Kommunal planstrategi for Rælingen et grunnlag for videre kommunal planlegging. April Kommunal planstrategi 2012

Transkript

1 1 Kmmunal planstrategi fr Rælingen et grunnlag fr videre kmmunal planlegging April 2012 Vedtatt i kmmunestyret

2 2

3 3 Innhld Frrd 4 1. Kmmunal planstrategi m arbeidet i Rælingen Hva er en kmmunal planstrategi Om arbeidet med planstrategien 5 2. Grunnlag fr planarbeidet 9 3. Planbehv pririterte tema g planleggingsbehv framver Revisjn av kmmuneplanen Øvrig planbehv g planarbeid framver 12 Vedlegg Vedlegg 1 Vedlegg 2 Vedlegg 3 Vedlegg 4 Utviklingstrekk g utfrdringer i Rælingen Planversikt fr Rælingen Retningslinjer fr planleggingen Arealstrategiske retningslinjer

4 4 Frrd Kmmunal planstrategi fr Rælingen 2012 er kmmunestyrets pririterings- g styringsdkument fr planleggingsbehv i periden. Planstrategien skal gi et grunnlag fr en målrettet g aktuell planlegging i periden. En av kmmunens grunnleggende ppgaver er å drive lkal samfunnsutvikling. Planstrategien skal gi kmmunen en mulighet til å få fram en tydeligere retning fr ønsket samfunnsutvikling. innehlder en drøfting av kmmunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling; langsiktig arealbruk, miljøutfrdringer, sektrenes virksmhet g en vurdering av kmmunens planleggingsbehv i periden Planstrategidkumentet med vedlegg gir uttrykk fr viktige utviklingstrekk g utfrdringer sm kmmunen står verfr, samt planleggingsbehv fr å møte utfrdringene. Planstrategiarbeidet har gså inkludert en gjennmgang g versikt ver kmmunens plansystem g planverk. På kmmunens hjemmeside finnes grunnlagsdkumenter sm utdyper demgrafiske frhld, flkehelse g levekår, samt kmmuneplanen g andre strategiske planer. Kmmunens planversikt ver gjeldende g vedtatte planer finnes gså der. Vedlegg 1 utfrdringsdkumentet (ktber 2011) er det frmelle samlede bakgrunnsbildet fr planstrategiarbeidet. Utfrdringsdkumentet bygger på statistikk, prgnser g freliggende materiale i frm av planer g kartlegginger. Utfrdringsntatet innehlder utviklingstrekk g utfrdringer vi har lkalt i Rælingen, men sier gså ne m eksterne frhld sm enten påvirker eller legger premisser fr vår kmmune. Det kan være i frm av både generelle utviklingstrekk i samfunnet, eller i frm av rammer g retningslinjer kmmunen må frhlde seg til. Kmmunestyrets vedtatte planstrategi finnes under hurtiglenken aktuelle lenker på vår hjemmeside Under denne lenken vil aktuelle dkumenter fr det videre planarbeidet bli lagt. Her vil blant annet gså høringsutkast til planprgram g til planfrslag fr revisjn av kmmuneplanen g til ulike kmmunedelplaner bli lagt ut etter hvert sm de freligger. Rælingen kmmunestyre vedtk kmmunal planstrategi i møte Fjerdingby, 30. april 2012 Øivind Sand rdfører

5 5 1. Kmmunal planstrategi m arbeidet i Rælingen 1.1. Hva er en kmmunal planstrategi Planlegging handler m å legge til rette fr at samfunnet utvikler seg slik vi ønsker. Gjennm plan- g bygningslven skal viktige samfunnsinteresser ivaretas g arealer frvaltes. Plan- g bygningslven har bestemmelser m hvrdan planer g planlegging skal være i frhld til innhld, prsess g medvirkning. Kmmunal planstrategi skal vise hvrdan kmmunen skal planlegge fr utvikling av lkalsamfunnet. Planstrategien er et verktøy fr plitisk styring g priritering av planbehv, g gir det nye kmmunestyret en anledning til tidlig i periden å drøfte viktige hvedlinjer. Planstrategien mfatter en drøfting av kmmunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfrdringer, sektrenes virksmhet g en vurdering av kmmunens planbehv i valgperiden. Kmmunal planstrategi er et nytt verktøy, g ble innført i frbindelse med ny plandel til plang bygningslven (fra ). Kmmunal planstrategi er innført fr å bedre den kmmunale planleggingen. Viktige frmål er at planleggingen skal bli mer behvsstyrt, skal gi mulighet fr priritering av planppgaver g skal bedre samarbeidet m planppgaver på tvers av kmmunegrenser. Kmmunestyret skal minst en gang i hver valgperide, g senest innen ett år etter knstituering, utarbeide g vedta en kmmunal planstrategi. Kmmunal planstrategi erstatter det bligatriske kravet til rullering av kmmuneplanen sm lå i tidligere plan- g bygningslv. Planstrategien er retningsgivende fr kmmunens planlegging g har ingen direkte rettsvirkning fr kmmunens innbyggere. Det kan heller ikke fremmes innsigelse mt en kmmunal planstrategi. Rådmannen vil pengtere at det er viktig å ha ppmerksmhet på at planstrategi er ne sm gir kmmunen muligheter. Planstrategiarbeidet gir muligheter fr å videreutvikle et gdt lkaldemkrati, til å drøfte hvedutfrdringer i kmmunens utvikling tidlig i periden g til styrket eierskap g engasjement til planer g planlegging. Planstrategien er et virkemiddel i plansystemet g har til hensikt å planlegge planleggingen; med fkus på helheten g hvrdan planarbeid tilrettelegges g krdineres. Kmmunal planstrategi skal innehlde et vedtak sm avklarer m gjeldende kmmuneplan, eller deler av denne, skal revideres. Planstrategien skal ha en gjennmgang g drøfting av utviklingstrekk g utfrdringer g vise pririterte planbehv. Rådmannen vil understreke at kmmunal planstrategi ikke er en plan, men et verktøy fr en verrdnet drøfting av kmmunens utfrdringer g planbehv. Det er de planene sm skal utarbeides g/eller revideres sm vil innehlde substansen, dvs vedtak på mål g strategier. I kmmuneplanen vil satsingsmråder, mål g strategier på verrdnet nivå bli behandlet g vedtatt. Kmmuneplanprsessen stiller derfr gså andre krav til medvirkning, samråd g høring/ffentlig ettersyn enn planstrategiarbeidet. Planstrategiarbeidet er egnet fr å vurdere kmmunens plansystem, planressurser g samlede planbehv i kmmunestyreperiden. Planstrategiarbeidet er egnet fr å gjøre helhetlige vurderinger tidlig i periden Om arbeidet med planstrategien Plan- g bygningslven åpner fr at arbeidet med kmmunal planstrategi skal legges pp på en måte sm er lkalt tilpasset g med fleksibilitet i frhld til hvilket behv kmmunene har. Utarbeiding g behandling av kmmunal planstrategi kan slås sammen med g være del av ppstart av arbeidet med kmmuneplanen.

6 6 Rådmannen la pp til en prsess sm tidlig skulle avklare frhldet mellm planstrategi g kmmuneplanrevisjn. Tematisk innhld, prsess g framdrift er styrt ut fra denne avklaringen. Kmmunal planstrategi g planprgram fr kmmuneplanrevisjnen utarbeides sm t separate dkumenter, da det anses mest egnet sett i frhld til både innhld g prsesskrav. Rådmannen startet det frberedende arbeidet med planstrategi ved å lage grunnlagsmateriale (kunnskapsgrunnlag), spesielt knyttet til en arealanalyse, demgrafi, flkehelse g levekår. Beflkningens sammensetning g utvikling har betydning fr ulike levekårsfrhld g fr innbyggernes trivsel, trygghet, mestring g tjenestebehv. Rælingens demgrafi har nen kjennetegn g utfrdringer sm kmmunen både er preget av g vil være preget av framver. Oversikt ver beflkningsutvikling, ssiale frhld, velferd, helsetilstand g påvirkningsfaktrer fr utvikling av gd eller dårlig helse, er grunnleggende fr å kunne priritere g målrette tiltak effektivt. Flkehelse g levekår favner bredt tematisk g rganisatrisk. Prblemstillingene krever innsats g løsninger både på tvers i rganisasjnen, på tvers av frvaltningsnivåer g samarbeid /dialg med private g frivillige rganisasjner. Utfrdringene er av både generell g lkal art. Statlige føringer pålegger gså kmmunene å kartlegge g ha versikt ver beflkningens helsetilstand g viktige påvirkningsfaktrer. I kmmunalt planarbeid stilles sterkere krav til plangrunnlag g belysning av knsekvenser. Fastsetting av mål g strategier skal inngå i kmmunens plansystem etter plan- g bygningslven. Grunnlagsmaterialet ble supplert med flere temaer, g hvedtrekk er sammenstilt i et utfrdringsntat; Utviklingstrekk g utfrdringer i Rælingen, ktber 2011 (vedlegg 1). Utfrdringsntatet er et grunnlag fr diskusjn m hvrdan vi møter utfrdringene g av hva sm plitisk vektlegges priritert å arbeide med. Utfrdringsntatet bygger på statistikk, prgnser g freliggende materiale i frm av planer g kartlegginger. Utfrdringsntatet innehlder utviklingstrekk g utfrdringer vi har lkalt, men sier gså ne m eksterne frhld sm enten påvirker eller legger premisser fr kmmunen. Det kan være i frm av både generelle utviklingstrekk i samfunnet, eller i frm av rammer g retningslinjer kmmunen må frhlde seg til. Utviklingen i Rælingen henger i str grad sammen med utviklingen innenfr et større gegrafisk mland. Utfrdringsntatet mhandler temamrådene: Utfrdringer fr deltakelse, engasjement g tilhørighet Høy beflkningsvekst framver Bligtilbudet betydning fr mangfld g attraktivitet Levekår, helse g utdanning viktig fr trivsel, trygghet g mestring Økende msrgsutfrdringer g aldrende beflkning Samarbeid m frebygging g helsefremmende arbeid Arbeidsmarked g næringsliv status g utfrdringer Klimautfrdringene blir vesentlige framver Oppmerksmhet på samfunnssikkerhet g beredskap Natur-, miljø- g kulturminneressurser bruk g vern Areal- g transprtutviklingen gir økende utfrdringer Utbyggingsmønsteret må i økende grad knsentreres Kmmunal planstrategi er et verktøy fr å gjennmgå kmmunens ttale, helhetlige plansystem. Rådmannen har derfr utarbeidet g synliggjrt versikter ver plansystemet, kmmunens planer, strategiske føringer, retningslinjer g rutiner. Nedenfr redegjøres det fr dette arbeidet. Rådmannen har utarbeidet en planversikt (vedlegg 2), sm viser kmmunens plitisk vedtatte g gjeldende planer g strategidkumenter. Bakgrunnen fr å lage versikten er behvet g ønsket m å ha en felles g lett tilgjengelig versikt ver våre planer. Oversikten vil være nyttig sm utgangspunkt fr det knkrete arbeidet med å vurdere planbehv, nye planer eller revisjn

7 7 av eksisterende planer, samt å få en tydeligere ppfølging av planer i frbindelse med det årlige handlingsprgrammet. Rådmannens intensjn er at planversikten ppdateres hvert år i sammenheng med arbeidet med handlingsprgrammet, g hvedrevideres hvert fjerde år sm en del av arbeidet med kmmunal planstrategi. Rådmannen har tatt utgangspunkt i de planer vi har pr i dag g gjennmgått nen av våre større planer, mht å vurdere revisjnsbehv g samrdningsbehv i frhld til andre planer. Denne prsessen har vært gjennmført ved bruk av et spørreskjema (en felles mal med punkter til gjennmtenkning, ift bla ppdateringsbehv g planressurser). Planansvarlig fr den enkelte plan, sammen med administrativt planfrum sm drøftingsgruppe, har vært invlvert i dette. Retningslinjer fr planleggingen (vedlegg 3) er beskrevet med utgangspunkt i vårt plansystem g de dkumenter g føringer sm ligger i plansystemet. Plansystemet er basert både på lvkrav g våre egne krav til rganisasjnen. Plansystemet skal sikre gd sammenheng mellm et langsiktig g et krtsiktig perspektiv. Gjennmgående tema (prinsipper) skal være tverrsektrielle satsingsmråder - g skal debatteres, besluttes g synliggjøres i ny kmmuneplan. Planleggingen skal utføres etter kmmunens planveileder. Kmmunens planveileder av 2009, vil bli ppdatert g freligge i ny versjn med nen små justeringer, i løpet av første halvår Planveilederen ligger til grunn fr arbeidet med blant annet tematiske planer, g skal synliggjøre rådmannens retningslinjer både internt i rganisasjnen g i frhld til ekstern planbistand. Planveilederen gir en beskrivelse av, g nen retningslinjer fr, planarbeid i Rælingen g skal bidra til å heve kvaliteten på vårt planarbeid. Planleggingssystemet skal sikre at langsiktige, strategiske verveielser g knkret handling er kplet sammen. Viktige, avgjørende kmmunale vedtak bør være frankret i en plan sm ser vedtaket i et videre tidsperspektiv. Det er et mål å styrke den tverrsektrielle tenkningen i rganisasjnen g å bli rganisatrisk i stand til å arbeide gdt g effektivt med gjennmføring av utpekte innsatsmråder g strategier. Det er ønskelig å samrdne rutiner g arbeidsprsedyrer, samt lage mer ensartede dkumenter (layut mm). Arealstrategiske retningslinjer (vedlegg 4) er beskrevet g skal tydeliggjøre sammenhengen mellm kmmuneplanens samfunnsdel g arealdel. Arealdelen skal gjenspeile de føringene sm legges i samfunnsdelen sm et verrdnet dkument. Arealstrategiske retningslinjer skal ligge til grunn fr kmmunens løpende arealplanlegging. Arealstrategiske retningslinjer skal bygge pp under kmmunens verdier g utviklingsmål g bidra til vår visjn Trivselskmmunen med nærhet til Østmarka g Øyeren. Kmmunens verrdna arealstrategi - grønn strek - vises på kmmuneplankartet. Grønn strek definerer kmmunens gjeldende ramme fr videre utbygging. Rådmannens intensjn g tilråding er at retningslinjene, vedleggene 3 g 4, skal synliggjøres g frankres i kmmuneplanens samfunnsdel. Retningslinjene må være i tråd med vurderinger g vedtak i planprsessen g planbehandlingen, g en vedtatt ny kmmuneplan vil derfr eventuelt kunne innehlde retningslinjene i en revidert frm. Dialgmøter mellm kmmunene i Akershus, g på Nedre Rmerike, har vært hldt sm del av det reginale samarbeidet m kunnskapsgrunnlag g planarbeid. Lvverket vektlegger at en felles tidssyklus fr alle kmmuner g fylkeskmmuner skal kunne gi et bedre samarbeid m planppgaver på tvers av kmmune- g fylkesgrenser. Fylkestinget skal, i samme peride sm kmmunestyrene, vedta reginal planstrategi sm skal avklare de reginale planbehvene. Reginal planstrategi skal følges pp gjennm reginale planer eller interkmmunalt plansamarbeid. Samtidigheten åpner fr bedre samhandling m planppgaver, i tillegg til en bedre ppfølging av vedtatte planer, sm går på tvers av grenser. Kmmunal planstrategi er en viktig arena fr gså å drøfte g avklare behv fr interkmmunal planlegging. I Akershus er det en dialg mellm fylkeskmmunen, fylkesmannen g kmmunene m kunnskapsgrunnlag samt plan- g utredningsbehv. Fylkeskmmunen har et særlig ansvar fr å legge til rette fr samhandling mellm kmmunene, fylkeskmmunen g reginale rganer i reginens samlede planstrategiarbeid.

8 8 Fr Nedre Rmerike ble følgende ppsummert (sitert fra sluttrapprt): Klima g energi, kllektivtransprt g grønnstruktur var ppe sm et tema fra flere av kmmunene. Det var et mfrent ønske å samarbeide m klima- g energiplanleggingen. Ut fra beflkningssammensetningen er det flere kmmuner sm er pptatt av integrering av minritetsbeflkningen, g det kan samarbeides m felles kunnskapsgrunnlag. Flkehelse er gså et tema det kan samarbeides m på tvers av kmmunene. Utfrdringer g mulige plantema fr samarbeid: - Energi- g klima - Landbruksplan - Grønnstruktur på tvers av kmmunegrensene - Frtetting i sentrale mråder - Næringsutvikling i frhld til E6 krridren - Massefrvaltning - Plan fr raviner - Jernbane ny trase fra Grrud dalen til Nittedal - Bane til Ahus - Kllektivtransprt Mulige utredningstema fr samarbeid: - Energi- g klima - Risik/sårbarhet i frhld til veisektren, ift utslipp g støy - Massefrvaltning - Integrering - Helse- g livskvalitet flkehelse - Tettstedsutvikling - Kunnskapsgrunnlag fr ravinelandskap - Jernbane ny trase fra Grrud dalen til Nittedal - Transprt ring 3 kapasitetsprblemer utfart/innfart til Osl - Bane til Ahus Plan- g bygningslven har bestemmelser m samrådsplikt med nabkmmuner, fylkeskmmunen g reginal stat. Dialgmøtene har vært avhldt fr å imøtekmme lvens krav g intensjner til samarbeid. I dette ligger gså dialg m planbehv sm følge av nasjnale føringer g frventninger samt reginale utfrdringer. Intensjnen er at samarbeidet i planstrategifasen skal videreføres g knkretiseres i arbeidet med planer/planppgaver. Kmmuneplanutvalget hadde kmmunal planstrategi sm tema i februar Det ble jbbet I grupper sm drøftet utfrdringsbildet framver g pririterte mråder. Stikkrd fra viktige utfrdringer g mråder fremhevet i de plitiske gruppeprsessene følger nedenfr. De tre første kulepunktene har vært gjennmgående i drøftingene sm høyt pririterte g ble gså særlig fremhevet i frbindelse med kmmunestyrets flkevalgtpplæring, i februar Flkehelse. Vektlegge frebyggende virksmhet rettet mt spesielt unge g eldre. Et fleksibelt g bredt utbygd tjenestetilbud. Bygging av identitet, frivillighet, aktivitetstilbud, frebyggende arbeid g tilgjengelighet. Tettstedsutvikling/sentrumsmråde på Fjerdingby. Blig- g næringsutvikling. Tilrettelegge fr økt mangfld i bligmassen g fr frtetting g utbygging nrd i kmmunen. Videreføre kmmunens arealstrategi fra gjeldende kmmuneplan. Omsrgstilbud. Spesielt eldremsrg. Omsrgstjenester på riktig nivå. Bligtilbud fr eldre. Bmuligheter på Fjerdingby. Utdanning g ppvekstvilkår. Utvide g utvikle Marikllen idrettspark. Miljø g klima. Tilpasning til klimaendringer. Trafikkfrhld.

9 9 2. Grunnlag fr planarbeidet Det grunnlaget sm samlet skal følges pp gjennm videre planlegging er beskrevet i kap. 1.2: - Utfrdringsntatet med versikt ver status/utviklingstrekk/utfrdringer - Plitisk debatt/innspill fra kmmuneplanutvalget - Administrativ gjennmgang av ulike delplaner - Rådmannens retningslinjer fr kmmunens planarbeid - Temaer uttrykt i det reginale samarbeidet g i frhld til de nasjnale frventningene Kapittel 2 beskriver det mer frmelle, eksterne grunnlaget fr planarbeidet sm freligger. Her er t dkumenter utvalgt, frdi de er av fersk dat g gjelder sm ramme fr de nærmeste årene samt at de frhlder seg til helheten g er av verrdnet, prinsipiell karakter. Det første uttrykker nasjnale føringer, g det andre uttrykker reginale føringer. Det har vært relativt mfattende prsesser knyttet til begge dkumentene. Miljøverndepartementet har, gjennm samarbeid gså med andre departementer, utarbeidet Nasjnale frventninger til reginal g kmmunal planlegging. Frventningene er utarbeidet i medhld av 6-1 i plan- g bygningslven, g fastsatt ved kgl reslusjn i juni 2011 fr denne periden. Frventninger inngår sm en frmell del av plansystemet, g ble innført samtidig med nye bestemmelser m reginale g kmmunale planstrategier. Nasjnale frventninger er ett av flere virkemidler i plan- g bygningslven med sikte på å frmidle g ivareta nasjnale interesser g plitikk i planarbeidet. Frventningene skal følges pp i arbeidet med planstrategiene g skal legges til grunn fr utarbeidelse av planer. Prinsippet er å etablere et sammenhengende system hvr planmyndigheten på alle frvaltningsnivåer fretar en gjennmgang av mål g strategier hvert fjerde år. Frventningene skal følges pp av statlige rganer i deres medvirkning i planleggingen, g skal gi økt frutsigbarhet fr disse rganers medvirkning. Frventningene er sektrvergripende g skal være plitisk aktuelle. De er av betydning fr kmmunen mht rammebetingelser lkalfrvaltningen må frhlde seg til. De nasjnale frventningene skal bidra til en planlegging fr å fremme en bærekraftig utvikling, med følgende utvalgte g pririterte tema: Klima g energi By- g tettstedsutvikling Samferdsel g infrastruktur Verdiskaping g næringsutvikling Natur, kulturmiljø g landskap Helse, livskvalitet g ppvekstmiljø Akershus fylkesting har vedtatt Reginal planstrategi fr Akershus Planstrategien skal være et grunnlag fr videre reginal planlegging. Planstrategien beskriver viktige reginale utviklingstrekk g utfrdringer i Akershus-samfunnet, Akershus scenarier samt pririterte temamråder fr videre reginalt planarbeid i fylket. De utvalgte temaene er: Utdanning g kmpetanse, i sammenheng med næringsutvikling g innvasjn Bmiljø, mangfld g inkludering Klima g energi I tillegg har det vært arbeidet parallelt med en planstrategi g et planprgram fr Osl g Akershus sm ledes av Miljøverndepartementet, begrenset til temaet areal g transprt. Reginal planstrategi revideres våren 2012, g da skal nasjnale frventninger g innspill fra stat, kmmuner g øvrige samarbeidspartnere vurderes.

10 10 Akershus fylkeskmmune ga i desember 2011 ut Akershus-statistikk 2011 sm gir infrmasjn g fakta m reginen, delreginer g kmmuner. Temaene er valgt ut på grunnlag av innspill g ønsker fra både plitikere g administrasjn - g mhandler beflkningsutvikling, innvandring, bligbygging, helse g levekår, kultur, utdanning, næringsliv, pendling, samferdsel g klima. Samarbeid m statistikk g kunnskapsgrunnlag skal videreføres. Innhldet knyttet til dkumentene venfr kan m ønskelig leses på kmmunens hjemmeside under lenken kmmuneplanarbeid (jf frrd) I vurderingene av kmmunens planbehv vil både nasjnale g reginale føringer g synspunkter fra nabkmmuner være en del av grunnlaget. Samferdselssatsinger, reginale planer, nye refrmer g ny lvgivning vil få innvirkning på kmmunens planbehv innenfr både samfunnsplanlegging g arealfrvaltning. Eksempelvis vil dette være reginal plan fr areal g transprt, samhandlingsrefrmen, ny flkehelselv g ny naturmangfldslv. I arbeidet med de enkelte planer vil dette grunnlaget bli beskrevet g knkretisert. 3. Planbehv pririterte tema g planleggingsbehv framver 3.1. Revisjn av kmmuneplanen Rådmannen la pp til en prsess sm tidlig skulle avklare frhldet mellm planstrategi g kmmuneplanrevisjn. Tematisk innhld, prsess g framdrift er styrt ut fra denne avklaringen. I frbindelse med ppstartsak g vedtak i kmmunestyret nvember 2011 (sak PS 11/87) ble framdriftsplan g innretning av planarbeidet framver besluttet. Kmmuneplanen skal revideres i sin helhet, både samfunns- g arealdel. Arbeidet med planprgram fr revisjn av kmmuneplanen er startet pp parallelt med planstrategiprsessen. Bakgrunn fr kmmuneplanrevisjnen knytter seg både til det å kmme inn i en egnet tidssyklus g til et ppdateringsbehv. Rælingens kmmuneplan ble ikke revidert i frrige peride, g er slik sett mden fr revisjn. Nye føringer g rammebetingelser har kmmet til siden gjeldende plan ble vedtatt i Det gjelder både eksterne føringer g interne frhld g ppgaver fr kmmunen. Rammebetingelser, demgrafisk utvikling g nye satsingsmråder kmmunen står verfr gir et nytt plangrunnlag, nye frutsetninger g/eller behv fr frsterket innsats. Dette er beskrevet g utredet i sak 11/87, g spesielt i vedlegg 1 til saken, Utviklingstrekk g utfrdringer i Rælingen - ntat. Under følger nen av de viktigste frhldene sm tilsier et revisjnsbehv av kmmuneplanen - eller eventuelt en delplan. Planprgrammet fr kmmuneplanrevisjnen vil knkretisere dette. Demgrafisk utvikling (bla alderssammensetning, økende andel innvandrere) Beflkningsvekst (faktisk utvikling høyere enn kmmuneplanens målsetting) Bligbehv (mangfld, tilpasning, universell utfrming) Levekårsfrhld (utsatte grupper/risikmråder) Samhandlingsrefrmen g kmmunens rlle Flkehelse integrert i planer etter plan- g bygningslven Helsefremmende g frebyggende arbeid økt tverrsektriell satsing Samrdnet areal- g transprtplanlegging/hvedstadsreginens vekst Behv fr arealer til næringsutvikling Knapphet på areal (betydningen av markagrensa g jrdvernet) Utbyggingsmønster g tettstedsutvikling (utvikling kllektivnært, i nrd) Markalvens betydning fr arealdispneringer (inkludert markagrensa) Klima, spesielt klimaendringer g klimatilpasning Beredskap g samfunnssikkerhet, risik g sårbarhet Naturmangfldlvens betydning Kulturminner, landbruk, vannfrvaltning, mm

11 11 Ved å starte en revisjn nå vil Rælingen kmme inn i en ny, g riktigere, tidssyklus enn tidligere - sett i frhld til både nytt lvverk, plansystemet g plitisk eierskap til planen. Plan- g bygningslvens intensjn er gså at en felles tidssyklus fr alle kmmuner g fylkeskmmuner skal kunne gi et bedre samarbeid m planppgaver på tvers av kmmune- g fylkesgrenser. Arbeidsmfang g tematisk innretning i arbeidet med planstrategi er avhengig av m en kmmune vil revidere sin kmmuneplan (helt eller delvis). Kmmuner sm ikke reviderer sin kmmuneplan, vil naturlig benytte planstrategiprsessen til de fleste strategiske avklaringer g sm styrende dkument. Rælingen kmmune har gjrt en vurdering g et underveisvedtak/ intensjnsvedtak på dette i saken fra nvember Punkt 2 i vedtaket, KST 11/87: Revisjn av Kmmuneplanen fr Rælingen startes pp g planlegges ferdigstilt midt i valgperiden. Frberedelsene av ppstarten, Planprgram fr Kmmuneplanrevisjn, utarbeides parallelt med utarbeiding av kmmunal planstrategi. Planprgram fr kmmuneplanrevisjnen vil vise frmål med revisjnen, planprsessen g ppgave- g utredningsbehv. Arbeidet med planprgrammet er startet pp parallelt med arbeidet med planstrategi, ut fra en tematisk sterk samhørighet. Rådmannen har tilrådd at kmmunal planstrategi g planprgram fr kmmuneplanrevisjnen utarbeides sm t separate dkumenter, sett i frhld til både innhld g prsesskrav. Planprgram vil freligge sm høringsutkast g bli lagt ut til ffentlig ettersyn av kmmunestyret i slutten av april. Ny kmmuneplan er en revisjn av Kmmuneplan fr Rælingen Punkt 3 i vedtaket, KST 11/87: Vurdering av visjn til Rælingen kmmune skal inngå sm en del av strategi g kmmuneplanarbeidet. Rådmannen vil legge pp til en samling der drøfting av kmmunens visjn g dens betydning fr retning g innhld vil bli et tema, når arbeidet med kmmuneplanens samfunnsdel er i gang. I planprgrammet fr kmmuneplanrevisjnen vil visjnen vår bli synliggjrt sm et planlagt strategisk tema til vurdering. Skissen nedenfr viser frhldet mellm planstrategien g kmmuneplanprsessen:

12 12 Samfunnsdelen vil ta utgangspunkt i gjeldende kmmuneplan sine tema g videreføre hvedtrekk i denne, samt en videre strategiutvikling innenfr nen mråder. Vedtatt planstrategi synliggjør de viktigste utfrdringene g utviklingsmråder framver g ligger til grunn. Arealdelen skal ta utgangspunkt i kmmuneplanens samfunnsdel, vedtatt planstrategi g vedtatt arealstrategi mt år Arealdelen skal gså sikre gjennmføring av nasjnale g reginale mål g retningslinjer fr arealplitikken Øvrig planbehv g planarbeid framver Utviklingstrekk, utfrdringer g diskusjner peker i retning av nen tema sm framstår viktige å ha ppmerksmhet på i periden g sm gir et planbehv. Planbehv kan gså være utløst av et mer generelt ppdateringsbehv av en gammel plan. En vurdering av revisjnsbehv på våre planer baserer seg på en kmbinasjn av flg frhld: - når planen sist ble utarbeidet - i hvilken grad det er ppstått nye frhld sm tilsier revisjn - i hvilken grad planen ppfattes å fungere/være egnet - i hvilken grad planen egner seg sm egen plan eller sm inkludert i annen plan Kapittel 3.1. g 3.2. må sees i sammenheng. Kmmuneplanen vil vedta verrdna satsingsmråder g mål fr Rælingen sm lkalsamfunn g sm rganisasjn, g vil ligge til grunn fr planlegging fr øvrig i kmmunen. En dynamisk planlegging må g bør gså frhlde seg til at tematiske planer vil utvikle innhld g målsettinger sm spiller inn mt kmmuneplanen. En dynamisk planlegging vil derfr frhlde seg til flere framdriftsplaner, tilgrensende temaer, flere g ulike medvirkningsarenaer med mer. Kmmunal planstrategi har vært en viktig arbeidsarena fr å ivareta en krdinering av vårt planarbeid i en tidlig fase. Rådmannen vil vektlegge å samrdne temaer sm inngår i flere planer ved rganisering av arbeidet. Dette vil kunne gjøres gjennm delvis samkjøring i tid g gjennm avklaringer i den tidlige fasen (g i planprgram). Det vil være viktig å frsøke å sikre best mulig sammenheng i planprsessene gjennm periden de utarbeides. Revisjn av eksisterende kmmunedelplaner Følgende kmmunedelplaner (kdp r) er vurdert sm aktuelle å revidere: Kmmunedelplan trafikksikkerhet Kdp trafikksikkerhet , vedtatt i april Planen bør revideres. Planens revisjnsbehv g samrdningsbehv med annen planlegging Det er et generelt plankrav til trafikksikkerhetsplan sm grunnlag fr bevilgning av midler/ tilskudd fra staten. Planen har et generelt ppdateringsbehv knyttet til flere frhld sm har kmmet til siden gjeldende plan ble laget. Det gjelder blant annet et ønske m å styrke innsats fr en større beflkningsgruppe enn stre barn g ungdm g å styrke innsatsen på universell utfrming. Det er gså ønskelig å ta pp prinsipielle, strategiske mråder fr trafikksikkerhetsarbeidet. Planarbeidet bør samkjøres med areal- g samferdselstema i ny kmmuneplan. Planarbeidet vil kunne mfatte en statusgjennmgang på gang- g sykkelvegstrekninger (TS-revisjn) sm frarbeid. Det vil gså bli vurdert å gjennmføre en barnetråkkundersøkelse. Planarbeidet kan ikke gjennmføres uten ekstra ressurser i frm av bemanning g finansiering. Det finnes tilskuddsrdning sm delvis kan finansiere knsulentbistand gjennm Aksjn sklevei.

13 13 Kmmunedelplan idrett, fysisk aktivitet g friluftsliv Kdp idrett, fysisk aktivitet g friluftsliv , vedtatt i desember Planen bør revideres. Planens revisjnsbehv g samrdningsbehv med annen planlegging Gjeldende plan ble grundig revidert sist g fikk ny utfrming i Ingen deler av planen anses derfr direkte utdatert, g planen er frtsatt egnet sm styringsdkument. Planen rulleres gså årlig når det gjelder tiltaksdelen/spillemidler. Planen anbefales revidert, men ikke sm priritert tidligst i periden. Tidspunktet bør gså samkjøres med ferdigstillelse av Fjerdingby-planen g satsingen knyttet til Markllen Idrettspark. Planen bør videreutvikles i frhld til å styrke flkehelseperspektivet. Det vil være i tråd med ny flkehelselv g Samhandlingsrefrmen. Ny plan skal ta pp prblemstillinger/avklaringer knyttet til pågående arbeid med veileder fr kmmunale nærmiljøanlegg i Rælingen. Satsingsmråder sm mhandler Marikllen Idrettspark må videreføres fra gjeldende plan g inni ny plan. Utvidelse g utvikling av Marikllen Idrettspark vil avhenge av arealavklaringer i Kdp Fjerdingby. Planen ønskes videreutviklet i frhld til å rette innsats mt vår visjn Trivselskmmunen med nærhet til Østmarka g Øyeren. Planen bør pririteres sm en plan kmmunen har sm egen tematisk plan. Planarbeidet bør likevel samrdnes med kmmuneplanens samfunnsdel, bla i frhld til flkehelseperspektivet. Planen bør gså samrdnes mt friluftslivsdelen i Kdp Grønn plan. Kdp idrett, fysisk aktivitet g friluftsliv skal ha en ppdatert satsing g priritering innenfr friluftsliv (turstier, løyper med mer). Planarbeidet kan, i hvedtrekk, gjennmføres uten ekstra ressurser i frm av bemanning g finansiering. Planen vil være viktig å priritere sm en type plan kmmunen selv utarbeider. Oppfølging av gjeldende plan, i frhld til Marikllen idrettspark, vil kunne kreve knsulentbistand. Kmmunedelplan landbruk Kdp landbruk , vedtatt i april Planen bør revideres. Planens revisjnsbehv g samrdningsbehv med annen planlegging Innenfr landbrukssektren har det kmmet til lvverk g statlige rammer sm gir endrede frutsetninger g et endret plangrunnlag. De vesentligste frhldene er Jrdlven (nytt drivepliktregime), nye lver sm Naturmangfldlven g Markalven, samt Strtingsmeldingen m Landbruks- g matplitikken, spesielt i frhld til kmpetanseutvikling g matsikkerhet. Fr øvrig har Frvaltningsplan fr Nrdre Øyeren kmmet, Energi- g klimaplan fr Rælingen er utarbeidet etter at landbruksplanen ble vedtatt sist. Ridestiprsjekt pågår med avklaringer knyttet til rettigheter g plikter. Inn på tunet (IPT) er en viktig satsing, sm ser landbruket i relasjn til sklesektren, helse- g ssialsektren g næringsutvikling. Landbruk pluss er en annen vesentlig satsing, knyttet til næringsutvikling i landbruket. Nen av temaene innenfr energi, klima g landbruk må sees i sammenheng. Retningslinjene i landbruksplanen mfatter blant annet rutiner g syn på kårblig g hgst utenfr marka, g må i nødvendig grad ivaretas i kmmuneplanens arealdel. Landbruksplanen vil muligens kunne bli ivaretatt, helt eller delvis, gjennm et interkmmunalt plansamarbeid. Tiltaksstrategiene fr landbruket (landbruk g miljø) skal rulleres i 2012 i alle kmmunene tilhørende Reginkntr Landbruk. Det antas at disse vil kunne være klare før en revisjn av planen. Planarbeidet kan ikke gjennmføres uten ekstra ressurser i frm av bemanning g finansiering.

14 14 Kmmunedelplan energi g klima Kdp energi g klima , vedtatt i desember Tilleggsvedtak i juni Planen vurderes fr revisjn. Planens revisjnsbehv g samrdningsbehv med annen planlegging Nasjnale frventninger til kmmunal planlegging sammen med statlig planretningslinje fr klima- g energiplanlegging er blant faktrene sm frsterker behvet g kravet til planarbeidet. Gjeldende plan er relativt fersk, men anses fr lite frankret i kmmunen g fr generell. Planen er ikke klar nk i frhld til egen lkal retning g innhld. Planarbeidet bør gså ivareta innsats i frhld til klimaendringer g klimatilpasning. Planarbeidet bør samrdnes med annet planarbeid innenfr enkeltsektrer, sm interkmmunal avfallsplan g egen landbruksplan. Planarbeidet må gså ivareta temaer fra en risik- g sårbarhetsanalyse. Energiøknmisering i egne bygg er et vesentlig innsatsmråde fr kmmunen, g vil bli ivaretatt gjennm tiltaksplanlegging knyttet til kmmunens rlle sm eiendmsbesitter. Planarbeidet bør samrdnes med areal- g transprttema i ny kmmuneplan g i frhld til reginal planlegging. Planarbeidet vil bli vurdert nærmere i frhld til ressursbruk, finansiering g tilskuddsmuligheter. Planarbeidet bør ivaretas i størst mulig grad av kmmunen selv. Ferdigstilling (eventuell justering) av kmmunedelplaner Kmmunedelplan Fjerdingby Kdp Fjerdingby , vedtatt (dels) i nvember Planen må ferdigstilles/evt. justeres. Planens revisjnsbehv g samrdningsbehv med annen planlegging Det planlegges (i utgangspunktet) ingen revisjn av denne planen, men planen må ferdigstilles, g eventuelt justeres, i tråd med endelig sluttbehandling hs Miljøverndepartementet. Dette gjelder de mrådene (arealbruk i marka) sm kmmunestyret ikke har kunnet egengdkjenne. Samrdningsbehv med annen planlegging vil være i frhld til Kdp idrett, fysisk aktivitet g friluftsliv når det gjelder utviklingen av Marikllen Idrettspark samt i frhld til ny kmmuneplan mht eventuell nyvurdering av arealbruksfrslag sm eventuelt ikke blir gdkjent i Kdp Fjerdingby. Planarbeidet kan gjennmføres uten ekstra ressurser i frm av bemanning g finansiering. Generelt m planarbeidet med kmmunedelplanene Sm en del av vårt plansystem g ved vurdering av planers revisjnsbehv, gjøres det gså vurderinger av hvilke tematiske planer sm bør ha status sm kmmunedelplan. Revisjn av kmmunedelplaner krever en planprsess sm følger plan- g bygningslven. Det skal utarbeides planprgram fr kmmunedelplaner. Både planprgram g påfølgende planfrslag skal legges ut til ffentlig ettersyn. Revisjn av eksisterende temaplaner Følgende temaplaner er vurdert sm aktuelle å revidere: Kulturminneplan fr Rælingen Kulturminneplanen, vedtatt i desember Planen bør revideres. Planens revisjnsbehv g samrdningsbehv med annen planlegging Kulturminneplanen fr Rælingen er ver ti år gammel, g mye har hendt siden planen ble vedtatt. Kulturminner er en ikke frnybar ressurs. Har man først mistet et kulturminne vil man aldri få et tilsvarende igjen. Samtidig kmmer det stadig nye kulturminner, g en del av disse blir etter hvert verneverdige. En revisjn er viktig fr å se på helheten på nytt.

15 15 I ny plan- g bygningslv er det innført hensynssner med bevaringsfrmål. Det er gså klare føringer m at viktige kulturminner g kulturmiljøer skal avmerkes på kmmuneplanens kartdel. Den nye plan- g bygningslven åpner gså fr frmelt vern av interiører i ffentlige bygninger eller bygninger sm i str grad ppfattes sm ffentlig rm. Tiltaksdel mangler i gjeldende kulturminneplan. En tiltaksdel er viktig fr å kunne priritere riktig, g fr å kunne føre kntrll ver målppnåelse i det kmmunale kulturminnevernet. Planen er fr gammel, mange kulturminner er brte g nye har kmmet til. Bevaringskategriene må gjennmgås på ny g kvalitetssikres av flere. Ny layut g nye illustrasjner med ft bør inn. Teksten må tilpasses endringer i lvverket, g nye tilskuddsrdninger til kulturminner må med. En del sm er lite mtalt, er tufter etter eldre bebyggelse g aktivitet i kulturlandskapet mt Øyeren g i skgen. Denne delen bør bli bedre, g spesielt ravinemrådene mt Øyeren g Nitelva bør befares grundigere. Det er laget en rapprt sm har gjennmgått kulturminner i skg, g rapprten vil inngå sm plangrunnlag fr å bedre å ivareta kulturminnevernet i skgsmråder. Planen er av en type sm egner seg sm egen tematisk plan. Det er mange detaljer i planen, g de enkelte kulturminnene skal kategriseres etter bevaringsverdi. Mange av kulturminnene er stedsspesifikke g vil bli vanskelig å ivareta i eksempelvis en interkmmunal plan. Planarbeidet kan ikke gjennmføres uten ekstra ressurser i frm av bemanning g finansiering. Det finnes tilskuddsrdning sm delvis kan finansiere knsulentbistand hs Riksantikvaren g hs Akershus fylkeskmmune. Bligssial handlingsplan Bligssial handlingsplan , vedtatt i nvember Planen bør revideres. Planens revisjnsbehv g samrdningsbehv med annen planlegging Nåværende plan er et gdt styringsdkument, men må tilpasses endrede planer, nye kmmunestyrevedtak g endringer i statlige føringer. Siden gjeldende plan ble vedtatt har mye endret seg. Kmmunestyret har åpnet fr kjøp g salg av bliger. Husbankens støtterdninger er aktivisert, g kmmunen har fått ca 25 mill kr. i tilskudd. Bruken av startlån er mangedblet. Kmmunens flyktningplitikk har ført til at ca 40% av de kmmunale bligene er brukt til denne gruppen. Kmmunens fremtidige plitikk fr mttak av flyktninger vil ha str innvirkning på behvet fr kmmunale bliger. Ca 60% av de kmmunale bligene er rehabilitert g har en tilfredsstillende standard. Antallet bliger leid på det private marked har hatt en vesentlig økning. Husleiene i de kmmunale bligene er økt til nær markedspris. Etterspørselen etter kmmunale bliger er større enn behvet fra de pririterte gruppene. NAV må ut fra sitt lvpålagte ansvar kjøpe dyre plasser i htell g hspits. Kmmunen har få kmmunale bliger. Spesielt gjelder dette bliger fr rusmisbrukere. Planarbeidet g behvet må vurderes i frhld til Plan fr psykisk helse g rus g Omsrgsplanen. Planarbeidet bør gså samrdnes med generelle bligstrategier i ny kmmuneplan g ift utbyggingsavtaler. Planarbeidet kan ikke gjennmføres uten ekstra ressurser i frm av bemanning g finansiering. Planarbeidet vil bli startet g frventet ferdigstilt i 2012, med frutsatt bruk av knsulentbistand. Plan fr psykisk helse g rus Plan fr psykisk helse , vedtatt i juni Planen bør revideres, g finne en egnet frm. Rusplitisk plan, vedtatt i ktber Planen bør revideres, g finne en egnet frm.

16 16 Planens revisjnsbehv g samrdningsbehv med annen planlegging Planarbeidet i de t planene bør samrdnes. Planarbeidets verrdnede mål bør gså ivaretas i ny kmmuneplan, gjennm en styrket satsing på flkehelseperspektivet g på samfunnsdelen. Planarbeidet kan gjennmføres uten ekstra ressurser i frm av bemanning g finansiering. Planarbeidet vil bli startet i Sklebruksplan Sklebruksplan , vedtatt juni Planens revisjnsbehv g samrdningsbehv med annen planlegging Planen er løpende til vurdering i frhld til beflkningsprgnser, sklenes kapasitet g frskrift m inntaksmråder. Det planlegges en revisjn av planen mt slutten av planperiden. Planarbeidet kan gjennmføres uten ekstra ressurser i frm av bemanning g finansiering. Temaplan vedlikehld/ppgradering kmmunale bygg Temaplan vedlikehld/ppgradering kmmunale bygg , vedtatt februar Planen bør revideres. Planens revisjnsbehv g samrdningsbehv med annen planlegging Mange ppgaver er utført, gså av de sm var planlagt i 2012 g -13, etter at det har blitt etablert rehabiliteringsprsjekter. Det må gjøres en ny detaljert gjennmgang av bygningsmassen fr å avdekke nye behv fr vedlikehld/renvering. Planens handlingsdel er basert på tilstandsvurderingen i , g det må gjøres en ny tilstandsvurdering i Arbeidet må samrdnes med energi- g klimaplanlegging. Planen er relativt selvstendig g avgrenset, men må frhlde seg til planer fr skle- g barnehageutbygging, ulike planer fr utmhusanlegg samt sentrumsutvikling på Fjerdingby. Selve planen revideres med egne ressurser, men det trengs ekstern bistand fr å utarbeide en gd tilstandsvurdering g med behv fr finansiering utver rdinær ramme. Revisjn/statusendring av eksisterende planer/planer sm utgår Kulturminneplanen Kulturminneplanen fr Rælingen bør utarbeides g få status sm kmmunedelplan i frbindelse med revisjn av planen. Plan fr helhetlig rehabilitering Plan fr helhetlig rehabilitering , vedtatt i september Planen bør utgå i sin nåværende frm. Planens frmål g innhld vil i framtiden bli ivaretatt gjennm annet planarbeid. Rådmannen vil tilrå å begrense antall tematiske planer i kmmunen, dersm planfrmålet kan ivaretas like gdt eller bedre i en annen plan, der planfrmålet blir sett i en bredere sammenheng. Rusplitisk plan Rusplitisk plan vedtatt i ktber Planen bør utgå i sin nåværende frm. Planens frmål g innhld vil i framtiden bli ivaretatt gjennm annet planarbeid.

17 17 Rådmannen vil tilrå å begrense antall tematiske planer i kmmunen, dersm planfrmålet kan ivaretas like gdt eller bedre i en annen plan, der planfrmålet blir sett i en bredere sammenheng. Planer under arbeid Plan fr flyktning- g inkluderingsarbeidet i Rælingen , frventes ferdigstilt g plitisk behandlet i løpet av Planen skal sikre gd frankring av de strategier kmmunen arbeider etter i mttak av flyktninger. Kmmunens målsettinger g visjner fr en kmmune hvr mangfld er en psitiv trivselsfaktr gir de verrdnede føringene fr inkluderingsarbeidet i kmmunen g en tverrfaglig g helhetlig tilnærming til inkludering av mennesker med annen kulturell bakgrunn tydeliggjøres i planen. Nye planer eller strategibehv Strategidkument fr skleeier sm skal sikre ønsket retning g utvikling av rælingssklen. Det er behv fr et plandkument på kmmunenivå sm gir helhetlig retning fr utviklingsarbeidet i sklen g ppfølging av statlige krav g frventninger. En strategisk plan fr utvikling av sklene i kmmunen skal skape gd sammenheng mellm ansvarsnivåene. Planarbeidet skal bygge videre på utpekte satsingsmråder fra tidligere dkumenter sm rammeplan fr grunnsklen i Rælingen, årlige lkale kmpetansestrategiplaner, kvalitetsvurderingsrapprtene fra de siste årene, kvalitetssikringsrapprt, sklebruksplanen g erfaringer med tilsyn. Planarbeidet vil starte pp i 2013 g skal gjøres med egne ressurser. Nye ppgaver g utfrdringer sm krever avklaringer - strategiarbeid Organisatriske prsesser g stre viktige utviklingsprsesser vil kunne kreve et planleggingseller strategiarbeid i periden. Oppfølging av Samhandlingsrefrmen er ett slikt mråde. Dette spesifiseres ikke nærmere her, men vil kunne bli tema i arbeidet med ny kmmuneplan g i frbindelse med det årlige Handlingsprgrammet. Planlegging samlet planbehv g ressursbruk frankring i Handlingsprgram Det er fattet vedtak m at kmmuneplanen skal revideres. Dette styrer gså mfanget på planstrategiarbeidet. Arbeidsmfang g tematisk innretning i arbeidet med planstrategi er avhengig av m en kmmune vil revidere sin kmmuneplan (helt eller delvis). Kmmuner sm ikke reviderer sin kmmuneplan, vil naturlig benytte planstrategiprsessen til de fleste strategiske avklaringer g sm styrende dkument. Drøftingen av de strategiske valgene g verrdnet, langsiktig samfunnsutvikling skal ivaretas gjennm samfunnsdelen til kmmuneplanen. Det innebærer at Rælingen velger en innretning på planstrategien, der det har vært sentralt å ta stilling til behvet fr en revisjn av kmmuneplanen samt å utvikle et gdt grunnlag å styre etter. Dette grunnlaget består i å ha en versikt ver de viktigste rammer, utviklingstrekk g utfrdringer vi står verfr framver g å ha vurdert planleggingsbehvet samlet sett samt å gjennmgå hvrdan kmmunens plansystem er egnet fr å ivareta en kvalitativ gd, helhetlig planlegging. Kmmunens samlede planbehv er gjennmgått g beskrevet, med hvedfkus på tematiske strategiske planer. Flere planer er det signalisert et revisjnsbehv til, ut fra endrede frutsetninger g nytt plangrunnlag. Det freligger ikke endelig tilråding til hvilke planer sm skal revideres, utarbeides eller utgå. Hvilke planer sm bør revideres eller sm bør utarbeides, samt i

18 18 hvilken grad g på hvilke temaer det er aktuelt å samarbeide med nabkmmuner vil gså måtte vurderes framver i tid. Planstrategiarbeidet har imidlertid i str grad synliggjrt planbehvene. Mye av kmmunens planbehv frutsetter i mer eller mindre grad en finansiering av planarbeidet, blant annet i frhld til behv fr knsulentbistand. Kmmunen har begrensede ressurser til planlegging. Ressursbruk, herav eventuell priritering g bevilgning til planarbeid, vil skje gjennm det årlige Handlingsprgrammet. Det vil sm en del av Handlingsprgrammet bli laget et prgram fr plan- g utredningsarbeid, sm viser planer, prsjekter med mer sm kmmunen enten skal utføre eller delta i. Prgrammet vil gjelde fr 4-årsperidene g skal revideres årlig. Handlingsprgram vil innehlde et slikt prgram, g vil vise en tidsplan fr blant annet hvilke planer sm er under ppstart, frventet vedtak eller til gjennmføring.