verføring av pplysninger til den nye innsatslederen. Det er mye å vinne på bedre erfaringsverføring etter innsatser i likhet med etter øvelser. Mange ting ble pekt på i den frbindelse: 3

4 4 Helsevesenet, Brannvesenet, Plitiet, Sivilfrsvaret, FORF g FM i Nrd-Trøndelag Innsatsledere bør samles fr erfaringsverføring. Innsatsledere g perasjnsledere bør samles med samme hensikt. Innsatsleder bør initiere en skikkelig evaluering av hver innsats. Kanskje utver debrifing / defusing. HRS har begynt med sanntidsevalueringer, altså evalueringer av pågående innsatser. De lar frisk øyne se etter andre vinklinger du blir frt blind fr nye muligheter når du er midt ppe i en hendelse. Plitiet må bli flinkere til å sette inn ressurser tidlig ved en aksjn det er en tendens til at en skal prøve litt først før en setter inn støtet. Gikk gjennm en søksaksjn i mråde Skjækerfjella: Reistad måtte ta et valg i starten av aksjnen, enten bli ved vei fr å rientere letemannskaper eller dra innver i mrådet fr på egen hånd å starte letingen. Det var ikke gde sambandsmuligheter i mrådet. Han valgte å dra innver. Fikk satt seg i kntakt med kameratene til den savnede, frdelte ppgaver til disse g gjrde frhåndsavtaler m ppgaver, møtesteder sv i mangel på sambandsmuligheter. Etter hvert ble den savnede funnet av en av de han hadde gjrt avtaler med. En erfaring han gjrde seg er at han burde ha dkumentert det sm var avtalt / bestemt g lagt denne dkumentasjnen i hytta / annen plass den ville kunne bli funnet av letemannskaper / innsatsledelse. Det ville ha vært av str betydning fr de andre å vite hva han drev med. Operasjnsleder Stig Fredriksen g Innsatsleder Ulf Bertil Wiseth erfaringer fra søksaksjn i Verrastranda. En 78 år gammel mann på bærtur var savnet i et mråde sm bød på vanskelige søksfrhld i frm av mange små daler g tett skg. Værefrhldene var imidlertid gde pphld, blå himmel g 8 grader. Plan søksaksjn savnet persn ble tatt frem på perasjnssentralen g fulgt. Fredriksen / Wiseth gikk gjennm aksjnen i detalj. Diverse sm km frem: Den savnede ville ikke kunne ha blitt funnet ved hjelp av varmesøkende kamera da han hadde vært død fr lenge. Erfaringsmessig blir eldre savnede ftest funnet i nærheten av bilen. Statistikk viser at mkmne finnes innenfr 400 m fra sist kjente psisjn i 80 % av tilfellene. Fire g en halv time etter at sivilfrsvaret ble varslet var KO etablert i varmetelt. Bra! En erfaring man gjrde seg er at man først sjekker sambandsfrhldene, deretter etablerer KO. 4

5 5 Helsevesenet, Brannvesenet, Plitiet, Sivilfrsvaret, FORF g FM i Nrd-Trøndelag Det ble dessverre gjrt i mtsatt rekkefølge ne sm medførte at det ikke var sambandsfrhld i KO. De pårørende må tas hånd m på beste måte g dette er i høyeste grad situasjnsavhengig. Det er fremfr alt viktig at Innsatsleder g øvrige er klar ver deres tilstedeværelse g at de gis riktig g autrisert infrmasjn. Pårørende kan være en ressurs men de kan gså være en hemsk. Dette varierer fra innsats til innsats. Uansett må de gis nødvendig ppmerksmhet g ppfølging. Det vil gså være frskjellig fra gang til gang hvrvidt de pårørende bør få se den / de mkmne. Finsøk kntra grvsøk: Det må vurderes i hvert enkelt tilfelle hva sm er frnuftigst, men det er slett ikke slik at det kun er i de tilfelle man frykter fr at den savnede er død at det er aktuelt med finsøk. Den savnede kan fr eksempel være bevisstløs, kan ha falt g ikke ha mulighet til å reise seg g / eller gi lyd fra seg. Begge typer søk vil i de fleste tilfeller være aktuelle g den ene måten utelukker sjelden den andre. I mørke er hunden uvurderlig. Den går etter lukten g trenger ikke å se fr å finne den savnede slik letemannskaper må. Innsatsleders kmmandplass Røde Krs Beredskapsbil Et av målene fr LRS-øvingsfrum 2012 g Nrd-Trøndelag Røde Krs var å få ferdigstilt Innsatsleders KO-telt g rødekrs sin beredskapsbil. Både KO-teltet g beredskapsbilen ble presentert på seminaret. KO-teltet g beredskapsbilen inngår i planverket g vil bli rekvirert så frt alarmen går. Både KO-teltet g beredskapsbilen er en verdifull ressurs fr redningstjenesten i Nrd-Trøndelag. Sivilfrsvarets distriktssjef Jørn Myrvld presenterte Innsatsleders KO. 5

6 6 Helsevesenet, Brannvesenet, Plitiet, Sivilfrsvaret, FORF g FM i Nrd-Trøndelag Fartøysjef Arild Myrvld 330-skvadrnen Ørlandet (SEAKING) Kan ikke få gjentatt fte nk hvr viktig det er å bli utkalt tidlig frspenningstiden er der uansett. Det tar ca 20 min før maskinen er i lufta. Ønsker å få detaljert ppdrag på veg til mrådet hvis det er mulig. Da kan søket startes ved ankmst uten at man trenger å lande først. Detaljering mkring den savnede sm hvilke klær, farger g utstyr vedkmmende antas å ha er svært viktig. Starter gjerne med et grvsøk ver mrådet først. Dette har den tilleggsgevinst at en blir litt kjent i mrådets gegrafi g ved det bedre frstår hva innsatsledelsen snakker m. Vil i starten ha fkus på farlige mråder i søksteigen g spesielt i nærmrådet jevnfør tidligere nevnte statistikk. Å finne døde persner fra SEAKING er en nesten umulig ppgave. Tenk hvr lite synlig en liggende persn vil være fra str høyde g gjerne iført grønne klær. Flyr gjerne ut søksmannskaper hvis nødvendig men disse må være utrustet g trent til å klare seg selv etter utsetting, g de må i de aller fleste tilfellene gå tilbake. Ønsker frtrinnsvis å bli utkalt når det er lyst. Mørke er ikke så bra blant annet frdi en da er avhengig av gdt vær. På spørsmål m det er ønskelig at værfrhldene på stedet blir meldt inn ble det svart bekreftende. Nattbrillene har sin begrensning skjelner fr eksempel ikke mellm grønt g rødt. Ved Ørlandet flystasjn finnes det en hundetjeneste. Fr å gjøre avtale m eventuell bruk, beredskap sv anbefales det at det tas kntakt med stasjnen. Hvis innsatsledelsen har kntakt med savnede pr. telefn bør følgende ppfrdring gis til vedkmmende: Spar telefnbatteriet, tenn bål m mulig, lys med lykt hvis mulig. Har fått 2 nye infrarøde kameraer. Kan spille inn film sm kan gis til innsatsledelsen. Kan låses på bjekt g / eller psisjn. Vanskelig å fange pp persner med lav krppstemperatur. Alle sm er på søk i terrenget bør bære refleksvest fr å skille dem fra andre sm pphlder seg der, fr eksempel den savnede. Dessuten vil de være mye lettere å se. Et alternativ til å bære vest m ikke dette er tilgjengelig er at man går minst t g t sammen. 6

7 7 Helsevesenet, Brannvesenet, Plitiet, Sivilfrsvaret, FORF g FM i Nrd-Trøndelag Bjørn Magnussen, HRS Sør-Nrge. Innledet med å ta fr seg rganiseringen av redningstjenesten i Nrge g prinsipper derm. Skiller mellm begrepene Bergning g Redning hvr førstnevnte brukes m materiell g sistnevnte m å redde liv. Understreket at det er frskjellige kmmandlinjer g rammevilkår fr øknmi når det er snakk m redningstjeneste kntra andre ppgaver sm plitiet ivaretar. Tk fr seg den kllektive redningsledelsen sm plitimesteren leder g der eksterne parter deltar i beslutningsprsessen. Plitimesterens stab er plitimesterens støtteapparat i utøvelse av sin ledelse. Det er veldig ulik praksis fra distrikt til distrikt m de blir innkalt / brukt. Det er avgjørende at de samlkaliseres med plitimesterens stab. Snakket m de gjeldende prinsippene: Ansvarsprinsippet Samvirke Integrering Krdinering HRS sine rutiner ved ulike hendelser: Luftbasert: Tar ver øyeblikkelig etter varsling. Unntatt når det skjer nær / på flyplass hvr AVINOR / LRS krdinerer innsatsen. Sjøbasert: Direkte fra HRS. Landbasert: Nesten alltid gjennm å gi ppdrag til LRS. Prvserte frsamlingen ved å be ledere fr innsatsstyrker m å gå utenm kmmandlinjen hvis en mener at en ikke får gehør hs innsatsledelsen, g at dette i verst fall kan bety tap av liv. Ble øyeblikkelig imøtegått av stabssjefen sm mente at dette ikke er en aktuell prblemstilling i Nrd-Trøndelag. Samvirketanken er så frankret at verkjøringer sm nødvendiggjør en slik mgåelse av kmmandlinjen er utenkelig. 7

8 8 Helsevesenet, Brannvesenet, Plitiet, Sivilfrsvaret, FORF g FM i Nrd-Trøndelag Inspektørene ved HRS er rekruttert både fra pliti g frsvar g nen få fra helse. Antall uønskede hendelser øker dessverre jevnt g trutt år fr år. Spesielt er uhell med fritidsbåter et økende prblem. Ttalt antall hendelser i Nrd-Trøndelag der HRS har vært inne i bildet er 171. Mulighet fr spring ved hjelp av mbiltelefn: HRS har denne muligheten sm går ut på at man benytter Telenr g Netcm sine egne systemer. Det er enklest å bruke Telenr sitt system litt mer utfrdring med Netcm. Redningstjeneste kntra ambulansetjeneste når er hva? Først av alt skal en huske at pasienten er i fkus det er det verrdnede. Når det ble laget retningslinjer fr hva sm skal betraktes sm redningstjeneste g hva sm skal betraktes sm ren ambulansetjeneste så har det sin bakgrunn i situasjner tilknyttet utfartsmråder sm ikke ble ivaretatt av ambulansetjenesten. Uansett er det helsereginen sm i utgangspunktet har ansvaret fr å frakte syke persner enten det er på eller utenfr vei. Transprt utenfr vei kan de fr eksempel løse ved hjelp av kntrakter med hjelpekrps. Det vil i mange tilfeller være gråsner sm skaper tvil m det er en syketransprt eller en redningsaksjn. AMK skal ha (g har) løpende dialg med de sm får ppdraget g er man usikker kntaktes plitiets perasjnssentral fr bistand. PASIENTEN ER I FOKUS! Tr Andre Weiseth, Røde Krs Hjelpekrps m tracking. Utstyret er på full fart inn i hjelpekrpsene: Apparatene sm plasseres på den sm er ute g går / kjører er på størrelse med en vhf-radi. De har ppladbare batterier sm varer i ca 2 døgn. Avhengig av mastemnterte digpeatere eller bærbare. Selv m det er gd dekning i stre deler av Nrd-Trøndelag er det hull, blant annet i Indre Namdal. Mbile digpeatere er derfr nødvendig. Så lenge en har radisamband pr. vhf er systemet ppe g går. Trenger verken telefn eller internett. Internettilgang er bnus sm fr eksempel gjør at perasjnssentralen kan følge med på aksjnen. Systemet gir mulighet fr å gi de frskjellige bjekter / patruljer egne navn / benevnelser. 8

9 9 Helsevesenet, Brannvesenet, Plitiet, Sivilfrsvaret, FORF g FM i Nrd-Trøndelag Stabssjef Jan Birger Jacbsen ppsummering Gjentk det han sa tidligere m at endringer er på gang i redningstjenesten, men hvilke er ikke gdt å si. Det er delvis manglende samsvar mellm plitilven g kngelig res men i Nrd-Trøndelag frsøker vi å etterleve plitilven g ikke bare påberpe ss den. Oppfrdret HRS til å utfrdre plitidistriktene på å leve pp til Plitilven 37. Samvirketanken er gdt frankret i Nrd-Trøndelag. Det er høy aktivitet på mange frnter. Et eksempel er at vi nå har fått på plass et kmmandplassknsept siden frrige seminar. Overlapping / handver synes å være et prblemmråde hvr det er gevinster å hente. Bevisstgjøring kan nk gjøre mye, men det er hevet ver tvil at en skikkelig kmmandplass vil gi rm fr bedre rutiner gså i denne frbindelse. Det er derfr gledelig at dette nå er på plass. Erfaringsverføring g behandling av pårørende er andre mråder med frbedringsptensiale. Sanntidsevaluering er i denne frbindelse meget interessant. Innspill fra salen m merking av pårørende. Vi må merke ss det statistikken sier m at savnede fte blir funnet nær sist sett psisjn. Det viser at analysering av tidligere aksjner er viktig g bare må utvikles. Nrsk flkehjelp har utarbeidet en veileder fr søk etter suicidale persner. Kanskje tema på neste seminar? Trkild Bruun Sivilfrsvarsinspektør Sekretær LRS øvingsfrum/referent 9