Perspektivering: individuelle planer på sosial- og helseområdet. Rambøll Management på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)

Transkript

1 Perspektivering: individuelle planer på ssial- g helsemrådet Rambøll Management på ppdrag fra Integrerings- g mangfldsdirektratet (IMDi)

2 Innhldsfrtegnelse 1. Innledning 1 2. Intrduksjnsprgrammet g individuell plan Lvhjemmel fr individuell plan.l Innhldet i individuell plan 2 3. Individuell plan på helse- g ssialmrådet Frskrift m individuelle planer Sammenligning av de t mråder Individuell plan: Et sesam, sesam? Helhet g plan i ssial- g helsetjenestene (NOU 2004: 18) Individuell plan Veileder til frskrift m individuell plan Knklusjn - Hvilke erfaringer kan brukes Litteraturliste 14

3 1. Innledning I dette ntatet presenterer Rambøll Management et perspektiv på bruken av individuelle planer på ssial- g helsemrådet. I det første del vil relasjnen mellm Intrduksjnslven g individuell plan krt bli beskrevet. Deretter vil individuell plan på integrasjnsmrådet bli sammenlignet med individuell plan på ssial- g helsemrådet fr å belyse likheter g ulikheter med henblikk på å synliggjøre nyttige erfaringer. 1

4 2. Intrduksjnsprgrammet g individuell plan Frmålet med intrduksjnslven er: ( ) å styrke nyankmne innvandreres mulighet fr deltakelse i yrkes- g samfunnslivet, g deres øknmiske selvstendighet 1. Dette målet skal nås via intrduksjnsprgrammets elementer nrskundervisning, samfunnsfrståelse g praksis. Et sentralt administrativt redskap i denne sammenhengen er individuell plan. Den individuelle planens intensjn er å understøtte et frløp tilpasset den enkelte innvandrer, men gså å sikre avtaler g ansvarsfrhld. 2.1 Lvhjemmel fr individuell plan.l. Individuell plan er hjemlet i Intrduksjnslvens 6, hvr det fremgår at en individuell plan skal utarbeides ved hjelp av en kartlegging av hva deltakeren kan g hvrdan persnen kan nyttiggjøre seg denne kmpetansen. Utver dette er det angitt nen minstekrav fr hva planen skal innehlde g at planen skal utarbeides i samarbeid med deltakeren. I tillegg skal planen tas pp til ny vurdering med jevne mellmrm g ved vesentlig endring i vedkmmendes livssituasjn. 2.2 Innhldet i individuell plan Til intrduksjnslven er tilknyttet merknader g veiledende retningslinjer 2. Merknadene g de veiledende retningslinjer er departementets tlkning av lvene. Merknadene beskriver hvrdan man bør kartlegge innvandrerens bakgrunn g kmpetanse. De angir gså at man bør skjelne mellm hvedg delmål g krtsiktige g langsiktige mål. 3 Så selv m intrduksjnslven er ganske krtfattet hva angår de individuelle planene, er merknadene til lven med på å gi ganske mfattende innsikt i hva sm skal med i planen g hvrdan man angriper selve prsessen. I følge Rundskriv H-20/05 skal individuell plan 4 : Gi en beskrivelse av mål g delmål Si ne m aktiviteter g tiltak fr å nå disse målene Angi når mål g delmål skal være ppnådd Angi hvem sm har ansvar fr ulike tiltak Når g hvrdan tiltakene skal gjennmføres Innehlde viktige merknader Innehlde alle endringer g justeringer Si ne m resultat g sikre at det ikke ppstår pphld i tid eller glipp i verganger mellm elementer g aktiviteter i prgrammet Utlendingsdirektratet har gså utarbeidet en rekke temahefter på mrådet sm gså utdypende beskriver hvrdan man knkret utarbeider en individuell plan. Temahefte 6 gir knkrete anvisninger på hva sm skal med i planen, mens fr eksempel Temahefte 8 gir råd m hvrdan man griper veile- 1 Lv m integrasjnsrdning g nrskpplæring fr nyankmne innvandrere (intrduksjnslven), 1. 2 Rundskriv H-20/05. 3 Rundskriv H-20/05, ss Rundskriv H-20/05 merknader s. 47, pkt g

5 der- g rådgiverrllen an. I tillegg finnes Temahefte 5 g 13 sm vedrører hhv. kartlegging g rganisering av tverrfaglige team. En rekke av de rådene sm det henvises til i både temaheftene g merknadene bygger på frsøk g utviklingsarbeide sm ble gjennmført før intrduksjnslven trådte i kraft. Således er det blant annet erfaringene fra evalueringene av de første 16 prsjektkmmunene sm gjennmførte intrduksjnsprgrammet sm ligger til grunn fr både temahefter g veiledende retningslinjer. 5 En av evalueringene er laget av Faf g mhandler de 10 siste prøveprsjektene. 6 UDIs statusrapprter vært med til å gi ytterligere verdifulle erfaringer. 7 Avslutningsvis kan man knkludere med at det finnes mye litteratur på mrådet, men at denne primært har veiledende g rådgivende karakter. 8 Arbeid med individuell plan er imidlertid ikke unikt fr integreringsmrådet, g vi finner erfaringer fra g perspektiver på dette innen helse- g ssialtjenesten, ne sm vil belyses i avsnittet under. 5 Djuve, Anne Britt, Hanne Cecilie Kavli, Mnica Lund g Tina Østberg, Fra ssialhjelp til lønnet kvalifisering. Resultater fra frsøk med heldags intrduksjnsprgram fr flyktninger. Faf rapprt 364, Lund, Mnica: Kvalifisering fr alle: Utfrdringer ved bligatrisk intrduksjnsrdning fr nyankmne flyktninger. Faf rapprt 414, Se blant annet: Ny giv med intrduksjnslven Statusrapprt m kmmunalt arbeid med Intrduksjnsrdning fr nyankmne innvandrere (2003). UDI g Kmmuners iverksetting av intrduksjnsrdning fr nyankmne. Statusrapprt pr UDI. 8 I Danmark har man ver tid styrket både den innhldsmessige reguleringen av den individuelle plan (kntrakt) g kravene til prsess. Se blant annet Temarevisin individuelle kntrakter fra 2005 sm er utarbeidet av Rambøll Management fr Ministeriet fr Flygtninge, Indvandrere g Integratin. 3

6 3. Individuell plan på helse- g ssialmrådet Bruken av individuell plan på helse- g ssialmrådet bestemmes i henhldsvis kmmunehelsetjenestelven, spesialisthelsetjenestelven, psykisk helsevernlven, pasientrettighetslven g ssialtjenestelven. Frskrift m individuell plan etter helselvgivningen g ssialtjenestelven regulerer denne bruken mer inngående. Retten til å få utarbeidet en individuell plan er hjemlet i ssialtjenestelven 4-3a g pasientrettighetslven 2-5. Plikten til å utarbeide individuell plan er hjemlet i ssialtjenestelven 4-3a, kmmunehelsetjenestelven 6-2a, lv m spesialisthelsetjenesten 2-5 g psykisk helsevernlven 4-1. Oversikt ver bestemmelser m individuell plan på ssial- g helsemrådet Hjemmel til Frskrifter, veiledninger g individuell lignende plan Kmmunehelsetjenestelven 9 6-2a Spesialisthelsetjenestelven Psykisk helsevernlven Ssialtjenestelven a Pasientrettighetslven Frskrift m individuell plan etter helselvgivningen g ssialtjenestelven - Individuell plan Veileder til frskrift m individuell plan Kmmunehelsetjenestelven Kmmunehelsetjenestens frmål er bl.a. å fremme flkehelse g trivsel ved å spre pplysning g ved å behandle g frebygge sykdm. 14 Lven bestemmer videre at enhver har rett til nødvendig helsehjelp i den kmmunen sm persnen br eller pphlder seg. 15 Kmmunehelsetjenestelven fikk ved lvendringen i 1999 tilføyd en bestemmelse m at kmmunehelsetjenesten skal utarbeide individuelle planer fr pasienter med behv fr langvarige g krdinerte tilbud. Her står videre at kmmunehelsetjenesten skal samarbeide med andre tjenesteytere m planen fr å bidra til et helhetlig tilbud fr pasientene. Det er så departementet sm i frskrifter kan gi nærmere bestemmelser m hvilke pasientgrupper plikten mfatter g m planens knkrete innhld Lv m helsetjenestene i kmmune (LOV ). 10 Lv m spesialisthelsetjenesten m.m. (LOC ). 11 Lv m etablering g gjennmføring av psykisk helsevern (LOV ). 12 Lv m ssiale tjenester m.v. (LOV ). 13 Lv m pasientrettigheter (LOV ). 14 Lv m helsetjenesten i kmmunene (LOV nr 66) Lv m helsetjenesten i kmmunene (LOV nr 66) Lv m helsetjenesten i kmmunene (LOV nr 66) 6-2a. 4

7 Spesialisthelsetjenestelven I spesialisthelsetjenestelvens 2-5 står det skrevet at helsefretaket skal utarbeide en individuell plan fr pasienter med behv fr langvarige g krdinerte tilbud. Ellers er teksten identisk med den i Kmmunehelsetjenestelven. Ssialtjenestelven I ssialtjenestelven står det liksm i de t andre lvene at det skal utarbeides en individuell plan fr pasienter med behv fr langvarige g krdinerte tilbud. I tillegg står det at planen skal utarbeides i samarbeid med brukeren. Ellers innehlder paragrafen det samme sm de tidligere nevnte lvene. Psykisk helsevernslven Lven m psykisk helseverns bestemmelse m individuell plan atskiller seg fra de tre andre lvenes bestemmelser ved å være mer utførlig. Utver å fastlegge at institusjnen skal utarbeide en individuell plan fr pasienter under psykisk helsevern angir den regler m samtykke g innhldet av planen. Bestemmelsen angir at en individuell plan skal kartlegge behvet fr psykisk helsevern, angi hva sm er målet med vernet samt hva slags psykiatriske tjenester sm er aktuelle g mfanget av disse. Liksm i de fregående lvene står det at departementet (her kngen) kan gi nærmere frskrifter m utarbeidelse g revisjn av individuelle planer. Pasientrettighetslven I Pasientrettighetslvens 2-5 står det kun at pasienter sm har behv fr langvarige g krdinerte helsetjenester, har rett til å få utarbeidet individuell plan i samsvar med bestemmelsene i kmmunehelsetjenestelven, spesialisthelsetjenestelven g lv m etablering g gjennmføring av psykisk helsevern. 17 Lven nevner ikke ne m departementets rett til å gi frskrifter, g lven vil ikke bli mtalt mer i det følgende. 3.1 Frskrift m individuelle planer Sm nevnt kan departementet gi nærmere bestemmelser m bl.a. planens knkrete innhld. Dette er gjrt i Frskrift m individuelle planer sm ble fastsatt av Ssial- g helsedepartementet i Frskriften gjaldt individuelle planer sm skulle utarbeides etter bestemmelser gitt i kmmunehelsetjenestelven 6-2 a, spesialisthelsetjenestelven 2-5 (tidligere 2-6) g psykisk helsevernlven 4-1. Denne ble i 2004 av Helse- g msrgsdepartementet erstattet av Frskrift m individuell plan etter helselvgivningen g ssialtjenestelven sm utver de tre nevnte lver gså dekker ssialtjenestelvens 4-3 a. Frmålet med planen Frmålet med planen er i følge frskriften bl.a. å: Bidra til at tjenestemttakeren får et helhetlig, krdinert g individuelt tilpasset tjenestetilbud. Kartlegge tjenestemttakerens mål, ressurser g behv fr tjenester Styrke samhandlingen mellm tjenesteyter g tjenestemttaker g eventuelt pårørende Bestemmelsen trådte i kraft d. 1. juli Frskrift m individuell plan etter helselvgivningen g ssialtjenestelven 2. 5

8 Hvem Sm de fire lvbestemmelsene angir frskriften gså målgruppen sm har rett til å få utarbeidet individuell plan til å være tjenestemttakere med behv fr langvarige g krdinerte helse- g/eller ssialtjenester. Tjenestemttakeren har rett til å delta i arbeidet m sin individuelle plan, g det skal legges til rette fr dette. Pårørende skal trekkes inn i arbeidet i den utstrekning tjenestemttakeren g pårørende ønsker det. 19 Frskriften angir videre at planen ikke kan utarbeides uten samtykke fra tjenestemttakeren. 20 Innhld Frskriften anfører en rekke hvedpunkter sm skal inngå i individuell plan: Oversikt ver tjenestemttakers mål, ressurser g behv fr tjenester Oversikt ver hvem sm deltar i arbeidet med planen Angivelse av hvem sm gis et ansvar fr å sikre samrdningen av g framdriften i arbeidet med planen Oversikt ver hva tjenestemttakeren, tjeneste- g bidragsyterne g evt. pårørende vil bidra med i planarbeidet Oversikt ver hvilke tiltak sm er aktuelle g mfanget av dem, g hvem sm skal ha ansvaret fr disse Beskrivelse av hvrdan tiltakene skal gjennmføres Angivelse av planperiden g tidspunkt fr eventuelle justeringer g revisjner av planen Tjenestemttakerens samtykke til at planen utarbeides g eventuelt samtykke til at deltakere i planleggingen gis tilgang til taushetsbelagte pplysninger Oversikt ver nødvendig eller ønskelig samarbeid med andre tjenesteytere, institusjner eller etater. 21 Videre gir frskriften tjenestemttakeren rett til å klage vedrørende retten til individuell plan Sammenligning av de t mråder I det følgende vil individuelle planer på de t mrådene først bli sammenlignet g frskjeller g likheter vil bli diskutert. Deretter vil det ses på hvilke erfaringer man på ssial- g helsemrådet har med individuell plan. Avslutningsvis vil det bli vurdert hva man kan hente fra erfaringene med individuelle planer på helse- g ssialmrådet. Individuell plan intrduksjnsprgrammet Individuelle planer på helse g ssialmrådet Frmål Verktøy fr å utarbeide Å bidra til at tjenestemttake- 19 Frskrift m individuell plan etter helselvgivningen g ssialtjenestelven Frskrift m individuell plan etter helselvgivningen g ssialtjenestelven Frskrift m individuell plan etter helselvgivningen g ssialtjenestelven Frskrift m individuell plan etter helselvgivningen g ssialtjenestelven 10.

9 g lage et individuelt tilpasset g treffsikkert intrduksjnsprgram 23 ren får et helhetlig, krdinert g individuelt tilpasset tjenestetilbud, å kartlegge tjenestemttakerens mål, resurser g behv fr tjenester g å styrke samhandlingen mellm tjenesteyter g tjenestemttaker g eventuelt pårørende. 24 Hjemmel Intrduksjnslven 6 Kmmunehelsetjenestelven 6-2 a, spesialisthelsetjenestelven 2-5, psykisk helsevernlven 4-1, ssialtjenestelvens 4-3 a. Frskrift m individuell plan etter helselvgivningen g ssialtjenestelven Innhld Minstekrav: Tiltak, tidslengde g mål fr kvalifiseringen Uttømmende ppramsning av innhld: Se beskrivelsen venfr Prsedyre (frenklet) Kartlegging. Dernest planarbeide. Planen skal utarbeides i samråd med den enkelte deltaker, men i siste ende er det kmmunen sm treffer beslutningen m planens innhld 26 Kartlegging. Dernest planarbeide. Planen skal utarbeides i samråd med den enkelte deltaker g det kreves samtykke 27 Hvem har rett/plikt til individuell plan Alle sm skal delta i intrduksjnsprgram har plikt til å delta i utarbeidningen av en Den sm har behv fr langvarige g krdinerte tjenester har rett til å delta i utarbeidingen av en individuell plan Se Rundskriv H-20/05 fr en verrdnet beskrivelse av mål g krav til de individuelle planer. Se gså beskrivelse av frmålet med planene i Individuelle planer i intrduksjnsprgrammet. Temahefte 6, revidert september UDI Utlendingsdirektratet, s Frskrift m individuell plan etter helselvgivningen g ssialtjenestelven Intrduksjnslven Rundskriv H-20/ Frskrift m individuell plan etter helselvgivningen g ssialtjenestelven Lv m integrasjnsrdning g nrskpplæring fr nyankmne innvandrere (intrduksjnslven), Frskrift m individuell plan etter helselvgivningen g ssialtjenestelven 4. 7

10 Rettliggjørelse individuell plan 28 Tjenestemttakeren har rett til å klage ver den individuell planen 30 Tjenestemttakeren har rett til å klage ver den individuell planen Frmål Overrdnet syns det ikke å være den stre frskjellen mellm de t mrådenes frmål med å anvende individuelle planer. En grunnleggende frskjell mellm de t mrådene er at en av de viktigste grunnene til å ha individuelle planer på ssial- g helsemrådet er å få de frskjellige ssial- g helse instansene til å samarbeide g krdinere deres innsats. Det vil si at frmålet her er litt indirekte, hvr frmålet på integrasjnsmrådet er å lage et individuell tilpasset prgram. Det er helt sikkert gså vesentlig med krdinasjn på integrasjnsmrådet, men det nevnes ikke i Intrduksjnslvens paragraf m individuell plan. I merknadene til lven står det at man har hatt gde erfaringer med å ha en enkelt kntaktpersn sm har en slags krdinerende funksjn i frhld til innvandreren. 31 Hjemmel g innhld Individuell plan innen ssial- g helselvgivningen synes mer inngående enn i intrduksjnslven. Innhldskravene er gjennm frskriften mer knkrete g presise, g stiller således andre krav til utarbeidingen. Rent knkret setter frskriften pp 9 frhldsvis klare hvedpunkter fr innhldet i planen, mens intrduksjnslven kun angir et minstekrav (prgramstart, tidsfaser g angivelse av tiltakene i planen). Sm allerede nevnt finns det merknader g veiledende retningslinjer til intrduksjnslven sm angir en rekke anbefalinger til arbeidet med individuell plan. 32 Juridisk sett er lver ver frskrifter sm igjen er ver veiledninger. Uansett merknadene har man på integreringsmrådet større frihet i utfrmningen av planene. Dette kan være både psitivt g negativt. I den negative retning er det at det kan være vanskelig fr den enkelte å vite hva sm skal med i planen g at den kanskje ikke blir mfattende nk. På den andre siden gjør det at man kan ta større individuelle hensyn, hvilket er nødvendig når utarbeidingen gjelder alle deltakere g ikke bare en avgrenset gruppe. Det betyr gså at man ikke behøver å la seg styre strengt av innhldet, men nettpp kan gi prsessen innpass. Prsedyre g brukerinndragelse Likhetene mellm frløpet sm beskrevet venfr g arbeidet med individuell plan i flyktningetjenestene i kmmunene er kanskje tydeligst i bruker- /krdinatrsamtalene g den påfølgende kartleggingen, hvis man tar utgangspunkt i direktratets veiledninger. 33 Samtidig er det variasjner i hvrdan flyktningetjenestene fra kmmune til kmmune knkret gjennmfører denne. På begge mråder skal man inndra brukeren i utarbeidingen av planen. Men mens det på integreringsmrådet i siste instans er kmmunen sm treffer beslutning m planens innhld hvis det skulle kmme til uverensstemmelser mellm deltakeren g veilederen, kan man på de andre mrådene ikke 30 Intrduksjnslven 21 g Rundskriv H-20/05, s Rundskriv H-20/ Rundskriv H-20/05 s. 48, avsnitt 6.26 sm handler m intrduksjnslven 6, 3. led. 8

11 utarbeide en plan uten samtykke. Det står gså i frskriften at man på ssial- g helsemrådet skal inndra de pårørende i utarbeidelsen av planen. Herunder vises et eksempel på Fredrikstad kmmune sm selv har utarbeidet en veiledning fr arbeidet med individuell plan. Eksempel på prsedyre - Fredrikstads kmmunes veiledning I en veiledning utarbeidet av Frebyggende g kurative helsetjenester i Fredrikstad kmmune arter prsessen med å utarbeide en individuell plan seg sm følger 34 : Først fretas en avklaring m persnen har rett til g ønske m individuell plan. Dernest velges krdinatr, sm frtrinnsvis har gd versikt ver tjenesteapparatet g gde kmmunikative evner. Brukeren skal ha innflytelse på valg av krdinatr. Det påfølgende trinn er innhenting av samtykkeerklæring fra brukeren g infrmasjn m taushetsplikt, hvrpå det gjennmføres en samtale mellm bruker g krdinatr fr å kartlegge behvene g tjenestene sm brukeren ønsker hjelp til. Det understrekes at kartleggingen ikke begrenser seg til medisinske eller helsemessige frhld, men gså mfatter generelle ressurser, g fysiske, rganisatriske g psykiske frhld i persnens mgivelser sm hindrer aktivitet g deltakelse eller bestemte ønsker g mål. Når dette er gjennmført er det pp til krdinatren/(brukeren) enten å: 1) Invitere til samarbeidsmøter med aktuelle tjenesteytere fr å avklare faglige spørsmål g/eller tjenestetilbud ved behv, 2) Gjøre de nødvendige henvendelser til andre tjenesteytere g etater/virksmheter fr avklaring av tjenestetilbud, eller 3) Avhlde ansvarsgruppemøte. Dette møtet er et møte fr brukeren der vedkmmende får svar på sine spørsmål g får diskutert ulike alternativer g prblemstillinger. Når dette er gjennmført anbefaler veilederen at: 1) Det fattes vedtak fr tiltak g tjenester sm trenger vedtak, 2) Øvrige tjenester bekreftes av persn med myndighet til å gi den nødvendige bistand, 3) Planen gdkjennes av brukeren/fresatte, g at 34 Individuell plan en veileder i utarbeidelse av individuell plan. Fredrikstad kmmune. Frebyggende g kurative helsetjenester

12 4) Den individuelle planen distribueres - riginalen ppbevares hs bruker eller den vedkmmende bestemmer. Hvem har rett/plikt På ssial- g helsemrådet er målgruppen tjenestemttakere med behv fr langvarige g krdinerte helse- g/eller ssialtjenester. Målgruppen fr intrduksjnslven er i sin natur klarere enn fr de aktuelle helse- g ssiallvgivningene. I tillegg er det i henhld til intrduksjnslven ingen vurdering av hvem sm kvalifiserer til individuell plan, idet dette er ne sm alle prgramdeltakere skal ha. Kmmunen skal dg avgjøre m den enkelte har rett g plikt til å delta i intrduksjnsprgrammet. Det er avgjørende m den pågjeldende har bruk fr grunnleggende kvalifisering. 35 Dersm persnen ikke trenger hjelp til å kmme i rdinært arbeid eller rdinær utdanning, faller persnen utenfr intrduksjnsprgrammets målgruppe. Hvis persnens livssituasjn tilsier at hun/han aldri vil kmme i rdinært arbeid eller rdinær utdanning, faller man gså utenfr prgrammet. 36 Ut ver dette er det en betydelig frskjell at innvandrerne ikke bare har rett, men faktisk gså plikt til å få utarbeidet en individuell plan. Dette kan selvfølgelig ha knsekvenser fr mtivasjnen hs deltakeren. Videre kan det tenkes at det blir en mer asymmetrisk relasjn mellm deltakeren g veilederen pga. elementet av tvang. Frskrift m individuell plan etter helselvgivningen g ssialtjenestelven understreker at det under utarbeidelsen av planen skal tas hensyn til tjenestemttakerens etniske, kulturelle g språklige frutsetninger. Umiddelbart må man gå ut fra at frløpet med individuelle planer på ssial g helsemrådet hvedsakelig tar utgangspunkt i brukere sm har en mer eller mindre grunnleggende frståelse av det nrske tjenesteapparatet, g sm ikke har kmmunikative vansker. Dette er i vesentlig mindre grad tilfellet fr målgruppen til flyktningetjenestene, der det snarere er regelen enn unntaket at flyktningene på plantidspunktet har begrenset kunnskap m Nrge g velferds- g helsetjenestene. Frutsetningene synes dermed grunnleggende frskjellige. En ting er de frmelle krav, ne annet er hvrdan arbeidet med planene implementeres. Dette vil det krt ses på i det kmmende avsnittet. Erfaringer med individuelle planer på helse- g ssialmrådet Det finnes ganske lite materiale sm sier ne sikkert m hvrdan lvgivningen m individuelle planer fungerer. Det er dg publikasjner sm enten gjør seg verveielser mkring individuell plan eller tentativt har vurdert bruken av dem. En av disse publikasjner er laget av Statens Kunnskaps- g Utviklingssenter (SKUR). 3.3 Individuell plan: Et sesam, sesam? 37 Bken er skrevet av Hanne Thmmessen, Trine Nrmann g Jhans Tveit Sandvin, g km ut på Kmmunefrlaget i Alle de tre er tilknyttet Statens kunnskaps- g utviklingssenter fr helhetlig rehabilitering - SKUR- ved Høgsklen i Bdø. Senteret har sm mål å sikre utvikling av kunnskap g 35 Intrduksjnslven 2 36 Rundskriv H-20/05, ss Nrmann, Trine m.fl.: Individuell plan Et sesam, sesam? Kmmunefrlaget,

13 kmpetanse m rehabilitering sm en sammenhengende g sektrmgripende virksmhet. Hanne Thmmessen har gjennm SKUR gjennmført undersøkelser m individuell plan i helse- g ssialtjenesten fra år til år. Disse er tilgjengelige på SKURs hjemmeside Her finnes gså ntater utarbeidet av fagflk tilknyttet senteret. I tillegg har Alice Kjellevld arbeidet en del med juridiske aspekter med individuell plan, da særlig i Retten til individuell plan (2002). Ett av frhldene sm ligger bak utgivelsen er at det ikke er skrevet mye substansielt - verken i utlandet eller her hjemme - m individuell plan slik den er frskriftsfestet i Nrge. Bken er rik på eksempler sm frfatterne har utarbeidet på grunnlag av intervjuer med krdinatrer g brukere av individuell plan i helse- g ssialtjenesten. Kmmunene det ble intervjuet i, var kmmuner sm var gdt i gang med arbeidet med individuell plan. Blant temaene i bken er krdinatrrllen viet egen plass, g en drøfting av hvilket innhld denne betegnelsen har presenteres. Krdineringsrllen fremheves sm sentral i arbeidet med individuell plan. Infrmanter tilkjennegir at det er krdinatrens rlle å ivareta helheten i g relevansen av tjenestetilbudet til brukeren. Videre er det en viktig funksjn å gi brukeren trygghet fr at det finnes en persn i systemet sm har ansvar fr å bistå han eller henne. Krdinatrens tilgjengelighet understrekes sm viktig fr at relasjnen mellm bruker g krdinatr blir tilfredsstillende. Et hvedpeng er at krdinatren infrmerer brukeren m de mulighetene sm finnes fr hver enkelt bruker, slik at han kan treffe reelle valg. Et annet hvedmment i frbindelse med krdinering er at det er et asymmetrisk maktfrhld mellm bruker g krdinatr, der den sistnevnte sitter med nøkkelen til tjenester g ytelser, g at det dermed er viktig å gi infrmasjn g veiledning uten faktisk å gjøre valgene fr brukeren. Brukerens rlle i planarbeidet beskrives sm å være mer sentral enn de øvrige aktørene i planarbeidet. Begrunnelsen fr dette har å gjøre med at det er brukerens liv arbeidet handler m, mens det fr aktørene fr øvrig handler m jbb. Frfatterne mener fr øvrig at individuell plan har en relativt svak rettslig status, g at det bør arbeides med å styrke dette. Overrdnet knkluderes det at det har tatt tid fr de invlverte parter å implementere tankegangen i arbeidet g finne frem til hensiktsmessige arbeidsfrmer. Generelt ser det ut til at planen medvirker til at det ffentlige får samrdnt sine tjenestetilbud bedre, hvilket selvfølgelig er meget psitivt. Mer spesifikt kan man si at det er meget viktig at tjenestemttakeren kan frhlde seg til den ansvarspersn sm er invlvert i planarbeidet. Videre mener de å kunne se at kvaliteten av planen avhenger av relasjnen mellm tjenestemttakeren g ansvarspersnen. Innførselen av et prsessredskap sm individuell plan har altså psitive knsekvenser, men et slikt redskap eliminerer ikke vesentligheten av den persnlige relasjnen mellm tjenesteyter g tjenestemttaker. Individuelle planer er gså blitt vurdert i en annen sammenheng, sm dg ikke er frskningsmessig underbygget i samme mfang. Dette dkumentet 11

14 er Helhet g plan i ssial- g helsetjenestene sm handler m samrdning g samhandling i kmmunale ssial- g helsetjenester (NOU 2004: 18). 3.4 Helhet g plan i ssial- g helsetjenestene (NOU 2004: 18) Helhet g plan i ssial- g helsetjenestene (NOU 2004: 18) er en utredning utarbeidet av et utvalg ppnevnt etter frslag fra Ssialdepartementet g Helsedepartementet fr å utrede g freslå bedre harmnisering av den kmmunale helse- g ssiallvgivningen. Herunder så de gså på arbeidet med individuelle planer. Det var bl.a. denne utredningen sm lå til grunn fr den endringen av frskriften sm ble mtalt tidligere. Utvalget fremsetter i deres utredning en rekke vurderinger mkring bruken av individuelle planer. Grunnleggende mener de at bruken av individuelle planer er et viktig g brukbart verktøy. Men når det er sagt, er det en rekke punkter sm de mener man må ha i bakhdet: Man bør hlde mfanget av bruken av individuelle planer på et akseptabelt nivå slik at ressursfrbruket ikke blir fr mfattende Det er viktig å unngå at planene brukes så rutinemessig at utarbeidelsen går ver til å bli mer eller mindre rituelle øvelser I relasjn til venstående ligger det at utvalget synes at bruken av planer skal begrenses til en gruppe sm har et sammensatt behv av en viss varighet g kmpleksitet. Det mest sentrale med bruk av planene er selve prsessen mellm tjenesteyter g tjenestemttaker g mellm tjenesteytere, knyttet til arbeidet med individuell plan, g ikke nødvendigvis selve planen. 38 Sistnevnte punkt underbygges gså av SKURs knklusjn i deres evaluering. I gjennmgangen av erfaringer med individuelle planer bør gså nevnes Individuell plan Veileder til frskrift m individuell plan. 3.5 Individuell plan Veileder til frskrift m individuell plan Man kan ikke kalle det en egentlig evaluering, men det virker allikevel ganske nyttig i relasjn til å få innblikk i arbeid med individuelle planer. Utver å gjennmgå lvene g frskriftene til lvene innehlder Individuell plan 2005 mfattende gjennmgang av histrikk m individuell plan, tidligere lvgivning, brukbare råd g lignende. De nevner gså krt andre mråder hvr det ffentlige arbeider med individuelle planer, herunder gså intrduksjnsprgrammet. 3.6 Knklusjn - Hvilke erfaringer kan brukes I dette avsnittet vil det bli frsøkt vurdert hva man kan g hva man ikke kan hente fra helse- g ssialmrådets bruk av individuelle planer. Selv m man på mange måter har å gjøre med ganske frskjellige mråder, hvr vi har med frskjellige målgrupper g frmålet med planene til dels er frskjellige synes det allikevel å være flere ting sm kan hentes fra ssial- g helsemrådets erfaringer. Prsessen er viktig 38 NOU 2004: 18, s

15 Viktig i relasjn til integreringsmrådet er penget m at selve prsessen mellm tjenesteyter g tjenestemttaker g mellm tjenesteytere, knyttet til arbeidet med individuell plan, er meget sentral, g ikke nødvendigvis kun selve planen. Det er viktig å bruke prsessen til å gå i dialg med den nyankmne g få en snakk m persnens drømmer g visjner fr sitt liv i det nye landet. Deretter kan utarbeidelsen ha den psitive avledete effekt å frbedre samarbeidet mellm de frskjellige ffentlige instanser sm arbeider med innvandrere. Det er gså veldig viktig at planen kan bidra til at innvandreren unngår å bli kastet rundt i systemet til frskjellige instanser, fr på den måte å bli fremmedgjrt verfr systemet. Unngå standardkntrakter Det er gså viktig å unngå at bruken av planene brukes så rutinemessig at utarbeidelsen går ver til å bli mer eller mindre rituelle øvelser. En slik praksis vil være i strid med intrduksjnslvens 6, hvr det står at det skal utarbeides en individuell plan g at den skal utfrmes på bakgrunn av kartlegging av vedkmmendes pplæringsbehv g av hvilke tiltak vedkmmende kan nyttiggjøre seg. Hele lven med merknader g dens frarbeider understreker betydningen av at det lages individuelt tilpassede planer. Faren man eventuelt står verfr, er at planene i større eller mindre grad får preg av å være standardplaner. Omsummering av sentrale verveielser Viktig å ha en gd relasjn mellm deltaker g veileder Viktig å gi selve prsessen vekt Unngå standardkntrakter 13

16 4. Litteraturliste Lver g frskrifter: - Frskrift m individuell plan etter helselvgivningen g ssialtjenestelven (FOR ). wift/wiftldles?dc=/usr/www/lvdata/fr/sf/h/h html&dep=alle&krt+,+titt=frskrift+m+individuell+plan+ett er+helselvgivningen+g+ssialtjenestelven& - Individuell plan 2005: veileder til frskrift m individuell plan. Ssialg helsedirektratet: _5061a.pdf - Kmmunehelsetjenestelven (LOV ). - Lv m integrasjnsrdning g nrskpplæring fr nyankmne innvandrere (LOV ). Pasientrettighetslven (LOV ) Psykisk helsevernlven (LOV ). - Rundskriv H 20-05: Lv m intrduksjnsrdning g nrskpplæring fr nyankmne innvandrere (intrduksjnslven), Det kngelige kmmunal- g reginaldepartementet: - Ssialtjenestelven (LOV ) Spesialisthelsetjenestelven (LOV ). Andre dkumenter: - Djuve, Anne Britt, Hanne Cecilie Kavli, Mnica Lund g Tina Østberg: Fra ssialhjelp til lønnet kvalifisering. Resultater fra frsøk med heldags intrduksjnsprgram fr flyktninger. Faf rapprt 364, Helhet g plan i ssial- g helsetjenestene (NOU 2004: 18). - Individuelle planer i intrduksjnsprgrammet. Temahefte 6, revidert september UDI Utlendingsdirektratet - Individuell plan Veileder til frskrift m individuell plan. Ssial g helsedirektratet i samarbeide med SKUR (Statens kunnskaps- g utviklingssenter fr helhetlig rehabilitering) _5558a.pdf - Individuell plan en veileder i utarbeidelse av individuell plan. Fredrikstad kmmune. Frebyggende g kurative helsetjenester Kartlegging av nyankmne innvandreres bakgrunn g kmpetanse. Temahefte 5. UDI Utlendingsdirektratet. - Kmmuners iverksetting av intrduksjnsrdning fr nyankmne. Statusrapprt pr UDI - Lund, Mnica: Kvalifisering fr alle: Utfrdringer ved bligatrisk intrduksjnsrdning fr nyankmne flyktninger. Faf rapprt 414, Nrmann, Trine (2003): Individuell plan: et sesam sesam? Osl: Kmmunefrlaget 14

17 - Ny giv med intrduksjnslven Statusrapprt m kmmunalt arbeid med Intrduksjnsrdning fr nyankmne innvandrere (2003). UDI - Organisering av tverrfaglige team i intrduksjnsprgram. Temahefte 13. UDI Utlendingsdirektratet. - Temarevisin individuelle kntrakter fra 2005, Rambøll Management fr Ministeriet fr Flygtninge, Indvandrere g Integratin - Thmmesen, Hanne (2002): Kmmunenes arbeid med individuell plan et år etter at frskriften m individuell plan trådte i kraft. Bdø, SKUR-rapprt 2002:2. - Thmmesen, Hanne (2004): Individuell plan en type praksis. Kmmuneundersøkelse årsskiftet 2003/2004. Bdø, SKUR-rapprt 2004:3. - Veiledning g arbeid med individuell plan. Temahefte 8. UDI Utlendingsdirektratet. 15