Nettverkssamling for gruppen for forbruk og avfall september 2010 Sarpsborg

Transkript

1 Nettverkssamling fr gruppen fr frbruk g avfall september 2010 Sarpsbrg Dette er ment sm en helt krt ppsummering av nen ppfølgingspunkter fra møtet i Sarpsbrg, sm supplement til at prgram g innlegg blir lagt ut på nettsidene til Framtidens byer, g at vi gjennmfører en krt evaluering via en nett-løsning. La meg først takke engasjerte deltakere fr gd deltakelse i frbindelse med samlingen det gjør det mrsmt å jbbe med Framtidens byer. Htelldirektøren på Rica Saga i Sarpsbrg med Svanemerke-diplm, utdelt under nettverkssamlingen Om nettverk g arbeidsfrm framver Vi infrmerte m hvilke tema g arbeidsmetder vi har lagt pp til å priritere framver. Dette er i kjølvannet av en runde med tilbakemeldinger pr. e-pst, g vi har prøvd å fange pp det sm har vært spilt inn. Nen hvedpunkter: - Vi satser på å arrangere frkstmøter m innkjøp ute i de enkelte byene. Trndhjem skal ha første den 12. ktber. Kristiansand har startet planlegging. - Brtsett fra klimaregnskap fr avfall, vil vi tne ned arbeid sm går direkte på avfallsløsninger. Dette dekkes gdt av Avfall Nrge g andre. - Tema mkring avfallsfrebygging, mbruk, g annen avfallsreduksjn er det ikke andre gde arenaer fr, g her bør Framtidens byer bidra aktivt. I den grad dette henger sammen med avfallsløsninger, kan det være aktuelt sm arbeidstema. - Vi prøver å høste erfaringer m frkstmøte m miljøledelse ifm samlingen i Sarpsbrg. - Vi vil legge str vekt på frbruk g måter å hjelpe / påvirke innbyggerne til mer miljøvennlige liv. - Miljøledelse / sertifisering er et gdt verktøy fr målppnåelse på flere av de mrådene vi satser på, g vil derfr frtsatt være satsingsmråde. Ønskede tilbakemeldinger: Byer sm har lyst å arrangere frkstmøter m innkjøp, bes kntakte Erik Dersm det er spesielle satsingsmråder man er interesserte i, ta kntakt med Erik. Klimaregnskap fr avfall Bergfald Miljørådgivere presenterte mdell g regneark med klimakalkulatr fr restavfall. Mdellen er straks klar fr utprøving med reelle data. Det skal gså lages en tilsvarende kalkulatr fr våtrganisk avfall.

2 2 Ønskede tilbakemeldinger: Vi ønsker at byer tar kntakt fr å delta i utprøving g kvalitetssjekking av mdellen (Trmsø allerede klar) Vi ønsker at spesielt interesserte tar kntakt fr å delta i en kritisk gjennmgang av mdellen g valgte utslippsparametre. Ombruk Erik Høines presenterte litt bakgrunnsinfrmasjn m mbruk, samt status fr Framtidens byer. Et utkast til rapprt m temaet vil snart sendes ut til Framtidens byer, fr gjennmlesing g kmmentering (slik at vi er sikre på at alle tiltak g idéer er registrerte). Ønskede tilbakemeldinger: Vi ønsker at gde eksempler g idéer sm ikke er kmmet fram i rapprten, g i kafédiskusjnen, skal meldes inn til nettverket. Andre frmer fr avfallsfrebygging er gså av interesse. Haakn Braathu, B Bærum kmmune / ISI avfallsanlegg Braathu presenterte samarbeidet Bærum har med Mølla kmpetansesenter g miljøverksted (arbeidstrening) Har meget gde erfaringer med bruk av persner i arbeidstrening fr å hente ut brukbare gjenstander fra avfallsanlegget, sette dem i stand g selge videre (mbruk!). Dette ppleves sm en vinn-vinn situasjn, g anbefales til andre sm ikke har lignende rdninger. Bjørn Magnus Iversen, Trndheim kmmune Iversen presenterte pplegget Trndheim kmmune har med Gjenbrukssentral fr kntrmøbler. Kmmunale enheter plikter å benytte sentralen når de trenger kntrutstyr. Prsjektet er en øknmisk g miljømessig suksess, g Gjenbrukssentralen håndterer varer med innkjøpsverdi fr m lag 7 milliner krner årlig. Prsjektet er samarbeid med arbeidstrening / NAV, ne sm ppleves psitivt på mange måter utdanner ca. 30 persner årlig sm kmmer seg ut i arbeidslivet. De 12 tiltaksplassene dekkes av NAV, g minimerer dermed kstnader fr kmmunen. Man har laget et dataprgram sm benyttes til registrering inn g ut av varer. Har dermed versikt ver bruk g verdi, g kan dkumentere miljømessige g øknmiske gevinster. Dette ppleves psitivt. Frkstmøte m miljøledelse Sm del av nettverkssamlingen hadde vi et frkstmøte m miljøledelse, hvr det gikk ut invitasjner gså til lkalt næringsliv, ffentlige virksmheter g plitikere. Det km ca. 10 eksterne på dette møtet. Bjarne Ytterhus fra BI presenterte rapprten Miljøledelse i bykmmuner, sm tar fr seg de målbare effektene av å innføre miljøledelsessystemer g miljøsertifisering i nrske bykmmuner. Rapprten er distribuert til Framtidens byers nettverk fr frbruk g avfall. Nen relevante funn: - Det er sammenheng mellm miljøfyrtårnsertifiseringer g antall miljøtiltak en virksmhet gjennmfører. - Det er statistisk signifikant sammenheng mellm antall miljøtiltak i en virksmhet, g ytelse på varekjøp g sykefravær. - Det er fremdeles bare ca 2 av 10 virksmheter sm er sertifisert, så det er strt ptensiale fr frbedring. - Viktige suksessfaktrer er en mtivert ledelse g dedikerte ressurser.

3 3 - Anbefaler økt trykk på virksmhetene, fr å få flere virksmheter til å sertifisere seg. - Oppfølging av de sm har sertifisert seg, med nye planer g resertifiseringer er viktig. Kjersti Garseg fra Brregaard presenterte Brregaards perspektiv på miljøledelse g deres ISO sertifisering. Hun gikk bl.a. gjennm deres begrunnelse fr å innføre miljøledelsessystemer, g hvrdan bedriften er påvirket av dette. Kjersti Helgeland Bhlin fra Osl Kmmune presenterte kmmunens arbeid fr å sørge fr å hlde miljøarbeidet ved like i sertifiserte virksmheter. Målet er å sørge fr at miljøarbeidet hldes ved like, g at resertifisering av virksmhetene går greit. Nen stikkrd fra Bhlins innlegg: - Viktig at miljøledelse integreres i rdinære ledelses- g HMSsystemer - Viktig å etablere jevnlige møteplasser g pplæringstilbud fr miljøansvarlige, g ikke minst fr nye. - Infrmasjnsaktiviteter rettet mt ansatte g beflkningen, samt systemer fr belønning, mdømme etc. Erik Høines ga en verrdnet presentasjn av miljøledelse g de mest brukte merkerdningene fr miljøledelse g miljømerking av prdukter g tjenester. Det ble krt ppsummert status fr dette arbeidet i Framtidens byer. En hvedknklusjn er at byenes innrapprterte mtiverende g begrensende faktrer stemmer gdt verens med funnene Ytterhus m.fl. har i sin rapprt. Etter frkstmøtet gikk de eksterne deltakerne, g vi returnerte til det øvrige prgrammet, med Frbruksmønster sm hvedtema. Meknnen Germis fra Framtiden i våre hender ga en inspirerende g kunnskapsrik innføring i hvrdan man kan jbbe fr å påvirke flks frbruksmønster. Nen hvedpunkter - Viktig å ha kunnskap m hvrdan infrmasjn ppfattes (filtreres), avhengig av hvilket frhld mttakeren har til Avsenderen Budskapet sm frmidles Grunnhldninger i frhld til f.eks. aksene individualitet / fellesskap g teknlgi / tradisjnalisme Uten denne kunnskapen er det str fare fr at du kun blir hørt av de sm allerede er enige, eller at alle kan finne støtte fr sitt eksisterende syn i det du sier selv m de er svært ulike. - Markedsførere har skjønt dette. Ett eksempel: nettspillet Farmville er verdens mest spilte spill på nett. Her inviteres man av sine venner, ikke av et firma eller annen avsender. Man er mye mer mttakelig når det er venner man identifiserer seg med, sm er avsender. - Nen budskap kan favne mange eks: Trndheim Smart City. Treffer både Terje Teknlgi g Sandra Spare. - Viktig med handling kan gjerne kmme før hldning. Må være ENKELT / Lavterskel - Viktig å fkusere innsats der de gir mest nytte: Bil, Blig, Biff g Being (fritidsreiser) - Eks. Knkret tiltak hvr brukerne blir invitert til å gjøre ne straks g enkelt: kjøttfri mandag (vegetarppskrift hver mandag

4 4 Ønsker tilbakemeldig: Vi tenker at frbruksmønster g hvrdan dette kan påvirkes vil bli et viktig mråde fr nettverksgruppa framver. Vi ønsker at byer sm er spesielt interessert i dette, m å melde seg, slik at vi kan finne en knkret måte fr å jbbe med emnet. Nen aktuelle tema: Verktøykasse hvrdan planlegge g hvrdan gjennmføre infrmasjnstiltak sm fungerer. Piltprsjekter: Planlegge g gjennmføre piltprsjekter innenfr påvirkning av frbruksmønster. Anne Beate Tangen fra Miljøverndepartementet presenterte rapprten Review n cnsumer riented envirnmental prjects and initiatives 23 internatinal best practises. - Rapprten tar fr seg 23 eksempler på prsjekter g strategier fr endret adferd i mer miljøvennlig retning. - Fkus på Fire E-er : Encurage, Engage, Exemplify, Enable - Aktivitet, handlinger, langsiktig merkevarebygging - 10 suksessfaktrer; herunder sats på emsjnell histriefrtelling, langsiktig merkevarebygging, handling fører til hldning, knkrete g realistiske miljøvennlige alternativer, ffentlige myndigheter gå fran med gde eksempler. Anne Beate Tangen fra Miljøverndepartementet presenterte gså det freløpig interne arbeidet i Miljøverndepartementet under tittelen Miljø365. Departementet har tatt initiativ til prsjektet sm et tiltak fr å gjøre miljøplitikken mer relevant fr flk i hverdagen deres. Frmålet er å engasjere enkeltmennesker i ulike typer miljøspørsmål, skape debatt, g mtivere g legge til rette fr miljøvennlig atferd. Gjennm infrmasjn g tiltak av mer handlingsrettet karakter vil en søke å skape entusiasme g engasjement både fr pågående g eventuelle nye aktiviteter. Framtidens byer vil være en viktig samarbeidspartner. Presentasjn av prsjekter g idéer fra byene Charltte Iversen, Sarpsbrg: vandreutstilling til Science center Iversen presenterte et prsjektfrslag knyttet til det nye Østfld Science center sm er under bygging i Sarpsbrg. Målgruppen fr senteret er primært skle (alle nivåer) g barnehager, men gså næring g reiseliv. Sarpsbrg ønsker å sette sammen en utstilling med fkus på hva man sm persn / frbruker kan bidramed fr et mer miljøvennlig samfunn. Utgangspunktet tas i enkeltindividet. Det ble henvist til et prsjekt i Trndheim sm har paralleller til dette. Ønsker tilbakemelding Sarpsbrg ønsker at andre byer sm kan være interesserte i prsjektet tar kntakt. Prsjektet trenger ikke knyttes til vitensenter, så alle byer kan være aktuelle (kanskje man har en annen arena fr å vise fram utstillingen). Ta kntakt med Charltte Iversen m dere har idéer eller lyst å være med på dette. Håvard Bjrdal, Bergen kmmune. Bjrdal presenterte prsjektet Bærekraftige liv på Landås. Prsjektet er lkalt basert, g prøver å gjøre det lettere fr flere i lkalsamfunnet å leve miljøvennlig, uten å føle at man frer ne. Man kmbinerer hele tiden det nyttige (miljøvennlige) med det hyggelige (ssiale). Lkalmiljøet sm arena tenkes sm relevant, frdi det kan føles fr lite når en g en persn skal gjøre ne, mens det blir umulig å rganisere denne typen aktiviteter på særlig større nivå.

5 5 I prsjektet legges mange aktiviteter alt fra reparasjns- g byttedager, til prsjekt m å gjøre passivhus ut av blig(er) g fester g andre ssiale tiltak. Tiltaket er startet av 3 ildsjeler, g i utgangspunktet tenkt fr 3 år, men en vil vurdere å utvide det. Heidi Viki, Renvasjn i Grenland (Skien g Prsgrunn kmmuner) Viki presenterte prsjektet BraGaver.n. Dette er en nettside hvr hvedpenget er å gjøre det lettere fr flk å velge å gi bra gaver til jul (g bursdager). Med bra gaver menes gaver med lavt miljømessig ftavtrykk hjemmelagde, pplevelser, tjenester, idealistiske mm. Brukere av nettsiden kan legge inn egne ønskelister g tips m bra gaver. Andre kan søke dette pp, g på den måten selv bli trygg på at den man skal gi en gave virkelig syns det er OK med en bra gave. Prsjektet gjøres i samarbeid med Grønn Hverdag, g flere av Fremtidens byer har stilt seg bak prsjektet allerede. Man jbber fr å lansere nettstedet i tide før julestria. Ønsker tilbakemelding Viki ønsker tilbakemelding fra andre byer sm kan være interessert i å delta i prsjektet. Kafédiskusjn m aktuelle spørsmål vi jbber med Kafébrd 1. Tema - Frslag til tiltak, prsjekter eller verktøy sm skal få flk psitive til et frbruk med lavere klimagassutslipp Infrmasjn/kunnskapsfrmidling: Flere trakk fram betydningen av infrmasjn g ulike aspekter knyttet til dette. Det er viktig at infrmasjnen gjentas, at det ikke bare blir en en-gangs kampanje el. lignende. Det er viktig at innføring av nye virkemidler g rdninger følges pp med (gd) infrmasjn. Infrmasjnen kan frklare hva tiltaket innebærer; jf. Oljefri.n. Infrmasjn vil særlig kunne ha effekt når den kbles til en rdning (er et ledd i en kjede) bestående av infrmasjn verktøy (fr handling) belønning. Utvikle bevissthet knyttet til frbruk g livsløpsaspektet ved prdukter: Lage en nrsk versjn av The Stry f Stuff (fra USA); en liten videsnutt med bruk av animasjn sm kan vises på Yutube sm synliggjør den helhetlige ressursinnsatsen i frhld til prdukter vi mgir ss med. Innføre livsløpsmerking på varer, jf at det kmmer en ny ISO-variant i frhld til dette sm kan legges til grunn. Bruke Smart City- knseptet på ulike mråder Smart-City knseptet (der flk blant annet kan registrere seg g mtta en energispareplan) kmbinerer ulike bevisstgjørende parametre sm deltakelse i et fellesskap, knkurranse innenfr fellesskapet (mellm skler), få merke på kartet, premiering sv. Dette er et knsept sm bør kunne ha verføringsverdi til andre mråder. Offentlige myndigheter gå fran med gdt eksempel g derigjennm appellere til handling: Viktig at ff. myndigheter prøver ut tiltak selv fr på den måten bli gde frbilder - i tillegg til å feie fr egen dør; jf. innkjøp/bruk av el-biler, sette innkjøpskrav, lære av Ghent g deres kjøttfrie dag i kantiner på skler g andre kmmunale bygg sv. Utvikle gde frbildeeksempler med lavterskeltilbud Landås i Bergen ble trukket fram sm gdt eksempel

6 6 Synliggjøre gamle g gde tradisjner knyttet til mat; bndens marked, matauk, bruke naturen sv. Fkusere på design/re-design kurs; kan iverksettes av andre, men hvr kmmunen fr eksempel stiller lkaler eller nettsted fr å infrmere m kurset, til dispsisjn Satse ytterligere på gde kildesrterings- g returrdninger Kildesrtering er viktig; både direkte ift miljøet g indirekte gjennm sin hldningsskapende effekt Viktig blant annet å få til gde rdninger g infrmasjn knyttet til kildesrtering av metaller sm aluminium; jf at utslippene er betydelige Kafébrd 2 Tema g sted fr studietur Innledningsvis kan vi bemerke at minst en kmmune sa at studietur vil uansett være vanskelig pga reisefrbud ifm dårlig øknmisk situasjn. Det km gså generelt frslag på at vi bør velge et reisemål hvr vi ikke behøver å fly. Ønsker tilbakemelding Kan alle kmmuner sm evt. har et slikt frbud gi beskjed til Erik, slik at vi vet hvr mange det eventuelt gjelder? Pririterte tema / reisemål: Til Citta Slw eller Transitin Twn prsjekt. Skndal ble nevnt, men dette er kanskje et fr lite sted til å være relevant fr ss. Kan undersøke andre byer. Landås (dette freslår vi tatt i sammenheng med nettverkssamling i Bergen) Kristianstad i Sverige her skjer det mye sm er relevant fr vårt nettverk, både fkus på avfall, matprduksjn, krte ressurskjeder mv. Tema: Hvrdan synliggjøre effekt av hva innbyggerne gjør fr å være mer miljøvennlige (fr eksempel via avfallssrtering) Stckhlm/Götebrg. Her kan vi lære mer m innkjøp via at byene samarbeider tett m stre innkjøp. Via samrdning av ressurser, g at innkjøpene blir stre, samler man både kmpetanse g markedsmakt, g kan stille gde miljøkrav. Knutepunktene ville vært naturlige å invitere med hit. Andre idéer vi tar med ss København: satsing på sykkel g sykkelveinettverk. I tillegg: i frbindelse med klimaknferansen i København ble det iverksatt en rekke lkale miljøtiltak. Det kunne vært interessant å lære mer m disse, samt ppfølging g resultater etter at mediafkus har flyttet vekk fra byen. Jylland: Økmat Brødset / Trndheim: Planlegging av fremtidsrettet g miljøvennlig byde. Planlegging av miljøby Hafslund Kafebrd 3: Kreative mbruksløsninger Punktene sm km frem her var: Stille kmmunens nettsider til disp fr aktuelle mbrukstiltak Kmmunene arrangere regelmessige/aksjnsmessig innsamlinger av større varer (kmfyrer, kjøleskap etc) (evt større møbler) til mbruksbd i gjenbrukstasjner Bidra til at større statlige g kmmunale virksmheter har egen gjenbrukssentral i disse virksmhetene (av verskuddlager egne kntrmøbler)(alle sm trenger ne nytt må først sjekke m de har det på gjenbruksentralen) Kmmunene bidra til at det blir etablert bruktbder ved gjenbruksentralene g ppfrdre flk sm skal kaste møbler mv m å bruke bruktbden). Framtidens byer må vurdere ulike kmmuners plitikk/begrunnelse på valg av type gjenbruksfrm (så kan vi gi anbefalinger til byene). Framtidens byer finne ut hva sm hindrer restlpper fra lppemarket å bli levert gratis til gjenbrukssentraler/renvasjnsselskaper

7 7 Andre ting vi tk pp: Etablere dugnadsinnsamlinger fre å innhente mbiltelefner ved hjemmene til flk Organisere reparasjnstjenester fr brukte møbler/ting sm så skal selges igjen (etablere et senter fr reparasjn/bruktsalg med ASVO-tiltak?) Engasjere idrettslag/frivillige til ulike innsamlingsjbber (se punktene 2, 4 ver g 2 i denne lista) Pant på mbiltelefner g sikre innlevering av minnepinner.