Uttalelse til planprogram og hovedutfordringer for vannregion Agder

Transkript

1 Vår dat: Vår ref.: /942 Deres dat: Deres ref.: / Vest-Agder fylkeskmmune Pstbks 517 Lund 4605 KRISTIANSAND S Saksbehandler, innvalgstelefn Anne Winge, Uttalelse til planprgram g hvedutfrdringer fr vannregin Agder Vi viser til brev datert angående høring g ffentlig ettersyn av planprgram fr vannfrvaltningsplan g hvedutfrdringer fr vannregin Agder Bakgrunn Reginal plan fr vannfrvaltning fr vannregin Agder (vannfrvaltningsplanen) skal fram mt utgangen av 2021 ppdateres g justeres. Oppdatert vannfrvaltningsplan g tiltaksprgram skal være gjeldende fra 2022 til I periden 3. april til 3. juli 2019 er t dkumenter på høring: «Planprgram til reginal plan fr vannfrvaltning fr vannregin Agder » g «Hvedutfrdringer i vannregin Agder». Planprgrammet beskriver hvrdan prsessen fram mt ppdatert vannfrvaltningsplan skal fregå, g hvedutfrdringer gir en versikt ver miljøtilstand, påvirkninger g status fr gjennmføring av tiltak. Fylkesmannens innspill til Planprgrammet Innledningsvis vil Fylkesmannen påpeke at planprgrammet er et gdt utgangspunkt fr det videre arbeidet fram mt ppdatert vannfrvaltningsplan. Tabell 1 (s. 10) gir en fin versikt ver arbeidet fram mt 2022 med plan fr deltakelse g medvirkning. Dkumentet har nen faglige upresise frmuleringer, sm sammen med en uklar struktur gjør dkumentet tungt å lese. Fylkesmannen har således nen innspill til frbedringer, de listes pp nedenfr. Kap 4 - Krt frist fr arbeidet våren 2020 Ifølge fremdriftsplanen skal arbeidet med å rullere vannfrvaltningsplanen med tilhørende KU, tiltaksprgram g handlingsprgram fregå fra januar 2020 til juli I denne periden er det mange feriedager g svært få sm arbeider i juli, så det betyr at det i praksis er ca. 5-6 måneder på dette arbeidet. Fylkesmannen trr det er urealistisk krt tid satt av til et så mfattende arbeid. Dette E-pstadresse: fmagpst@fylkesmannen.n Sikker melding: Pstadresse: Pstbks 788 Sta, 4809 Arendal Besøksadresse Arendal: Ragnvald Blakstads vei 1 Besøksadresse Kristiansand: Trdenskjldsgate 65 Telefn: Org.nr

2 Side: 2/5 frdi det krever svært str grad av medvirkning g møtevirksmhet, g at det kmmer i tillegg til alle ppgaver sektrmyndighetene g kmmunene allerede har. Kap 7. - Reginale planbestemmelser g retningslinjer Fylkesmannen ser det sm en styrke dersm den reviderte vannfrvaltningsplanen innehlder bindende planbestemmelser fr utvalgte tema/mråder, g ønsker å delta i arbeidet med å vurdere aktuelle bestemmelser. Kap. 6 g 8 - Organisering av vannmrådene g medvirkning/deltakelse Under punkt 8.1 m deltakelse i planleggingen står det at: «I løpet av hele planleggingsperiden har berørte myndigheter lkalt, reginalt g nasjnalt ansvar fr å delta ved å gjøre data g kunnskap m påvirkninger i egen sektr tilgjengelig i tide, slik at kunnskapsgrunnlaget fr ppdaterte planer blir så gdt sm mulig når disse skal på høring.» Her er det ne uklart hva «gjøre tilgjengelig» vil si. Det bør presiseres hva sm menes med dette, f.eks. m det er å gjennmføre undersøkelser knyttet til påvirkningsgrad, melde inn påvirkninger til Vann-Nett e.l. Det bør gså tydeliggjøres hva sm er «i tide» med knkrete dater/frister. I utgangspunktet har alle berørte myndigheter ansvar fr å hlde data g kunnskap m påvirkninger frtløpende ppdatert. Man bør vurdere å mfrmulere dette punktet slik at dette kmmer tydeligere frem. Samtidig er det viktig gså å signalisere en gitt frist får når ting skal være inne fr å bli med i ny plan. Under punkt 8.2 i planprgrammet er det beskrevet at medvirkning i frm av jevnlige møter i vannmrådene vil videreføres. Per i dag så er det ikke avklart m det vil være vannmrådekrdinatrer/prsjektledere i vannmrådene til å følge pp dette. Dette underkapittelet må ppdateres i tråd med ny rganisering av vannmrådene når det er avklart. Manglende vannmrådekrdinater kan føre til liten samrdning g veiledning på vannmrådenivå g er derfr svært avgjørende fr fremdriften g muligheten fr å hlde fristene i planprgrammet. Kap. 8, tabell 4, viser bla. når det skal gjennmføres møter i vannmrådene. Fylkesmannen mener det er psitivt med både vannmrådemøter g reginale temamøter. Fr vannmrådemøtene mener vi at det med frdel kunne vært satt pp nen frslag til tema fr møtene, spesielt knyttet til veiledning fr bidragene i de ulike fasene. Det er et strt behv fr pplæring i arbeidet g det vil være ryddig med en plan fr når g hva det skal gis veiledning på. Eksempelvis kan det være aktuelt med et møte med veiledning fr kst/nyttevurderinger, et fr mulige tiltaksfrslag, et fr påvirkninger sv, hvr fkuset ligger på veiledning fr hvrdan aktørene skal gjøre vurderinger g kmme frem til grunnlagsmateriale. Da kan arbeidet samrdnes mellm aktørene g en unngår dbbeltarbeid. De reginale temamøtene kan være et gdt frum fr å ta pp g drøfte utfrdringer sm kun finnes i deler av vannmrådene, men i stre deler av reginen. Her kan eksempelvis tiltaksvurdering fr småbåthavner, spredt avløp, depnier g anleggsvirksmhet være aktuelle tema.

3 Side: 3/5 Fylkesmannens innspill til Hvedutfrdringer Det framgår av dkumentet at det er lagt ned et gdt arbeid i å gi en versikt ver miljøtilstand, miljøppnåelse g status fr gjennmføring av tiltak i reginen. Fylkesmannen knsentrerer sin uttalelse til hveddkumentet «Hvedutfrdringer i vannregin Agder», g ikke til dkumentene sm freligger fr de enkelte vannmrådene. Fylkesmannen pplever ppbygningen av dkumentet ne usammenhengende g uklart. Dette fører til at det er vanskelig å se hensikten g hvrdan dkumentet skal benyttes videre. Vi mener ppbygningen bør gjennmgås på nytt fr å se m infrmasjnen kan fremstilles mer hensiktsmessig. Sm eksempel innehlder dkumentet 3 ulike tabeller pluss et kapittel m verrdnede utfrdringer sm til sammen skal vise påvirkningsbildet i Agder. Vi anbefaler en ppbygning hvr det summeres pp hva sm er hvedutfrdringene (påvirkningene) i regin Ager i en ttalversikt. Fr øvrig har vi gså innspill til innhldet i tabellene, men det er kmmentert senere i uttalelsen. Det er bedt m innspill til pririteringer. Vi kan ikke se at det er gjrt nen pririteringer i dkumentet g er usikre på hvilken type pririteringer det ønskes innspill til. I den gjeldende vannfrvaltningsplanen er det priritert mellm utfrdringene i Agder. Vi mener det er viktig med pririterte mråder hvr sektrene er enige m å fkusere innsatsen, g at dette bør videreføres. Fylkesmannen registrer fr øvrig at flere tabeller g figurer hentet fra Vann-Nett er utdaterte, men frventer at disse vil være ppdatert etter nyeste kunnskap når dkumentet ferdigstilles. Videre har figur 1 dårlig bildekvalitet g tabellen på s. 16 mangler tabellnummer g tekst. Det er gså flere skrivefeil i dkumentet. I tillegg har Hvedutfrdringer nen upresise frmuleringer g mangler sm Fylkesmannen kmmenterer kapittelvis nedenfr. Tabell s. 16 Utfrdringer sm ikke fremgår av Vann-Nett Tabellen mangler tabellnummer. Slik vi leser tabellen, så innehlder den en del tema sm ikke er gdt nk belyst i Vann-Nett g er således veldig viktig å synliggjøre. Vi mener det gså er viktig å beskrive hvrfr påvirkningen ikke er synliggjrt i Vann-Nett, utver «manglende registreringer». Så vi har skrevet kmmentarer under på de vi kjenner til sm vi mener bør utdypes litt. Klimaendringer Vanskelig å registrere dagens påvirkning Kmmentar: Det er kun dagens påvirkning sm skal registreres i Vann-Nett, g det er ikke beskrevet i karakteriseringsveilederen hvem sm skal vurdere dette. Mange kmmuner har laget gde klimaregnskap g har gd versikt, så dersm det er innspill på vannfrekmster der klimaendringene bør registreres sm en påvirkning så ønsker vi tilbakemelding m det. Ut ver dette så bør registreringen av dagens påvirkning av klimaendringer vurderes sentralt. På reginalt nivå skal beskrivelsen i Hvedutfrdringer ligge til grunn når en vurderer målppnåelse fr vannfrekmstene. Ny E-39/E-18 Det fremkmmer ikke av Vann-Nett hvr str påvirkningen er, da den ikke er registrert på alle frekmster eller på indirekte berørte vannfrekmster. Det er likevel helt klart det største inngrepet sm påvirker vannmiljøet i regin Agder i denne g kmmende planperide. Renseanlegg, gammelt rørnett, g pumpestasjn kmmunene må melde inn til FM m hvr g hva sm skal registreres (se eget punkt under).

4 Side: 4/5 Småbåthavner Første setning k. Andre setning m «Kunnskap m påvirkning fra småbåthavner» mener vi er uheldig. Det finnes i dag mye kunnskap m påvirkninger fra småbåthavner g en kan basert på disse anta hvr str påvirkningen fra ulike småbåthavner vil være. Manglende/dårlig kartlegging av fjrder I kmmentarfeltet står det «Bruk av terskelfjrder g utslipp i disse fjrdene skader vannmiljøet». Dette er en underlig påstand m at bruk av fjrdene skader vannmiljøet samtidig sm den egentlig bare påpeker behv fr økt kunnskapsgrunnlag. Etter vår vurdering er dette en upresis påstand m utslipp g bruk, g passer ikke inn i tabellen sm skal være en versikt ver påvirkninger g utfrdringer. Svakt kunnskapsgrunnlag står allerede sm en administrativ utfrdring på hele reginen. Vandringshindre knyttet til infrastruktur Fylkesmannen trr at dette er et mer utbredt prblem enn det vi har versikt ver i Vann-Nett. Vi trr det gså er andre utfrdringer enn vandringshinder, sm f.eks kanalisering g andre frbygninger, g at beskrivelsen gjerne kan utvides til «behv fr registrering av fysiske inngrep». Ne av det sm beskrives i tabellen virker å være frhld sm mangler beskrivelse i Vann- Nett, men sm ikke nødvendigvis er hvedutfrdringer i reginen. Vi syns det er ne underlig at dette er spilt inn i prsessen med å lage dkumentet, men har ikke blitt spilt inn videre til Fylkesmannen fr retting. Fylkesmannen er ansvarlig fr ppdatering av Vann-Nett, inkl. påvirkninger. Det skal vi gjøre i tråd med innspill fra sektrmyndigheten sm er myndighet fr den aktuelle påvirkningen. Dvs. vi trenger infrmasjn m at påvirkningen finnes, hvilken/hvilke vannfrekmster det gjelder, hva sm er driver g graden av påvirkning. Slike innspill bør kmme direkte til Fylkesmannen slik at vi kan rette det pp frtløpende. Vi ppfrdrer derfr til å sende mail m slike mangler til fmagpst@fylkesmannen.n (merk gjerne med Vann-Nett i emnefeltet) eller bruke «mail»- knappen direkte i Vann-Nett. Vi ppfrdrer til at det versendes infrmasjn jf. beskrivelsen ver, slik at Fylkesmannen kan registrere påvirkningene. Dette gjelder spesielt følgende utfrdringer i tabell på side 16: Renseanlegg, gammelt rørnett, g pumpestasjn Småbåthavner Avrenning fra depnier i Mandal/Audna Manglende/dårlig kartlegging av fjrder - Bruk av terskelfjrder g utslipp i disse fjrdene skader vannmiljøet Frurensing fra snø depnier g dumping av snø i sjø Kap. 4.4 Samfunnsutvikling Det er ne uklart hva sm er hensikten med dette kapittelet. Det bør utdypes hva sm menes med «Det finnes mange endringer i samfunnet sm kan være aktuelle å vurdere tilknyttet Vannfrvaltningsarbeidet». Kap. 4.5 Overrdnede utfrdringer Kapittelet skal beskrive andre utfrdringer enn de menneskeskapte påvirkningene, men slik teksten er bygget pp lister den pp ulike behv knyttet til arbeidet i vannreginen. Her kan med frdel teksten eller tittelen endres slik at budskapet blir klarere.

5 Side: 5/5 Kap 5. - Miljømål g unntak i vannreginen Det bør beskrives under pkt. 5.1 at miljømålene er frankret i vannfrvaltningsplanene, g synliggjrt på vannfrekmstnivå i Vann-Nett. Med hilsen Per Ketil Omhlt ( e.f. ) faggruppeleder art Miljøvernavdelingen Anne Winge rådgiver Miljøvernavdelingen Dkumentet er elektrnisk gdkjent