Planprogram Kommuneplan Planprogram Kommuneplan

Transkript

1 1 Planprgram Kmmuneplan Nvember 2012 Planprgram Kmmuneplan

2 2 Planprgram Kmmuneplan

3 3 Innhld Frrd g innledning 4 1. Bakgrunn fr planarbeidet g fr planprgrammet Nye frutsetninger g rammer fr kmmuneplanarbeidet Mål g hensikt med revisjn av kmmuneplanen 7 2. Kmmuneplanen versikt ver planen g planarbeidet 7 3. Grunnlaget fr planarbeidet mål g føringer Nye vesentlige planfrutsetninger nasjnalt g lkalt Nasjnale frventninger til kmmunens planlegging Reginale mål g føringer Samfunnsutvikling g arealutfrdringer viktige tema Samfunnsutvikling Arealutfrdringer Organisering, medvirkning g framdrift Organisering av planarbeidet Medvirkning g samarbeid Framdriftsplan - revisjn av kmmuneplan Kunnskapsgrunnlag g utredninger Oppgaver g utredninger generelt fr planen g fr samfunnsdelen Oppgaver g utredningsbehv arealdelen Innspill til kmmuneplanens arealdel 22 Vedlegg - Opplegg fr risik- g sårbarhetsanalyse Planprgram Kmmuneplan

4 4 Frrd g innledning Kmmuneplanen er Rælingens verrdnede plan- g styringsdkument fr en ønsket lkalsamfunnsutvikling g fr hvrdan kmmunen skal møte utfrdringer i et langsiktig perspektiv. Ny kmmuneplan skal erstatte Kmmuneplan , sm ble vedtatt 18. april Kmmuneplanen ble ikke revidert i frrige kmmunestyreperide. Bakgrunn fr planrevisjnen knytter seg både til det å kmme inn i en egnet tidssyklus g til et ppdateringsbehv. Det er innført lvbestemt krav til utarbeiding av kmmunal planstrategi g til planprgram fr kmmuneplanrevisjn. Hvedhensikten er å legge til rette fr et gdt planlagt arbeid ved en mer mfattende tidlig fase, g derav sikre en målrettet, aktuell, effektiv g frutsigbar planlegging. Planprgrammet fr revisjn av kmmuneplanen i Rælingen mhandler en revisjn av både samfunnsdelen g arealdelen av kmmuneplanen, dvs en full revisjn. Planprgrammet redegjør fr frmålet med planarbeidet, viktige tema, planprsessen g pplegget fr medvirkning samt behvet fr utredninger. Kmmunal planstrategi ligger til grunn fr kmmuneplanrevisjnen. Kmmunal planstrategi skal vise hvrdan kmmunen skal planlegge fr utvikling av lkalsamfunnet. Kmmunal planstrategi g planprgram fr kmmuneplanrevisjnen er utarbeidet sm t separate dkumenter. Kmmunal planstrategi innehlder et vedtak sm avklarer at gjeldende kmmuneplan skal revideres, både samfunns- g arealdelen. Planprgrammets mfang g innretning er derfr avgrenset g sett i sammenheng med prsessen g dkumentet Kmmunal planstrategi 2012 et grunnlag fr videre kmmunal planlegging. Dkumentet viser utviklingstrekk, utfrdringer g planleggingsbehv i periden. Varsel m planppstart g utlegging av planprgrammet til ffentlig ettersyn ble kunngjrt tidlig i mai Frslaget til planprgram har vært på høring hs myndigheter g interesserganisasjner, g har vært lagt ut til ffentlig ettersyn samt sendt til utvalgte berørte. Det km mange uttalelser g knkrete arealinnspill i høringen. Kmmunestyret har nå fastsatt endelig planprgram, i møte 14.nvember Ved fastsetting av planprgrammet er innkmne uttalelser vurdert. Vurderinger g beslutninger knyttet til høringsuttalelser g innspill fremkmmer i saksprtkllen. Planfrslag med knsekvensutredning skal utarbeides på grunnlag av fastsatt planprgram. Planfrslaget vil bli lagt ut til ffentlig ettersyn i 2013, g en sluttbehandling av kmmuneplanen kan frventes i kmmunestyret i januar Fjerdingby, 16.nvember 2012 Øivind Sand rdfører Planprgram Kmmuneplan

5 5 1. Bakgrunn fr planarbeidet g fr planprgrammet 1.1. Nye frutsetninger g rammer fr kmmuneplanarbeidet Ny plandel til plan- g bygningslven innehlder bestemmelser m krav til planprgram Ny plan- g bygningslv ble vedtatt med virkning fra Lven er mstrukturert i frhld til ppbygging samt innhldsmessig endret fr å ivareta dagens samfunnsutfrdringer, viktige hensyn g økende kmpleksitet. Kmmunenes brede, mangfldige rlle er vesentlig i det bildet. Det er gså innført knkrete nye bestemmelser i frm av både prsesskrav g til arbeidet i planfasene. Det er innført lvbestemt krav til utarbeiding av kmmunal planstrategi g til planprgram fr kmmuneplanrevisjn. Hvedhensikten er å legge til rette fr et best mulig planlagt arbeid gjennm en mer mfattende tidlig fase, g derav sikre en målrettet, aktuell, effektiv g frutsibar planlegging. Fr Rælingen kmmune er både planstrategi g planprgram fr en kmmuneplanrevisjn nye elementer. Utarbeiding av planprgram gjelder nå fr alle kmmune(del)planer. Planprgrammet er et verktøy fr den tidlige fasen av planarbeidet g skal tilpasses den knkrete plansituasjnen. Planprgram skal legges ut til ffentlig ettersyn samtidig med varsling av planppstart. Planprgrammet skal gjøre rede fr frmålet med planarbeidet, planprsessen g pplegget fr medvirkning samt behvet fr utredninger, herav spesielt ift frskrift m knsekvensutredninger. Kravet til knsekvensutredninger (KU) knytter seg til arealdelen i frhld til tilrettelegging fr utbygging. Planfrslaget skal gjøre rede fr planens virkninger fr miljø g samfunn, ut fra nærmere bestemmelser i frskriften. Planfrslag, med integrert KU, er et nytt element fr Rælingen kmmune ved utarbeiding av kmmuneplanens arealdel. Planprgrammet viser planlagt pplegg g metdikk fr KU-arbeidet, samt hvilke krav sm knyttes til arealinnspill. Kmmunal planstrategi g planprgram kmmuneplanrevisjn samrdning Kmmunal planstrategi fr Rælingen 2012 er kmmunestyrets pririterings- g styringsdkument fr planleggingsbehv i periden fram til Planprgram fr kmmuneplanrevisjnen er påstartet i samme peride sm utarbeiding av planstrategien, pga av str grad av tematisk samhørighet i gjennmgangen av plangrunnlaget; utviklingstrekk, utfrdringer g planbehv. Kmmuneplanen ble ikke revidert i frrige kmmunestyreperide Bakgrunn fr kmmuneplanrevisjnen knytter seg både til det å kmme inn i en egnet tidssyklus g til et ppdateringsbehv. Rælingens kmmuneplan ble ikke revidert i frrige peride. Kmmunen pririterte i frrige peride sin innsats på annet strategisk planarbeid. Spesielt kan nevnes utvikling av en verrdnet plan fr tettstedsutvikling på Fjerdingby, med idrettspark, samt energi- g klimaplanlegging fr å møte økte krav til kmmunens rlle sm bla planmyndighet g eiendmsbesitter. Kmmunen pririterte gså i frrige kmmunestyreperide å vektlegge det mer frberedende arbeidet, i frm av å utvikle grunnlagsmateriale (kunnskapsgrunnlag). Nye føringer g rammebetingelser har kmmet til siden gjeldende plan ble vedtatt i Det gjelder både eksterne føringer g interne frhld g ppgaver fr kmmunen. Rammebetingelser, demgrafisk utvikling g nye tema/utfrdringer kmmunen står verfr gir et nytt plangrunnlag, nye frutsetninger g/eller behv fr frsterket innsats. Tidssyklus fr kmmuneplanarbeid Ved en revisjn nå vil Rælingen kmme inn i en ny, g riktigere, tidssyklus enn tidligere - sett i frhld til både ny plan- g bygningslv, plan- g styringssystemet ttalt sett samt betydningen av Planprgram Kmmuneplan

6 6 plitisk eierskap til planen. Oppstart av revisjnen vil kmme tidlig i periden, g en ny revidert kmmuneplan vil da gså kunne bli vedtatt m lag midt i periden (g ikke sm tidligere helt på tampen av periden ). Kmmunen vil gså kmme inn i en tidssyklus sm er mest mulig samrdnet med andre kmmuner g ffentlige myndigheter. Ny plan- g bygningslv er innrettet mt at en felles tidssyklus fr alle kmmuner g fylkeskmmuner skal kunne gi et bedre samarbeid m planppgaver på tvers av kmmune- g fylkesgrenser. Plan- g bygningslven har både intensjner g knkrete bestemmelser m samarbeid med nabkmmuner, fylkeskmmunen g reginal stat. I dette ligger gså dialg m planleggingsbehv sm følge av nasjnale føringer g frventninger samt ut fra reginale utfrdringer. Samarbeidet i planstrategifasen skal videreføres g i videre arbeid med kunnskapsgrunnlag (fakta, statistikk, utredninger) g med planppgaver. Kmmunal planstrategi ligger til grunn fr kmmuneplanrevisjnen Kmmunal planstrategi skal vise hvrdan kmmunen skal planlegge fr utvikling av lkalsamfunnet. Planstrategien skal gi et grunnlag fr en målrettet g aktuell planlegging i periden. Planstrategiarbeidet har inkludert en gjennmgang av kmmunens plansystem g planversikt. Rådmannen la pp til en prsess sm tidlig skulle avklare frhldet mellm planstrategi g kmmuneplanrevisjn. Tematisk innhld, prsess g framdrift ble styrt ut fra denne avklaringen. Kmmunal planstrategi g planprgram fr kmmuneplanrevisjnen utarbeides sm t separate dkumenter, da det anses mest egnet sett i frhld til både innhld g prsesskrav. Kmmunal planstrategi innehlder et vedtak sm avklarer at gjeldende kmmuneplan skal revideres, både samfunns- g arealdelen. Utviklingstrekk g utfrdringer i Rælingen - bakgrunnsbildet Rådmannen startet i frrige kmmunestyreperide det frberedende arbeidet med planstrategi g planbehv, ved å utarbeide grunnlagsmateriale (kunnskapsgrunnlag). Dette knytter seg spesielt til arealsituasjn, demgrafisk utvikling samt status g utfrdringer innenfr flkehelse g levekår. I ppstarten av planstrategiarbeidet høsten 2011 ble det laget et utfrdringsdkument sm er det frmelle samlede bakgrunnsbildet fr prsessen g vedtaket. Utfrdringsdkumentet bygger på statistikk, prgnser g freliggende materiale i frm av planer g kartlegginger. Utfrdringsntatet viser utviklingstrekk g utfrdringer vi har lkalt i Rælingen, men sier gså ne m eksterne frhld sm enten påvirker eller legger premisser fr vår kmmune. Det kan være i frm av både generelle utviklingstrekk i samfunnet, eller i frm av rammer g retningslinjer kmmunen må frhlde seg til. Utfrdringsntatet mhandler temamrådene: Utfrdringer fr deltakelse, engasjement g tilhørighet Høy beflkningsvekst framver Bligtilbudet betydning fr mangfld g attraktivitet Levekår, helse g utdanning viktig fr trivsel, trygghet g mestring Økende msrgsutfrdringer g aldrende beflkning Samarbeid m frebygging g helsefremmende arbeid Arbeidsmarked g næringsliv status g utfrdringer Klimautfrdringene blir vesentlige framver Oppmerksmhet på samfunnssikkerhet g beredskap Natur-, miljø- g kulturminneressurser bruk g vern Areal- g transprtutviklingen gir økende utfrdringer Utbyggingsmønsteret må i økende grad knsentreres Planprgram Kmmuneplan

7 Mål g hensikt med revisjn av kmmuneplanen Plangrunnlag g -frutsetninger er endret innenfr flere samfunnsmråder, både mht lkale frhld g mht reginale g nasjnale frhld. Ny kmmuneplan sin hvedhensikt er å ivareta slike frhld, være ppdatert tidsmessig g å være egnet fr kmmunens styring g utvikling. Her vises nen av de viktigste frhldene sm tilsier et revisjnsbehv av kmmuneplanen. De samme frhldene vil, i mer eller mindre grad, gså være tema g/eller bli ivaretatt i kmmunens øvrige planer. Demgrafisk utvikling - aldersstruktur, flere eldre g økende andel innvandrere Beflkningsvekst - faktisk utvikling høyere enn kmmuneplanens målsetting Bligbehv - mangfld, bliger fr bestemte grupper, universell utfrming Levekårsfrhld - utsatte grupper/risikmråder Samhandlingsrefrmen g kmmunens rlle Flkehelse sm viktig satsing i planer etter plan- g bygningslven Helsefremmende g frebyggende arbeid økt tverrsektriell satsing Samrdnet areal- g transprtplanlegging/hvedstadsreginens vekst Behv fr arealer til næringsutvikling Knapphet på areal - betydningen av markagrensa g jrdvernet Utbyggingsmønster g tettstedsutvikling -utvikling kllektivnært, g i nrd Markalvens betydning fr arealdispneringer, inkludert markagrensa Klima, spesielt klimaendringer g klimatilpasning Beredskap g samfunnssikkerhet, risik g sårbarhet Naturmangfldlvens betydning Kulturminner, landbruk, vannfrvaltning, mm 2. Kmmuneplanen versikt ver planen g planarbeidet Rælingens visjn, verdier g utviklingsmål Kmmunens styringsfkus retter seg mt ulike dimensjner i frhld til kmmunens rlle sm henhldsvis samfunnsutvikler, tjenesteutvikler g sm rganisasjn. Gjeldende kmmuneplan innehlder verdigrunnlag g utviklingsmål der helheten i kmmunens virksmhet synliggjøres. Verdigrunnlaget g utviklingsmålene skal virke samlende g identitetsskapende g være et grunnlag fr løpende enkeltbeslutninger g pririteringer. Kmmuneplanen har sm en ramme at kmmunen ikke er en rganisasjn sm alene kan ta ansvar fr innbyggernes velferd g trivsel. Kmmunen må ha et utstrakt samarbeid med innbyggere, brukere, lag/freninger g ulike ffentlige myndigheter. Verdigrunnlaget skal virke samlende g førende fr hele kmmunen. Det skal kmmunisere kmmunens utviklingsretning g de særpreg sm ønskes ivaretatt hs ss. Rælingens visjn er Trivselskmmunen med nærhet til Østmarka g Øyeren. Denne visjnen ble utviklet g fastsatt fr en gd del år siden. Bygging av mdømme g identitet er et arbeid sm kmmunen jbber aktivt med g i økende grad. Rådmannen bruker visjnen aktivt i frhld til hvilken retning kmmunen skal utvikles g i frhld til en helhetlig, langsiktig prfil g innsats. Rådmannen vil legge pp til en samling der drøfting av kmmunens visjn g dens betydning fr retning g innhld vil bli et tema, i den tidlige fasen av kmmuneplanarbeidet (jf kap 5). Planprgram Kmmuneplan

8 8 Kmmmuneplanens samfunnsdel Samfunnsdelen vil ta utgangspunkt i temaer i gjeldende kmmuneplan g videreføre hvedtrekk i planen, samt å videreutvikle g frsterke strategier innenfr nen mråder. Vedtatt planstrategi ligger til grunn g synliggjør de viktigste utfrdringene g utviklingsmrådene framver. Rådmannen vil legge pp til en drøfting av erfaringer med gjeldende kmmuneplan, i den tidlige fasen av kmmuneplanarbeidet (jf kap 5). Dette vil gjelde erfaringer både med planen sm styringsdkument g med planens innhld. Retningslinjer fr planleggingen skal synliggjøres g frankres i kmmuneplanens samfunnsdel. Arealstrategiske retningslinjer skal tydeliggjøre sammenhengen mellm kmmuneplanens samfunnsdel g arealdel, g skal frankres kmmuneplanens samfunnsdel. Gjennmgående prinsipper fr kmmunens virksmhet skal debatteres, besluttes g synliggjøres i ny kmmuneplan. Kmmuneplanens arealdel Arealdelen skal ta utgangspunkt i kmmuneplanens samfunnsdel, vedtatt planstrategi g vedtatt arealstrategi mt år 2040 i gjeldende kmmuneplan. Kmmunens verrdna arealstrategi - grønn strek - vises på kmmuneplankartet, g definerer kmmunens gjeldende ramme i frhld til mråder fr utbygging g mråder fr vern. Arealdelen skal gså sikre gjennmføring av nasjnale g reginale mål fr arealplitikken. Kmmunens myndighet innenfr arealplitikken er mer begrenset enn fr samfunnsdelen, g planprsess g planfrslag må sikre at ulike mål, føringer g retningslinjer er vurdert g ivaretatt. Rådmannen vil legge pp til en framdrift der samfunnsdelen ligger ne i frkant av arealdelen. I g med at det jbbes fram en planstrategi i frkant av det knkrete kmmuneplanarbeidet, har en drøfting av vesentlige samfunnsutfrdringer allerede gitt de viktigste føringer mht kmmuneplanens revisjnsbehv. Arealdelen skal gjenspeile de føringene sm legges i samfunnsdelen sm et verrdnet dkument. Arealstrategiske retningslinjer skal ligge til grunn fr kmmunens løpende arealplanlegging g bygge pp under kmmunens visjn, verdier g utviklingsmål. Kmmuneplanens handlingsdel Planleggingssystemet skal sikre at langsiktig strategisk utvikling g knkret handling er kplet sammen. Plansystemet er basert både på lvkrav g våre egne krav til rganisasjnen. Kmmuneplanens samfunnsdel g kmmunedelplaner skal ha en handlingsdel. Handlingsdelen gir grunnlag fr priritering av ressurser, planleggings- g samarbeidsppgaver, g skal knkretisere tiltak innenfr øknmiske rammer. Handlingsdelen er identisk med kmmunens Handlingsprgram, g fungerer gså sm den fireårige øknmiplanen, g revideres årlig. Det vil sm en del av kmmunens Handlingsprgram fra g med 2013 bli laget et prgram fr plan- g utredningsarbeid, sm viser planer med mer sm kmmunen enten skal utføre eller delta i. Prgrammet vil gjelde fr 4-årsperidene g skal revideres årlig. Det vil vise en tidsplan fr blant annet hvilke planer sm er under ppstart, frventet vedtak eller til gjennmføring. Kmmunens samla planlegging g vedtatt kmmunal planstrategi Kmmuneplanen vil innehlde verrdna satsingsmråder g mål fr Rælingen sm lkalsamfunn g sm rganisasjn, g disse skal ligge til grunn fr planlegging fr øvrig i kmmunen. En dynamisk planlegging må g bør gså frhlde seg til at tematiske planer vil utvikle innhld g målsettinger sm spiller inn mt kmmuneplanen. En dynamisk planlegging vil derfr frhlde seg til flere framdriftsplaner, tilgrensende temaer, flere g ulike medvirkningsarenaer med mer. Kmmunal planstrategi har vært en viktig arbeidsarena fr å ivareta en krdinering av vårt planarbeid i en tidlig fase. Rådmannen vil vektlegge å samrdne temaer sm inngår i flere planer Planprgram Kmmuneplan

9 9 ved rganisering av arbeidet. Dette vil kunne gjøres gjennm delvis samkjøring i tid g gjennm avklaringer i den tidlige fasen (g i planprgram). Det vil være viktig å frsøke å sikre best mulig sammenheng i planprsessene gjennm periden de utarbeides. Planprgram fr revisjn av kmmuneplanen gjelder kmmuneplanens samfunnsdel g arealdel. Kmmuneplanrevisjnen mhandler langsiktig utvikling g vil gjelde fr en 12 årsperide. Kmmunens visjn, verdier g utviklingsmål tilhører kmmuneplanens samfunnsdel. Ny kmmuneplan vil synliggjøre visjn, verdier g utviklingsmål slik planprsessen avklarer ppbygging g innhld sm egnet fr å ivareta Rælingens langsiktige utvikling g identitet. 3. Grunnlaget fr planarbeidet mål g føringer 3.1. Nye vesentlige planfrutsetninger nasjnalt g lkalt Kmmuneplanarbeidet skal bygge på de til enhver tid gjeldende føringer g rammer, g være ppdatert i frhld til nye lver, ny nasjnal g reginal plitikk samt mer knkrete retningslinjer. Rådmannen vil fremheve spesielt fire lver sm har str betydning fr revisjn av kmmuneplanen, g sm er nye/reviderte i frhld til utarbeiding av nåværende plan; - Plan- g bygningslven - ikke ny, men mfattende revidert; struktur g frmål. - Flkehelselven - ny, erstatter bla bestemmelser i kmmunehelsetjenestelven. - Naturmangfldlven - ny, erstatter bla bestemmelser i naturvernlven. - Markalven - med markagrense, lven er avgrenset gegrafisk (Osl-marka). Ny plandel til plan- g bygningslven skal ivareta både eksisterende g mer nye hensyn, i et samfunn med stadig økende kmpleksitet. Viktige verdier g hensyn sm er frsterket er hensynet til universell utfrming, til barn g unge ppvekstvilkår, til en helsefremmende samfunnsutvikling samt til ivaretakelse av samfunnssikkerhet g klimahensyn i planleggingen. Ny naturmangfldlv, sammen med markalven, stiller økte krav til blant annet gdt kunnskapsgrunnlag m knsekvenser g til balansert vurdering av bruk g vern av naturmråder. Rådmannen vil fremheve ett nasjnalt strt mråde (Strtingsmelding) sm påvirker kmmunen på flere måter; Samhandlingsrefrmen. I Samhandlingsrefrmen legges det pp til at behvsveksten i en samlet helsetjeneste i større grad skal løses i kmmunene, g at frebyggingsinnsatsen skal styrkes. Ny flkehelselv er viktig fr å kunne nå samhandlingsrefrmens intensjn m å frebygge mer g bedre. Frmålet med en ny flkehelselv er å bidra til en samfunnsutvikling sm fremmer flkehelse g mtvirker ssiale helsefrskjeller. Kmmunen skal bruke alle sine sektrer fr å fremme flkehelse, ikke bare helsesektren. Fylkesmannen i Osl g Akershus har utarbeidet en versikt ver verrdnede føringer sm finnes. Kmmunen legger dette til grunn i det videre arbeidet. Føringene gjelder spesielt innenfr miljøvern, landbruk, samfunnssikkerhet, helse, barn g unge g universell utfrming. Kmmuneplanarbeidet må bygge videre på g frsterke egen igangsatt utvikling, lkale rammer, g være ppdatert i frhld til nye større planer kmmunen har vedtatt eller er i gang med. Rådmannen vil fremheve en verrdnet plan sm kmmunen har utarbeidet g vedtatt etter at gjeldende kmmuneplan ble vedtatt; Kmmunedelplan fr Fjerdingby Fjerdingby skal utvikles til et attraktivt tettsted fr hele kmmunen med et mangfld i aktivitet g tilbud g gi innbyggerne en felles møteplass g tilhørighet. Fjerdingby skal utvikles sm kmmunens hvedarena fr handel, tjenesteyting, rekreasjn g ssialt liv. Innsatsen fr å utvikle Fjerdingby-mrådet vil være vesentlig framver - g gjennm flere år. Planprgram Kmmuneplan

10 Nasjnale frventninger til kmmunens planlegging Miljøverndepartementet har, gjennm samarbeid gså med andre departementer, utarbeidet dkumentet Nasjnale frventninger til reginal g kmmunal planlegging. Frventningene er utarbeidet i medhld av 6-1 i plan- g bygningslven, g fastsatt ved kgl. res. i juni 2011, fr denne periden. Frventningene inngår sm en frmell del av plansystemet, g ble innført samtidig med nye bestemmelser m reginale g kmmunale planstrategier. Nasjnale frventninger er ett av flere virkemidler i plan- g bygningslven med sikte på å frmidle g ivareta nasjnale interesser g plitikk i planarbeidet. Frventningene skal følges pp i arbeidet med planstrategiene g skal legges til grunn fr utarbeidelse av planer. Prinsippet er å etablere et sammenhengende system hvr planmyndigheten på alle frvaltningsnivåer fretar en gjennmgang av mål g strategier hvert fjerde år. Frventningene skal følges pp av statlige rganer i deres medvirkning i planleggingen, g skal gi økt frutsigbarhet fr disse rganers medvirkning. Frventningene er sektrvergripende g skal være plitisk aktuelle. De er av betydning fr kmmunen mht rammebetingelser lkalfrvaltningen må frhlde seg til. De nasjnale frventningene skal bidra til en planlegging fr å fremme en bærekraftig utvikling, med følgende utvalgte g pririterte tema: Klima g energi By- g tettstedsutvikling Samferdsel g infrastruktur Verdiskaping g næringsutvikling Natur, kulturmiljø g landskap Helse, livskvalitet g ppvekstmiljø 3.3. Reginale mål g føringer Akershus fylkesting har vedtatt Reginal planstrategi fr Akershus Planstrategien skal være et grunnlag fr videre reginal planlegging. Planstrategien beskriver viktige reginale utviklingstrekk g utfrdringer i Akershus-samfunnet, Akershus scenarier samt pririterte temamråder fr videre reginalt planarbeid i fylket. De utvalgte temaene er: Utdanning g kmpetanse, i sammenheng med næringsutvikling g innvasjn Bmiljø, mangfld g inkludering Klima g energi I tillegg har det vært arbeidet parallelt med en planstrategi g et planprgram fr Osl g Akershus, men sm ledes av Miljøverndepartementet, begrenset til temaet areal g transprt. Gjennm plansamarbeidet m areal g transprt i Osl g Akershus skal det utarbeides en felles reginal plan fr areal g transprt i Osl g Akershus, sm skal legge til rette fr et utbyggingsmønster sm sikrer arealeffektivitet g bevaring av verrdnet grøntstruktur. Et effektivt, miljøvennlig g tilgjengelig transprtmønster skal knytte reginen sammen. Planen skal bidra til at målet m en knkurransedyktig g bærekraftig utvikling fr hele Oslreginen kan nås. Planprgram Kmmuneplan

11 11 4. Samfunnsutvikling g arealutfrdringer viktige tema Kap. 4 utdyper nen av temaene fra kap Fr øvrig vises til utfrdringsntatet, jf kap Tidligere kmmuneplanarbeid i Rælingen, inklusive gjeldende Kmmuneplan , har hatt et tydelig grønt preg g hatt mråder sm friluftsliv, landskap g natur gdt dekket. Rådmannen vil videreføre dette, men vil i gjennmgangen vektlegge nen av de mest sentrale nyere mråder sm bør vies mer ppmerksmhet. Temaer sm utdypes nedenfr viser nye planfrutsetninger g vil være pririterte mråder i revisjnen Samfunnsutvikling Kmmunesektren i møte med beflkningsutvikling g tjenestebehv Kmmunesektren står verfr t stre utfrdringer framver; evnen til utvikling g nyskaping samt tilgangen på g frvaltningen av egen arbeidskraft. Nrske kmmuner g fylkeskmmuner står verfr utfrdringer i frhld til å skaffe tilstrekkelig arbeidskraft g å ha arbeidstakere med rett kmpetanse. Det er et gap mellm ressurser g frventninger, g mellm behv g tilgang på kvalifisert arbeidskraft. Viktige mråder å rette innsats mt er blant annet styrking av kmmunenes mdømme, rekruttering av unge g nyutdannede, økt bruk av teknlgi, økt kmpetanse i tjenestene g mer effektiv rganisering. Kmmunesektren må se sitt behv fr arbeidskraft i frhld til knkurranseutsatt næringsliv g arbeidslivet fr øvrig. Sysselsettingsveksten i kmmunesektren har, trss høyknjunktur, vært lavere enn i privat sektr i de seinere årene. Endret sammensetning i beflkningen g demgrafiske endringer er viktige årsaker til å jbbe bevisst med langsiktig planlegging g kartlegging av kmpetansebehv. Gd ledelse er en frutsetning fr å lykkes. Det blir videre viktig å kmmunisere kmmunenes egenart g knkurransefrtrinn bedre verfr mgivelsene. Arbeidsgiverplitikken må bygge på kmmunesektrens unike rller, ppgaver, verdier g kvaliteter g på samfunnsutviklerrllen. Beflkningsutvikling, demgrafiske utfrdringer g bligtilbud Rælingen har en ung beflkning, med spesielt mange unge vksne, g færre eldre enn både landet g fylket. Denne sammensetningen er under gradvis endring. Frventninger m frtsatt økt levealder vil gi flere eldre, samtidig med stre alderskull i peridene sm gir flere eldre framver. Demgrafisk utvikling g endring i sykdmsbildet gir utfrdringer. Det blir flere eldre, g flere med krniske g sammensatte sykdmstilstander. Flere eldre betyr både flere eldre med gd helse g gde velferdsrdninger, men gså flere sm er syke med behv fr helse- g msrgstjenester. Samtidig er det en str økning i sykdmmer fr alle aldersgrupper sm kan være knyttet til levevaner g helseadferd, slik at flere faller ut av arbeidsmarkedet. Det vil bli en lavere andel av beflkningen i yrkesaktiv alder. Det er høy mbilitet i beflkningen. Flytteaktiviteten ligger ver gjennmsnittet i fylket. Rælingen har i de fleste år etter 1990 hatt flere sm flytter fra enn til kmmunen. De siste årene er dette snudd. Høye fødselsverskudd gir vekst i flketallet. Antall fødsler i Rælingen har økt kraftig de siste årene, ne sm genererer økt etterspørsel i tjenestetilbudet. Kmmunens bligtilbud g flyttemønster vil kunne påvirke alderssammensetningen. Psitiv nettinnflytting vil virke i retning av vekst, g er en vesentlig drivkraft. Fr tiden er det høye fødselsverskudd, g unge innflyttere. Rælingen har en høy g økende innvandrerbeflkning. Om lag 17 % av innbyggerne i Rælingen er innbyggere med flerkulturell bakgrunn, g består av en relativt ung beflkning. Rælingen med nærmeste megnskmmuner er samlet et utpreget innvandringsmråde. Økningen har vært spesielt str det siste tiåret, både av innvandrere med bakgrunn fra ikke-eurpeiske land g av arbeidsrelatert innvandring fra Eurpa. Planprgram Kmmuneplan

12 12 Bligmarkedet preges av høy mbilitet mellm kmmunene i reginen. Tilgang på blig g beflkningsutvikling henger nøye sammen. Hvrvidt vi får innflyttingsverskudd eller ei, vil spesielt avhenge av takten på nybyggingen g type btilbud, sammen med faktrer sm kmmunens attraktivitet g tiltrekningskraft. Flyttemønsteret i Rælingen g i vår regin vil blant annet preges av at mrådet utgjør ett felles b- g arbeidsmarked, med krte gegrafiske avstander g høy grad av pendling g internflytting. Mangfld i bligtilbudet bør stimuleres fr å gi en variert beflkningssammensetning, g bidra til at det finnes egnede bfrmer i egen kmmune fr flere av kmmunens innbyggere. Det bør tilrettelegges fr btyper (leiligheter) sm gir et tilbud til innbyggere sm ønsker å flytte inn i mindre g mer lettstelte bliger enn de har i dag samt tilrettelagte bliger av ulike slag. Majriteten av kmmunens blkkbebyggelse er fra g -70 tallet g vil derfr ikke være i frhld til dagens krav. De fleste blkkene er bygget uten heis g utgjør en utfrdring fr flere med funksjnsnedsettelse eller økende alder, sm kan få prblemer med å b i sine hjem. Flkehelse, levekår g ssiale frhld Beflkningens sammensetning g utvikling har betydning fr ulike levekårsfrhld g fr innbyggernes trivsel, trygghet, mestring g tjenestebehv. Rælingens demgrafi har nen kjennetegn g utfrdringer sm kmmunen både er preget av g vil være preget av framver. Levekår g miljø er det sm betyr mest fr helsa ttalt sett. Løsningen på dagens g mrgendagens flkehelseprblemer ligger innenfr mange ulike samfunnssektrer. Dagens flkehelse er et uttrykk fr de miljøbelastningene sm innbyggerne har vært utsatt fr tidligere. Framtidig helse vil tilsvarende bli frmet av hvrdan vi påvirkes av sykdmsfremmende g - hemmende faktrer i dag. Det er sammenhenger mellm utdanningsnivå, materielle levekår g helse. Persner med lav utdanning befinner seg fte i flere utsatte grupper. Arbeidsledighet, lav inntekt, svak mestringsfølelse, sykdm g lite ssial støtte, er alle risikfaktrer persner med lav utdanning er utsatt fr å ppleve. Frafall i videregående skle kan være en risikfaktr i frhld til å utvikle psykiske lidelser g prblemer. Andel med grunnskle sm høyeste utdanningsnivå har sunket i Rælingen de siste årene. Nivået derimt på andel med kun grunnskle sm høyeste utdanningsnivå er høyere i Rælingen enn i fylket g landet. Andel i beflkningen med høyere utdanning er lavere i Rælingen enn gjennmsnittlig nivå i Akershus, men ver landssnittet. Arbeidsledigheten i Rælingen ligger ne ver snittet sammenlignet med Akershus, men under gjennmsnittet sammenlignet med landet fr øvrig. De samme tendensene er det gså fr ungdmsledigheten. Rælingen har et relativt smalt arbeidsmarkedstilbud g lav egendekning av arbeidsplasser, sammenlignet med nabkmmunene g Osl. Innenfr ssialhjelp har det i de senere årene vært en økende andel mttakere i alderen år, g Rælingen ligger ver gjennmsnittet fr Akershus. Tendensen er sammenfallende med økende behv fr bistand til bliger, samarbeid med skler g ppfølgingstjenesten fr tidligere å fange pp g bistå med mer frebyggende arbeid fr å hindre ytterligere nye mttakere i ungdmsgruppa. Flkehelse favner bredt tematisk g rganisatrisk. Innsatsen må være bred; fra tiltak sm fremmer livskvalitet g mestring, sm eksempelvis kultur g rganisasjnsliv, til tiltak sm begrenser en uønsket utvikling, ved å hindre sykdm g redusere risik fr skade. Helsehensyn skal integreres ytterligere i kmmunens ttale aktivitet, g i planlegging etter plang bygningslven. Organisatrisk frankring, frankring i plansystemet g i budsjettarbeidet samt gjennm samarbeid på tvers av enheter g fag g mt lkalsamfunnet, vil være sentralt. Ny flkehelselv er viktig fr å kunne nå samhandlingsrefrmens intensjn m å frebygge mer g bedre. Frmålet med lven er å bidra til en samfunnsutvikling sm fremmer flkehelse g Planprgram Kmmuneplan

13 13 mtvirker ssiale helsefrskjeller. Påvirkningsfaktrene finnes innenfr flere samfunnssektrer, g frebygging finner sted innenfr alle samfunnssektrer. Viktige utfrdringer framver knytter seg blant annet til ppmerksmhet på utdanning sm vesentlig fr mestring på ulike livsmråder, på det at en økende andel unge vksne faller ut av samfunnet samt på levevaners betydning fr livsvilkår g helse. Klima g miljø Økte klimagassutslipp er en vesentlig felles utfrdring i samfunnet. Hensynet til reduksjn av klimagassutslipp g mer effektiv miljøvennlig energibruk skal legges til grunn i all planlegging. Sm følge av at beflkningen vkser g transprtmengder økes, øker utslippsmengden. I Akershus bidrar transprtsektren med ca 80% av klimagassutslippene. Klimaendringer innebærer at det må gjennmføres tilpasningstiltak, samtidig sm arbeidet fr å redusere klimagassutslipp frsterkes. Klimaendringene vil etter hvert gi nye føringer fr all samfunnsplanlegging g betydelige knsekvenser fr flere sektrer. Miljøtilstanden i vassdraget krever økt innsats framver. EUs vanndirektiv er et av EUs viktigste miljødirektiver. Direktivet danner en verbygning ver underliggende direktiver sm har betydning fr vannfrvaltningen; sm avløps-, drikkevanns- g badevannsdirektivene, pririterte stffer etc. Gd øklgisk g kjemisk miljøtilstand i vannfrekmstene skal ivaretas eller ppnås. Kmmunen er tillagt ansvar fr å samrdne planlegging gjennm plan- g bygningslven g vannfrskriften. Kmmunen er hvedaktør sm drikkevannsansvarlig g eier av avløps- g rensesystemer, samt ansvarlig fr vervannshåndteringen. Samtidig er kmmunen utøvende myndighet innen landbruksfrvaltning g frurensning fra spredte avløp. Det knytter seg generelt stre øknmiske utfrdringer til gjennmføring av vannfrskriften fr kmmunene. Gammelt vann - g avløpsledningsnett er en sikkerhetsrisik i Rælingen. Håndtering av utslipp av urenset klakk til vassdrag i frbindelse med nedbørshendelser er en utfrdring. Det er høy lekkasjeandel på vannfrsyningen g høy innlekking av fremmedvann på avløpsnettet. Frvaltningsplanen fr Nrdre Øyeren blir en viktig føring i frhld til å styre utviklingen i randsner slik at vernehensyn g inngrep/tilrettelegging blir sett i sammenheng. Miljøvennlige avfallsløsninger er et viktig tema fr et fremtidsretta, g bærekraftig samfunn. Deltakelse, tilhørighet g identitet Innbyggernes deltakelse i lkalsamfunnet g følelse av tilhørighet kan være viktig i frhld til innbyggernes trivsel g psykiske helse, g fr lkalsamfunnets bærekraft. Levekår er påvirket av ressurser sm individene har. Valgdeltakelsen blant innbyggerne i Rælingen er betraktelig lavere enn gjennmsnittlig valgdeltakelse både i fylket ellers g i landet. Valgdeltakelsen har gså vært synkende etter 1995, men var i ne ppgang igjen i Kmmunens gegrafiske beliggenhet, høy mbilitet i beflkningen, mange pendlere, høy andel unge innflyttere g mange innvandrere kan være frklaringsfaktrer i frhld til grad av deltakelse g tilhørighet. Rælingen mangler et tettsted med sentrumsfunksjner sm handel g service. Et levende g mangfldig lkalsamfunn, med et visst innslag av næringsliv, vil være psitivt fr identitetsfølelse g tilhørighet samt fr mulighet til samspill mellm skle, ppvekst g arbeidsliv. Økt deltakelse er viktig både fr å utnytte alle ressurser i beflkningen g fr å bidra til gde nærg ppvekstmiljøer g styrket flkehelse. Brukerrientering, innbyggerdialg g frivillig innsats kan videreutvikles. Flere samlende arrangementer vil være viktig. Rælingen sm bsted bør være kjent g ha en tydelig prfil. Gjennm mdømmebygging g stedsutvikling, vil Rælingens Planprgram Kmmuneplan

14 14 særpreg g styrke sm bstedskmmune gradvis kunne styrkes. Kultur er sentralt fr nyskaping g utvikling, g en viktig ressurs fr å skape tilhørighet g økt samfunnsdeltakelse. Rælingen i reginal sammenheng Osl g Akershus har lenge vært en sterkt vksende regin, der Akershus har hatt den sterkeste veksten. Det er ventet at veksten vil frtsette framver. Flketallet i Osl g Akershus frventes å øke med ver i løpet av de neste 20 år. Ne av reginens beflkningsvekst kan frklares med høye fødselstall g nedgang i dødeligheten. Det er imidlertid flyttestrømmene sm har størst betydning. Beflkningsutviklingen i Akershus g Osl er en del av den sentraliserende tendensen i landets bsettingsmønster. Beflkningsveksten stiller krav til samrdnet g langsiktig planlegging mellm kmmunene. Knsekvensen av, g tilretteleggingen fr, denne veksten er et sentralt utgangspunkt fr felles planlegging av arealbruk g transprtsystem. Prinsipper fr den gegrafiske frdelingen av den stre veksten er en vesentlig utfrdring framver. Rælingen er en del av hvedstadsmrådet g en felles b- g arbeidsregin, med et vksende antall innbyggere g arbeidsplasser. Nedre Rmerike har arealressurser sm er attraktive lkaliseringssteder både fr næringsliv g beflkning. En av de største utfrdringene framver er vurderingene knyttet til å lkalisere framtidig vekst til ptimal beliggenhet. Kmmunen er bevisst på at den inngår i et felles b- g arbeidsmarked, blant annet preget av et spesialisert g kmpetansekrevende arbeidsliv, krte avstander g naturlig pendling. Kmmunens næringsstrategier skal bygge på g bidra til å styrke arbeid knyttet til kmmunens målsettinger m miljø, bærekraftig utvikling g stedsutvikling. Videre skal strategiene bidra til å styrke g videreutvikle eksisterende næringsliv. Utvikling av et sentrumsmråde på Fjerdingby skal bidra til trivsel, identitet g aktivitet - med næring sm en viktig del fr utvikling av stedet. Kmmunen vil tilrettelegge g stimulere til utvikling av arbeidsplasser sm gir innbyggere nærhet til daglighandel g bidrar til mindre transprt. Næringsarealer skal være attraktive g sentralt beliggende. Kmmunen arbeider gså fr å stimulere ny verdiskaping i landbruket, med basis i ressurser sm finnes i vann, skg g landskap g med basis i den kmpetansen sm finnes i landbruket. Fra naturens side har Rælingen her mange psitive frtrinn g særpreg. Stre deler av Rælingens areal ligger inneklemt mellm Østmarka (innenfr Marka) g Øyeren/kulturlandskap/dyrket mark. Markagrensa ligger de fleste steder tett inntil bebyggelsen i vest. Kmbinasjnen av frventet sterk reginal beflkningsvekst g etter hvert få knfliktfrie arealer, gir stre utfrdringer. Sammen med en restriktiv jrdvernplitikk, betyr det fr Rælingen sin del at det er få gjenværende større arealer sm kan bebygges. Rælingens rlle sm en del av en større vekstregin blir derfr av økende betydning, spesielt i frhld til nrdre del av Rælingen sm ligger innenfr bybåndet fra Osl g østver. Behvet fr knsentrasjn g frtetting av utbyggingsmønsteret er generelt av økende betydning. En viktig utfrdring i reginen er avveiing mellm ulike verneinteresser fr å ppnå en utvikling i et bærekraftig perspektiv. Videre er det viktig at frtetting gså sikrer kvalitet i mgivelsene; ssialt, kulturelt g miljømessig. Kmmunens arealstrategi har en langsiktig tidshrisnt, g har til hensikt å vise hvilke mråder sm er egnet fr utbygging g hvilke mråder sm bør bevares urørt. Arealstrategien bygger pp rundt kmmunens mål m en effektiv tjenesteprduksjn g en gd kapasitetsutnyttelse, ønsket m å utvikle gde g aktive b- g nærmiljøer samt å bevare Rælingen sm en grønn kmmune. Det blir viktig å begrense transprtmfanget, samt tilrettelegge fr et framtidig utbyggingsmønster sm bidrar til redusert bilbruk g økte muligheter fr bedret kllektivtilbud. Planprgram Kmmuneplan

15 15 Arealstrategiens knsekvenser innebærer at utbyggingsretningen gradvis vris fra sør til nrd i kmmunen. I ny kmmuneplan sin samfunnsdel bør temaet aktualiseres, der Rælingens framtidige vekstmuligheter blir sett i en helhetlig g reginal sammenheng Arealutfrdringer Videreføring av grønn strek Ved revidering av gjeldende arealdel til kmmuneplanen ble det innført en langsiktig grense mellm utbyggingsmråder g landbruks-, natur- g friluftsmråder (LNF-mråder). Denne grensen er kalt grønn strek g er vist sm en grønn stiplet strek i arealdelen til kmmuneplanen. De mrådene sm ble vurdert sm sentrale i frhld til skle, ffentlige tjenester, kllektivmidler m.v. ble da lagt innenfr nevnte grense. Grønn strek nrd i kmmunen ligger dermed sør fr Blystadlia g Rælingsåsen samt sør fr Rådhuset med Bjørnhlt sm er hvedsatsningsmrådet fr utvikling g utbygging i kmmunen i nærmeste framtid. Videre er grønn strek på Smestad lagt slik at framtidig utbygging fr det meste skal skje i skgsmråder pp mt markagrensen g ikke på prduktiv landbruksjrd. Sør i kmmunen ved Nrdby skle er litt av det samme grepet gjrt sm fr Smestad ved at mye av framtidig utbygging blir styrt til skgsmråder. Kmmunen ønsker å fasthlde prinsippet grønn strek g videreføre målene med denne sm bl.a. er å skåne viktig landbruksjrd mt nedbygging. Markalvens betydning fr kmmunen Ny Markalv trådte i kraft i 2009 g fastsatte markagrensen strengere slik den ligger inne i gjeldende arealdel til kmmuneplanen. Det vil dermed være vanskeligere å få aksept fr en fremtidig utbygging av Rælingsåsen, slik sm grønn strek i arealdelen til kmmuneplanen antyder sm en fremtidig ønsket utvikling fr kmmunen på lang sikt. Både nasjnale g reginale føringer tilsier at utvikling av kmmunen bør skje i nrd, inntil etablerte g velfungerende kllektivknutepunkt g nærmest mulig det felles arbeidsmarkedet i hvedstadsreginen sm kmmunen er den del av. På grunn av den nå lvfesta grensen mt marka, der helhetsvurdering i frhld til de utfrdringer kmmunene i hvedstadsreginen står verfr synes ikke å være tilstrekkelig ivaretatt, må kmmunen i denne rulleringen av kmmuneplanen ut fra en ny helhetsvurdering se på andre mulige mråder fr framtidig bygging av bliger. Dette kan være mråder sm nå ligger utenfr grønn strek, men sm frtrinnsvis vil ligge innenfr de mrådene sm har gd kllektivdekning. Det vil samtidig bli sett på m det er byggemråder sm ligger utenfr grønn strek sm bør gå tilbake til landbruk-, natur- g friluftsmråde (LNF-mråde), sm ikke er bygget ut. Vekst g utbyggingsptensiale Den frventede sterke beflkningsveksten på Nedre Rmerike gjør gså at Rælingen kmmune må finne egnede fremtidige arealer fr utbygging slik at veksten blir styrt i riktig retning i frhld til de arealstrategiske retningslinjene sm legges til grunn fr dette planarbeidet. På grunn av at byggesnen ligger inneklemt mellm Nitelva/Øyeren g en nå lvbestemt markagrense, vil Rælingen kmmune ha vanskeligheter med å ta i mt nen str del av denne veksten slik arealdelen til kmmuneplanen nå freligger. Mye av det sm ligger inne i arealdelen til kmmuneplanen sm byggemråde er allerede bygget ut eller regulert fr en snarlig utbygging. Det må derfr sees på muligheten fr både å legge ut nye mråder fr utbygging samt frtetting av bebyggelsen i snen mellm Marka g Øyeren. Frtetting i g inntil etablerte byggemråder I 2011 ble det gjennmført en arealanalyse der det ble fretatt en gjennmgang av hvilke arealer sm kan bygges videre ut eller frtettes. Eksempler på dette er arealer i randsnen av eksisterende bebyggelse, arealer innenfr rmslige blkkbebyggelser g arealer inntil mråder sm er under utvikling. I disse mrådene er det fte gdt utbygd infrastruktur samt kapasitet på barnehager g skler. Nen av disse ptensielt interessante arealer fr videre utbygging / frtetting er arealer sm er vist sm frimråder i arealdelen til kmmuneplanen men sm ikke Planprgram Kmmuneplan

16 16 benyttes til lek g friluftsliv, g sm derfr grr igjen. Frutsetningen fr å kunne ta i bruk slike arealer til utbygging er at de får en naturlig avgrensning ut mt etablerte friluftsmråder g/eller det blir en kvalitetsheving av pphldsarealer i g inntil den nye bebyggelsen. I sentrumsnære mråder bør gså utnyttelsesgraden i ny bebyggelse bli relativt høy. Utbygging av nye bligmråder Det finnes nen få større nye mråder fr mulig fremtidig bligutbygging sm ligger utenfr markagrensen g sm ikke berører jrdvernhensyn. Dette er Tjnåsen ved Nrdby, Myrvld, nrd fr Hektneråsen/Smestad Vest sm er under utbygging, g Hansefellåsen sm ligger inntil g sør fr Fjerdingby sm skal utvikles til et knsentrert sentrum. Hansefellåsen ligger imidlertid i sin helhet utenfr grønn strek i arealdelen til kmmuneplanen sm er satt sm langsiktig grense mellm byggemråder g LNF-mråder. Sm nevnt ver, så ønsker kmmunen å vurdere m grønnstrek er riktig fastsatt ut fra de endrede frutsetninger sm nå gjelder. Bakgrunnen fr å se på Hansefellåsen nå er at den vil ligge sentralt i frbindelse med den planlagte sentrumsutviklingen på Fjerdingby, der vi i dag har bl.a. Rådhuset, Marikllen idrettspark, skler g eldrebliger. Understøtting av sentrumsetablering En føring fr dette planarbeidet er at Fjerdingby skal utvikles sm kmmunens hvedarena fr blant annet handel g tjenesteyting, dvs. at det skal arbeides fr at Fjerdingby skal bli kmmunesenteret g ha hvedtyngden av denne typen næring i kmmunen. Det bør derfr utarbeides bestemmelser g retningslinjer fr etablering av detaljhandel g kundeintensiv næringsvirksmhet slik at disse plassers frtrinnsvis på Fjerdingby fr å bygge pp under sentrumsetableringen. Dersm det sees på sm hensiktsmessig å plassere kundeintensiv næringsvirksmhet andre steder i kmmunen bør disse plasseres i lkale sentra g nær ffentlig kmmunikasjn. Tilgjengelighet til Østmarka g Øyeren Kmmunens visjn er Trivselskmmunen med nærhet til Østmarka g Øyeren. De arealstrategiske retningslinjer sm bygger pp under dette sier at Det skal tilrettelegges fr gd adkmst til skg g vann, at Det skal være gde muligheter til friluftsliv, fysisk aktivitet g fr gang- g sykkelbruk i hverdagen, både i tilknytning til natur g i de enkelte nærmiljøene. g at Ferdsel mellm ulike deler av kmmunen skal være mulig uten bruk av bil. Fr å kunne sette visjnen til kmmunen ut i livet er det nærliggende å se på arealene sm ligger langs vassdraget i kmmunen, fra kmmunegrensen mt Skedsm i nrd g ut til Fjerdingby sm skal utvikles til kmmunens sentrumsmråde. En turvei / sykkelvei langs hele denne strekningen vil være viktig fr mange både i frhld til friluftsliv g trening g sm sykkelvei til g fra jbb. En eventuell turvei /sykkelvei kan gså knyttes pp mt Fjerdingby via eksisterende gang- g sykkelvei, eventuelt med undergang under fylkesveien. Videre er det krt vei pp til Østmarka sm kan tilrettelegges bedre fr bruk m smmeren fr gående g syklende. En slik satsning vil dessuten bidra til bedret flkehelse. Behv fr kmmunale arealer Det er generelt et behv fr bliger til utsatte grupper i kmmunen. Videre er det en strategi sm sier at flest mulig i denne gruppen skal eie sine egne bliger. Gjennm frhandlinger med private utbyggere kan kmmunen sikre at det blir en variasjn i leilighetstyper slik at det gså bygges små rimeligere bliger. Dersm kmmunen ønsker å bygge bliger samlet fr en større gruppe, så kan dette skje innenfr Fjerdingby mrådet, sm er avsatt til sentrumsutvikling i kmmunen eller nrd/øst fr Løvenstadtunet der det allerede er avsatt arealer fr ffentlig frmål. Ved en gjennmgang av eventuelle ledige arealer i kmmunen, så finnes det få andre arealer å bygge slike mer arealkrevende kmmunale prsjekter på. Plassering av barnehager g skler Barnehager er mindre sentrumsavhengige g det er mulig å avklare behvet fr barnehager g kreve en samtidig utbygging gjennm reguleringsplanlegging av nye bligmråder. Barnehager trenger heller ikke å bygges ut i kmmunal regi. Når det gjelder sklene i Rælingen, så ønskes Planprgram Kmmuneplan

17 17 det gjennm utarbeidelse av reguleringsplaner fr Fjerdingby sentrum å se på en ny plassering av Fjerdingby skle. Ved Nrdby skle vil det bli sett på muligheten fr etablering av et større nærmiljøanlegg. Behv fr nye næringsmråder Det er press fr å få endret mråder sm er avsatt til næring i gjeldende kmmuneplan til andre frmål. Kmmunen vil dermed ha svært lite arealer igjen fr næringsetablering sm kntr, industri, lager.l. Arealer sm er sett på sm aktuelle til slike frmål i fremtiden er de nedre delene av Strømsdalen. Dette er arealer sm i arealdelen til kmmuneplanen er avsatt til frimråde, men sm er lite benyttet til dette. Et areal sm gså kan være aktuelt til næringsfrmål er vestre del av Lgnsdalen sm er avsatt til fremtidig bligfrmål/frimråde. Både Strømsdalen g Lgnsdalen ligger nært hvedveg g ligger litt i ytterkant av bligmråder. Frtetting- g kllektivutvikling g vurderinger av T-banefrlengelse Frtetting g sentrumsutvikling i kmmunen, vil gi et framtidig bedret grunnlag både fr en gd kllektivutvikling g til mulighet fr at flere kan velge å gå eller sykle sm transprtfrm. I kmmunens arbeid med sentrumutvikling er både en restriktiv parkeringsplitikk g muligheter fr sykkelparkering tema sm drøftes g vurderes. Betydningen av kllektivtilgjengelighet er en generell viktig premiss fr planlegging framver, g har str betydning gså i et klimaperspektiv. I frslag til Nasjnal transprtplan sm ble lagt fram i mars i år er ikke T-bane til Ahus tatt med. På bestilling fra Akershus fylkeskmmune laget Nrcnsult i 2010 en utredning sm viser T-bane fra Ellingsrud til Ahus, sm gså kan frlenges til Lillestrøm. Kmmunen må være en aktiv part framver mht å inngå i plansamarbeid der framtidig frlenget kllektivtrase utredes. En frlengelse av T-banen fra Ahus til Lillestrøm innebærer drøftinger av alternativer fr traseen g mulige mråder fr terminal. Rælingens interesser må ivaretas i tidlig fase, g arealdispneringer må innrettes på egnet tidspunkt. Innunder temaet Rælingen i reginal sammenheng (jf 4.1) inngår gså framtidig utbyggings- g transprtmønster. Reginens vekstutfrdringer har knsekvenser fr blant annet lkalisering av bliger, arbeidsplasser g infrastruktur. Et mer knsentrert utbyggingsmønster nrd i Rælingen, vil gi et psitivt samfunns- g miljøbidrag både fr kmmunen g fr reginen. Et større beflkningsgrunnlag vil gså kunne understøtte nye transprttilbud. Planprgram Kmmuneplan

18 18 5. Organisering, medvirkning g framdrift 5.1. Organisering av planarbeidet Plitisk rganisering av arbeidet: Kmmuneplanutvalget fungerer sm plitisk styringsgruppe gjennm sitt plitiske mandat g plitikkmråde, g sm det utvalget sm får saker til løpende behandling, debatt eller rientering. Kmmunestyret skal legge planprgram ut til ffentlig ettersyn, fastsette planprgrammet, legge planfrslaget ut til ffentlig ettersyn samt vedta (sluttbehandle) planen. Kmmunestyret vil gjøre fire vedtak underveis i prsessen, utver dette vil saker kunne bli fremmet avhengig av behv. Planutvalget vil få saker sm er til behandling fremlagt sm referatsaker. Planutvalget vil gså eventuelt kunne få saker sm vedrører arealdelen til debatt eller rientering, spesielt arealdelens bestemmelser g retningslinjer. Kmiteene vil kunne få saker til høring/debatt/rientering, avhengig av behv g ønsker. Dette vil bli vurdert underveis i prsessen, ut fra tematikk g hensiktsmessighet. Administrativ rganisering av arbeidet: Rådmannen/rådmannsgruppa fungerer sm administrativ styringsgruppe. Rådmannskntret står ansvarlig fr planen i sin helhet g skal krdinere planarbeidet. Rådmannskntret krdinerer g utarbeider samfunnsdelen av planen. Avdeling fr utbyggingsservice krdinerer g utarbeider arealdelen, i tråd med føringer fr planarbeidets helhet g verrdna utfrdringer fra samfunnsdelen. Det vil bli nedsatt administrative arbeids(tema-)grupper g eventuelle referansegrupper. Dette vil bli vurdert underveis i prsessen avhengig av hva rådmannen ser sm hensiktsmessig, g drøftet i tidlig fase når planprgrammet er vedtatt. Dette vil gså bli vurdert i frhld til helheten i kmmunens planarbeid, slik at planarbeidet kan samkjøres best mulig med andre planer sm skal igangsettes i periden. Her vil både kmpetanse g tilgjengelig ressurser måtte vurderes. En nærmere plan fr rganisering av arbeidet internt administrativt vil bli utarbeidet g vil bli lagt fram fr kmmuneplanutvalget til rientering, tidlig høsten Medvirkning g samarbeid Rådmannen vil legge pp til medvirkning underveis i planprsessen, både gjennm høringsperider, infrmasjn på nettet g direkte medvirkning i frm av et eller flere flkemøter/dialgknferanser. Rådmannen har lagt pp til at den mer direkte medvirkningen i planarbeidet legges til fasen med utarbeiding av planfrslag g ikke til det innledende arbeidet med frberedelser av tema med mer (planstrategien g planprgrammet). Rådmannen vil ta utgangspunkt i medvirkningsfrmer sm er brukt de siste årene, g med psitive erfaringer. Infrmasjn på nettet skal vektlegges, blant annet ved at kmmuneplanarbeidet synliggjøres med et eget nettsted. Rådmannen arbeider fr øvrig løpende med en intensjn m videreutvikling av infrmasjns- g dialgmuligheter g med bruk av digitale medier. Offentlig ettersyn av frslag til planprgram g til planfrslag, med høringsperide på 6 uker, er i seg selv en viktig generell mulighet fr å kmme med innspill g uttalelser til planarbeidet. Offentlig ettersyn er i ny plan- g bygningslv utvidet g frsterket med disse kravene. Planprgram Kmmuneplan