Agenda: mars2019_program.pdf

Transkript

1 REFERAT Tema fr møte: Matrikkelfrum, KV Osl Dat: 14. mars 2019 Til stede: Referent: Lars Elsrud Agenda: mars2019_prgram.pdf Velkmmen g krt presentasjnsrunde Velkmmen Lars Elsrud (avdelingsdirektør / systemeier) ønsket velkmmen med bl.a. litt m hva sm er skjedd siden frrige møte sm var i august Siden den gangen har Jan-Christer Trvik, sm var leder av matrikkelfrum, sluttet i Statskg g dermed gså sluttet sm leder i matrikkelfrum. Vi har bedt aktuelle melde seg fr å verta sm leder, men så langt ikke fått tilbakemelding. Leder må være persn utenfr Kartverket. Pr nå er det derfr ingen leder av matrikkelfrum. Kartverket ønsker frslag, eller at interesserte melder seg. Det ble gså infrmert m at det ikke ble avhldt møte i matrikkelfrum i 2018 grunnet fr få påmeldte da invitasjn ble lagt ut.

2 Presentasjnsrunde Deltakerne presenterte seg g km samtidig med innspill fra sitt daglige arbeid knyttet til matrikkel / grensen inn mt matrikkel. Nedenfr er nen stikkrd fra dette, uten at det er kblet pp mt hvem sm nevnte de frskjellige punktene: - Har arbeidet mye med å etablere versikt ver alle statens eiendmmer, bl.a. via matrikkelen. Utfrdringer knyttes til at samme statlige etat har frskjellige navn i grunnbk g matrikkel. - Merker på henvendelser til kmmunene at vi blir mer g mer digitale g tar i bruk infrmasjn fra matrikkelen til flere ppgaver. Dette gjennm henvendelser med spørsmål m kvalitet, feil, mangler m.m på matrikkelinfrmasjn, frdi den har vært lagt til grunn sm kmplett g riktig av frskjellige aktører. Utfrdring at kmmunene gir tillatelse til bruksenheter etter PBL sm så enten tas i bruk sm flere bruksenheter, hvr ikke den enkelte er gdkjent sm selvstendig bruksenhet selv m arealet samlet sett er gdkjent fr frmålet. Og pplever gså at det sm er frskjellige gdkjente enheter rent faktisk slåes sammen til færre / en enhet i den daglige bruken. - J mer digitale vi blir, j flere steder skal det leveres fiberkabel. Utfrdring at ikke alle steder sm skal ha fiber er adressert, f.eks. er lyskryss steder sm det skal leveres fiber. Ser gså at busstpp.l kmmer pp sm steder det skal leveres kabel. Ser gså at det sm er en bruksenhet i matrikkelen (underetasje i eneblig) rent faktisk er tre selvstendige hybler sm alle vil ha hver sin fiberavtale. Må derfr i interne registre etablere uffisielle bruksenhetsnummer. Digitaliseringen i frm av bl.a. «å levere fiberkabel» utfrdrer i frhld til behv fr flere selvstendige adresseringsbjekter / bruksenheter enn det sm registreres i dag. Bygningsstrategi Knut Hlter (fagansvarlig bygg) presenterte viktige punkter i departementets høringsntat med frslag til bygningsstrategi fr matrikkelen. Høringsfrist er fredag 22. mars. Fra diskusjnene sm fulgte underveis i presentasjnen nevnes: - Egenrapprtering: Skal dette fungere må de sm rapprterer få ne igjen («gulrt»). F.eks. må de få gratis tilgang til dataene sm er registrert i matrikkel g grunnbk, slik at de både kan se hvem sm har vært tidligere eier mm g hva sm har vært registrert tidligere. Jf at flk får «likes» på Facebk, så må de få en frm fr «likes» i matrikkelen når de rapprterer inn infrmasjn m feil g mangler. Det må utredes hva «private innmeldte data» kan benyttes til, jf begrepet «autritative data». Er det greit å benytte slike data i ffentlig saksbehandling? Hvis ikke, hva er frmålet med å samle det inn i et nasjnalt register sm matrikkelen? Erfaring at flk, selv i byggesøknader, melder inn fr lite areal på det de søker m. Dette fr ikke å kmme i knflikt med grensene fr

3 utnyttingsgrad. Hvrdan kan en sikre prsesser sm gjør at «privat innmeldt infrmasjn» er riktig? - Arealtyper: BTA bør behldes, men må finnes en metdikk fr å massiv registreres BYA kan utgå, dette bl.a. frdi det har vært frskjellige definisjner pp gjennm, slik at dette ikke er sammenliknbart bygninger i mellm. - Etasjeplan: Strt behv fr at matrikkelen sentralt kan arkivere g vise etasjeplaner sm viser bruksenhetene med sine bruksenhetsnummer. Særlig stre kmmuner har brukt mye ressurser på å lage slik dkumentasjn, g det er viktig at denne infrmasjnen blir så enkelt tilgjengelig sm mulig, fr de sm eier eller på annen måte frhlder seg til bruksenhetsnumrene, g at riktig nummer blir kblet til riktig bruksenhet. - BIM: Kmmunene, i alle fall de mindre, får i liten grad inn BIM-mdeller i dag. I de sakene det kmmer inn BIM så kan de pr i dag ikke frhlde seg til dette enda. Men, har begynt å se på hvrdan de evt kan frhlde seg til BIM i fremtiden. BIM er i bruk hs f.eks. Statsbygg g vil kmmentere dette i høringen til bygningsstrategi. Viktig å merke seg at BIM pr nå kun er fr nye bygg. - Generelle kmmentarer: Lite ambisiøs strategi sm er sendt på høring. Både frdi det er mye «flikking» på det sm er, samtidig sm det sies at endringer må løses innenfr Kartverket sine rammer. Det må tenkes både mer fremtidsrettet i frhld til selve samfunnets løsning fr bygningsregistrering g infrmasjn. Og mer ambisiøst i frhld til øknmisk satsing fr å nå dette. Matrikkelen er fr generell. Må ha infrmasjn m hvrdan byggene er utfrmet innvendig. Her ble det litt diskusjn, g det var gså fkus på at en må kunne se på kbling av frskjellige registre slik at en henter infrmasjn fra frskjellige ffentlige-/myndighetsregistre med bygningsinfrmasjn. Da er det viktig å ha gde kblingsnøkler, g at disse vaskes (f.eks. det med at samme statlig etat har samme navn på alle sine eiendmmer i de statlige registrene) Kmmune- g reginrefrmene Wenche Rgnås (prsjektleder) gikk gjennm presentasjn m arbeidet. Spørsmål sm km pp: - Når vil de nye plygnene (kmmuner, fylker men gså eiendmmer innenfr dette) være tilgjengelig gjennm Genrge?

4 - Testdata g tilgang til ppdaterte data. I 2018 ble ppdaterte data tilgjengeliggjrt i midten av desember. Når leveres ppdaterte data i 2019? (midten av desember er veldig sent). Kartverket peker her på at MARTY, sm er en «kpi» av matrikkelen med ny kmmune- g fylkesinndeling, skal benyttes. Når Marty er rett, med krrekt infrmasjn, kmmer an på kmmunenes arbeid med å registrere de aktuelle endringene. - Ønsker seg 1. september sm tidspunktet fr når dataene er klare fr å kunne begynne å laste. Benyttet i fjr 1 mnd på å laste inn endringene, vil minimum trenge 4 ganger lengre tid i Marty ble alt fr sent tilgjengeliggjrt i fjr (6. desember). - Mye manuell jbbing fr å bytte kder i diverse registre knyttet til egne adresseregistre. - Kan Marty prduksjnssettes «mrådevis» slik at en deler av landet blir tilgjengelig tidligere enn hele landet? - Vil det skje pprydding i kmmuner sm ikke slåes sammen g sm har mange like vegnavn? - Det ble gitt veldig psitive tilbakemeldinger til hvrdan Kartverket følger pp kmmunene i frhld til arbeidet sm må gjøres knyttet til kmmune- g reginrefrmene. «Diverse matrikkelnytt» Denne saken ble det ikke tid til, bygningsstrategi g kmmune- g reginrefrmene ble gitt høyest priritet g medførte strt engasjement i møtet. Men avslutningsvis ble det bemerket fra en kmmune at Kartverket avslutter prduksjn g utsendelse av adressemerker, g det ble reist kritikk til denne avgjørelsen km brått på. Kartverket infrmerte m prsessen, g at det siden i høst har vært infrmert m at prduksjn g utsendelse ville bli avsluttet fra Kartverkets side. I første mgang at det ville avsluttes ved årsskiftet. Og at det senere, etter innspill fra strbykmmunene, ble infrmert m at prduksjn g utsendelse senest km til å bli avsluttet når budsjetterte midler var brukt pp, g at dette ville bli senest 31. mars. Matrikkelversjner 2019 m.m. Unn D. Kihle (seksjnsleder / systemansvarlig) gikk gjennm presentasjn m arbeidet sm skjer i frhld til system. - Infrmerte m arbeidet sm skjer på systemsiden, herunder de utfrdringene sm må løses knyttet til både system- g infrmasjnssikkerhet. Dette er ppgaver sm krever mye tid g ressurser i Kartverket, men sm ikke nødvendigvis ppfattes av eksterne evt sm annet enn endringer i tilgang til infrmasjn m.m. Nye krav til passrdbytte, gså fr Nrge digitalt brukere. Går fra Baat-autentisering til Matrikkel-autentisering. Må da skifte passrd hvert år, viktig at en følger med på meldingene sm kmmer før et passrd slutter virke. Meldingen vil gå til den brukeren sm er registrert hs ss. Spørsmål fra deltaker m hvrdan vi vet at vi

5 sender til rett adresse, g f.eks. hva gjør vi m brukeren vi har adresse til er sykmeldt? - Planen er at versjn 3.15 kmmer 30. mai. Utvikling fr å kunne vise utgåtte matrikkelenheter i utgåtte kmmuner. Og det kmmer gså en sjekk der nytt matrikkelnummer sm pprettes gså sjekkes mt utgåtte matrikkelenheter i utgåtte kmmuner. Integrasjn mellm SSR g matrikkelen, bruksnavn skal deretter ikke ppdateres i matrikkelen, men hentes fra SSR Validering sm gjør at bruker (gså kmmunene) får infrmasjn fra sitt tildelte mråde - Våren 2020 vil versjn 3.16 kmme, priritering i mars. Her vil evt adressekrdinat kmme med, hvis dette blir frskriftsendret. Tilbakemelding fra kmmunene at driftsmeldingene våre kmmer veldig seint. F.eks. frrige uke km det melding med 3 dagers frist fr å avdekke knsekvenser internt i kmmunen. Masterplan matrikkel Siri-Linn Ektvedt (prsjektleder) gikk gjennm presentasjn m masterplan matrikkel. Stilte spørsmål m hva sm anses sm viktige utfrdringer å løse, g hvrdan disse kan løses (eiendm g bygg). Fra diskusjnen nterer vi: - Går inn g kvalitetshever i frbindelse med knkrete saker, men har ikke øknmi i kmmunen til å gå inn g sette i verk generelle prsjekter fr kvalitetsheving av grenser i deler av mråder. Viktig å få innført ML 7 slik at en da knkret får inn infrmasjn m eiendmmene sm selges. - Ser det er veldig varierende kvalitet på grenser, særlig i landkmmuner, ved ppmåling av veggrenser. - Usikker på m innføring av ML 7 er veien å gå, vil bli mye ekstrakstnader knyttet til en eiendms msetning. - I frhld til reguleringsplan kunne en innføre at ikke bare yttergrensene fr reguleringsmrådet måles pp, men gså de interne eiendmsgrensene innenfr planmrådet. - Kan en etablere et sett med «målepunkter» fr kmmunene, g fr de kmmunene sm faller under disse målene så kmmer staten inn g gjør en jbb, hva gjelder matrikkelarbeid (føring, adressering, annet) - Kmmunene må tilføres ressurser fr at kvalitetsheving skal gjennmføres - Kan KV tilby et «landmålerteam» til aktuelle kmmuner fr å arbeide en smmer/et år fr å gjennmføre MF, MUF g annen «matrikkel landmåling»? - Kan man kble sammen studenter g kmmuner gjennm smmerjbber (finansiert fra staten), fr å gi studentene bl.a. matrikkelerfaring i studietiden? - Kan KV finansiere trainee rdning knyttet til matrikkelarbeid i nen kmmuner?

6 - Hvrdan få alle kmmuner til å frstå hvilket ansvar det er å være lkal matrikkelmyndighet g matrikkelfører fr et nasjnalt basisregister sm matrikkelen, sm skal dekke nasjnale behv. Hvrdan få de til å skjønne sitt «nasjnale ansvar» selv m de jbber innenfr sin kmmune? Veien videre fr frumet Skal frumet frtsette? Møtet i 2018 ble avlyst (utsatt til 2019) på grunn av få påmeldte både da det ble lagt ut innkalling til møte på sensmmeren, g innkalling til møte på slutten av året. Deltakerne sa det var tilfeldig at de hadde fått se at det var møte i matrikkelfrum nå, g etterlyste at invitasjn sendes gså direkte til de navnene sm har deltatt på tidligere matrikkelfrums møter. Det kan de ikke se har skjedd verken i 2018 eller til dette møtet. Vurderingen er at det vil være større interesse fr deltakelse hvis invitasjnen sendes gså direkte, slik det ble gjrt i Neste møte Det er ønske m et møte f.eks. rundt midten av september der bl.a. status g avsjekk i frhld til kmmune- g reginrefrmene er tema. Det ble stilt spørsmål m matrikkelfrum, f.eks. 2 timer, kunne være en egen blk en av dagene på adresseseminaret sm avhldes høsten Leder Kartverket ppfrdrer igjen til å melde inn m nen enten selv ønsker være leder av matrikkelfrum, eller har frslag til kandidat. Lederen kan ikke være ansatt i Kartverket. Kartverkets ppgave i frbindelse Matrikkelfrum er av praktisk art, rundt tilrettelegging g gjennmføring av møter.