Det Gode Lokallag. Av: Ola Venås, lagsutviklingsleder NBU

Transkript

1 Det Gde Lkallag Av: Ola Venås, lagsutviklingsleder NBU

2 Hva kjennetegner et gdt lkallag? Hvrfr klarer nen lkallag å hlde kken i mange år, mens andre sier takk fr seg veldig frt. Hva gjør at nen lkallag har mange medlemmer, mens andre har få? I denne presentasjnen vil du finne nen punkter vi mener er med på å kjennetegne et lkallag med jevnt høyt medlemstall g jevn høy aktivitet. Jeg kmmer i hvedsak til å fkusere på lkallagstyrets rlle.

3 Lkalsamfunnet De sm sitter i styret må føle at de har ne å bidra med. Hvis de føler at de vises i bygda, g at deres rlle sm lkallag er viktig, vil det føre til mtivasjn. Fr å klare dette må en vise seg frem. Lkallaget må være flinke til å bruke media g de må vite hvrdan de skal prfilere seg. De må gså vise engasjement i saker sm gjelder ungdm på bygde. De må vise engasjement gjennm leserinnlegg g andre meningsytringer, fr slik å bli en stemme i lkalmiljøet.

4 Tilhørighet Styret må ha ljalitet til rganisasjnen. Dette fører til at de har lyst til å gjøre en innsats g de får en ansvarsfølelse fr det de gjør. Det er gdt å vite at man har tilhørighet i en gruppe g at flk fra hele landet jbber med samme mål. Dette får de ved å: Delta på fylkesarrangement g sentrale arrangement. Det at styret deltar fører med seg at flere medlemmer i laget deltar. Når en treffer flk fra hele landet sm gså engasjerer seg, får en mtivasjn. Fylkesstyret kan gså åpne fr at lkallagsstyrer kan sende nen fr å delta på fylkesstyremøte (en gang i blant g på rullering mellm lkallagene)

5 Alder g tid i lkallaget Styret i et lkallag bør tenke lenger enn sin egen tid i styret. Dette er ne valgkmiteen g fylkesstyret gså bør hjelpe til med. Det er gså viktig at fylkesstyret ikke trekker vekk alle de flinke i lkallagene fr å sitte i fylkesstyret. Et styremedlem bør ha mellm 2-4 år i styret. Slik at de bruker det første året på å lære, det neste på å gjøre g det tredje på å lære brt. Det er viktig at ikke nen blir sittende fr lenge. Det må gjøres plass fr unge lvende. Det må kmme inn nen nye i styret hvert år. Ne sm fører til jevn strøm av nye g gamle styremedlemmer. Styret bør ha et vidt aldersspenn. Ulike aldrer interesserer seg frskjellig g vil hlde på med frskjellige ting. De har gså frskjellige venner. Ha en gegrafisk spredning. Dette fr å trekke flk fra frskjellige steder innen lagets grenser.

6 Arrangement Å arrangere er ne av det viktigste et lkallag gjør. Det er her de viser hvem de er g hva de vil. De har variert aktivitet, men gså faste arrangementer De arrangerer fr hele fylket, men gså bare fr seg selv Styret arrangerer på frskjellige steder fr å dra medlemmer fra frskjellige steder innenfr sitt mråde. De har planlagt i gd tid g har alt under kntrll, men er gså åpen fr impulser g kan gjøre m på planene sine.

7 Evaluering Det er viktig å ikke kjøre seg fast. Det Gde Lkallag tenker derfr BESTANDIG ver m det de arrangerte traff slik de ville. Evaluering er livsviktig. Og det viktigste i evalueringen er: Er dette ne vi vil gjøre igjen, g hvrfr? En må tenke på arrangement både i fr g etterkant slik at en vet hva en frventer seg g en vet m det traff. Blir ikke arrangementet slik man ventet må man finne ut hvrfr. Er det mulig at vi må frandre ne? Er det mulig at vi må kutte ut arrangementet helt g prøve med ne annet? IKKE SNU ARBEIDSPLANEN FRA I FJOR! Et gdt lkallag arrangerer ikke frdi det har vært gjrt før, men frdi dette er ne de har lyst til g sm de brenner fr. Et gdt lkallag vet selv hva sm er best fr dem.

8 Trivsel i styret Det er viktig at alle føler seg sm en del av styret. De må ha venner der g de må føle seg hørt. De i styret må se verdien av det å sitte der, det vil si at de må se tydelig hvilken belønning de får gjennm styrearbeidet. Det å ha det mr er viktig! Arranger julebrd fr bare styret. Dra på hyttetur med styret. Finn på ne mrsmt. Ta med kake på styremøtet frdi dere har nådd målet med å bli 40 medlemmer. Rett ppmerksmhet mt det å sitte i et styre g tilbringe tid sammen med mennesker en vanligvis ikke ville ha brukt tid med. En utvider hrisnten g vennekretsen. Nettverksbygging er veldig viktig på bygda. Både på tvers av interesser g alder.

9 Samarbeid med andre Det å samarbeide med andre, m det er andre lkallag eller eksterne, gir økt kmpetanse. Både kunnskap g arbeidskraft økes, samtidig sm man får innblikk i andres måte å rganisere seg på. Et gdt lkallag samarbeider med andre lkallag. Både stre g små g prøver å hente ut kmpetanse der de selv ikke har den. De samarbeider med andre rganisasjner fr å treffe bredere g fr å bruke kmpetanse dem selv ikke har.

10 Kvalitet Kvalitet er kjempeviktig. Kvalitet gjør at man hlder på medlemmer g at man verver nye medlemmer. Arranger kvalitetsarrangement fremfr kvantitetsarrangement De har både små g stre arrangement De arrangerer fr frskjellige aldersgrupper g prøver ikke hele tiden å treffe alle sammen. Det er viktig å begrense målgruppen sin fr å treffe skikkelig.

11 Andre faktrer sm hører til i gde lkallag De har både festmedlemmer g aktive medlemmer De trekker med flk utenm styret med fr å hjelpe til med småting slik at flere føler seg inkludert. De deltar med mange på høstkurs De i styret er mgjengelige g bra flk. De er psitive utad, ne sm gjør at andre kan vurdere å bli medlemmer. De tar i mt den hjelpen de kan få. Både fra fylkesstyre g andre flinke flk rundt seg. De har mål. Hva vil vi ppnå? Hvilken rlle vil vi ha? Hvr er vi m 1 år? Hvr er vi m 5 år? Og sist men ikke minst: Det Gde Lkallag har det mr på bygda.

12 Målet er ikke å bli dbbelt så stre, men dbbelt så gde.