Klimatilpasning VEILEDER VERKTØY. Klimatilpasningssekretariatet, Aug 2012 Miljøverndepartementet/Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Transkript

1 Klimatilpasning VEILEDER VERKTØY Klimatilpasningssekretariatet, Aug 2012 Miljøverndepartementet/Direktratet fr samfunnssikkerhet g beredskap

2 INNHOLD Kart: Klima i Nrge 2050 g 2100 Hva vil skje med klimaet i din del av landet? I dette kartet kan du selv se hva sm er den mest sannsynlige utviklingen fr temperatur g nedbør i 2050 g Klima-START Klima-START er ment sm et diskusjnsverktøy. Det gir en enkel fremgangsmåte fr å få fram et verrdnet bilde av hvilke klimautfrdringer en kmmune eller virksmhet må planlegge fr. Spørsmålsett til ppstartsfasen Spørsmålene kan brukes sm utgangspunkt fr diskusjner, innspill til mmenter i nye planer g/eller strategier eller til intern spørreundersøkelse. Klimatilpasningsstrategi - flytskjema Her finner du et flytskjema sm på en versiktelig måte viser hvrdan kmmunen kan legge pp sin klimatilpasningsstrategi. Sjemaet er utarbeidet av fylkesberedskapssjef Håvard Stensvand hs Fylkesmannen i Sgn g Fjrdane. 1 f 19

3 VEILEDER Verktøy KART: KLIMA I NORGE 2050 OG 2100 Hva vil skje med klimaet i din del av landet? I dette kartet kan du selv se hva sm er den mest sannsynlige utviklingen fr temperatur g nedbør i 2050 g Kartet viser framtidig temperatur- g nedbørendringer i Nrge i 2050 g Tallene angir temperatur- g nedbørendringer med høy, middels g lav framskriving i frhld til periden (nrmalperiden). Framskrivingene kmmer fra rapprten Klima i Nrge Framskrivingene er basert på klimamdeller g er derfr usikre. 2 f 19

4 3 f 19

5 VEILEDER Verktøy Klima-START - bruksanvisning Klima-START er beregnet på kmmuner/virksmheter sm ønsker å sette klimatilpasning på dagsrden g egner seg gdt til gruppearbeid på 3-4 timer. Nedenfr følger en veiledning til hvrdan verktøyet kan brukes. Klima-START er et diskusjnsverktøy utviklet av Klimatilpasningssekretariatet i DSB. Det gir en enkel framgangsmåte fr å få fram et verrdnet bilde av hvilke klimautfrdringer en kmmune eller virksmhet må planlegge fr. Har kmmunen ikke tidligere tatt inn hensynet til klimaendringer i hele eller deler av planprsessen etter PBL, kan Klima-START fr eksempel brukes i frbindelse med rullering av planer. Den kan gså brukes sm en starthjelp i utarbeiding av risik- g sårbarhetsanalyser, enten etter PBL eller når kmmunen skal utarbeide helhetlig ROS. Infrmasjn m effekter av klimaendringer kan hentes på Klimatilpasning.n. Du vil finne mye infrmasjn under de ulike fagmrådene, eller under klimautfrdringer. Hvrdan ulike kmmuner har håndtert utfrdringer, kan du lese mer m under erfaringer. Pr. i dag finnes ingen nyere eller mer nedskalerte klimaprjeksjner fr Nrge enn de du finner i rapprten Klima i Nrge 2100 g det anbefales derfr at kmmunen bruker disse. I kapittelet kunnskapsgrunnlaget, finner du en samlet versikt ver de viktigste kildene. Ta utgangspunkt i dagens klima g erfaringer med tidligere værhendelser g lkal kunnskap. Les mer i Framtidens klima g lkal kunnskap. Første steg: Hvilke virksmheter/mråder skal vurderes? ARK 1: Denne delen kan gjøres i frkant av seminaret. Sett pp en liste ver hvilke virksmheter/sektrer, eventuelt gegrafiske mråder (nytt utbyggingsmråde, vassdrag, eksisterende bebyggelse sm har vært utsatt fr mye vervann, flm/skred etc), sm skal diskuteres. Eksempler på sektrer kan være vann- g avløp, bygg g anlegg, energifrsyning, helse, transprt g samferdsel, natur g friluftsliv eller ulike næringer i kmmunen. Listen vil senere danne utgangspunkt fr diskusjn i grupper. Hver gruppe bør da jbbe med én eller t virksmheter/mråder. Andre steg:klimautfrdringer ARK 2: Denne delen kan gså gjøres i frkant. Velg ut hvilke effekter av klimaendringer sm vil være relevante fr kmmunen å vurdere. Bruk gjerne sjekklisten sm et utgangspunkt, g suppler hvis ønskelig. 4 f 19

6 Tredje steg: Vurdering ift. virksmheter/mråder ARK 3: Sett pp en tabell med de utvalgte virksmhetene/mrådene fra ARK 1 nedver i første klnne, g de utvalgte klimautfrdringene (ARK 2) i øverste vannrette rad. Dette gir en matrise hvr det er mulig å krysse hver enkelt virksmhet/mråde med de effektene av klimaendringer sm er aktuelle fr kmmunen. Nå kan gruppearbeidet startes. Hver gruppe tar fr seg én virksmhet eller mråde, g krysser av fr hvilke av klimaeffektene øverst i tabellen sm de mener denne virksmheten/mrådet bør ta hensyn til i sin planlegging (slik at hver gruppe fyller inn kryss i én eller t vannrette rader). De utfylte skjemaene fra hver gruppe kan samles i én tabell sm da vil gi et første versiktsbilde både fr hver enkelt virksmhet/mråde, g fr hele kmmunen på tvers av virksmhetene/mrådene. Fjerde steg: Vurdering av knsekvenser fr hver virksmhet/mråde ARK 4: Gruppearbeidet frtsetter med de samme gruppene, sm tar fr seg de samme virksmhetene/mrådene. Denne gangen går gruppen igjennm hver av klimautfrdringene de har krysset av fr sin virksmhet/mråde. Vurdér hvrvidt virksmheten/mrådet vil ppleve mer eller mindre av den aktuelle klimaeffekten g velg en plassering i frhld til den lddrette aksen. Hvis kmmunen f. eks. frventer str økning i nedbør i framtiden, g dette er en av de klimaeffektene gruppen har krysset av, vil riktig plassering bli høyt ppe på aksen. Frventes det mindre snømengde, vil riktig plassering bli på den nedre delen av aksen. Vurdér deretter hvrvidt knsekvensene vil bli hvedsakelig psitive eller negative fr virksmheten/mrådet g velg en plassering fr dette langs den vannrette aksen. Fr negative knsekvenser blir riktig plassering på venstre side, psitive knsekvenser på høyre side. Merk av det stedet hvr gruppen mener at den aktuelle klimaeffekten bør plasseres i frhld til de t aksene. Gjør det samme fr alle de klimaeffektene gruppen har krysset av fr sin virksmhet/mråde. 5 f 19

7 Femte steg: Diskusjn i plenum Hva er hvedfunnene fra hver gruppe? Er det spesielle effekter av klimaendringer sm berører flere sektrer? Er det ne sm utmerker seg sm spesielt alvrlig? Har nen av gruppene funnet fram til psitive knsekvenser? Hvis ønskelig, kan resultatet fra gruppearbeidet samles ved at kryssene i den samlede tabellen erstattes med fargekder, f. eks. rødt, gult g grønt sm vil vise m de ulike effektene av klimaendringer vil være psitive eller negative. Ntér ned viktige argumenter g knklusjner disse kan danne grunnlaget fr videre analyser, eller brukes til å vurdere m det er spesielle utfrdringer knyttet til klima g klimaendringer sm kmmunen trenger å vite mer m. LYKKE TIL! 6 f 19

8 Klima-START Diskusjnsppgave m klimasårbarhet i kmmunene 7 f 19

9 ARK 1 Hvilke virksmheter/mråder skal vurderes? Virksmhet/mråde: I plenum eller i frkant: Klimaendringer vil berøre ulike sektrer g virksmheter ulikt. Første del av ppgaven er å definere hvilke sektrer/virksmheter, eventuelt gegrafiske mråde(r) sm skal diskuteres. Sett pp en liste ver virksmheter, evt gegrafiske mråde(r) sm senere kan danne utgangspunkt fr diskusjn i grupper. 8 f 19

10 ARK 2 Klimautfrdringer Direkte g indirekte effekter, hendelser g gradvise endringer Hav Havnivåstigning Strmfl Høy vannstand ved elveutløp Frsuring Endringer i artssammensetning Ersjn sm følge av havstigning Temperatur Økt smmertemperatur Økt vintertemperatur Endret fryse-/tinesyklus Smelting av isbreer Tining av permafrst Varmebølge Ekstrem kulde Skgbrann/vegetasjnsbrann Flm Vårflm Vinterflm Isganger Regnflm Urban flm/vervann Skred Snøskred Jrdskred/steinsprang Leirskred Ersjn Bifysiske frhld Endringer i bilgisk mangfld Nye parasitter/bakterier Lengre vekstsesng Gjengring av landskap Nedbør Snømengde g -sesng Regnmengde g -sesng Frurensning av drikkevann Isstrmer (kmbinasjn vind/underkjølt regn) Tørke Vind Endret hvedvindretning Strm/rkan Andre Hvilke hendelser eller utfrdringer knyttet til vær g klima har kmmunen pplevd tidligere? Hva kan tenkes kan inntreffe i framtiden? Velg ut klimautfrdringer sm er aktuelle fr kmmunen. Bruk egen kunnskap g suppler med infrmasjn på klimatilpasning.n. Det kan være hensiktsmessig å gjøre denne delen av ppgaven i frkant, slik at man ikke sitter i plenum g 9 f 19 diskuterer hva sm skal krysses av. Men bruk gjerne litt tid i plenum til å supplere slik at man har et felles utgangspunkt fr diskusjnen.

11 ARK 3 Vurdering ift. virksmheter/mråder Effekter klimaendr.: Virksmhet/mråde: Sett pp en tabell tilsvarende den ver. I øverste rad, skriv inn de effektene av klimaendringer sm ble valgt ut i frrige bilde. I første klnne, sett pp de virksmheter/mråder sm ble valgt ut i det første bildet. Del inn i grupper. Hver gruppe går gjennm én eller t virksmheter/mråder, avhengig av hvr mange deltakere det er g hvr mange sektrer/virksmheter sm er valgt ut. Gruppen setter kryss fr de klimaeffektene sm er relevante fr denne virksmheten/mrådet. Det kan være klimaeffekter sm kan skape 10 prblemer f 19 eller gi ekstra belastninger fr virksmheten/mrådet, direkte eller indirekte eller klimaeffekter sm kan være psitive. Resultatene fra gruppene kan samles i én tabell. Gruppene presenterer krt sine vurderinger i plenum. Dette kan brukes sm utgangspunkt fr diskusjn mkring kmmunens klimasårbarhet eller gå videre til neste bilde.

12 ARK 4 Mer Negative knsekvenser Psitive knsekvenser Mindre Frtsett arbeidet i de samme gruppene. Hver gruppe tar fr seg alle de klimaeffektene de har krysset av fr sine virksmheter/mråder. Vurder hvrvidt denne virksmheten/mrådet i kmmunen vil ppleve mer eller mindre av de valgte klimaeffektene g hvrvidt knsekvensene av disse vil være psitive eller negative. Bruk tid til å diskutere hvrdan hver enkelt av de 11 f 19 valgte klimaeffektene kan plasseres langs de t aksene g plasser dem inn der gruppen mener de bør plasseres. Dette gir et utgangspunkt fr å vurdere hvilke klimaeffekter sm vil få størst knsekvenser fr hver virksmhet/mråde.

13 12 f 19 Ft:YayMicr

14 VEILEDER Verktøy SPØRSMÅLSSETT TIL OPPSTART Spørsmålssettet kan være et nyttig verktøy sm utgangspunkt fr diskusjner, innspill til mmenter i nye planer g strategier eller intern spørreundersøkelse. 1. Sårbarhet i dagens klima Har kmmunen pplevd strmer, ekstrem nedbør, flm, skred, skgbrann, ekstrem kulde/varme sv de siste årene sm har frårsaket skader? Hva har ekstremværhendelser kstet kmmunen, eller kmmunens innbyggere? Har viktig bebyggelse (sykehus, skler, barnehager, sykehjem sv) vært utsatt ved ekstremværhendelser? Har viktig infrastruktur vært utsatt ved ekstremværhendelser? Har kmmunen etterslep på vedlikehld av bygningsmasse g infrastruktur, g har det ført til større utfrdringer ved ekstremværhendelser? Hvrdan har tidligere ekstremværhendelser i kmmunen blitt håndtert? Hvilke deler av kmmunen (virksmheter/mråder) har blitt berørt ved ekstremværhendelser, direkte eller indirekte? Har ekstremværhendelser ført til endringer i planverk eller andre tiltak? Er det gjennmført risik- g sårbarhetsanalyser (ROS) sm tar hensyn til ekstremværhendelser g hvrdan er dette eventuelt tatt inn i kmmunens/virksmhetens planer? Hvilke tiltak er gjennmført fr å frebygge mt virkningene av ekstremværhendelser (fysiske inngrep i landskapet, byggtekniske tiltak, kurs/kmpetanseheving, gjennmgang av ulike virksmheter sv)? Sårbarhet fr framtidig klima Hvrdan ser framtidens klimabilde ut fr vår regin? (Bruk kartet på klimatilpasning.n eller evt. andre kilder kmmunen måtte ha, inkludert lkal kunnskap) Hvilke effekter av klimaendringer vil få størst betydning? Og hvrfr? Har kmmunen kunnskap g kmpetanse m klimaendringer, eller må man finne dette andre steder? Hvilke deler av kmmunen (gegrafisk eller rganisatrisk) vil bli berørt av klimaendringene? Freligger det planer m langsiktige investeringer der hensyn til klimaendringer vil være spesielt viktig å ta hensyn til (veier, sykehus, vann- g avløpssystemer etc)? Kan deler av næringslivet, viktige næringsveier eller kmmunen dra frdeler av klimaendringene? Vil klimaendringer kunne få enda større betydning enn i dag fr etterslep på vedlikehld av bygninger g viktig infrastruktur? Er kmmunen frberedt til å møte lignende eller nye typer ekstremværhendelser i framtiden? 13 f 19

15 3. Klimatilpasning inn i planverk Se gså I lvverket (eller Fra plan til tiltak ) Er hensynet til framtidig klima tatt inn i alle deler av kmmunens planlegging (planstrategi, planprgram, kmmuneplanens samfunnsdel g arealdel, knsekvensutredninger, ROS-analyser)? Er klimatilpasning en del av kmmunens klima- g energiplan? Er det andre planer hvr hensynet til framtidig klima er viktig? Fr ny bebyggelse: er hensyn til frventede klimaendringer tilstrekkelig ivaretatt i ROS-analyser g/eller knsekvensutredninger? Fr eksisterende bebyggelse: Er hensynet til frventede klimaendringer tatt inn sm del av helhetlig ROS etter Sivilbeskyttelseslven? Kan det være utviklingstrekk i samfunnet sm kan øke/minske sårbarheten fr frventede klimaendringer i kmmunen? 4. Planlegge g iverksette tiltak Er det behv fr å stille spesielle krav til nybygg mht plassering g/eller utfrming sm følge av klimaendringer? Er det behv fr sikring eller andre tiltak av eksisterende bebyggelse sm følge av klimaendringer? Bør kmmunen lage nye retningslinjer, fr eksempel fr vervannshåndtering? Bør tiltak fr klimatilpasning legges inn sm en fast del av planer fr ppgradering, rehabilitering, frtetting sv i eksisterende bebyggelse, fr eksempel at kmmunen alltid skal ta hensyn til endret klima ved ppgraderinger av vann- g avløpssystemer, at det stilles særlige krav ved rehabilitering av bygg g installasjner etc)? Hvilke fysiske tiltak/inngrep må iverksettes fr å møte frventede klimaendringer? Er det behv fr alternative måter å arbeide på fr å løse nye utfrdringer knyttet til klimaendringer, fr eksempel rganisatriske grep? 14 f 19

16 VEILEDER Verktøy Klimatilpassingsstrategi i kmmunane Skjemaet er utarbeida av Haavard Stensvand hs Fylkesmannen i Sgn g Fjrdane. 1. Mtivasjn/frståing Kan klimaendringar få knsekvensar sm vi treng å ta msyn til? På kva mråde er det i så fall aktuelt? Har det vre auke i prblem med vêrhendingar? Kvar kan nødvendig kunnskap/infrmasjn hentast? Behv fr interne g eksterne tiltak fr å spreie infrmasjn g mtivere? 2. Vurdere/analysere eigen Administrasjnen? Plitikarar? Næringsliv/andre nøkkelaktørar? Publikum? sårbarheit fr Temperatur Flaumar eksisterande klima g Ttal nedbør Overfløyming klimaverknadar (krleis Ekstremnedbør har vêret gjrt ss Havnivåauke/strmfl (urban flaum) Strmfl utsette/sårbare? Er det Skred allereie gjrt tiltak fr å Slagregn møte verknadane?) Ersjn Oftare g meir intense 3. Vurdere/analysere eiga sårbarheit fr frventa Auka temperatur Auka ttale nedbørs- framtidige klima g klimaverknadar mengder flaumar Oftare g kraftigare verfløyming (urban Auka ekstremnedbør flaum) 4. Analysere/vurdere tiltak fr eiga sårbarheit fr Kraftigare strmfl Oftare skredhendingar Sterkare ersjn (langs elvar g kystlinje) frventa framtidige klima g klimaverknadar 15 f 19

17 5. Priritere tiltak fr a) Arealfrvaltning å redusere eiga Kartlegging av mråde sm er utsette fr skred sårbarheit fr Kartlegging av mråde sm er utsette fr flaum frventa framtidig Kartlegging av mråde sm er utsette fr høg vasstand/strmfl klima Kartlegging av mråde sm er utsette fr verfløyming b) Planlegging g frvaltning av kmmunal infrastruktur Klimatilpassa planlegging (inkl. dimensjnering) g bygging av: kmmunale vegar (inkl. bruer g andre anlegg knytt til veg) kaiar anlegg fr drikkevassfrsyning klakk-/avløpssystem Tiltak fr vedlikehald/frsterking/sikring drenering/grøfting av vegar ersjnsvern av vegar, brufundament, kaiar m.v. sikringstiltak mt flaum g skred skifte ut leidningar g andre delar g vassfrsyningsanlegga skifte ut g dimensjnere pp avløpsnettet skifte ut g dimensjnere pp kapasiteten i system fr handtering av verflatevatn ( evt. pne lukka bekkar, 6. Vedtak etablere flaumvegar.l.) iverksetjing Klimatilpassa drifts-, vervakings- g vedlikehaldsrutinar c) Kmmunale bygg Klimatilpassa bygging (fuktsikker byggeprsess) Drenering g sikring mt tilbakeslag av vatn i lågtliggjande delar Fuktsikring av vegg- g glvknstruksjnar Vern mt slagregn, snøinndrev m.v. Kartlegge tleevne fr snø- g vindlaster Inneklimatiltak klimatilpassa drifts-, vervakings- g vedlikehaldsrutinar d) Byggesaksfrvaltning Bygge stadtilpassa, klimarbuste bygg Plassere bygg i minst utsette mråde Tilsyn e) Bilgisk mangfald g levemråde f) Ivareta bimangfald, levemråde g landskap Helse/msrg Oppretthalde tenestetilbd under påkjenningar frå ekstremvêr g) Beredskap 7. Oppfølging kntrll ROS-analysar av klimarelaterte hendingar Planverk fr å handtere klimarelaterte hendingar (naturulykker, svikt i infrastruktur m.v.) Øvingar av klimarelaterte hendingar 16 f 19

18 17 f 19 Ft: Flickr/Creative Cmmns/ArlingtnCunty/Green Rf at Walter Reed

19 OM VEILEDEREN Denne nettbaserte veilederen er ment å skulle gi en innføring i hvrdan kmmuner g fylkeskmmuner kan arbeide med klimatilpasning. Intensjnen har vært å samle alt sm kan være nyttig i arbeidet med klimatilpasning fr en kmmunal eller reginal planlegger på ett sted. Veilederen er delt inn i tre: Hva bør du vite, Fra plan til tiltak" g "Verktøy. Hva bør du vite? Denne delen gir deg nyttig bakgrunnsinfrmasjn m klimatilpasning i fem ulike temaark. Frmålet med denne første delen av veilederen er å gi bedre kunnskapsgrunnlag m klimaendringer i Nrge. Her kan du blant annet lese m hvrfr klimatilpasning er nødvendig, klimatilpasning g utslippsreduksjn, samt klimaprjeksjner g lkal kunnskap. Fra plan til tiltak Denne delen handler m hvrdan kmmunen kan ta inn hensynet til klimaendringer i de ulike planprsessene i plan- g bygningslven g i sivilbeskyttelseslven. I tillegg har vi valgt å ta inn kunnskapsgrunnlaget sm er viktig å kjenne til underveis i disse prsessene i denne andre delen av veilederen. Verktøy Her finner du endel verktøy sm kan være nyttige å bruke i alle delene av prsessen. Blant annet Kartet Klima i Nrge 2050 g 2100, Klima-START, spørsmål til bruk i ppstartsfasen g et flytskjema sm på en versiktelig måte viser hvrdan kmmunen kan legge pp sin klimatilpasningsstrategi. Revidert veileder Veilederen er nå revidert fr første gang siden lansering i Denne gangen har vi valgt å krte ned innhldet ne g fkusere på det vi trr vil gi best utbytte i prsessen. Vi har laget en del temaark sm kan brukes hver fr seg g/eller samlet. I tillegg har vi valgt å samle deler av/hele veilederen i pdf-dkumenter, slik at man enkelt kan skrive ut hele veilederen eller deler av den etter ønske g behv. Vi håper du vil gi ss tilbakemeldinger - både ris g rs. Kntakt: klimatilpasning@dsb.n 18 f 19

20 VEILEDER VERKTØY Utgitt av: Direktratet fr samfunnssikkerhet g beredskap (DSB) Miljøverndepartementet Justisdepartementet Kntakt: klimatilpasning Nrge Rambergveien 9, pb. 2014, 3115 Tønsberg Tlf E-pst: klimatilpasning@dsb.n August 2012