Planprogram for kommuneplanen for Asker kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Planprogram for kommuneplanen 2013 2025 for Asker kommune"

Transkript

1 Planprgram fr kmmuneplanen fr Asker kmmune Rådmannens frslag, 12. ktber 2012 Del 1 - Hveddkument

2 Del 1 - Hveddkument Innhldsfrtegnelse: Frrd g innledning... 2 Hva er en kmmuneplan?... 3 Planprgrammet fr kmmuneplanen... 3 Kmmunens plan- g styringssystem... 4 Plitisk frankring... 5 Nasjnale g reginale føringer... 6 Frhldet til kmmunens øvrige styringsdkumenter... 8 Tema... 8 Beflkningsutvikling... 8 Flkehelse... 9 Bligplitiske utfrdringer... 9 Bligssiale utfrdringer Knutepunktstrategi Tettstedsutvikling Kunnskapsbasert næringsutvikling Miljø Samfunnssikkerhet Kmmunale frmålsbygg Knkrete arealtemaer Prsess; Framdriftsplan, utredningsbehv, medvirkning g deltakelse Detaljert prsessbeskrivelse av kmmuneplanprsessen Utredningsbehv i kmmuneplanperiden Infrmasjns g medvirkningspplegg i kmmuneplanarbeidet Samråd med verrdnede g reginale myndigheter, samt nabkmmuner Generelle krav til knsekvensutredning Innspill til kmmuneplanens arealdel Vedlegg

3 Frrd g innledning Kmmuneplanen er Asker kmmunes verrdnede styringsdkument fr en ønsket samfunnsutvikling i Asker, g et redskap fr hvrdan kmmunen skal møte nye g endrede utfrdringer i et langsiktig perspektiv. 6. mars 2012 ble Kmmunal planstrategi fr Asker behandlet g vedtatt i kmmunestyret. Her ble det fattet vedtak m revisjn av kmmuneplanen i gjeldende kmmunestyreperide. I vedtaket heter det: «Gjeldende kmmuneplan revideres». Den nye kmmuneplanen frventes å være ferdig behandlet i siste kvartal i 2013, g skal erstatte gjeldende kmmuneplan sm ble vedtatt 12. juni I vedtaket fr kmmunal planstrategi legges det pp til en revisjn av kmmuneplanen, både samfunns- g arealdel. Den langsiktig areal- g transprtstrategi sm ble vedtatt i 2006, skal frtsatt ligge til grunn fr kmmuneplanen. Dette gjelder gså de fkusmråder sm dagens kmmuneplan er basert på. Dette innebærer en lettere revisjn av kmmuneplanens arealdel g de mrådene i samfunnsdelen av kmmuneplanen sm er knyttet nært til arealdelen. Samtidig i vedtaket heter det: «Det gis gis et særlig fkus på revisjn av samfunnsdelen, sm skal ivareta sammenhengen mellm reginal planlegging, fysisk planlegging g lkalsamfunnsutvikling på den ene siden, g kmmunens rlle sm tjenesteleverandør på den andre siden». Dette frutsetter en større g mer mfattende revisjn av kmmuneplanens samfunnsdel. Første fase i arbeidet med kmmuneplanen er å legge fram et Planprgram fr kmmuneplanen, sm skal legges ut til ffentlig ettersyn, før det behandles g vedtas av kmmunestyret. Planprgram fr kmmuneplanen er lvregulert gjennm plan- g bygningslven (Pbl), g er dermed en bligatrisk «øvelse». Et planprgram er først g fremst en beskrivelse av hvilke prsesser kmmunen legger pp til, g temaer sm kmmunen har planer m å løfte inn i arbeidet i selve kmmuneplanen. Planprgrammets mfang g innretning må sees i sammenheng med tidligere vedtatt Kmmunal planstrategi fr Asker Planprgrammet består av t deler; Del 1 Hveddkument g Del 2 Faktagrunnlag. Frslaget til planprgram sendes på høring til berørte myndigheter, interesserganisasjner g andre lkale aktører, g legges ut til ffentlig ettersyn. Dette er beskrevet i Plan- g bygningslven slik: Fr kmmuneplan skal det utarbeides planprgram etter reglene i 4-1. Frslag til planprgram skal sendes på høring g legges ut til ffentlig ettersyn senest samtidig med varsel m ppstart g kunngjøring av planarbeidet g gjøres tilgjengelig gjennm elektrniske medier. Fristen fr å gi uttalelse skal være minst seks uker (Pbl ). Etter en gjennmgang av innkmne uttalelser, vil kmmunestyret fastsette endelig planprgram. Ved fastsetting av endelig planprgram vil det bli redegjrt fr vurdering av innkmne uttalelser. Det vil bli satt føringer fr planarbeidet, herunder krav til utredning av innspill til arealdelen sm skal inngå i det videre planarbeidet. Planfrslag med knsekvensutredning skal utarbeides på grunnlag av fastsatt planprgram. 2

4 Hva er en kmmuneplan? En kmmuneplan er kmmunens verrdnede plan, g er definert g beskrevet i Plan- g bygningslven med virkning fra 1. juli 2009 (Kap 11. Kmmuneplan). Hensikten med planen er at den skal ivareta både kmmunale, reginale g nasjnale mål, interesser g ppgaver. Det heter av lven at kmmuneplanen «bør mfatte alle viktige mål g ppgaver i kmmunen». Det heter videre at den «skal ta utgangspunkt i den kmmunale planstrategien g legge retningslinjer g pålegg fra statlige g reginale myndigheter til grunn». Av lven heter det at alle kmmuner skal ha en kmmuneplan sm mfatter en samfunnsdel med en handlingsdel, g en arealdel. Innhldet i samfunnsdelen( 11-2 til 11.4) g arealdelen ( 11-6 til 11-11) er definert slik i lven: Kmmuneplanens samfunnsdel ( ) Kmmuneplanens samfunnsdel skal være grunnlag fr sektrenes planer g virksmhet i kmmunen. Den skal gi retningslinjer fr hvrdan kmmunens egne mål g strategier skal gjennmføres i kmmunal virksmhet g ved medvirkning fra andre ffentlige rganer g private. Kmmunedelplaner fr temaer eller virksmhetsmråder skal ha en handlingsdel sm angir hvrdan planen skal følges pp de fire påfølgende år eller mer. Handlingsdelen skal revideres årlig Virkningen av kmmuneplanens samfunnsdel Kmmuneplanens samfunnsdel skal legges til grunn fr kmmunens egen virksmhet g fr statens g reginale myndigheters virksmhet i kmmunen. Kmmuneplanens handlingsdel gir grunnlag fr kmmunens priritering av ressurser, planleggings- g samarbeidsppgaver g knkretiserer tiltakene innenfr kmmunens øknmiske rammer Kmmuneplanens arealdel Kmmunen skal ha en arealplan fr hele kmmunen (kmmuneplanens arealdel) sm viser sammenhengen mellm framtidig samfunnsutvikling g arealbruk. Det kan utarbeides arealplaner fr deler av kmmunens mråde. Kmmuneplanens arealdel skal angi hvedtrekkene i arealdispneringen g rammer g betingelser fr hvilke nye tiltak g ny arealbruk sm kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn sm må ivaretas ved dispneringen av arealene. Kmmuneplanens arealdel skal mfatte plankart, bestemmelser g planbeskrivelse hvr det framgår hvrdan nasjnale mål g retningslinjer, g verrdnede planer fr arealbruk, er ivaretatt. Planprgrammet fr kmmuneplanen Det er innført lvbestemt krav til utarbeiding av planprgram fr kmmuneplanrevisjnen. Planprgrammet skal gjøre rede fr frmålet med planarbeidet, planprsessen g pplegget fr medvirkning, samt behvet fr utredinger, herav spesielt i frhld til frskrift m knsekvensutredninger. I plan- g bygningslven er planprgrammet frklart slik: 3

5 4-1. Planprgram Fr alle reginale planer g kmmuneplaner, g fr reguleringsplaner sm kan ha vesentlige virkninger fr miljø g samfunn, skal det sm ledd i varsling av planppstart utarbeides et planprgram sm grunnlag fr planarbeidet. Planprgrammet skal gjøre rede fr frmålet med planarbeidet, planprsessen med frister g deltakere, pplegget fr medvirkning, spesielt i frhld til grupper sm antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer sm vil bli vurdert g behvet fr utredninger. Frslag til planprgram sendes på høring g legges ut til ffentlig ettersyn samtidig med varsling av planppstart. Planprgrammet fastsettes rdinært av planmyndigheten. Dersm berørte reginale g statlige myndigheter på grunnlag av frslag til planprgram vurderer at planen kan kmme i knflikt med nasjnale eller viktige reginale hensyn, skal dette framgå av uttalelsen til frslaget til planprgram. ( ) Planprgrammet skal legge til rette fr en gd kmmuneplanprsess, g skape mest mulig frutsigbarhet i planprsessen med hensyn til hvrdan selve planarbeidet skal gjennmføres. Sentrale prblemstillinger er; «hva sm er frmålet med planarbeidet?», g «når g hvrdan kan man nå fram med sine synspunkter, i frm av høringer g andre mer deltakende medvirkningsfrmer?». Kmmunens plan- g styringssystem Kmmunestyret vedtk 22. juni 2010 nytt plan- g styringssystem fr Asker kmmune. Revideringen innebærer videreutvikling av balansert målstyring sm styringsverktøy. Revideringen innebærer videre etablering av et fireårshjul sm viser når i kmmunestyreperiden de ulike planprsessene fregår, g at det sikres en sterkere sammenheng i kmmunens plandkumenter fra kmmuneplanen til handlingsprgrammet g virksmhetsplanene. Styringssystemet i Asker kmmune består av kmmunens plansystem (styringsdkumenter) g ledelsesprsesser knyttet til årshjulet (styringsprsesser). Kmmuneplanen er en del av kmmunens plansystem. Det kmmunale plansystemet er bygget pp på følgende måte: Asker kmmunes plan- g styringssystem 4

6 Plitisk frankring Planstrategiens vedtak Frmelt ble vedtak m at kmmuneplanen skal revideres i denne kmmunestyreperiden vedtatt den 6. mars 2012 i Kmmunal planstrategi fr Asker kmmune I tillegg til vedtak m revidering ligger det gså en del føringer fr innretning av kmmuneplanarbeidet. Vedtaket sm ble fattet er slik: 1. Kmmunal planstrategi fr Asker kmmune , datert 9. februar 2012 vedtas slik den freligger (vedlegg 1). 2. Kmmunal planstrategi fr Asker kmmune fastsetter følgende føringer fr kmmuneplanprsessen: a) Gjeldende kmmuneplan revideres. b) Langsiktig areal- g transprtstrategi (fra 2006 gjrt gjeldende i kmmuneplan fr ) legges frtsatt til grunn. c) Gjeldende prinsipper fr den videre utviklingen av Askersamfunnet, beskrevet i gjeldende kmmuneplan, videreføres: Tettsteder med særpreg Grønne Asker Livsløps-Asker Mderat bligvekst Miljøvennlig transprt Effektiv utnyttelse av næringsarealer d) Knutepunkstrategien suppleres med rm fr en begrenset utbygging i mindre sentrale strøk, fr dermed å legge til rette fr en mer variert bligstruktur. Frtettingsplanene bør balanseres mt en småhusplan sm legger til rette fr å ppretthlde g styrke småhusmrådenes bkvaliteter. Styrende begreper i kmmuneplanen sm knsentrert småhusbebyggelse presiseres g tilpasses standard fra nærliggende kmmuner. Reguleringsbestemmelser sm styrer byggehøyder g terrengtilpasning bør referere til kter g naturlig terreng fr å frenkle utbyggingsprsessene. En småbåtplan skal inngå i Kmmuneplanen. e) Det gis et særlig fkus på revisjn av samfunnsdelen sm skal ivareta sammenhengen mellm reginal planlegging, fysisk planlegging g lkalsamfunnsutvikling på den ene siden, g kmmunens rlle sm tjenesteleverandør på den andre siden. f) Kmmuneplanens planprgram skal ha fkus på følgende tema: Beflkningsvekst- g endring i beflkningssammensetningen Bligplitikk sm ivaretar grupper med alminnelig inntekter g førstegangsetablerere/ungdmsbliger Flkehelse Samrdnet areal- g transprtplanlegging Bligssiale utfrdringer Sentrum- g tettstedsutvikling Kunnskapsbasert næring Klima, miljø g energi Samfunnssikkerhet 5

7 g) Det vil bli sikret gde muligheter fr medvirkning g deltakelse fra både lag, freninger, næringsliv g enkeltpersner i kmmuneplanprsessen, der gså barn g unge sikres medvirkning h) Framdriftsplan fr kmmuneplanarbeidet fastsettes, med endelig plitisk behandling i siste kvartal i) Klimaeffekten fr de ulike frslagene skal synliggjøres i planen. Langsiktig areal- g transprtstrategi - Knutepunktstrategien Kmmunestyre vedtk i juni 2006 en langsiktig areal- g transprtstrategi fr Asker. Denne strategien er basert på RPR ATP (riksplitiske retningslinjer fr samrdnet areal g transprtplanlegging). Strategien fastsetter prinsippet m en steds- g knutepunktutvikling basert på det kllektive transprtsystemet, samt sikring av viktige deler av grønnstrukturen i Asker. Den langsiktige areal- g transprtstrategien har et perspektiv på 25 år, g ble lagt til grunn fr gjeldende kmmuneplan fr Asker Nasjnale g reginale føringer Nasjnale frventninger Etter ny plan- g bygningslv fra 2008 skal Miljøverndepartementet hvert fjerde år utarbeide et dkument med nasjnale frventninger til reginal g kmmunal planlegging. Dette inngår sm en frmell del av plansystemet, dkumentet skal bidra til at planleggingen i fylker g kmmuner tar pp viktige utfrdringer i samfunnsutviklingen, g dkumentet skal legges til grunn fr utarbeidelsen av planer i kmmunene. De nasjnale frventninger vil være retningsgivende, men ikke bestemmende, g skal bidra til at planleggingen blir mer målrettet g ikke mer mfattende enn nødvendig. I de freliggende nasjnale frventninger skisserer man t sentrale utviklingstrekk sm er svært viktig i planleggingsøyemed. Det første er den sterke frventede beflkningsveksten i Osl, Akershus g Rgaland, sammen med en mer sentralisert bsettingsstruktur. Denne veksten vil samtidig være med å frsterke en allerede sterk vekst i transprtarbeidet, spesielt med bilreiser. Det andre er frventede endringer i beflkningssammensetningen, der andelen eldre ver 67 år vil øke betydelig i årene fremver. Med utgangspunkt i at de nasjnale frventningene skal bidra til en planlegging fr å fremme en bærekraftig utvikling, fkuserer de nasjnale frventningene sm nå legges fram på følgende tema: - Klima g energi - By- g tettstedsutvikling - Samferdsel g infrastruktur - Verdiskapning g næringsutvikling - Natur, kulturmiljø g landskap - Helse, livskvalitet ppvekstmiljø Oppsummert kan man si at departementet i større grad vektlegger et helhetlig samfunnsperspektiv i kmmuneplanleggingen enn tidligere nasjnale signaler. Flkehelseperspektivet, bligssiale 6

8 spørsmål g liknende frutsettes å få en større betydning i kmmuneplanarbeidet g i annet verrdnet planarbeid i kmmunen. Reginal planstrategi fr Akershus Akershus fylkesting har vedtatt Reginal planstrategi fr Akershus Planstrategien skal være et grunnlag fr videre reginal planlegging. Planstrategien beskriver viktige reginale utviklingstrekk g utfrdringer i Akershus. I planstrategien er det tre pririterte temamråder fr planarbeid i fylket i periden. Dette er: - Utdanning g kmpetanse, i sammenheng med næringsutvikling g innvasjn - Bmiljø, mangfld g inkludering - Klima g energi Areal- g transprtplanen fr Osl g Akershus Arbeidet med en reginal areal- g transprtplan fr Osl g Akershus har pågått i et par år. En slik reginal plan skal legge til rette fr en frventet vekst i beflkning g arbeidsplasser i hvedstadsmrådet ved å se på arealbruk g transprtsystemet i sammenheng på tvers av fylkesgrensene. Dette planarbeidet er pålagt fra statlige myndigheter, g er begynnelsen på en prsess sm skal lede til en mer krdinert areal- g transprtplitikk i Osl g Akershus. Planstrategi g planprgram fr dette planarbeidet var ute til ffentlig ettersyn hs de invlverte kmmunene g bydelene smmeren 2011, g både planstrategi g planprgram er nå vedtatt i Osl kmmune g Akershus fylkeskmmune. Det er nedsatt et eget reginalt sekretariat sm jbber videre med selve planen. En endelig areal- g transprtplan fr Osl g Akershus vil være en viktig føring fr kmmunenes verrdnede planarbeid i framtiden. Andre fylkeskmmunale planer I tillegg til det verrdnede reginale planarbeidet er det flere fylkeskmmunale planer, enten vedtatt eller under utvikling, sm er av betydning fr kmmuneplanleggingen i Asker. Relevante planer fr Asker er: Reginale planer - Reginal plan fr kulturminner g kulturmiljøer i Akershus Handelsvirksmhet, service g senterstruktur (2001) (revideres, ppstart 2012) - Reginal plan fr utdanning, kmpetanse sett i frhld til næringsutvikling (Oppstart 2012) - Reginal plan fr innvasjn g nyskapning (Oppstart 2012) - Reginal plan fr massefrvaltning (Oppstart 2012) Temaplaner g strategidkumenter - Samferdselsplan fr Akershus - Klima g energiplan Akershus - Anlegg fr idrett, friluftsliv g fysisk aktivitet Kunstplitisk plan fr Akershus - Internasjnal strategi fr Akershus fylkeskmmune Strategi fr flkehelse i Akershus (Vedtatt 2011) - Strategi fr friluftsliv i Akershus (Oppstart 2011) 7

9 Frhldet til kmmunens øvrige styringsdkumenter Tidligere kmmuneplaner i Asker kmmune har i str grad fkusert på sammenhengene g de stre linjene i frhld til arealplanlegging, fysisk utvikling g lkalsamfunnsutvikling, g har vært ne løsrevet fra kmmunens øvrige styringssystem. Gjennm ny plan- g bygningslv av 2008 fkuseres det i større grad på at kmmuneplanen skal være et verrdnet styringsverktøy sm skal gi langsiktige rammer g føringer fr kmmunens virksmhet. I lven heter det blant annet: Kmmuneplanens handlingsdel gir grunnlag fr kmmunens priritering av ressurser, planleggings- g samarbeidsppgaver g knkretiserer tiltakene innenfr kmmunens øknmiske rammer ( 11-3). De frsterkede signalene sm man ser i ny plan- g bygningslv, samsvarer gså gdt med Asker kmmunes nye plan- g styringssystem. Her skal kmmuneplanen virke sm kmmunens øverste styringsdkument, sm legger langsiktige rammer g føringer fr kmmunens handlingsprgram g andre styringsdkumenter, samt arealplanleggingen. Kmmuneplanen vil således gi direkte føringer fr handlingsprgram, virksmhetsplaner g tjenesteprduksjn. Disse føringer blir implementert i det kmmunale styringssystemet gjennm BMS-systemet. Slik vil kmmunen rlle sm tjenesteleverandør bli knyttet pp mt kmmuneplanen. Denne sammenhengen er gså påpekt i vedtaket fr Kmmunal planstrategi , hvr det vises til en tydelig til sammenheng mellm kmmunen sm samfunnsaktør g kmmunens rlle sm tjenesteleverandør. Å knytte kmmuneplanen tettere til kmmunens virksmhetsstyring, vil kreve større grad av tverrfaglighet, der samfunnsdelen vil få en større g mer selvstendig betydning i kmmuneplanen. Implementeringen av tjenestemrådene inn i kmmuneplanen vil få et særlig ppmerksmhet. Tema I Kmmunal planstrategi fr Asker ble det vedtatt at kmmuneplanens planprgram skulle ha fkus på 9 spesielt utvalgte temaer. Etter behandlingen av planprgrammet har det framkmmet behv fr å utvide med ett tema til; kmmunale frmålsbygg. Disse er her presentert: Beflkningsutvikling Spørsmål g prblemstillinger knyttet til demgrafi g beflkningsutvikling har alltid hatt en sentral rlle i kmmuneplanarbeidet g annet verrdnede planarbeid. Spesielt har fkuset vært på elevtallsutvikling g skleplanlegging. Selv m disse prblemstillingene alltid har vært sentrale, er det sider ved det nye plan- g styringssystemet sm etterspør mer beflkningsdata. Det er gså trekk ved samfunnsutviklingen i kmmunen sm gjør disse spørsmålene g prblemstillingene ennå mer aktuelle. Eksempler på utviklingstrekk ved samfunnet sm er med på å aktualisere disse spørsmålene g prblemstillingene, er spesielt en kraftig beflkningsvekst, «eldrebølge» g nye eller frsterkede flyttemønstre. Det blir i kmmuneplanarbeidet viktig å se spesielt på disse prblemene g utfrdringene sm Askersamfunnet g Asker kmmune står verfr: - Framtidige knsekvenser av eldrebølgen; øknmiske knsekvenser g innvirkning på tjenesteprduksjnen. 8

10 - Knsekvenser g utfrdringer knyttet til demgrafiske endringer g str innflytting til kmmunen; teknisk g ssial infrastruktur. Sklekapasitet er et av de mest sentrale mrådene her. - Knsekvenser av høye bligpriser på flytte- g bsettingsmønstre i kmmunen - Knsekvenser av høye bligpriser på de ssiale arenaene g i bmrådene - Knsekvenser g utfrdringer knyttet til str innflytting fra utlandet Flkehelse Flkehelseperspektivet har fått en ny aktualitet sm følge av blant annet ny flkehelselv, sm trådte i kraft Den nye lven markerer et paradigme skifte, fra et «sykdmsperspektiv» til et «påvirkningsperspektiv». I dette paradigmeskiftet ligger det en erkjennelse av at de stre helseutfrdringene vi ser i dagens samfunn, livsstilssykdmmer g psykisk helse, ikke kan bekjempes uten et mye større fkus på frebygging. Dette peker mt den brede samfunnsrettede helseplitikken, der man må rette innsats mt de miljø- g samfunnsfrhld sm gjør at sykdm ppstår. Dette handler m å igangsette tiltak i alle sektrer fr å kunne skape gde ppvekst- g levekår sm legger til rette fr sunne levevaner, fremmer felleskap, trygghet g deltakelse. Et slikt nytt perspektiv sm ny flkehelselv legger pp til, frdrer en mer aktiv rlle fra kmmunen, der man må inn å se på det lkale utfrdringsbildet fr å kartlegge helsetilstanden g avdekke frskjeller i ssiale helsefrskjeller. Det frutsetter gså et bredt anlagt samfunnsrettet flkehelsearbeid, sm er tverrfaglig g sektrvergripende, g sm dekker alle kmmunens virksmheter g ppgaver. Dette vil kreve at flkehelse får en større ppmerksmhet i kmmunens verrdnede planlegging g plitikkutfrming. I denne sammenheng blir kmmuneplanen et sentralt plandkument i flkehelsearbeidet. I den nye flkehelselven er det definert helt tydelige ppgaver kmmunen skal gjøre i tilknytning til kmmuneplanen: - Kmmunen skal identifisere sine flkehelseutfrdringer ( 5) - En drøfting av utfrdringene skal inngå sm grunnlag fr planstrategi ( 6 første ledd) - Kmmunen skal fastsette mål g strategier fr flkehelsearbeidet i kmmuneplaner ( 6 annet ledd) - Skal iverksette nødvendige tiltak, med alle de virkemidler kmmunen har ( 7 g 4) Bligplitiske utfrdringer Asker er en hvedstadsnær presskmmune, med sterk beflkningsvekt, høye bligpriser g en relativt ensartet bligmasse. Den ensartete bligmasse skaper utfrdringer fr å dekke en lkal etterspørsel etter bliger tilpasset ulike livsfaser. Spesielt gjelder dette unge g førstegangskjøpere, «re-etablerere», samt senirer sm br i en større eneblig, g sm ønsker en mindre g mer lettstelt blig. Bligsammensettingen g de høye bligprisene kan medføre en større sårbarhet både fr familier g nærmiljø. Ved endrede livssituasjner, sm fr eksempel ved skilsmisse, sykdm eller arbeidsledighet vil knsekvensene bli større, enn m man hadde hatt mer mderate bligpriser g et 9

11 mer variert bligtilbud. Dette kmmer av at flere ikke vil kunne ppretthlde den eksisterende bligkvaliteten på grunn av fallende inntekt eller økte bkstnader per persn, ne sm medfører at flere ser seg nødt til flytte ut av sitt etablerte bmråde. Dette kan ha ssiale knsekvenser spesielt fr barna. Et annen str utfrdring ved Askers bligmarked, med høye bligpriser g en relativt ensartet bligmasse, er at gruppen innbyggere sm faller utenfr det rdinære bligmarkedet øker, da terskelen fr å kmme inn blir høyere. Persner sm er øknmisk vanskeligstilte g sm i et rimeligere bligmarked ville kunne benyttet statlige tilskuddsmidler (startlån g bligtilskudd) fr kjøp av egen blig, får ikke anledning til dette så lenge bligprisene i Asker vergår taket fr det man etter inntektsberegning kan få i lånetilskudd. Dette gir et ekstra press på kmmunens bligssiale arbeid g medfører et økt behv fr kmmunalt dispnible bliger. Fr å ta tak i denne utfrdringen er man avhengig av å se det bligplitiske g det bligssiale arbeidet i sammenheng. En annen utfrdring sm Asker står verfr er rekruttering av enkelte grupper arbeidskraft. Bsted g blig er en viktig faktr fr å tiltrekke seg g ha tilgjengelig arbeidskraft. På grunn av det høye prisnivået på bliger i Asker g et relativt lite variert bligtilbud, er det en fare fr at det blir vanskelig å rekruttere kmpetent arbeidskraft med et nrmalt inntektsnivå. Dette gjelder bl.a. utdanningsgrupper innenfr kmmunal helsesektr g utdanningssektr. Det eksisterer gså en utfrdring knyttet til frhldet mellm bligtilbud g rekruttering av kmpetent arbeidskraft fra utlandet, sm fte har et krtsiktig arbeids- g bligperspektiv. Denne gruppen er økende, g etterspør i str grad leiebliger. Asker kmmunes utfrdringer innenfr det bligplitiske mrådet er svært sammensatt, g vil kreve både utredninger knyttet til hvilke styringsmuligheter kmmunen besitter, samt en tverrfaglig tilnærming sm berører kmmunens arealplitikk g øvrig kmmunal virksmhet. Dette gjør bligplitiske utfrdringer til et viktig tema i kmmuneplanarbeidet. Bligssiale utfrdringer Bligssialt arbeid mfatter alt av kmmunens tiltak, virkemidler g tjenester sm må til fr at vanskeligstilte persner g husstander sm har behv fr bistand, kan bsette seg i egen blig g bli bende. Bligssialt arbeid kan være rettet mt spesifikke målgrupper g mt gegrafisk avgrensede mråder med særlige levekårsutfrdringer fr å frebygge g utjevne ssial ulikhet i levekår g helse, bedre bmiljø g lkale bfrhld. Både kmmunene g staten har tjenester, tiltak g øknmiske rdninger innrettet fr å hjelpe vanskeligstilte på bligmarkedet. Alle disse mtales sm bligssiale virkemidler. Gjennm deltakelse i Bligssialt utviklingsprgram i regi av Husbanken har Asker kmmune gjennmført en kartlegging av hva slags utfrdringer man står verfr innen fr det bligssiale feltet. Dette er: - Færre kmmunalt dispnerte bliger enn i sammenliknbare kmmuner (kstragruppe 13), g mangel på tilpassede bliger til særskilt vanskeligstilte grupper. - De kmmunalt dispnible bligene i Asker er delvis knsentrert i enkelte bligmråder, ne sm både kan være en belastning fr bmiljøet, g være en utfrdring fr den enkelte leietaker. Dette kan fr eksempelgjelde persner med en vanskelig håndterbar atferd sm følge av rus- g/eller psykisk lidelse sm har behv fr et bmiljø skjermet fra andre med tilsvarende prblemer. 10

12 - De tøffe bligmarkedet med høye bligpriser i Asker g Osl-mrådet fr øvrig, gjør at flere persner havner i gruppen vanskeligstilte i bligmarkedet, enn et «nrmalt» bligmarked skulle tilsi. Jf. avsnitt m bligplitiske utfrdringer. Det samme bligmarkedet hindrer gså innbyggere sm i utgangspunktet er vanskeligstilte fra å bli bligeier ved å benytte statlige tilskuddsmidler sm startlån g bligtilskudd. Bligprisene er så høye g variasjnen av type blig g størrelse så liten at startlånet man får på bakgrunn av inntekt ikke strekker til. - Det bligssiale arbeidet i kmmunen er spredt på flere ulike enheter. I tilknytning til de presenterte utfrdringene man står verfr er det gså sett på hva slags virkemidler man dispnerer g sm kmmunen har mulighet til å ta i bruk. Det er hensiktsmessig å dele virkemidlene pp i t hvedkategrier; individrettede- g system-rettede/generelle virkemidler. Det førstnevnte kategrien er i hvedsak knyttet til individuelle støtterdninger g tjenester, g har liten direkte relevans fr kmmuneplanen. De system-rettede/generelle virkemidlene på sin side frutsetter tverrfaglighet g krdinering på tvers av sektrer, samt en sammenheng med kmmunens arealplanlegging. Aktuelle virkemidler i Asker er: - Å se på andelen kmmunalt dispnible bliger til vanskeligstilte i bligmarkedet - Å se på frdeling g plassering av kmmunalt dispnible bliger. - Å se bligens lkalisering g utfrming i sammenheng med tjenestetilbudet knyttet til de vanskeligstilte g til andre kmmunale tjenester. - Å se på sammenhengen mellm det rdinære bligtilbudet g det bligssiale feltet. - muligheten fr å tilrettelegge fr flere mindre g rimeligere bliger i det rdinære markedet, slik at gså øknmisk vanskeligstilte kan få mulighet til å eie i det rdinære bligmarked. (På denne måten kan både kmmunalt dispnerte bliger g tjenesteressurser til nødvendig bppfølging frigis fr de særskilt vanskeligstilte). Knutepunktstrategi Den kraftige beflknings- g arbeidsplassveksten i Oslreginen de neste 20 årene utfrdrer den reginale samferdselsinfrastrukturen. Samrdnet areal- g transprtutvikling i frm av knutepunktutvikling rundt det kllektive transprtnettet er det strategiske svaret på utfrdringen, både i Samarbeidsalliansen Oslreginen, i Vestreginen, i plansamarbeidet m areal g transprt mellm Osl g Akershus, g ikke minst i Asker kmmunes vedtatte langsiktige areal g transprtstrategi sm er grunnlag fr gjeldende kmmuneplan. Denne strategien frutsettes å ligge fast. Strategien tilrettelegger fr knsentrert bligbygging g arbeidsplassetablering i g mkring knutepunktene (jernbanestasjner/bussterminaler/hutigbåtstpp). Dette harmnerer i Asker gdt med kmmunens tettstedsstrategi med hvedfkus på Asker sentrum, Vllen, Heggedal, Hlmen g etter hvert Dikemark, samt ulike nærsentra. I gjeldende kmmuneplan er det lagt pp til en knutepunktfrtetting langs jernbanestrengen g langs de sentrale busstraséene (Slemmestadveien g Drammensveien). I jernbaneaksen Høn Asker Bndivann er det et strt utbyggingsptensiale, på sikt pp mt 4000 nye bliger g nye arbeidsplasser. I gjeldende kmmuneplan legges det pp til at 50 % av kmmunens bligbygging, g 75 % av næringsutbyggingen vil skje rundt Asker sentrum de neste 10 år. Muligheten fr slik utbygging, langs en eksisterende jernbanestruktur med et av landets beste tgtilbud, er enestående. Denne strategien fr utviklingen av knutepunktet Asker sentrum 11

13 frutsettes videreført gjennm revisjn av kmmuneplanen. Den stre utfrdringen blir imidlertid å få lagt E18 m, slik at sentrumsutviklingen ikke hindres av dette veisystemet. Gjennmføringen av ny E18 er således et vilkår fr gd knutepunktutvikling. Det investeres nå 430 milliner kr i pprusting av Heggedal stasjn g kllektivterminal. Dette er en investering basert på kmmunens klare satsing på Heggedal sm sentrum fr en betydelig næringsg bligutbygging. Det planlegges i første mgang rundt 500 nye bliger i Heggedal, på sikt det dbbelte. I tillegg legger Røyken kmmune pp til 500 bliger på sin side av grensen, til dels i gangavstand til Heggedal stasjn. I frslag til kmmunedelplan fr Hlmen Slependen legges det pp til en blig- g næringsvekst, primært i Billingstadmrådet. Her åpnes fr 1500 nye bliger i et 20 års perspektiv, eller inntil 4000 nye arbeidsplasser, i gangavstand til Billingstad g Slependen stasjner. En sentral kllektivakse er busslinjen langs Slemmestadveien. Slemmestadruten er blant reginens mest trafikkerte ruter. Langs denne ruten ligger både Vllen g Hlmen. Sm anløpshavn fr hurtigbåten er Vllen derfr etter hvert blitt et knutepunkt g behvet fr flere innfartsparkeringsplasser er sterkt til stede. Også Hlmen vil gradvis utvikles sm et tydeligere knutepunkt, basert på buss. Asker er en spredtbygd kmmune. Over 80 prsent av bligene våre er småhus, spredt ver hele bygda sm et villateppe. Bygda er således bilrientert, g vil sannsynligvis frbli så i verskuelig framtid. Transprtsystemet må imidlertid tilrettelegges fr kllektive løsninger. Dette kan skje gjennm etablering av innfartsparkeringsanlegg, samtidig sm det videreutbygges et system med matebusser inn mt de sentrale jernbanestasjnene, Heggedal, Asker g Sandvika. Gjennm arealplitikken kan et framtidig nett av nye bussruter stimuleres. Sm sykkelby har kmmunen et stadig fkus på tilrettelegging fr sykler. Et særlig fkus er knyttet til tilgjengelighet til jernbanestasjner g viktige bussruter. Gang/sykkelnettet frutsettes videreutviklet sm en sentral del av transprtsystemet. På lenger sikt bør det vurderes en sammenhengende sykkelvei/turvei, langs Spikkestadbanen, fra Asker til Spikkestad. Tettstedsutvikling De fem større tettstedene i kmmunen, Asker sentrum, Vllen, Heggedal, Hlmen g Dikemark, utvikles sm lkale service- g møteplasser. Her skal vi finne privat- g ffentlig service, kultur- g rekreasjnstilbud, arbeidsplasser g bliger. Tettstedene vil utvikle seg svært ulikt. Det blir viktig g framheve stedenes identitet g egenart, basert på de naturgitte frhld, kulturhistrien, g stedenes rlle i lkalsamfunnet. Fr Asker kmmune blir det særlig viktig å bidra til etablering av attraktive møteplasser, mer eller mindre tilrettelagt fr ulike beflkningsgrupper, ute g inne. Asker sentrum g Vllen har de senere årene vært i gjennm stre frandringer. I Asker sentrum vil utviklingen frtsette. Viktige fellesskapsarenaer sm Asker trg g Galleri Traf vil kreve ressurser. Hvedfkuset framver vil imidlertid være knyttet til Føyka/Elvely, et mråde sm vil kunne øke Asker sentrums utbyggingsmfang med 50 %, g gi rm fr frretninger, spisesteder, kntrer, bliger, nytt ftballstadin, g attraktive parker g plasser. Det antas at første spadestikk kan skje i løpet av 2016, g at utbyggingen, på ver m², vil skje ver mange år. Det er allerede 12

14 tilrettelagt reguleringsmessig fr utbygging av ulike mindre kvartaler inne i dagens sentrum g på Alfheim, slik at dagens samlede utbyggingsptensiale i Asker sentrum ivaretar behvet de neste år med sentrumsutvikling. Vllen har vært gjennm en kraftig utbygging de senere år. Når den pågående utbygging i g rundt sentrum etter hvert ferdigstilles, vil situasjnen i Vllen sentrum re seg. Nen mbygginger g frnyelser i det gamle sentrum er likevel annnsert av ny eier av Handelsstedet, g det arbeides sm kjent fr å få plarskuta «Maud» hjem til Vllen. Nå står Heggedal fran en mfattende utbygging. De neste 5-10 år vil Heggedal sentrum gjennmgå stre endringer, med ny jernbanestasjn g kllektivterminal, ny frretningsbebyggelse, kntr g bliger, til sammen rundt m². På sikt står gså Hlmen g Dikemark fr tur. Det framtidige Hlmen vil få sin avklaring gjennm de pågående g frestående planprsesser. Fjrden, frimrådene g den maritime tilknytning skal frtsatt prege Hlmen. Dikemark er fredet, sykehuset fraflyttes, g usikkerheten rundt tettstedets framtid er betydelig. Dikemark står fran krevende planprsesser, hvrav første milepæl er kmmuneplanrevisjnen. Også nærsentraene rundt i bygda er i endring. Dette er møteplasser i nærmiljøene, sm frventes å yte daglig service fr mkringliggende bligmråder. På Bndibren, Vettre g Brgen er spennende planprsesser i gang. Stedsutviklingen har fram til nå hatt et sterkt fkusert på knutepunktutvikling, møteplassetablering, handel, bligbygging g fysisk stedstilpasning. Det er ønskelig å videreutvikle tettstedsarbeidet til gså å mfatte kmmunale/ffentlige virksmheter, fellesskapstiltak, frivillighet, annen næringsutvikling. Føringene fr stedsutviklingen i Asker må derfr bearbeides videre, med et større fkus på tettstedenes funksjn g innhld. Kmmuneplanen skal søke å synliggjøre de ulike sentrenes rlle g innhld, med hensikt å utvikle gde, versiktlige g rbuste ssiale arenaer, lkalmiljøer g lkalsentre i Asker. Kunnskapsbasert næringsutvikling Asker er et attraktivt sted fr det kunnskapsbaserte næringslivet, g det er str interesse fr å etablere seg i kmmunen. Asker har med sin sentrale beliggenhet i Oslreginens arbeidsmarked gd tilgang på kvalifisert arbeidskraft, tilstrekkelig med næringsareal fr etablering, samt i hvedsak et gdt kllektivtilbud. Næringslivet er samtidig urlige fr en presset trafikksituasjn på E18 g de lkale veiene, sm kan redusere tilgjengelighet g attraktivitet. Asker har mange lje- g gassbedrifter sm i det siste har fått nye ppdrag g planlegger fr vekst g nyrekruttering. Flere større bedrifter har etablert seg rundt Asker sentrum i den senere tid g flere er under planlegging. Rekruttering av spesialister /ingeniør er nødvendig fr disse selskapene, men en utfrdring i et presset arbeidsmarked. Flere av bedriftene har egne ansatte eller kjøper tjenester hvr det drives rekruttering fra utlandet. Flere arbeidsplasser gir økt etterspørsel etter bliger. Et attraktivt bligmarked med reelle valgmuligheter på type blig, størrelse, pris g kvalitet er ønskesituasjn fr et kunnskapsbasert næringsliv. De valgene sm gjøres i kmmuneplanen med hensyn til antall g type bliger det legges pp til fremver vil gså gi seg utslag i vår 13

15 næringsattraktivitet. Det er derfr nære sammenhenger mellm næringsvekst g bligmarked/bligvekst. Det er nødvendig å se nærmere på flere av sammenhengene, næringsetablering, bligmarked, samferdsel g pendlingsvillighet g vurdere hvrdan endringer kan slå ut fr Asker fremver. Nen av parameterne kan styres bevisst gjennm kmmuneplanlegging, andre kmmer sm et resultat av større øknmiske knjunkturendringer. Næringslivet har gså signalisert at de i større grad ønsker å engasjere seg i den lkale samfunnsutviklingen, frdi de ser at dette har str betydning fr deres rammebetingelser fr driften. Kmmuneplanarbeidet blir således en viktig arena fr dialg m dette. Miljø Miljø har vært g er et sentralt tema g prblemstilling i gjeldende kmmuneplan. Det er gså klare frventninger gjennm nasjnale føringer g plitiske vedtak i Asker, at viktige prinsipper g strategier knyttet til miljø synliggjøres i kmmende kmmuneplan. Det kmmunale miljøarbeidet handler m at vi frvalter våre ressurser på en gd måte g legger til rette fr et bærekraftig samfunn. Fr Askers del er det spesielt prblemstillinger knyttet til disse temaene: - Bilgisk mangfld; arealutvikling, knutepunktstrategi g vern av naturtyper g arter. - Lkal tilnærming til klimautfrdringene; arealutvikling, knutepunktstrategi, transprtløsninger g kmmunens tjenesteprduksjn. - Lkal frurensning g lkalmiljø; luftkvalitet, vannkvalitet, støv g støy. - Energi; løsninger fr redusert energifrbruk g frnybar energi, både generelt g i kmmunens tjenesteprduksjn. - Frbruk g avfall; avfallsreduksjn g gjenvinning. Disse miljøtemaene krever str grad av tverrfaglighet g krdinering mellm flere sektrer. I mange sammenhenger blir miljøperspektivet en frutsetning fr andre sentrale temaer i kmmuneplanen. Fr å ppnå at miljøperspektivet blir gdt ivaretatt i kmmunens tjenesteprduksjn er det nødvendig at viktige prinsipper g strategier knyttet til miljø synliggjøres i kmmuneplanen, både innenfr samfunnsdelen g arealdelen. Samfunnssikkerhet Prblemstillinger knyttet til beredskap g sikkerhet har fått str ppmerksmhet den siste tiden. Dette kmmer ikke minst på grunn av nasjnale g internasjnale hendelser, sm viser viktigheten av gde beredskapsplaner. Et sentralt element i samfunnssikkerheten er å redusere antall hendelser g knsekvensene av ppståtte hendelser. Kmmuneplanens samfunnsdel g arealdel et her viktig bidrag fr å sette rammer g premisser. 14

16 Kmmunale frmålsbygg Asker kmmune har behv fr å gjennmgå behvet fr ssial infrastruktur/ kmmunale frmålsbygg i et lengre tidsperspektiv, sm følge av beflkningsvekst g endrede demgrafiske frhld i kmmunen. Kmmuneplanen vil blant annet ta stilling til eventuelle knkrete arealavsetninger fr ulike kmmunale frmål sm f.eks barnehage, skle, msrgsbliger etc. Denne ppgaven er gså viktig fr å synliggjøre kmmuneplanens knsekvenser fr de kmmunale tjenestene. Knkrete arealtemaer Planstrategien definerer knkrete arealtemaer sm skal revideres. I tillegg er det fra ulikt hld påpekt små g stre temaer sm bør gjennmgås ved frestående revisjn. Nen er nye, andre handler m revidering. I tillegg er det nødvendig med en del mindre justeringer g rettelser sm er av mer teknisk art. Revisjn av kmmuneplan er gså en arena fr innbyggere, grunneiere, næringsliv, rganisasjner g ulike myndigheter til å melde inn frslag g synspunkter i frhld til kmmunens videre utvikling generelt, g kmmuneplanen spesielt. Aktuelle temaer er: Tema Bakgrunn Prblemstillinger Utredningsbehv Tettstedsutvikling Dikemark Handelsmdell Definere nye busstraseer Sykkelstrategien Frtettingsplan Småbåtplan Kmmunal planstrategi Kmmunal planstrategi Plitisk vedtak Plitisk vedtak Plitisk vedtak Kmmunal planstrategi Kmmunal planstrategi Gi retningslinjer fr tettstedenes innhld, føringer fr kmmunalt ressursbehv Ny bruk av eksisterende, fredet bebyggelse Videreutvikling av stedet Klarlegge retningslinjer fr handelsutvikling Se sammenhengen mellm framtidig arealutvikling g mulige nye busstraseer Matebusser til stasjner Tilrettelegge fr økt sykkelbruk Etablere nye sykkeltraseer Frbedre frvaltningsbestemmelsene Økt havnekapasitet Arealbruksknflikter på vann g land Landskapshensyn Bilgisk mangfld Oppdaterte frvaltningsbestemmelser Kartlegging Utredning Arkitektknkurranse Mulighetsstudier Utarbeide mdeller g retningslinjer Se til nabkmmuner Kartlegge dagens situasjn Utrede behv Status nabkmmuner Kirkegårder Lvverket Lkalisere ny kirkegård i nrd Utvidet dagens kirkegårder Arealbruksknflikter Kstnader Marka tiltak Lvverket Avklare uverensstemmelser mellm markalven g plan g bygningslven Massedepnier Kmmunal planstrategi Sikre nye depnier fr masser g snø Avklare arealbruksknflikter Utrede behv g alternative løsninger Lkalisere alternativer Lkalisere alternativer Energi Grønnstruktur Klima- g energiplanen Klarlegge eventuelle fjernvarmemråder Nye frvaltningsbestemmelser knyttet til klima/energi Balansen vekst g vern Sikre sammenheng Kartlegge bilgisk mangfld g 15

17 Strandsner landskap Sikre bilgsisk mangfld Faremråder Statlige direktiver Kartlegging ROS-analyser Støykartlegging Statlige direktiver Kartlegging Beregninger Kulturminner HP 2011 Utarbeide en digital kulturminnebase Kmplettere registreringer Ftgrafere kulturminner Gartnerivirksmhet Plitisk vedtak Frutsigbarhet fr virksmheten, både ved ppbygging g nedleggelse Utrede alternativer Bestemmelser g retningslinjer Frbedre frvaltningsbestemmelsene Se til nabkmmuner Prsess; Framdriftsplan, utredningsbehv, medvirkning g deltakelse Detaljert prsessbeskrivelse av kmmuneplanprsessen Kmmuneplanprsessen i Asker er lagt pp sm en gjentakende prsess ver 4 år, sm en del av kmmunens plan- g styringssystem. Kmmuneplanen skal legge pp rammene g de verrdnede føringene fr kmmunens årlige handlingsprgram, virksmhetsplaner g tjenesteprduksjn. Selve kmmuneplanprsessen g 4-årshjulet, består av 4 faser, hvr det er avsatt ca 1 år til hver av prsessene: - Fase 1; Kmmunal planstrategi er gjennmført g vedtatt i mars Fase 2; Kmmuneplanens planprgram skal gjennmføres i 2012, med administrativ behandling første halvår g med plitisk behandling i andre halvår. Dette er ppstartsfasen til selve kmmuneplanarbeidet. - Fase 3; Revisjn av kmmuneplanen. Det er avsatt hele 2013 til denne prsessen, med plitisk behandling i siste kvartal. - Fase 4; Peride fr evaluering av «fregående» prsess av kmmuneplanen, samt ppdatering g utarbeiding av grunnlagsdata fr neste planstrategi g kmmuneplanprsess. 4-årig kmmuneplanprsess 16

18 Planstrategi Planstrategi Planprgram Kmmuneplan Evaluering Grunnlagsdata Utredningsbehv i kmmuneplanperiden Mange av temaene innenfr samfunnsdelen sm er freslått løftet i kmmuneplanarbeidet kan enten defineres sm nye temaer fr kmmuneplanarbeidet, eller gjenstand fr nye utfrdringer g trender innenfr kjente temaer. Dette gjør at mange av temaene kan kalles nybrttsarbeid innenfr kmmuneplanarbeidet. Et slikt nybrttsarbeid frdrer gd bakgrunnsdata, utredninger g analyser, før man begynner å se på ulike strategier g tiltak. Fr disse temaene blir derfr utredning g analyser kmmuneplanens hvedanliggende i denne kmmuneplanfasen. Dette gjelder spesielt disse temaene: Beflkningsutvikling: - Her vil det fretas ytterligere analyser, gjennm nye g mer detaljerte beflkningsframskrivinger/ -prgnser. - Øknmiske analyser sm viser knsekvenser av de fremtidige demgrafiske endringene i Asker. - Det vil freligge en ny Flke- g bligtelling i 2012 (gjennmført sist i 2001), sm vil gi mye ny g ppdatert infrmasjn m kmmunen. Bligplitiske g bligssiale utfrdringene: - Asker kmmune vil jbbe videre innenfr kmmunens Bligssiale utviklingsprgram fr å kartlegge situasjnen i bligmarkedet, g synliggjøre relevante virkemidler. - Asker kmmune ønsker å utfrdre Husbanken spesielt, fr å få et økt kunnskapsgrunnlag m de prsesser sm fregår i grenselandet mellm det rdinære bligmarkedet g det bligssiale arbeidet, g i tillegg finne gde mdeller fra andre kmmuner. - Ssi-kulturell stedsanalyse fr Brgensnen. Flkehelse: 17

19 Miljø: - Flkehelse, definert i den nye flkehelselven, sm sentralt tema i kmmuneplanarbeidet er helt nytt. Fr å avklare prblemstillinger g utfrdringer freslås å innhente eksterne ressurser sm bistand til dette nybrttsarbeidet. - I den kmmunale planstrategi heter det; «klimaeffekten fr de ulike frslagene skal synliggjøres i planen». Det vil være behv fr å innhente ekstern kmpetanse i dette arbeidet. Innenfr de mer arealrelaterte temaene i kmmuneplanen er det gså behv fr ytterligere utredningsarbeid. Her vil det være aktuelt å innhente ekstern bistand i tillegg til kmmunens egen utredningskapasitet. De mest aktuelle temaene er: - Sentrums- g tettstedsutvikling på Dikemark. - Småbåtplan fr Asker. - Gravlund/ kirkegård; valg av tmt. - Massedepni. Infrmasjns g medvirkningspplegg i kmmuneplanarbeidet Et helt sentralt element i all ffentlig planlegging, uavhengig m det er arealplanlegging, sektrplanlegging eller mer generell samfunnsplanlegging, er at det er gde infrmasjns- g medvirkningsarenaer g prsesser. Med medvirkning menes i denne sammenheng enkeltpersners g gruppers rett til å kunne delta i g påvirke beslutningsprsesser. Medvirkning betyr at innbyggerne i et samfunn er med på selv å planlegge sin framtid (NOU 2001:7). Mye knyttet til medvirkning er lvregulert gjennm Plan- g bygningslven under kapitel 5; Medvirkning i planlegging. Her heter det: 5-1. Medvirkning Enhver sm fremmer planfrslag, skal legge til rette fr medvirkning. Kmmunen skal påse at dette er ppfylt i planprsesser sm utføres av andre ffentlige rganer eller private. Kmmunen har et særlig ansvar fr å sikre aktiv medvirkning fra grupper sm krever spesiell tilrettelegging, herunder barn g unge. Grupper g interesser sm ikke er i stand til å delta direkte, skal sikres gde muligheter fr medvirkning på annen måte. Asker kmmune vil gjennmføre et medvirkningspplegg i tilknytning til kmmuneplanarbeidet, sm gir mange grupper g berørte aktører en gd mulighet til å delta. Det vil bli lagt vekt på tilpassede medvirkningspplegg til de frskjellige temaer g prblemstillinger, g ikke et standardisert medvirkningspplegg fr alle temaer. I denne sammenheng vil det bli pprettet en aktiv nettside fr kmmuneplanarbeidet hvr man kan; - finne sentrale vedtak g dkumenter fr kmmuneplanarbeidet. - få pplysninger m høringsperider g ulike aktiviteter sm er relevant. - få nyheter g aktuelt stff knyttet til kmmuneplanarbeidet. 18

20 - kmme med innspill g kmmentarer til det pågående planarbeidet. Fr de aktuelle temaene g saker sm blir behandlet i kmmuneplanen vil det bli laget enten egne medvirkningspplegg, eller at de blir behandlet innenfr allerede etablerte kntaktflater g medvirkningsarenaer i kmmunen. De mrådene g temaene sm utmerker seg nå fr å igangsette mere mfattende lkaleprsesser i frm av flkemøter, idédugnader g andre tilsvarende frmer fr utvidet medvirkning er: - Tettestedsutvikling i Heggedal - Tettsedsutvikling på Dikemark - Tettstedsutvikling på Hlmen I tillegg til de lkale medvirkningsprsessene vil det bli gjennmført møter g arenaer fr deltakelse innenfr enkelte av de temaene sm er nevnt i planstrategien. Nen av temaene sm er aktuelle i denne sammenheng er flkehelse, bligplitikk g en revisjn av frtettingsplanen. I disse prsessene vil det være naturlig å invitere næringsaktører, frivillige rganisasjnene g freningene, g plitiske aktører. Samråd med verrdnede g reginale myndigheter, samt nabkmmuner Med samråd menes deltakelse g samarbeid med andre ffentlige aktører, sm statlige etater, fylkeskmmune g andre kmmuner. Mange av disse kntaktflatene er regulert gjennm lvverket, ved ffentlige høringer sv. Det skal legges gdt til rette slik at andre kmmunale g reginale myndigheter får gd anledning til kmme med innspill g kmmentarer i kmmuneplanarbeidet. Det vil gså være nyttig å samarbeide med andre kmmuner g reginale myndigheter innenfr enkelt temaer g saker, der man enten har felles utfrdringer, eller der man ser at det er hensiktsmessig å innlede samarbeid fr å få et felles kunnskapsgrunnlag m sentrale utviklingstrekk g utfrdringer i kmmunene. Asker kmmune ser Bærum kmmune g Akershus fylkeskmmune sm de mest aktuelle samarbeidspartnerne i dette arbeidet, men gså nabkmmunene i Buskerud er aktuelle å samarbeide med. Generelle krav til knsekvensutredning Ved utarbeidelse av kmmuneplanen er det pålagt å utarbeide knsekvensutredning. Utredningen skal gjøre rede fr planarbeidet g beskrive antatte virkninger av freslåtte utbyggingsstrategier g arealdispneringer, samt hvilke alternativer sm er vurdert der det gis en beskrivelse g vurdering av planens knsekvenser fr relevante miljø- g samfunnstemaer. Vurderingen av knsekvenser skal baseres på kjente registreringer i kmmunen, hs reginale myndigheter, faglig skjønn, befaringer i mrådet g andre kjente pplysninger. Knsekvensutredningen vil basere seg på en prsedyre fr å gjøre analyser, knklusjner g anbefalinger sm er så bjektive sm mulig, lette å frstå g lette g etterprøve. Innspill til kmmuneplanens arealdel Søknader m arealbruksendringer g krav til disse 19

Farsund kommune. Rullering av kommuneplanens arealdel for Farsund - Lista. Planprogram Høringsforslag 10.10.14

Farsund kommune. Rullering av kommuneplanens arealdel for Farsund - Lista. Planprogram Høringsforslag 10.10.14 Farsund kmmune Rullering av kmmuneplanens arealdel fr Farsund - Lista Planprgram Høringsfrslag 10.10.14 1 Innledning Farsund kmmune har igangsatt rullering av kmmuneplanens arealdel fr Farsund- Lista.

Detaljer

1 Om forvaltningsrevisjon

1 Om forvaltningsrevisjon PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Malvik kmmune Vedtatt i sak 85/14 i kmmunestyret den 15.12.14. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens

Detaljer

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 side 1 Innhldsfrtegnelse Frrd Innledning Målsetting Om bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Statusbeskrivelse Rlleavklaringer stat,

Detaljer

PLANPROGRAM KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2013-2025

PLANPROGRAM KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2013-2025 PLANPROGRAM KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2013-2025 RØYKEN KOMMUNE HØRINGSUTKAST Planprgram Kmmuneplanens samfunnsdel 1 INNHOLD 1 Frmålet med planarbeidet... 3 1.1 Utviklingstrekk i røyken kmmune... 3 1.2

Detaljer

Prosjektbeskrivelse Regional areal- og transportplan for Buskerud (ATP Buskerud)

Prosjektbeskrivelse Regional areal- og transportplan for Buskerud (ATP Buskerud) Ntat Prsjektbeskrivelse Reginal areal- g transprtplan fr Buskerud (ATP Buskerud) Hensikt med prsjektbeskrivelsen: 1. Gi en krtfattet beskrivelse av prsjektet mht. målsettinger, rganisering, framdrift g

Detaljer

KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020

KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020 KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020 PLANPROGRAM Sammen m utviklingen av Karlsøy-samfunnet - hva er våre viktigste utfrdringer? Karlsøy kmmunes beflkning inviteres til flkemøter iht. følgende møteplan:

Detaljer

Revisjon av kommuneplan for Kongsvinger. Erik Dahl, kommunalsjef Samfunn Kongsvinger kommune

Revisjon av kommuneplan for Kongsvinger. Erik Dahl, kommunalsjef Samfunn Kongsvinger kommune Revisjn av kmmuneplan fr Kngsvinger. Erik Dahl, kmmunalsjef Samfunn Kngsvinger kmmune Dette er et åpent møte m K planen, sm er under arbeid. Kngsvinger har en kmmuneplan fra 2003. Kmmuneplanens arealdel

Detaljer

Kommunal planstrategi for Rælingen 2012 - et grunnlag for videre kommunal planlegging. April 2012. Kommunal planstrategi 2012

Kommunal planstrategi for Rælingen 2012 - et grunnlag for videre kommunal planlegging. April 2012. Kommunal planstrategi 2012 1 Kmmunal planstrategi fr Rælingen 2012 - et grunnlag fr videre kmmunal planlegging April 2012 Vedtatt i kmmunestyret 25.04.2012 2 3 Innhld Frrd 4 1. Kmmunal planstrategi m arbeidet i Rælingen 5 1.1. Hva

Detaljer

Øyer den beste kommunen å leve i!

Øyer den beste kommunen å leve i! Øyer den beste kmmunen å leve i! Planprgram fr revisjn av kmmuneplanens samfunnsdel g arealdel 2013-2025 Høringsfrist: 5. april 2013 5. Octber 2015 Planprgram fr revisjn av kmmuneplanens samfunnsdel g

Detaljer

Samarbeidsavtale om klimavennlig areal- og transportutvikling i byområdet Lier Kongsberg Areal, transport og miljøprosjekt Buskerudbyen

Samarbeidsavtale om klimavennlig areal- og transportutvikling i byområdet Lier Kongsberg Areal, transport og miljøprosjekt Buskerudbyen Vedlegg 1 Ajurføring av samarbeidsavtalen, justeringer er merket med rødt Samarbeidsavtale m klimavennlig areal- g transprtutvikling i bymrådet Lier Kngsberg Areal, transprt g miljøprsjekt Buskerudbyen

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellm Sørlandets sykehus HF g Lund kmmune Delavtale nr. 10 Samarbeid m frebygging Gdkjent av Lund kmmunestyre 27.9.2012 0 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF g Lund

Detaljer

Gausdal kommune inn mot 2026

Gausdal kommune inn mot 2026 Kmmuneplanens samfunnsdel Gausdal kmmune inn mt 2026 «Sammen får vi det til.» Frslag til høringsutkast Alle kmmuner skal ha en kmmuneplan. Planen gir rammer fr utvikling av kmmunesamfunnet, g viser hvrdan

Detaljer

Lev i Øyer! Planprogram for revisjon av Kommunedelplan Øyer Sør 2016-2026

Lev i Øyer! Planprogram for revisjon av Kommunedelplan Øyer Sør 2016-2026 Lev i Øyer! Planprgram fr revisjn av Kmmunedelplan Øyer Sør 2016-2026 Vedtatt av kmmunestyret sak 63/15 27.08.2015 Planprgram fr revisjn av kmmunedelplan Øyer sør - Høringsfrslag 1 Frrd Til plitikere,

Detaljer

Årsrapport 2013 - BOLYST

Årsrapport 2013 - BOLYST Frist: 24. april Sendes til: pstmttak@krd.dep.n Til: KMD Årsrapprt 2013 - BOLYST Fra: Vest-Finnmark reginråd Dat: 23.4.2014 Kmmune: Prsjektnavn: Prsjektleder: Leder i styringsgruppen: Kntaktpersn i fylkeskmmunen:

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - STJØRDAL KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2

Detaljer

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi RÅDMANN Kmmunikasjnsstrategi 01.03.2013 Vi trr på muligheter 4 Vi trr på muligheter Innhld 1. Om dkumentet g kmmunikasjnsstrategien... s.5 1.1 Strategidkumentet... s.5 1.2 Tiltaksplaner (kmmunikasjnsplaner)...

Detaljer

BALANSERT MÅLSTYRING I VADSØ KOMMUNE - VALG AV MÅLEOMRÅDER

BALANSERT MÅLSTYRING I VADSØ KOMMUNE - VALG AV MÅLEOMRÅDER VADSØ KOMMUNE ORDFØREREN Utvalg: Bystyret Møtested: Vårbrudd Møtedat: 16.06.2005 Klkkeslett: 0900 MØTEINNKALLING Eventuelt frfall meldes på tlf. 78 94 23 13. Fr varamedlemmenes vedkmmende gjelder sakslista

Detaljer

Helgeland Regionråd - Møtebok Side 1

Helgeland Regionråd - Møtebok Side 1 Helgeland Reginråd - Møtebk Side 1 Styre, råd utvalg m Møtested Møtedat v Styret Sandnessjøen, Alstahaug 26.januar 2012 Sak nr.: 03/12 Planprgram til reginal plan fr internasjnalisering I fylkesplan fr

Detaljer

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge Trndheim Helseklynge Frskning g utdanning innen samhandling g innvasjn Trndheim 14. nvember 2011 Til Helse- g msrgsdepartementet Kmmunetjenesteavdelingen Pstbks 8011 Dep 0030 Osl. (pstmttak@hd.dep.n) Høring

Detaljer

Sluttrapport. Prosjekt Samhandlingsreform for ROR 01.05.2011-01.05.2013. v/hege-beate Edvardsen Prosjektleder/koordinator ROR

Sluttrapport. Prosjekt Samhandlingsreform for ROR 01.05.2011-01.05.2013. v/hege-beate Edvardsen Prosjektleder/koordinator ROR SLUTTRAPPORT ROR 2011-2013 Redigert 25.04.2013 Sluttrapprt Prsjekt Samhandlingsrefrm fr ROR 01.05.2011-01.05.2013 v/hege-beate Edvardsen Prsjektleder/krdinatr ROR Prsjektet skulle etter planen avsluttes

Detaljer

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg Vedlegg Nærmere m bakgrunnen fr anmdningen Staten ved IMDi anmdet i fjr kmmunene m å bsette 10707flyktninger i 2014. Alle landets kmmuner er bedt m å bsette flyktninger. Kmmunene har hittil vedtatt å bsette

Detaljer

RØYKEN KOMMUNE MØTEINNKALLING NR. 3/12

RØYKEN KOMMUNE MØTEINNKALLING NR. 3/12 RØYKEN KOMMUNE MØTEINNKALLING NR. 3/12 Organ: Samarbeid-LHR 2012-2015 Møtested: Haugestad, Lierbyen Møtedat: 08.10.2012 Tid: 09.30 Etter møtet vil det være anledning til å delta på rientering m statsbudsjettet

Detaljer

Høringsutkast - forslag til planprogram

Høringsutkast - forslag til planprogram Frslag til planprgram REGIONAL PLAN FOR AKERSHUS 2016-2030 IDRETT FRILUFTSLIV FYSISK AKTIVITET 1 Høringsutkast - frslag til planprgram HØRINGSFRIST 15. OKTOBER 2014 Reginal plan fr idrett, friluftsliv

Detaljer

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV Saksbehandler: Tr-Arne Haug, tlf. 75 51 29 20 Vår dat: Vår referanse: Arkivnr: 31.1.2005 200300272 109 Vår referanse må ppgis ved alle henvendelser Deres dat: Deres referanse: STYRESAK 09-2005 PRAKTISERING

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Rollag kommune

Trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Rollag kommune Trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Rllag kmmune Arbeidsversjn En freløpig plan, sm grunnlag fr invlvering, frankring g nye innspill, før den suppleres g legges fram fr plitisk behandling. Endelig versjn vil

Detaljer

Handlingsplan for 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi for AV-OG-TIL 2016-2020.

Handlingsplan for 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi for AV-OG-TIL 2016-2020. Sak 8: Handlingsplan fr AV-OG-TIL 2016 Handlingsplan fr 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi fr AV-OG-TIL 2016-2020. Handlingsplanen skal danne grunnlaget fr arbeidet til AV-OG-TIL i 2016. Styrets

Detaljer

Hege Cecilie Bjørnerud

Hege Cecilie Bjørnerud Hege Cecilie Bjørnerud Hvaler har økt med 300 fler innbyggere de siste 5 årene - 4 384 fastbende Større økning enn Østflds største kmmuner - 7.7% siden 2010 Str g økende andel av senirer - Antall innbyggere

Detaljer

ORIENTERINGSSAK - STATUSSRAPPORT OM ØKONOMISK RÅD OG VEILEDNING

ORIENTERINGSSAK - STATUSSRAPPORT OM ØKONOMISK RÅD OG VEILEDNING Saksframlegg ORIENTERINGSSAK - STATUSSRAPPORT OM ØKONOMISK RÅD OG VEILEDNING Arkivsaksnr.: 10/2040 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Frslag til vedtak/innstilling: Frmannskapet tar saken til

Detaljer

Oslo Havn KF Havnedirektøren

Oslo Havn KF Havnedirektøren Osl Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. Utvalg Møtedat ST 09/11 Havnestyre 27.01.2011 Saksbehandlende avdeling: Teknisk avdeling Saksbehandler: Per Gisle Rekdal Dat: 17.01.2011 Saksnummer: 2010/229 Sak: NTP-2014-2023.

Detaljer

Kommuneplanen for Vennesla 2015-2026

Kommuneplanen for Vennesla 2015-2026 Hefte 1, revidert Kmmuneplanen fr Vennesla 2015-2026 Samfunnsdel revidert 2015 Vedtatt plan i kmmunestyret 21.05.2015 Kmmuneplanen 2011-2023 består av en samfunnsdel (Hefte 1), beskrivelse av arealdel

Detaljer

OMRÅDEREGULERING SKI SENTRUM (SENTRUMSPLANEN) PLANPROGRAM

OMRÅDEREGULERING SKI SENTRUM (SENTRUMSPLANEN) PLANPROGRAM OMRÅDEREGULERING SKI SENTRUM (SENTRUMSPLANEN) PLANPROGRAM Vedtatt i kmmuneplanutvalget 27.11.13. 2 INNHOLD: Sentrale begreper:... 3 1. Ski kmmune ønsker innspill til utarbeiding av sentrumsplanen... 4

Detaljer

PLANSTRATEGI FOR KOMMUNEPLAN 2014 2026

PLANSTRATEGI FOR KOMMUNEPLAN 2014 2026 2013 PLANSTRATEGI FOR KOMMUNEPLAN 2014 2026 Basert på KUNNSKAPSDOKUMENTET 2012 Vedtatt i kmmunestyret 24.09.2013. INNHOLDFORTEGNELSE: 1 BAKGRUNN... 3 1.1 KUNNSKAPSDOKUMENTET FOR ANDEBU KOMMUNE 2012...

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/1459-41 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/1459-41 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jnassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/1459-41 Klageadgang: Nei ADMINISTRASJONSSJEFENS UTREDNING - KOMMUNEREFORM Administrasjnssjefens innstilling: :::

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE SAKSLISTE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAP. Møtedato: 17.01.2012 Møtested: Rådhuset, Lille festsal Møtetid: Kl.

KONGSVINGER KOMMUNE SAKSLISTE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAP. Møtedato: 17.01.2012 Møtested: Rådhuset, Lille festsal Møtetid: Kl. KONGSVINGER KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAP Møtedat: 17.01.2012 Møtested: Rådhuset, Lille festsal Møtetid: Kl. 16:30 Eventuelle frfall meldes til tlf. 62 80 80 13. Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

Kommuneplanen for Vennesla 2011-2023

Kommuneplanen for Vennesla 2011-2023 Hefte 1 Kmmuneplanen fr Vennesla 2011-2023 Samfunnsdel Vedtatt av kmmunestyret 16.06.2011 Kmmuneplanen 2011-2013 består av en samfunnsdel (Hefte 1), beskrivelse av arealdel (Hefte 2A), planbestemmelser

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR ANLEGG FOR IDRETT, FRILUFTSLIV OG NÆRMILJØ 2012 2020

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR ANLEGG FOR IDRETT, FRILUFTSLIV OG NÆRMILJØ 2012 2020 Radøy kmmune PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR ANLEGG FOR IDRETT, FRILUFTSLIV OG NÆRMILJØ 2012 2020 1. Innleiing Visjn Visjnen til Radøy kmmune er: Radøy den grøne øya tryggleik, trivsel g livskvalitet

Detaljer

Kommuneplan 2011 2022

Kommuneplan 2011 2022 SKIEN KOMMUNE Kmmuneplan 2011 2022 Samfunnsdelen Gdkjent i Skien bystyre den 17.juni 2011 2 Skiensangen La sangen nu seg svinge i tners flukt mt sky, begeistret skal den klinge til ære fr vår by. Ja, Skien

Detaljer

Handlingsplan 2014-2015

Handlingsplan 2014-2015 Handlingsplan 2014-2015 17.03.2014 Fjellreginsamarbeidet Visjn Levende g livskraftige bygder i fjellmråda Frmål Fjellreginsamarbeidet (FRS) er et plitisk nettverk. FRS er pådriver fr en plitikk sm sikrer

Detaljer

Detaljregulering for Sagelvatn Boligfelt Planbeskrivelse

Detaljregulering for Sagelvatn Boligfelt Planbeskrivelse Detaljregulering fr Sagelvatn Bligfelt Planbeskrivelse Balsfjrd kmmune Kjersti Jenssen Arkitektkntr Fjellfrskvatn 9334 Øverbygd Mbil 95 45 45 77 E-pst: kjersti@kjerark.n - Org. Nr. 985 754 497 MVA. Dat:

Detaljer

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket Evaluering av tiltak i skjermet virksmhet AB-tiltaket Geir Møller 5. nv. 2009 telemarksfrsking.n 1 TEMA Varigheten på AB-tiltaket Hva skjer før g etter AB Utstrømming fra trygdesystemet Overgang til jbb

Detaljer

OMRÅDEREGULERING SKI VEST FORSLAG TIL PLANPROGRAM

OMRÅDEREGULERING SKI VEST FORSLAG TIL PLANPROGRAM OMRÅDEREGULERING SKI VEST FORSLAG TIL PLANPROGRAM Behandlet i Kmmuneplanutvalget i Ski kmmune 19.06.13 2 INNHOLD: 1. Ski kmmune ønsker innspill til utarbeiding av planen fr Ski vest... 3 2. Planprsessen...

Detaljer

STATUSRAPPORT Familieprosjekt i 2006

STATUSRAPPORT Familieprosjekt i 2006 STATUSRAPPORT Familieprsjekt i 2006 Tittel på tiltak/prsjekt: Familieprsjektet 2006 ved Helgelandssykehuset M i Rana. Prsjektleder: Tve Lill Røreng Falstad Frist: 1. mars 2007. Rapprten sendes per pst

Detaljer

Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører FLESBERG KOMMUNE Utvalg: kmiteen fr plan, næring g ressurs Møtested: Frmannskapssalen Møtedat: TIRSDAG 06.03.2012 kl. 13:00 Møtet starter med ca. 45 min. infrmasjn m hvrdan selvkst beregnes fr selvkstmrådene

Detaljer

RAPPORT! Helhetlig samfunns- og næringsutvikling i. Mosseregionen. Mosseregionen 2015/08. Hanne Toftdahl, Rolf Røtnes og Karin Ibenholt

RAPPORT! Helhetlig samfunns- og næringsutvikling i. Mosseregionen. Mosseregionen 2015/08. Hanne Toftdahl, Rolf Røtnes og Karin Ibenholt RAPPORT 2015/08 Helhetlig samfunns- g næringsutvikling i Mssereginen Hanne Tftdahl, Rlf Røtnes g Karin Ibenhlt Mssereginen Samfunns)gnæringsanalyseavMssereginen Dkumentdetaljer.. VistaAnalyseAS Rapprttittel

Detaljer

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012 RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 212 Et utvalg av ansatte i ressursgruppen i hjemmebaserte tjenester. 1 Innhld Frrd... 3 Prsjektets frhistrie... 3 Prsjektets

Detaljer

Venstres innspill til politiske samtaler om asylfeltet

Venstres innspill til politiske samtaler om asylfeltet Strtinget, 11.11.15 Venstres innspill til plitiske samtaler m asylfeltet I. Bred enighet m langsiktige løsninger Venstre går inn i frhandlingene m frlik på asylfeltet, med en ambisjn m å ppnå bred enighet

Detaljer

Utkast Notat Brukers hverdagssituasjoner og tiltak for trygghet, mestring og sosial deltakelse sett i lys av kommunal tjenesteinnovasjon

Utkast Notat Brukers hverdagssituasjoner og tiltak for trygghet, mestring og sosial deltakelse sett i lys av kommunal tjenesteinnovasjon Utkast Ntat Brukers hverdagssituasjner g tiltak fr trygghet, mestring g ssial deltakelse sett i lys av kmmunal tjenesteinnvasjn Metdentat utarbeidet av Ulf Harry Evensen med bistand fra Thmas Andersen,

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: C22 Arkivsaksnr.: 13/1256

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: C22 Arkivsaksnr.: 13/1256 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: C22 Arkivsaksnr.: 13/1256 ETABLERING AV HELGELAND FRILUFTSRÅD UTTALELSE FRA RÅD FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE Rådmannens innstilling: Saksutredning:

Detaljer

Uttalelse til Planprogram for Regional Samferdselsplan 2012-2021

Uttalelse til Planprogram for Regional Samferdselsplan 2012-2021 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedat Saksnr Saksbehandler Frmannskap 17.01.2012 003/12 HNY Saksansv.: Andreas Fuglum Arkiv:K2-N00, K3- &30 : Arkivsaknr.: 11/7269 Uttalelse til Planprgram

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Risiko- og sårbarhetsanalyse 13.03.2015 Risik- g sårbarhetsanalyse Kmmuneplanens arealdel 2015-2027 Hrten kmmune Side 2 INNHOLD Innledning... 3 Frmålet med ROS... 3 Kmmuneplanens arealdel... 4 Aktuelle tema fr ROS... 5 Radn... 5 Frurensning...

Detaljer

"Hvordan kan vellene spille en aktiv rolle i planprosessene"

Hvordan kan vellene spille en aktiv rolle i planprosessene Referat Seminar 26. nvember Nye planleggingsprsesser i Plan- g bygningsetaten 26. nvember kl 18-21 i PBEs lkaler Vahls gate 1 Referent Jan T. Herstad, styremedlem i KUV "Hvrdan kan vellene spille en aktiv

Detaljer

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 HANDLINGSPLAN 2015 INNHOLD HOVEDMÅL... 2 DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 Alkvett... 3 Arbeidsliv:... 4 Båt- g badeliv:... 5 Graviditet:...

Detaljer

Tallforslag fra Akershus Høyre, FrP, Venstre, Sp og KrF 2016-19

Tallforslag fra Akershus Høyre, FrP, Venstre, Sp og KrF 2016-19 Tallfrslag fra Akershus Høyre, FrP, Venstre, Sp g KrF 2016-19 Drift 2016 2017 2018 2019 Fylkesveier vedlikehld 30 Vestmarksveien 20 Avsetning miljøfnd 30 Sammenslåing sne 3s g 2S 10 Oscarsbrgperaen 0,25

Detaljer

Målet er at samhandling, gjennom robust organisatorisk forankring og optimaliserte pasientforløp, skal bidra til:

Målet er at samhandling, gjennom robust organisatorisk forankring og optimaliserte pasientforløp, skal bidra til: Fagavdelingen Styresak nr. 5/10 SAMHANDLING SOM STRATEGISK VERKTØY I NORDLANDSSYKEHUSET Saksbehandler: Steinar Pleym Pedersen Dkumenter i saken : Saksnr.: 2010/75 Dat: 08.02.2010 Trykt vedlegg: Samhandlingsrefrmen

Detaljer

KOMMUNEØKONOMI - kommunale inntekter, eiendomsskatt, rammeoverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer og Lillehammer

KOMMUNEØKONOMI - kommunale inntekter, eiendomsskatt, rammeoverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer og Lillehammer Sammen gjør vi Lillehammer-reginen bedre fr alle Kmmunestrukturprsjektet Tema 13 KOMMUNEØKONOMI - kmmunale inntekter, eiendmsskatt, rammeverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer g Lillehammer

Detaljer

Gulskogen Nord Hvorfor planarbeid for et så stort område?

Gulskogen Nord Hvorfor planarbeid for et så stort område? Gulskgen Nrd Hvrfr planarbeid fr et så strt mråde? Det er rettet en rekke frespørsler til Drammen kmmune m endret bruk av eiendmmer g eksisterende bygg innenfr freslått planmråde. En plan er påkrevet fr

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE. DEL 2: BAKGRUNN.. 10 2a. Mandat. 11 2b. Definisjoner og teoretisk forankring 12 2c. Avgrensing. 14

INNHOLDSFORTEGNELSE. DEL 2: BAKGRUNN.. 10 2a. Mandat. 11 2b. Definisjoner og teoretisk forankring 12 2c. Avgrensing. 14 INNHOLDSFORTEGNELSE DEL 1: INNLEDNING OG OPPSUMMERING 3 1a. Innledning.. 4 1b. Oppsummering.. 6 1c. Arbeidsmåte i frprsjektet.. 8 1d. Oppbygging av dkumentet.. 9 1 DEL 2: BAKGRUNN.. 10 2a. Mandat. 11 2b.

Detaljer

DESENTRALISERING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN - OPPFØLGING

DESENTRALISERING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN - OPPFØLGING Styresaknr. 42/05 REF: 2005/000199 DESENTRALISERING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN - OPPFØLGING Saksbehandler: Jørn Stemland Dkumenter i saken: Trykt vedlegg : Oppsummering av Helse Nrd sin behandling av

Detaljer

Kollektivtransport og kostnader

Kollektivtransport og kostnader Kllektivtransprt g kstnader Tre alternative mdeller fr finansiering av kllektivtransprten TØI-rapprt 1176/2011 Silvia Olsen, Transprtøknmisk institutt Utfrdringene Dagens finansieringsnivå er utilstrekkelig

Detaljer

Høringsfrist 1. oktober

Høringsfrist 1. oktober Reginal strategi fr flkehelse i Telemark 2012-2016 Høringsutkast, revidert utgave september 2013 Høringsfrist 1. ktber www.telemark.n/flkehelse Frrd Fylkestinget vedtk Frslag til Reginal planstrategi 2012-2016

Detaljer

Håndbok i autorisasjon og autorisasjonssamtale

Håndbok i autorisasjon og autorisasjonssamtale Nasjnal sikkerhetsmyndighet Håndbk i autrisasjn g autrisasjnssamtale Utgitt av Nasjnal sikkerhetsmyndighet Autrisasjn av persner sm skal ha tilgang til sikkerhetsgradert infrmasjn er et av de viktigste

Detaljer

Jakten på tidstyvene i Asker

Jakten på tidstyvene i Asker Jakten på tidstyvene i Asker Jakten på tidstyvene > Rådmannen initierer i 2015 et strategisk prsjektet: «Jakten på tidstyvene». > Å fjerne tidstyver handler sm regel m å spare tid til å kunne priritere

Detaljer

Våler kommune. Boligsosial handlingsplan. for perioden 2010-2015

Våler kommune. Boligsosial handlingsplan. for perioden 2010-2015 Våler kmmune Bligssial handlingsplan fr periden 2010-2015 Vedtatt i kmmunestyret 28.03.2011 Bligssial handlingsplan fr Våler kmmune Innhldsfrtegnelse 1.Bakgrunn...4 1.1 Hva er en bligssial handlingsplan?...4

Detaljer

Forebygging og håndtering av vold og trusler mot ansatte

Forebygging og håndtering av vold og trusler mot ansatte Frebygging g håndtering av vld g trusler mt ansatte - retningslinjer i Gausdal kmmune Innhld: A. Generelt, - m begrepet vld g trusler - m arbeidsmiljølven. B. Kartlegging av risik fr vld g trusler - vurdere

Detaljer

IKT-Strategi og handlingsplan 2013-2016 For felles IKT-satsning i Gjøvikregionen

IKT-Strategi og handlingsplan 2013-2016 For felles IKT-satsning i Gjøvikregionen IKT-Strategi g handlingsplan 2013-2016 Fr felles IKT-satsning i Gjøvikreginen Side 1 Innhld 1 Bakgrunn... 3 1.1 Mandat... 3 1.2 Dispsisjn g ppbygning... 3 1.3 Sektrmål, suksessfaktrer g frutsetninger...

Detaljer

Samfunnsviternes fagforening (Samfunnsviterne) Strategi- og måldokument for perioden 2006-2009

Samfunnsviternes fagforening (Samfunnsviterne) Strategi- og måldokument for perioden 2006-2009 Samfunnsviternes fagfrening (Samfunnsviterne) Strategi- g måldkument fr periden 2006-2009 Samfunnsviterne er en medlemsbasert rganisasjn av g fr medlemmene. Samfunnsviterne skal være den ledende fagfreningen

Detaljer

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Beregnet til Halden kmmune Dkument type Ntat Dat Juni 01 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Rambøll

Detaljer

Stikkord fra cafedialogen i Glåmdalen 20.04.16 med alle formannskapsmedlemmer.

Stikkord fra cafedialogen i Glåmdalen 20.04.16 med alle formannskapsmedlemmer. 1 Stikkrd fra cafedialgen i Glåmdalen 20.04.16 med alle frmannskapsmedlemmer. Arbeidet var rganisert med 7 cafebrd g der deltagerne deltk 15 minutter pr spørsmål. Frmannskapsmedlemmer fra alle kmmunene

Detaljer

SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00. Sak 20/10

SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00. Sak 20/10 SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00 Sak 20/10 Sakstittel: UTBYGGING - FORNYING AV UNGDOMSSKOLEN I FROGNER Arkivsaknr: 08/2937 Saksbehandler: GSK//TPLEY Trbjørg Jram Pleym K-kde:

Detaljer

Virksomhetsplan 2014. Grønn kunnskap er avgjørende for bærekraftig utvikling. Vedtatt av styret 9. desember 2013.

Virksomhetsplan 2014. Grønn kunnskap er avgjørende for bærekraftig utvikling. Vedtatt av styret 9. desember 2013. Virksmhetsplan 2014 Grønn kunnskap er avgjørende fr bærekraftig utvikling 0 Innhld 1. Situasjnsbeskrivelse... 2 1.1 Overrdnede føringer... 2 1.2 De viktigste utfrdringene... 2 2 Visjn... 2 Frmål... 3 3

Detaljer

Samfunnsviternes kommunikasjonsplattform

Samfunnsviternes kommunikasjonsplattform Samfunnsviternes kmmunikasjnsplattfrm 1 Samfunnsviternes kmmunikasjnsplattfrm Innledning Alle rganisasjner, uansett størrelse, har behv fr gd kmmunikasjn fr å løse sine ppgaver. Det å ønske å benytte kmmunikasjn

Detaljer

Status Trøndelagsprosessen

Status Trøndelagsprosessen Status Trøndelagsprsessen KS Vårknferanse 20.05.15 Odd Inge Mjøen, fylkesrådmann Bakgrunn Strtinget fastsl i juni 2014 at det skal være et flkevalgt mellmnivå. Regjeringen har fulgt pp dette med Utredninger

Detaljer

Tips til oppstartsfasen

Tips til oppstartsfasen 1 Tips til ppstartsfasen Friluftslivskartlegging i Buskerud 2015-2017 Dette tipsheftet bygger på viktige erfaringer fra andre fylker g prblemstillinger sm ble tatt pp på ppstartsseminaret i Buskerud 12.

Detaljer

Hovedbudskap. Adresse Idrettens hus Ullevål stadion 0840 Oslo. Særforbundskoordinator Terje Jørgensen terje.jorgensen@nif.idrett.no + 47 90 61 05 64

Hovedbudskap. Adresse Idrettens hus Ullevål stadion 0840 Oslo. Særforbundskoordinator Terje Jørgensen terje.jorgensen@nif.idrett.no + 47 90 61 05 64 Hvedbudskap Hvedbudskap Særfrbundene har alle rettigheter fr sine idretter i Nrge, g det verrdnede ansvar fr utøvelse g utvikling av all aktivitet både tpp g bredde. Derfr bør særfrbundene ha flertall

Detaljer

Retningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend 2014

Retningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend 2014 Retningslinjer fr søknad m g tildeling av klinisk krttidsstipend 2014 Søknadsfrist mandag 2. juni 2014 kl. 13.00 Innhld Om stipendet. 1 Definisjner... 2 Søknadens vedlegg.. 2 Innsending av elektrnisk søknadsskjema...

Detaljer

Handlingsplan med budsjett for 2013 - Hå kommune

Handlingsplan med budsjett for 2013 - Hå kommune Handlingsplan med budsjett fr 2013 - Hå kmmune Hå kmmune er i gang med versiktsarbeidet, men har fr 2013 basert handlingsplanen fr flkhelsearbeidet på tall fra flkehelsebarmeteret. Nen sentrale trekk ved

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 14/203-16 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 14/203-16 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jnassen Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 14/203-16 Klageadgang: Nei ORGANISASJONSSTRUKTUR LEIRFJORD KOMMUNE Administrasjnssjefens innstilling: ::: &&& Sett inn

Detaljer

Fana gnr. 42 bnr. 409 Skjoldskiftet bybanestopp, Reguleringsendring. Plan nr. 60080000 Kontroll av innsendt planmateriale.

Fana gnr. 42 bnr. 409 Skjoldskiftet bybanestopp, Reguleringsendring. Plan nr. 60080000 Kontroll av innsendt planmateriale. Straume rådgivning v/ Jn Eirik Fjørtft Temahuset 5353 Straume Deres ref. Deres brev av: Vår ref. Emnekde Dat 200717445/13 BBY - 5121 28.04.2009 MOHR Fana gnr. 42 bnr. 409 Skjldskiftet bybanestpp, Reguleringsendring.

Detaljer

Perspektivering: individuelle planer på sosial- og helseområdet. Rambøll Management på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)

Perspektivering: individuelle planer på sosial- og helseområdet. Rambøll Management på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) Perspektivering: individuelle planer på ssial- g helsemrådet Rambøll Management på ppdrag fra Integrerings- g mangfldsdirektratet (IMDi) Innhldsfrtegnelse 1. Innledning 1 2. Intrduksjnsprgrammet g individuell

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2014-2034

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2014-2034 RØYKEN KOMMUNE KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2014-2034 HØRINGSUTKAST Høringsfrist: 1. juli 2014. Røyken kmmune Siste redigering (pkt. 7.5 ppvekst g utdanning/strategier) fretatt 3. juni 2014. Ref.nr.: 13/1483

Detaljer

Kompetanse for framtidens barnehage i Nearegionen 2014 2020

Kompetanse for framtidens barnehage i Nearegionen 2014 2020 Kmpetanse fr framtidens barnehage i Neareginen 2014 2020 Innhld Innledning... 3 Overrdnede mål g innhld... 3 Satsingsmråder... 4 Kmpetanseutviklingstiltakene... 6 Aktørene i kmpetanseutviklingen... 8 Side

Detaljer

Gjerpen vår menighet!

Gjerpen vår menighet! Gjerpen vår menighet! På trygg grunn, med åpne dører g mye varme Visjnsdkument 2014 Menighetsprfil (kt. 2013) Pririterte tiltak Sammen m gudstjenestefeiring Gudstjenesten sm viktigste fellesarena i møte

Detaljer

Oppfølging av funksjonskontrakter SOPP SOPP 2 15.04.2008

Oppfølging av funksjonskontrakter SOPP SOPP 2 15.04.2008 Oppfølging av funksjnskntrakter Regelverk g rutiner fr kntraktppfølging, avviksbehandling g sanksjner finnes i hvedsak i følgende dkumenter: Kntrakten, bl.a. kap. D2 pkt 38 Sanksjner Instruks fr håndtering

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Kari Christensen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kmmunestyret Dk. ffentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte ffentlig Ja Nei. Hjemmel: Kmm.l 31 Klageadgang:

Detaljer

SAK 6: Handlingsplan for 2014

SAK 6: Handlingsplan for 2014 SAK 6: Handlingsplan fr 2014 Handlingsplanen fr 2014 har sm hvedmål å øke ppslutningen m alkvett g alkhlfrie sner. Det er utarbeidet delmål g ulike tiltak knyttet til disse. Handlingsplanen vil brukes

Detaljer

Styremøte 5. mars 2015

Styremøte 5. mars 2015 Styremøte 5. mars 2015 Sted: Ruter, Drnningens gate 40 Tid: Kl. 10.00 14.00 Saker.: 11 /15 23/15 Sakliste til styremøte 5. mars 2015 Saksnr.: Sak Sak 11/15 Referat fra styremøte 29. januar 2015 Sak 12/15

Detaljer

Sak: Nasjonal transportplan 2014-2023 - Transportetatenes forslag Høringsuttalelse fra Oslo Havn KF

Sak: Nasjonal transportplan 2014-2023 - Transportetatenes forslag Høringsuttalelse fra Oslo Havn KF Osl Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. Utvalg Møtedat 52/12 Havnestyre 24.05.2012 Saksbehandlende avdeling: Saksbehandler: Teknisk avdelingen Per Gisle Rekdal Dat: 25.03.2012 Saksnummer: 2010/229 Sak: Nasjnal

Detaljer

Virksomhetsplan 2013. Grønn kunnskap er avgjørende for bærekraftig utvikling. Vedtatt av styret 7. desember 2012 0

Virksomhetsplan 2013. Grønn kunnskap er avgjørende for bærekraftig utvikling. Vedtatt av styret 7. desember 2012 0 Virksmhetsplan 2013 Grønn kunnskap er avgjørende fr bærekraftig utvikling Vedtatt av styret 7. desember 2012 0 Innhld 1. Situasjnsbeskrivelse... 2 1.1 Overrdnede føringer... 2 1.2 De viktigste utfrdringene...

Detaljer

Spørsmål i medarbeiderundersøkelsen 2016 strukturert etter politikkområder i Statens personalhåndbok

Spørsmål i medarbeiderundersøkelsen 2016 strukturert etter politikkområder i Statens personalhåndbok Spørsmål i medarbeiderundersøkelsen 2016 strukturert etter plitikkmråder i Statens persnalhåndbk 1. Bemanning 1.1 Spørsmål g svaralternativer 1. Hvilken type virksmhet arbeider du i nå? (ett svar mulig)

Detaljer

Rus/ Psykiatri Prosjektrapport

Rus/ Psykiatri Prosjektrapport Hitra kmmune Frøya kmmune > Rus/ Psykiatri Prsjektrapprt Nvember 2011 Mai 2012 Innhld 1.0 Bakgrunn:... s. 1 2.0 Hvedmål:... s. 1 2.1 Delmål:...s. 1 3.0 Rammer:...s. 2 4.0 Avgrensning:...

Detaljer

Til alle ansatte og studenter ved Kunsthøgskolen I Oslo.

Til alle ansatte og studenter ved Kunsthøgskolen I Oslo. Til alle ansatte g studenter ved Kunsthøgsklen I Osl. Vi ønsker åpenhet g vi vil arbeide fr et gdt ytringsklima. Har du ppdaget kritikkverdige frhld sm kan være til skade fr Kunsthøgsklen i Osl eller enkeltpersner

Detaljer

Anbefalinger om eierskap, ledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak

Anbefalinger om eierskap, ledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak Anbefalinger m eierskap, ledelse g kntrll av kmmunalt/fylkeskmmunalt eide selskaper g fretak 1 Frrd Det har vært en jevn økning i antall selskaper i kmmune-nrge g tall fra fretaksregisteret bekrefter at

Detaljer

Anbefalinger om eierskap, ledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak

Anbefalinger om eierskap, ledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak Anbefalinger m eierskap, ledelse g kntrll av kmmunalt/fylkeskmmunalt eide selskaper g fretak 1 Frrd Det har vært en jevn økning i antall selskaper i kmmune-nrge g tall fra fretaksregisteret bekrefter at

Detaljer

PLAN PROGRAM ØST FOR LOUISES GATE VED LIETORVET SKIEN PLANPROGRAM FOR KONSEKVENSUTREDNING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVENS 4. FORSLAG 26.03.

PLAN PROGRAM ØST FOR LOUISES GATE VED LIETORVET SKIEN PLANPROGRAM FOR KONSEKVENSUTREDNING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVENS 4. FORSLAG 26.03. PLAN PROGRAM FOR KONSEKVENSUTREDNING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVENS 4. ØST FOR LOUISES GATE VED LIETORVET SKIEN Fra Ggle Mas 6..5 4 - - Swe Innhldsfrtegnelse Innledning. Bakgrunn. Planavgnsning. Eiendmsstruktur.4

Detaljer

Innkalling til møte 1. juni 2011 - Forberedelse og prosess ved etablering av ny Database for statistikk om fagskoleutdanning

Innkalling til møte 1. juni 2011 - Forberedelse og prosess ved etablering av ny Database for statistikk om fagskoleutdanning Alle fagskletilbydere v/styrene Deres ref Vår ref Dat 201006242-/AKN 05.05.2011 Innkalling til møte 1. juni 2011 - Frberedelse g prsess ved etablering av ny Database fr statistikk m fagskleutdanning Vi

Detaljer

Oppsummering fra dialogmøte med Valdres 8. juni 2015

Oppsummering fra dialogmøte med Valdres 8. juni 2015 Oppsummering fra dialgmøte med Valdres 8. juni 2015 Velkmmen g bakgrunn fr samlinga v/wibeke Børresen Grpen g Ane Bjørnsgaard Oppland fylkeskmmune (vedlegg 1) Prsessen fr dialgmøtet, presentasjn av deltakerne

Detaljer