Hva er et FRAMTIDSVERKSTED?

Transkript

1 Framtidsverksted Side I av 5 Hva er et FRAMTIDSVERKSTED? En krt beskrivelse Kirsten Paaby, Stiftelsen ldébanken Bakgrunn Fremtidsverkstedet ble utviklet av den tyske fremtidsfrsker Rbert Jungk i slutningen av 50-årene i Tyskland. Dette sm et ledd i å frny demkratiet. Han ville frsøke å gi dems (flket) en mulighet fr å ta del i den plitiske prsess på en mer intensiv g fantasifull måte. Fremtidsverkstedet spredte seg i løpet av 70- g 80-årene til Danmark g senere Nrge g Sverige. Fremtidsverkstedet ble en usedvanlig g demkratisk læreprsess sm setter ønsketenkning i sentrum fr utviklingen av knkrete utpiske utkast g handlingsplaner fr en bærekraftig utvikling. Gjennm fremtidsverkstedet er det mulig å vervinde resignasjn g umyndiggjøring. Hensikt. Framtidsverkstedets hensikt er å la de mennesker kmme til rde, sm nrmalt ikke er med i viktige beslutningsprsesser. Det er et redskap til frnyelse g frandring av demkratiet: en nedefra -prsess. Fremtidsverkstedet er frankret i deltakemes hverdagserfaringer. Er det slik at arbeidsplassen, nærmiljøet, fagfreningen, idrettsrganisasjnen mm. trenger en frnyelse - man er trett av at alt går i samme gamle tralten? Og er det slik at man ser det er ressurser (persner, bygninger sv), sm kan utnyttes bedre, - ja, da kan det være lurt å invitere til et FRAMTIDSVERKSTED I framtidsverkstedet bygger man ikke med tre, murstein g spiker, men med tanker, ønsker g visjner. Deltakerne er en slags ssiale arkitekter sm tar i bruk sin ssiale fantasi. Med utgangspunkt i egne erfaringer bygger deltakerne knkrete utpiske utkast til fremtiden. De utarbeider handlingsplarier fr hvrdan man kan endre virkeligheten i retning av utpien. Frutsetninger. Det bør avsettes t fulle dager til verkstedet. Har man ikke mulighet til dette kan man i stedet arrangere en idedugnad, sm er en krtere variant av framtidsverkstedet. Deltakelse i framtidsverkstedet må være lystbetnt. Er deltakerne ut-kmmandert til å delta virker framtidsverkstedet mt sin hensikt. Det bør ikke være persner tilstede, sm har makt g myndighet ver de andre deltakerne - f.eks. ledere g underrdnede i en virksmhet, lærere sammen med elever.vil man at begge grupper skal delta i et framtidsverksted kan man ha t parallelle verksteder, sm kjører samtidig g sm kan møtes underveis. Det bør være reelle muligheter fr å følge pp på framtidsverkstedet. Det betyr bl.a. avsatt tid g handlingsrm til ppfølgingsarbeid, nen penger. Metde. Framtidsverkstedets strukturlfaser: httn://

2 <Frarntidsverksted Side 2 av 5 Selve framtidsverkstedet består av tre adskilte faser, sm henger innbyrdes sammen: KRITIKKFASE UTOPIFASE VIRKELIGGJ0RINGSFASE Sm pptakt til framtidsverkstedet er det en: FORBEREDELSESFASE Verkstedsleder: Framtidsverkstedet ledes av en VERKSTEDSLEDER. Det bør ikke være en persn, sm har myndighet g makt ver de sm deltaker. Den sm leder verkstedet må være nøytral, dvs. tilbakehldende med sine egne meninger g ideer. Verkstedslederens primære ppgave er å stille seg til rådighet fr deltakerne i verkstedsarbeidet, være en ppmuntrende prsessieder. Hun må være ppmerksm g lyttende slik at hver enkelt deltaker pplever å bli tatt på alvr, sett g anerkjent. Verkstedsleder må sørge fr at tidsramme g regler verhldes. Framtidsverkstedets regler: Ingen kritikk av hverandres kritikk g utpier/ønsker. Mener man ne annet kan man si det g det blir ntert på veggavisen. Det må være rm fr mtsetninger g frskjellige meninger i framtidsverkstedet. I kritikkfasen er regelen: Vi er knsekvent negative. Alt sm er kritikkverdig, ubehagelig, irriterende, leit, vedrørende temaet frmuleres. Man trenger ikke å begrunne sin kritikk. I utpifasen er regelen: A frstille seg at alt kan la seg gjøre. Hvis nå vi selv kunne bestemme, hvrdan... Her skal man ta sine egne g andres ønsker g drømmer på alvr. I virkeliggjøringsfasen: Vi hlder fast ved våre utpier/gde ideer. Hvrdan kan vi gjøre dem til virkelighet...!? Her gjelder det å insistere på sine visjner, finne lure mveier, tenke skritt fr skritt, frmulere handlingsplaner g priritere. Frberedelsesfase: Framtidsverkstedet annnseres i gd tid - infrmelt eller ffentlig, det avhenger av verkstedets karakter g ptensielle deltakere. Invitasjn ved f.eks.: brev, rundskriv, løpeseddel, ppslag, infrmasjnsmøte. Da framtidsverkstedet er en arbeidsmåte, hvr man mere mfattende utvikler en hrisnt fr det framtidige liv, er det viktig at temaet fr verkstedet frmuleres bredt g åpent. Temaet skal på den ene side være avgrenset til å handle m f.eks. en arbeidsplass, et nærmiljø eller en frivillig rganisasjn g på den anden side må det åpne seg mt å tenke helt : Temaet må gså berøre det eksistensielle. Det må frmuleres en prblemstilling sm åpner hhv. kritikkfase g utpifase. Et eksempel: TEMA FOR VERKSTED: Våre framtidsvisjner m et lkalmiljø uten rasisme. PROBLEMSTILLING KRITIKKFASE: Hva er vi utilfredse med når det gjelder rasisme i vårt lkalmiljø g med det antirasistiske arbeid sm gjøres i dag: PROBLEMSTILLING UTOPIFASE: Visjner m et lkalsamfunn uten rasisme. Hvrdan kan vi sm ungdmmer bidra til å fremme disse visjnene? I verkstedslkalet må det være gd veggplass g mulighet fr at det kan arbeides i små grupper. Lkalitetene må gjøres vennlige g innbydende, det er viktig med kaffe,the g andre frfriskninger underveis. Det må være kjøpt inn de nødvendige arbeidsmaterialene sm er: veggaviser (stre papirark, f.eks. rablerull) maskeringstape tusjer i ulike farger (sm ses!) sakser

3 <1-~rarntIdsverksted Side 3 av 5 Rmmet må innrettes før selve verkstedet begynner: veggaviser henges pp. En vegg til kritikkstikkrd g en annen til kritikktemaer. Tema fr framtidsverkstedet skrives med stre g fargerike bkstaver, henges synlig ven ver veggavisene. Prgram g regler fr framtidsverkstedet må skrives på papirark g henges pp så alle kan se det. Brde flyttes til siden, stle settes i en halvmåne fran veggavisene til kritikkstikkrdene. Opptakten på selve verkstedet bør bestå av en velkmst g gjennmgang av hvrdan det skal arbeides, regler g tema presenteres. I løpet av verkstedet er det lurt å starte pp hver fase med en ufrmell lek/øvelse, sm kan skape en lett g lekende stemning g sm varmer pp det menneskelige register. Kritikkfase: Verkstedsleder ppfrdrer alle til å kmme fritt fram med sin kritikk. Man kan frtelle det i stikkrd eller krte setninger. Verkstedsleder g evt. assistent skriver pp alt sm blir sagt på veggavisene i tilfeldig rden g gjerne i ulike farger. Etter ca. 3/4 t slutter første del av kritikkfasen. Neste skritt er å rdne kritikkstikkrdene i Det gjøres på følgende måte: kritikktemaer. 1. Hver deltaker får tre streker / peng, sm de kan frdele på de kritikkstikkrd, de kjenner er de viktigste. Man kan sette alle tre streker på et stikkrd eller frdele på tre ulike stikkrd. Det er ikke en beslutningsprsess, men pririteringen skal angi tyngdepunktene i kritikken. Deltakerne ppfrdres til å reise seg, rientere seg i kritikken g sette sin strek. (Her er det lurt å legge inn en lille pause.) 2. Mens det er pause teller verkstedsleder sammen antall streker pr. stikkrd. Merker ut de stikkrd sm har fått stemmer. 3. lnndelingen av kritikkstikkrd i temaer fregår sm en kllektiv prsess med verkstedsleder sm rdstyrer. Man begynner med det stikkrd, sm har fått flest peng. Det blir inngangen/verskriften til det første tema. Skrives på veggaviser adskilt fra kritikkstikkrdene (under verskrift Kritikktemaer). Verkstedsleder går til neste stikkrd i rekken g spør: Henger det sammen med det første tema vi har satt pp eller er det et nytt tema!? Et stikkrd kan både stå sm verskrift på tema g sm supplerende stikkrd under annet tema, men plasseringen må begrunnes. Et eksempel: I et framtidsverksted med ungdm i en bygd, var det kritikkstikkrd sm hadde fått flest peng: Det er fr få arbeidsplasser i Skåbu. Neste stikkrd var: Fr få tør starte på ne nytt. Her var det først nen sm sa at det var tema fr seg, fr det handler m en hldning, men en anden mente at det gså burde stå under det første tema, frdi hvis flere turde begynne på ne nytt ville det kanskje være flere arbeidsplasser.. sv. Alle stikkrd, sm har fått stemmer rdnes. Når det er gjrt ppsummerer verkstedsleder de temaer man er kmmet fram til. 4. Kritikkfasen avsluttes med kritikkbilder: Et krppslig/sanselig uttrykk fr den kritikk, sm nettpp er frmulert med rd. Deltakerne skriver seg på et tema. De grupper, sm dannes får til ppgave på fem minutter å frme et bilde med seg selv sm materiale: det kan være et tablå, en statue, et lille dramatisk frløp, gjerne karikatur - men penget er at det må være uten rd. Gruppene viser sine bilder, de kmmenteres ut fra spørsmålet: Hva så vi i bildet? Heretter vil det være naturlig å legge inn lunsjpause. Oppsummert består kritikkfasen av: Kritikkstikkrd Deltakere gir peng Kritikktemaer Kritikkbilder Utpifase: Nye veggaviser heriges uten på kritikkstikkrdene. Overskrift: UTOPIFASE. Kritikktemaerne klistres ikke ver med nye veggaviser før utpistikkrd er frmulert. Med utgangspunkt i den kritikk sm er frmulert ppfrdres deltakerne til å kmme med et psitivtlvisjnært svar på kritikken ut fra regelen m at alt kan la seg gjøre, - fr en stund settes virkeligheten ut av drift, alle frbehld g frhindringer gjelder ikke. Samme prsedyre følges sm i kritikkfasen: stikkrd, 3 streker/peng, samling av stikkrd i utpitemaer

4 Framtidsverksted Side 4 av 5 Når man har samlet stikkrd i utpitemaer melder deltakerne seg på det utpitema, de har mest lyst til å arbeide med. Grupper dannes. (Det vil sm regel være nen temaer det ikke blir arbeidet med. Og det må være åpent fr ulike gruppestørrelser.) Heretter følger det et gruppearbeid på ca. 2 timer. Oppgaven er følgende:: Med utgangspunkt i temaverskrift g stikkrd skal gruppen utvikle et knkret utpisk utkast. Dvs. ønske g tenke videre, gjøre temaet anskuelig, sanselig~g nærværende, så man kan se det fr seg. Man skal kunne vise andre rundt i sin utpi. Verkstedsleder ppfrdrer gruppene til å la seg inspirere av arbeidsfrmen hittil, dvs, la ideer kmme frem, ntere dem, gi rm fr uenighet sv. Gruppene ppfrdres gså til å innrette seg et rm, gjøre det trivelig rundt seg, ta med papirark g tusjer. Ca. midtveis i gruppearbeidet går verkstedsleder rundt til gruppene, fr å svare på eventuelle spørsmål, ppmuntre, minne m at det stadig er utpifase. Ofte vil gruppene ha en tendens til å henfalle til realitetenes tyngde : Verkstedsleder må være levende advkat fr regelen i utpifasen. Etter gruppearbeidet presenterer hver gruppe sin utpi fr de andre. Her avsluttes utpifasen. Oppsummert består utpifasen av: Utpistikkrd Deltakere gir peng Utpitemaer Utpigrupper utarbeider knkrete utpier Presentasjn av utpier Virkeliggjøringsfase: Fr å styrke utpiene innledes virkeliggjøringsfasen med Djevelens advkat - sm betyr å gi en kjærlig g knstruktiv kritikk av utpiene. Alle - gså gruppen selv kan være djevelens advkater. Prsessen ledes av verkstedsleder, sm nterer knstruktive spørsmål, ideer g tilføyelser til hver enkelt utpi på en veggavis. Gruppene skal ikke frsvare sin utpi, men la seg inspirere av de andres knstruktive kritikk, I et nytt gruppearbeid frbedrer hver gruppe sin utpi ut fra de spørsmål g kmmentarer sm inspirerer - man må ikke svare på alle spørsmål! Frbedringer av utpiene presenteres i et krt plenum. (Heretter vil det være naturlig med en lunsjpause.) Neste ppgave er at gruppene lager en liste av mulige handlingsplaner ut fra følgende spørsmål: Hvilke skritt kan vi ta fr å gjøre utpien til virkelighet? Hvr kan vi begynne i frhld til den hverdag g de rammer vi har? Hva kan vi gjøre på krt sikt g på lang sikt? Hvilke frhindringer vil vi støte på g hvrdan kan vi arbeide med dem? Det er viktig å være ppfinnsm i arbeidet med handlingsplanene, ikke gi seg, men insistere på de gde ideene. Gruppene presenterer sine handlingsplaner. Framtidsverkstedet avsluttes med en priritering i handlingsplanene g ulike avtaler treffes: Hvem gjør hva? Når? Sammen med hvem? Hvilke type ppfølging skal det være, avtale m nye møter? Hvrdan frmidler vi resultatet av framtidsverkstedet til andre relevante persner, sm man ønsker å inndra i det videre arbeid? Hvilken type infrmasjn? Man må gså lage avtale m hvem sm skriver Verkstedsprtkll. Dette er en utskrift av alle veggavisene, samt krte arbeidsanvisninger. Verkstedsprtkllen kan fungere sm en arbeids/idebk fr det videre arbeid. Når dette er klart fr alle er det lurt å ta et tilbakeblikk på prsessen: Hvrdan har det vært å delta?

5 Framtidsverksted Side 5 av 5 Oppsummert består virkeliggjø ringsfasen av: Djevelens advkat - en kjærlig kritikk av utpiene Frbedring av utpiene Handlingsplaner Presentasjn av handlingspianer Priritering i handlingspianer, avtaler g initiativer Videreføring av verkstedsarbeidet: Det vesentligste g vanskeligste ved en videreføring av arbeidet i framtidsverkstedet er å finne frmer g måter hvrpå grunnhldningen g lgikken i verkstedet kan føres tilbake til hverdagen. Et vellykket framtidsverksted følges alltid av en viss smerte g frustrasjn når man vender tilbake til hverdagen. Det kmmer av at man har sett at de utpiske prdukter i framtidsverkstedet er reelle muligheter. Man har med hjerte g frstand både sett inn i g skapt en annen mulig g tiltalende framtid. Nen frutsetninger fr å lykkes med videreføringen er bl.a. at: Det må være avsatt en vis tid til arbeidet med viderefø ring. Det betyr f.eks. i en institusjnell sammenheng, at ledelse gså pririterer dette. Hvis ikke ledelsen er innstilt på det i begynnelsen må nen fra verkstedet legge strategier fr hvrdan ledelsen kan engasjeres. Nen fra verkstedet må ta på seg å krdinere den videre prsess - f.eks. kalde inn til nye samlinger, ha verblikket, infrmere. Det kan være flere sammen sm har den funksjn g funksjnen kan gå på skift. lldsjeler sm ikke slipper suget av luft under vingene - håpet, sm ble skapt i framtidsverksteclet, g sm samtidig har benene plantet gdt på bakken. lldsjeler sm kan ppmuntre de pessimistiske g tegne pp den utpiske hrisnt. lldsjeler sm er framtidsverkstedets mvandrende erindring. Litteratur m fremtidsverkstedet: Rbert Jungk g Nrbert Müllert: Håndbg i fremtidsværksteder. Plitisk Revy. København Rbert Jungk: Mdets princip. Et stridsskrift md resignatinen. Plitisk Revy. København Jette Sctt Sørensen g Finn Hrn (red): Fremtidsværksteder i Danmark teri g praksis. Plitisk Revy.København http ://

6